Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2024 *

Dato: 20.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 444 S (2023–2024), jf. Dokument 8:161 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 11 [11:30:33]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Frank Edvard Sve, Erlend Wiborg og Silje Hjemdal om en rask etablering av en kompensasjonsordning for oljearbeidere fra pionertiden (Innst. 444 S (2023–2024), jf. Dokument 8:161 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Inge Eidesen (Sp) [] (ordfører for saken): Først av alt en takk til komiteen for godt samarbeid og også takk til de mange som har sendt skriftlige innspill til saken.

Denne saken handler om at det var røffe forhold for oljearbeiderne i oljeindustriens tidligste periode. Mange ble utsatt for kjemisk eksponering for boreslam, hydrokarboner og andre farlige stoffer i arbeidet offshore. Det er dokumentert økt hyppighet av enkelte sykdommer for denne gruppen, bl.a. ulike kreftformer, sykdommer som både har gitt og kommer til å gi redusert livskvalitet og for tidlig død.

Komiteen har i sin behandling av dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet trukket fram noe av historikken i saken. Som følge av et representantforslag fra Arbeiderpartiet i stortingssesjonen 2020–2021, om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, fattet Stortinget i mai 2021 et vedtak om å sette ned en kommisjon som skulle arbeide fram en kompensasjonsordning for oljepionerene. For å være helt presis: Det var et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne som fattet det vedtaket. Kommisjonen ble oppnevnt av Solberg-regjeringen 3. september 2021 og avga sin utredning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15. desember 2022. Utredningen har vært på høring, og mange har gitt sine innspill innen fristen 2. juni i fjor.

Statsråd Brenna skriver i sitt svarbrev til komiteen at spørsmålet om en egen kompensasjonsordning for oljepionerene har prinsipielle sider knyttet til særbehandling av enkeltgrupper. Hun viser videre til at oljepionerkommisjonen og høringsinnspillene til denne er et viktig grunnlag for departementets behandling av saken.

Komiteen har merket seg at oljepionerkommisjonen er tydelig på at det i dag er mer kunnskap om sammenhengen mellom eksponeringen av farlige stoffer i oljeindustrien og sykdom og skade. Kommisjonen foreslo derfor en egen kompensasjonsordning. Kommisjonen har drøftet avgrensing av målgruppen og hvilken tidsperiode det skal gjelde for, og det er også et forslag om hvordan en kan gjennomføre en slik ordning.

Det foreligger altså et godt grunnlag for å komme videre i saken. Jeg oppfatter at det er en samlet komité som deler forslagsstillernes intensjon om at det haster med å komme til en avklaring i saken. Men flertallet ønsker ikke å binde seg til et spesifikt tidspunkt og fremmer derfor et eget forslag om at regjeringen skal følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget på egnet vis.

Senterpartiet var en av pådriverne for at oljepionerkommisjonen ble nedsatt, og vi mener at forslagene som ligger der, er et godt grunnlag for å komme fram til en konklusjon i saken. Jeg vil derfor understreke at det foreligger et sterkt signal om utålmodighet når stortinget i dag fatter et vedtak som ber regjeringen komme raskt tilbake med en løsning i saken.

Bjørnar Skjæran (A) []: Historien om Norge og oljen er på mange måter et eventyr. Modige og kloke beslutninger helt fra start har sikret at oljeformuen kommer hele folket til gode, og at mange generasjoner får ta del i den – i tillegg til at vi har bygd en fantastisk industri, som vi nå bygger videre på i det grønne skiftet. Men det er også en historie om svette og slit, og om arbeidsfolk som ofret helsen fordi vi hadde langt dårligere standarder for helse, miljø og sikkerhet den første tiden.

Vi har som samfunn grunn til å være dypt takknemlig for den innsatsen oljepionerene gjorde da de var med på å legge grunnlaget for det norske oljeeventyret. Arbeidstakervernet på sokkelen var svakere i startfasen, og flere offshorearbeidere ble i den perioden eksponert for bl.a. boreslam, hydrokarboner og benzen.

Kommisjonen har levert et grundig og omfattende arbeid. Det beskrives bl.a. at det er langt mer kunnskap om mulig sammenheng mellom disse eksponeringene og sykdom og skade i dag enn det har vært tidligere.

Jeg hadde for noen uker siden møte med Forbundet Styrke og to av oljepionerene. De har sterke historier å fortelle om sviktende helse og tapte inntekter, men ingen yrkesskadeerstatning. Sånn er det dessverre for mange av oljepionerene. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg kjenner på et stort ansvar for at vi finner løsninger på det.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at regjeringen er opptatt av å gjennomgå NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning, høringssvarene og den etablerte yrkesskadeordningen på en grundig måte. Det er en klok tilnærming, og det er godt å registrere at et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen stiller seg bak forslaget om å be regjeringen, i lys av kunnskapen fra NOU-en, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget på egnet vis.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg tror både Høyre og hele denne salen er enige om en ting, at vi er dypt takknemlige for den innsatsen oljepionerene gjorde da de var med på å legge grunnlaget for det norske oljeeventyret, ja egentlig velferdssamfunnet som vi i dag er så glad i.

Samtidig var dette en tøff tid for mange arbeidstakere, og arbeidstakervernet på sokkelen i startfasen var svakere. Flere oljearbeidere ble i denne perioden kjemiske eksponert, for bl.a. benzen, hydrokarboner og boreslam.

Det var mye man den gang ikke visste, og kommisjonen peker konkret på at i dag er mer kjennskap og erfaring til den mulige sammenhengen mellom eksponeringen man den gang ble utsatt for, og helseskade. Kommisjonen mener òg at det er flere forhold som skiller de offshoreansatte fra ansatte på land i den såkalte pionertiden, og at det derfor er grunnlag for en egen kompensasjonsordning. Samtidig merker vi oss svaret fra statsråden og regjeringens betraktninger om erstatningsrettslige prinsipper, likebehandling og viktigheten av at en sånn sak blir grundig utredet og vurdert.

Det sterke engasjementet fra de berørte selv og deres familier, høringsinstansene og ikke minst fra en rekke ordførere, bl.a. i Rogaland, går inn på oss. Vi ser derfor behov for at avklaringen i saken ikke drøyer, og vi legger til grunn at regjeringens oppfølging av NOU-en om oljepionerene skjer uten ugrunnet opphold, ikke minst av hensyn til forutsigbarheten for de berørte. Vi vil derfor støtte forslaget der vi ber regjeringen følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Det norske oljeeventyret har gitt samfunnet enorme rikdommer og sysselsatt tusenvis av mennesker, men vår rikdom har imidlertid ikke kommet gratis. Også denne medaljen har en bakside.

Det finnes i dag mange mennesker i Norge som har kjempet en årelang kamp for rettferdighet etter å ha blitt skadet på jobb offshore i Norge. Mange av dem som jobbet offshore i pionertiden, ble syke. Mange er døde, og de gjenlevende har kjempet en årelang kamp for rettferdighet.

Det er mange enkeltskjebner som har blitt trukket fram i media, og som har blitt nevnt her på Stortingets talerstol. Jeg kommer ikke til å gå inn i dem, for det er det ikke tid til, men det er tøffe skjebner, som oftest godt voksne menn som har fått ødelagt helse, mistet jobb og levebrødet. Men det verste er at de ikke har blitt trodd, og at de har kjempet mot systemet i årevis. Det ser heldigvis ut til at det nå er over, og at de har blitt trodd.

Etter at de kom i land etter å ha mistet jobben, opplevde de såkalt «loss of license». Det betyr at sertifikatet deres ikke lenger blir godkjent. De ble overlatt til seg selv, havnet i helsevesenet og måtte kjempe en kamp mot selskapene for å få erstatning. Noen få har fått litt erstatning. Noen må signere kontrakter hvor man sier at de ikke skal snakke om beløpet til noen, såkalte taushetskontrakter, og alle vi i denne sal skjønner jo hvorfor de har måttet gjøre det.

De færreste har nådd fram, men nå ser det heldigvis ut til at de får rettferdighet, for Stortinget nå sier at denne saken skal bli fulgt opp. Selv har Fremskrittspartiet litt dårligere tid og mener at regjeringen skal komme tilbake med en kompensasjonsordning allerede i statsbudsjettet for 2025. Vi mener at det er god tid til det, ettersom kommisjonens arbeid, altså NOU-en, ble levert for et og et halvt år siden. Fremskrittspartiet ønsker derfor å opprette en kompensasjonsordning og at regjeringen skal komme tilbake til det i statsbudsjettet for 2025. Jeg velger likevel å tolke regjeringen og det de sier nå, som positivt, og at de skal komme tilbake på egnet måte. Jeg kan i hvert fall love at Fremskrittspartiet kommer til å følge opp denne saken.

Med det tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten []: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi bør alle være takknemlige for den jobben arbeidsfolk gjorde på norsk sokkel i pionertiden for petroleumsindustrien vår. Oljepionerene risikerte helsen for vår velstand, og mange av dem har allerede betalt den høyeste prisen for det – og det pågår fortsatt. Fortsatt får arbeidsfolk kreftdiagnoser fordi de blir utsatt for kjemikalier på jobb på vegne av oss.

Dessverre er ikke denne historien unik. Nordsjødykkere og andre arbeidsfolk har vært gjennom liknende urettferdigheter. Dette er en måte å behandle arbeidsfolk på som vi ikke kan holde oss med. Den historiske uretten som fortsatt pågår, må rettes opp og kompenseres for. Folk som slåss for livet mot kreft, må få slippe å slåss for erstatninger samtidig.

Derfor var SV med og tok initiativet, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, i 2021 til å få på plass oljepionerkommisjonen. Nå har det gått halvannet år siden kommisjonen kom med sin rapport, og hvordan den skal følges opp, er ennå ikke blitt avklart. Folk får ikke svar, og det er veldig sårt for dem det gjelder. Derfor er vi i SV utålmodige etter at det skal skje noe, og at det blir flertall for noe i denne saken – og det blir det heldigvis.

Stortingsflertallet ber regjeringen, i lys av rapporten, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget. Nå er forpliktelsen der. Dette må komme på plass, og det må komme raskt.

Fra SVs side er forventningene klare: Vi forventer at de som venter, skal få svar så fort som mulig. Derfor viser vi også i innstillingen til innspillene fra NITO, SAFE, ALF Offshore, Industriaksjonen, Kreftforeningen og andre som understreker at dette haster. Det er vi helt enig i. Nå må regjeringen bare følge opp, og det skal vi følge nøye med på.

Mímir Kristjánsson (R) []: Hvis det er én ting den norske staten er dårlig til, er det å gjøre opp for seg når man har gjort feil. Det har vi sett på område etter område. Vi har sett krigsseilere som har kjempet i mange tiår før de til slutt fikk en unnskyldning. Vi har sett nordsjødykkere som måtte helt til Strasbourg for å få oppreisning. Vi har sett Nav-ofre som har vært utsatt for justismord, som har måttet kjempe i retten for å få staten til å gjøre opp for seg etter feil man har gjort. Her har det også skjedd en feil.

Tidlig i sokkelens historie, lenge før vi visste hva helse, miljø og sikkerhet var, dro arbeidsfolk ut, jobbet med livsfarlige gasser og ble skadet for livet. En av dem som nylig ble intervjuet i Dagsavisen, heter Hans Marwoll. Han har fått kreft i beinmargen på grunn av arbeid med Benzen. Han sier:

«Kreften går ikke an å kurere, så jeg skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det er prisen jeg betaler.»

Det er på grunn av slike som Hans Marwoll at dette haster, for han har allerede blitt så syk at det spørs hvilken glede han vil ha av en kompensasjonsordning og en erstatning. Enda flere har allerede dødd. Så hvis man ikke er i stand til å få gjort dette radig, kommer det ingenting ut av å etablere en slik ordning. Da vil de som gjorde denne viktige jobben på sokkelen for vår alles rikdom, bli stående uten kompensasjon og erstatning, fordi man fra politisk hold har somlet – og det har man absolutt gjort.

Et og et halvt år etter at denne NOU-en om oljepionerene kom, er det fremdeles tvil om det i det hele tatt kommer en kompensasjonsordning. Det er derfor vi i Rødt mener at det ikke holder – selv om vi skal støtte det subsidiært – med det flertallsforslaget som foreligger fra regjeringspartiene og SV. I det forslaget står det ikke at det skal komme en kompensasjonsordning. Det står at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Og når man leser statsrådens svarbrev, framstår det svært uklart om det bare er et tidsspørsmål – altså at vi bare må vente, for før eller siden kommer det – eller om det faktisk er tvil i departementet om det skal komme noen ordning i det hele tatt. Hør bare på dette, som er statsrådens egne ord:

«Ut fra et likebehandlingsperspektiv må det vurderes nøye hvorfor denne gruppen» – altså oljepionerene – «eventuelt skal behandles på en annen måte enn andre, sammenlignbare grupper.»

Man bruker altså ordene «hvorfor» og «eventuelt» om spørsmålet om en kompensasjonsordning. Det spørsmålet er altså ennå ikke sikkert besvart. Det er derfor det hadde vært en fordel om alle i denne salen – det store flertallet er enige om at det skal komme en slik kompensasjonsordning – hadde vært i stand til å gi regjeringen en marsjordre som ikke bare handlet om at de skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte, men om at de faktisk måtte etablere en slik ordning.

Statsråd Tonje Brenna []: Da vi i Norge lille julaften 1969 oppdaget at vi hadde olje, var det noen som gikk foran. De som tok beslutningene om at dette skulle vi eie sammen, de som planla og bygget, og de som gjennom farlige dykk og tøffe arbeidsdager risikerte både liv og helse for å finne og utnytte ressursen vi hadde oppdaget. For mange var nok dette også tøffere enn de hadde sett for seg da de begynte i disse jobbene, og jeg tror det også gjelder fra samfunnets side. Oljearbeiderne i pionertiden gjorde en stor innsats, en innsats de fortjener anerkjennelse for.

Vi vet at flere fikk helseskader på grunn av kjemikaliebruk i arbeidet. De ble utsatt for stor risiko og eksponert for bl.a. boreslam og Benzen.

Utredningen fra oljepionerkommisjonen, som er bakgrunnen for representantforslaget, og høringsinnspill til denne viser samtidig til likheter med annen landbasert industri, både når det gjelder arbeidsmiljøproblemer, helseskader og myndighetsoppfølging i pionertiden. Spørsmålet om en egen kompensasjonsordning for oljepionerene som er finansiert av staten, har derfor noen prinsipielle sider som det er viktig at vurderes grundig.

Mange yrker og bransjer med høy risiko og arbeidsmiljøbelastning, spesielt i offentlig sektor, bidrar til viktig samfunnsnytte og bærekraft, f.eks. brannfolk og helsepersonell. I Norge har vi lenge hatt en etablert yrkesskadeordning, en ordning som skal være lik for alle, uavhengig av yrke, næring, nasjonalitet og kjønn. Det er viktige prinsipper. Saker om yrkesskade bør i utgangspunktet håndteres likt og innenfor det etablerte yrkesskadesystemet. Vi har mer kunnskap i dag om mulige sammenhenger mellom eksponering og sykdom hos oljepionerene.

Jeg har forståelse for at det ønskes en rask konklusjon i saken. Regjeringen er opptatt av å gjennomgå dette på en grundig måte, og faktagrunnlaget i kommisjonens rapport er et viktig utgangspunkt for arbeidet.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget så snart saken er ferdig behandlet fra departementets side, i tråd med stortingsflertallets anmodning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er denne uklarheten jeg ønsker å få svar på. Den er knyttet til hvorvidt det nå er slik at det skal komme en kompensasjonsordning for oljepionerene – det tar bare litt tid å utforme den på riktig måte – eller om det fremdeles er tvil om det kommer en egen kompensasjonsordning for oljepionerene, og at departementet ennå ikke har konkludert på om det blir noen kompensasjonsordning i det hele tatt. Det hadde det vært fint om statsråden kunne oppklare.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener det vedtaket som i dag fattes, er klokere, rett og slett fordi formuleringen i det alternative forslaget er «egen». En kunne sett for seg at en laget en kompensasjonsordning eller en løsning for denne gruppen innenfor et justert yrkesskaderegelverk. Det er noe annet enn å lage en helt egen ordning. Jeg mener at vi må vurdere begge deler når vi går framover for å finne en løsning. Jeg har forståelse for både utålmodigheten og engasjementet i saken. Samtidig mener jeg at vi må passe oss litt for å gjøre likebehandling – eller ambisjonen om en forutsigbar ordning for alle typer grupper hvor ikke noen opplever seg dobbelt sviktet hvis noen får og de andre ikke får – til noe som ikke er en alvorlig innvending mot å bare gjøre det som kan se tilsynelatende enkelt ut. Oljepionerene fortjener all mulig anerkjennelse fra samfunnets side. Hvorvidt vi skal lage en egen ordning eller se på ordninger i forbindelse med andre ordninger som allerede finnes, er noe av det jeg vil vurdere når jeg kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er fortsatt litt uklart for meg akkurat hva dette betyr. Jeg tror ikke det er slik for representanter fra verken Fremskrittspartiet, SV, Rødt eller hvem det skulle være, at poenget er om det skjer på den ene eller andre eller tredje eller fjerde måten, så lenge det kommer en kompensasjonsordning som disse oljepionerene får nyte godt av, og som er anbefalingen. Dette har blitt utredet i en NOU, så det er allerede blitt jobbet grundig med å se på hvordan det kan bli gjort, og de anbefalingene som ligger i bordet der, er dem man ønsker å følge opp videre. Da er spørsmålet om departementet har tenkt å følge opp de anbefalingene, eller om det ikke er godt nok utredet, slik man ser det.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener det er mange kloke anbefalinger i utredningen, og det er dem vi skal vurdere i det videre. Det er også skissert noen ulike spor i utredningen. Det er ikke bare ett svar det pekes på. Det er noen flere alternativer. I tillegg peker NOU-en på dilemmaene knyttet til andre yrkesgrupper som kan være i lignende situasjoner, og som også står i fare for å falle utenom dagens yrkesskade- og yrkessykdomregelverk. Det er nettopp det som er min jobb – å vurdere dette opp mot hverandre. Derfor fastholder jeg at det er formuleringen «egen kompensasjonsordning» som er hovedutfordringen her. Jeg mener det er for tidlig å konkludere på om man skal lage en helt egen ordning, om man skal se det i sammenheng med andre eventuelle justeringer, eller om vi skal finne andre typer løsninger for det. Men at dette er en sak vi må forsøke å løse, er jeg helt enig med representanten og flertallet i Stortinget i, rett og slett fordi dette er folk som har ventet lenge på en avklaring, og som gjorde en stor jobb for Norge, som fortjener å få et endelig svar på hvordan veien videre blir også for dem.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil fortsette litt i det samme sporet, for statsråden sa at det var ordet «egen» som var problemet. Vi kunne helt sikkert ha fjernet det ordet hvis det hadde vært et enstemmig flertall her for at det hadde fått fortgang i saken. Spørsmålet er likevel om statsråden vil ha, og om hun kommer til å foreslå, en ordning uavhengig av om den er egen eller om det er sammen med andre, altså om hun kommer til å foreslå en ordning som gjør at pioneroljearbeiderne får en kompensasjon.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er det jeg mener det vedtaket som i dag fattes, ber meg utrede. Hadde jeg hatt konklusjon på spørsmålet, hadde jeg hatt svaret nå, hadde jeg kommet med det, men det har jeg ikke. Derfor ber jeg om at jeg får mulighet til å prøve å finne den løsningen som er best mulig, både av hensyn til dem dette gjelder, og av hensyn til andre yrkesgrupper som kan stå i tilsvarende situasjon. En egen kompensasjonsordning er noe annet enn å se på ulike kompensasjonsordninger eller på hvordan yrkesskaderegelverket også kan omfatte dem, og derfor mener jeg at det vedtaket som nå får flertall, er klokt. Det gir meg et tydelig oppdrag, og det oppdraget skal jeg svare ut så raskt som råd.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: La oss komme litt til det oppdraget, for statsråden har tidligere uttalt seg ganske vagt om hvorvidt man skal ha en kompensasjonsordning. Man har sagt at det er prinsipielle ting man må diskutere. Nå sier Stortinget at statsråden og regjeringen skal komme tilbake på egnet måte. Hvilken tidslinje ser statsråden for seg at dette vil ha? Nå er det tre år siden vi fikk et vedtak i Stortinget om en kommisjon, og det er et og et halvt år siden den kommisjonens utredning ble levert. De skadde er naturlig nok utålmodige. Når tenker statsråden at hun vil komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag?

Statsråd Tonje Brenna []: For å utfylle ytterligere er det jo mange tiår siden disse menneskene gikk på jobb og ble skadd på den måten de har blitt, så utålmodigheten har jeg ingen problemer med å forstå. Når jeg svarer som jeg gjør, er det fordi jeg rett og slett mener at det ikke er helt beint fram hvordan dette skal løses. Vi har et yrkesskaderegelverk i dag. Vi har andre yrkesgrupper som kan ha opplevd å bli skadet på ulike vis på jobb. Vi har fortsatt mennesker som jobber på ulike arbeidsplasser i Norge i dag, som opplever at de har til dels farlige arbeidsdager. Jeg er opptatt av at vi nå ikke pådrar oss et nytt problem ved at vi løser det for akkurat denne gruppen, men ender opp med å ha andre grupper som siden opplever å bli forlatt eller oversett til fordel for oljepionerene. Det er ikke til forkleinelse for oljepionerene. Det er bare min veldig sterke følelse av ansvaret her som gjør at jeg mener vi må løse dette på en måte som ikke gjør det vanskeligere for andre grupper, enten å nå igjennom eller å bli forstått med de utfordringene de står i. Jeg kommer tilbake så raskt jeg kan, men det er mange dilemmaer knyttet til hva som skal bli den endelige løsningen her.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg tenker svarene fra statsråden på replikkvekslingen er dekkende for hvorfor Fremskrittspartiet mener at det bør være en egen ordning som må på plass. Når man leser svarbrevet fra statsråden, så trenger en ikke være rakettforsker for å skjønne at det her er et ønske fra departementet og statsråden om at dette bør inn under den generelle yrkesskadeerstatningen. Altså: Er du tømmerhogger og har fått hogd av deg en finger, eller du er fisker og har fått en arm i klem, så skal det ligge under den samme ordningen. Det er skremmende at flertallet faktisk ikke ser det.

Jeg har fått to brev. I det ene står det:

Det er i skrivende stund bokført 17 500 mrd. kr i oljefondet. Dette fondet er bygget på oljepionerenes innsats, og en stor andel av dem har fått kreft som følge av jobben de har gjort for å bygge denne rikdommen. Det har gått et halvt år siden oljepionerkommisjonen leverte sin rapport der de anbefaler en kompensasjonsordning for oljepionerene, men fortsatt står oljepionerene uten rettferdig kompensasjon. Det kan Stortinget gjøre noe med.

Dette kan vi gjøre noe med i dag. For mange av disse haster det, på lik linje med krigsseileren Oscar Anderson, en sak som også var helt umulig å løse for regjeringen, men da Stortingets flertall bestemte seg, gikk det så fort at vi faktisk klarte å levere en måned raskere enn vi egentlig selv hadde et ønske om. Så her er det muligheter for Stortinget til å ta tak i dette på en god måte.

Et annet brev som jeg har fått, er fra ordførerne i Rogaland. Det er 23 ordførere som har skrevet under, med det samme kravet, om at det er nå vi må levere på dette. Det er ni ordførere fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet og fem fra Senterpartiet. 18 ordførere av 23 utgjør det flertallet som sier at man skal komme tilbake på et eller annet tidspunkt med en egnet sak. Nei, disse som dette gjelder, har ikke tid til å vente. De ønsker at vi må handle nå. For noen av dem kan det faktisk være sånn at den ordningen, eller den erstatningen de får, gjør at de har et håp om å kunne kjøpe seg en ekstra tjeneste, for om mulig å berge livet. Det er det det dreier seg om. De har ikke tid. Derfor bør Stortinget falle ned på å få etablert dette så raskt som mulig, og i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: Jeg ser at det ikke er flere på talerlisten – ennå. Jeg fikk lyst til å ta ordet etter at forrige representant sådde litt vel mye tvil om intensjonen fra statsråden når det gjelder å følge opp det vedtaket som flertallet her står inne for.

Jeg vil understreke formuleringen i vedtaket som flertallet fatter her i dag:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av kunnskapen fra NOU 2022: 19, Oljepionerene – en kompensasjonsordning, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Jeg tror nettopp denne formuleringen – «i lys av kunnskapen fra NOU 2022: 19» – gir et veldig tydelig signal fra Stortinget som går lenger i å legge NOU-en til grunn for en løsning enn det som representanten fra Fremskrittspartiet leser ut av statsrådens svarbrev. Det er nettopp derfor vi fatter et anmodningsvedtak her fra Stortinget og ikke bare avviser representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

Jeg opplever vel også at det er en samstemt forsamling som understreker betydningen av en rask framdrift i denne saken.

Jeg synes også det er viktig at det foretas en forsvarlig utredning i departementet når vi tross alt skal gå inn på en endring av et regelverk, eller innføring av et nytt regelverk. Det er et viktig prinsipp, som iallfall jeg og flertallet slutter seg til.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel