Stortinget - Møte torsdag den 23. november 2023

Dato: 23.11.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 40 S (2023–2024), jf. Meld. St. 29 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:22:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2022 (Innst. 40 S (2023–2024), jf. Meld. St. 29 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Anne Kristine Linnestad (H) [] (ordfører for saken): La meg først gratulere den nye digitaliseringsministeren med jobben og ønske statsråden velkommen i salen. Så vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid.

Disse årsrapportene viser til hva Datatilsynet og Personvernnemnda har gjort det siste året, og hvilke utfordringer de mener ligger foran oss.

Datatilsynets hovedoppgave er å bidra til at personvernlovgivningen etterleves, at alle skal ha beskyttelse i tråd med personopplysningsregelverket, og å sikre et godt personvern for alle. For å nå målet om et godt personvern for alle har Datatilsynet i 2022, som i 2021, prioritert arbeidet med saksbehandling og kontroll, regulatorisk sandkasse, internasjonalt arbeid og personverntematikk knyttet til skole, barn og unge. Arbeidet med å fremme personvernvennlig digitalisering, innovasjon og utvikling har også vært prioritert.

Personvernnemnda har i alt mottatt 22 klagesaker fra Datatilsynet i 2022. Fem saker er overført fra tidligere år. Totalt ble det fattet vedtak i 19 av disse 27 sakene. De siste åtte er dermed overført til 2023.

Datatilsynets regulatoriske sandkasse for personvern og kunstig intelligens, KI, hadde en markant nedgang i søknader i 2022, og de valgte kun ut tre prosjekter, med oppstart i juni 2022, mot sju i 2021.

Det foreligger et mindretallsforslag, som jeg regner med at forslagsstillerne vil redegjøre for selv.

På Høyres vegne vil jeg berømme Datatilsynet for arbeidet de gjør internasjonalt for å fremme personvernet. Deres offensive arbeid i Det europeiske personvernrådet har gitt Norge gode påvirkningsmuligheter i EU og har ført til at Norge har gjort seg bemerket i den politiske diskusjonen om håndheving av personvernforordningen.

Dette viser hvor viktig det er at Norge er tett på EU, helt fra sakene er på idéstadiet, for at vi som ikke er medlem av EU, skal bli hørt og hensyntatt i alle saker som berører norsk samfunnsliv.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Datatilsynets hovedmål er godt personvern for alle. Det gjøres først og fremst ved kontroll av regelverk og ved veiledning.

Årsrapporten for 2022 forteller at Datatilsynet prioriterte tre delmål:

  • mer rettferdig maktbalanse mellom individ og kommersielle/offentlige aktører

  • fremme personvernvennlig digitalisering, innovasjon og utvikling

  • å være et kompetent, fleksibelt og framtidsrettet tilsyn

Saksmengden har vært stigende siden personvernforordningen ble innført i 2018.

Datatilsynets strategi sier at de skal påvirke og ta en lederrolle i utvalgte internasjonale prosesser for å fremme personvern. Datatilsynets særdeles aktive rolle i Det europeiske personvernrådet er positiv og viktig. Norge jobber aktivt, ikke minst når det gjelder å beskytte barn.

Nylig skrev NRKbeta at Meta trekker et søksmål mot Datatilsynet. Meta er teknologigiganten bak Instagram og Facebook. Datatilsynet krevde 82 mill. kr i dagbøter av Meta. Meta saksøkte Datatilsynet, men tapte i Oslo tingrett. Meta saksøkte Datatilsynet igjen, men har nå trukket søksmålet. Saken handler om hva som kreves for at Meta skal kunne bruke innsamlet data til markedsføring. Lederen i Datatilsynet, Line Coll, opplever at folk heier og synes det er bra at tilsynet viser muskler.

Datatilsynets regulatoriske sandkasse med kvalifisert veiledning for prosjekter om ansvarlig bruk av framtidsrettet teknologi og kunstig intelligens er en suksess og sikret finansiering fra 2023.

Digitalisering skaper arbeidsplasser og velferd og kan bidra til bedre hverdager for folk. Men hvem skal eie personopplysningene som mye av dette forutsetter? Hvordan sikrer vi oss best mot mulige dataangrep? Hvilke begrensinger må vi ha? Hvilke bør vi ha?

Det er viktig at Datatilsynet øker kunnskapen hos folk. Personvern for barn og unge er under press. På nettjenestene «Slettmeg» og «Du bestemmer» kan både unge og gamle lære mer. På «Personvernbloggen» og «Personvernpodden» er det også mye informasjon.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering jobber for å ivareta unge på nett, beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og stille strengere krav til private selskapers deling av data. Som en del av digitaliseringsstrategien lager regjeringen også en egen strategi for personvern.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Datatilsynets årsrapport er ein viktig rapport, og personvernet ved datahandtering er kjempeviktig i vår tid. Grenseoverskridande datautveksling, appar og informasjon flyt i vår tid rundt i menneskeskapte dataøkosystem. Utviklinga av lovverket for å handtere dei store utfordringane med personvern ved deling av data er ei stor og vanskeleg sak.

I årsrapporten som vi har til handsaming, er Datatilsynet og Personvernnemnda tydelege på at det er venta aukande saksmengd, og at sakene kjem til å bli større og meir kompliserte. Difor er eg glad for at regjeringa no har fått ein eigen minister med ansvar for dette området, og eg vil dermed ynskje minister Tung lykke til i ny jobb.

Ei av dei store sakene for Datatilsynet i 2022 var personvernspørsmål knytt til appen Grindr, ein lokasjonsapp som rettar seg mot homofile og bifile menn, transpersonar og skeive. I 2020 klaga Forbrukarrådet Grindr til Datatilsynet. Datatilsynet konkluderte med at Grindr utleverte og selde store mengder sensitive personopplysningar utan rettsleg grunnlag. Det førte til at Datatilsynet vedtok eit lovbrotsgebyr på 65 mill. kr. Grindr klaga til Personvernnemnda, som opprettheldt vedtaket på grunn av at saka var så alvorleg.

På eit område der det skjer så raske endringar til dels utanfor nasjonal kontroll – og eg vil nesten seie internasjonal kontroll – via dei store digitale plattformene og stadig nye system som få eigentleg forstår, trengst også ei moglegheit for å ta ting til retten. I dag er det Personvernnemnda som er ein endeleg administrativ instans, og dei bidreg i fylgje årsrapporten også til rettslege avklaringar.

I 2023 fekk Konkurransetilsynet søksmålsadgang for vedtak på sin klageinstans. Dette blei innført slik at Konkurransetilsynet kan sørgje for at saker som er særleg viktige, og prinsipielt viktige, kan prøvast i domstolen. SV meiner at det er behov for å gjere det same når det gjeld Datatilsynet, at dei kan få søksmålsadgang på same måte som Konkurransetilsynet har for sin klageinstans. Difor føreslår vi i denne saka at Stortinget ber regjeringa greie ut om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemnda sine vedtak ved saker som er særleg viktige eller av særleg prinsipiell betydning. Med det fremjar eg vårt og Raudts forslag i denne saka.

Presidenten []: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp forslaget frå SV og Raudt.

Statsråd Karianne O. Tung []: Personvern er en grunnleggende rettighet og en grunnstein i demokratiet vårt. Personvern legger til rette for ytringsfrihet, informasjonsfrihet, fri meningsdannelse og ikke minst tillit.

Nylig fikk vi høre om hvordan Nav-ansatte har registrert opplysninger om arbeidssøkeres helse eller etniske bakgrunn uten rettslig grunnlag. Slike saker setter tilliten til offentlig sektor på prøve.

Tilliten til privat sektor utfordres også. Mange internasjonale teknologigiganter har forretningsmodeller der innsatsfaktoren er personopplysninger. Salg av personopplysninger for bruk i profilering og atferdsbasert markedsføring er ett eksempel. Et annet eksempel er innsamling og behandling av personopplysninger med grunnlag i samtykke som det knapt er mulig for brukerne å forstå konsekvensene av. Forretningsmodellene har endret seg.

Det er ingen tvil om at personvernet er under hardt press. Derfor er også jeg glad for at Datatilsynet tar en aktiv rolle både nasjonalt og i det felleseuropeiske personvernsamarbeidet – at de går foran og viser vei i saker som gjelder de store teknologiselskapene, og som virkelig betyr noe for personvernet vårt. Samtidig vet jeg at dette er ressurskrevende saker.

Datatilsynets årsrapport for 2022 viser at tilsynets oppgaver og arbeidsmengde etter personopplysningsloven har økt betydelig de siste årene. Utviklingen har fortsatt i 2023. I tillegg kommer det stadig nye rettsakter fra EU som får betydning for Datatilsynets arbeid. Det er viktig for meg å ha et godt grunnlag for å vurdere Datatilsynets ressurssituasjon. Derfor har jeg igangsatt en evaluering av Datatilsynet.

Ny teknologi – som kunstig intelligens – har et stort potensial til å løse viktige samfunnsutfordringer og til å forbedre og fornye velferdssamfunnet vårt. Dette må vi utnytte. Samtidig må bruk av teknologi ledsages av kritiske refleksjoner.

Personvernkommisjonen peker i utredningen sin på en gjennomgående tendens til at digitalisering skjer på bekostning av personvernet. Det er en bekymring jeg tar på det største alvor.

Regjeringen arbeider nå med en ny, helhetlig digitaliseringsstrategi. I det arbeidet vil vi følge opp Hurdalsplattformens punkt om å utarbeide en nasjonal strategi og retningslinjer for personvern og digitalt privatliv. Vi vil også vurdere mange av personvernkommisjonens anbefalinger. Målet er utvikling av en helhetlig politikk der digitalisering og personvern skal gå hånd i hånd, og der digitaliseringen ikke skal skje med personvernet som betaling.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 28. november
Forrige kapittel
Neste kapittel