Sak
nr. 13 [12:27:37]
Innstilling fra næringskomiteen om
Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret
2024) (Innst. 448 S (2023–2024), jf. Prop. 105
S (2023–2024))
Presidenten [12:27:39 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Vitanza (A) [12:28:27 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg starte med å si takk til komiteen for godt
samarbeid. Det har vært spesielt viktig i denne saken, siden vi
har hatt kort tid på å ferdigbehandle den. Den 16. mai ble det klart
at både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag hadde signert
en jordbruksavtale med staten, og den 30. mai ble proposisjonen
oversendt til Stortinget. Det er gledelig at det er et bredt flertall
i komiteen som har samlet seg bak tilrådingen om å støtte årets
jordbruksoppgjør. Jeg antar at de tre partiene som ikke støtter
avtalen, selv redegjør for dette.
Årets jordbruksoppgjør er en avtale for økt
norsk selvforsyning og en oppfølging av selvforsyningsplanen som
ble behandlet i Stortinget i april. Vi skal øke selvforsyningsgraden
til 50 pst. innen 2030, og da må det føres en aktiv og framoverlent
landbrukspolitikk der vi tar ressursene over hele landet i bruk
for å sikre matproduksjonen. Det vil denne avtalen bidra til.
Jordbruksavtalen gir også et nytt løft i bondens
inntektsmuligheter og føyer seg inn en rekke av tre gode jordbruksoppgjør
som vi har hatt under denne regjeringen. Avtalen har en ramme på
litt over 3 mrd. kr og legger til rette for en inntektsøkning på
85 000 kr per familieårsverk og en tetting av inntektsgapet mellom
jordbruket og andre grupper i samfunnet på 60 000 kr. Med dette
ligger vi godt an for å tette inntektsgapet innen 2027.
Årets avtale vektlegger bl.a. å styrke økonomien
i norsk melkeproduksjon, som på mange måter er ryggraden i norsk
matproduksjon. Den legger også til rette for økt produksjon og forbruk
av norsk korn, og jeg vil spesielt nevne den klare satsingen på
grøntsektoren. Dette er en næring i vekst hvor det er et betydelig
potensial for økt salg gjennom både økt forbruk og økt norskandel.
Vi må også se på hvordan vi skal ta i bruk mer areal som i dag ligger
brakk, og som gror igjen. Vi har derfor støttet opp om forslaget
om å utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er
ute av drift, fram mot neste års jordbruksoppgjør.
Denne avtalen gir et tydelig og nødvendig løft
for klima, natur og miljø. Samlet er det nå nær en tredjedel av
den totale budsjettrammen, så mye som 10,5 mrd. kr, som går til
ordninger med natur-, miljø- eller klimaeffekt innenfor jordbruksavtalen.
Målrettede ordninger økes betydelig og vil både føre til at vi reduserer
miljøbelastningen for jordbruket, inkludert klimagassutslippene
per produsert enhet, og til å styrke natur- og miljøgodene jordbruket
produserer. Satsingene er også viktig for å ruste jordbruket mot
klimaendringene.
Jeg vil avslutte med å si at jeg er glad for
at det blir et solid flertall for årets jordbruksavtale i dag. Det
at vi her i landet har en ordning med årlige jordbruksforhandlinger
der organisasjonene i landbruket kan sette seg sammen med staten
og forhandle om viktige rammebetingelser, er noe vi i Arbeiderpartiet
er veldig opptatt av å verne om. Vi har nå en avtale som er framforhandlet
av et samlet jordbruk, og både Bondelaget og Småbrukarlaget har
vært tydelig på at de ønsker at Stortinget skal stemme for avtalen
her i dag. Det vil vi respektere. Et stort flertall for avtalen
sender ikke minst et viktig signal til bønder over hele landet –
en beskjed om at vi verdsetter deres viktige innsats for å produsere
god og sunn mat til hele den norske befolkningen.
Lene Westgaard-Halle (H) [12:33:00 ] : Norsk landbruk er viktig.
Det er viktig for verdiskapingen, det er viktig for klimaet, og
det er viktig for forbrukerne. Norsk landbruks rolle i samfunnet
vil bare bli enda mer sentral i årene som kommer. Med stadig skiftende klimaforhold,
en endret geopolitisk situasjon og globale handelsutfordringer blir
det viktigere enn noen gang å ruste norsk landbruk for framtiden
og for de utfordringene vi alle kommer til å møte. Vi må bli mer
bærekraftige og mer innovative. Vi må ta i bruk ny teknologi, og
vi må styrke selvforsyningen.
Dessverre lykkes ikke regjeringen med noen
av disse tingene. Det er ikke fordi regjeringen ikke vil satse på landbruket
– jeg skal være så ærlig å innrømme at det vil de – men det er fordi
de har ideologiske skylapper som hindrer dem i å se farene som truer,
og sette inn målrettede grep der vi faktisk trenger det. Jeg forstår
det. Jeg forstår at det er vanskelig å endre egen politikk. Jeg
forstår at å forandre for å bevare er vanskelig, men dette er vanskelige
tider. Vi er nødt til å være modige nok til å ta noen vanskelige
valg.
Vi må tørre å si at folk må spise sunnere,
vi må tørre å si at kjøttsubsidiene kanskje ikke er bra for klimaet,
ei heller for selvforsyningsgraden, og vi må tørre å kutte utslipp
også i landbruket.
Dersom Norge skal møte de store utfordringene som
landbruket og norsk matproduksjon nå faktisk står overfor, er det
viktig å ikke låse oss inn i eksisterende mønstre som hindrer oss
i å finne den gode balansen mellom nødvendige reguleringer og fleksibilitet,
innovasjon og vekst. Det handler om å være forberedt. Det handler
om å styre endringene i en retning som er til det beste for både
bonden og forbrukeren. Omstilling er viktig for å bevare og for
samtidig å utvikle norsk landbruk til det beste for alle parter.
Det handler altså om å forandre for å bevare.
De årlige overføringene til landbruket, som
nå er oppe i nesten 30 mrd. kr, er i dag lite klimavennlige. De stimulerer
i liten grad den enkelte bonde til å ta klimagrep, selv om forrige
representant på talerstolen her hevdet noe annet.
Hvis vi ser på tallene fra OECD, har Norge
faktisk Europas aller mest klimafiendtlige subsidiesystem i landbruket.
Det er ingen land i hele Europa som i så stor grad subsidierer klimafiendtlige
grep i landbruket. Det gjør at vi graver vår egen grav, eller snarere
landbrukets grav, fordi vi henger igjen i gamle tankesett.
Høyre skulle veldig gjerne ha støttet dette
oppgjøret, men når regjeringen legger til grunn et tallgrunnlag som
ikke har støtte i Stortinget, kan vi ikke det. I tillegg er det
viktig for Høyre å gjøre det regjeringen påstår at de gjør, nemlig
å satse på klimaet. Det er ganske interessant hvordan regjeringen
slår seg på brystet og sier: Vi gjør en masse på klima; vi bruker
en tredjedel av økningen i overføringene på klima. Det er jo ikke
riktig. De bruker penger på beite og kulturlandskap, og det er fint, men
det har veldig lite med klima å gjøre.
For Høyre er det viktig at vi faktisk gjør
det vi påstår, så vi kommer i dag til å foreslå en del flyttinger
av midler, nettopp for å satse på klimaet og på de tingene i landbruket
som vi mener man bør satse på: frukt, grønt og korn – altså plantebasert
produksjon.
Med dette vil jeg varsle at Høyre vil støtte
både forslagene nr. 35 og 42. Det handler om å gjøre ting ryddig, og
det handler om at selv om vi er politisk uenige, så er vi nødt til
å følge noen grunnleggende demokratiske prinsipper i salen her.
For oss er redelighet viktig, for oss er forutsigbarhet viktig,
og for oss er ryddighet viktig. Det er grunnlaget for at vi støtter
disse forslagene. I tillegg vil jeg gjerne ta opp Høyres forslag
i saken.
Presidenten [12:37:08 ]: Da har representanten Lene
Westgaard-Halle tatt opp de forslagene hun refererte til.
Per Olav Tyldum (Sp) [12:37:26 ] : Noe av det viktigste jeg
gjør som stortingsrepresentant, er å dra på besøk i ulike deler
av landet for å høre hva landbruket er opptatt av, og å lære av
dyktige bønder, fagfolk og tillitsvalgte. Det som møter meg, er
et veldig variert landbruk med ulike utfordringer, men det finnes
en klar fellesnevner: et genuint ønske om å produsere trygg og god mat.
Jeg opplever en oppriktig stolthet over å være bonde og matprodusent.
Jeg skal ikke legge skjul på at næringen også
gir uttrykk for at de står i en krevende tid. Det har handlet om en
ekstrem kostnadsvekst og om å finne igjen troen på at egen gård
skal kunne leve videre, og at nye generasjoner ser muligheten i
å overta.
Mange som nylig har eller snart skal foreta
store investeringer, frykter spesielt en høy rente. Et par–tre prosentpoeng
på et lån på mange millioner kroner har stor betydning for økonomien.
Håpet om en lavere rente og reduserte priser er det mange som deler
med næringen. Derfor legger Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
all kraft på å dempe presset på økonomien.
Den norske bonden har virkelig stått i det.
La meg bare minne om hva som har skjedd fra oktober 2021, med en
ny regjering og fram til i dag. Det er levert store jordbruksoppgjør
og øvrige tiltak i en dyrtid for bonden og norsk landbruk. Det skjer
i en tid der yrkesbrødre og -søstre i Ukraina ikler seg splintsikre
vester før de setter seg på traktorsetet. Det skjer i en tid med
store landbruksdemonstrasjoner ute i Europa, og med et nyvalgt europaparlament
som fra enkelte land vil bli dominert av sterke ytre høyre-krefter.
Det var en etterlengtet opptrappingsplan som
ble levert 8. mars i år, en opptrappingsplan fra regjeringen med
kurs mot å løfte inntektsmulighetene og å øke selvforsyningen. Meldingen
ble behandlet i Stortinget tidsnok til å rekke fristene for budsjettnemnden
og for årets jordbruksforhandlinger.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
har satt retning; en retning for økt selvforsyning og en retning for
å tette inntektsgapet. Selv om et flertall på Stortinget stemte
ned selve opptrappingsvedtaket, vil regjeringen tette gapet innen
2027.
Årets oppgjør er signert av Norges Bondelag,
Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten. For regjeringspartiene har
det vært viktig å begrense avtalens innvirkning på økte matpriser,
og man har derfor prioritert bruk av budsjettmidler framfor økte
priser.
Partene i årets jordbruksoppgjør har også avtalt
flere utredninger fram mot neste års jordbruksoppgjør. En av dem
er jordbrukskonto. I arbeidet fram mot statsbudsjettet for 2025
vil finansministeren sørge for å utrede om det er grunnlag for en
ordning med jordbrukskonto, etter modell fra tømmerkontoordningen
i skogbruket. Det arbeidet ser jeg fram til, og jeg håper næringen
ved bruk av en slik konto vil oppleve en større trygghet og forutsigbarhet.
Det betyr noe om Senterpartiet sitter i regjering
og ikke Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet vil avvikle
hele forhandlingsinstituttet og ser tydeligvis ikke verdien av å
ha matproduksjon i hele landet. Høyres landbrukspolitikk handler
om å sikre bedre rammevilkår for frukt, grønt og matkorn, men på
bekostning av øvrig produksjon, står det å lese i innstillingen.
Vi deler ambisjonen om å styrke planteproduksjonen,
men det kan ikke gå på bekostning av melk- eller kjøttproduksjon
i landet vårt. Kombinasjonskua er genial. Den produserer både kjøtt
og melk og nyttiggjør seg gress fra vårt kalde og blaute land. Skal
vi øke selvforsyningen, må vi ha kua.
Avtalen som er inngått, skal løfte bondens
inntektsmuligheter. Det er et reelt løft, og det er for meg helt uforståelig
at enkelte parti vil stemme nei. Ved å stemme nei betyr det at man
ikke ønsker at bonden skal ha en inntektsutvikling.
Jeg vil gi honnør til de partiene som støtter
en framforhandlet avtale i innstillingen fra komiteen. Selv om vi har
tydelige politiske forskjeller mellom oss, støtter vi opp om forhandlingsinstituttet
og en framforhandlet avtale. Forhandlingsretten verdsettes høyt,
men blir utfordret av enkelte parti her på Stortinget.
Senterpartiet støtter opp om norsk landbruk
og forhandlingsrett – derom hersker ingen tvil.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:42:40 ] : Det har vært en interessant
vår for jordbruket. Det hele ble sparket i gang med et nytt tallgrunnlag
for jordbruket, med påfølgende aksjoner og demonstrasjoner. Det
gikk så langt som til at regjeringspartiene endte opp med å stemme
imot sitt eget tallgrunnlag, som de få dager før hadde sikret seg
flertall for. Utgangspunktet for jordbruksoppgjøret kan ikke sies
å ha vært det beste. Jeg tror det for mange har vært overraskende
at partene kom til enighet få uker etter at de hadde lagt hverandre for
hat.
Når man ser på avtalen, er det derimot ikke
rart bøndene har sagt seg fornøyde. Overføringene til jordbruket
har aldri vært høyere, og etter at denne avtalen er vedtatt i dag,
er det klart at de 15 mrd. kr jordbruket har fått i økte overføringer
i regjeringsperioden, skal bli til 18 mrd. kr.
Man er fra politisk hold avhengig av å omlegge
fra målpris til volummodell for ikke å havne på kant med WTO-avtalen,
fordi subsidiene er så store. Det er på grensen til at den norske
bonden kan direkteansettes i staten og motta lønnslippen sin direkte
derfra. Likevel har forbrukeren rekordhøye matvarepriser, samtidig som
bøndene demonstrerer over inntekten sin. Det er på tide å si at
det ikke er økte overføringer som er løsningen, men heller systemendringer.
Økte overføringer bidrar ikke til innovasjon og nytenkning i næringen,
heller tvert om. Senterpartiet hemmer utviklingen i norsk landbruk
med sin iver etter å styre landbruket etter planøkonomiske modeller.
For hver dag statsråd Pollestad sitter som
landbruksminister, legges det ned minst én landbruksbedrift i Norge.
I 2022 var det rundt 397 færre landbruksbedrifter enn året før.
I snitt er det altså blitt lagt ned mer enn ett gårdsbruk hver eneste
dag. Jeg må si meg enig med Bjørn Gimming, leder i Bondelaget, i
at det er tøft å være den siste bonden i bygda.
Senterpartiets løsninger bidrar ikke til å
snu denne trenden, heller tvert imot. Når man bruker feil medisin, hjelper
det lite å øke dosen. Det vil ofte bidra til det motsatte. Fremskrittspartiet
har påpekt at dagens system er utdatert og modent for modernisering,
mens regjeringen, med Senterpartiet, tviholder på et gammeldags
og utdatert system som ikke fungerer, hvor bonden må forholde seg
til at utgiftene er markedsstyrte og inntektene er politisk styrt,
etter god gammeldags planøkonomisk tenkning.
Den norske bonden gjør en kjempeviktig jobb
for å gi oss mat på bordet hver eneste dag. De fortjener et system
som gir dem makt, ansvar og tillit. Bøndene reguleres helt til fingerspissene,
med et minimalt handlingsrom. Hver enkelt bonde vet best hvilke
forutsetninger og muligheter som finnes på hver enkelt gård, og
bør ha makt til å styre dette selv.
Det norske meierimarkedet har vært sterkt preget av
monopoler, og konkurransen for bøndenes råvarer er minimal. TINE
har samlet sett i dag 75 pst. markedsandel i meierikategorien i
butikk og 94 pst. andel av all råvare. Regjeringens foreslåtte modell,
der man går fra målpris til volummodell, vil innebære en ytterligere konsentrasjon
av TINEs makt i verdikjeden. Dette betyr i klartekst at TINE skal
fastsette prisen bonden får for melken. TINE vil også fastsette
prisen på råvarene de selger til sine konkurrenter, og følgelig
ha stor kontroll over prissettingen som vil skje ut til forbruker.
Den nye modellen er verken faglig forankret
eller utprøvd, og endringene kommer brått. Derfor fremmer vi et
forslag om å utsette fjerningen av de konkurransefremmende tiltakene
i PU-ordningen, Prisutjevningsordningen for melk. Konsekvensen er
at TINE vil feste et enda sterkere grep om meierisektoren, mens
utfordrere vil bli presset ut. I et fritt land regnes det som åpenbart at
det er forbrukeren som skal sitte med makten i markedet, men i regjeringens
og Senterpartiets verden skal det være monopolisten.
Jordbruket trenger ikke større overføringer,
men bedre forutsetninger for å tjene penger. Et friere marked og
et system som gir mer makt til hver enkelt bonde, skaper mer valgfrihet
i hverdagen.
Med det tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet har
fremmet.
En liten stemmeforklaring: Fremskrittspartiet
vil stemme for forslag nr. 42, fra SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti.
Ved en inkurie har Høyre falt ut av forslag
nr. 35. Forslaget er fra både Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten [12:47:55 ]: Representanten
Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:48:10 ] (fungerande leiar
i komiteen): Vi behandlar i dag eit forslag til jordbruksavtale
som byggjer på eit talgrunnlag som ikkje oppnådde fleirtal på Stortinget.
I Noreg er det parlamentarisme som er styringsforma, som betyr at
regjeringa må ha tillit frå Stortinget for å kunne styre. I denne
tilliten ligg det at ein må ha fleirtal for politikken som blir
ført.
Dagens regjering er ei mindretalsregjering.
Det betyr at ho må søkje støtte frå andre parti i Stortinget for
å få gjennomført politikken sin. Dette bidrar til å sikre ei balansert
maktfordeling og at politikken til regjeringa har demokratisk legitimitet.
Dette er også godt beskrive i Stortingets forretningsorden, f.eks.
når det gjeld budsjettsituasjonar. Viss regjeringa sitt forslag
til statsbudsjett ikkje får fleirtal, og heller ingen alternative
budsjettforslag får fleirtal, kan det føre til at ein opererer med
eit midlertidig budsjett basert på budsjettet frå det føregåande
året. Ein kan altså ikkje leggje fram eit forslag til budsjett som
ikkje får fleirtal, og så berre late som ingenting og la det forslaget
vere det gjeldande.
Dette gjeld ikkje berre budsjett, det gjeld
alle andre saker – kommunenøkkelen, f.eks. Viss ikkje regjeringa sitt
forslag til kommunenøkkel blir vedtatt av Stortinget, ja, da gjeld
ikkje regjeringas forslag til kommunenøkkel. Prinsippet er at dersom
ikkje noko forslag har fleirtal, kan ikkje regjeringa leggje sitt
eige forslag til grunn. Dette er eit grunnleggjande trekk ved parlamentarisme. Noko
anna er ikkje demokratisk, i alle fall ikkje i det norske demokratiet.
Dette prinsippet et andre prinsipp til frukost, som forhandlingsinstituttet
eller andre prinsipp ein måtte ha i kvardagen. Det er dette prinsippet som
er det avgjerande.
Grunnen til at eg seier dette, er at det er
akkurat dette regjeringa har gjort. Dei kom til Stortinget med eit
forslag til nytt talgrunnlag for jordbruket, som ikkje oppnådde
fleirtal. Men så gjennomfører altså regjeringa likevel oppgjeret
på grunnlag av sitt eige forslag, som ikkje oppnådde fleirtal. Dette
er eit brot på det parlamentariske prinsippet. Det er grunnen til
at SV ikkje kjem til å stemme for avtalen – det er av reint prinsipielle
grunnar, fordi han er bygd på eit grunnlag som ikkje har fleirtal
i Stortinget.
Det er også grunnen til at SV, saman med fleire
andre parti, føreslår at talgrunnlaget skal kome tilbake til Stortinget,
sånn at det skal ha legitimitet. Utan den legitimiteten blir teppet
trekt vekk under mange viktige og avgjerande prosessar i jordbruket.
Vi i SV kjem aldri til å akseptere ein situasjon kor noko så avgjerande
som det som dimensjonerer satsingane i jordbruksavtalen, ikkje har
forankring i Stortinget.
Vi kjem også til å stemme for forslag nr. 35
og 36. Dette er forslag som vi meiner er fornuftige. Men vi kjem ikkje
til å stemme for forslag som gjer endringar i avtalen. Det prinsipielle
standpunktet vårt er at vi ikkje ønskjer å gå inn i ein avtale som
er bygd på eit grunnlag som det ikkje er legitimitet frå Stortinget
bak.
Det er godt kjent kva SVs syn på talgrunnlaget
er. Vi meiner at talgrunnlaget sånn som regjeringa har lagt det til
grunn, utan fleirtal i Stortinget, ikkje er i stand til å realisere
dei andre måla våre, om å auke sjølvforsyninga, stoppe nedbygginga
av jordbruket og snu ei negativ utvikling til ei positiv utvikling.
Vi trur heile kjernen i problemet ligg i at ein har feil talgrunnlag,
som bereknar inntektene til jordbruket feil. Men det avgjerande
for oss er at det har ein demokratisk legitimitet, og med forslaget
vi fremjar saman med Miljøpartiet Dei Grøne, Raudt og Kristeleg
Folkeparti, vil ein få tilbake ei sak til Stortinget seinast i februar
2025, ei eiga sak der vi må sikre demokratisk legitimitet. Det er
den vegen vi går i alle andre saker på Stortinget, det er den vegen
vi må gå også i dette spørsmålet, og så må vi berre sjå tilbake
på det som skjedde i årets avtale, som eit avvik frå dei demokratiske parlamentariske
prinsippa som vi står for.
Med det ønskjer eg å ta opp dei resterande
forslaga vi er med på.
Presidenten [12:53:14 ]: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Geir Jørgensen (R) [12:53:31 ] : Jeg vil ikke ta den prinsipielle
tilnærmingen som foregående taler har. Jeg vil si at jeg er glad
for at vi har et framforhandlet jordbruksoppgjør for 2024.
Situasjonen i fjor var sånn at vi hadde et
illegitimt oppgjør. Det var bare én av partene, ett av faglagene, som
hadde forhandlet fram avtalen i fjor med departementet, og Bonde-
og Småbrukarlaget var rett og slett kjørt ut av prosessen. Da stemte
Rødt imot hele oppgjøret. I år stemmer vi for av hensyn til forhandlingsinstituttet
og av respekt for det.
Vi gjør det samtidig som vi holder oss for
nesen, for i disse tider å forhandle fram et jordbruksoppgjør hvor vi
ser at vi selv med denne regjeringen, selv med denne politikken,
mister i snitt ett gårdsbruk per dag – og på et tallgrunnlag som
ikke har flertall i denne sal – det er problematisk. Derfor går
vi inn for det forslaget som er referert her, om at vi skal ha tallgrunnlaget
tilbake til Stortinget. Vi skal ha en ryddig behandling av det,
og vi skal huske på hvordan denne våren har sett ut: Stortinget
har vært beleiret av arbeidsfolk, av sliterne fra åkrer og marker
rundt omkring i hele Norge som tok seg pause i våronna og alt de
hadde å gjøre, for å vise den kraftigste protesten vi har sett på
mange, mange år i dette landet, mot den rådende landbrukspolitikken.
Dette må vi ta på alvor, og derfor er jeg glad
for at vi nå får en god omkamp om tallgrunnlaget. Vi må ha ærlige
tall skal vi komme videre her. Det nytter ikke å gå videre med denne
politikken sånn som det har vært. Jeg må si at det i flere saker
nå har vært et politisk håndverk fra regjeringen som vi må stille
store spørsmålstegn ved.
Vi reiser en rekke egne forslag her. Vi kommer
altså ikke i gang med selvforsyning eller med reelt sett å kunne
nå det målet med denne nedgangen i antall gårdsbruk, og vi er nødt
til å ta mer jord i bruk. Skal vi øke selvforsyningen til 50 pst.
innen 2030, som er et politisk vedtatt mål her, krever det en masse
jord. Og hva er situasjonen ute i Landbruks-Norge? Jo, 13 pst. av
det totale jordbruksarealet her i landet ligger brakk. Tallet i
Nord-Norge er 40 pst. – 40 pst. av jordbruksarealet er ikke i bruk.
Så jeg er glad for at vi nå har fått flertall for Rødts forslag
om en tiltakspakke for å ta i bruk brakklagt jord, og at den skal
ligge klar før jordbruksoppgjøret 2025.
Sammen med det vi tidligere har oppnådd med teigbasert
tilskudd, er vi på vei mot et bedre jordbruk, og vi kan også se
for oss at mange flere kanskje vil se det likt og gå i gang med
å dyrke opp ny jord og ta i bruk den som er brakklagt. Det bør være
et insentiv for unge folk som vil satse på landbruket. Vi ser hvilke
gårder de tar til, og det er gjerne gårder som ikke har vært i bruk
på noen år. De bruker altså tiden sin på å restaurere jord. Nå skal vi
gjøre det lettere for dem, sånn at vi kommer på et bedre spor her.
Alfred Jens Bjørlo (V) [12:57:39 ] : Venstre kjem til å røyste
for det inngåtte jordbruksoppgjeret. Vi er glade for at ein har
kome til ein avtale med begge organisasjonane, og det er prinsipielt
rett, etter vårt syn, at det stiller Stortinget seg bak.
Så registrerer eg at det ennå er store diskusjonar
om talgrunnlaget. Det blir brukt veldig sterke ord både frå SV og
Høgre om at det ikkje er fleirtal bak det talgrunnlaget det er forhandla
på i år. Vel, dersom det finst eit alternativt fleirtal for eit
anna talgrunnlag, er jo det er 100 pst. demokratisk og fint. Då
er det berre å kome med det fleirtalet for eit anna talgrunnlag,
og då er det sjølvsagt det som vil liggje til grunn for landbruksforhandlingane
neste år.
Akkurat det slit eg per i dag med å sjå korleis
spagatkameratane Høgre og SV skal få til, men spagat er ei øving
som ein kan bli betre i ved å øve seg. Så vi ventar spent på Høgre
og SV sitt avtalte talgrunnlag som skal få landbruket til å juble
landet over, også med støtte frå Framstegspartiet. Det er spennande
tider vi går i møte.
Eg trur det bøndene treng no, er ikkje meir
spennande tider, kompliserte turnøvingar og spagat om det teoretiske,
nye talgrunnlaget det ikkje finst fleirtal for i Stortinget. Det
er faktisk stabilitet framover no. Venstre meiner ikkje at årets
jordbruksavtale er perfekt. Han inneheld ein del element som er
bra, både på mjølkeproduksjonen i distrikta, på sosial velferd for
bøndene og på korn. På andre område er han ikkje god nok. Vi må
ha betydeleg større endringar i oppbygginga av jordbruksavtalen
og heile jordbrukspolitikken i åra framover for å skape framtidas
grøne landbruk.
Det handlar om to ting i alle fall, som eg
skal konsentrere meg om. Det eine er kva norsk landbruk produserer.
Det er nettopp lagt fram og fått brei forankring i Stortinget for
ei sjølvforsyningsmelding som seier at skal vi få opp sjølvforsyninga
i Noreg, handlar det ikkje om endå meir mjølk og endå meir kjøt.
Det handlar om grønt og korn. På korn er vi på veg. Der er det gjort
gode grep i årets avtale. På grønt er det ikkje godt nok.
Eg hoppa i stolen under høyringa vi hadde i
næringskomiteen i år, då det største av faglaga våre, Norges Bondelag,
sa meir eller mindre rett ut at dette med grønt, er noko marknaden
må ta seg av. Det er ute i marknaden problema ligg. På jordbruksavtalen
og dei 30 milliardane vi brukar der, skal det vere stø kurs og akkurat
som før, kjøt og mjølk.
Det går ikkje. Ja, det må gjerast mykje ute
i marknaden for å styrkje grøntnæringa. Det er heilt korrekt, men her
må det henge saman, og vi må gjere det over alt. Difor er eg veldig
glad for at det er eit breitt fleirtal i denne innstillinga som
understrekar at den tydelege prioriteringa av frukt- og grønt i
sjølvforsyningsmeldinga må liggje til grunn for heile landbrukspolitikken
i åra framover og også leggje føringar inn mot komande års jordbruksoppgjer.
Då må grøntsektoren prioriterast. Det er ikkje noko som berre marknaden
skal ta seg av. Dette må også jordbrukspolitikken og jordbruksavtalen
ta inn over seg. Vi må opp på grøntproduksjon. Det får vi til dersom
vi har politisk vilje til det over heile landet.
Det andre store området der det ikkje er på
rett kurs, er klima. Klima blir førande for absolutt alle politikkområde
i åra framover, også for landbruk. Landbruket og staten har inngått
ein klimaavtale. Vi er alvorleg bakpå med å oppfylle den.
Så seier departementet og regjeringspartia
at jo, men den jordbruksmeldinga er heilt fantastisk på klima, det
er 10,5 mrd. kr til klima, miljø og natur. Det er ei sminking av
historia. Størsteparten av den potten 10,5 mrd. kr er tilskot til
å halde beiteareal og kulturarven i hevd. Det er bra. Det er mykje
godt miljø og natur i det, men det har absolutt ingenting med klima
og klimapolitikk å gjere. Det mest effektive vi kan gjere i klimapolitikken,
er faktisk å få til ei vriding av kosthald og kva vi produserer.
Det er også andre tiltak som krev ei heilt anna retning enn berre
å slå seg til ro med at ein lagar ein stor samlepost ein kallar
klima, miljø og natur, og seier at dermed har vi ei klimasatsing
– simsalabim. Slik er det ikkje. Klimaprofilen må skjerpast kraftig,
og det kjem Venstre til å bidra til i alle politiske diskusjonar framover.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:02:57 ] : Rolf Jakobsen
skreiv diktet «Den lille bonden» i 1979, men sjeldan har det vel
passa så godt som i dag – same dag som me skal vedta ein ny transportplan
full av motorvegar, i eit land med rekordmange daglegvaremilliardærar,
og når me no skal behandla i jordbruksoppgjeret:
«Det var den lille bonden de tok kuene
fra
og åkeren til den nye motorveien.
Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.»
For to månader sidan demonstrerte norske bønder og
me som støttar dei, for at det skal løna seg å produsere mat i Noreg.
Me kjempa for at bøndene si inntekt skulle bereknast ut frå like
mange timars arbeid som for vanlege lønstakarar. Me kjempa for at
investeringar i jord skulle trekkjast frå før inntektssamanlikninga,
og me kjempa for at inntekta til bøndene ikkje skulle blåsast kunstig
opp med 20 pst. før ho vart samanlikna med andre si inntekt. Det
fekk me ikkje gjennomslag for. Måten bondeinntekta bereknast på
no, inneber å leggja til grunn at bønder skal tena dårlegare enn
andre yrkesgruppe, sjølv om regjeringa påstår at målet er inntektsutjamning.
Konsekvensen er at bøndene si gjeldsgrad vil fortsetja å auka, at
eigenkapitalen vert sliten ned, at mange bønder vil gje opp, at
dyrevelferda vert svekt, og at meir jordbruksareal vil gå ut av
drift. Difor er eg veldig glad for at det no ligg an til fleirtal
for forslag nr. 42, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Kristeleg Folkeparti, om å leggja fram ei sak med forslag
til prinsipp for berekning av inntekt i jordbruket og samanlikning
med andre grupper seinast innan februar 2025. Vert dette vedteke,
har Stortinget gjeve norske bønder nytt håp. I jordbruksavtalen
er partane einige om å auka stønaden til klima- og miljøtiltak med
i overkant av 1,1 mrd. kr. Det er i utgangspunktet bra, men ein kan
ikkje, slik som Arbeidarpartiet og Senterpartiet skriv i innstillinga,
bruka dette som argument for at avtalen trekkjer landbruket i klimavenleg
retning. 950 mill. kr av dei nemnde 1,7 mrd. kr går til beitetilskot og
areal- og kulturlandskapstilskot. Det er isolert sett fine tiltak,
som bidreg til landbruk over heile landet og fleire dyr på beite,
men dette er ikkje tiltak som kuttar klimagassutslepp, same kva
Senterpartiet og Arbeidarpartiet måtte påstå. Beitetilskot og areal-
og kulturlandskapstilskot utgjer om lag 80 pst. av tilskota som
departementet klassifiserer som natur-, miljø- og klimatiltak i 2025.
Til samanlikning utgjer stønaden til klima- og miljøprogram 0,4 pst.,
stønaden til Klimasmart landbruk 0,1 pst. og stønaden til biogass
0,2 pst. Å kalla dette for klimavenleg landbrukspolitikk er ein
bløff. Utsleppa i jordbruket gjekk rettnok ned med 180 000 tonn
i 2023. SSB forklarar det med éin faktor: færre kyr. Men redusert kjøtproduksjon
og forbruk er ikkje ein del av denne regjeringa sin klimapolitikk,
tvert imot har både den sitjande og den avgåtte landbruksministeren
insistert på at kjøtfri middag ikkje er middag, og me har ein klima-
og miljøminister som ikkje ville røra middagstallerken til nordmenn,
sjølv om kjøtforbruket i Noreg er langt høgare enn det kosthaldsråda
tilseier. Målet i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa er
å kutta utsleppa med 5 millionar tonn innan 2030 – ein er ikkje
i nærleiken. Det er heilt openbert at klimainnsatsen i landbruket
må trappast mykje meir opp enn det regjeringa legg opp til.
Til slutt vil eg poengtera at avløysartilskotet
– som skal sikra at bønder som vert sjuke, har råd til å henta ein vikar
– vert avkorta for bønder som har ein annan jobb ved sida av. Konsekvensen
er at mange sjuke bønder må dekkja avløysar frå eiga lomme. Dette
er eit hòl i velferdssystemet vårt, og det hòlet må tettast. Eg
håpar og trur landbruksministeren tek dette på alvor, og at det kjem
ei betre løysing i løpet av kort tid.
Med dette vil eg ta opp det forslaget Miljøpartiet
Dei Grøne har aleine, og eg vil varsla at Miljøpartiet Dei Grøne
kjem til å røysta for forslag nr. 35, og at me vil røysta for oppgjeret.
Jordbruket treng eit stortingsvedtak om avtalen, sjølv om det er
basert på feil talgrunnlag.
Presidenten [13:07:19 ]: Representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:07:34 ] : Jeg er svært glad
for at vi i år behandler en avtale skrevet under av begge faglag.
Jeg synes oppriktig at det var synd at faglagene ikke klarte å enes
om et felles krav i fjor, og desto bedre er det at de sammen sto
løpet ut i år. Jeg har respekt for at det på enkelte områder er
avstand mellom faglagene, men det er sammen de best representerer
bredden av norsk landbruk. Jeg vil derfor takke bøndenes faglag
for at de i år inngikk en avtale på vegne av bonden.
Norsk landbruk er inne i en avgjørende tid
for mange framover. Generasjonen som står på trappene til å ta over,
må vite at de får en lønn som står i stil med arbeidet. Nå er imidlertid
situasjonen på mange steder svært usikker. Landbruksbarometeret
viste at kun én av fire bønder vil anbefale unge å begynne med matproduksjon
i dag. Det er virkelig noe som ikke bare burde bekymre langt flere
enn de mest ihuga landbruksforkjemperne. Dette burde bekymre alle
innbyggerne i Norge. Dersom vi mister bøndene, svekker vi beredskapen, norsk
selvforsyning og Distrikts-Norge.
En investering i norsk landbruk er en investering
i et trygt og solidarisk Norge med levende distrikter. Vi trenger
både store og små bruk, og det må det være i hele landet.
Totalberedskapskommisjonen understreker at
det er svært viktig å sikre størst mulig produksjon av mat i Norge
basert på norske ressurser. Dette vil sikre den norske befolkningen
matforsyning og være solidarisk ved å kunne bidra til å øke den
globale matforsyningen. Norsk matproduksjon er avgjørende norsk
sikkerhetspolitikk. Med dagens geopolitiske situasjon kan vi ikke
nødvendigvis stole på at de internasjonale forsyningslinjene alltid
vil fungere.
Gode oppgjør trengs i årene som kommer. For
at unge skal ønske å bli bønder, er det helt sentralt å få på plass
gode velferdsordninger. Det skal føles trygt økonomisk og arbeidsmessig
å få unger. Gården er ikke bare en arbeidsplass, men også et bosted,
ofte for familier. Da må tilskudd til avløser ved fødsel være stort
nok. Konsekvensen av for lave satser er at gårdsbruket enten må
få nær familie til å jobbe dugnad, eller at de taper penger på å
være i foreldrepermisjon. Det er ikke en god oppskrift på levende
bygdesamfunn.
Når mange unge bønder i dag vegrer seg for
å få omsorgsansvar i tillegg til gårdsdriften, bør ikke økonomien
være en hindring. Avløsertilskuddene ved sykdom og fødsel må også
opp i tiden framover.
For meg er det viktig å understreke at Kristelig
Folkeparti i dag stemmer for den framforhandlede jordbruksavtalen,
helt uten at vi stiller noen vilkår for det. Det som er forhandlet,
er det vi støtter – punktum.
I dag stemmer vi for at prinsippene for beregning
av bondens inntekt skal få en bedre forankring. Grunnen til det
er at Kristelig Folkeparti vil ha størst mulig støtte til forhandlingsinstituttet,
og da er det en fordel at prinsippene får flertall i Stortinget.
Diskusjonen om forutsetningene for avtalen bør ryddes unna, sånn
at dette ikke blir en diskusjon hvert eneste år.
Jeg sier det igjen: For Kristelig Folkeparti
er det svært viktig å bevare forhandlingsinstituttet, og jeg er
overbevist om at avtalen blir best om jordbruket selv sitter rundt
det bordet. Det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker.
Om Stortinget hvert år skulle endre på avtalen i etterkant av at
bøndene har satt sin signatur på den, flytter vi mer makt fra bøndene
til Stortinget. Det tror jeg er uklokt. På sikt ville det gi et
dårligere oppgjør med mindre hensiktsmessig innretning.
Jeg er opptatt av at Kristelig Folkeparti skal
være et konstruktivt opposisjonsparti, og da skal vi stå på for
å bevare forhandlingsinstituttet.
Statsråd Geir Pollestad [13:12:14 ] : Norsk landbruk og matproduksjon
er fantastisk. Det er ein viktig del av den nasjonale beredskapen
vår. Matproduksjonen bidreg til verdiskaping, arbeidsplassar og
busetjing i heile landet. Norsk landbruk og matproduksjon er også
innretta på ein måte som varetek klima, natur, trygg mat, dyrevelferd
og kulturlandskap – verdiar som betyr mykje for dei aller fleste
i Noreg.
Me har lagt bak oss ein viktig periode i landbrukspolitikken.
Me har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Me har fått på plass
ein ny modell for å måla inntekta til bonden. Me måler altså nivået
på inntekta til bonden, der ein tidlegare berre målte utviklinga
av ho.
Det var uro rundt Stortingets behandling av
talgrunnlaget, og det viste seg under stortingsbehandlinga at det
var eit reelt fleirtal for å redusera timetalet per årsverk. Det
har regjeringa teke omsyn til, det ligg inne i det talgrunnlaget
som er brukt for vårens jordbruksoppgjer, og det ligg til grunn
for den opptrappingsplanen som regjeringa gjennomfører. Inntekta
til bonden er eit viktig verkemiddel for å nå dei andre landbrukspolitiske måla,
og inntekta til bonden er òg eit sjølvstendig mål.
I tillegg til den økonomiske biten av jordbruksavtalen
er det gjort klare prioriteringar for korleis ein skal følgja opp
planen for auka sjølvforsyning. Det ligg også mykje politikk i årets
avtale. Eg skal ikkje nemna alt, men peika på nokre ting: innføring
av tak for fleire produksjonar, tiltak for å halda areal i drift
og konkrete tiltak for å styrkja kornproduksjonen.
Det er ein verdi at Norges Bondelag, Norsk
Bonde- og Småbrukarlag og staten sit rundt same bord og forhandlar
om dei politiske rammevilkåra, og det er ein verdi at me har ei
stortingsbehandling av jordbruksavtalen. Eg meiner at me ikkje skal
gripa inn i ein inngått avtale, men vårens behandling av jordbruksavtalen
vil gje signal som ein må leggja til grunn for neste års jordbruksoppgjer.
Partane, sjølv om dei er mine motpartar, har oppnådd mykje i forhandlingane.
Det er nokre parti som vil stemma mot denne avtalen. Hadde dei partia fått
fleirtal, ville det hatt konkrete konsekvensar. Viss ein ikkje hadde
fått innført pristilskot på mjølk, og ikkje fått auka målprisen,
ville det for ein bonde med ein mjølkeproduksjon på 400 000 liter
i året, f.eks., betydd at den bonden fekk 120 000 kr mindre i inntekt
i inneverande år. Det har konsekvensar korleis ein stemmer i Stortinget.
Vårens jordbruksavtale er god, men me skal
gje føreseielegheit for bonden. Så sånn er det at fjorårets avtale
var god, årets avtale er god og neste års avtale skal vera god.
Det er det som ligg bak regjeringa sitt mål om at me gradvis skal
trappa opp inntektsmoglegheitene i jordbruket. Eg meiner at det
er store både utfordringar og moglegheiter for jordbruket, som eg
ønskjer å retta inn innsatsen mot no. Blikket må rettast framover.
Jordbruket er ei politisk næring og avhengig av at det er eit politisk
fleirtal som har vilje til å ta ansvar. Så eg har lyst til å takka
stortingsgruppene til Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre, Raudt
og Miljøpartiet Dei Grøne for at dei er så klare på at dei skal
støtta den framforhandla avtalen. Eg ønskjer òg å senda ein takk
til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for at dei tek
det ansvaret med å setja seg ned rundt forhandlingsbordet og gjera
nokre vanskelege prioriteringar og ta ansvaret for dei, og bidra
inn der. Eg trur det er sånn, i samarbeid rundt same bord, at me
best byggjer framtidas matproduksjon.
Presidenten [13:17:08 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:17:28 ] : Det var for så vidt
mye å ta tak i, i det innlegget der, men jeg vil gå over på et litt
annet tema, som vi ikke har vært innom ennå. Meierisektoren er i
dag preget av strukturelle ulemper som hemmer de små og uavhengige
aktørene i bransjen. Det er de fleste enige om. Det vil jeg også
anta at statsråden er enig i. Samtidig har Landbruksdirektoratet,
Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og en rekke andre aktører advart
mot de grepene som regjeringen gjør for å svekke konkurransen på
nettopp meieriprodukter.
Hva tror statsråden vil være konsekvensen for
import av utenlandske produkter dersom Rørosmeieriet eller Q-Meieriene
ikke lenger klarer å konkurrere med en så dominerende aktør som
TINE?
Statsråd Geir Pollestad [13:18:16 ] : Regjeringa er oppteken
av å ha eit landbruk og ein mjølkeproduksjon i heile landet. Det
aller viktigaste tiltaket me har for det, er den såkalla PU-ordninga.
I den ligg det rundt 200 mill. kr som går til støtte til enkelte
industriaktørar. Det har vore krevjande å finansiera den ordninga,
så regjeringa har vore tydeleg på at me ønskjer å trappa ned dei
såkalla konkurransefremjande tiltaka. Det gjer me ikkje fordi at
me synest Kavlifondet skal få mindre pengar. Det gjer me fordi me
ønskjer å styrkja landbruksproduksjonen elles i Noreg og prinsippet
om ein mjølkeproduksjon i heile landet. Regjeringa har òg lytta,
så me har ikkje teke vekk og trappa ned alt. Me har teke ut 50 mill. kr,
og me har vore tydelege på at det er det me skal gjera i denne perioden.
Eg er heilt trygg på at både Rørosmeieret, Q-Meieriene og Synnøve
Finden vil vera godt i stand til å konkurrera på den norske marknaden, der
ein har ein gledeleg oppgang i bruken av meieriprodukt.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:19:23 ] : Det interessante med
dette er jo ikke at man styrker landbruket i hele landet, eller
at man skal satse på meieriproduksjon i hele landet. Den mest sentraliserte
aktøren er faktisk TINE. Det er ingen av de andre aktørene som er
så sentralisert. TINE legger ned meieri etter meieri og har sin største
produksjon her i Oslo, så er det noen som sentraliserer, er det
TINE. Q-Meieriene og Rørosmeieriet har tatt over meierier som TINE
har forlatt, ute i distriktene, så det er et veldig spesielt bilde
statsråden tegner med tanke på det å fjerne muligheten for disse
aktørene til å konkurrere med det som sakte, men sikkert igjen kommer
til å bli en monopolist. Det er et litt merkelig standpunkt. Statsråden
hevder også at de tar ut hele overskuddet, osv. Q-Meieriene er en
aktør som gir overskuddet sitt til kreftsyke barn, så det er jo
ikke noe multimilliondollarselskap som tar ut stort overskudd.
Jeg spør igjen: Hva tenker statsråden at denne
endringen – altså svekke konkurransen i denne sektoren – kommer
til å gjøre for import av utenlandske meieriprodukter?
Presidenten [13:20:35 ]: Før statsråden
får ordet, vil presidenten bemerke at man bør overholde tida – 1 minutt.
Vær så god, statsråd.
Statsråd Geir Pollestad [13:20:40 ] : Takk, president, det
skal eg prøva på, men engasjementet vert stort når høgresida angrip
viktige ordningar i den norske landbrukspolitikken. TINE er ein
aktør og har ei oppgåve med å henta mjølk i heile landet. Det at
me har desse ordningane, har òg historisk sett vore eit grunnlag
for at det skal vera mogleg å ha mjølkeproduksjon i heile landet.
Det er den såkalla PU-ordninga. Eg har nyleg vore på besøk hos Rørosmeieriet
– fantastisk, eg har god tru på dei – og eg synest Q-meieriene gjer
ein viktig jobb, men me må tenkja på: Korleis skal me ha soliditeten
i dei ordningane me har? Skal me svekkja ordningar som bidrar til
landbruk i heile landet, som PU-ordninga, eller skal me ikkje gjera
det? Regjeringa har vore tydeleg på at me ønskjer å ta ned støtta
til dei private aktørane med om lag 50 mill. kr, og har tenkt å
gjennomføra det frå 1. juli.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:21:58 ] : Eg beit meg merke
i at statsråden skauv faglaga føre seg når det gjeld talgrunnlaget,
men faglaga har ikkje forhandla om talgrunnlag, dei har ikkje noko
med talgrunnlaget å gjere. Det er det Stortinget som vedtar. Så
får faglaga forhandle etter beste evne, med utgangspunkt i det grunnlaget
som staten legg på bordet.
Statsråden seier at vi har fått på plass eit
nytt talgrunnlag. Kven har fått det på plass?
Statsråd Geir Pollestad [13:22:31 ] : Det er heilt rett at
me har fått på plass eit nytt talgrunnlag. Det har me forhandla
i vårens jordbruksavtale. Det var ein prosess regjeringa starta
allereie 1. november.
Så er det rett at det ikkje er faglaga som
trekkjer opp prinsippa for talgrunnlaget. Sjølve talgrunnlaget vert
levert av budsjettnemnda, men prinsippa er det Stortinget som trekkjer
opp rammene for. Eg har tenkt å koma inn på det i eit innlegg seinare,
og svara ut meir av det som representanten Fylkesnes tek opp.
Me har fått på plass eit talgrunnlag som legg
til rette for at me kan måla inntekt på nivå. Det er heilt nødvendig
når me skal gjennomføra den opptrappingsplanen som regjeringa har
planar om å gjera, for me ønskjer å styrkja norsk matproduksjon,
og me ønskjer å styrkja bondens inntekt. Det legg det talgrunnlaget
som kan måla på nivå, grunnlaget for.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:23:43 ] : Statsråden gjør vel
litt det samme som TINE, med at de ikke helt klarer å skille norske
melkeråvarer fra TINE-konsernet, og at det er TINE som da henter
inn melk fra brukene. Det er forståelig, for det er jo en sammenblanding
der som er vanskelig å splitte.
Dagligvaretilsynet, Konkurransetilsynet og
Forbrukerrådet har frarådet å fjerne de konkurransefremmende tiltakene
i PU-ordningen. Hva er det de tilsynene og ombudene ikke har forstått,
som regjeringen har forstått?
Statsråd Geir Pollestad [13:24:26 ] : Eg meiner nok det er
eit politisk ansvar å sørgja for at me har eit landbruk i heile
landet, at me har eit TINE som hentar mjølk i heile landet. Det
er ein viktig verdi i det norske landbruket.
Det handlar om at dei grasressursane som me
har i Noreg, som me bruker til å produsera det som er verdas beste
mjølk – det er min påstand, men eg trur eg skal kunna underbyggja
han – er spreidde rundt i heile landet.
Sidan PU-ordninga og ulike ordningar vart etablerte,
har ein hatt solidariske ordningar i Noreg som har gjort at det
er mogleg å ha mjølkeproduksjon i Nord-Noreg, på same måten som
det er mogleg å ha det på Jæren.
No såg me at dei konkurransefremjande midlane hadde
teke så mykje av handlingsrommet at det var behov for å utvida det
– pluss at me har gjeve tid til ei omstilling som har etablert ein
reell konkurranse i meierisektoren.
Geir Jørgensen (R) [13:25:35 ] : Jeg hører jo debatten her,
og jeg vil kanskje understreke at det ikke er helt svart. Det er
gode ting i denne jordbruksavtalen – på melk, på distrikt, og spesielt
på Nord-Norge, på korn og på en mengde ting. Men dette arbeidet
og disse forhandlingene skjemmes likevel av at vi i Landbruks-Norge
har en uenighet om tallgrunnlaget. Som statsråden vel har registrert
under debatten her, blir det et flertall for å ta dette tallgrunnlaget
tilbake til Stortinget. Det er vi i Rødt veldig glad for, og det
er veldig viktig også for legitimiteten til videre forhandlinger.
Jeg vet at dette kanskje kommer litt brått på statsråd Pollestad, men
hvordan har han tenkt å gripe fatt i dette arbeidet, som det nå
blir flertall for?
Statsråd Geir Pollestad [13:26:31 ] : Eg vil avventa Stortingets
vedtak, og så vil me jo – ei kvar regjering – følgja opp det. Så
er det verdt å seia at blant dei som har varsla støtte til dette
forslaget, har ein parti som Raudt, som seier at dei vil ha 5 pst.
normering. Ein har Høgre, som seier at dei vil ha 43 pst. normering
med. Me har parti som Framstegspartiet bak dette forslaget, som
på ein måte er i utakt med det meste av det som er den tradisjonelle
norske landbruksmodellen. Så viss eg skulle ha brukt millimeterband
og funne ut kor stortingsfleirtalet låg i denne saka, trur eg det
hadde blitt eit dårlegare opplegg enn det som regjeringa har lagt
fram, og eg har ingen planar om å gå inn for å svekkja landbrukspolitikken.
Eg trur heller ikkje at Raudt vil bidra til det, eller andre parti
som seier at dei er opptekne av å styrkja landbruket i heile landet
og auka matproduksjonen i Noreg.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:27:42 ] : Viss eg går på butikken
og puttar opp i handlekorga ei gulrot, fem kilo karbonadar og ei
kasse øl, er det litt krevjande å framstille det som ei storsatsing
på frukt og grønt i mitt kosthald. Tilsvarande har vi ein post som
statsråden skryt veldig mykje av, som heiter klima, miljø og natur,
som er på 10,5 mrd. kr, men der det overvegande handlar om kulturlandskap
og beite, som statsråden sjølv når han får spørsmål om klimaeffekten,
ikkje klarer å svare på i det heile tatt – for det har ingen klimaeffekt.
Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis ser
statsråden for seg i dei komande åra å få til tiltak som reelt kuttar
klimautslepp i landbruket? Og kan statsråden til neste år, når vi
spør om faktisk klimaeffekt på dei tiltaka departementet sjølv påstår
er klimatiltak, kanskje bevege seg noko i retning av å kunne gje
eit svar på klimaeffekten av dei tiltaka?
Statsråd Geir Pollestad [13:28:44 ] : La meg fyrst seia at
representantens handlekorg ikkje er i tråd med kosthaldsråda, og
den er heller ikkje slik at eg vil anbefala den, og det høyrest
ut som han vil få ein stri dagen derpå.
Når det gjeld det som er beskrivinga vår av
klima- og miljøtiltak, så meiner eg det er rett å ta med arealtilskot og
beitetilskot, fordi det stimulerer til at me bruker ressursane inn
i det som på en måte er det naturlege kretsløpet for dette. Så har
jo jordbruket sin eigen klimaavtale, og den kjem til å bli tøff
å koma i mål med.
Så er eg heilt trygg på at det i åra framover
vil verta auka krav til at ein måler utsleppa av ulike endringar. Det
er eg heilt trygg på. Men der ligg det òg ei anna moglegheit for
jordbruket, at me greier å måla vêret, den karbonbindinga som jordbruket
bidreg til, både i jorda og i skogen. At klimafokuset i landbrukspolitikken
vil auka framover, er eg heilt trygg på, og så må me vera sikre
på at vi gjer det på ein rett måte.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:30:01 ] : Jeg vil først si at
jeg er glad for at avtalen ble inngått mellom staten og begge parter,
og jeg opplever at jordbruksavtalen er et skritt i riktig retning,
til tross for at vi fortsatt har en vei å gå for at framtidstroen
for norske bønder er der både statsråden og jeg vil at den skal
være.
Mitt spørsmål går nettopp på framtidstroen
for neste generasjon. Et viktig punkt for dette handler om bondens
sikkerhetsnett er godt nok. Derfor var det et samlet jordbruk som
ønsket å fjerne samordningsregelen, som gir avkortning i syke- og
fødselspenger hos bøndene som har lønnsarbeid i tillegg til gårdsdrift.
I praksis gjør denne regelen det verre for en bonde med en annen
arbeidsinntekt å bli syk eller å få barn. Hvorfor vil ikke statsråden
ta initiativ til å fjerne denne samordningsregelen?
Statsråd Geir Pollestad [13:30:49 ] : Det har vore ein prioritet
i jordbruksavtalen å styrkja velferdsordningane i jordbruket. Eg
trur det er heilt nødvendig viss me skal få rekruttering inn. Eg
har òg veldig sans for det – på ein måte – problemet som fjerning
av samordningsregelen skulle oppnå, nemleg avlastning ved sjukdom og
ved fødsel. Så var det informasjon undervegs i prosessen som gjorde
at eg vart usikker på korleis dette ville verka inn, og om det heller
burde vore andre måtar å vareta dette omsynet på. Det er det naturleg
å koma tilbake til i neste års forhandlingar. Målet er å styrkja
desse velferdsordningane, men eg var ikkje interessert i å flytta
løyvingar frå Nav og over på jordbruksavtalen. Derfor er eg glad
for at partane tok seg en pause i dette og ser om det er andre måtar
å koma fram til det same målet på.
Presidenten [13:31:53 ]: Replikkordskiftet
er over.
Rune Støstad (A) [13:32:14 ] : Verdens beste råvare har tatt
TikTok med storm. Det er magert, det er proteinrikt, og det lages
av verdens beste drikke og råvare, nemlig melk. Oppskrifter med
cottage cheese deles av millioner av brukere på nettet, og på Tines
meieri på Frya i Gudbrandsdalen må de ansette fem nye medarbeidere
for å møte den økende etterspørselen. Dette viser at norske råvarer
og ryggraden i norsk jordbruk, nemlig melkeproduksjon, aldri går
av moten.
Derfor er jeg glad for at dagens regjering
prioriterer norsk jordbruk så høyt. Aldri tidligere har en regjering, en
landbruksminister eller en statsminister vist så stor vilje til
å satse på norsk landbruk som akkurat nå.
Dagens regjering har økt bevilgningen til jordbruksavtalen
med omtrent 12 mrd. kr – en økning på 67 pst. Vi har prioritert
melk, korn og grønt med målrettede tiltak for å øke selvforsyningen
av mat. Det er avgjørende for vår matberedskap og matsikkerhet.
Avtalen innebærer et løft for klima, natur og miljø samt velferdsordninger
og investeringsmidler.
Når vi nå behandler årets jordbruksoppgjør,
er det med visshet om at det er bred enighet blant organisasjonene
i landbruket om at dette er noe som Stortinget bør vedta. Jeg vil
berømme partene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,
for å ha framforhandlet en jordbruksavtale som tydelig peker ut
en retning. Selvforsyningsgraden skal opp, og det samme skal lønnsomheten
og inntektene i landbruket.
Så vil jeg gi honnør til representanten Bjørlos
innlegg, og jeg må si at jeg deler hans analyse av den situasjonen
som oppstår nå. Det er jo ikke flertall for et annet tallgrunnlag,
så denne varslede omkampen vil bare sende ytterligere usikkerhet
inn i en av våre viktigste næringer. Derfor er jeg glad for at årets
framforhandlede avtale får såpass god støtte i Stortinget, slik
organisasjonene har bedt om. Avtalen er offensiv, den er framoverlent,
og dette er en god avtale som legger til rette for økt selvforsyning,
økte inntekter, flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i hele
Norge.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:35:13 ] : Jeg vil sjølsagt stemme
for den inngåtte jordbruksavtalen. Det er ikke flertall for verken
en alternativ, større inntektsramme eller en fordeling av inntektsrammen
som gir en høyere sjølforsyningsgrad, verken på kort eller lengre
sikt.
Jeg vil ta fram de to mest positive forslagene
i komiteens innstilling. Det første er III, hvor Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, SV og Rødt går inn for at «Stortinget ber regjeringen
stimulere til mindre bruk av kraftfôr og mer bruk av norskprodusert
grovfôr.»
Det er glitrende. Det løser samfunnsoppdraget,
og det gir mulighet for jamstilling av gårdbrukerens arbeidsinntekt
og lønnsinntekt per årsverk. Det er en grunnleggende viktig debatt,
og det som her sies, innebærer jo en diskusjon om at vi må ha fokus
på markedsbalanse, som er helt avgjørende. Vi skal altså stimulere til
mindre bruk av kraftfôr i husdyrproduksjonen og mer bruk av grovfôr,
dvs. gress. Det gjelder jo for de dyrene som spiser og kan leve
og vokse på gress.
Hvis vi ikke har denne markedsbalansen, greier
vi verken å få 50 pst. eller jamstilling. Det som dette forslaget
da går ut på, er jo å redusere bruken av korn og soya fra utenlandsk
jord og øke bruken av gress fra norsk jord. Det må bli foretaksøkonomisk
lønnsomt for den enkelte gårdbruker å gjennomføre det. Det er foretaksøkonomien
som er avgjørende. Den enkelte gårdbruker gjør det som lønner seg
best, takk og pris. Derfor er dette et viktig forslag, og regjeringa
har da fått et oppdrag: å stimulere til mer bruk av norskprodusert
grovfôr og mindre bruk av kraftfôr.
Det andre positive forslaget er komiteens tilråding IV,
som får støtte av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne: «Stortinget ber regjeringen frem til
jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere
jordbruksareal som er ute av drift.» Det er meget positivt for alle
målsettinger for jordbruket. Det å redusere jordbruksarealet som
er ute av drift, er positivt for sjølforsyning, det er positivt
for kulturlandskap, det er positivt for levende bygder, det er positivt
for de menneskene som vil bosette seg og virke rundt omkring i Norge,
ikke minst i Nord-Norge, og det er positivt for klimaet.
Høyre har ennå ikke helt forstått at fotosyntesen
fører til at en fanger CO2 gjennom de grønne plantene. Forslaget
innebærer at det blir mer grønne planter per dekar, og det blir
større arealer. Dermed er det positivt. Det er positivt på alle
måter, og da må en øke verdien av gresset. Kraftfôrprisen definerer
verdien av gresset, og derfor må dette være helt klart for alle.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:38:28 ] : Då Senterpartiet
kom inn i regjering for snart tre år sidan, såg det mørkt ut i norsk
landbruk – åtte år med rovdrift, null satsingar og inga styrking
av området. Det heile resulterte i eit bondeopprør som blei støtta
over det ganske land. Denne regjeringa vil både styrka og satsa
på landbruket, og det er Hurdalsplattforma og regjeringserklæringa
tydelege eksempel på. Den førre regjeringa fekk gjort mykje «hekkan»
som me framleis slit med. Den nedbygginga av landbruket som er blitt
gjord, gjorde bl.a. at bønder blei meir sårbare i møte med kostnadsauke
og renteauke.
No skal regjeringa følgja opp viktige og nedfelte
mål for sjølvforsyninga av mat i Noreg og for inntektene til bonden,
som jo er avgjerande for sjølvforsyninga. Det er ei forplikting.
Dei viktigaste føresetnadene for norsk matsikkerheit er bl.a. kontinuerleg
produksjon av mat innanlands og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Matproduksjon
er viktig beredskap, det slår nemleg totalberedskapskommisjonen
fast. Me har gode føresetnader for å sikra eigen befolkning nok
mat i det daglege, men også i kriser og i krig. Det representerer
i tillegg ein beredskap gjennom at det bur folk i heile landet.
Når beredskapsperspektivet er så tydeleg, er
det svært spesielt at me har parti i denne salen som vel å stemma
heilt imot eit framforhandla jordbruksoppgjer – for alle treng jo
mat. Ein lågare inntektsvekst og høgare kostnadsvekst er ikkje på
nokon som helst måte med på å tryggja norsk matproduksjon, bidra
til inntektsmoglegheiter for bøndene eller auka sjølvforsyninga,
trass i at det er det me treng i desse usikre tidene. Verda har
endra seg. Å sikra mat i eige land har aldri vore viktigare. Me
har eit ansvar for å sikra mat til innbyggjarane våre.
Jordbruksoppgjeret er ei forhandling mellom
staten og bøndene sjølve. Partane har skrive under på avtalen. Likevel
tek parti omkampar her i salen. Det viser ein manglande respekt
for forhandlingsinstituttet, som i mange år har vore robust og tilpassingsdyktig.
Denne måten å setja seg ned saman rundt bordet på, og som gjev bønder
moglegheit til å få gjennom viktige tiltak og løft, er unik. Forhandlingsinstituttet
vil bli sett på spel om Stortinget overtek fagorganisasjonane sin
plass ved forhandlingsbordet. Eg har inga tru på at det er til det beste
for verken bøndene, matproduksjonen eller beredskapen i dette landet.
Rogalandsbøndene er klare til å produsera mat til oss. Då bør partia
i denne salen støtta oppgjeret dei har skrive under på.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [13:41:18 ] : Det vi snakker
om i dag, er det faktum at begge faglagene stiller seg bak en enighet
om jordbruksoppgjøret, og det understreker både betydningen og nødvendigheten. Jordbruket
er en hjørnestein i vårt samfunn. Denne avtalen markerer et viktig
skritt framover for å sikre bærekraftige og økonomisk levedyktige
forhold for våre bønder.
En av hovedprioriteringene i denne avtalen
er å tette inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Det
er helt essensielt for å sikre at bøndene får en rettferdig inntekt
for det viktige arbeidet de gjør. Senterpartiet er spesielt opptatt
av at avtalen ivaretar en rettferdig fordeling av midler, slik at
både store og små gårdsbruk kan fortsette å drive. Vi vet at mangfoldet
i landbruket er avgjørende for å møte de ulike behovene i vårt langstrakte
land. Småbrukene sikrer matproduksjon i distriktene, mens større
gårder bidrar med viktige volum til markedet.
Avtalen for 2024 inneholder flere positive
tiltak som vil styrke økonomien til bøndene, f.eks. økningen i målprisene
for melk og kjøtt, som vil gi bøndene bedre inntektsmuligheter,
og økte bevilgninger til investering i både bygg og teknologi, som
er nødvendig for å modernisere driften og gjøre den mer effektiv
og bærekraftig.
Beredskap og selvforsyning er også sentrale
stikkord i denne avtalen. Pandemien og andre globale kriser har vist
oss hvor viktig det er å være selvforsynt med mat. Økt selvforsyning
styrker vår nasjonale beredskap og sikrer at vi kan produsere nok
mat til egne folk.
I Senterpartiet ser vi styrken i at faglagene
er enige om denne avtalen, og vi ser fram til de positive effektene som
den vil ha for norske bønder. Jordbruksoppgjøret for 2024 er et
resultat av godt samarbeid og dialog, og det gir et solid grunnlag
for å utvikle norsk landbruk videre. Med denne avtalen tar vi et
viktig steg i retning av å sikre ikke bare bøndenes inntekt og levevilkår,
men også vår felles matsikkerhet og evnen til å produsere mat av
høy kvalitet i Norge.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:44:04 ] : Berre for ordens skuld:
Representanten Lundteigen omtalte med entusiasme framlegga III og
IV – ein entusiasme eg deler. Eg vil berre presisere at også Venstre
stiller seg bak III, om å stimulere til mindre bruk av kraftfôr
og meir bruk av norskprodusert grovfôr, som er eit viktig og riktig
tiltak.
Eg vil også raskt kommentere nokre av mindretalsframlegga
i saka. Eg synest det er interessant å sjå summen av mindretalsframlegg
som føreligg frå Høgre, SV, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne,
særleg forslaga nr. 2–9 i saka. Dei viser konkret at det finst eit
alternativ til det Arbeidarpartiet og Senterpartiet står for, med støtte
frå Framstegspartiet, når det gjeld å vere offensiv og ha handlekraft
for å få til omlegging til ein grønare landbrukspolitikk med meir
fart på produksjonen av plantevekstar til mat og grønt, og meir
fart på omlegginga av matforbruket i tråd med kosthaldsråda og meir trykk
på ein klimavenleg landbrukspolitikk.
Eg er glad for å sjå at det er ein så brei
allianse av parti på begge sider av den politiske midtstreken som
no er klare for ein grønare og meir klimaoffensiv landbrukspolitikk,
og at det faktisk berre er regjeringspartia og Framstegspartiet
som seier nei til desse tiltaka.
Det peikar framover, og eg trur vi kan få til
betydelege omleggingar og endringar i landbrukspolitikken i åra framover,
bygde på dei signala som blir gjevne frå parti her i dag. Eg vil
anta at det også er mange, i alle fall i Arbeidarpartiet, som vil
kunne tenkje seg å sjå nærmare på desse framlegga når ein kanskje
er i ein litt friare posisjon enn ein er i i denne regjeringa akkurat
no. Det er veldig bra.
Venstre vil sjølvsagt også støtte framlegget
frå Framstegspartiet og Høgre om å be regjeringa sørgje for at ny marknadsordning
for mjølk må fungere i minst eitt år før ein vurderer å gjennomføre
reduksjon av konkurransefremjande tiltak i prisutjamningsordninga
for mjølk. Mjølkemarknaden fungerer godt i dag. Dei konkurransefremjande
verkemidla er i tråd med faglege råd frå både konkurransemyndigheiter
og forbrukarmyndigheiter. Det er klokt å gjere det som ligg i desse
framlegga, og vente med regjeringa sine planar om kutt. Eg håper inderleg
det kan få fleirtal i salen i dag. Venstre støttar det i alle fall
sjølvsagt.
Vi støttar også framlegg nr. 36, frå Miljøpartiet
Dei Grøne, om å peike framover mot ei styrkt satsing på utehald
av gris i komande landbruksoppgjer.
Willfred Nordlund (Sp) [13:47:25 ] : Det er fristende å si
ganske mye, men la oss for det første slå fast at matproduksjon
i et land som Norge, kommer med bruk av de arealene og de ressursene
som vi har tilgjengelig, og også med behov for en del importerte
innsatsfaktorer.
Det at veldig mange av oss ønsker et styrket
landbruk og en skikkelig inntekt for de mange hardtarbeidende norske
bøndene, handler om flere ting. Det handler om kulturlandskap, det
handler om trygg, sikker og nok norsk mat, og det handler om at
vi skal ha muligheter til å kunne bruke landets ressurser overalt.
Derigjennom er det også sånn at landbruket er bærebjelken i mange
av disse områdene, selv der vi også har tett industri.
Flere temaer har vært oppe i debatten, og mye
står jo i innstillingen. Der kan man se at det ikke alltid er en sammenheng
mellom det representantene sier her i salen, og det man har skrevet
i innstillingen. Jeg kan la det ligge, men er fristet til å ta fram
noen eksempler.
Selv om jeg prinsipielt kan være enig i at
mer utegris er fine greier, er det nå engang sånn at det da vil
bli både beitebruk, opproting av jord og mer klimagassutslipp. Jeg
registrerer imidlertid at representanten fra Venstre synes det er
helt greit, selv om han ellers raljerer med regjeringspartienes
noe restriktive holdning til hvor fort man skal gå fram i den helt
nødvendige omleggingen, som vi støtter. Det er noe med forståelsen
for sammenhengene her – for mer utegris vil gi mer klimagassutslipp,
det er liksom ikke til å komme ifra. Det kan allikevel være helt
riktig å gjøre det, men da med andre begrunnelser.
Landbruket har en ambisiøs klimapartnerskapsavtale
med staten, som også dette jordbruksoppgjøret bidrar til at man
klarer å komme et skritt nærmere med. I den sammenhengen må man
huske på hvordan Norge ser ut. Det er nå engang sånn at det som
dyrene selv tar opp på beite, all den tid vi er en del av en sirkulær
økonomi, og for så vidt et kosthold, er klimamessig bra. Jeg registrerer
likevel at representanten fra Miljøpartiet De Grønne ikke kan ha
reist særlig rundt og registrert at det faktisk betyr mindre bruk
av traktor, mindre bruk av diesel og mindre bruk av ekstensiv drift
på jordbruksareal, som vi for øvrig kanskje kan bruke til å produsere
matkorn. Sånn ser Norge ut. I ambisjonene om å styrke norsk matproduksjon
må vi ikke glemme hvordan virkeligheten ser ut. Kart og terreng
må stemme overens.
Helt avslutningsvis: Et av hovedargumentene
som regjeringspartiene og Senterpartiet legger til grunn for å styrke
matproduksjonen i Norge, er den urolige verdenen vi ser rundt oss.
Vi har en totalberedskapskommisjon som har påpekt viktigheten av
norsk matproduksjon. Da må vi også sørge for at vi gjør de riktige
grepene, og at de som skal produsere nok og trygg norsk mat til oss,
får godt betalt framover.
Solveig Vitanza (A) [13:50:46 ] : Jeg er sikker på at de fleste
her er enige med meg i at alle næringer trenger stabile rammevilkår,
evne til å kunne planlegge og forutsigbarhet. Vi er opptatt av en
langsiktig og bærekraftig landbruksnæring her i Norge.
Jeg må også stille meg bak Venstres mange gode
refleksjoner rundt forslag nr. 42, som har blitt lagt fram her i
dag. Jeg har hørt representanten fra SV snakke gjentatte ganger
om parlamentariske prosesser og demokrati, og dessverre er det ikke
sånn at jo flere ganger man gjentar det, jo mer rett får man, for
jeg kan love at regjeringen har forholdt seg 100 pst. til de parlamentariske og
demokratiske prinsippene, som vi skal gjøre i denne forsamlingen.
Det er også spennende å se hvilket flertall SV ser for seg å kunne
få på lang sikt hvis man skal legge fram et nytt tallgrunnlag. Statsråden
var inne på det i stad, at skal man bruke flertallet bak dem som
stiller seg bak forslag nr. 42, så er det dessverre ikke så veldig
heldig for den norske bonden, og det synes jeg er trist.
Det var godt oppmøte på utsiden, på Eidsvolls
plass, i april, og det er flott. Vi elsker engasjement fra bøndene, og
vi er veldig opptatt av å lytte til næringen. Og det er nettopp
det vi viser i den avtalen vi forhandler her i dag, at vi er opptatt
av å lytte og legge til rette ut ifra de rammevilkårene som næringen
selv trenger. Jeg er ganske sikker på at våre kjære bønder også
har andre gode ting å gjøre, for vi står foran mange store utfordringer
i tiden som kommer.
Vi har startet opp med mange viktige tiltak
som vi skal fortsette å jobbe med, også klima og miljø, som har vært
et viktig fokus her i dag. Det er selvfølgelig noe vi skal jobbe
med videre utover. Ikke minst er det å rekruttere og gi framtidstro
til de unge som skal komme inn i næringen, noe vi vil satse på,
og det har vi vist bl.a. ved å starte opp med gode velferdsordninger.
Vi skal jobbe videre med det. Her skal vi også ha samarbeid med
næringen, og vi skal samarbeide med de unge. Hva skal til for at
de skal få den framtidstroen de trenger? Og så skal vi jobbe videre
for å sørge for god matberedskap i Norge.
Geir Inge Lien (Sp) [13:53:56 ] : Aldri har Noreg hatt meir
bruk for bonden enn no. Det har vore krevjande tider for bonden.
Det har vore høge renter, og det har vore høge kostnader. Då er
det bra å ha ei regjering som lyttar til behova, og det meiner eg
at denne regjeringa har gjort.
I Møre og Romsdal, der eg kjem frå – eit utruleg
flott fylke – var våren i år utruleg tidleg ute. Liene var grøne heilt
opp til fjells tidleg i mai. Det ligg store ressursar der, i form
av å kunne beite, og eg er utruleg glad for at det no vert lagt
opp til at ein kan utøve meir beitebruk. Det er klart det er mykje
hindringar for ein bonde som skal drive ute no, både med rovdyr
og med anna. Gjerde skal dei ha og alt for å få dyra til å gå i
utmark. Men då er det òg viktig at vi legg til rette for det og
brukar ein ressurs som det er rikeleg av.
Eg er veldig glad for at vi mens denne regjeringa
har sete, har auka støtta til bøndene med over 67 pst. Det er viktig.
Det er viktig for at dei unge gardbrukarane rundt om i landet, og
ikkje minst i mitt fylke, skal ha trua på å satse. Eg er òg utruleg
glad for at Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Bondelaget i fellesskap
har godteke denne avtalen, og inngått han med regjeringa og staten
– det er berre utruleg bra. Det er òg viktig for at vi skal byggje
vidare på det som er viktig for å ha eit landbruk over heile landet.
Mjølkeproduksjon og mjølkebønder har vore i
ei hard tid økonomisk. Det har vore tøft. Det har sjølvsagt vore
mange krav om lausdrift, og det har vore mykje investeringar rundt
om. Skal folk og unge bønder framleis investere og ha trua, må dei
òg ha ein politikk som viser veg. Eg er utruleg glad for at Stortinget
i dag, og også gjennom våren, har vist brei støtte i ord, men det
må visast gjennom handling òg. Handling er viktig, og då kjem det
til dei årlege budsjetta. Eg skal verkeleg følgje med framover på
både SV og andre, om dei meiner alvor med å støtte bonden med pengar,
klingande mynt, når dei reelle prioriteringane skal kome. Då er
det kanskje viktigare å ha mat enn å ha flotte gater i ein by.
For oss i Møre og Romsdal er det utruleg viktig
at dette blir landa. Samvirkeorganisasjonane er viktige, og det
er utruleg viktig at vi støttar opp om forhandlingsinstituttet,
og at det fungerer godt. Eg er veldig glad for at vi kan vere med
på laget for å løfte bonden si framtid i heile landet.
Statsråd Geir Pollestad [13:57:12 ] : La meg starta med å seia
at det aller viktigaste i dag er å få fleirtal for jordbruksavtalen.
Det er eg svært glad for at skjer.
Så vil eg avvisa påstanden som vart hevda her,
om at det no er fleirtal for eit anna talgrunnlag. Det er ikkje fleirtal
i Stortinget for eit anna talgrunnlag. Talgrunnlaget består av ei
rekkje ulike faktorar, og så vart fire av desse diskutert i samband
med Meld St. 11 for 2023–2024. På eitt av dei punkta vart det gjort
eit positivt vedtak, nemleg når det gjeld timetal. Det har regjeringa
lagt til grunn.
Så har representanten Fylkesnes ei utgreiing
her oppe som eg er sterkt ueinig i, om kva som er demokratisk og
ikkje. Ja, det er sjølvsagt at i Stortinget treng budsjettvedtak
og lovar eit fleirtal bak seg – slik er det. Men det er òg slik
at i Meld. St. 11 for 2023–2024 ligg det svært mange ting som regjeringa
har varsla at ein vil gjera, og som Stortinget behandla utan at
det vart votert over det eller forslag vart voterte ned. Regjeringa
vil likevel leggja det til grunn for sin vidare politikk. Det gjeld
fleire titals punkt innanfor sjølvforsyningsplanen, og det gjeld
ei rekkje faktorar knytte til talgrunnlaget. For då me behandla
talgrunnlaget, var det ingen som tok til orde for at me skulle gå
tilbake til den gamle modellen. Det var heller ingen alternative
modellar som vart presenterte. Så eg vil be dei partia som nå ber
oss om å koma tilbake med ei ny sak – som er det som ser ut til
å få fleirtal – om at dei må gje regjeringa nokre rettleiingar om
kva ein ønskjer. Er ønsket at me skal gå opp igjen på timetalet? Ja,
det ønskjer ikkje eg. Er ønsket at ein skal gå opp til ein normeringsfaktor
på 43 pst.? Det ønskjer ikkje eg å gjera. Viss ein ser litt nærare
på normeringsfaktoren, var det 36 representantar som stod bak ein
normeringsfaktor på 43 pst Det var 28 representantar som stod bak
ein normeringsfaktor på 5 pst. 21 representantar ville ikkje ha
jordbruksforhandlingar i det heile. 84 pst. ville ha ein normeringsfaktor
på 20 pst. Då synest eg det er veldig underleg å seia at regjeringa
har gjort noko udemokratisk når me i tråd med stortingsmeldinga
har lagt til grunn ein normeringsfaktor på 20 pst. Så eg vil be
om at det fleirtalet som ser ut til å vera her, må gje regjeringa nokre
rettleiingar på vegen, om kvar dei samla sett ønskjer at me skal
gå hen.
Per Olav Tyldum (Sp) [14:00:21 ] : Jeg faller for fristelsen
til å kommentere debatten som pågår. Jeg må få lov til å si at det
er noe forløsende når representanten Bjørlo ganske treffende beskriver
spagettikameratene. Det er interessant å registrere at Høyre og
SV har funnet sammen i en del ting. Jeg viser også til en del av
innstillingen, som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, om at man
skal styrke opp om planteproduksjon av det som mennesker kan ete
– det er vi enige om – men bl.a. vil man gjøre det på bekostning
av det Norge er mest opptatt av og selvsagt mest preget av, nemlig
planteproduksjon for kua. Kjøtt og melk – det som landet er mest preget
av.
Det gjelder også det representanten Lundteigen
tok opp om fotosyntesen. Hvis vi legger det til sides og tror at
vi med det skal sørge for selvforsyning, da vil jeg like å se den
eksplosjonen som må skje på annet vis for å klare å opprettholde
det.
Men representanten Bjørlo stilte ganske godt
og som sagt forløsende spørsmålet om: Hva er det som samler Høyre
og SV i det ønsket om å ta dette opp igjen og finne et alternativt
tallgrunnlag? Det de samler seg om, registrerer jeg er at begge
sier nei til årets avtale. Begge ønsker egentlig fortsatt å ha uro
i næringen, og begge ønsker å endre tallgrunnlaget. Det som jeg
da må minne om, er at jeg så langt har erfart – kanskje får jeg
et svar på det – at SV vil ha en normering ned på tilnærmet null, kanskje
5 pst, mener jeg å huske, og at Høyre går for 43 pst. Jeg synes
også at det var betimelig fra statsråden å spørre: Hva er styringssignalet?
Det trenger vi i salen her også å ha med oss, ikke bare regjeringen,
hvis det blir et ønske om og et flertall for et nytt tallgrunnlag.
Det er avgjørende, det er viktig for næringen, og jeg synes det
er riktig også av partene å løfte det fram på talerstolen her i
dag.
Presidenten [14:02:46 ]: Presidenten
vil bare bemerke at hun er litt i tvil om spagettikameratene er
et parlamentarisk uttrykk, men siden spagetti er godt og kamerater
er gode å ha, lar vi det gå for denne gangen.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:03:05 ] : Ikke fortell meg om
dine verdier, vis meg heller ditt budsjett, og jeg kan si hva du
verdsetter. Det er et helt riktig og godt uttrykk for hva man faktisk
ender opp med å prioritere i praktisk politikk. Det er en rød tråd
med den prioriteringen Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen gjør
i dag for trygghet for mat, med den prioriteringen vi skal gjøre
i morgen i denne salen, når vi for første gang skal nå NATOs 2-prosentmål
for å trygge landet vårt med et sterkere forsvar.
Det har den siste tiden vært flere gode kommentarer
i samfunnsdebatten, bl.a. en tydelig lederartikkel i Aftenposten,
som satte et svært godt og kritisk søkelys på hva opposisjonen holdt
på med i forbindelse med Nasjonal transportplan, for det er nettopp
det motsatte: mangel på prioritering.
Vi har fra vi kom i regjering, vært helt tydelig
på at det er noen ting som vil være så viktig for dette landet – trygghet
og beredskap – at vi kommer til å sette det først og foran andre
ting som også kunne vært gøy og fint å vedta. Men det går ikke.
Den tiden er slutt. Det sier også tidligere statsråd og stortingsrepresentant
Torbjørn Røe Isaksen veldig klart i en kommentar i E24, at man skal være
veldig på vakt når det blir lovet f.eks. skattekutt, hvis man skal
ha troverdighet på å sikre beredskap og sikkerhet, i forsvarspolitikken,
bl.a.
Derfor vil jeg gi en liten refleksjon her i
dag. Mannen som nå er generalsekretær i nettopp NATO, var statsminister
i den rød-grønne regjeringen. Det er mye positivt å si om den, men
dagens landbruks- og matminister har helt rett når han sier at det
er denne regjeringen, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som
i praksis prioriterer matberedskapen og jordbruket høyest. Det er
veldig bra med engasjement om jordbrukspolitikk fra alle partier,
inklusive Knag Fylkesnes' parti, men sannheten er at man aldri vil
finne et regjeringsalternativ som har prioritert norsk matproduksjon
høyere enn det dagens regjering har gjort. Det er fordi vi til sjuende
og sist har en pengesekk, vi har et statsbudsjett, og det er det
som viser hva vi faktisk verdsetter i praksis.
Jeg vil bare avslutte med å si at et av mine
favorittsteder her på Stortinget er minnestedet vi har her nede
i trappen. Der er det en kobbertavle som viser navnene på dem som
dessverre omkom under første verdenskrig, under sjøfarten. Det de
bl.a. forsøkte å frakte inn til landet vårt, var korn. Det manglet
mat. Vi ser nå at vi i en brutal verden ikke kan vite hva som kommer
til å skje – derfor prioriteringen av trygghet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:06:17 ] : For å utløyse spenninga:
Det var altså «spagat» Bjørlo sa, ikkje spagetti – for å stanse
desse maurane som kanskje prøver å leite etter riktig bilde av desse
kameratane – spagatkameratane.
Det er altså ikkje eit gyldig argument å si:
Dei meiner dette, og dei meiner dette – korleis i all verda skal
det da finnast eit fleirtal? Da må utgangspunktet til mindretalsregjeringa
liggje til grunn.
Kan nokon gi meg eitt eksempel på ei sak vi
har behandla i Stortinget, der det har vore utgangspunktet – der
grunnlaget til mindretalsregjeringa blir det som gjeld dersom det
ikkje blir danna fleirtal for noko på Stortinget?
Ein kan førestille seg eit statsbudsjett. Regjeringa kjem
med opplegget sitt og seier så: Vanskelege SV vil ha desse skattegreiene
sine og dette på miljø, og det kan vi ikkje ha, for det er altfor
mykje der. På høgresida er det altfor mykje skattelettingar og ditt
og datt, og det kan vi ikkje ha. Da styrer vi berre statsbudsjettet
på forslaget til regjeringa.
Det er eit ugyldig argument. Ein må berre slutte
å framføre det her.
Herregud, er dette nivået ein legg seg på?
Det er berre å stille det enkle spørsmålet: Har talgrunnlaget demokratisk
legitimitet? Det er det enkle spørsmålet ein må stille seg. Nei,
det har det ikkje. Da må ein finne det. Ja, det kan sikkert vere
vanskeleg, men ein må finne det, sånn som ein gjer i alle andre
saker.
Eg vil trekkje fram forsvarsminister Gram og
korleis han segla gjennom langtidsplanen for Forsvaret, der han
klarte å samle heile Stortinget. For eit handverk! Eg er imponert.
Og der er det sprik i laget, for å seie det sånn.
Sånn må ein jobbe her. Ein kan i alle fall
ikkje jobbe sånn at ein tek som utgangspunkt at forslaget til regjeringa
– mindretalsregjeringa – skal leggjast til grunn dersom det ikkje
er fleirtal for noko. Det går berre ikkje an. Det finst nokre prinsipp
her. Det eg opplever her, er at det går politikk i prinsippa. Det
er heilt greitt at det går prinsipp i politikk, men her går det
politikk i prinsippa, og det går berre ikkje.
Her fell regjeringspartia for sitt eiga grep,
for det viser ein arroganse. Eg trur også at når det kjem til stykket, er
det samarbeidet ein har med resten av opposisjonen, som ligg til
grunn her. Det er det som er utfordringa her. Ein klarer ikkje å
samarbeide for å skaffe skikkelege fleirtal. Det må ein.
Eg er den første til å seie at vi i SV ikkje
er langsure, men det skal vere ordentlege, demokratisk forankra
avgjerder i dette landet. Regjeringa kan ikkje styre ut frå sine
indre forhandlingar. Sånn fungerer ikkje demokratiet.
Presidenten [14:09:21 ]: Presidenten
setter pris på oppklaringen av at vi beveger oss fra oppskriftsbøker
til idretten. Det er fint.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:09:39 ] : Tilrådingen viser at
det er flertall for en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal
som er ute av drift. Det er ikke minst viktig for Nord-Norge – ikke
minst viktig for Nord-Norge. Men da må tiltakspakka inneholde en
kraftig investeringsstøtte til grøfting med gravemaskin på steinrik jord.
Da snakker vi ikke om 4 000 kr per dekar, da snakker vi kanskje
om 10 000 kr per dekar. Da må den inneholde en kraftfull satsing
på å sette i stand igjen jorda, som er nedgrodd. Da snakker vi kanskje
om 20 000 kr per dekar, for å få det insitamentet til at Nord-Norge skal
bli frodig igjen. Og så er det lønnsomheten i det som vokser på
disse arealene. Det er jo først og fremst gras. Gras er ikke noe
som blir solgt i et marked jamt over. Hvor mye gras du bruker, avhenger
av hva som er alternativ fôring av dyrene, og det er korn. Det er
kornprisen som definerer verdien av graset. Og når grasverdiene
må opp for å produsere kvalitetsgras, vil det altså si at en ikke
lenger kan ha billig korn, for da velger gårdbrukerne det isteden.
Det er et forslag nr. 2, fra bl.a. Høyre, om
at Stortinget ber regjeringen framover styrke satsingen på produksjon
av plantevekster til mat for å øke sjølforsyningen. Jeg synes det
er et godt forslag, men det som er kjernen der, er marked for grønnsaker,
for frukt, for bær. Og det blir lite tillitvekkende når Høyre og
Venstre ikke går inn for å bedre importvernet. Det er jo importvernet som
gir grunnlag for markedet for frukt og bær og grønnsaker, og det
er lønnsomheten som avgjør hvor mye som blir produsert.
Det siste er ærlige tall – jamstillingskravet.
Jamstilling av inntekt for gårdbrukernes arbeid per årsverk med
lønnsmottakernes lønn per årsverk, det skal og må bli regjeringas
politikk. Det er å sammenligne rette størrelser. Det er ikke ærlig
og rettferdig å sammenligne gårdbrukernes vederlag til arbeid og
egenkapital per årsverk i jordbruket med lønn per årsverk for lønnsmottakerne.
Det blir som å sammenligne epler og poteter. Tallgrunnlaget er derfor
feil. Derfor blir sammenligningen mellom bonde og arbeider feil.
Jeg vil derfor stemme for forslag nr. 42. Det gir en mulighet til
å rette opp tallgrunnlaget før neste års jordbruksavtale.
Bjørnar Skjæran (A) [14:13:07 ] : Arbeiderpartiet har et sterkt
eierskap til den norske landbruksmodellen, rett og slett fordi vi
var hovedarkitekten da den ble utformet i sin tid. Den er sosialdemokratisk
og har tjent Norge godt, fordi den sikrer selvforsyning av trygg,
god og rimelig mat og levende bygder – på en stein i Nord-Atlanteren.
Nå ordlegger jeg meg sånn. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering er mismot og sinne snudd til forsiktig optimisme i landbruket,
fordi vi har sørget for at den katastrofale inntektsutviklingen
under forrige regjering er erstattet av gode jordbruksoppgjør og
en kraftfull opptrappingsplan for inntekten i landbruket og selvforsyning
av landbruksprodukter. Den norske landbruksmodellen har fem sterke
og viktige stolper: sterke samvirkeorganisasjoner, importvernet, markedsordningene,
kanaliseringspolitikken og jordbruksavtalen. Dette er hjørnesteiner
som Arbeiderpartiet alltid vil hegne om.
Stortinget behandler i dag en jordbruksavtale
som alle de tre partene stiller seg bak – staten, Norges Bondelag
og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Under denne regjeringen har bevilgningene
over jordbruksavtalen økt med 67 pst. på tre år. Etter flere år
med politisk og faglig arbeid har vi nå på bordet en omforent avtale,
basert på et nytt system med inntektsmåling og med en opptrappingsplan
med store ambisjoner for inntektsvekst. Regjeringen har mål om at
inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper skal tettes innen
2027, og med denne avtalen er vi foran skjema for å klare det. Da
blir det faktisk mer enn spesielt å lage styr rundt avtalen.
Jeg har vært gårdbruker hele mitt voksne liv.
Jeg har levd med ulike regjeringer og ulike landbruksministre. Det
første tiåret burde nok ha vært det mest krevende, da gjelden var
høy og renten gikk i taket etter jappetiden. Dette skjedde fordi
Høyre-regjeringen den gangen gjorde lite og ingenting for å få orden
på økonomien. Jeg betalte på det meste over 18 pst. rente. Dit kommer
vi ikke med dagens regjering, som ligger an til å snu hele pris-
og rentespiralen i løpet av bare tre år. Det tok tolv år den gangen.
Men det var verre å holde på framtidstroen mens Listhaugs landbrukspolitikk
var det vi måtte forholde oss til.
Dette er en viktig del av bakgrunnen for at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har utviklet en opptrappingsplan
som faktisk er mer kraftfull enn opptrappingsplanen fra 1970-tallet,
som landbruksbefolkningen fortsatt omtaler med en egen entusiasme
og respekt. Politisk spill rundt en inngått jordbruksavtale har
heldigvis ikke kraft til å sette dette i spill, og jeg vil ønske
SV lykke til med å løfte landbruket i lag med de borgerlige partiene.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:16:23 ] : Mismot og sinne er snudd
til optimisme? Ja vel. Jeg vet ikke helt hvor representanten Skjæran
var da landbruket demonstrerte taktfast mot regjeringen på utsiden
av vinduene her, og det er mulig jeg ikke er så god på å tolke folks
signaler, men jeg tror ikke det var optimisme som var budskapet
den dagen.
Det er alltid interessant å høre andre partier
fortelle oss hva vi mener og ikke mener i debatter i stortingssalen.
I dag har jeg blitt fortalt at jeg ikke respekterer forhandlinger.
Det er for så vidt et interessant budskap fra det partiet som brøt
enigheten med oss om tallgrunnlaget, som er mye av det vi diskuterer
i dag. Jeg har blitt fortalt at jeg vil legge ned norsk landbruk.
Jeg er bonde, så det ville jo for så vidt være dumt. Jeg er ikke
for landbruk i hele landet – nei vel – og jeg forstår ikke representanten Per
Olaf Lundteigens mening med livet, fotosyntesen.
Så harselerer Venstre litt med det å stå i
spagat – ikke spagetti, men spagat. Det hadde vært litt morsomt
å si at det har vi i Høyre god trening i etter noen år i regjering med
Venstre. Det er jo et parti med en flora av meninger selv om det
bare er én Venstre-mann i rommet. Men jeg skal ikke si det, fordi
jeg er veldig glad i Venstre og representanten Bjørlo, og han har
faktisk litt rett. Selv om vi er enige med SV om viktigheten av
å holde grunnleggende demokratiske prinsipper i hevd, er vi ikke
enige om hvordan tallgrunnlaget skal beregnes.
Men vi inviterer gjerne landbruksministeren
til nye forhandlinger. I Høyre tror vi på å gi folk en ny sjanse.
Og hvem vet, kanskje regjeringen i en ny runde faktisk vil stå ved
det vi ble enige om – en slags respekt for forhandlingsinstituttet.
Vi håper i hvert fall at vi kan ta debatten videre. Vi er åpne for
samtaler, både om tallgrunnlag og fotosyntesen.
Willfred Nordlund (Sp) [14:18:28 ] : Selv om vi diskuterer
noe alvorlig og vektig, er det en styrke at det er rom for noe humor
i innleggene fra representantene. Jeg kan også meddele at noen av
oss aldri har vært nede i en spagat. Selv om jeg tror mange er i
stand til da å komme seg opp, tror jeg at det å plukke opp spagetti som
har ramlet ut av posen på gulvet, er betydelig vanskeligere. Om
det er spagetti eller spagat representanten Bjørlo snakker om når
han viser til hva enigheten om det nye tallgrunnlaget skal munne
ut i, er egentlig ikke så viktig. Det viktige er at det kommer til
å være vanskelig å finne noe annet enn det som ligger til grunn,
rett og slett fordi partiene står langt fra hverandre.
Nå er det sånn at Stortinget har varslet at
man ønsker mulighet til en ny runde. Det får man forholde seg til,
og så får man se om det er mulig å komme i mål.
Samtidig ønsker jeg å gi litt skryt til både
representanten Bjørlo fra Venstre og for så vidt representantene fra
Kristelig Folkeparti og Rødt for at man står ved forhandlingsinstituttet
og det at man har framforhandlet en avtale – kanskje uavhengig av
om man er enig eller ønsker seg noe annet på noen detaljer – og
at man faktisk viser til at det er en styrke for norsk matproduksjon over
hele landet.
Derfor er det sånn at Høyre tidligere har stemt
for framforhandlede avtaler, selv om man har vært uenig i detaljer.
Det har svært mange av partiene i salen gjort. Så er det muligens
det økende engasjementet for norsk matproduksjon som gjør at man
ikke står der i dag, men jeg tror det hadde tjent norsk matproduksjon,
som er avhengig av langsiktighet, at flere av partiene allikevel hadde
valgt å støtte avtalen når vi kommer til votering. Det hadde vært
et gode for landbruket, og det hadde nok også tjent de partiene
som tradisjonelt sett har brukt å gjøre det.
Så til innholdet i selve jordbruksavtalen,
som vi tross alt diskuterer i dag: Det er en kraftig dreining på
klima, det er en kraftig satsing på Nord-Norge, det er et kraftig
inntektsløft og kostnadsdekning for mange produksjoner – noe som
er helt nødvendig om vi skal øke optimismen og norsk matproduksjon
og trygge innbyggernes handlekurv.
Samtidig er jordbruket en del av en større
verdikjede. Vi har en stor næringsmiddelindustri som er avhengig
av norske jordbruksprodukter. Vi har selve dagligvarekjedene som
selger oss mat. Problematikken rundt hva vi putter på bordet, og
hvordan vi ellers lever og virker, er en debatt som kommer til å
fortsette med full styrke også etter dette oppgjøret.
Samtidig må vi ikke miste av syne at denne
saken i seg selv dreier seg om hvordan vi skal sikre norske, hardtarbeidende
bønder en anstendig inntekt, framtidstro og muligheten til å fortsette
med å jobbe med det de er ment for, nemlig å produsere nok trygg,
norsk mat til norske bord også i framtiden. Det fortjener de.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:21:43 ] : Det hviler et stort
alvor over denne diskusjonen. Jeg må også være med på å understreke
verdien av at Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Kristelig
Folkeparti er med på å støtte opp under oppgjøret og avtaleinstituttet.
Vi har altså hatt en totalberedskapskommisjon
som snart skal munne ut i en melding. Vi har hatt en forsvarskommisjon,
som bl.a. har resultert i et forsvarsforlik. Dette er store, omfattende
arbeider som peker på beredskap og matproduksjon som en del av forutsetningen for
Norges land og sikkerhet.
Det er blitt nevnt tidligere i debatten, men
det er klart at da vi 24. februar 2022 så invasjonen da Russland gikk
inn i Ukraina – Europas kornkammer, matkammer – var referansene
til første verdenskrig fra hedmarksbenken her veldig relevante og
viktige.
Det er noe med liv og lære og å ta til fornuft.
Sunt bondevett synes jeg er et godt begrep det er naturlig å trekke
fram. Det er også lov å kjenne på bondeanger hvis man ser sitt snitt
til å støtte opp om oppgjøret og avtalen som ligger på bordet.
SVs representant tar i bruk sterke ord rundt
dette med prosess. Da vil jeg legge til et begrep rundt den diskusjonen,
og det er stortingsregjereri. Det er altså sånn at vi har en regjering
og en landbruksminister som er satt til å skjøtte ansvarsoppgavene
knyttet til Landbruksdepartementet. Her må vi også på et tidspunkt anerkjenne
at god demokratisk forankring selvsagt handler om støtte i Stortinget,
men det er ikke nødvendigvis flertall, og ikke nødvendigvis SVs
støtte bak hvert enkelt vedtak. Så var det sagt.
SV sa det godt på NRKs politiske kvarter i
går, at vi bør være ærlige på det vi er enige om og for. Det synes
jeg var veldig godt sagt, og da vil jeg gi oppriktig skryt og honnør
til partenes innsats. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag
ser verdien av å forhandle, kjempe og vinne fram. Forhandlingers
funksjon er jo nettopp at alle parter strekker seg. Står man fast
i primærstandpunkt og prinsipper, kommer man ikke fram til noen
løsning i det hele tatt.
I årets oppgjør er jeg stolt over at nytt tallgrunnlag ligger
til grunn. Det ligger det en stor jobb bak. Videre løftes melk,
utmarksbeite og kloke løsninger for å sikre premisser for god matproduksjon,
nemlig investering for flere generasjoner. Økonomi, fondsordning
og teigtilskudd er eksempler.
Til slutt vil jeg generelt nevne at både utdanning, forskning,
Nasjonalt senter for fjellandbruk, Bionova og kompensasjon etter
ekstremværet Hans er viktige arbeider som også pågår, og som landbruket
er avhengig av, bl.a. i Oppland.
Statsråd Geir Pollestad [14:25:00 ] : La meg starta med å seia
at det verkar som representanten Fylkesnes frå SV har litt tungt
for det i dag, for han insisterer framleis på å samanlikna å behandla
ei stortingsmelding med å behandla eit budsjett eller ei lov. Det
var svært lite treffande eksempel som vart brukte, og dei er heller ikkje
i tråd med Grunnlovens reglar på dette. Spørsmålet var: Kva alternativ
hadde ein? Var det nokon som ville gå tilbake til den gamle ordninga?
Var det nokon andre alternativ som fekk fleirtal? Ja, det var eitt,
og det la regjeringa til grunn, så la det vera klart.
Det er heller ingen som har kritisert meg for
dei endringane eg tok initiativ til 1. november, som jo òg var endringar
i talgrunnlaget. Heile målet med den omlegginga ein gjorde, var
jo at ein skulle gå frå å måla inntektsutvikling til å måla inntektsnivå,
og at ein skulle ha ei inntektsmåling og eit oppsett som var meir
i tråd med det som gjeld for andre næringsdrivande. Me gjorde ei rekkje
endringar 1. november. Det var ingen som sa at det var udemokratisk.
Det var ikkje eingong behandla i Stortinget. Så la det liggja til
grunn.
Så til forslag nr. 35: Eg er ikkje overraska
over at Venstre, Høgre og Framstegspartiet synest det er ein god
idé, men at parti som Raudt og SV uttrykkjer sympati for eit forslag
som vil gjera at distriktslandbruket vert svekka og at det vert
meir krevjande å driva mjølkeproduksjon i heile landet, overraskar
meg stort. Eg har opplevt å få ganske hard kritikk frå landbruket
for ikkje å gå langt nok i denne saka.
Det er òg litt uklart kva som ligg i forslaget,
for det er heilt tydeleg at det ikkje er noko grunnlag for å utbetala dette
distribusjonstilskotet. Skal me utbetala eit tiltak for å dekkja
kostnadar for private aktørar som dei ikkje har, synest eg det er
veldig rart å senda rekninga for det til norske bønder. Og kva med
den delen av endringa som inneber at støtta går opp? Skal den gjennomførast som
føresett 1. juli? Er det berre nedtrekka som skal utsetjast? Dette
må eg be om at forslagsstillarane oppklarar – om det berre er delar
av pakka som skal utsetjast, eller om det er heile pakka som skal
utsetjast.
Det er ofte samanlikna med det som skjedde
ved opptrappinga på 70-talet, og realiteten er at dette talgrunnlaget
er betre. Me har ei anna samanlikningsgruppe som er betre. Me har
ei kapitalavkastning som – hadde me lagt til grunn 70-talets kapitalavkastning,
hadde det ikkje vore noko inntektsgap. Me har eit lågare timetal,
og me har betydeleg lågare normeringsfaktor. Så på alle dei fire
diskuterte punkta, er me på eit anna nivå enn ved førre opptrappingsperiode,
og det er eit talgrunnlag som står seg godt.
Tor Inge Eidesen (Sp) [14:28:11 ] : Når det er inngått en avtale
der begge faglagene er med, synes jeg det er god grunn til å glede
seg over det. Jeg synes heller ikke det er noen tvil om at partiene
på Stortinget bør stemme for en inngått avtale.
Jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye tid på
avtalen, for den står for seg selv. Det som er både oppsiktsvekkende
og underlig, er den nye landbrukspolitiske alliansen mellom Høyre
og Sosialistisk Venstreparti. Høyre og Fremskrittspartiet fremmer
et løst forslag, forslag nr. 35, om å utsette den varslede reduksjonen
av de konkurransefremmende tilskuddene gjennom PU-ordningen. Så hører
jeg i dagens debatt at bl.a. SV varsler støtte til dette forslaget.
Det kommer også fram påstander om at omleggingen i markedsordningen
for melk innebærer en styrking av Tine i konkurransebildet med de
andre.
Volummodellen, som dette heter, innebærer at
Tine SA får et ansvar for å sette en prisambisjon i form av en planlagt
gjennomsnittlig engrospris. Det står i jordbruksavtalen at partene
legger til grunn at det ved fastsettelse av planlagt gjennomsnittlig
engrospris tas hensyn til norsk melks konkurransekraft, produksjonsvolum,
produksjonsøkonomi og mål om landbruk i hele landet. Det er videre
enighet om at Landbruks- og matdepartementet skal fastsette en øvre
prisgrense. Det er altså ingen mulighet for Tine å arrangere hjemmealenefest
med grunnlag i denne omleggingen.
Jeg kan for øvrig nevne at Nortura jo har håndtert volummodeller
på andre produkter over lang tid, og det er vel ikke akkurat sånn
at Nortura har styrket sin markedsposisjon, selv om de da har den
rollen. Norsk melkeråvare, tidligere Tine Råvare, har jo hatt et
administrativt og regnskapsmessig skille siden 2004 og har i praksis praktisert
en slik ordning – men da med målprisen – i 20 år nå.
Det er en kjent sak at Fremskrittspartiet og
Høyre ikke ønsker endringer i de konkurransefremmende virkemidlene,
og det er jo særlig distribusjonstilskuddet som nå skal fjernes.
Det var i sin tid begrunnet i høyere kostnader med distribusjon
for de uavhengige meieriene. Bakgrunnen for at det nå tas vekk er
jo utredninger som viser at denne kostnadsforskjellen ikke lenger
er til stede, og øvrige tilskudd opprettholdes på omtrent samme
nivå, dvs. at differensierte avgifter økes, mens den spesielle kapitalgodtgjørelsen
reduseres noe.
Det kan også være grunn til å minne om at den
aller viktigste begrunnelsen for at disse konkurransefremmende tiltakene
i sin tid ble innført, var å sikre at de eksterne kapitalinteressene
bak disse selskapene skulle kunne oppnå en høy nok kapitalavkastning.
Som sagt har jeg hørt i debatten i dag at SV mfl. har varslet støtte til
forslag nr. 35. Jeg håper egentlig at jeg har hørt feil, men jeg
har jo hørt det bekreftet flere ganger av andre også. Dette forslaget
er et ideologisk slag i trynet på den samvirkebaserte modellen som
vi som er landbrukets venner, har slått ring om og fortsatt slår
ring om.
Bengt Fasteraune (Sp) [14:31:39 ] : Hvordan vil vi at jordbrukets
samfunnsoppdrag og beredskapsoppdrag skal løses i framtiden? Det
absolutt viktigste er så fort som mulig å nå 50 pst. selvforsyning
av jordbruksvarer. Dette er i det verdensbildet vi ser rundt oss
– med krig i Europa og en særdeles usikker situasjon i resten av
verden – et bidrag til nyere norsk historie som vil kreve en forutsigbar
og stødig jordbruks- og landbrukspolitikk med et bredest mulig flertall
over mange år, slik vi nå har lagt opp til i forsvarspolitikken.
Meldingen om norsk landbruk legger til rette
for det. En enighet i årets landbruksoppgjør der vi endelig kan
begynne å se framover uten bare å ha fokus på høye kostnader og
kostnadsreduksjoner, legger til rette for det.
Respekten for forhandlingsinstituttet er viktigere enn
noen gang, og viljen til en systematisk og tidfestet opptrapping
av bondens inntekt er en forutsetning for å nå 50-prosentmålet.
Økt selvforsyning vil påvirke måten vi tenker
jordbrukspolitikk og beredskapspolitikk på. Planen for økt selvforsyning
krever selvfølgelig mer penger, men retningen for en samfunnspolitikk
der bygder og arealer, landskap, utmark og produksjonsmåter skal
settes inn mot jordbrukets svært viktige samfunns- og beredskapsoppdrag,
er enda viktigere.
Dette oppdraget er grunnleggende i ethvert
samfunn og helt avgjørende for å sikre legitimiteten i norsk landbruk.
Målet på 50 pst. vil sette fart på diskusjonen. Det må omsettes
i praktisk handling, og det er altså ikke bare politisk tøffe slag
og retorikk som fører til at vi når det målet. I tillegg må det
være en selvfølge at plante- og husdyrproduksjon må samsvare med
etterspørselen og grunnlaget for produksjonen. En tredjedel av matjorden i
Norge kan brukes til å dyrke korn og grønnsaker. Resten går til
produksjon av gress, som gjennom husdyrhold blir til menneskeføde.
Vi må øke kunnskapen om å produsere mat i hele landet.
Store arealer er kun egnet til grovfôrproduksjon. Husdyrproduksjon
på norske fôrarealer må være en ledetråd i dette arbeidet. En avgjørende
faktor er å utnytte høyest mulig mulighet for tollvern. Matjorda
vår ligger der den ligger, og vi må utnytte den jorda vi har. Vi
må styrke fruktbarheten i jorda og gjennom ny teknologi styrke vern
av matjord, ta i bruk utmarka og bruke arealer som er lagt brakk.
Vi må legge til rette for at de arealene som kan brukes til korn
og grønnsaksproduksjon, blir brukt til nettopp det. Det er også
verdt å merke seg at disse arealene er ekstra utsatt for nedbygging.
FN rapporterer og viser til at matvaresikkerheten
er truet på alle nivåer. Det har gjennom historien vært et mål for
de fleste nasjoner å brødfø egen befolkning. Nå er tiden inne for
å få dette realisert så fort som mulig.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Solveig Vitanza (A) [14:34:54 ] : Jeg tenkte jeg skulle starte
avrundingen av denne debatten med å si takk. Det har vært en interessant
debatt så langt. Mye tyder på at vi kommer til å ha landbrukspolitikken
høyt på agendaen også i året som kommer. Vi kan jo se av innstillingen
at vi har ganske tydelige skillelinjer i jordbrukspolitikken vår,
og jeg er litt forundret over noen allianser som har opptrådt her
i dag, men sånn er det her i politikken.
Jeg vil særlig takke Rødt, Miljøpartiet De
Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti for å ha stilt seg bak regjeringspartiene
ved inngåelsen av dette jordbruksoppgjøret. Jeg tenker at det gir
iallfall næringen en stabilitet i året som kommer, og det er viktig.
Dermed går selvfølgelig den største takken til faglagene for den
gode avtalen de har landet med staten.
Når man skal ønske god sommer og slikt og med
det ønske bonden en god sommer, betyr ikke det nødvendigvis det
samme som for alle andre man ønsker god sommer til, for dette er
høysesongen deres, og da betyr det litt mer å ønske god sommer.
Vi ønsker dem nok nedbør, men ikke ekstremvær, og vi ønsker dem
god innhøsting. Det ligger altså litt mer i det, så det kan gi det en
ekstra betydning når vi ønsker god sommer til den norske bonden.
Jeg håper at landbruket i Norge kan gå hjem
og være fornøyd med den avtalen som ligger til grunn her i dag, og
at vi har bidratt med å sørge for forutsigbarhet og stabilitet i
næringen i året som kommer.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [14:36:56 ] : For meg som innbygger
i Norges nordligste jordbrukskommune står det klart for meg at vi
må ta ordet i denne saken. Det er faktisk sånn at nå, for første
gang, får bøndene bedre råd.
Jeg har lyst til å sitere Lise Skreddernes,
som er leder i Finnmark bondelag og som driver det nordligste melkebruket
i verden. Hun sier:
«Det er ikke tvil om at vi har ei regjering
som har ambisjoner og vilje til å løfte inntektene i jordbruket.
Dette er et oppgjør som gir tro på at vi kan produsere mat i Nord
også i framtida.»
Denne regjeringen har vist vilje til å styrke
landbruket i nord. Det er et landbruk som er ekstra sårbart, også overfor
klimaendringer. Denne regjeringen tar tak i at vi mister enda flere
bønder i nord enn ellers i landet. Denne regjeringen har tatt tak
i at melkeproduksjonen er noe av det viktigste vi har i nord.
Ulf Trygve i Tana, som har jobbet som politiker
hele livet sitt, er nok fornøyd i dag når vi ser fortsettelsen av den
historiske satsingen som er gjort disse årene. Jeg vil tro at alle
som driver landbruk i nord, er innstilt på at denne regjeringen
skal fortsette å levere god politikk også til 2029.
Presidenten [14:38:31 ]: Representanten
Lene Westgaard-Halle har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Lene Westgaard-Halle (H) [14:38:47 ] : Senterpartiet synes
åpenbart det er veldig vanskelig med konkurranse i meierisektoren.
Et slag i trynet, kaller de det, for så å vise til en rapport fra
2022, som Landbruksdirektoratet for øvrig har gått bort fra i etterkant.
Landbruksdirektoratet hadde ansvar for det utvalget som gikk gjennom de
konkurransefremmende tiltakene, og som anbefalte å ikke gjøre det
regjeringen nå legger opp til å gjøre. Det ser også ut som representantene
ikke har fått med seg det Konkurransetilsynet har sagt, og det Forbrukerrådet
har sagt.
Slik at statsråden forstår det: Dette forslaget
er enkelt – statsråden kan ikke kutte i støtten til Q-Meieriene, Synnøve
Finden og Rørosmeieriet.
Presidenten [14:39:26 ]: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:39:34 ] : Bakteppet for heile
denne debatten er den situasjonen vi står i med norsk jordbruk,
som er prega av nedbygging. Det er stor ueinigheit om kva som skal
vere omfanget av gjenreisinga av norsk jordbruk. Det er eigentleg
det djupe spørsmålet vi behandlar. Da kjem vi inn på prinsippa –
prinsippa for talgrunnlaget, men også for at det skal liggje eit
stortingsgrunnlag for den politikken regjeringa fører. Det ein kan
lese av det statsråden seier om desse prinsippa, er at det skal
vere eit fleirtal bak det regjeringa gjer. Det skal gjelde i nokre
saker, men ikkje alle, og i denne saka skal det ikkje gjelde. Da
skal regjeringa berre kunne føre politikken på bakgrunn av deira eigne
forslag.
Talgrunnlaget legg rammene for jordbruksoppgjera i
lang tid framover – milliardar av fellesskapets midlar. Ei mindretalsregjering
må samarbeide for å få gjennom sin politikk. Sånn er livet som regjeringsparti,
men også på Stortinget. Med det vil eg ønskje alle ein god sommar, sjølv
om vi sikkert også ser kvarandre i morgon.
Presidenten [14:40:47 ]: Presidenten
kan love at det fortsatt er mange voteringer igjen.
Rune Støstad (A) [14:40:55 ] : Årets jordbruksavtale sikrer
økt selvforsyning og økte inntekter for gårdbrukerne. Allerede i
sommer vil flere gårdbrukere merke det direkte. Det sørger flertallet
for i dag, og det er jeg veldig glad for. Jeg vil gi stor honnør
til de partiene som støtter avtalen, og som respekterer forhandlingsinstituttet.
Det er uansett det aller viktigste i dag – at vi får på plass en
ny avtale.
Representanten fra SV har i dag vært kritisk
til regjeringen og kommer med krasse beskyldninger om at det som
har skjedd, er udemokratisk. Det er selvsagt helt feil. Det er ingen
ting i dette som ikke følger demokratiske spilleregler. SV framstiller
seg selv som venner av norsk landbruk. Likevel stemmer de mot den
framforhandlede avtalen. De går mot tydelige råd fra landbrukets
egne organisasjoner. Skulle vi fulgt Høyre, Fremskrittspartiet og
SV, hadde vi ikke fått ny jordbruksavtale. Gårdbrukerne hadde mistet
de økte inntektene som de får allerede i sommer. I stedet for å
se framover og jobbe med økt selvforsyning tar SV oss inn i nok
en runde om tallgrunnlag. Det forklarer SV ut fra et prinsipielt grunnlag.
For SV blir prinsipp viktigere enn penger, for SV stemmer i dag
mot på grunn av prinsipp, noe som hadde gitt mindre penger til gårdbrukerne.
Det er ikke flertall for et nytt tallgrunnlag,
og dersom det hadde vært det, hadde det bare vært å fremme det,
som flere har påpekt. Det ble gjort et forsøk i behandlingen av
Meld St. 11 for 2023–2024, men det ble ikke noe flertall for noe
annet tallgrunnlag. Dessuten vet partiene som nå går sammen om dette,
at det ikke er et omforent flertall for et nytt tallgrunnlag. Landbruksministeren
påpekte det på en god måte: Hva betyr egentlig det forslaget som
er fremmet? I hvilken retning skal landbruksministeren legge fram
et nytt tallgrunnlag? Jeg synes de partiene som står bak dette,
skylder landbruksministeren å forklare det. Det har vært fullstendig
fraværende i debatten.
Norsk jordbruk har enorme muligheter framfor
seg. Senest i går kveld hørte jeg om seks nye fjøs som er på vei opp
i min vakre Gudbrandsdalen. La oss bruke tiden på å diskutere mulighetene
i jordbruket i stedet for å starte nye omkamper om tallgrunnlag.
Det eneste vi oppnår med det, er mer usikkerhet inn i en næring
som først og fremst fortjener forutsigbarhet. God sommer!
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:44:04 ] : Jeg vil egentlig
bare slå fast og understreke poenget med avtalen – at det nå blir
flertall for en viktig og tydelig kurs for landbruket. Vi trenger
norsk matproduksjon inn i framtiden. For at kommende gårdbrukere
skal tørre å satse, er det et kjempeviktig signal at Stortinget
står støtt opp om forhandlingsinstituttet og skaper en enighet og
tilslutning til den framforhandlede avtalen som partene har signert.
Hvis ikke Stortinget greier det, ville heller ikke faglagene stå
styrket i møte med de tøffe diskusjonene som landbruket har, også
internt.
Jeg tenker at innstillingen som ligger til
grunn for saken, er godt gjennomarbeidet. Jeg har lyst til å rose
saksordføreren for å klare å få fram enigheter fra komiteens side
og det som er viktig i de ulike sidene av jordbruket. Dette er et
grunnlag for videre arbeid. Applaus og honnør til dem som har bidratt
til at dette blir en realitet i Stortinget i dag.
For de av oss som har tenkt å slutte å være
bønder i byen og faktisk bli bønder på fulltid, er det også moro
å kunne stå her i dag og si at det er håp. Også for bruk av utmark,
fjell, støler og setre og litt mer marginale ressurser er det grunn
til framtidstro, og at man skal kunne investere, satse og bruke
de ressursene som dette landet har å by på, for å produsere noe
av verdens fineste, reneste mat.
Statsråd Geir Pollestad [14:45:49 ] : Dette er ein god dag
for norske bønder og norsk matproduksjon. Me får på plass ein jordbruksavtale
som vil leggja til rette både for viktige endringar i jordbruket
og for å styrkja bondens inntekt. Det er ein god dag når eit fleirtal
på Stortinget – eit stort fleirtal – sluttar opp om den avtalen. Det
er òg viktig for regjeringa. Me ønskjer å vera den regjeringa i
verda som gjer mest for å leggja til rette for å styrkja den nasjonale
matproduksjonen. Eg meiner at den avtalen me inngår i dag, er eit
eksempel på det. Det er mange andre politikkområde me skal jobba
med innanfor landbruket. Målet er heile tida er at me skal styrkja
sjølvforsyninga, me skal oppretthalda produksjonen, me skal gjera
det på ein miljø- og klimamessig god måte, og me skal gjera det
slik at det bidrar til at me har bønder i heile landet, og at bondens
inntekt går opp.
Det har vore ein viss nerve i debatten i dag.
Det synest eg er bra, for det viser at det me diskuterer, er viktig, men
det viser òg at landbrukspolitikken er eit av dei områda der den
politiske spennvidda mellom ulike parti er størst. Det gjer at det
vert temperatur i debatten.
Sjølvsagt vil regjeringa følgja opp dei vedtaka
ein får. Me har i dag fått klarlagt at det ikkje er noko fleirtal
for eit nytt talgrunnlag, men me skal likevel gjera den jobben som
Stortinget i voteringa eventuelt måtte be oss om å gjera.
Det kjem til å verta nye diskusjonar om viktige
jordbrukspolitiske spørsmål framover. Regjeringa ønskjer å styrkja
konsesjonsloven. Me skal styrkja arbeidet med Bionova. Det er svært
mange viktige val me skal gjera på vegner av norsk matproduksjon.
Me vil alltid ha for auget at me må gjera dei grepa som styrkjer
sjølvforsyninga, og som bidrar til auka verdiskaping frå norsk landbruk.
Eg har lyst til å runda av med å ønskja næringskomiteen
ein god sommar. Eg håpar dei kan kosa seg med spagetti og andre
italienske freistingar, men eg vil fyrst og fremst oppfordra dei
til å velja potet og andre norske produkt.
Det er freistande, sidan me har gjeve så mange godord
til den litt prinsipielle, stødige haldninga til Venstre i denne
debatten, å avslutta med eit lite spark til dei. Eg er glad for
at Venstre har varsla at dei vil røysta for avtalen. I motsetning
til i fjor må dei røysta rett når voteringa startar, og røysta slik
dei har varsla, ikkje motsett. God sommar!
Votering, se fredag 21. juni
Presidenten [14:48:49 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Da ringer vi inn til votering.