Presidenten [12:32:39 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil taletiden bli fordelt slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Senterpartiet
15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De
Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter og regjeringen 10 minutter.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra partienes hovedtaler og inntil sju replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:33:37 ] : (leiar i komiteen og ordførar
for sak nr. 7): Gode kommunikasjonar er avgjerande viktige for at
vi skal kunne leggje til rette for at folk skal kunne bu, arbeide
og leve eit godt liv i heile Noreg. I eit fantastisk land som Noreg,
som er langstrakt, men òg vêrhardt, som har verdas nest lengste kystlinje,
som har fantastiske lokalsamfunn der det bur folk, der det er folk
som er driftige, som ønskjer meir aktivitet, som ønskjer å leggje
til rette for vekst og utvikling i sine lokalsamfunn, er det heilt
avgjerande viktig å ha gode og moderne kommunikasjonar, å leggje
til rette for å binde landet saman og å leggje til rette for at kommunikasjonane
fungerer, både på godvêrsdagar og når det er ruskete vêr. For folk
og næringsliv er det viktig.
Det er viktig for verdiskaping, og det er viktig
for beredskapen i landet. Det er òg viktig i den tida vi står i,
der mange har kjent på effektane av ein prisvekst som ein ikkje
har sett i vår del av verda på fleire tiår, at vi bidreg til å redusere
levekostnadene, slik ein har gjort frå regjeringa si side bl.a.
ved å innføre gratis ferje til øysamfunn, redusere ferjekostnader
og redusere og halvere maksprisen på FOT-rutenettet.
Forslaget til Nasjonal transportplan frå Regjeringa byggjer
på eit viktig fagleg grunnlag og gode prosessar som ein har hatt
undervegs i arbeidet med planen, og planen har blitt jobba med over
fleire år.
Det er store behov på samferdselsområdet rundt
i landet innanfor både veg, bane, hamner og farleier og luftfart.
I arbeidet med planen, både gjennom komiteens arbeid og før det,
har eg reist rundt i landet. Sidan oktober har eg som medlem av
transportkomiteen besøkt og vore innom ca. 220 kommunar. Eg har
møtt lokalsamfunn, eg har møtt næringsdrivande, eg har møtt lokalpolitikarar,
og eg har møtt interessegrupper som var opptekne av sine lokalsamfunn,
korleis ein kan utvikle dei vidare og fokusere på viktige prosjekt
i sine lokalsamfunn.
Det finst svært mange samferdselsprosjekt å
ta tak i, som òg har brei tilslutning, både lokalt og i denne salen. Men
det som er viktig når ein skal lage ein nasjonal transportplan,
er å sørgje for at det ikkje berre vert ei lang ønskeliste over
alle prosjekt som ein gjerne skulle ha gjennomført, men at ein sørgjer
for at det vert ein realistisk plan. Er det noko ein har hatt som
gjennomgangstone når ein har reist rundt, når ein har fått innspel både
i høyring og i ulike møtesamanhengar, så er det nettopp det at ein
ønskjer ein plan som ein kan feste lit til, som er føreseieleg med
tanke på omtrent når prosjekta kjem, og korleis dei skal verte gjennomførte.
Difor er det viktig å ha ei ansvarleg totalramme for planen.
Eit neste punkt som er viktig, er å sørgje
for ei god fordeling. Vi har store behov innanfor dei ulike transportformene.
Den nasjonale transportplanen som no vert lagt fram av regjeringa,
er reelt sett om lag på same nivå som den førre nasjonale transportplanen.
Fordelinga mellom transportformene er heller ikkje så ulik. Det
er nokre justeringar, bl.a. gjennom ei sterkare vektlegging av fylkesvegar,
og det er ca. 15,7 mrd. kr meir til fylkesvegar i planen som no
er lagt fram, samanlikna med budsjettet for i år.
Det er òg viktig å sørgje for ei god geografisk
fordeling, å sørgje for at vi bidreg til å utvikle ulike delar av landet,
å sørgje for at ein har ein god plan både for å ivareta dei behova
som er der, og for å sikre føreseielege vilkår for ein anleggsbransje
som mange plassar i landet opplever at det er meir krevjande tider
no enn i dei åra som ligg bak oss.
Vi må òg sørgje for å ta betre vare på den
infrastrukturen som vi har, sørgje for at han er robust og funkar, ikkje
berre på godvêrsdagar, men òg når det er ruskete vêr. Vi må ha eit
sterkare fokus på drift og vedlikehald, på mindre investeringar
og på utbetringar enn det som var tilfellet med den førre planen.
Vi må ta den nye sikkerheitspolitiske situasjonen inn
over oss. Sidan den førre nasjonale transportplanen vart vedteken
for tre år sidan, har ein sett store endringar i det sikkerheitspolitiske
bildet rundt oss. Vårt naboland Russland har gått til angrep på
sitt naboland Ukraina. Våre naboland Sverige og Finland har vorte
med i NATO. Det gjev eit anna bilde med tanke på korleis vi tenkjer
beredskap, og korleis vi utviklar infrastruktur i fellesskap.
I Nasjonal transportplan 2025–2036, som er
til behandling i dag, vidarefører ein viktige element i styringa av
samferdselssektoren, og det gjeld bl.a. prinsippet om porteføljestyring.
For å sikre ein føreseieleg plan som òg har ei meir realistisk ramme,
legg vi opp til å dele han inn i ein planportefølje og ein utviklingsportefølje.
Vi har altså gjort ei reell prioritering mellom prosjekt som skal
kome innanfor tolvårsperioden, og nokre prosjekt som framleis skal
realiserast, men som må kome lenger fram i tid.
Vi vidarefører Nye vegar i stor grad med dei
same rammene som har vore, med den same organiseringa og den same
ramma rundt selskapet, men med nokre viktige forskjellar. Vi tek
bl.a. ut nokre av dei prosjekta som har lege i portefølja til Nye
vegar, og som er meir ulike enn det som har vore hovudoppdraget
til Nye vegar, nemleg større samanhengande motorvegutbyggingar i Sør-Noreg.
Dei tre prosjekta Sørelva–Borkemo, Olderdalen–Langslett og Nordkjosbotn–Hatteng,
i Nordland og Troms, har vi teke tilbake til Statens vegvesen i
forslaget til Nasjonal transportplan.
Vi vidarefører òg bompengar som ein del av
finansieringa av vegutbyggingar i Noreg, rett nok ikkje like mykje
nye bompengar som i den førre nasjonale transportplanen, men bompengar
er ein del av finansieringa for å få bygd meir veg enn ein elles
ville gjort. Vi vidarefører òg prinsippet med bypakker.
Det ein merkar seg etter behandlinga i komiteen,
er at det burde ha lege til rette for at ein kunne ha funne brei
tilslutning til ein nasjonal transportplan. Ingen av dei prosjekta
som er føreslått frå regjeringa si side, og som har eit fleirtal
mot seg i Stortinget, vert føreslått skovne ut i tid eller tekne
ut av planen. Utfordringa er derimot at ein har eit fleirtal av
opposisjonsparti som har gått saman om ei rekkje nye forslag, som
enkeltvis er gode forslag, og som kan ha brei tilslutning, og som
kan vere viktige prosjekt. Utfordringa er at det ikkje ligg føre nokon
felles plan for korleis ein skal organisere ein del av prosjekta,
og heller ikkje korleis ein skal finansiere dei.
La meg berre kort ta nokre eksempel på det:
Eg registrerer at seks parti har gått saman om at Ringeriksbanen
og E16 skal tilbake som eit felles prosjekt, men kva slags type
fellesprosjekt det skal vere, er høgst uklart. Høgre og Framstegspartiet
ønskjer å ta det tilbake til Nye vegar, mens eksempelvis SV og –
vil eg anta – Raudt, som står bak den same einigheita, ønskjer å
leggje ned Nye vegar. Det står ingenting i forslaget til vedtak
om oppstartstidspunkt – og langt mindre om finansiering.
Når det gjeld rv. 19-utbygginga i Moss, eit
viktig prosjekt som det er stort behov for å finne løysingar på
over tid, seier altså to av partia bak den einigheita at ein ønskjer
å inkludere prosjektet i ei bypakke. Venstre og SV gjer det. Det
standpunktet har òg fleirtal bak seg i denne salen. På motsett side
ønskjer Framstegspartiet å avvikle ordningane med bypakker og å
avvikle alle eksisterande og planlagde bypakker. Framstegspartiet
ønskjer òg å avvikle bompengeordninga, mens dei andre partia dei står
saman med, ønskjer å bruke bompengar som ein vesentleg del av finansieringa
av sine prosjekt.
Så dette framstår uklart, og det som er synd,
er at ein gjennom ein slik uklarleik bidreg til å skape usikkerheit om
mange prosjekt i landet. Den planen regjeringa har lagt fram, er
derimot ein heilskapleg plan med ei god geografisk fordeling, og
som tek vare på det vi har.
Presidenten [12:43:44 ]: Det blir replikkordskifte.
Liv Kari Eskeland (H) [12:44:02 ] : Takk til komitéleiaren.
Me har nok undra oss litt over den manglande
viljen regjeringspartia har lagt for dagen for å losa denne NTP-en
gjennom Stortinget, slik at regjeringa får gjennomført dei prosjekta
som dei meiner er viktige. Det er nesten så me kunne mistenka representanten
for å ønskja at opposisjonen kom og rydda litt opp.
I staden ligg det no an til at me får eit fleirtal
i Stortinget for prosjekt som opposisjonen er einige om. Då finn
altså komitéleiaren det opportunt å reisa rundt i landet med ein
litt sånn splitt-og-hersk-retorikk i eit forsøk på å prøva å skremma
befolkninga.
Tenkjer komitéleiaren at dette er den beste
måten å få gehør for sin politikk på? Er ikkje Senterpartiet heilt komne
bort frå opposisjonsrolla som dei hadde i førre periode, eller er
det sånn at ein ønskjer seg tilbake dit?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:45:04 ] : Arbeidarpartiet og Senterpartiet
har vore opptekne av å gå i dialog med alle partia på Stortinget.
Vi har invitert til samtalar med alle parti for å finne einigheit
om ein nasjonal transportplan som for det første kan vere innanfor
ansvarlege og realistiske rammer, slik at det kan gje føreseielege vilkår
for folk og næringsliv rundt i landet for når prosjekt kan kome,
og i kva rekkjefølgje dei skal kome. Dernest har vi vore opptekne
av at vi vil vareta ei god geografisk fordeling, og vi har vore
opptekne av å ta vare på det vi har og fokusere på drift og vedlikehald.
Det er vanskeleg å sjå at det som har vorte
lagt fram frå opposisjonen, har ei god geografisk fordeling. Eg
veit ikkje om representanten Eskeland på vegner av sitt valdistrikt
meiner at dei punkta som har vorte lagde fram, har ei god geografisk
fordeling, med omsyn til det ho sjølv har vore oppteken av å forfekte
i arbeidet med planen.
Vi meiner at det er viktig å finne einigheit,
men då må ein òg ha ein plan, òg med tanke på korleis det skal finansierast.
Liv Kari Eskeland (H) [12:46:10 ] : Eg skal nok koma tilbake
til dei viktige prosjekta for Vestlandet, men eg vil no påstå at
Ringeriksbanen er eit prosjekt som gagnar både aust og vest.
Heilt alvorleg: Trudde komitéleiaren at NTP-en, som
så til dei grader ikkje lyttar til verken høyringsinnspel eller
innspel frå fagetatane, skulle oppnå nødvendig støtte i Stortinget
frå opposisjonen – utan at me tok inn vidareføring av dei politiske
prioriteringane me hadde frå den førre NTP-en?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:46:49 ] : Eg har full forståing
for at enkeltparti kjempar for sine prioriteringar. Så er det nokre
av Høgres prioriteringar som ein finn igjen i det som opposisjonen
har vorte einige om, og andre prioriteringar frå Høgre som ein ikkje
finn igjen i det som opposisjonen har vorte einige om. Eg kan eksempelvis
ikkje sjå at det er vesentlege prosjekt på Vestlandet, i Midt-Noreg
og i Nord-Noreg som ligg inne i den einigheita. Det ligg primært
inne nokre større prosjekt på Austlandet, og utan nokon plan for
finansiering. Det er det som er hovudutfordringa.
Når vi då spør kva som er planen for finansiering, seier
Høgre at for å finansiere dobbeltsporet i Vestfold kan vi kanskje
utsetje dobbeltsporet i Østfold ei stund. SV seier derimot at for
å finansiere dobbeltsporet i Vestfold skal vi leggje ned Nye vegar
og skrote ei rekkje vegprosjekt rundt i landet. Her finst det altså
ikkje nokon felles plan blant dei partia som har gått saman, og
difor skapar ein dessverre auka uvisse.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:48:01 ] : Ein kan lese i NTP-forslaget
frå regjeringa at ein skal vidareføre målet om 20 pst. sykkelandel
i byområda. I dei fire største byane er det i dag mellom 3 pst.
og 8 pst. sykkelandel. Uansett om ein har satsa betydeleg på det,
har det altså ikkje lykkast. Det meste vert finansiert av bilistane gjennom
bompengar, og det ser ut til at Senterpartiet i regjering berre
skal fortsetje på denne galeien som ikkje fungerer. Senterpartiet
sin eigen Ola Borten Moe har skrive at storbyar har blankofullmakt.
Han seier også at satsinga på byar gjev ekstremt lite igjen for
pengane. «Det er som å sende eksen på ferie til Las Vegas med ditt kredittkort»,
seier Borten Moe. «Brorparten av bompengene betales av folk som
bor utenfor byene», vert det også sagt. Spørsmålet mitt er enkelt:
Er komitéleiaren frå Senterpartiet lojal mot og einig med samferdselsministeren,
eller ligg lojaliteten hos Ola Borten Moe frå eige parti?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:49:02 ] : Dei bypakkane som har
vorte behandla i Stortinget, og som òg inkluderer bompengar, er
baserte på lange prosessar lokalt, der ein har hatt diskusjonar
om både kva slags prosjekt som skal vere del av bypakkane, og korleis
dei skal finansierast. Så har ein diskusjonar i Stortinget i etterkant
og sluttar seg til dei løysingane som ein har vorte einige om lokalt
– i motsetning til Framstegspartiet, som fremjar sine eigne forslag
ved sluttbehandlinga i Stortinget. I nokre samanhengar er det også
tilslutning til å bruke bompengar for å finansiere ulike løysingar
i byområde. Det meiner eg er ein modell som framleis bør brukast,
og som det er breitt fleirtal for i Stortinget.
Det som er veldig interessant, er at når ein
seier at ein skal ha eit prosjekt, rv. 19 i Moss, som seks parti
i opposisjonen seier at ein skal ha framdrift på, så seier då eit fleirtal
på Stortinget at det skal finansierast av ein bypakke med bompengar,
mens Framstegspartiet òg seier at ein er for det prosjektet, men
vil ikkje ha bompengar i det heile teke.
Mona Fagerås (SV) [12:50:16 ] : Jeg må starte med å si til
representanten Gjelsvik at når regjeringen overhodet ikke ville
komme SV i møte, er det sånn at vi i denne salen stemmer for de
forslagene vi er for, og imot de forslagene vi er imot.
Om Ofotbanen skriver regjeringen at den militære betydningen
av Ofotbanen har økt betydelig som følge av Sveriges og Finlands
medlemskap i NATO. Likevel er regjeringen svært utydelig når det
gjelder de tre krysningssporene som må bygges ut på Ofotbanen. Det
er ikke til å forstå. Ofotbanen, som vitterlig lå nord for polarsirkelen
sist jeg sjekket, spiller en viktig rolle for frakt av gods og er
også viktig i beredskapssammenheng. Regjeringen sier de har ambisjoner
om etablering, men tydeliggjør ikke når prosjektet er ventet å starte
opp. Hva kan vi forvente av regjeringen i denne saken?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:51:20 ] : Det er heilt riktig at
Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV stod eit stykke frå kvarandre
i diskusjonane om NTP då SV føreslo å kutte titalls milliardar kroner
i viktige vegprosjekt ulike plassar i landet, bl.a. ein ny trafikksikker
E39 på Sørlandet. Då meinte vi at det ikkje var klokt med omsyn
til føreseielegheita og dei ambisjonane vi har framover.
Når det gjeld Ofotbanen, seier vi frå Arbeidarpartiet og
Senterpartiets side at vi forventar framdrift på dei kryssingsspora
i første seksårsperiode. Det som derimot er interessant å vite,
er kva SV har vorte einig med dei andre opposisjonspartia om. I
eit oppmodingsforslag står det at ein skal ha framdrift på dei tiltaka
i planperioden, i tolvårsperioden. Høgre har berre lagt inn pengar til
dei tiltaka i andre seksårsperiode. Eg håper verkeleg SV kan bidra
til at det vert framdrift i tiltaka. Det hadde ein fått viss ein
hadde vore villig til å gå saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet
i staden for med Høgre, som ønskjer å skyve det ut i tid.
Presidenten [12:52:25 ]: Presidenten
minner om at taletiden gjelder for alle.
André N. Skjelstad (V) [12:52:45 ] : Det er jo interessant
å høre at vi ikke prioriterer Trøndelag og Vestlandet og så videre.
Det ligger mange gode tiltak der som lå der i utgangspunktet. De
går vi heller ikke imot. Representanten Gjelsvik vet utmerket godt
hva som er prioriteringene.
Jeg har vært i dette huset i noen år og vært
med på mange forhandlinger. Da spør jeg rett ut, ettersom det er representanten
Gjelsvik som på mange måter har hovedansvaret for å lose dette igjennom
i regjeringen og få til et flertall: Det er et flertall i komiteen,
men dog ikke nødvendigvis et flertall som representanten Gjelsvik ønsket.
Er representanten Gjelsvik fornøyd med den jobben han har gjort
for å lose dette igjennom?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:53:34 ] : Eg er oppteken av at vi
i fellesskap skal bidra til gode løysingar. Eg registrerer at representanten
Skjelstad seier at det var oppslutning rundt forslaga som ligg i
Nasjonal transportplan frå regjeringa si side. Det er gledeleg å
sjå at det ikkje er eit fleirtal på Stortinget som går imot nokon
av dei forslaga som låg i Nasjonal transportplan-forslaget, men
Venstre hadde jo fleire forslag til kutt, òg i Nord-Noreg. La oss
ta eksempelvis Olderdalen–Langslett, som no er skove ut i tid. Det
er òg andre viktige vegprosjekt, både i Innlandet og i mitt eige
fylke, Akershus, som Venstre har føreslått anten å skrote eller
å skyve ut i tid.
Presidenten [12:54:15 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
André N. Skjelstad (V) [12:54:28 ] (ordfører for sak nr. 8):
Jeg begynner med den saken jeg er saksordfører for, veireformen.
Jeg skal ikke bruke så lang tid på den. Den er selvforklarende og
ligger der, men jeg benytter anledningen til å ta opp de to forslagene
vi og Høyre har sammen.
Så går jeg over til våre synspunkter når det
gjelder Nasjonal transportplan.
Venstre mener at vi alle skal ha frihet til
å komme dit vi ønsker, på en enkel og miljøvennlig måte. Målet må være
et moderne og miljøvennlig transportsystem som gjør det enkelt og
billig å reise, og som kutter utslippene og tar vare på naturen.
Nasjonal transportplan må bidra til at vi når målene i Parisavtalen
og Kunming–Montreal-avtalen, også kjent som naturavtalen, og sikre
trygg og effektiv infrastruktur for folk i hele Norge.
Vi understreker også at gode transportløsninger
er viktig i utviklingen av tettsteder og byer. Plassering av boliger,
arbeidsplasser og besøksintensive virksomheter som sykehus og kjøpesentre
avgjør også hvordan transportmønsteret blir, og hvordan det blir
seende ut framover.
Klimautvalget 2050s rapport, som påpeker at
vi må forbedre eksisterende infrastruktur og kjøretøy gjennom tiltak
som elektrifisering og bruk av alternativt drivstoff, er også viktig.
Samtidig må vi sikre en samferdselspolitikk der vi bl.a. unngår
unødvendige reiser og flytter reiser over fra f.eks. fly til tog
og fra bil til kollektiv, sykkel og gange.
Det er viktig at en får en samordning av transportetatene.
Det vil kunne føre til en mer helhetlig utvikling av samferdselspolitikken.
Vi mener dette bør ses nærmere på, slik det bl.a. er i Sverige.
Videre er prioriteringene våre i Nasjonal transportplan
2025–2036 økt satsing på jernbane, by, kollektivtransport, sykkel-
og fylkesveier. Dette sikrer at en bidrar til et moderne transportsystem
som klarer å håndtere transportbehovet på en effektiv måte, uten
å beslaglegge for store areal eller bidra til store klimagassutslipp.
Jeg vil også påpeke at vedlikeholdsetterslepet
på jernbanen er betydelig, noe som har resultert i en stor økning
i innstillinger og forsinkede avganger. Vi mener at situasjonen
for de togreisende ikke er holdbar, og vi stiller oss undrende til
regjeringens prioritering når det gjelder vedlikeholdsetterslepet
på jernbanen.
Jeg vil også påpeke at vi vil ha en betydelig
styrking av jernbanetilbudet gjennom flere dobbeltspor og krysningsspor.
For å få mest mulig jernbane for pengene vil vi også prioritere
tiltak som er gode og effektive. Samtidig er det rom for å effektivisere
sektoren. Venstre vil derfor organisere jernbanebyggingen etter
modell av Nye veier.
Vi påpeker også at reisetiden mellom de store
byene er et moment. Derfor er det viktig at vi nå får utredet Oslo–Stockholm
skikkelig. Vi er også positiv til å se på flere sånne typer prosjekt,
for at man på de mest trafikkerte strekningene kan få mer over fra
luft til bane.
Videre vil jeg påpeke at veistandarden er veldig
dårlig mange plasser i Norge, spesielt på fylkesveiene. Derfor er
Venstre opptatt av både å vedlikeholde, rassikre og oppgradere eksisterende
veier og etablere flere riksveier med gul midtstripe. Det er også
viktig at vi har trygge og gode veier og en effektiv transportavvikling,
ikke minst når vi vet hvor mange fylkesveier vi har i landet. Det
er viktig at vi har en trygghet for dette, for vi har ikke flere folk
å miste i trafikken. Derfor må vi få ned dødsulykkeratene.
Vi er veldig tydelig på våre prioriteringer,
også dem vi har sammen med det som blir referert til som flertallet.
Vi er tydelig på at Vestfoldbanen må prioriteres. Fylkesveiene må
få en høyere prioritet – og stasjonen på Majorstuen, Ofotbanen,
som har vært omtalt tidligere, Ringeriksbanen, rv. 19 Moss og ikke
minst rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger. Så ser vi at det
også ligger an til at det uansett kan bli to tog i timen på Trønderbanen,
og det ville være svært gledelig.
Som sagt: Noen av oss har vært i huset her
ganske lenge. Jeg tror aldri jeg har opplevd en så spesiell prosess rundt
et dokument som Nasjonal transportplan, og jeg synes det er veldig
bemerkelsesverdig.
Presidenten [12:59:27 ]: Representanten
har tatt opp Venstres forslag i sak nr. 8, og presidenten antar
at han også vil ta opp Venstres forslag i sak nr. 7.
Presidenten [12:59:34 ]: Representanten
André N. Skjelstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:59:54 ] : Venstre sier at de
er opptatt av å gi folk mer frihet og flere muligheter og å ta Norge
framover. Venstre skal spare 2,9 mrd. kr på å kutte ut gratis ferjer,
men gratis ferjer er frihet. Det gir folk flere muligheter, og det
tar Norge framover når aktiviteten langs kysten blir større. Hvorfor
vil ikke Venstre at folk på kysten skal ha mer frihet og flere muligheter?
André N. Skjelstad (V) [13:00:34 ] : Det er ikke sikkert representanten
Iversen er klar over det, men det finnes også ferjer i Trøndelag
– ganske mange av dem. Det vi opplever i mitt fylke, og som også
andre fylker rapporterer om, er at de som har mest behov for ferjer, blir
stående på grunn av det som ble innført. På samme måte ser vi også
innenfor luftfart at folk som har behov for å reise daglig, ikke
blir med på turene. Jeg er ikke imot at vi har en rabattert ordning
på ferjer, men gratis ferjer vrir bare dette bort fra næringstransporten.
Det kan godt hende at det er nettopp det Iversen ønsker – at det
er flere fisketurister i Finnmark. Det kan godt være at det er det
representanten egentlig ønsker. Jeg trodde at det tvert imot var
næringstransporten som skulle prioriteres, men i så måte ser jeg
at Iversen har et annet ståsted.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:01:34 ] : Takk for svar. Jeg
skal gå litt videre. Jeg vet at Skjelstad flere ganger har kalt
meg en sentralist. Jeg regner med at han mener at å jobbe for at
ting skal skje over hele landet, er å være sentralist. Hvem er sentralisten
når man ikke vil gi dem som bor ytterst, flere overlevelsesmuligheter?
Er det Venstre eller Senterpartiet?
André N. Skjelstad (V) [13:02:09 ] : Det er interessant at
nettopp Geir Adelsten Iversen tar opp dette. Det er ikke bestandig
en kan overskygge egen politikk. Det som i hvert fall er tilfellet
– som jeg sa i svaret mitt i sted – er at hvis en ønsker flere i
fisketurisme, kan det godt hende at Adelsten Iversen har rett ståsted.
Jeg tror at mye av den politikken Senterpartiet har ført denne perioden,
dessverre virker sentralistisk, kanskje mot deres vilje, men det
er i hvert fall det som er effekten. Det er også effekten når en
ikke velger å prioritere enda mer på fylkesveier. Det gjør at en
får et grep på dette som er mye mer sentralistisk enn om en hadde
valgt å ha en rabattert ordning på ferje.
Jone Blikra (A) [13:03:13 ] : Omsorgen for jernbane vet vi
er til stede hos Venstre, og den er vi glad for og støtter. Men
én ting er å bruke penger på jernbane til investering, noe annet
er organisering. Vil Venstre, om man får mulighet til det, gjeninnføre
Erna Solbergs jernbanereform? Vil Venstre støtte, som er signalisert fra
Høyre, å fortsette å gjenoppta konkurranseutsetting, privatisering
og AS-ifisering av norsk jernbane? Er det Venstres svar på hvordan
vi skal organisere norsk jernbane?
André N. Skjelstad (V) [13:03:50 ] : Dette er et interessant
spørsmål. Jeg sa nå i mitt korte innlegg at jeg tror tiden nå er
overmoden for å tenke litt videre, bl.a. se på hvordan vi kan samle
en del enheter under samme tak. Det tror jeg vil få ut større effektivitet.
Jeg er svært usikker på om det skaper større effektivitet å beholde
alt i staten uten å ha en viss grad av konkurranse. Det jeg tror
representanten Blikra og jeg er enige om, er at vi ønsker mer jernbane
for pengene, og det er jeg ikke så sikker på at vi får til hvis
vi ikke er villig til å se på både struktur og organisasjon. Jeg
håper også at Blikra ikke så opptatt av hva moren heter, men i større
grad fokuserer på hva en skal gjøre.
Jone Blikra (A) [13:04:42 ] : Det var et interessant svar.
Venstre er litt i bevegelse i forhold til hvordan man organiserer
norsk jernbane. Så vil jeg minne om at man spør om det er viktig
at staten eier alt. Der er det slik at så å si alle selskapene norsk
jernbane er organisert gjennom, er statlige selskaper – samtlige.
Ideen bak jernbanereformen var at disse skulle konkurrere med hverandre.
Så jeg tolker det slik at Venstre er villig til å se på en noe annen
organisering av norsk jernbane enn det som har vært del av den tidligere
jernbanereformen.
André N. Skjelstad (V) [13:05:15 ] : Ting ligger der de ligger.
Men det er klart at enhver politikk må være i bevegelse, kanskje
til og med i Arbeiderpartiet. En kan ikke være så konservativ at
en ikke klarer å se mulighetsrommet for å få til mer tog, mer jernbane,
for de pengene vi har. Det mener jeg vi også klarte. På vår studietur,
da vi var i Sveits forleden, så vi at det finnes andre måter å organisere
dette på enn det strengt konservative som vi har i Norge.
Presidenten [13:05:46 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Marte Mjøs Persen (A) [13:06:06 ] : Vi lever i urolige tider.
Jeg er klar over at den åpningen på et innlegg er noe presidenten
har hørt mange ganger denne sesjonen, men det er fordi det er sant.
Hva har det med samferdsel å gjøre, tenker kanskje noen når de hører
det. Ganske mye, vil jeg svare. Som kollegium her på Stortinget
har vi ansvar for å innrette politikken slik at landet går godt,
at folk får bedre råd tross dyrtid, at forsvarsevnen vår økes i
tråd med forpliktelser og behov i tiden vi lever i, at vi bruker
pengene der de trengs mest, og – kanskje enda viktigere i en tid
da arbeidskraftbehovet vårt er stort – at vi bruker arbeidskraften
vår der den trengs mest.
Regjeringen har i tråd med dette levert en
investeringsplan for samferdselsområdet som er troverdig og realiserbar.
Alle prosjekter i tolvårsperioden er finansiert og mulig å gjennomføre
i perioden. Jeg har innimellom hørt fra opposisjonen at forslaget
vi i dag behandler, ikke er ambisiøst nok. Til det vil jeg si at
det er feil. Tidligere statsminister Jens Stoltenbergs regjering
satte fart på investeringene i samferdselssektoren og økte dem betydelig,
og for å gi anerkjennelse også til de etterfølgende borgerlige regjeringene
som fulgte det opp, viderefører samferdselsminister Nygård disse
ambisjonene. Om lag 100 mrd. kr i årlige investeringer i en tolvårsperiode
er betydelig og ambisiøst.
Erkjennelsen har dog vært at etter år med vedlikeholdsetterslep
på både vei og bane må vi bruke mer av de samlete midlene på å ta
bedre vare på det vi har, altså mer til drift og vedlikehold, og
med det litt mindre til nye store investeringer.
Det gjør prioriteringer nødvendig – det viktigste først.
For meg, som er fra Vestlandet, er derfor en tydelig satsing på
ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle en slik prioritering. Veien
har blitt kalt dødsveien, og vi har lest og sett reportasjer, bl.a.
om moren som alt ettersom på hvilken side av veien rasfaren var
størst, flyttet barnet sitt fra den ene siden i baksetet til den
andre. Flere har også omkommet på veien. Endelig blir dette viktige
prosjektet tydelig prioritert i Nasjonal transportplan, sammen med
det som på banesiden er et ambisiøst og viktig prosjekt for Bergensbanens
forkortelse, og som i tillegg reduserer reisetiden og også gir trygghet
til de reisende.
Jeg kunne nevnt tilsvarende viktige prosjekter
i nord, sør og øst. Det betyr også at andre viktige prosjekter er
skjøvet ut i tid, men det er det prioritering handler om.
Tidligere i juni fikk vi høre at nå hadde opposisjonspartiene
gått sammen om å danne flertall mot vårt forslag til Nasjonal transportplan.
Det var direktesendt pressekonferanse fra Vandrehallen der budskapet
var at disse partiene hadde flertall, mens regjeringen hadde et ydmykende
mindretall i transportpolitikken.
Jeg kan faktisk ikke se at ett eneste av de
samferdselsprosjektene som regjeringspartiene har lagt inn i NTP,
har fått et flertall mot seg. Jeg kan heller ikke se at opposisjonspartiene
danner ett eneste flertall for å skyve noen prosjekter ut i tid.
Jeg kan faktisk heller ikke se at denne underlige alliansen danner
ett eneste flertall for å ta noen prosjekter ut av Nasjonal transportplan.
Nei, her er det bare påplussinger. Her er det
bare flere prosjekter som stables oppå dem som ligger inne fra før.
Dette er regjeringens NTP – pluss flere store prosjekter.
Alle de nye prosjektene er gode prosjekter
som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er for. Men vi må prioritere.
Det har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort, og vi skjønner hvorfor
de andre partiene kvier seg, for det er vondt, krevende og vanskelig.
Nasjonal transportplan burde ideelt sett være
en realistisk plan som vi alle kan forholde oss til, med prosjekter
som Stortinget makter å bevilge penger til hvert år i statsbudsjettene
– og ikke slik som opposisjonen nå legger opp til: en ønskeliste
til jul.
Jeg har trillinger som er 11 år. Blant søsknene
er det ofte litt ulik strategi når de lager ønskelister til jul,
men jeg kan røpe at den som bare skriver det han faktisk ønsker
seg mest, oftest får akkurat den gaven, mens de andre som skriver
alt de ønsker seg, av og til blir skuffet fordi de fikk noe de likevel
ikke ønsket seg aller mest. Så kunne en sagt at om barna har vært
riktig snille, kunne de fått alt de ønsket seg. Men det spørs om
det prinsippet lar seg videreføre her.
Mye tyder på at det er prinsippet «størst først»
som gjelder. Størst prosjekt med størst budsjett trumfer de mindre
prosjektene – og trumfer vedlikeholdsarbeidet. Er ikke det bra da,
tenker kanskje en del, vårt prosjekt er jo inne eller framskyndet
i tid? Problemet er at det går ut over noe annet, særlig når opposisjonen
ikke har klart å bli enige om finansiering av prosjektene, og strategien for
å realisere dette er til dels svært sprikende.
Et eksempel vi allerede har hørt om i salen
i dag, er at partiet Høyre vil bevilge 6 mrd. kr ekstra til Nye
veier, og partiet SV vil kutte 6 mrd. kr til Nye veier. Realiteten, frykter
jeg, er at det nok en gang går ut over det viktigste først, nemlig
vedlikehold og drift. Når togene ikke går når de skal, når næringslivet
skal planlegge for nye investeringer, er det ikke lenger forutsigbart
når veien blir bygget. Og enda sørgeligere: Kanskje vi får nye historier i
media om mødre eller fedre som flytter barna sine i baksetet fordi
de er redd for den farlige veien.
For å avslutte: Derfor stemmer ikke Arbeiderpartiet og
Senterpartiet for opposisjonens påplussinger. Det er uansvarlig
og uforutsigbart. Vi vil at samferdselspolitikken skal være forutsigbar
og ansvarlig – og det er regjeringens plan for utbygginger de neste
årene. Vi stemmer altså for en realistisk og gjennomførbar plan,
en plan som er ansvarlig – ansvarlig for miljø, natur og klima,
ansvarlig for folk, ansvarlig for økonomien, forutsigbar for alle
som jobber i sektoren eller bruker veinettet eller kysten vår som
arbeidsplass, forutsigbar for næringslivet. Det er en ambisjon som
det er verdt å stemme for.
Presidenten [13:13:24 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) [13:13:44 ] : Støre-regjeringen annonserte
at de skulle lage en realistisk og forutsigbar NTP. Regjeringspartiene
på Stortinget har ikke sørget for å få flertall for planen, så den
er ikke forutsigbar takket være dem.
Innenfor rammene av en realistisk NTP har Støre-regjeringen
lagt opp til å bygge ny jernbane til Fredrikstad, vel vitende om
at det er lenge før vi vet hvordan utbyggingen til Moss ender. På
den andre siden av fjorden har det blitt lagt ned store ressurser
gjennom flere år på å planlegge dobbeltspor fra Stokke til Sandefjord,
en strekning som har vært nødvendig for å nå jernbanens effektmål.
Disse planene la Støre-regjeringen ned i en dyp skuff merket «fjerntogstudien».
Hva tenker representanten Mjøs Persen om realismen
bak forslaget om å bygge jernbane til Fredrikstad, og om forutsigbarheten
ved å si nei til å bygge Stokke–Sandefjord, som det er lagt planer
for?
Marte Mjøs Persen (A) [13:14:38 ] : Regjeringen og regjeringspartiene
har prioritert å gjøre ferdig både intercity til Hamar, Tønsberg
og Fredrikstad i denne NTP-en. Det har vært en viktig prioritering,
rett og slett fordi vi har sagt at vi vil prioritere indre intercity.
Vestfoldbanen, som blir nevnt her, et prosjekt som Høyre prioriterer
over å bygge videre dobbeltspor til Fredrikstad, har vel samme planstatus
som Haug–Seut, som Høyre da tar ut av sin nasjonale transportplan.
Erlend Larsen (H) [13:15:17 ] : Nei, det har ikke samme planstatus.
Menon Economics evaluerte Nye veier for Samferdselsdepartementet.
Sitater fra rapporten er referert i NTP. Ifølge Menon Economics
har Nye veier bidratt til at vi får mer igjen for pengene. Nye veier
har levert godt på sitt oppdrag, og de har bidratt til at Statens
vegvesen i betydelig grad har kuttet kostnader. Kostnadsreduksjonene
til Nye veier beskrives som bemerkelsesverdige, og viser at målestokkonkurransen
fungerer.
I NTP-en står det at Nye veier fortsatt skal
ha en viktig rolle i den videre utviklingen av riksveinettet. I
en replikkrunde under budsjettdebatten for et halvt år siden sa
representanten Mjøs Persen:
«Vi skal se på rapporten om Nye veier,
men jeg mener at opprettelsen av det var et feilgrep, og at det
gjør at vi i dag ikke er på rett spor i transportpolitikken.»
Mitt spørsmål til Mjøs Persen er da: Hva tenker
hun om Nye veier i dag?
Marte Mjøs Persen (A) [13:16:12 ] : Nye veier blir videreført
i denne nasjonale transportplanen. Det er bl.a. fordi det der ligger
viktige veiprosjekter som vi ønsker å få realisert, og organiseringen
er sånn som den er.
Så har jeg lyst til å si om Nye veier at vi
nå legger opp til porteføljestyring. Det kan være fornuftig. Det
gjør vi også i Statens vegvesen, rett og slett fordi hvis ikke prosjekter
er klare, kan man da bruke de midlene til å realisere andre prosjekter
som har fått en bedre planstatus, sånn at man kan bruke pengene
mer effektivt hvert eneste år. Det er fornuftig. Det er fornuftig
bruk av penger.
Jeg merker meg at partiet Høyre i sine merknader ønsker
å løfte fram en rekke prosjekter, samtidig som de mener at porteføljestyring
skal være styrende. Det er et paradoks at den politiske styringen
som også partiet Høyre ønsker, blir satt til side.
Morten Stordalen (FrP) [13:17:25 ] : Regjeringspartienes mantra
de siste årene har vært at vi skal vedlikeholde og ta vare på det
vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt om vi må. For jernbanesektoren
har ministeren vært klar på at ved utgangen av dette året er vedlikeholdsetterslepet
på om lag 32,9 mrd. kr, og etter første seksårsperiode er det oppe
i 40 mrd. kr. Bane NOR sier at fornyelsesbehovet er på svimlende 123 mrd. kr.
Hvordan mener representanten Mjøs Persen at dette samsvarer med
å ta vare på det vi har?
Marte Mjøs Persen (A) [13:18:02 ] : Regjeringen og regjeringspartiene
vrir innsatsen fra nye, store investeringer til mer på drift og
vedlikehold. En av de mange store utfordringene vi har i dag, er
de mange forsinkelsene og innstillingene på jernbane. Det rammer
pendlere hver eneste dag. For regjeringen og regjeringspartiene
har det vært viktig å gjøre toget forutsigbart, og derfor har regjeringen
prioritert en økning til det.
Med regjeringens økte ressursinnsats og ny
arbeidsmetodikk anslår Bane NOR at man vil kunne redusere forsinkelser
og innstillinger med opptil 30 pst. i slutten av planperioden. Det
er en viktig forbedring. En flat videreføring til drift, vedlikehold
og fornying ville bidratt til en svekkelse av punktligheten og ikke
minst av regulariteten, målt mot det som er dagens nivå.
Mona Fagerås (SV) [13:19:12 ] : Jeg hadde håpet at et styringsparti
som Arbeiderpartiet forsto at når de bare var en del av et mindretall
på Stortinget, måtte de komme Stortinget i møte. Det hadde vært
ansvarlig politikk. Det har vi ikke sett i denne saken.
Bybanen til Åsane er et utrolig viktig prosjekt
for framkommelighet, byutvikling og miljø i landets nest største
by. Bybanen har vært en enorm suksess, og nå venter befolkningen
i Åsane på sin. Alle vedtak som er gjort om Bybanen, gjelder fremdeles.
Vestland fylke står klar med en erfaren prosjektorganisasjon, og
det ville vært naturlig at staten bekreftet til den at de også er
klare til å gjennomføre prosjektet som er planlagt, og at penger
kan komme så snart Bergen kommune er klar. Hvorfor vil ikke regjeringen
stille opp med bybane til Bergen, som jeg regner med representanten
er opptatt av?
Marte Mjøs Persen (A) [13:20:19 ] : Regjeringen og regjeringspartiene
vil i aller høyeste grad stille opp med bidrag til Bybanen i Bergen.
Bybanen i Bergen er det aller viktigste samferdselsprosjektet som
har blitt gjennomført i nyere tid i Bergen. Det har skapt byutvikling, og
man har flerfoldige ganger fått igjen investeringene der man har
bygget langs traséen i sør, med investeringer i bl.a. næringsliv
og nye boliger. Derfor har vi lagt inn i Nasjonal transportplan
at vi skal ha 70 pst. finansiering av Bybanen, og lagt til rette
for at man kan bygge Bybanen med bl.a. Fløyfjelltunnelens forlengelse,
som er helt nødvendig for å få dette til.
Men så er det et faktum at byrådet etter valget,
med det nye flertallet som har oppstått, har sådd tvil om trasévalget.
Vi kan ikke si at vi uansett skal bygge og gi penger, hvis vi verken
vet pris, konsept eller hvor traséen skal gå. Det må komme først.
André N. Skjelstad (V) [13:21:40 ] : Gjennom mange år med å
sitte med styring i Bergen regner jeg med at Mjøs Persen er veldig
vant med hvordan man skal få gjennom ting, og jeg er veldig enig
i representantens engasjement for Bybanen, det deler vi. Men prosessen man
har holdt på med, er på mange måter som ved en nasjonal transportplan,
og da er det jo regjeringen som sitter med momentumet, og ikke minst
er partiene som er en del av det, med og styrer. Ser representanten
at dette kunne ha vært gjort på en annen måte, for å kunne oppnå
et flertall for NTP?
Marte Mjøs Persen (A) [13:22:25 ] : Det hadde absolutt vært
gledelig med et stort og bredt flertall, og det var også vår målsetting.
Som jeg sa i innlegget mitt, oppfatter jeg ikke at salen har stemt
ned noen av disse prosjektene, ei heller utsatt noen av prosjektene
som ligger i NTP-en, eller gått i en helt annen retning. Det er påplussinger.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hele tiden
vært åpne for å snakke med alle partiene. Vi har hatt samtaler med
alle, men vi har vært veldig tydelige på både at det må være en
geografisk fordeling av disse midlene, at det må være innenfor ånden
som handler om at vi skal ta bedre vare på det vi har, altså at
vi skal satse mer på vedlikehold, og ikke minst at det må finnes
inndekning for dette. Jeg er forundret, ikke minst av partier som
jeg har samarbeidet med f.eks. i byrådet i Bergen, over at man ikke
har et bedre øye for en mer ansvarlig økonomisk politikk.
Presidenten [13:23:26 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Trond Helleland (H) [13:23:47 ] : Høyre vil bygge Norge sammen!
Vi vil satse på samferdsel, og vi vil fortsette arbeidet med å modernisere
samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver
krone vi investerer. Gjennom åtte år med Solberg-regjeringen viste
vi år for år at vi både satset og moderniserte.
Budsjettene ble nesten doblet på åtte år, men
enda viktigere: Store reformer ga mer vei og bane for pengene. Porteføljestyring,
Nye veier AS, jernbanereform og andre grep fikk pengene til å strekke
lenger. Mange prosjekt ble gjennomført. I perioden 2013 til 2021
ble det åpnet mer enn 800 km ny vei, og reisetiden ble betydelig redusert
på flere veistrekninger. Mellom Ålesund og Oslo er tiden redusert
med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand
er reisetiden redusert med nærmere halvannen time. Dette er å bygge
landet sammen. Dette er å satse på samferdsel.
Korridortankegangen er viktig, også på jernbane. Intercityutbyggingen
ble supplert med et fjerde bein, Ringeriksbanen, for å slå to fluer
i en smekk: forkorting av Bergensbanen og utvidelse av pendlermulighetene
i Oslo-regionen.
Riksrevisjonens gjennomgang av drift og vedlikehold
har vist at økte bevilgninger ikke har gitt gode nok resultat. Det
viser også at vi må fortsette utviklingen av sektoren for å møte
utfordringene framover. I vårt alternative budsjett for 2024 ble
det tatt to grep for å sikre bedre drift og vedlikehold: Det ble
mer fleksibilitet i Statens vegvesens budsjettering, slik virksomheten
selv har etterspurt, og vi har gitt Nye veier mer ansvar for drift
og vedlikehold. Etableringen av Nye veier har vært en suksess. På
utbyggingsprosjektene sine har Nye veier mål om 20 pst. kostnadsreduksjon,
og selskapet mener også det er mye å spare på drift og vedlikehold.
Vi vil utvikle Nye veier videre og ta i bruk målestokkonkurranse,
som har vist seg å være et vellykket verktøy.
Vi var skuffet over framlegget til ny NTP.
Faglige anbefalinger ble satt til side. Store prosjekt som ville
bidratt til verdiskaping og mer effektiv transport, ble tatt ut,
og prosjekt uten tilstrekkelig plangrunnlag ble løftet inn. Budsjettposten
til store investeringer er barbert fra 44 mrd. kr i inneværende
planperiode til 34,6 mrd. kr i kommende planperiode. Det er et klart
signal om at regjeringen ikke deler visjonen om å knytte Norge sammen.
Nå er det klatting og stykkevis og delt som er gjennomgangsmelodien.
Etter stillstand i saksbehandlingen gjennom
lang tid viste det seg at SV ikke nådde fram. Det viste seg også at
et flertall på Stortinget var misfornøyd med mange deler av regjeringens
plan. Da gjorde vi som en skal gjøre på Stortinget – vi satte oss
ned og ble enige om prosjekt som vi ønsker å løfte inn i NTP. Jeg
vil takke partiene fra Rødt til Fremskrittspartiet, og spesielt
SV, som har bidratt til at vi nå får en reell behandling av NTP
og ikke må forholde oss til et diktat fra de to regjeringspartiene Senterpartiet
og Arbeiderpartiet.
Høyre er svært fornøyd med at regjeringens
forsøk på å avspore fellesprosjektet FRE16 – E16/Ringeriksbanen
– ble stoppet. Nå slår et flertall fast at dette skal gjennomføres
som et fellesprosjekt, og at en ikke skal kaste prosjektet, som
har blitt stemoderlig behandlet av Arbeiderpartiet siden den berømte
hestehandelen mellom Kjell Opseth og SV i 1992. Lærdalstunnelen
ble bygd for mange år siden. Bergensbanens forkortelse er fortsatt
en grønn drøm.
Høyre har lagt vekt på å stå ved tidligere
vedtak og planer. Derfor vil vi knytte Bergen og Stavanger sammen med
Hordfast. Vi vil gi Nye veier utvidede rammer, slik at de kan drifte
og vedlikeholde samtidig som de jobber seg nordover på E6 og vestover
på E39. Vi er glad for mange av flertallsvedtakene: Stokke–Torp–Sandefjord, krysningsspor
på Ofotbanen, ny Strynefjellsvei og de andre vedtakene vi skal gjøre
senere. Jeg håper også at vi kan få et flertall for å løfte E10
Nappstraumen–Å inn i planen igjen.
Vi opplever, etter at vi har blitt enige, at
passive regjeringspartier våkner til liv når NTP-en blir avgitt.
De bruker mye av energien som de burde brukt i salen i dag, på å
reise land og strand rundt med skremmehistorier om at nå settes
alt i spill. De skaper usikkerhet om de vedtakene som ligger inne,
og som det er allmenn enighet om at vil bli gjennomført, fordi de
får flertallet mot seg på noen viktige punkt. De har selv poengtert
at ingen av prosjektene blir tatt ut.
La oss slå fast at rammene i denne NTP-en er
betydelig lavere enn den forrige. Kostnadsveksten på anlegg har
vært 25 pst. fra 2021 til 2024. Høyre øker rammene med 5,4 pst.
Det er ansvarlig politikk. Det er ikke regjeringen som definerer
hva som er realistisk, det er det flertallet i Stortinget som gjør.
Jeg ser fram til en god debatt og tar opp alle
forslag Høyre er en del av. Vi støtter flertallsinnstillingen på
alle punkt.
Presidenten [13:28:51 ]: Da har representanten Trond
Helleland tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marte Mjøs Persen (A) [13:29:15 ] : På mandag var Høyres hovedkritikk
av RNB-forliket mellom regjeringspartiene og SV at oljepengebruken
økte med 1,2 mrd. kr. Det er et ganske mikroskopisk beløp kontra det
Høyre pøser på med her, sammen med de andre partiene i opposisjon.
Vil Høyre da ta ansvar for og komme til enighet med opposisjonen
om hvordan dette skal finansieres, eller vil Høyre videreføre den
uansvarligheten som ikke bare regjeringspartiene, men også et samlet
kommentatorkorps påpekte etter pressekonferansen representanten
Helleland hadde sammen med de andre opposisjonsfraksjonslederne her
for et par uker siden?
Trond Helleland (H) [13:30:09 ] : Det var vel ikke et samlet
kommentatorkorps, det var én lederartikkel i Aftenposten – som fire
dager før hadde brukt fem sider på å skrive om det nest største
togranet i historien, der Nygård hadde flyttet midler fra Ringeriksbanen
til Østfold.
La meg bare slå det fast: Det er ingen uansvarlighet
i dette. Oljefondet, som vi alle er glad i, har økt fra 12 400 mrd. kr
til 17 600 mrd. kr på de tre årene regjeringen har styrt. Det gir
520 mrd. kr ekstra i handlingsrom. Vi har faktisk tenkt å følge
Jens Stoltenbergs handlingsregel, som sier at man skal bruke pengene
på vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning og utdanning.
Jeg ser ikke at regjeringen prioriterer dette så høyt. Det ville
tatt seg ut om ikke Høyre skulle ha ansvarlig budsjettering, men
da må vi først komme i posisjon, og det håper jeg vi klarer å få
til neste høst.
Marte Mjøs Persen (A) [13:31:12 ] : Det var vel ikke bare én
kommentar, jeg står her med kommentarer fra både Dagsavisen, Dagens
Næringsliv, Stavanger Aftenblad, Aftenposten, NRK og Altinget –
for å nevne noen av dem som snakket om denne uansvarligheten.
Jeg hører hva Høyre sier, men er det noe merknadene
i innstillingen viser oss, er det at når det gjelder de partiene
– også de jeg tror partiet Høyre har tenkt å samarbeide med dersom
de skulle vinne fram i valget – spriker inndekningen på disse prosjektene
veldig. Da lurer jeg på: Hvordan har man – spesielt på borgerlig
side – tenkt å komme i mål med inndekningen på de 60–70 mrd. kr
som ligger i pluss på NTP-en fra regjeringen?
Trond Helleland (H) [13:32:14 ] : Det er et godt spørsmål.
Vi fremmer også et løst forslag i dag som det samme flertallet står
bak, hvor vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en
sak før revidert neste år om å innarbeide disse prosjektene i Nasjonal
transportplan. Vi har naturligvis snakket godt sammen, særlig på
borgerlig side, om hvordan vi har tenkt å løse dette når vi kommer
i regjering – hvis vi gjør det. Da vil vi legge fram ansvarlige
budsjett, og vi vil prioritere samferdselsbudsjettet opp – ikke
ned, sånn som denne regjeringen har gjort.
Jeg vil gi et råd: Jeg har vært her ganske
lenge, og jeg har aldri opplevd en sånn prosess på NTP før. Knut
Arild Hareide og Ketil Solvik-Olsen brukte time etter time i Stortinget
på å forankre Nasjonal transportplan hos alle parti før den ble
lagt fram, og de brukte time etter time etterpå på å sørge for at
det ble gode vedtak. Der har denne regjeringen sviktet fullstendig.
Marte Mjøs Persen (A) [13:33:19 ] : Tidligere samferdselsminister
Hareide gjorde også et tappert forsøk på å holde den forrige nasjonale
transportplanen innenfor en realistisk ramme, men både opposisjonen den
gangen og for så vidt også de som var samarbeidspartiene til regjeringen,
la vel på der, slik at den også ble urealistisk.
Det jeg har lyst til å avslutte med, er følgende
spørsmål: Gitt dette løse forslaget representanten nevnte, mener
Høyre at de prosjektene opposisjonen nå legger inn på toppen av
Nasjonal transportplan, skal komme foran alle de andre prosjektene
i planen?
Trond Helleland (H) [13:34:20 ] : Som både Gjelsvik og Mjøs
Persen sier, er det et flertall for alle prosjektene. Vi i Høyre
har signalisert tydelig at det er noen prosjekter vi vil vente med,
prioritere ned. Dette må regjeringen selvsagt vurdere, men jeg vil
advare regjeringen sterkt mot å prøve på nye omkamper, f.eks. om
fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16.
Gjelsvik gjør et poeng av å spørre hvem som
skal bygge det. Vel, det er et ferdig utredet prosjekt, det er klart
til byggestart. Regjeringen har inngått avtale med SV i Stortinget,
i budsjettet, og så kommer de tilbake i NTP og løser opp dette forslaget.
Nå må snart regjeringen begynne å ta signalene fra Stortinget på
alvor og følge Stortingets vedtak. De får gjøre prioriteringene,
så skal vi diskutere det her i huset.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:35:23 ] : Det er interessant å merke
seg at representanten Helleland seier at det er regjeringspartia
som skal gjere prioriteringa, det evnar ikkje opposisjonen i fellesskap
å gjere.
Sist gong Nasjonal transportplan vart behandla, hadde
Høgre leiaren i transportkomiteen, Helge Orten. Han åtvara nettopp
mot at Nasjonal transportplan skulle verte ei lang ønskeliste med
mange prosjekt, og han sa difor, på vegner av Høgre, at ein dessverre
ikkje kunne stemme for mange av dei prosjekta som ein var for.
Eg har aldri i mine år på Stortinget, verken
gjennom forhandlingar i finanskomiteen eller anna, opplevd at ein
stiller seg opp på ein felles pressekonferanse utan spor av ein
idé om korleis ein skal finansiere det som ein har vorte einig om.
Kvar på sin kant er ein einig i at det er behov for å gjere nokre
endringar i planen og kutte prosjekt. Det er nettopp det som skapar
usikkerheit – når Høgre føreslår å kutte prosjekt i eksempelvis
Finnmark. Kva for nokre prosjekt meiner Høgre skal ut?
Trond Helleland (H) [13:36:30 ] : Her var det veldig mye i
en litt for lang replikk. Det som er hele poenget, er at vi har
sagt – jeg sa det også i innlegget mitt – at kostnadene i anleggssektoren
har økt med 25 pst. Så legger regjeringen fram en NTP med samme
ramme som den forrige. Det betyr i realiteten at det er et kutt
i samferdselsbevilgningene på mellom 15 og 17 pst. Det synes vi er
for dårlig, men vi har ikke tenkt å gå bananas. Vi øker rammen med
5,4 pst. Det regjeringen må gjøre nå, er å innse at den rammen som
ble lagt fram for denne NTP-en, er for lav. Regjeringen må innpasse
de prosjektene som nå kommer, i den totale økonomien. Det handler ikke
om samferdsel, det handler om den totale prioriteringen av infrastruktur
som en del av statsbudsjettet. Som Gjelsvik vet veldig godt, er
det statsbudsjettet som legges fram hvert år, som gir Stortinget
rammer, som gir Stortinget mulighet til å prioritere. Der skal denne
prioriteringen foregå.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:37:34 ] : Det er riktig at det er
i statsbudsjettet ein må følgje opp. Viss ein ser på dei alternative
budsjetta til Høgre dei to føregåande åra, har ein altså ikkje prioritert
meir pengar til samferdsel enn det Arbeidarpartiet og Senterpartiet
i samarbeid med SV har gjort. Ein har prioritert mindre pengar til samferdsel.
Det har lege på omtrent same nivå, men litt i underkant. No gjev
ein altså inntrykk av at ein skal klare å få til ein vekst som er
betydeleg over den veksten som regjeringa føreslår, på toppen av
nivået for 2024-budsjettet, og det er det det handlar om å innpasse
i budsjett.
Det er sjølvsagt slik at når Stortinget gjer
vedtak, skal regjeringa følgje opp dei vedtaka som vert gjorde,
og forsøkje å innpasse dei på best mogleg måte. Men det som er interessant,
er: Når representanten Helleland seier at ein skal plusse på Nasjonal
transportplan, meiner han at den geografiske fordelinga i dei forslaga
som påplussinga gjeld, og den fordelinga mellom transportformene som
er i dei påplussingane som ligg der, er det rette? Kvifor har ein
i så fall ikkje sørgt for ei betre geografisk fordeling når ein
skulle plusse på Nasjonal transportplan?
Trond Helleland (H) [13:38:40 ] : De forslagene som nå er lagt
inn, favner hele landet. Ofotbanen er et viktig prosjekt. Der har
regjeringen bare sagt at en kan vurdere om en skal gjøre noe. Vi
sier at en skal gjøre noe – bygge krysningsspor. Vi har med Strynefjellsvegen.
Vi har med Ringeriksbanen, som også er Bergensbanens forkortelse.
Men det er nå sånn at når en skal ha et flertall bak noen forslag,
er det det alle kan være enige om. Vi har mange gode veiprosjekt.
Vi ønsker å styrke Nye veier. Vi ønsker å få til den utbyggingen
som ligger der.
Jeg har lyst til å avslutte med å si at NTP
ikke er et budsjett, NTP er en rammeplan. Det er NTP som setter kursen
for hvor hen en skal gå i samferdselspolitikken, både på prosjekter,
på organisering og på andre ting. Så er budsjettvedtak noe som Stortinget
gjør. Som regel blir regjeringspartiene enig med SV. Jeg håper jo
at vi i neste periode kan få et annet flertall, som kan ha et annet
utgangspunkt, nemlig at vi skal knytte Norge sammen og ikke drive
med klatting.
Presidenten [13:39:41 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:40:01 ] : Noreg har ei regjering
som forsøkjer å diktere fleirtalet i Stortinget om både kva ramma
på NTP skal vere, kva slags prosjekt som skal inn, og i tillegg
kva slags økonomisk grunnlag som skal liggje der. Då går det gale.
Det går i alle fall gale når ein ikkje ønskjer samarbeid eller reelle
forhandlingar med andre parti. Ein snakkar om at ein forhandlar
– det var eit sonderingsmøte, og etter det har ingen høyrt eit pip.
Så her ønskjer ein ikkje å forhandle med andre parti.
Når ein ser på det som ligg i planen, er det
riktig som fleire andre har sagt, at det er 24,8 pst. prisvekst
på området. Det betyr at når ein legg fram dei same tala som i 2021,
er det altså 24,8 pst. ned. Det er ei nedprioritering av samferdselssektoren,
noko vi har sett med denne regjeringa frå 2021 til i dag. Det er
liksom ikkje noko nytt, og det er det vi forheld oss til. Det er
altså ikkje dagens mindretalsregjering som har fasiten på korkje
rammer, finansiering eller kva som skal inn i NTP.
Framstegspartiet ønskjer å satse. Vi byggjer
veg; vi viste det i regjering. Vi ønskjer å satse betydeleg på Nye vegar,
som har vore ein suksess frå ende til annan. Vi ønskjer å løfte
rammene deira, og vi ønskjer å løfte dei årlege rammene for å gjere
dei i stand til å kunne byggje mykje fleire prosjekt innan Nye vegar.
Vi har også ønskt å vidareføre vegreformene
som ligg i sak nr. 7, som betyr at Statens vegvesen ønskjer dei same
porteføljane som Nye vegar. Dei har sjølv uttalt at dei ønskjer
å ha dei same konkurransemoglegheitene for å kunne byggje samanhengande
og ha porteføljar og ikkje vere avhengige av årlege statsbudsjett.
Det ønskjer vi å utvikle, og vi ønskjer mykje større konkurranse
på både veg og jernbane.
Så er det prosjekt landet rundt – ja, vi ønskjer
å byggje både store og små prosjekt. Vi ønskjer å gjere det regjeringa
sviktar på. Regjeringa snakkar om at det no skal vere kvardagsvegane
sin tur. Når det gjeld vedlikehaldsetterslepet, har eg i tre år
høyrt frå regjeringspartia på denne talarstolen at det skal kome
i NTP. Det skal kome i NTP både for å ta igjen vegvedlikehaldsetterslepet
på fylkesveg og riksveg og for å kunne ta ned talet på ulykker.
Ja, det skal kome i NTP. Men det kom ikkje i NTP! Det som kom på
vegvedlikehaldsetterslep, ikkje minst det som går på å ta igjen
etterslepet på fylkesvegar, ser vi faktisk at ikkje er i nærleiken
av å kunne stoppe etterslepet, der det er eit stort behov.
Når vi i eit fleirtal liksom dristar oss til
å ta inn prosjekt som er viktige for heile landet, vert det framstilt som
at dei er omtrent umoglege å gjennomføre – og korleis skal vi finansiere
dei? Det er ikkje ei krone som vert finansiert i NTP, ikkje ei krone.
Det er ei stortingsmelding og ein plan. Det er dei årlege statsbudsjetta.
Når ei mindretalsregjering forsøkjer å diktere fleirtalet i Stortinget
om kva dei årlege statsbudsjetta skal innehalde på samferdsel, veit
vi alle resultatet. Dei har ikkje så mykje val om kva som skal skje.
Vi ønskjer ein framoverlent samferdselspolitikk.
Vi har ikkje gått så langt opp som ramma som var i 2021, også NTP-en
til Framstegspartiet er lågare, men vi har lagt inn ein betydeleg
beredskapsportefølje med bakgrunn i at det faktisk er ein krig i
Europa. Vi må ha gode samferdselsløysingar som også er litt av forsikringa
vår, og det har vi tatt høgde for i NTP-en vår.
Så ser vi framover på kva som skal skje. Vi
har peikt på ei rekkje prosjekt innanfor både riksvegar og jernbane.
Det er rv. 15 med arm til Geiranger, rv. 19, jernbane for E16 –
dødsveg nummer éin i Noreg, E16 Skaret–Hønefoss, som no er komen
inn og i realisme kan verte gjennomført i lag med ringeriksporteføljen
– og ikkje minst Vestfoldbanen.
Vi har teke ut andre prosjekt, som prosjektet
som må gå ein viss plass med omsyn til kvikkleire, i Moss. Det har
vi teke ut av NTP og plassert i fjerntogstrategien, der det kanskje
høyrer heime.
Nokre prøver å teikne eit bilde av at det er
umogleg å gjennomføre, og at vi flytter så mykje pengar. Ja, rv. 15 Strynefjellet
med arm til Geiranger ligg inne i NTP etter forslaget til regjeringa.
Vi flyttar det fram til første planperiode fordi det er byggjeklart.
Det er tre tunnelpåhogg som skal gjerast. Trasévalet er valt i 2017–2018
av Ketil Solvik-Olsen. Det må kunne gå an å byggje landet, vere framoverlent
og faktisk kunne vise at ein ønskjer å få gjort noko i alle landsdelar.
Det ønskjer vi også. Vi har ikkje sagt at vi er imot det som ligg
i NTP-en til regjeringa. Det ligg der, men vi har altså kome med
ein del påplussingar, og det er bra for samferdselsutbygginga i
Noreg.
Då tek eg opp resten av forslaga vi står bak
i begge sakene.
Presidenten [13:45:09 ]: Representanten
Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jone Blikra (A) [13:45:29 ] : Vi opplevde jo et forlik på samferdsel
som nok var noe spesielt, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Etter
at pressekonferansen var holdt, var det en del kommentarer også
ute, og jeg la merke til to sentrale representanter fra Fremskrittspartiet,
bl.a. Terje Halleland, som sa til Grannar at han følte seg dolket
i ryggen av eget parti, og Roy Steffensen, som sa til Stavanger
Aftenblad at hadde han visst om forliket, hadde han stemt imot.
Hvordan kjenner representanten Sve at forliket har gått, og hvordan
ser han for seg at dette får solid støtte?
Frank Edvard Sve (FrP) [13:46:16 ] : Eg føler meg veldig godt
bevart når det gjeld det forliket som vart inngått. Vi fekk fleirtal
for ei rekkje prosjekt i heile Noreg, viktige prosjekt. Det som
er utgangspunktet, er at vi leverer der regjeringa sviktar. Det
må jo vere ganske pinleg for ei regjering å ha kanskje den dårlegaste
gjennomføringa av NTP nokon gong. Ein klarer å prestere ikkje å
få fleirtal for NTP-en.
Når det gjeld forarbeidet som har vorte gjort
inn mot NTP, høyrer ein no frå mange representantar som har vore
her mykje lenger enn eg, at dei aldri har opplevd liknande – ein
har klart å plassere seg sjølv fullstendig på gangen.
Eg trur underteikna skal klare å ha godt hushald
i eigne rekkjer, det treng ikkje representanten vere bekymra for.
Vi har satsa på gode og viktige prosjekt, og det er pinleg når Arbeidarpartiet
og Senterpartiet set E16 Skaret–Hønefoss, dødsveg nummer éin, og
Ringeriksbanen ut i øydemarka. Vi har fått det inn på sporet, og
vi har faktisk sørgt for at vi er ansvarlege når det gjeld viktige
prosjekt i Noreg.
Jone Blikra (A) [13:47:18 ] : Til forrige NTP, som man henviste
til: Hareide og Solvik-Olsen la fram en NTP, med en god prosess
ble det sagt – solid borgerlig flertall i Stortinget. De borgerlige
partiene ble ikke enige om NTP-en. Den ble lagt ved protokollen,
den ble ikke vedtatt. I det første budsjettet som de borgerlige
la fram, sprakk NTP-en med 10 mrd. kr på ønsker osv. I neste budsjett
sprakk den med 7 mrd. kr. Er det dit vi er på vei nå også? Er det
det som skal være modellen for en NTP – den forrige som ble vist
til som en suksess?
Frank Edvard Sve (FrP) [13:47:51 ] : Det er jo ikkje så store
faren for at dette er noko som sprekk, for det er ingen av partia
som har lagt inn ein NTP som er høgare enn det han var i 2013. Med
25 pst. opp frå 2013 hamnar vi godt over 1 600 mrd. kr, og Framstegspartiet
ligg på ca. 1 500 mrd. kr – osv. når det gjeld dei andre partia. Så
her er det ingen som går utover den ramma som var i 2021. Det er
nøkterne NTP-ar frå alle partia, for vi har sjølvsagt ein situasjon
som alle tek inn over seg når det gjeld beredskap o.a. Men til det
å påstå at ting skal sprekkje økonomisk: Det er denne salen som
bestemmer kva rammene er, det er ikkje ei mindretalsregjering som
forsøkjer å diktere fleirtalet. Det er denne salen som bestemmer
det. Viss ikkje dagens regjering forstår det, bør dei gå av så fort
som mogleg.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:48:47 ] : Det er jo interessant
med bakgrunnen til førre nasjonale transportplan. Ein hadde ei mindretalsregjering
då òg, etter at Framstegspartiet hadde gått ut av regjering. Så
vart det i denne salen fleirtal for fleire ulike forslag som Framstegspartiet,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet var einige om. Der var det ein
del viktige vegprosjekt ulike plassar i landet, i ulike fylke, som
fekk fleirtal, og som mindretalsregjeringa den gongen sa at ein
ikkje kunne stemme for, fordi ein ønskte ein realistisk plan.
Når det gjeld det som Framstegspartiet no har
danna fleirtal for, registrerer eg at bl.a. framståande stortingsrepresentantar
frå Framstegspartiet i Rogaland er opptekne av den geografiske fordelinga,
og ein er heller ikkje tilfreds med at det ikkje er tilstrekkeleg
satsing på veg. Kvifor er eit parti som Framstegspartiet ikkje meir oppteken
av, når ein skal inngå eit samarbeid med andre parti på Stortinget,
å sikre ei betre geografisk fordeling og vegbygging ulike plassar
i landet?
Frank Edvard Sve (FrP) [13:49:50 ] : No har jo representanten
som stiller spørsmål her, vore ute og sagt at dei prosjekta som
ligg i NTP-en frå regjeringa, dei ligg der. Det er ingen som stemmer
mot det. Det er jo fordelt utover heile Noreg, så det er heller
ikkje Framstegspartiet imot. Men vi har peika på nokre viktige prosjekt som
regjeringa har svikta på. Det er prosjekt som det går an å setje
i gang raskt, og det er prosjekt som er av stor nasjonal betydning.
Då er det ganske spesielt når regjeringspartia presterer å begynne
å splitte opp E16 Skaret–Hønefoss, dødsveg nummer éin. Når vi har høyrt
statsråden frå Arbeidarpartiet gong etter gong, og også Senterpartiet
i denne salen, snakke om kor viktig det er med trafikktrygging,
å ta ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken, og ein så
klarer å setje E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen ut i øydemarka
og setje det i spel, er det ganske godt gjort. Det vitnar i alle fall
ikkje om noka ansvarskjensle når det gjeld å gå i møte dette som
går på trafikktrygging, som er så viktig.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:50:50 ] : I den transportplanen
som er lagd fram, ligg det òg pengar inne til vegen E16. Det er
lagt inn i porteføljen til Nye vegar. Representanten Frank Edvard
Sve er jo vanlegvis veldig oppteken av å leggje ulike prosjekt inn
i porteføljen til Nye vegar. Men det som er interessant å få grep
på, er korleis dei partia som i fellesskap her har danna fleirtal om
nokre enkeltprosjekt, faktisk ser det føre seg. No begynner ein
å få ein viss klarleik i at ein meiner at ein berre skal leggje
ting på toppen. Viss ein ser på enkeltparti, har ein omfattande
forslag til kutt, og omfattande forslag til kutt bl.a. i vegprosjekt.
Ja, nokre av dei som Framstegspartiet samarbeider med, vil til og
med leggje ned Nye vegar og skrote mange av dei motorvegprosjekta
som er rundt om i landet. Korleis meiner Framstegspartiet at totaliteten
skal vere når det gjeld Nasjonal transportplan, etter det som vert
vedteke no?
Frank Edvard Sve (FrP) [13:51:46 ] : Det er slik som fleire
har sagt frå talarstolen her i replikkordskiftet, at f.eks. for
E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen er det prosjektert og planlagt.
Ein har brukt 9 mrd. kr i planlegging. Dagens regjering ønskjer
å sløse med skattebetalarane sine pengar og begynne på nytt igjen,
å rykke tilbake til start. Ein av føresetnadene for å byggje E16 Skaret–Hønefoss
er å bruke tunnelmassane frå Ringeriksbanen. Viss ein jobbar med
samferdsel – det har i alle fall underteikna gjort – veit ein kor
viktig det er å halde fast på gode planar, som dannar grunnlag for
prosjekt, og som dannar grunnlag for finansiering. Igjen: Viss dagens
regjering ikkje klarer å ta inn over seg at dei er ei mindretalsregjering
som ikkje dikterer verken plan, ramme eller finansiering, og ikkje
klarer å levere det til dei neste budsjetta, ja, så er vi klare
til å ta over i 2025. Vi er klare, som også Høgre har sagt, til
å gjere det som er nødvendig for å få prosjekta igjennom.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:52:43 ] : Det som er interessant,
er sjølvsagt korleis ein har tenkt å følgje opp i budsjettet. Sjølvsagt
er det slik at ei mindretalsregjering følgjer opp dei oppmodingsvedtaka
som Stortinget kjem med. Men det vi har sett ved behandlinga av
ulike budsjett i denne salen, inklusive frå det samarbeidspartiet
som Framstegspartiet ønskjer seg, nemleg Høgre, er at det ikkje
har vore nokon vilje til å leggje eit høgare nivå på budsjetta enn
det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet saman med SV har hatt.
Det som ligg inne i Nasjonal transportplan, er ein betydeleg vekst
samanlikna med det nivået, i gjennomsnitt opp 10 mrd. kr samanlikna
med budsjettet for inneverande år. Difor er det interessant å få
klarleik i korleis ein ser føre seg at samferdselsutbygginga i Noreg
i dei næraste åra skal sjå ut, når Framstegspartiet ikkje berre
skal snakke om sitt eige budsjett, men òg om kven ein samarbeider
med.
Frank Edvard Sve (FrP) [13:53:35 ] : Representanten Gjelsvik
har sannsynlegvis hukommelse om korleis det gjekk førre gang Framstegspartiet
var i regjering. Då var vi også betydeleg mindre enn Høgre, men
vi sørgde for ein betydeleg vekst innan samferdselsbygginga. Det
har aldri vorte bygd meir motorveg og fleire vegar. Det lukta asfalt
over heile Noreg – 280 km med firefelts motorveg vart bygd. Vi tek
jo mål av oss til at i eit samarbeid med Høgre vil det sjølvsagt
verte eit veldig trykk på å få auka samferdselsløyvingane. Eg føler
meg ganske sikker på at vi også denne gongen, viss vi kjem i regjering
neste haust, skal finne fram til eit omfattande og vidare løft for
samferdselsutbygging i Noreg, i lag med Høgre og dei andre borgarlege
partia. Eg trur ikkje representanten Gjelsvik treng å vere veldig
bekymra. Det er berre å lytte til historia, så har han kanskje litt
av fasiten. Eit sterkt Framstegspartiet er viktig for at vi faktisk
kan få endå meir pengar inn i ei framtidig vegsatsing.
Presidenten [13:54:31 ]: Replikkordskiftet
er over.
Mona Fagerås (SV) [13:54:45 ] : I Nasjonal transportplan må
en planlegge for et godt transporttilbud, samtidig som en reduserer
klimagassutslipp og begrenser naturinngrep. SV vil planlegge for
å redusere transportbehovet der det er mulig, flytte transporten
over på miljøvennlige og kollektive transportformer og redusere
bruken av klimafiendtlig transport. For å få til dette må vi ha
en omprioritering. Pengene fra de store motorveiprosjektene må flyttes
til gang- og sykkelveier, kollektive transportformer og tog, samt
til å ta vare på de veiene vi har, i stedet for å bygge nytt. Det
er avgjørende å gi prioritet til miljøvennlig transport og redusere
investeringene i miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Tiden er overmoden
for å intensivere innsatsen for å fase ut fossilt drivstoff på vei,
sjø og skinner. Å ta vare på eksisterende infrastruktur istedenfor
bare å bygge nytt gir mulighet til å favne bredere geografisk og
investere i flere prosjekter over hele landet. Det er både mer klimavennlig
og geografisk utjevnende.
Vårt primære mål i denne prosessen var å komme
til en avtale med regjeringen. Vi har mye til felles, og særlig et
felles ønske om å ta vare på de veiene og skinnene vi har. Men som
alle vet, var ikke regjeringen villig til å komme oss i møte på
en mer klimavennlig transportplan som bevilger mer til klimavennlige
transportløsninger som jernbane og annen kollektivtransport. Det er
veldig synd, og jeg er lei meg for at vi ikke fikk en helhetlig,
miljøvennlig transportplan. Hele landet trenger miljøvennlige transportløsninger
i årene framover. Derfor må vi også finansiere den miljøvennlige
transporten med å kutte i den som ødelegger natur. Det var ikke
Arbeiderpartiet og Senterpartiet interessert i. Vi hadde håpet å
komme til enighet med regjeringen, men det virker som om de ikke
ville ha flertall. De hadde sant å si absolutt ingenting å forhandle
på. Regjeringen hadde laget sin egen perfekte plan, og den skulle
ikke røres. Så da måtte vi se oss om etter andre alternativer.
For to uker siden ble SV enig med opposisjonen
om sju viktige transportprosjekter i Nasjonal transportplan, og
gjennom denne avtalen har faktisk SV sikret en mer miljøvennlig
transportplan enn det var mulig å komme fram til med regjeringen.
Det gikk ganske dårlig ut fra start, for regjeringen
begynte med et avtalebrudd og splittet prosjektet E16 og Ringeriksbanen
i sitt forslag til Nasjonal transportplan. For SV er det uaktuelt
å bygge firefelts motorvei på Ringerike uten bane, og Bergensbanens
forkortelse kan ikke erstattes av en firefelts motorvei. I regjeringens
forslag til transportplan glimret videre utbygging av Vestfoldbanen
med sitt fravær. Vestfoldbanen er det mest befolkningstette jernbaneprosjektet
vi har i Norge, og dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord er nødvendig
for å oppnå to tog i timen til Skien. Ofotbanen som logistikkåre
i nord er i en særstilling og avgjørende for gode transportløsninger,
og kapasiteten er sprengt. Avsporingene i Sverige det siste året
har vist oss alle hvor sårbare vi er med bare ett spor. Nå haster
det med å komme med kapasitetsøkende tiltak.
Sammen med opposisjonen har SV også sikret
flertall for å ta vare på de fylkesveiene vi har over hele landet.
Jeg kan forsikre regjeringen om at vi har fylkesveier også i Nord-Norge,
noe et Senterparti-styrt fylkesråd i Nordland var tydelig på i høringen
til NTP.
SV har tatt sitt demokratiske ansvar for en
transportplan som prioriterer miljøvennlige løsninger over hele
landet. Heldigvis er det ikke en mindretallsregjering som bestemmer
landets transportpolitikk, det er det stortingsflertallet som gjør.
Det er regjeringens ansvar å finne flertall for sine saker på Stortinget.
Jeg tar opp de forslagene som SV har alene.
Presidenten [13:59:49 ]: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tom Einar Karlsen (A) [14:00:13 ] : SV har, sammen med andre
partier her i salen, sikret flertall for å løfte flere store investeringsprosjekter
inn i denne NTP-en. Felles for mange av de prosjektene som SV nå
løfter fram, er at de ligger på det sentrale østlandsområdet. Flere
av dem prioriteres sågar med oppstart allerede i første seksårsperiode,
mens man er litt mer, skal vi si, uforpliktende i ordlyden for de
prosjektene man har pekt på som ligger litt lenger unna Oslofjorden,
med et hederlig unntak på Nord-Vestlandet. Spørsmålet mitt til representanten
Fagerås er om representanten er fornøyd med distriktsprofilen på
det forliket som SV har vært med og sikret flertall for.
Mona Fagerås (SV) [14:01:00 ] : Som jeg var inne på i mitt
innlegg, var det Senterparti-styrte fylkesrådet i Nordland helt
tydelig på at vi måtte satse mer på fylkesveier enn det regjeringen
var villig til. Det gjør vi. I SVs alternative transportplan bevilger
vi 8 mrd. kr mer til fylkesvei enn det regjeringen er villig til
å gjøre – og sist jeg sjekket, lå da vitterlig Ofotbanen nord for
polarsirkelen, i vår landsdel.
Det regjeringen sier om Ofotbanen, er at det
kan bli aktuelt å bygge dobbeltspor på Ofotbanen. Det må være noe
av det mest utydelige jeg har hørt i hele mitt liv. Nå har flertallet
på Stortinget satt foten ned og gitt regjeringen tydelig beskjed
om at dette må skje raskt.
Tom Einar Karlsen (A) [14:02:05 ] : Når det gjelder Ofotbanen,
vil jeg bare vise til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt
seg på en litt mer ambisiøs linje enn det man har gått inn for i
dette forliket, ved at man har pekt på første seksårsperiode for
den.
Det er sånn at de fleste partiene her på Stortinget har
en ramme å forholde seg til. Pengesekken er ikke ubegrenset, og
når noe skal prioriteres opp, må gjerne noe annet prioriteres ned.
Hva tenker SV om sjansen til å bli enig med Høyre og Fremskrittspartiet
om hva som skal prioriteres ned for å skape rom for denne jernbanesatsingen
på Østlandet, som man nå har skaffet flertall for? Fremskrittspartiet
vil jo f.eks. bruke mindre på byvekstavtaler, mens SV vil ha mindre
motorvei. SV vil ha bort Nye veier, og Fremskrittspartiet vil vel
ha Nye baner. Hvordan skal dette ende?
Mona Fagerås (SV) [14:02:52 ] : Jeg gjentar gjerne at regjeringen
er svært utydelig på når de tre krysningssporene på Ofotbanen skal
bygges. Her har stortingsflertallet satt foten ned og sagt at de
skal bygges raskt, og det er jeg kjempeglad og stolt over at SV
har fått til.
Så har jeg lyst å si til representanten at
NTP er en plan. Det er i statsbudsjettet man legger rammen. Derfor er
det svært underlig at denne regjeringen, som er avhengig av SV i
budsjett, ikke har vært villig til å komme SV i møte. Vi snakker
om at SV skulle få under en promille av det hele NTP-en var verdt.
Det er ikke å ta sin samarbeidspartner seriøst. Jeg må si jeg er
fryktelig skuffet over å bli behandlet sånn, og ikke som det seriøse
partiet jeg mener vi er i transportpolitikken, av en regjering som
faktisk er avhengig av oss.
Liv Kari Eskeland (H) [14:04:10 ] : I svært mange merknader
har SV, Høgre og Venstre funne saman med tanke på ei meir offensiv
haldning overfor klima- og miljøtiltak. Me står saman om forslaga
til vedtak, der me i fellesskap fører samferdselssektoren framover med
tanke på raskare å koma til 2030-målet. Dette gjeld ladeinfrastruktur,
og det gjeld mindretalsvedtak som omfattar eit utolmod for å få
på plass krav til kystruta, krav til nullutsleppenergiberarar og
krav til eigenprodusert fornybar kraft og større samferdselsprosjekt
der areala allereie er tekne i bruk. Tenkjer du at regjeringa har
nok merksemd omkring desse spørsmåla, når ein no vel ikkje å gå
inn i ein del av dei merknadene me står saman om?
Presidenten [14:05:03 ]: Presidenten
vil bare minne om at tale skal gå via presidenten.
Mona Fagerås (SV) [14:05:08 ] : Jeg vil først takke representanten
for et godt samarbeid om NTP. I de NTP-merknadene er det helt åpenbart
hvem på Stortinget som vil mest når det gjelder miljø. Jeg er også
glad for at vi har et godt samarbeid med Høyre på dette området. Vi
ser at det er vanskelig for regjeringen å komme oss i møte i disse
sakene, og jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage.
Liv Kari Eskeland (H) [14:05:41 ] : Transportsektoren står
for over 60 pst. av utsleppa. Med den takten og det ambisjonsnivået
denne regjeringa legg for dagen, trur representanten at det vil
vera mogleg å nå målsetjingane me har sett i Parisavtalen, slik
som Støre har gjeve uttrykk for?
Mona Fagerås (SV) [14:06:04 ] : Det var vel bare Støre selv
som trodde på det. Jeg tror det er mulig, men da må vi ha en helt
annen takt. Jeg hadde jo håpet at denne NTP-en skulle vise en tydelig
retning. Det så vi ingenting til da den ble lagt fram. Det jeg kan
gjøre, er å oppfordre Høyre til å fortsette det gode arbeidet de
har gjort i disse sakene. De skal få SVs støtte så langt det er mulig,
men vi har dessverre en altfor lang vei å gå i disse sakene fortsatt.
Geir Inge Lien (Sp) [14:06:48 ] : SV er imot motorvegprosjekt,
og dei er høgt på banen for å få avvikla Nye vegar. SV skal òg finne
60 nye milliardar til jernbaneprosjekt på Austlandet, i lag med
Framstegspartiet og Høgre – Framstegspartiet og Høgre, som definitivt
er for motorvegprosjekt og for å styrkje Nye vegar. SV har dermed
ingen realistisk plan for gjennomføring av dette. Synest SV det
er reieleg overfor veljarane sine i distrikta å setje så mange prosjekt
rundt omkring i landet på spel?
Mona Fagerås (SV) [14:07:28 ] : For SV er det viktig å ta vare
på de veiene vi har, og SV vil heller bygge langt og trygt enn bredt
og dyrt. Vi trenger trygge veier som forhindrer ulykker i hele landet,
sånn at folk kan komme seg trygt fra A til B. Vi er for så vidt
enig med Senterpartiet om dette, men når det gjelder monsterveier,
vil Senterpartiet gjerne bygge på Sør- og Østlandet. Jeg ønsker
å vri de store summene i samferdselssektoren bort fra de firefelts
motorveiene og til trygge hverdagsveier over hele landet. Det hadde
jeg jo håpet og trodd at Senterpartiet var enig med SV i. Det er
det ingenting i denne planen som tyder på at de vil. De var ikke
villig til å kutte et eneste motorveiprosjekt under de forhandlingene
vi nylig hadde.
Presidenten [14:08:21 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Geir Jørgensen (R) [14:08:41 ] : Innledningsvis vil jeg bemerke
at Rødt ikke har inngått noe forlik med Høyre, Fremskrittspartiet
eller noen av de andre partiene som nå er med i denne nye enigheten.
Det ville blitt et ganske kortvarig og turbulent ekteskap, men vi
klarer å finne sammen om viktige saker vi mener mangler i den opprinnelige
NTP-en som regjeringen la fram.
Som tidligere fylkestingspolitiker vil jeg
ta opp noe som ikke har vært nevnt spesielt her i debatten så langt, og
det er standarden på våre fylkesveier. Hva er situasjonen når vi
vet at ni av ti meter vei i dette landet er fylkesvei? Jo, sjansen
for å bli drept og sjansen for å bli hardt skadd øker med tigangen
når man svinger av på en fylkesvei sammenlignet med på det ordinære
riksveinettet.
Dette har vekslende regjeringer skjøvet foran
seg i så stor grad at vi nå sitter med et etterslep på fylkesveiene på
nærmere 100 mrd. kr. Den opprinnelige planen regjeringen la fram
i NTP, var ikke på langt nær tilstrekkelig for å komme i inngrep
med dette etterslepet. Beløpene tatt i betraktning klarer vi selvfølgelig
ikke å løse alt dette nå, men den klare arbeidsordren det nå er
et nytt flertall for her i salen for fylkesveiene, må regjeringen
ta inn over seg, og den må de levere på, for dette er Stortingets
vilje.
Samtidig har Rødt, sammen med kanskje SV og
Miljøpartiet De Grønne, den mest offensive jernbanepolitikken av
samtlige partier her i Stortinget. Det nå å få et dobbeltspor på
Vestfoldbanen er en av de største seirene for klimaet og for alle
som skal bruke dette som sin reisemåte i den tettest befolkede regionen
vi har her i landet. Dette er helt nødvendige ting å ta tak i.
Vi blir kritisert for hvordan vi skal hente
inndekningen. Det som nå inngår i denne enigheten, er ting vi i Rødt
i all hovedsak har budsjettert med i alle våre alternative statsbudsjetter.
Vi konstaterer at regjeringen i sitt framlegg bruker 79 mrd. kr
på Nye veier de neste tolv årene, og det aller meste av disse midlene
går til overdimensjonerte motorveier og firefeltsveier. Samtidig
ser vi at regjeringen bruker 150 mrd. kr til store utbygginger i regi
av Vegvesenet. Noen av disse prosjektene er selvfølgelig gode, mens
andre ikke er det. Vi må altså gå igjennom porteføljen og finne
ut hva som kan nedskaleres, utsettes eller til og med droppes.
Så er det et forslag vi lanserer som et løst
forslag i den nye enigheten, for å unngå at dette blir den ønskelisten
det blir kritisert for å være. Vi ber regjeringen komme tilbake
med Stortingets vilje i en ny plan, og da vil jeg rette oppmerksomheten
mot forslag nr. 188, fra Rødt:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
utbyggingsporteføljene til Statens Vegvesen og Nye Veier for å nedskalere
prosjekter planlagt med motorveistandard og med firefelts løsninger,
med mål om å redusere naturinngrep, klimagassutslipp og kostnad.»
Her er det penger å hente på en omprioritering
også innenfor det regjeringen har lagt fram. Med det vil jeg ta opp
alle Rødts forslag.
Presidenten [14:12:40 ]: Representanten
Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Geir Inge Lien (Sp) [14:12:57 ] : Heilt sidan Raudt stod ute
i vandrehallen i lag med Høgre og Framstegspartiet, har eg vore
spent på kva Raudt kom til å prioritere i denne planen. Fasiten
er prosjekt på Austlandet, som igjen set alle andre prosjekt på
spel. Raudt har snakka distrikta si sak i andre debattar, men når
det gjeld Nasjonal transportplan, er det sentrale prosjekt som gjeld
– ikkje eitt ord om distrikta eller kysten.
Meiner Raudt at samarbeidet med Framstegspartiet og
Høgre gjer det føreseieleg for folk rundt omkring i landet og langs
kysten vår?
Geir Jørgensen (R) [14:13:38 ] : Takk for spørsmålet. Jeg er
glad for at representanten Geir Inge Lien har merket seg at vi i
Rødt har snakket distriktenes sak i andre saker, og det gjør vi
vitterlig også her. Som jeg har redegjort godt for på talerstolen,
har vi ikke inngått noe forlik med verken Høyre eller Fremskrittspartiet
i denne saken. Vi gir fylkesveiene et løft, og vi gir jernbanen
et løft, også i nord. Når det gjelder prioriteringene, er det tydelig
at vi så langt ikke har tatt ut et eneste prosjekt fra denne planen.
Vi har nå også laget et godt og solid flertall for E10 gjennom Lofoten,
en veistrekning man for lenge siden skulle tatt seg av og kvittert
ut, og dette har vi gjort uten regjeringspartiene.
Geir Inge Lien (Sp) [14:14:27 ] : Ser ikkje representanten
frå Raudt at dei store investeringane som vert plussa på – du seier
at de ikkje har teke vekk nokon prosjekt frå prosjekta våre som
ligg i NTP, men de plussar faktisk på 60 mrd. kr til nye togprosjekt
på Austlandet – kan setje andre satsingar rundt om i landet i fare?
Det skal prioriterast.
Presidenten [14:14:56 ]: Presidenten
vil bare bemerke at talen skal gå via presidenten.
Geir Jørgensen (R) [14:15:02 ] : Som jeg har redegjort for,
er det ikke sånn at vi har sviktet distriktene på noen måte. Vi
har tvert imot styrket distriktene betydelig. Representanten her
skulle vite hva som er situasjonen på fylkesveiene, og det er altså
med Rødts flertall vi klarer å få det nødvendige løftet og komme
i et større inngrep med det.
Det er nå engang sånn at skal vi satse på jernbanen, som
er et viktig punkt for Rødt, må vi satse på de strekningene der
vi faktisk har jernbane. Da har vi funnet en god miks mellom å styrke
kollektivtilbudet og jernbanetilbudet i de befolkningsrike områdene
rundt Oslofjorden og å finne metoder for å styrke Ofotbanen.
Mona Fagerås (SV) [14:16:04 ] : Representanten var for så vidt
inne på det, men jeg har lyst til å gjenta det, for det er en så
viktig sak: skredsikringsprosjektet på E10 Nappstraumen–Å. Her har
vi et trafikkbilde som har økt enormt. Vei som er utsatt for vær
og vind og høye bølger, raser ut. Flaskehalser kommer tett som hagl.
Det er ikke gul midtstripe. Jeg vil egentlig bare at representanten
skal bekrefte at Rødt støtter dette i første seksårsperiode.
Geir Jørgensen (R) [14:16:41 ] : Ja, dette skal være ganske
tydelig. E10 gjennom Lofoten er en utdatert vei. Den har en elendig
veistandard som på ingen måte møter den trafikkbelastningen som
er på denne veien, som også har en betydelig turisttrafikk på sommerstid.
Vi vet også at lokalbefolkningen har trafikale problemer selv ute
i de minste bygdene på grunn av den veistandarden som er der. Dette
er jeg veldig med på og glad for å få være med på å sikre et flertall
for. Det er strekningen Nappstraumen–Å som skal startes opp. Primært ville
vi i Rødt ha startet på hele strekningen fra Fiskebøl og helt utover,
men det var dette det var politisk mulig å få til nå, og det er
vi glad for å være med på å støtte.
Presidenten [14:17:31 ]: Da er replikkordskiftet over.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [14:17:49 ] : Dei siste tiåra
med transportutvikling i Noreg har vore eit trist kapittel. Unødvendig
store motorvegprosjekt som raserer matjord og natur, manglande pengar
til å ta vare på infrastrukturen me allereie har, og svært dårleg beredskap
i møte med stadig meir alvorleg ekstremvêr – det er nokre av stikkorda
for status i 2024.
Regjeringa sitt forslag til NTP svarar på noko
av denne kritikken. Det er meir pengar til vedlikehald og nokre færre
monsterprosjekt enn tidlegare, men der stoppar dei gode nyheitene,
for planen til regjeringa er svært langt frå målet om å sikra effektiv
og trygg transport i heile landet utan å undergrava natur og klima.
Regjeringa øydelegg framleis enorme mengder matjord og natur og
har ingen plan for å kompensera eller restaurera. Sjølv om regjeringa
har hatt fleire år på seg på å laga denne planen, klarer dei ikkje
å gje svar på utsleppa planen forårsakar. Det er ingen tvil om at
han vil føra til betydeleg auka utslepp, midt i ei svært alvorleg
klimakrise.
Dei siste vekene har Oslo nok ein gong vorte
ramma av styrtregn, noko som har skapt skadar for millionar av kroner.
I det same tidsrommet har hundrevis av menneske døydd av ekstremvarme
i Europa og i våre nærområde. FN-sjefen trygla alle politikarar
i alle land om å skaffa ein avkøyringsrampe frå motorvegen til klimahelvetet.
Kva svarar den norske regjeringa med? Jo, dei svarar med meir motorveg,
meir olje, meir trafikk – 110 km/t rett mot klimahelvetet. Prosjekt
som E6 Ulsberg–Melhus, E18 Tvedestrand–Bamble og E39 Lyngdal–Ålgård peikar
seg ut som nokre av dei aller verste prosjekta, som tek stadig meir
sårbar natur og matjord. Det skjer med velsigning frå ei regjering
som hevdar at dei vektlegg sjølvforsyning og beredskap.
Byane vert etterlatne med smular i denne einigheita,
og den samla ramma for byane er no for dei neste 12 åra faktisk
lågare enn ho var i førre NTP. I staden for å gje byane og folk
der dei kollektivprosjekta dei ønskjer, vel heller fleirtalet i
dag å byggja større vegar gjennom byane, noko som fører til auka
trafikk og lokal støy og forureining, og som undergrev Stortingets
eigne mål om nullvekst i trafikken. Regjeringas fiendskap mot byane stoppar
dermed ikkje med denne planen, det aukar. Samtidig vert folk i distrikta
etterlatne med farlege vegar fulle av hòl, der klimaendringane fører
til auka fare for meir flaum og skred. Å bruka pengar på unødvendige motorvegar
i staden for å sikra kvardagsvegane som folk flest er avhengige
av i heile landet, er ei tapt moglegheit. Regjeringa sviktar dei
menneska dei hevdar å stå opp for.
Miljøpartiet Dei Grøne har vist korleis ein
ansvarleg transportplan kan sjå ut, i sin alternative transportplan, GrønNTP.
Her sparar me 75 pst. av naturen og over 90 pst. av matjorda ved
å kutta skadelege motorvegar. Me kuttar millionar av tonn med CO2 ,
me gjev meir pengar til jernbane- og kollektivtilbod i heile landet,
og me sikrar at vegane me allereie har, får meir pengar til vedlikehald
og utbetring. Me elektrifiserer ferjer og hurtigbåtar langs heile
kysten og skapar levelege lokalsamfunn der ein kan gå og sykla trygt.
Mykje av dette fremjar me i denne salen i dag.
Det er skremmande å sjå korleis dei store,
grå partia her i dag står og kappast om å byggja mest mogleg motorveg,
som om året var 1964 og ikkje 2024. Miljøpartiet Dei Grøne viser
at det er mogleg å få til eit betre transportsystem utan å øydeleggja
livsgrunnlaget vårt, om me vil. Dessverre har ikkje regjeringa og
stortingsfleirtalet klart å ta inn over seg kva for ei tid det er
me lever i. Moglegheita for å skapa eit transportsystem som varetek
behova både til dei som bur her no, og for framtida, svinn hen for
kvart år som går, når eit fleirtal av stortingspolitikarane ikkje
vel å ta ansvaret sitt for komande generasjonar på alvor.
Det er på tide å tora å sjå på fakta. Det er
på tide å visa ansvar i norsk transportpolitikk. Det er på tide
å tenkja større i norsk jernbanepolitikk. Det er på tide at Stortinget
viser at ein forstår at klima- og naturkrisa som truar sjølve livsgrunnlaget
vårt, må få reelle konsekvensar for planane ein vedtek i denne salen.
Når kursen ein er på, peikar rett mot klimahelvetet, då er det på
tide å justera kurs.
Med det vil eg ta opp Miljøpartiet Dei Grøne
sine forslag.
Presidenten [14:22:37 ]: Representanten
Sigrid Zurbuchen Heiberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:22:58 ] : Det er en viktig sak
vi behandler i dag. Selv om vi dessverre ikke har oppnådd en helhetlig
enighet om retningen videre, legges det likevel viktige føringer.
For Kristelig Folkepartis del har vi stort eierskap til den forrige
NTP-en, da vi hadde samferdselsministeren, og jeg er trygg på at
dersom vi igjen får innflytelse og kan komme tilbake i regjering
i neste periode, har vi lagt et godt grunnlag for hvilke prosjekter
vi ønsker skal prioriteres de neste årene.
Jeg er litt overrasket over innretningen regjeringa har
valgt i planen sin. De har tatt ut en del av de prosjektene som
var gryteklare, hvor det var brukt mye midler på planlegging, og
dyttet dem bakover. Så har de tatt inn prosjekter som det var mindre
realistisk ville bli ferdigstilt eller til og med startet opp i
første periode.
Som en «gul tråd» gjennom dette vil jeg si
at Kristelig Folkeparti har fulgt den forrige NTP-en. Vi har lagt den
til grunn, og prosjekter som er planlagt – f.eks. Ringeriksbanen,
som det allerede er brukt over 2,5 mrd. kr på, og Vestfoldbanen
– har vi løftet opp, mens vi har prioritert ned de prosjektene vi
mener er mindre realistiske eller ikke realistiske i det hele tatt
med tanke på oppstart i første periode.
Noe jeg også er glad for – både med regjeringens NTP
og ikke minst med det vi har løftet fram i vår egen plan, sammen
med flertallet – er at fylkesveiene virkelig blir løftet fram. Det
var daværende statsråd Knut Arild Hareide og Kristelig Folkeparti
som gikk i spissen da en besøkte ulike fylker og så på ulike prosjekter.
Ja, det er viktige statlige veier som må løftes, men behovet på
fylkesveiene er enormt. Da vi i forrige plan valgte å begynne med
statlig øremerking og å legge inn penger til fylkesveier, var det
nettopp fordi vi så at det var et stort etterslep og dårlig kvalitet
på veiene. Jeg er glad for at også dagens regjering deler det synspunktet
og legger inn penger til å følge det videre. I Kristelig Folkepartis
alternative NTP legger vi likevel inn 12 mrd. kr ekstra, fordi vi virkelig
vil fortsette den viktige jobben.
Noe annet viktig fra den forrige regjeringa
er Nye veier. Der det før var et spørsmål om det hadde noen effekt,
opplever jeg nå at det er tverrpolitisk enighet om at Nye veier-konseptet
og måten de har fått lov til å drive på, gir gode resultater. Én
ting er effekten som viser seg med 17 pst. reduksjon i kostnadene,
men en annen ting er den innvirkningen det har på Statens vegvesen
og annen veibygging. Det gir faktisk bedre resultater der også. Det
tror jeg vi skal være glad for. Det sparer oss for store summer,
som igjen kan brukes til å investere i eller vedlikeholde nye prosjekter.
Ved en inkurie er ikke det helhetlige forslaget
fra Kristelig Folkeparti blitt lagt fram, men hovedlinjene vi legger
oss på, ligger på en del av det samme som Høyre har i det ene forslaget
sitt, med noen andre prioriteringer. I vår alternative Nasjonal
transportplan ønsker vi å øke rammene med 5 pst. Jeg registrerer
at regjeringen har lagt seg på en lavere ramme enn det den forrige NTP-en
hadde, eller på samme ramme, men dermed er det mindre penger.
Vi viste gjennom de åtte årene da vi var i
regjering, eller hadde ansvar for budsjettene, at vi prioriterte
samferdsel høyt. En slik prioritering gir enda mer rom for å prioritere
f.eks. vedlikehold enn det som gis i dag. Vi vil også øke støtten
til fylkesveiene med 12 mrd. kr.
Vi løfter også opp prosjekter som Hordfast.
Her er vi skuffet over regjeringa. Det var jo Senterpartiet, som
tilbake i tid hadde statsråden på dette feltet, som løftet fram
en visjon om en ferjefri E39, noe vi ønsker skal videreføres.
Det samme gjelder Møreaksen, Strynefjellet,
Ringeriksbanen, som nevnt, Ofotbanen og Vestfoldbanen.
I tillegg flytter vi – ut fra det samme prinsippet
– de oppstartsklare prosjektene inn i første planperiode, på bekostning
av prosjekter som i realiteten kun kan starte opp med en utredning.
Dem skyver vi lenger bak i køen. Ellers mener vi at det bør prioriteres
midler til Bybanen i Bergen.
Jeg synes det er veldig spesielt at regjeringa
kutter så drastisk i ordningen Barnas transportplan. Poenget er
å løfte fram noe som skal være med på å styrke både bevisstheten
om og ressursene til barn og unges sikkerhet, trygghet og medvirkning
i trafikken. Derfor legger vi det inn i den samme listen som vi
brukte da Kristelig Folkeparti hadde ansvaret for NTP-en.
Vi ber Stortinget om å ta en annen retning
når det gjelder Nasjonal transportplan, en retning som vil sikre muligheten
til å starte opp de prosjektene som er gryteklare, samtidig som
en tar innover seg det enorme vedlikeholdsetterslepet som for så
vidt er på riksveiene, men spesielt på fylkesveiene.
Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag
i sak nr. 7.
Presidenten [14:27:56 ]: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:28:12 ] : For det første trur eg
at representanten Ropstad kom i skade for å seie det same som fleire
andre før han i dag har gjort: at den nasjonale transportplanen
som vert lagt fram no, har ei ramme som nominelt er den same som
førre plan. Det riktige er jo at det reelt sett er det same, altså
i 2024-kroner.
Det er riktig at Kristeleg Folkeparti hadde
samferdselsministeren ved førre korsveg, og noko av det som Knut
Arild Hareide var veldig oppteken av, var at ein skulle gjere reelle
prioriteringar. Viss ein kom med mange nye prosjekt, ville det verte
meir ei ønskeliste enn ei reell prioritering. Kristeleg Folkeparti
har nokre prioriteringar i sin eigen, alternative transportplan,
men når ein går saman med fem andre opposisjonsparti, er det ikkje
spor etter prioriteringar. Det er berre nye prosjekt som kjem inn.
Kor føreseieleg vert det f.eks. når ein går
saman med SV og Raudt, som vil leggje ned Nye vegar og skrote eller nedskalere
viktige prosjekt på Sørlandet, f.eks. E39?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:29:16 ] : Jeg tror ikke at representanten
Gjelsvik trenger å være redd for at Nye veier blir lagt ned, eller
at prosjektene på Sørlandet blir skrotet dersom Kristelig Folkeparti
kommer tilbake i regjering. Poenget er at der vi er enige med såkalte
politiske motstandere eller de som er på den andre siden av streken,
danner vi et flertall. Retningen vil det være den til enhver tid
sittende regjering som setter gjennom budsjettene.
Jeg refererte til noe av innholdet i den nasjonale transportplanen
vi har lagt fram, og jeg vet at mange av de andre partiene på ikke-sosialistisk
side har mange av de samme prioriteringene. Det er f.eks. å ta ned
jernbaneprosjekter vi mener kan utsettes, eller som ikke er ferdig
planlagt, til fordel for de prosjektene som er det. Det betyr totalt
sett en mye større satsing på jernbanen. Det betyr også å få inn
mange av disse viktige prosjektene og å styrke Nye veier, f.eks.
Jeg klarer ikke helt å forstå denne uroen for
at det skapes en uforutsigbarhet. Ja, det er uforutsigbart for noen
av de prosjektene de rød-grønne virkelig ønsket, for de blir tatt
ut, men vi prioriterer opp de andre.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:30:19 ] : Når seks parti går saman,
er det sjølvsagt viktig å sjå på kva som står der, men òg på kva
som ikkje står der. Det står ingenting om Nye vegar og framtida
til Nye vegar. Det står heller ikkje noko om f.eks. kyst. Noreg
har verdas nest lengste kystlinje. Det står ikkje eit ord om det
i dei forslaga opposisjonen har vorte einige om der. Dermed etterlèt
ein eit spørsmål når ein tek inn prosjekt til fleire titals milliardar
kroner samtidig som eit fleirtal på Stortinget i budsjettsamanheng
– så langt i perioden, iallfall – ikkje har vore villig til å bruke
noko meir pengar enn regjeringspartia på samferdsel.
Når ein kjem til den reelle dagen og dei reelle
prioriteringane, hadde det ikkje vore ein fordel om dei partia som
gjekk saman, i det minste hadde skissert nokre forslag til finansiering
av det ein har vorte einig om?
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:31:16 ] : For det første vil
jeg si at det som hadde vært en fordel, var at regjeringa faktisk
hadde gjort jobben, at regjeringspartiene hadde funnet et flertall
i salen – eller i det minste ikke fått et flertall mot seg i denne
saken. Det er jo det det handler om når det er en stortingsmelding.
Jeg klarer virkelig ikke å forstå at dette
er så veldig uforutsigbart eller bekymringsfullt. Ta f.eks. Nye
veier, som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
har løftet fram, startet og prioriterer høyere i alternativ nasjonal
transportplan. Det er klart at hvis vi får makta, kommer vi til
å fortsette å styrke det.
Jeg husker ikke akkurat tallene, men jeg tror
jeg kan si ganske nøyaktig at vi fra 2013 til 2021 doblet samferdselsinvesteringene,
da vi hadde innflytelse. Jeg klarer ikke helt å forstå denne uroen,
bortsett fra at det betyr at mange av de prosjektene regjeringa
la inn, uten at de var ferdig planlagt til å starte opp f.eks. i
første planperiode, nå blir prioritert ned av flertallet her.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:32:15 ] : Eg registrerer at framdrift
på prosjekt med omsyn til prioritering er noko ein er veldig oppteken
av. Ein har skove nokre prosjekt som manglar reguleringsplan, ut
i tid, og så har ein teke nokre prosjekt som verken har kommunedelplan
eller reguleringsplan klart, raskare fram. Det er i så måte ikkje
noka klar linje i kva dei seks partia her prioriterer.
Det eg synest er interessant å merke seg, er
som sagt både kva som står der, og kva som ikkje står der. Det er riktig
at det er nokre store prosjekt, primært på det sentrale Austlands-området,
som skal prioriterast inn i planen, og så er det store område av
landet som ikkje er nemnde med konkrete prosjekt: Sørlandet, Vestlandet, Nord-Noreg,
Midt-Noreg og store delar av Austlands-området.
Kvifor har ein ikkje valt å ha ei betre geografisk
fordeling, og òg ei betre geografisk fordeling mellom ulike transportformer,
når ein valde å gå saman?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:33:12 ] : Som jeg sa i mitt
innlegg, økte vi med 5 pst. Det tilsvarer ca. 60 mrd. kr. Det betyr
at vi får plass til litt mer i den nasjonale transportplanen vi
går inn for.
Det er en veldig tydelig linje. Jeg er helt
uenig med representanten. Det er en klar linje. Vi prioriterer ned
de prosjektene som ikke var klare, og vi prioriterer opp de prosjektene
som var klare, og som lå i forrige NTP. Det er en ganske tydelig
linje. En ser på de prosjektene som var omtalt. Mange av dem hadde
reguleringsplan, f.eks. Ringeriksbanen. Der har en brukt 2,5 mrd. kr
til planlegging. Regjeringspartiene var villige til bare å skrote
det, skyve det ut i den virkelig store uvissheten. Da sier vi: Ok, da
er det andre jernbaneprosjekt som må vike, fordi vi prioriterer
nettopp det. Det er et kjempeviktig regionalt prosjekt for Østlandet.
Det betyr enormt mye for denne byen, men det er også et viktig prosjekt
for Vestlandet, for det korter ned reisetida med kanskje en time.
Det er en god spredning. Fylkesveier betyr enormt mye for hvert
eneste fylke. Dette er et godt opplegg som jeg håper en ny regjering
kan gjennomføre.
Presidenten [14:34:12 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:34:34 ] : Regjeringen har lagt
fram en ambisiøs nasjonal transportplan som tar de utfordringene
vi står i, på alvor, og som ruster oss for framtiden.
Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
Ekstremvær blir mer vanlig. Om seks år skal vi nå ambisiøse og viktige
klimamål ved å kutte klimagassutslipp. Dette, sammen med at handlingsrommet
har blitt trangere, har gjort at denne regjeringen har måttet gjøre
tøffe prioriteringer og tøffe valg når vi har lagt fram vår NTP.
Transportnettet har over tid ikke blitt vedlikeholdt
i takt med behovet. Derfor prioriterer vi en tydelig satsing på
drift og vedlikehold, utbedringer og mindre investeringer. Vi sier
at vi skal ta vare på det vi har, utbedre når vi kan, og vi skal
selvfølgelig bygge nytt når vi må.
Regjeringen legger i Nasjonal transportplan
opp til en samlet økonomisk ramme på 1 308 mrd. kr. Vi gjør et kraftig
løft for drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak. Vi prioriterer
484 mrd. kr til dette på vei, jernbane og kystinfrastruktur. Det
tilsvarer 40 pst. av den statlige rammen, opp fra 34 pst. i inneværende
Nasjonal transportplan. Det skal også bygges nytt. Regjeringen har
prioritert 415 mrd. kr til store investeringer. Landet er ikke ferdig
bygd, og denne regjeringen har ambisiøse planer for Norge.
I porteføljen til Statens vegvesen er det lagt
opp til gjennomføring av 29 nye prosjekter i hele landet, og Nye veier
fortsetter med å realisere sin portefølje. Vi følger opp Hurdalsplattformen
og vil fullføre indre intercity på Østlandet. Fellesprosjektet Arna–Stanghelle
er et annet viktig prosjekt som regjeringen finner plass til. Til
fylkesveiene prioriterer vi i sum 65 mrd. kr. Det er en økning på
nær 16 mrd. kr, målt mot dagens budsjettnivå i tolvårsperioden.
Regjeringen har en fortsatt sterk og langsiktig
satsing på byområdene. Vi vil reforhandle og forlenge byvekstavtalene
som er inngått. Samtidig øker vi den lokale handlefriheten. I forrige
uke kom det gode nyheter om at man er kommet til enighet om byvekstavtale
for Kristiansands-regionen, og vi er i sluttspurten for Nedre Glomma-regionen.
Regjeringen er bekymret for ulykkesutviklingen
på veiene våre. Det er en utvikling som vi er nødt til å snu. Derfor
vil vi i perioden styrke innsatsen innen kontroll, håndheving, kampanjevirksomhet
og målrettede mindre infrastrukturtiltak.
Effektiv bruk av ny teknologi er et viktig
mål, og jeg er glad for at flertallet slutter opp om arbeidet med
ITS-direktivet, som vil styrke transportsamarbeidet i Europa. Jeg
har også merket meg en flertallsmerknad om at Statens vegvesen på
sitt område skal ha en ledende rolle i utprøving av ny teknologi.
Jeg vil oppsummere: Regjeringen har lagt fram
en ambisiøs transportplan som legger opp til aktivitet i hele landet.
Hovedgrepene i ny Nasjonal transportplan er at vi skal ta vare på
det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Investeringer
i transport og infrastruktur er verdiskapende, men man må like fullt
prioritere og finne gode løsninger over hele landet.
For regjeringen har det vært viktig å legge
fram en ansvarlig og realistisk plan, ikke en ønskeliste. Jeg registrerer
at det er stor tilslutning i Stortinget til hovedgrepene i vår plan.
Det er jeg glad for. Det er heller ikke flertall mot noen av regjeringens
prioriteringer i Nasjonal transportplan. Men jeg må også konstatere
at et flertall i komiteen har blitt enige om å plusse på nye, store
prosjekter uten en felles enighet om hva som skal ut. Disse kommer
på toppen av tiltak og prosjekter som ligger inne i regjeringens
nasjonale transportplan. Det er bare å erkjenne at det skaper større
usikkerhet om oppfølging av planen, og det er ingen egentlig tjent
med – ikke Stortinget, ikke de som venter på prosjektene sine der ute,
i hvert fall ikke de reisende og ikke næringslivet. Jeg vil si at
også de som skal bygge, anleggsbransjen, vil registrere at det er
en viss usikkerhet om hva som kommer. Vi risikerer også at vi ikke
klarer å få til den dreiningen som vi alle egentlig sier vi er for,
nemlig å bruke mer penger på drift, vedlikehold og utbedringer,
noe som fagetatene har vært helt tydelig på at de anbefaler. Det
er synd for dem som bruker veiene og jernbanen vår hver dag, hvis
vi ender opp der.
Presidenten [14:39:29 ]: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [14:39:42 ] : Etter at vi hadde skapt en
enighet og lagt den fram i vandrehallen, var statsråden i Politisk
kvarter opptatt av at innenfor jernbanesektoren må en ta vare på
det en har, og derfor kunne en ikke starte opp Ringeriksbanen. Det
kan jo forstås, men så varslet Bane NOR i går at etterslepet hadde
økt med 11 mrd. kr på bare et år, og vi har fått beskjed om at en
av de store budsjettpostene, nemlig ERTMS, nå er helt i det usikre.
Er det smart å gå vekk fra gjennomarbeidede,
planlagte jernbaneprosjekter som er gryteklare, og heller fokusere
på nye planer, f.eks. i nærheten av statsrådens egen hjemby, Fredrikstad?
Vi er ikke imot å bygge det, men er det ikke en fordel å ta det
planlagte først, før en begynner med nye planer, når det er så stor
usikkerhet om finansiering?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:40:43 ] : La meg begynne med det
representanten tar opp først, som er det aller, aller viktigste,
nemlig at vi har store utfordringer når det gjelder drift, vedlikehold
og å ta vare på det vi har. Denne regjeringen har derfor lagt opp
til at vi skal ha en offensiv satsing på det, særlig på jernbane.
I den første seksårsperioden er det til sammen lagt opp til over
90 mrd. kr til drift, vedlikehold, utbedring og fornyelse, og videre
litt i overkant av 100 mrd. kr – altså bortimot 200 mrd. kr i hele
planperioden – til det formålet. Vi vekter derfor det høyere enn
investeringer.
Det betyr ikke at regjeringen sier at vi ikke
skal gjøre ferdig noen av de viktige satsingene som er satt i gang.
Vi har sagt at vi vil gjennomføre intercity og ambisjonene som ligger
i det, og vi har pekt på de ambisjonene som lå der fra 2013. I denne
NTP-en har vi valgt å si at det å gjennomføre indre intercity –
Hamar, Tønsberg og Fredrikstad – er en riktig måte å komme videre
på.
Trond Helleland (H) [14:41:41 ] : Det med intercity er litt
fiffig. Nygård nevnte nå planene fra 2013. Det står også i Hurdalsplattformen,
så jeg skal ikke nødvendigvis laste Nygård for det. Fra 2013 til
2021 forandret Stortinget intercityplanen og lagde – med Arbeiderpartiets velsignelse
– et fjerde bein, nemlig Ringeriksbanen og forkorting av Bergensbanen.
Det er altså tatt ut. Nok om det.
Det er en stor jernbanesektor. Riksrevisjonen
har påpekt at selv om antall kroner til drift og vedlikehold har
økt, får en ikke mer igjen. Signalfeilene er like store som før.
Det er like mange utfordringer. Vi er tilhengere av å øke vedlikeholdsbudsjettene,
men er statsråden tilhenger av å se nytt på hvordan dette organiseres?
For det må jo være noe feil med organiseringen når vi år etter år opplever
det samme, altså at vi ikke kommer noe lenger med å unngå forsinkelsene
og irritasjonsmomentene passasjerene opplever nesten hver dag.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:42:43 ] : Jeg tror vi må spole
litt tilbake og se hva Riksrevisjonen sa i sum. De sa at det var
lagt inn betydelig med penger til norsk jernbane, men at man i sum
ikke fikk de resultatene vi ønsket oss. Jeg hørte riksrevisoren
si at man har prioritert store investeringsprosjekter for høyt på
bekostning av drift og vedlikehold.
Nå kan det se ut til at vi er i ferd med å
gjøre den samme feilen om igjen, nemlig å lesse på med store investeringsprosjekter.
Både Helleland og jeg vet at det som skjer da, er at når man starter
opp de store investeringsprosjektene, finner man ikke nok penger
til drift og vedlikehold. Så lider det igjen, og togpendlerne står
der på samme måte som de gjør i dag.
Trond Helleland (H) [14:43:29 ] : Over til noe helt annet,
som det heter: I et spørsmål fra Høyre spør vi om utbedringsstrekningene.
Det er et veldig godt konsept, med bl.a. rv. 7 Ørgenvika–Flå og
Svenkerud–Bu. Jeg har kjørt den veien siden jeg var liten, for jeg
hadde besteforeldre i Hardanger, og Bu ligger i Hardanger. Vi spør om
villreinen på Hardangervidda og eventuelle miljøtunneler. Statsråden
skriver i svaret at rv. 7 Ørgenvika–Flå og Svenkerud–Bu ikke er
påvirket av villreinproblematikken på Hardangervidda fordi de ikke
ligger i områder der det ferdes villrein. Det er jo nettopp der villreinen
ferdes.
Kan statsråden si at det svaret var feil, og
at han beklager at det er sendt et så slurvete svar til Stortinget?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:44:18 ] : Vi forsøker alltid å
gi så presise svar til Stortinget som overhodet mulig, men jeg kan
ikke betvile at representanten har kunnskaper om den geografiske
delen av landet. Vi får si det på den måten.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:44:40 ] : Då regjeringa la fram
NTP-en, høyrde vi at statsrådar og representantar frå regjeringspartia
t.d. borti Stryn åt kake for å utsetje rv. 15 med arm til Geiranger
til siste delen av NTP-perioden. Mitt enkle spørsmål er: Når det
no er eit fleirtal i Stortinget som instruerer ei mindretalsregjering
til å setje i gang rv. 15 med arm til Geiranger i fyrste periode, vil
statsråden sørgje for at det går eit tildelingsbrev, prompte, til
Statens vegvesen som set full gass på den siste reguleringa som
står igjen for nokre tunnelpåhogg, så ein kjem i gang raskt med
den vegen? For det er faktisk ei bestilling Stortinget gjer.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:45:33 ] : Rv. 15 og Strynefjellstunnelen
er viktig. Derfor har denne regjeringen prioritert det, derfor har
denne regjeringen lagt det inn i planporteføljen, og derfor har
denne regjeringen fullfinansiert prosjektet. Så er det en bitte
liten hake ved det prosjektet – det er ikke ferdig planlagt. Det
er ikke reguleringsplan der, det er ikke en ferdig vedtatt kommunedelplan.
Disse tingene må på plass før vi kan begynne å bygge det prosjektet.
Men jeg har ingen andre intensjoner enn å få bygd det så raskt som
mulig, og vi skal selvfølgelig ta utgangspunkt i det vedtaket som
Stortinget nå gjør. Jeg tror ikke vi kan omtale det som instruksjoner,
men som anmodningsvedtak. Vi skal selvfølgelig følge dem opp og
komme tilbake til Stortinget på egnet vis med alle de vedtak som
kommer her i morgen.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:46:13 ] : Arbeidet med Nasjonal
transportplan har vore ein merkeleg sekvens. Regjeringa har prestert
å setje seg sjølv på gangen og har hatt ei leiing og ein gjennomgang
og ein måte å kommunisere med andre parti på som vart oppfatta som
at ein eigentleg ikkje ønskte eit forlik og einigheit om ein NTP.
Så spørsmålet mitt er: Korleis synest statsråden det eigentleg har
gått med arbeidet med NTP denne gongen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:46:50 ] : Vi ønsker alltid å få
bred tilslutning til politikken vår, det må det ikke være noen tvil
om. Det har vært gjentatt fra regjeringens partier her i salen at
vi ønsket det, og har hatt dialog med partier om det. Vi konstaterer
selvfølgelig at vi ikke har fått et flertall. Jeg konstaterer også
at det er samme skjebne som min forgjenger led. Det var også en mindretallsregjering,
og den gangen bidro Fremskrittspartiet til det samme utfallet, da
med sine borgerlige samarbeidspartier. Så det har vel gått omtrent
på samme vis med oss som det gjorde forrige gang.
Mona Fagerås (SV) [14:47:31 ] : Jeg legger merke til at statsråden
beklaget at det ikke ble noe flertall. Min påstand er fortsatt at
regjeringen ikke ville komme Stortinget i møte.
Spørsmålet mitt er: Hva tenker egentlig regjeringen når
de splitter E16 og Ringeriksbanen? En ting er det åpenbare, at de
har begått et avtalebrudd fordi det var tydelig at dette skulle
være et fellesprosjekt. En annen ting er hvor lite gjennomtenkt
forslaget om bare å bygge firefelts motorvei er. Vi tror at vi etter
plan- og bygningsloven kommer til å trenge en ny prosess, og de
tekniske konsekvensene av dette er jo at massene fra jernbanetunnelen
som opprinnelig skulle brukes til veien, ikke vil være der. I bunn
og grunn foreslår regjeringen noe man ikke har vurdert, verken teknisk
eller økonomisk. (Presidenten klubber.)
Presidenten [14:48:36 ]: Taletiden er
ute.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:48:37 ] : Jeg tror spørsmålet
handler om Ringeriksporteføljen. Det er velkjent hva regjeringen
har foreslått. Vi foreslo å dele det opp fordi vi ønsket å komme
i gang med veien nå og bygge banen senere. Nå får vi et vedtak som
går i retning av å beholde det som et fellesprosjekt, og da vil
vi selvfølgelig forholde oss til det. Det kan jo ende opp med at
vi ikke har finansiering på verken vei eller bane, men det får vi
komme tilbake til i det videre arbeidet med prosjektet. Det som
har vært vår intensjon, var å ta Bergensbanen på vestsiden av fjellet
og den farlige veien som er på den siden, begynne med den farlige
veien på denne siden av fjellet, og så bygge banen senere.
André N. Skjelstad (V) [14:49:30 ] : Statsråden har for så
vidt rett i at det ikke var flertall for det forrige, men det ble
heller ikke noe flertall imot. Det som er det spesielle med denne
prosessen, er at opposisjonen er tydelig på hva som må tilføres
igjen. Jeg synes – som flere har vært inne på – at hele prosessen
er ganske spesiell, fordi det er en direktestyring av hva opposisjonen ønsker,
som ikke er i planen. Da er det nærliggende å spørre, og jeg spurte
også representanten Gjelsvik, om man er fornøyd med den jobben som
posisjonspartiene har gjort. Det ble ikke noe svar på det, for da
kom det alle mulige andre typer angrep på hva opposisjonspartiene
har gjort, men det kunne vært interessant å få høre en refleksjon
fra statsråden. Er han fornøyd med den prosessen regjeringen og
regjeringspartiene har hatt, både på Stortinget og for å skape et
flertall for Nasjonal transportplan?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:50:33 ] : Vårt utgangspunkt var
å lage en realistisk og ansvarlig NTP som ikke framsto som en ønskeliste.
Det har vi signalisert på ut- og innpust gjennom flere år. Vi har
hatt brede prosesser i hele landet, med innspillsmøter, og jeg opplever
at veldig mange har forstått det. Jeg har respekt for at det ikke
nødvendigvis gjelder ned på enkeltprosjekter. Folk vil gjerne ha
prosjektene sine gjennom, og det har sikkert Stortingets representanter
også kjent på. Det som vel er konsekvensen av det, er at vi nå får
vedtak hvor vi legger på en rekke prosjekter utover det som det
er økonomiske rammer til i planen. Det synes ikke jeg er ideelt,
men det er sånn det blir.
Presidenten [14:51:08 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:51:27 ] : En trygg og
sikker kyst, med effektiv sjøtransport og velfungerende havner,
er viktig for verdiskaping, næringsutvikling, bosetting og vekst
– i hele landet.
Transportplanen legges fram ett år tidligere
enn normalt, bl.a. fordi den økonomiske rammen i gjeldende plan
ikke er realistisk, og fordi planen ikke svarer på dagens utfordringer.
Den økonomiske rammen til kystområdet ligger likevel nær opptil
forrige plan, fordi det er store behov i sektoren. Regjeringen foreslår
derfor å sette av 34,2 mrd. kr til kystområdet.
Regjeringen har også gjeninnført det statlige
ansvaret for fiskerihavnene, og følger opp dette ved å investere 2,7 mrd. kr
i første seksårsperiode. Gode fiskerihavner bidrar til næringsutvikling,
som igjen betyr arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene. Vi
legger derfor til rette for at Kystverket kan bygge opp igjen sin
utredningskapasitet på fiskerihavner. Det er ikke til å komme utenom
at regionreformen bidro til å svekke Kystverkets kapasitet på dette
området, og det tar tid å komme opp i takt igjen.
Norskekysten er krevende å manøvrere. Vi vil
derfor gjennomføre farleistiltak og installere nye navigasjonsinnretninger
for 4,7 mrd. kr fram mot 2030. Med dette reduserer vi risikoen for
grunnstøtinger, kollisjoner og miljøskadelige utslipp, vi bedrer
framkommeligheten for skip og fartøy, og vi gjør infrastrukturen
mer robust.
Det ligger mer i begrepet sikkerhet i dag enn
det gjorde for bare kort tid siden. Med forslagene som regjeringen
legger fram i transportplanen, vil vi få effektive farleier og framtidsrettede
havner langs kysten. Dette er tiltak som også er viktige for å ivareta
nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser, og for vår evne til
å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger.
I en diskusjon om Nasjonal transportplan er
det viktig å ha med seg at 90 pst. av varene inn og ut av Norge går
på skip. Industribedrifter, næringsliv og eksportrettede aktører
er avhengig av sikker og effektiv sjøtransport, med tilstrekkelig
dybde i farleiene, pålitelige navigasjonshjelpemidler og tilgang
til velfungerende havner, slik at varer og innsatsfaktorer kan fraktes
kostnadseffektivt og sikkert.
I NTP prioriterer regjeringen drift og vedlikehold. Vi
vil utnytte det vi har og bygge nytt der det er nødvendig – også
på kystområdet. På denne måten får vi mer for pengene, mindre klimagassutslipp
og redusert belastning på miljøet.
Presidenten [14:54:29 ]: Det blir replikkordskifte.
Liv Kari Eskeland (H) [14:54:42 ] : I spørsmål til statsråden
har Framstegspartiet spurt om oppdatert anslag for vedlikehaldsetterslepet
på kystinfrastrukturen. I svaret seier statsråden:
«Dette henger sammen med bl.a. regionreformen,
som førte til at Kystverket stoppet planlegging, prosjektering og
investering i denne type tiltak.»
Men då ser statsråden heilt bort frå den jobben
fylkeskommunane, som fekk ansvaret for dette området, gjorde. Er
ikkje dette ein ganske stor diskreditt til dei fylkeskommunane som
var sitt ansvar bevisst, og som faktisk gjorde ein god jobb for
å få ned etterslepet?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:55:24 ] : Fra mitt ståsted
er det viktig å sørge for at vi har gode havner, og at vi har en
god havneinfrastruktur. Det er ingen tvil om at regionreformen med
overføringen av ansvaret for havnene til fylkeskommunene bidro til
usikkerhet – jeg bruker å si at man ble mellombar en periode. Det
skapte en usikkerhet, og det gjorde at man ikke klarte å holde oppe
aktiviteten på det som var målsettingen før regionreformen ble en
realitet. Det vi ser som konsekvens, er at det har vært prosjekter
som har blitt forsinket, selv om det også er prosjekter som har
vært godt ivaretatt. Det er veldig, veldig positivt. Like fullt
ser vi flere steder at man har vært mellombar, og at et etterslep
har funnet sted. Det tar også tid å få på plass utredningskapasiteten,
som ble bygd ned som følge av regionreformen.
Liv Kari Eskeland (H) [14:56:19 ] : Me veit jo at reversering
og omgjering av denne typen strukturar krev sitt, men eg kjenner
ikkje igjen den beskrivinga som statsråden her legg for dagen, for
i vårt område vart det verkeleg gjort ein skikkeleg god innsats
frå Vestland. Eg lurer på kvifor statsråden meiner at dei fylkeskommunane
som ønskte dette ansvaret, var ueigna for å fortsetja jobben.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:56:54 ] : Jeg tror det
er viktig å presisere at nå er det ikke regionreformen vi skal diskutere.
Som statsråd for fiskeri og havbruk er jeg opptatt av at vi har
en god havneinfrastruktur, at vi har farleier med trygg og sikker
og effektiv sjøtransport. Så er jeg fullt klar over at det har vært fylkeskommuner
som har gjort en god jobb i den perioden vi hadde regionreformen
og ansvaret lå hos fylkeskommunene. Like fullt er det dessverre
flere fylker og områder i landet hvor det har vært betydelige forsinkelser
og skjedd fint lite når det gjelder akkurat dette området. Det at
vi nå må bruke tid på både å bygge opp utredningskapasitet og få
på plass den kompetansen, er bare å beklage, men det arbeidet pågår
for fullt. Samtidig vil jeg gi honnør til dem som gjorde en god
jobb i den perioden det varte.
Liv Kari Eskeland (H) [14:57:41 ] : Då er det ikkje sikkert
at ein skal svekkja fylkeskommunane ytterlegare med å splitta dei.
Eit anna spørsmål: Det er sett i gang eit større
arbeid med å kartleggja behovet for oppgradering, m.a. for å vareta
klimautfordringar i dei tiltaka som me har langs kysten. Forventar
statsråden at vedlikehaldsetterslepet vil auka etter ein slik gjennomgang?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:58:04 ] : Jeg beklager,
kan spørsmålet gjentas?
Liv Kari Eskeland (H) [14:58:07 ] : Forventar statsråden at
vedlikehaldsetterslepet vil auka etter den gjennomgangen som no
er sett i gang av alle dei kysttiltaka som er, med omsyn til klima
…
Presidenten [14:58:21 ]: Da må nesten
statsråd Næss prøve å svare, og hvis ikke det går, går vi videre
til neste.
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:58:26 ] : Vi er opptatt
av å holde framdrift, både for de prosjektene som nå ligger inne
i NTP, og for dem som kommer i det videre. Når det gjelder grønn
omstilling, er det flere ting som er nevnt i NTP-en som vil ivareta
det i det nærmere, bl.a. å se på innretning av tilskuddsordninger
og å utrede hvordan havnene kan stille krav. Det tas på det største
alvor.
Mona Fagerås (SV) [14:59:05 ] : SV er positiv til at denne
regjeringen har økt prioriteringen av midler til fiskerihavntiltak.
Men jeg er nødt til å gjøre ministeren oppmerksom på Ballstad havn,
som har falt mellom alle stoler når det gjelder utbygging, og heller
ikke i denne planen er den med. Det er et stort problem for fiskeriindustrien
i Lofoten og for verftsnæringen, i tillegg til for fiskemottakene
lokalt på Ballstad.
Spørsmålet mitt angår imidlertid Næss’ hjemfylke og
hurtigbåter som settes inn for å dekke de veiløse samfunnene i Finnmark.
Disse kan ikke per i dag frakte både passasjerer, drivstoff, varer
og kjøretøy. Vil ministeren prioritere dette arbeidet når hun nå
har fått ministerpost i Oslo?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [14:59:56 ] : Først vil jeg
kommentere at Ballstad fiskerihavn ligger inne i NTP fra regjeringens
side, og da i andre periode. Jeg er godt kjent med de behovene som
er der, men det er fortsatt behov for å få mer kunnskap om prosjektet
før det kan planlegges ferdig. Det er imidlertid ingen tvil om at
det er en utrolig viktig fiskerihavn, med både landing av fangst
og servicefunksjoner for fiskeflåten.
Jeg er også godt kjent med utfordringen som
gjelder i Finnmark. Her tenker jeg at det er fylkeskommunen som
har et ansvar for de hurtigbåtene og de investeringene og behovene
som er der. Men fra mitt ståsted skal jeg selvfølgelig følge opp
at vi både har gode ordninger for at vi kan komme over på mer grønn
skipsfart, og at vi har en infrastruktur som ivaretar behovet for
eventuell lading eller annen teknologi.
Presidenten [15:00:47 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Det blir da en pause i møtet for votering,
så fortsetter debatten etterpå.