Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2024

Dato: 20.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 441 S (2023–2024), jf. Meld. St. 28 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [10:24:08]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2024 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 441 S (2023–2024), jf. Meld. St. 28 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Vereide (A) [] (ordførar for saka): Først vil eg som saksordførar takke komiteen for eit godt og konstruktivt arbeid.

I denne meldinga som er til behandling i Stortinget i dag, blir det gjort greie for trygdeoppgjeret for i år og for inntektsutviklinga blant den eldre befolkninga. Som vedlegg til meldinga følgjer det bl.a. protokoll frå dei drøftingsmøta regjeringa har hatt med organisasjonane til pensjonistane, dei funksjonshemma og arbeidstakarane i forkant av oppgjeret.

Drøftingane med organisasjonane om det talgrunnlaget som skal leggjast til grunn for reguleringa, er blitt gjort i tråd med avtalen mellom regjeringa og organisasjonane. Føremålet med drøftingane er å sikre ei felles forståing mellom partane. I oppgjeret for i år var det full einigheit om talgrunnlaget som skal leggjast til grunn.

Trygdeoppgjeret for i år sikrar ei god realinntektsvekst for meir enn 1,5 millionar pensjonistar og trygda. I år aukar alderspensjonane med 4,58 pst., med ein auke frå 1. mai på 2,76 pst. Uføretrygd og andre trygdeytingar for personar under 67 år aukar med 5,15 pst. i år, med ein vekst på 4,56 pst. frå 1. mai.

Stortinget har gjennom breie pensjonsforlik knytt til pensjonsreforma fastlagt klare reglar for korleis reguleringa skal skje. Dette systemet har lege fast i snart 15 år, med ei omlegging i reglane for regulering av pensjonar under utbetaling frå 2022, slik at dei no følgjer eit faktisk gjennomsnitt av løns- og prisveksten. Regelverket er fullt ut regelstyrt og føreseieleg, og det opnar ikkje for skjøn. Dei aller fleste av organisasjonane peiker på at dette er i samsvar med reglane Stortinget har bestemt.

I innstillinga frå komiteen har mindretalet fremja ein del forslag som går ut på å auke pensjonsnivået til pensjonistar med låge inntekter, noko òg Pensjonistforbundet har teke til orde for i sitt skriftlege innspel. Eg har stor forståing for synspunkta, men hevinga av minstenivåa passar ikkje inn i dei rammene som Stortinget har lagt for trygdeoppgjeret. Dei aller fleste partia på Stortinget har tidlegare i år samla seg om eit breitt forlik om pensjonssystemet for framtida. Der har dei bl.a. sagt at vi skal ha jamlege evalueringar av pensjonssystemet, sånn at endringar kan skje etter grundige utgreiingar og gjennomtenkte løysingar.

Henrik Asheim (H) []: La meg begynne med å takke saksordføreren for en god redegjørelse om hvordan dette gjennomføres, og takke komiteen for godt samarbeid.

Som saksordføreren sa, er dette regelstyrte ordninger. For Høyre er det viktig å ivareta den modellen som vi har, og vi kommer derfor til å støtte oppgjøret slik regjeringen foreslår. Det hindrer heller ikke den politiske debatten og vedtakene som kan gjøres om ulike ytelsesnivåer i ulike ordninger, med referanse til de mindretallsforslagene som er lagt inn. Denne saken handler om hvordan man regulerer, og så har vi alltid ulike forslag til nivåer i de ulike budsjettdebattene.

Det siste året har et historisk bredt flertall samlet seg om en fornying av pensjonssystemet vårt. Der har vi blitt enige om viktige og langsiktige grep som innebærer en annen og høyere regulering av garantipensjonen, og at vi skal innføre en ny sliterordning i folketrygden, i tråd med den som i dag er i privat AFP, slik at de som trenger å gå av før pensjonsalder, også får et tillegg i sin pensjon. Vi har blitt enige om at partene sammen skal komme frem til tiltak som gjør det lettere for flere å stå lenger i arbeid, og vi har fått på plass en skjerming for de uføre som ikke kan jobbe for å kompensere for levealdersjusteringen, og at den skjermingen vil være i tråd med det som de arbeidsføre jobber mer.

Når vi skal gjøre denne typen vedtak i dag, tror jeg det er viktig at vi har et bredt flertall rundt måten vi regulerer på. Det viste vi at vi hadde i forrige periode, og det har vi nå. Derfor kommer altså Høyre til å støtte innstillingen slik den foreligger.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: Det er helt riktig, som saksordføreren bemerket, at denne meldingen og trygdeoppgjøret er regelstyrt. Det baserer seg på klare regler for hvordan vi skal regulere opp de ulike pensjonene. Så er det jo sånn at det er forskjell på hvordan man regulerer pensjoner under opptjening og pensjoner under utbetaling.

I år er vi i den spesielle situasjonen at Stortinget tidligere i år inngikk et bredt pensjonsforlik og har vedtatt en ny måte å regulere enkelte av minsteytelsene på. Det gjelder satsene for minste pensjonsnivå, og det gjelder satsene for garantipensjon. Stortinget må imidlertid få en sak om dette og endre reglene for dette helt konkret før de nye reglene kan tre i kraft. Men det er klart at det er en vesentlig forskjell mellom nivået som vi nå regulerer på, ut fra de reglene som gjelder, og det som vil komme i framtiden. Det er jo en grunn til at vi har valgt en ny metode for å regulere dette, og det er en erkjennelse av at disse minsteytelsene blir underregulert.

Det hører også med til historien at Stortinget flere ganger har grepet inn og regulert utenom det som er reglene. Det er likevel sånn at denne regjeringen, sammen med SV, i budsjettvedtak flere ganger har vedtatt en oppjustering av minste pensjonsnivå og garantipensjon for enslige, så i denne omgang er det ikke noe grunnlag for å gå utenom reglene. Det er vår konklusjon.

Derfor støtter vi, selvfølgelig, innstillingen og går ikke inn i noe mindretallsforslag.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det som har overrasket meg mest etter at jeg kom inn på Stortinget og kom inn i denne komiteen, er den oppfatningen som flertallet i denne sal har om at bare man oppnår en pensjonsalder – om den er 62 år, 67 år, eller hva den måtte være – så har man fått utdelt en Sareptas krukke som er utømmelig. Det er altså en oppfatning som flertallet har. Det har forundret meg egentlig i alle saker som vi har diskutert når det gjelder pensjon og minstepensjon etc., jf. det forbedrede pensjonssystemet som ble vedtatt, bl.a. mot Fremskrittspartiets stemmer. Det synes som om man fortsatt lever i villfarelsen om at bare man oppnår pensjonsalder, så har man fått utdelt en Sareptas krukke. Jeg kjenner mange i denne salen som sannsynligvis har bedre råd enn meg, og slik er det nok også for noen pensjonister jeg kjenner, men de fleste av dem jeg kjenner, har ikke en Sareptas krukke.

Ser man på skattenivået, har man redusert skattenivået for folk flest som har inntekt, men ikke for pensjonister. Man legger til grunn at gjenlevendetillegget fra og med i år ikke skal øke på lik linje som resten av pensjonene – fordi man mener at de har så god råd at de trenger det ikke.

Stortingets flertall vedtok for flere år siden at man fra Pensjonistforbundets og organisasjonenes side skulle kunne forhandle om andre ting som vedkommer pensjonistene, som eldrepolitiske tiltak, og som at pensjonistene stiller opp i frivillig arbeid med sin – hva skal man si – restkapasitet. Dette er ikke tilgodesett på en god måte, og her mener vi at regjeringen har et potensial i å nå det som Stortingets flertall faktisk har bestemt.

Og så er det det minste pensjonsnivået, som Fremskrittspartiet mener skal være på et nivå som er til å leve av, uten særskilte tilleggsytelser – det at man klarer å løfte pensjonsnivået opp til EU60, og det at man får en plan for en årlig opptrapping for å nå dette nivået. Det mener vi fortsatt må være et av hovedelementene som man legger til grunn for å få nivået opp på et grunnlag som gjør at man ikke trenger andre tilleggsytelser for å leve.

Med dette regner jeg Fremskrittspartiet og Rødts forslag i saken som tatt opp.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han viste til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Jeg ser at enkelte bruker en god del tid om dagen på å si at nå går alt så mye bedre, det går mot lysere tider, krisen er i ferd med å snu, det blir økt kjøpekraft framover. Det er kanskje lysere tider framover for en god del – heldigvis, det er bra. Men det er også mange som ikke kjenner seg igjen i den historien. Mange av dem som i utgangspunktet hadde minst, opplever fortsatt dyrtid, priskrise og fattigdom med uforminsket styrke. For mange av dem som mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, minstepensjon og sosialhjelp, fortsetter krisen hver eneste dag. De ser at det går så det griner for andre i samfunnet. Lønnsomheten i store deler av næringslivet er rekordhøy og formuene vokser. Vi hadde tidligere i dag en sak om denne salens lønnsnivå. Slik blir det fort når vi har et system hvor store deler av fordelingen og inntektene folk mottar, blir endret år for år med prosenter. Da blir økningen mindre for dem som hadde lite i utgangspunktet. Slik blir det når man ikke gjør ekstra løft på toppen og i tillegg.

Derfor trengs det fortsatt mer rettferdig fordeling, og derfor foreslår SV i årets trygdeoppgjør en rekke grep for å bedre økonomien til folk – en egen plan for å få minstepensjon og garantipensjon for enslige opp mot fattigdomsgrensen, med en start på 10 000 kr ekstra, øke minsteytelsene i arbeidsavklaringspenger og uføretrygd og øke den økonomiske sosialhjelpen opp til hva et minste livsopphold faktisk krever. Men dessverre går det som det pleier i denne årlige saken om trygder og ytelser – slike forslag blir stemt ned. Flertallet her på huset ser at folk har for lite, men velger ikke å stemme slike forslag inn.

Heldigvis har SV muligheten gjennom vår posisjon i Stortinget til likevel å presse fram de samme forslagene i forhandlinger om budsjettet. Heldigvis har vi fått økt bostøtten og barnetrygden i revidert budsjett, som blir vedtatt på fredag. Og heldigvis øker også minsteytelsene for arbeidsavklaringspenger og uføretrygd 1. juli i år som følge av SVs gjennomslag i fjor. Vi har allerede økt minstepensjonen med flere tusen tidligere, og det samme har vi gjort med den økonomiske sosialhjelpen. Men vi vet at det ikke er nok, mange står fortsatt i en krise. Derfor skal vi fortsette jobben for rettferdig fordeling.

Nå går det mot sommer, det er lysere tider, men det lyset må gjelde for alle, også dem med minst. Det er helt nødvendig for at alle skal ha et trygt gulv å stå på for å kunne delta i samfunnet. Da er det helt nødvendig å utjevne forskjellene i samfunnet, som har fått vokse seg altfor store.

Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen med Rødt i saken.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han viste til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Bakteppet for denne saken er at det lever mange titusener av mennesker i Norge på pensjoner, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som er fattige. De har ikke gjort noe annet for å bli fattig enn å bli gammel eller syk, men det holder i Norge slik nivåene på våre laveste trygdeytelser er. Det er greit å bare ta tallene slik at folk er klar over hva vi snakker om:

En samboende minstepensjonist har 187 000 kr, en enslig minstepensjonist 257 000 kr, en samboende ufør 282 000 kr og en enslig ufør 307 000 kr. Dette er utbetaling av trygder som er langt under det som det er mulig å leve et skikkelig liv av for de aller fleste i Norge. Og i en tid som den vi har vært gjennom, der prisene har løpt løpsk på mat, energi, bolig og bensin, er det klart at disse gruppene har blitt fattigere og fattigere. Det er de gruppene vi snakker om i dag, som først og fremst har blitt rammet av den dyrtiden vi har vært inne i.

Derfor har Rødt, sammen med SV og Fremskrittspartiet, fremmet en rekke forslag for å gjøre noe som kan sikre at de som er på de laveste ytelsene, kan ta igjen noe av forspranget, litt opp mot det som er en lønn å leve av, en ytelse å kunne bli gammel i verdighet på.

Det er f.eks. to måter å gjøre det på. Det ene er å innføre et kronetillegg i trygdeoppgjøret for uføre, sånn at mekanismen blir akkurat som i et lønnsoppgjør i arbeidslivet, der de lavtlønte får et ekstra tillegg. Det andre er å lage en opptrappingsplan for minstepensjonene, for de minste ytelsene, slik at vi sikrer at ingen ytelser er under EUs fattigdomsgrense. Det burde altså være et minimum for et land som vårt.

Så sies det fra flere av de andre partiene at dette er et regelstyrt opplegg, og at denne saken skal handle om sånn og sånn, og ikke om sånn og sånn. Det er helt riktig, men det er bare fordi de partiene har bestemt at det skal være sånn. Denne salen bestemmer nøyaktig hva den vil i dag. Man er fullt i stand til å stemme over disse regelendringene. De reglene som det henvises til, er vedtatt av de partiene som henviser til reglene, og hvis de vil endre på de reglene for å hjelpe minstepensjonistene eller uføre på minstetrygd, er de hjertelig velkommen til å gjøre det ved voteringen i dag. Da kan det skje. Det er ingen andre, utenforstående høyere makter som hindrer at det skjer.

I tillegg er det ikke sånn at dette er litt feil sak å ta det opp i, og at Høyre neste uke kommer til å stemme for en opptrappingsplan for minstepensjonene. Det har jo Høyre stemt imot ved andre anledninger òg, så det er alltid feil å ta opp akkurat denne typen forslag for de partiene som er mot dem. Vi kommer til å fortsette å ta opp slike forslag ved alle anledninger vi har.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er riktig, som representanten Kristjánsson sa like før meg, at det ikke er høyere makter som har bestemt at det er denne måten vi gjennomfører trygdeoppgjøret på. Det er det denne salen som har bestemt, selv om jeg selvfølgelig som statsråd skal vokte meg for ikke å si at det er sammenfallende med høyere makter.

Våre eldre skal ha det trygt og godt, både i form av tilgang på trygge tjenester og omsorg og i form av inntekt når man ikke lenger kan jobbe.

I meldingen som er til behandling i Stortinget i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og inntektsutviklingen blant den eldre befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a. protokoll fra de drøftingsmøtene som regjeringen har hatt med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av oppgjøret.

Drøftingene med organisasjonene om det tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd med avtalen mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med drøftingen er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets oppgjør var det full enighet om det tallgrunnlaget som legges til grunn.

Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for mer enn en og en halv million pensjonister og trygdede. I år øker alderspensjonen med 4,58 pst., med en økning fra 1. mai på 2,76 pst. Uføretrygd og andre trygdeytelser til personer under 67 år øker med 5,15 pst. i år, med en vekst på 4,56 pst. fra 1. mai.

Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik knyttet til pensjonsreformen fastsatt klare regler for hvordan reguleringen skal skje. Dette systemet har snart ligget fast i 15 år, med en omlegging i reglene for regulering av pensjoner under utbetaling fra 2022, slik at de nå faktisk følger gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regelverket er fullt ut regelstyrt, og jeg mener det er viktig for at det skal være forutsigbart, og for at det ikke skal åpnes for skjønn. De aller fleste organisasjonene peker på at resultatet av årets trygdeoppgjør fullt ut er i samsvar med reglene som Stortinget har bestemt.

I innstillingen fra komiteen er det fremmet en del forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået til pensjonister med lave inntekter, noe også Pensjonistforbundet har tatt til orde for i skriftlig innspill.

Jeg har forståelse for synspunktene, men heving av minstenivåene er ikke en del av de rammene Stortinget har lagt for trygdeoppgjøret. De aller fleste partiene på Stortinget har tidligere i år samlet seg om et historisk bredt forlik om framtidens pensjonssystem, der det bl.a. er slått fast at vi skal ha jevnlige evalueringer av pensjonssystemet, slik at endringer kan skje etter grundige utredninger og gjennomtenkte løsninger. Jeg tror det er helt avgjørende for å sikre forutsigbarhet i oppgjørene våre, både for den enkelte og også for statens utgifter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Enighet om tallgrunnlaget, ble det sagt, og det kan man vel egentlig si så mangt om. Det er vel slik at hvis man skjønner at man ikke klarer å flytte fjell, velger man bare å føye seg inn i rekken.

Mitt spørsmål handler egentlig om at statsrådens parti var med på et vedtak i Stortinget om å regelfeste at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene skulle kunne forhandle om andre spørsmål. De andre spørsmålene som Pensjonistforbundet bl.a. ønsker å forhandle om, er ting som i sum gjør at staten på sikt kan spare store verdier, kanskje mange titalls milliarder, ved at de eldre har en restarbeidsevne som i sum kan bedre disse forholdene, som teknologiambassadører, frivillighetskonferanser, kulturell spaserstokk og eldrerådsopplæring, altså forskjellige ting. Hva er statsrådens tanker rundt dette, og har det i det hele tatt vært tema i regjeringen og i departementet?

Statsråd Tonje Brenna []: Det har opplagt vært tema både i drøftingene med organisasjonene, som representanten kan lese i referatene som er lagt ved saken, og selvfølgelig også i tidligere statsbudsjett og diskusjoner vi har hatt om eldrepolitikk i bredt.

Jeg må si at noe av det aller flotteste med den måten vi diskuterer med organisasjonene på dette området, er hvor breie de er i sin tilnærming, for det er, som representanten sier, noen som har veldig gode forslag knyttet til hvordan vi kan bli bedre digitalt på nett når vi er eldre. Andre har konkrete innspill til hvordan helse- og velferdstjenestene våre kan utbedres, og det er engasjement på alt fra innretning på kommuneopplegget for finansiering av kommunene til veldig mange andre store og små ting. Det diskuteres med organisasjonene. Det diskuteres i regjeringen, selvfølgelig, og det er også levert i en rekke omganger i statsbudsjettene som er lagt fram. Så jeg er glad for den bredden pensjonistorganisasjonene har hatt i sin tilnærming til hva eldrepolitikk er, for det er mer enn bare helse- og omsorgstjenester og også mer enn bare utforming av pensjonssystemet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg hører svaret fra statsråden, men jeg blir jo forundret over at Pensjonistforbundet i møter opplever at de iallfall i svært liten grad blir hørt. Da tenker jeg som så: Er det noen av de forslagene som vi kan forvente kommer til Stortinget i framtiden, som kan være med og gi et løft innenfor eldreomsorgen ved at frivillige deltar i større grad i det arbeidet?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener at regjeringen har levert på en rekke av disse forslagene allerede. Det betyr ikke at vi er i mål, men det betyr at dette er temaer som går igjen i de ulike departementenes budsjettprioriteringer. Det har f.eks. vært et ønske om å styrke muligheten for digital opplæring av eldre i regi av ulike organisasjoner. Det mener jeg bestemt har vært en del av andre enn mitt departements budsjetter når de har vært lagt fram for Stortinget. Det har vært et stort engasjement for omlegging av inntektssystemet for kommunene. Det har vi nylig lagt fram, hvor det er en styrking i kroner og øre, men også en mer rimelig innretning mellom kommunene. Det har vært et engasjement for å styrke frivilligheten. Frivilligheten har vært styrket i flere omganger. Så på område etter område leverer regjeringen på det mange av disse organisasjonene etterspør. Derfor mener jeg at det er helt rimelig å stå igjen med en uenighet om det mindretallsforslaget i saken her, men å skape et bilde av at regjeringen ikke er i god dialog og ikke lytter til de innspillene som kommer fra pensjonistorganisasjonene, medfører rett og slett ikke riktighet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er jo i ferd med å bli en tradisjon i forbindelse med trygdeoppgjørene å etterlyse oppfølging av dette viktige vedtaket, som også representanten Olsen spurte om, og det er også oppfattet som et tydelig løfte om at organisasjonene skal få forhandle om andre spørsmål av betydning for pensjonistene i forbindelse med trygdeoppgjørene. Men hvert år blir organisasjonene skuffet, og vi blir skuffet fordi vi må minne om at det er en forventning om å få en pott på plass til eldrepolitiske tiltak, som kan utformes sammen med regjeringen, f.eks. for å legge til rette for mer frivillig innsats fra friske eldre, som representanten Olsen beskrev. Mitt spørsmål er egentlig enkelt, i forlengelsen av det som allerede er blitt spurt om: Når skal det pensjonistene opplever som et klart løfte, bli innfridd?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er litt usikker på hva spørsmålet er, fordi som det også framgår av saken, har vi fire drøftingsmøter gjennom året med disse organisasjonene. Det er gode møter der vi i forkant blir enige om hva det er organisasjonene har et ønske om å komme med tilbakemeldinger på. Nå sist hadde vi et eget møte om boligmeldingen, som ligger under Kommunaldepartementet, hvor det var utrolig stort engasjement, men også mange positive signaler knyttet til det regjeringen har et ønske om å få til. I tillegg har vi hatt diskusjoner om alt fra felles helse- og samhandlingsplan, til store og små andre temaer. Jeg opplever at det er gode diskusjoner.

Det er avtalt mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene at man skal ha disse drøftingene. Jeg mener vi bruker dem svært godt. Så er det sånn, når det kommer til stykket, at regjeringen legger fram det statsbudsjettet vi mener er riktig. Det er opp til Stortinget å vedta det. Men i de vedtakene som er fattet så langt under denne regjeringen, er veldig mange av de temaene som pensjonistenes organisasjoner har tatt opp, også en del av budsjettene som er lagt fram, eller som har kommet til i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Som det også framgår av innstillingen, er det ikke enighet om at dette innfrir det vedtaket Stortinget har gjort, og det som også pensjonistene og Pensjonistforbundet opplever som et tydelig løfte, om at det skal settes av en egen pott hvor man sammen kan finne fram til eldrepolitiske tiltak, som f.eks. å kunne styrke frivilligheten. Jeg merker meg den forskjellen i virkelighetsforståelse som fortsetter å eksistere, og det er kanskje det som har vært tradisjonen etter hvert.

Men til noe annet, som også er veldig forutsigbart, og det er hvordan ytelser øker i prosent år for år, og at avstanden og forskjellene blir bare større. Fagbevegelsen har skjønt dette for 100 år siden eller noe sånt, og forhandler og streiker derfor fram kronetillegg fordi det utjevner forskjeller. Vi får høre at dette ikke er anledningen for den typen ekstra løft. Derfor vil jeg heller spørre statsråden på generelt grunnlag om statsråden i utgangspunktet er for eller mot å øke ytelsene med kronetillegg utover de årlige reguleringene.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener det er en veldig styrke for utgiftene til folketrygden, for folk i Norge, for dagens pensjonister og for framtidens pensjonister at vi vet hvordan disse ytelsene vil utvikle seg over tid. Det må være mulig, enten du er 15, 50 eller 75 år, å planlegge for hvilke inntekter du skal ha den dagen du slutter å jobbe fordi du er blitt eldre. Derfor er det en styrke både at vi har brede pensjonsforlik i Stortinget, og at vi har en regulering av trygder og pensjoner sånn som vi har, når vi behandler denne saken. Jeg føler at det legges litt opp til at vi nærmest skal skamme oss over den måten vi regulerer pensjonene på i dette landet. Det mener jeg det ikke er noen grunn til å gjøre. Jeg mener også at de endringene Stortinget har gjort i den senere tid, med å si at dette skal reguleres med snitt av lønn og pris, også er en garanti for at man holder tritt med den øvrige utviklingen. Det er ingen andre land i OECD som har en så liten andel eldre med lav inntekt som det Norge og Island har. Det er et uttrykk for at dette går ganske bra og vil gå enda bedre framover.

Mímir Kristjánsson (R) []: Statsråden sier at man ikke skal skamme seg over måten vi regulerer pensjoner på i Norge. Nå er det ikke noe viktig for meg at folk skammer seg, de må være så skamløse de bare vil, men realiteten er jo at minstepensjonsnivåene i Norge ligger under alt vi har av fattigdomsgrenser. Vi har betydelige historier om og forskning på at de fattigste pensjonistene – ikke alle pensjonistene, de fattigste pensjonistene, for det er stor forskjell – sliter med å takle f.eks. en sånn dyrtid som vi nå er inne i. Dette har jo vært en problematikk som har vært diskutert i denne salen i mange, mange år, at minstepensjonene er for lave. Det synes det å ha vært bred enighet om. Så har vi et reguleringssystem som gjør det veldig vanskelig for minstepensjonistene å ta igjen de andre, tvert imot tyder alt på at de rett og slett sakker akterut.

Men mitt spørsmål er enkelt og greit: Er statsråden enig i at de minste pensjonene i Norge er for lave?

Statsråd Tonje Brenna []: Vi har nettopp, med et bredt flertall i denne salen, lagt om hvordan dette skal reguleres, til å være gjennomsnitt av lønn og pris, for at man ikke skal sakke akterut. Jeg er opptatt av at vi ikke får en politisk debatt og diskusjon i Stortinget som handler om at den som til enhver tid har flertall for akkurat det tallet en fant på, kan justere pensjonene opp og ned. Jeg mener det er en styrke at dette er forutsigbart.

Rødt har et veldig engasjement for denne EU60-grensen for hva som definerer en fattig og ikke, og det er det flere partier som har, men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at det er en grense som ikke tar inn over seg f.eks. at man har velferdstjenester som er veldig tilgjengelige og rimelige i Norge. Jeg antar at de partiene som er opptatt av EU60, ikke mener at man skal begynne å betale mer for velferdstjenestene, altså bør man ta inn over seg at det kanskje ikke er det mest relevante målet å legge seg på.

Det er også sånn at det er ulikt hva folk tjener i Norge, og noen har det mer krevende enn andre. Det er hevet over enhver tvil. Men vi må ha reguleringer av pensjonene våre som er rimelige, og som sørger for at man ikke sakker akterut. Det mener jeg at Stortinget for alvor har tatt inn over seg med de kloke avgjørelsene man har tatt i løpet av 2022. Derfor er jeg sikker på at dette kommer til å være godt for landets pensjonister også i framtiden.

Mímir Kristjánsson (R) []: Dette er en litt fortegnet versjon av hvorvidt pensjonistene sakker akterut eller ikke. Gjennom pensjonsreformen, som det skrytes enormt mye av her inne fra de store partiene, innførte man en underregulering. Så endret man på den underreguleringen og fikk en ny underregulering. Det er ingen som er uenig i at snitt av pris og lønn er underregulering sammenlignet med lønnsvekst over tid. Det er helt unntaksvise år der det er lønnsomt. Over tid er snitt av pris og lønn en underregulering sammenlignet med lønnsregulering. Det er alle enige om, og jeg ville faktisk tro at det er hele hensikten, for å sikre at utgiftene til pensjoner ikke skal bli for høye, altså med andre ord at man tar fra pensjonistene gjennom den underreguleringen.

Men jeg vil vel egentlig bare stille det spørsmålet jeg stilte i stad, en gang til, som jeg følte jeg ikke fikk svar på: Er de laveste pensjonene i Norge for lave? Det lurer jeg på om statsråden mener.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er mennesker som lever på de laveste pensjonene i Norge som har det vanskelig. Det er ikke noe poeng for meg heller å late som noen annet. Men jeg mener allikevel at det er summen av de grepene vi tar knyttet til velferdstjenester, måten vi styrer økonomien på for å få prisveksten og renten ned, måten vi regulerer pensjonssystemet vårt på, sammen med veldig mye annen politikk, som skal gjøre livet til mennesker, som også er avhengig av denne type inntektssikring, best mulig. Derfor mener jeg at det er viktig at vi har forutsigbarhet i reguleringene.

Så er spørsmålet: Hva er alternativet? Er det mulig å finne en annen måte å regulere disse ytelsen på som er helt perfekt, som ikke bare handler om å legge på mer og mer penger hvert eneste år. Det er mulig at det kunne fungere i representantens partis bilde av hvordan økonomien skal styres. Det vil ikke fungere for undertegnende, for vi er avhengig av to ting på én gang: at folk skal ha forutsigbarhet for egen inntekt, men også at vi vet at vi har penger til å finansiere de utgiftene vi har fra statens side. I dag står det fire arbeidstakere bak hver pensjonist. I 2060 står det to. Det er ganske enkel matematikk å forstå at vi må ha kontroll på utgiftene for å sikre morgendagens pensjonister.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel