Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2024

Dato: 20.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 449 S (2023–2024), jf. Dokument 8:154 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [10:56:06]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Linda Hofstad Helleland, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om å sikre ansatte i eget selskap muligheten til å selge sine tjenester gjennom innleie (Innst. 449 S (2023–2024), jf. Dokument 8:154 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørnar Skjæran (A) []: Det er Per Vidar Kjølmoen som er ordfører for denne saken. Han er ikke til stede i dag, og jeg snakker derfor også på vegne av ham.

Arbeids- og sosialkomiteen har i denne saken mottatt svarbrev fra statsråden og skriftlige innspill. Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid om saken. Det ligger til behandling i dag en tilråding fra flertallet i komiteen samt et mindretallsforslag. Jeg legger til grunn at mindretallet selv argumenterer for sitt forslag.

Den norske arbeidslivsmodellen er grunnleggende for at Norge er et av verdens beste land å leve i. For Arbeiderpartiet har det alltid vært et overordnet mål at arbeidstakere som klar hovedregel skal ansettes fast og direkte i et topartsforhold. Regjeringen har derfor styrket arbeidsmiljøloven og strammet inn regelverket for innleie.

Et av tiltakene har vært å innføre en helt nødvendig godkjenningsordning for bemanningsforetak. I lag med et bredt flertall på Stortinget, der også Høyre og Venstre inngår, har vi presisert hvem som er arbeidstaker og omfattet av vernet i arbeidsmiljøloven.

Det har aldri vært intensjonen at selvstendig næringsdrivende skulle miste oppdrag som følge av disse innstrammingene. Derfor er det både rett og rimelig at vi tar grep for å unngå det, men det må gjøres på en måte som ikke skaper nye utfordringer i arbeidslivet vårt. Innleiereglene i arbeidsmiljøloven kan ikke ordne opp i problemstillingene – rett og slett fordi de ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende eller ansatte i eget selskap med bare én ansatt.

Jeg tenker det er klokt at vi ikke går oss vill i de prinsipielle problemstillingene rundt både tilknytningsformer i arbeidslivet vårt og reguleringen av forholdet mellom virksomheter som har behov for å få gjort en jobb, og selvstendige som skal utføre den. Arbeiderpartiet erkjenner at en løsning i denne saken krever en grundig utredning for å sikre at vi ikke skaper nye utilsiktede konsekvenser.

Jeg har vært selvstendig næringsdrivende hele mitt voksne liv. Det er en organisasjonsform som gir både muligheter og utfordringer, eller for å si det som en nabo av meg en gang ordla seg: Det er en hårfin grense mellom å bli sin egen herre og sin egen slave.

Arbeiderpartiet har uansett en klar holdning til dette. Selvstendige som yter tjenester til en oppdragsgiver, er og skal være en naturlig del av det norske arbeidslivet.

Anna Molberg (H) []: Vi har mottatt uvanlig mange henvendelser fra frustrerte konsulenter og gründere som sier at de nå får næringsforbud på grunn av regjeringens innstramminger i innleiereglene. Ansatte i eget selskap godkjennes altså ikke lenger som lovlig innleid arbeidskraft. Store offentlige etater annullerer nå avtaler med enkeltpersonforetak og AS-er som har én ansatt, for det er ikke lenger lovlig å leie dem inn på ulike prosjekter. Mange næringsdrivende innenfor IT, ingeniørvirksomheter og bygg og anleggsbransjen sier at de har mistet levebrødet sitt. De legger ned virksomhetene sine og går på Nav i stedet. Nesten 1 000 gründere har signert et opprop mot næringsforbudet de nå opplever.

Vi i Høyre og Venstre kan ikke forstå at dette var intensjonen til regjeringspartiene. Det er slik sett bra at representanten Skjæran klargjør at det heller ikke var tilfellet, men i lang tid har både Høyre og Venstre bedt regjeringen om å finne en løsning, slik at denne gruppen næringsdrivende kan leie seg selv ut som før. Vi har bedt om «business as usual». Gjennom mange runder i Stortinget med skriftlige og muntlige spørsmål, både til arbeids- og inkluderingsministeren og til tidligere næringsminister Vestre, har vi forsøkt å nå fram uten hell. På direkte spørsmål fra Høyre-leder Erna Solberg svarte statsministeren at hans regjering ikke har til hensikt å endre reglene for disse konsulentene.

Regjeringen har vist til at denne gruppen med gründere heller kan inngå oppdragsavtaler framfor å leie seg selv ut. Det er jo en teknisk mulighet, men i praksis benytter ikke offentlig sektor oppdragsavtaler til bistand på mindre offentlige prosjekter. Dessuten innebærer oppdragsavtaler mye større ansvar og risiko for den enkelte konsulent. Vanlig praksis fram til nå har vært å leie seg selv ut, også etter statens eget forgodtbefinnende.

Nå ser det ut til at regjeringen imidlertid har snudd, om ikke 180 grader, så i hvert fall litt. Regjeringspartiene foreslår i dag at regjeringen skal vurdere et avgrenset unntak i loven, slik at konsulenter skal kunne levere arbeid og oppdrag.

Det er bra at regjeringen nå beveger seg i en bedre retning. Samtidig er forslaget som fremmes i dag, veldig vagt. Det sier ingenting om det faktisk kommer et unntak for denne gruppen, eller om de da skal få lov til å leie seg selv ut, slik de er vant til. Jeg kan dessverre ikke tolke dette forslaget som noe annet enn at det kun skal gjøres en vurdering, og det besvarer ikke spørsmålet om gründerne kan få fortsette slik de alltid har gjort.

Med dette vil jeg gjerne ta opp Høyres forslag og varsler også at Høyre kommer til å stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag, med håp om at det faktisk resulterer i en positiv endring for ansatte i eget selskap.

Presidenten []: Representanten Anna Molberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er svært glad for innstillinga. Regjeringspartiene har ikke snudd. Tvert imot kommer regjeringspartiene nå med opplegget for utvikling av en presis regel som er lett å forstå for partene.

Regjeringspartiene er enige om å avvise forslaget om at enkeltpersonforetak og aksjeselskaper med eier som eneste ansatt godkjennes som bemanningsforetak. Dette er fordi det ikke foreligger noe trepartsforhold, og det er også en byråkratisk løsning å definere disse virksomhetene som bemanningsforetak.

Det grunnleggende i forslaget er hvorfor problemet har oppstått. Fram til 1. januar 2024 kunne IT-konsulenter som var sjølstendige eller ansatt som den eneste i selskapet, leie seg ut til private eller offentlige virksomheter. Dette var sjøl om det var virksomheten som i store trekk bestemte eksempelvis arbeidstida deres. Ved lovendringa knyttet til arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet – arbeidsmiljøloven § 1-8, som trådte i kraft 1. januar 2024 – ble denne typen kontrakter ikke lenger lovlige.

Etter denne lovendringa har virksomheter som trenger folk utenom egne faste ansatte, ulike alternativer:

  • ansette midlertidig

  • inngå oppdragsavtale, noe som er lite aktuelt fordi det gir for stor risiko for begge parter

  • bruke bemanningsforetak etter unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-12 sjette ledd og tilhørende forskrift om innleie fra bemanningsforetak i § 3 b. Dette er en ordning som de store bemanningsforetakene bruker, og den situasjonen som da har oppstått, er at de store bemanningsforetakene som kan bruke denne unntaksparagrafen, får et fortrinn framfor de virksomhetene vi her snakker om, og det er en del av problemet som skal løses

  • innleie av bemanningsforetak etter § 14-12 annet ledd, noe som innebærer skriftlig avtale med tillitsvalgte som representerer fagforening med innstillingsrett, men det er ikke saken nå

Erfaring viser altså at det trengs noe mer enn disse fire alternativene å velge i, og i vårt allsidige arbeids- og næringsliv er det opplagt at arbeidet som skal utføres av IT-konsulenter, og virksomhetenes behov for å supplere arbeidsstokken, gjør at det er behov for tilleggskompetanse. Enkeltpersonforetak og aksjeselskaper med én ansatt fyller en viktig rolle i å dekke dette arbeidskraftbehovet.

Uten endring i dagens regelverk vil sjølstendig næringsdrivende og aksjeselskaper med eier som eneste ansatt miste markedet sitt. Problemet som er oppstått, må derfor løses. Statsråden har gitt et svarbrev, og statsråden har i svarbrevet av 5. mai 2024 presisert at det er behov for å definere en mellomkategori i arbeidslivet. Det reiser imidlertid krevende spørsmål, og det er viktig da å presisere at den mellomkategorien er IT-kompetanse som har høy standard og høy kvalitet.

Jeg er veldig glad for forslaget hvor Stortinget ber regjeringa vurdere et avgrenset unntak i tråd med det NHO sier. Det er viktig at dette definerte problemet for enkeltpersonforetak og selskaper med én ansatt løses raskt, ellers mister de markedet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne og intensjonen i representantforslaget og forslaget som ligger til grunn.

Også vi har mottatt flere mailer i månedene som er gått etter at Stortinget skrenket mer og mer inn på regelverket for innleie og bemanningsbyråer. Regelverket er vanskelig å forstå for folk flest, og det må man ha forståelse for. Vi som sitter her på Stortinget, i hvert fall regjeringspartienes representanter, har kanskje en formening om at man forstår det veldig lett. Det får så være; det er de som skal være brukerne av dette, som ikke forstår det.

Det er klart at ved den typen aktivitet der man opplever at det kommer en bestilling fra LO og regjeringen hopper, blir det et ad hoc-arbeid som i neste omgang gjør det vanskelig for folk flest som skal etterleve dette, å forstå hva det dreier seg om.

Vi støtter intensjonen, vi støtter forslaget fra Høyre, og vi håper at den vurderingen som i hvert fall tilrådingen legger opp til, er noe man leverer fort på, og at det ikke tar måneder og år før dette kommer på plass.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Tydelige rammer, et sterkere innleieregelverk og ikke minst tydeliggjøringen av arbeidstakerbegrepet i loven er utrolig viktig. Det er farlig for arbeidslivet når arbeidsgivere kan leie inn folk som selvstendige og utdefinere mennesker til å bli oppdragstakere istedenfor arbeidstakere når de egentlig har arbeid av en karakter som vanligvis ville vært en ansettelse.

Om jeg kan være så freidig, vil jeg gjerne komme med en filmanbefaling fra Stortingets talerstol. I den britiske filmen «Sorry we missed you» får man et godt innblikk i hva slags arbeidsliv det kan få fram, med eksempel i en budbilleverandør, eller budbilsjåfør, som kommer i kriser og blir syk, men som er nettopp selvstendig, innleid, og ikke får de sosiale rettighetene og den beskyttelsen som arbeidstakere får – med tragiske konsekvenser. Det er ikke filmtriks eller fantasi, det er virkeligheten i deler av arbeidslivet hvor det har blitt sluppet for mye opp. Derfor er den balansen som flertallet har funnet fram til i denne saken, helt riktig. Å se om det kan komme på plass begrensede unntak for å fange opp utilsiktede konsekvenser av lovverket, er helt fornuftig. Men å åpne opp en videre adgang kan utfordre de tross alt svært positive skrittene som har blitt tatt det siste året for å unngå det arbeidslivet som vi bl.a. kunne se i filmen «Sorry we missed you», et arbeidsliv hvor man lever i avhengighet, på en oppdragsgivers nåde.

Nå har jeg store forventninger knyttet til regjeringens arbeid med dagens vedtak, for det er helt sikkert mulig å finne bedre løsninger for menneskene som har engasjert seg i dette, som opplever dette som vanskelig.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Folk har ulike draumar om det gode liv og korleis ein ønskjer å organisere sitt eige liv. Nokre ønskjer å vere arbeidstakarar i eit tydeleg arbeidstakar–arbeidsgjevar-forhold, nokre ønskjer å drive for seg sjølve og vere sin eigen herre eller si eiga frue, med den friheita det gjev. Og kanskje ønskjer ein ulike ting i ulike periodar i livet.

For meg og Venstre er det viktig at vi tek vare på den moglegheita til å leve ulike liv, og at det ikkje finst éin mal alle skal pressast inn i fordi ein kanskje, som representanten Øvstegård frå SV, har sett ein britisk film og seier at den eine måten ikkje er så bra, for det såg ein i den filmen, og at ein i staden for å teoretisere, ha éin standard og sjå filmar faktisk går ut og snakkar med dei folka det gjeld. Det trur eg er det Venstre og Høgre har gjort i denne saka, så til gagns. Vi har blitt kontakta av hundrevis, av tusenvis, av folk som er djupt fortvila, for uansett om representanten Skjæran seier at det aldri har vore intensjonen at sjølvstendige konsulentar skal miste oppdrag – og det er sikkert sant, det er godt mogleg at det aldri har vore intensjonen – er problemet at det skjer. Det skjer kvar dag for tusenvis av folk som har levd det livet dei har ønskt, hatt den måten å jobbe på som både dei og oppdragsgjevarane deira, store offentlege eller private selskap, har ønskt, men som no blir pressa ut av den måten å jobbe på. AS-et, eller bedrifta, dei har laga for seg sjølve, kan rett og slett ikkje lenger eksistere, fordi det er gjort endringar i lovverket som hindrar det. Det synest eg er ganske alvorleg. Difor er sjølvsagt Venstre og Høgre saman om det framlegget som formelt er fremja av Høgre, nemleg at Stortinget ber regjeringa sikre at enkeltpersonføretak og aksjeselskap med eigar som einaste tilsette blir godkjende som bemanningsføretak.

Venstre vil også subsidiært støtte tilrådinga frå fleirtalet – Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV – om å be regjeringa vurdere eit avgrensa unntak frå arbeidsmiljølova, slik at sjølvstendige IT-rådgjevarar og konsulentar med spesialkompetanse framleis skal kunne levere arbeid og oppdrag. Men det seier sitt når representantar frå regjeringspartia legg vekt på at dette er komplisert og krev grundige utgreiingar. Lovverket er no blitt så komplisert at eg for så vidt forstår at ein har grave seg så djupt ned i ei grøft at det tek tid å finne den beste vegen opp av grøfta. Men vi får i alle fall inderleg håpe at det skjer, for dette handlar om folk som mister jobben sin.

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å si at jeg har stor forståelse for at denne saken har engasjert mange. At flere selvstendig næringsdrivende, spesielt IT-konsulenter, opplever å miste oppdrag, er ikke ønsket politikk fra regjeringens side. Det er heller ikke noen god situasjon for dem det gjelder, å oppleve det.

Regjeringens mål er at arbeidstakere som den klare hovedregel skal ansettes i faste og direkte topartsforhold. Regjeringen har derfor styrket arbeidsmiljøloven på en rekke områder. Vi har strammet inn innleiereglene, vi har innført en godkjenningsordning for bemanningsforetak, og sammen med et bredt flertall på Stortinget har vi også presisert hvem som er arbeidstaker og omfattet av arbeidsmiljølovens vern.

Disse endringene har tydeliggjort at det har vært en praksis hvor enkeltpersonforetak og aksjeselskaper der eieren er eneste ansatte, har vært ansett som et bemanningsforetak som kan leies inn etter reglene i arbeidsmiljøloven. Dette har eksempelvis vist seg å være tilfellet innenfor IT-bransjen.

Som jeg tidligere har svart, er det ikke mulig å leie inn arbeidskraft fra slike virksomheter ettersom innleiereglene i arbeidsmiljøloven ikke gjelder her. Representantenes forslag om å godkjenne disse som bemanningsforetak vil derfor ikke være noen fullstendig løsning i denne saken. Selv om disse virksomhetene skulle hatt mulighet til å søke om godkjenning som bemanningsforetak, vil de fortsatt ikke være omfattet av arbeidsmiljøloven og innleiereglene.

Saken reiser en del prinsipielle problemstillinger om tilknytningsformer i arbeidslivet og om reguleringen av forholdet mellom selvstendige som skal utføre et arbeid, og den som skal motta arbeidet. En løsning av denne saken krever en mer grundig utredning, både av behovet for regelendringer og av eventuelle utilsiktede konsekvenser. Derfor er vi i gang med dette utredningsarbeidet, med sikte på et smalt og treffsikkert unntak som gjør det mulig for noen yrkesgrupper med spesialkompetanse å fortsette å tilby arbeid og oppdrag.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Som jeg sa i innlegget mitt, er det veldig bra at regjeringspartiene nå har bestemt seg for å komme gründerne litt i møte ved å fremme et forslag som kan se ut til å få flertall i dag. Det er likevel et forslag som ber regjeringen om å vurdere å gjøre endringer, ikke faktisk gjøre endringer, slik Høyre og Venstre har foreslått. Hvis regjeringspartiene nå ser konsekvensene av at mange selvstendig næringsdrivende får så store problemer, hvorfor skal man da bare vurdere å gjøre endringer? Det gir jo ikke noe klart svar til dem som følger debatten her i dag, på hva de skal gjøre, om de skal fortsette å drive enkeltpersonforetaket sitt eller selskapet sitt. Vi trenger rett og slett et klart svar på om regjeringen bare vil vurdere, eller om de faktisk skal gjøre endringer.

Statsråd Tonje Brenna []: Min klare intensjon er å legge fram forslag til endringer som gjør at dette problemet blir løst. Så jeg håper at representanten og alle som vurderer å støtte dette forslaget, oppfatter at dette er innholdet i forslaget slik det er formulert. Målet er å løse dette problemet, for det er et problem som har oppstått i kjølvannet av regelendringer som jeg mener har vært helt riktig, men som allikevel har fått utilsiktede konsekvenser.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Kan statsråden da tydeliggjøre litt mer hva som skal vurderes, og kanskje også tidfeste når vi kan få et endelig svar på hva regjeringen ender opp med å gjøre, eventuelt ikke gjøre, for denne gruppen selvstendig næringsdrivende?

Statsråd Tonje Brenna []: Etter at Stortinget presiserte hvem som er arbeidstaker, i lovens forstand, er det en side av det som her slår inn i problemkomplekset vi nå diskuterer. I tillegg er det sånn at dagens innleieregler i arbeidsmiljøloven bygger på en forutsetning om at det er en trepartskonstellasjon mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og vikarbyrået som er det som gjør at innleieregelverket er gjeldende. Det betyr at både om vi justerer på innleiereglene, og om vi ser på hvem som er definert som arbeidstaker og ikke, kan vi treffe uheldig dersom vi ikke får dette til å virke sammen for akkurat den gruppen vi her er ute etter å nå. Det er derfor dette krever litt mer utredning enn at jeg kan presentere en løsning her og nå. Det skulle jeg selvfølgelig ønske at jeg kunne. Mitt mål er at vi får dette forslaget til løsning så raskt som mulig på bordet. Jeg håper at vi kommer dit i løpet av året, men som alle som har vært i befatning med norsk lov vet, må det av og til noen utredninger til. Men vi jobber intenst videre for å løse dette så raskt som mulig.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil fortsetje der representanten Molberg slapp, og frå Venstres side vil eg også seie at det trass alt er betre at det no blir sett i gang eit arbeid enn at ingenting skjer, og det er vi glade for.

Statsråden er oppteken av omgrepet «spesialkompetanse» – at spesialistomgrepet skal rammast inn i ei form for spesialkompetanse. Samtidig seier både statsråden og representanten Skjæran at problemet skal løysast, og at det aldri har vore intensjonen at nokon skal miste jobben. Betyr det at den definisjonen og det spesialistomgrepet ein her er på jakt etter, vil dekkje den ganske breie gruppa av IT-konsulentar – stort sett – som har vore leigde inn for å vareta eit behov for IKT-kompetanse, typisk i omstillingsprosessar som går over ein periode? Vil det vere breitt nok til i praksis å dekkje alle dei som har måtta gå ut av sine kontraktar det siste halve året?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg skal forsøke å svare så presist jeg kan, uten at jeg tør å forskuttere helt akkurat hva som vil bli definisjonen av spesialkompetanse. Jeg mener at det IT-konsulentene med all tydelighet har vist fram, både til representanten og overfor regjeringen, er at IT er litt spesielt på den måten at veldig mange virksomheter ikke har den kompetansen «in-house» hver eneste dag, men trenger den i mer eller mindre korte perioder med mer eller mindre jevne og ujevne mellomrom. Derfor er det en veldig aktuell gruppe å se på som utgangspunkt for å få dette løst. Jeg er opptatt av at vi i fortsettelsen er tydelige på hvem som er å anse som arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand, og hvordan vi regulerer innleie i arbeidslivet. Men at denne gruppen er helt sentral i å klare å løse dette, er hevet over enhver tvil. Jeg tror også at det peker på noe annet vi også skal ha med oss, nemlig at man i enkelte bransjer rett og slett er avhengig av å lete i det markedet hvor behovet går veldig opp og ned, og jeg mener at IT-konsulentene er et veldig godt eksempel på det.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Eg synest det er eit rimeleg godt svar, omstenda teke i betraktning. Men den andre hovudproblemstillinga her er at dette vil ta tid. Statsråden var sjølv inne på at vi i praksis nok snakkar om ein prosess som går ut året. Ein kan håpe på å lande det i løpet av året, men det vil ta tid. Kva er statsråden sitt råd til dei statlege arbeidsgjevarane som treng kompetanse i tida framover? Vi har sett mange eksempel på store offentlege oppdragsgjevarar som i praksis no berre utelukkar desse einmannsbedriftene og stengjer dei ute, og kanskje i staden leiger inn store utanlandskeigde konsulenthus til å ta kontraktar og oppdrag i staden. Det er inga heldig løysing. Kva fleksibilitet ser statsråden det er mogleg å få til i mellomtida, før eit nytt regelverk er på plass?

Statsråd Tonje Brenna []: Det som egentlig er utfordringens kjerne, er at det ikke er bestemt formelt i et vedtak at disse virksomhetene ikke kan fortsette som før, men det har gjennom andre typer regelendringer kommet til en situasjon hvor oppklaringen har medført mer usikkerhet for f.eks. IT-konsulentene. Jeg er opptatt av at våre dyktige IT-konsulenter – de som har peiling på veldig mange ting som ligger bak den skjermen hver og en av oss ser, som veldig mange av oss andre ikke forstår noen ting av – fortsatt tas i bruk, at de kan fortsette å drive for seg selv, og at offentlige virksomheter skal fortsette å bruke deres kompetanse. I den grad jeg kan komme med en oppfordring, og noen lar seg berøre av den oppfordringen, er det at vi fortsetter å bruke de gode fagmiljøene virksomhetene allerede har gode relasjoner til, og at man fortsetter å kjøpe inn de tjenestene man trenger fra disse dyktige konsulentene. Jeg tror ikke vi kan overvurdere nok hvor ille ute vi er dersom offentlig sektor skulle stå uten tilgang på viktig og god IT-kompetanse i tiden som kommer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg tar ordet for å forsøke å oppsummere den politiske situasjonen som denne saka står i.

Det som er forslaget fra bl.a. Anna Molberg fra Høyre og Alfred Jens Bjørlo fra Venstre, er at disse virksomhetene blir definert som et bemanningsforetak. Jeg regner med at de partiene som står bak det, da er klar over at praksis i dag er at det alternativet en kan bruke etter arbeidsmiljøloven, er § 14-12 andre ledd. Det gjelder da bare innleie til bedrifter hvor en har fagforening med innstillingsrett.

Fra regjeringspartienes side har vi avvist det alternativet, for det er ikke hensiktsmessig å etablere de virksomhetene som bemanningsforetak, og det er heller ikke noe trepartsforhold. Så det er ikke noen god løsning.

Så har vi kommet i den positive situasjonen at både regjeringspartiene her i Stortinget, SV og statsråden i denne debatten bekrefter at problemet som er oppstått for selvstendig næringsdrivende og selskaper med én ansatt, skal løses. Det bør opposisjonen være meget fornøyd med, for det er en bedre løsning enn det opposisjonen har kommet med. Hvordan en skal løse det, må en vurdere, sier statsråden, for en har ikke i dag klarhet i hvilke endringer som må skje, bl.a. i lov og forskrift. Men statsråden beskriver at det skal være et smalt, treffsikkert unntak, helt i tråd med stortingsflertallets intensjoner.

Ingen fra opposisjonen har sagt at en ikke ønsker et slikt smalt, treffsikkert unntak. Derfor trengs det altså noe tid. Vi har sagt at det haster. Statsråden har sagt at en skal sette full fart på det. Jeg synes at opposisjonen bør være fornøyd med regjeringspartiene og SVs innsats i denne saken, når vi har kommet lenger i å løse problemet enn det opposisjonen, representert ved Bjørlo og Molberg, hittil har kommet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Innlegget frå representanten Lundteigen fortener ein liten kommentar.

Det er klart, og det trur eg både representanten Molberg og eg gav uttrykk for, at når vi først er der vi er i dag, synest vi det er bra at regjeringa no trass alt set i gang eit arbeid for å rydde opp. Både Venstre og Høgre har varsla at vi subsidiært vil røyste for dette framlegget. Likevel: Det går ei grense for kor entusiastiske vi klarer å vere over at regjeringa først har laga eit problem som ikkje var der frå før. Etter veldig mykje om og men kjem ein no med ein veg ut for å løyse det over tid. Og så skal vi vere jublande fornøgde med at då er verda blitt betre enn ho var. Nei, regjeringa har skapt problemet. Det er det ikkje Venstre og Høgre som har gjort.

Det er bra at regjeringa no viser vilje til å rydde opp, og det skal vi vere med og pushe på. Om vi får til ei løysing som treffer, er ingenting betre enn det, og vi vil, som sagt, subsidiært stemme for det. Men sjølv om vi alle er for sirkulærøkonomi, at ressursar skal gjenvinnast og vi skal ha eit sirkulært samfunn der alt går på rundgang, kan vi ikkje drive politikk ved at vi først skaper problem, ryddar opp etterpå, og så slår oss på brystet og seier at vi er jammen nokre fantastiske politikarar. Det beste er faktisk å ikkje skape problemet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørnar Skjæran (A) []: Jeg velger å ta ordet på nytt rett og slett fordi jeg synes det har en egenverdi at den historien som tegnes opp fra denne talerstolen, er rimelig korrekt.

Det er ikke regjeringen som har skapt den situasjonen vi står i. Den er en utilsiktet konsekvens av en opprydding vi gjorde i denne salen, som Arbeiderpartiet tar ansvar for, som Senterpartiet tar ansvar for – og som også Høyre og Venstre var en del av, men høres ut til ikke å ville ta ansvar for.

Jeg har ikke tenkt å forsøke å frata dem eller snakke ned det engasjementet Høyre og Venstre har hatt i denne saken. Det er på sin plass å berømme det, men det er sånn at den løsningen som foreslås i representantforslaget, er en løsning som ikke fører fram.

Derfor er det bra at man velger å stemme subsidiært for forslaget som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lagt fram i komiteen, og jeg imøteser at det vil kunne gi en løsning. Vi ser fram til at vi kanskje også kan ha en rimelig felles virkelighetsoppfatning av hva som er situasjonen, og hva som er bakgrunnen for denne saken, og at vi også kan samles om det som til slutt må bli løsningen.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil understreke det representanten Skjæran sa om at dette er en utilsiktet konsekvens. Heller ikke Høyre eller Venstre så den da endringen ble gjort.

Jeg husker ikke eksakt, men Høyre og Venstre har ikke hatt noe stort engasjement for å endre § 1-8 i arbeidsmiljøloven for å unngå de uverdige forhold som sjølstendig næringsdrivende som jobbet for eksempelvis budbilselskaper, hadde. Vi ryddet opp for de menneskene som var der, fordi vi ønsket at vi skal ha et velorganisert arbeidsliv som gir trygghet for et trygt familieliv. Vi har et engasjement som er bredt, samtidig som vi skal løse problemene. Opposisjonen må være svært fornøyd med statsrådens svar, som sier at vi skal ha et treffsikkert unntak, og at det skal være et presist, smalt unntak.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel