Presidenten [11:23:35 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Une Bastholm (MDG) [11:24:07 ] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg begynne med å takke for samarbeidet i denne saken. Representantforslaget
fra Venstre handler om å innføre et årlig mål for reduksjon av avskoging
i Norge. Forslaget tar opp et tema som er litt lite debattert i
Norge fra før, nemlig at avskoging ikke bare skjer i Amazonas eller
Indonesia, men også her hjemme.
Selv om det er mye som skiller regnskogen i
Amazonas fra en norsk granskog, er det også enkelte ting som er like.
Skog binder karbon og er det økosystemet og den naturtypen som er
hjem for flest arter. Det betyr at avskoging bidrar til klimaendringer
ved at vi taper karbonlagre, og det bidrar også til utryddelse av
arter og økosystemer.
Dette har stor sammenheng med debatten vi nettopp
hadde om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Klimaendringer er
en betydelig sikkerhetstrussel, og det enkleste og billigste vi
kan gjøre, er å ta vare på de naturlige karbonlagrene. Tap av arter
og økosystem er også en sikkerhetstrussel. Blant annet er naturen
viktig i flomberedskap – den binder ikke bare karbon, men også vann –
og den vil være viktigere og viktigere for oss i en verden med mer
ekstremvær.
I dag mister vi skog i Norge hvert eneste år.
Cirka 1,8 millioner dekar forsvant mellom 1990 og 2021. Hovedårsaken
er utbygging, mens omlegging til beite og nydyrking også bidrar
mye. Vi vet fra før at hvert år er omtrent 1 pst. av dette tap av
naturskog, altså skog som aldri har vært flathogd, og som er ekstra
artsrik.
Dette er jo ikke noe problem, hevder noen:
Norge gror jo igjen, og dessuten har det skjedd mye påskoging. Det
er riktig; det samlede skogarealet i Norge har ikke forandret seg
så mye i denne perioden. Men de norske skogenes evne til å produsere
biomasse og ta opp karbon reduseres kraftig, fordi områdene som
avskoges generelt er mer produktive enn de som påskoges.
Vi har allerede et mål for hvor mye nedbygging
av matjord vi kan akseptere. Dette virkemiddelet kunne også vært
brukt for skogene våre, sånn Venstre foreslår. Det mener vi i Miljøpartiet
De Grønne at ikke står i veien for å anerkjenne og videreutvikle
et aktivt skogbruk, og til og med få til mer verdiskaping fra skog
og tømmer. Vi støtter forslaget om et mål for reduksjon av avskoging
i Norge. Dette bør inngå i en reform av norsk naturpolitikk der
vi blir arealnøytrale, der vi slutter å bygge ned verdifull natur,
og der vi starter en storstilt restaurering av tapt natur.
Jeg kan med det samme ta opp forslaget Miljøpartiet
De Grønne er med på.
Presidenten [11:26:57 ]: Representanten
Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) [11:27:16 ] : Det er ingen tvil om at
skogen vår er viktig på mange måter, og jeg synes saksordføreren
var innom en del av de områdene som skogen er viktig for oss på.
Den er et sted for rekreasjon, den er et hjem for mange viktige
arter, og den er med på å holde naturen vår i balanse. Skogen er
også en viktig fornybar ressurs. Vi har jo omtalt den som vårt grønne gull,
og skogen vår har skapt, skaper og vil skape mange arbeidsplasser.
Den skaper også viktige inntekter for landet. Den som vil, må gjerne
besøke f.eks. Norske Skog sine anlegg – om det er i Halden, eller
det er i Skogn – og se hva de får ut av vårt grønne gull, altså tømmerstokken.
Det er ikke så rent lite. Man kan også ta en tur innom Borregaard
i Sarpsborg og se hva de får ut av en tømmerstokk, som er en viktig
råvare for oss – hva de får ut av det som er en fornybar ressurs.
Vern er viktig, men skog er også en fornybar
ressurs som vi må fortsette å høste av. Det viser for så vidt også en
samlet komité til i innstillingen. Skogen er en del av løsningen.
Den må forvaltes på best mulig måte, slik at vi sikrer arbeidsplasser,
sikrer eksportinntekter og sikrer at den norske skogen også er en
del av løsningen på den omstillingen vi skal gjennom.
Arbeiderpartiet støtter ikke det forslaget
som fremmes i dette dokumentet, da vi mener at det ikke er et godt
nok svar på en større utfordring, og forslaget vil da heller ikke
få flertall.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Ove Trellevik (H) [11:29:33 ] : Først vil eg takka Venstre
for å fremja eit viktig forslag.
Skogen er viktig av fleire årsaker, som fleire
her har nemnt. Kanskje det viktigaste av alt er at både menneske
og dyr lever av skogen. Skogen er eit viktig habitat for mange dyr.
Som representanten Lauvås presiserte, er skog eit viktig grunnlag
for ei viktig næring, og han gjev oss òg viktige produkt. Ingen
er tente med ei ukontrollert avskoging.
Det er ein samla komite som viser til at det
samla skogarealet ikkje har forandra seg nemneverdig, ettersom det
også skjer ein betydeleg tilvekst av skog. Det er likevel slik at
den samla evna skogen har til å reprodusera biomasse og ta opp karbon,
er redusert over tid, så også av klimaomsyn er det viktig med ny
skog.
Regjeringa har varsla at det kjem ei stortingsmelding
i løpet av året som skal følgja opp den globale naturavtalen, og
dessutan skal det koma ein klimaplan. Målet var vel at me skulle
få han i inneverande år, men me ser frå media at han er utsett eit
år. Den vert òg viktig og inneheld forhåpentlegvis Noregs plikter
for skog- og arealbrukssektoren.
Sjølv om Høgre meiner forslaget som vert fremja
i denne saka, kan vera både viktig og godt, meiner me at det er
naturleg å behandla desse spørsmåla i planen som regjeringa etter
kvart kjem til å leggja fram for Stortinget, og ikkje i dette Dokument 8-forslaget.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:31:15 ] : Nå er jeg vel enda en
som står på talerstolen og sier at skogen er viktig. Verden står
overfor en naturkrise. Nedbygging og skadelig bruk av naturen og
dens ressurser har svekket naturens økosystemer, systemer vi er
helt avhengige av. Verden må tenke nytt om naturen. Særlig verdifull
natur må skånes, og bruken av naturen må i større grad skje etter
naturens bæreevne.
Denne regjeringen arbeider nå aktivt for å
bedre naturens tilstand. I årets budsjett har vi satt av 53 mill. kr
til en natursatsordning, som skal bidra til at kommunene kan ta
grep for bedre å ivareta verdifull natur i sitt område. Kommunene
er den sentrale arealforvalteren i Norge, og mange kommuner vil
gjøre mer for naturen i områdene de forvalter. Regjeringen arbeider
derfor med å forbedre kunnskapsgrunnlaget og verktøyene kommunene
har, for at de skal kunne ta de riktige arealbeslutningene i sine
områder. Sånn får vi kommunene og lokalsamfunnene med oss.
Nye statlige planretningslinjer for arealbruk
og mobilitet og for klima og energi har nettopp vært på høring, der
formålet er at kommunesektoren og staten skal bidra til reduksjoner
i klimagassutslipp og økt miljøvennlig energiomlegging. Videre er
det i årets budsjett bevilget store summer til ordningen for frivillig
skogvern, som i dialog med grunneiere bidrar til at skogområder med
viktige naturverdier vernes. Dette er en modell vi i Senterpartiet
støtter.
Som i klimapolitikken må også arealforvaltningen og
naturpolitikken ses på i en helhet. Samfunnsinteressene mellom bruk
og bevaring må balanseres, og konsekvensene av eventuelle mål, begrensninger
og avbøtende tiltak må vurderes samlet. Samtidig som Norge skal bidra
til å løse den globale naturkrisen, vil vi fortsatt ha et stort
behov for areal framover, det være seg ny kraftproduksjon, infrastruktur
eller boliger. Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om
både natur og klima, og Senterpartiet mener forslaget om nasjonale mål
som fremmes i dette representantforslaget fra Venstre, må vurderes
når Stortinget har fått sett helheten.
Lars Haltbrekken (SV) [11:34:07 ] : Skogen er hjem for om lag
halvparten av de utrydningstruede artene i Norge. Da sier det seg
selv at det å ta vare på mer av skogen vår og sikre hjemmet til
disse artene, er av avgjørende betydning for at Norge skal nå sine
internasjonale og nasjonale mål om å ta vare på skog. I statsbudsjettet
for 2024 fikk SV forhandlet fram en kraftig økning i midlene til
skogvern i Norge. Totalt ble det i løpet av noen dager seint i fjor
høst satt av om lag 1 mrd. kr til vern av skog i Norge. Det er viktig,
for det betyr at det er mange skogsområder som vil kunne bli bevart
for ettertiden.
Også det forslaget SV er med på å fremme her
i dag, om å få innført et nasjonalt mål for å redusere avskogingen,
er viktig for å ta vare på mest mulig av de skogsområdene som ikke
er omfattet av vern, på en forsvarlig måte. Som flere talere har
vært inne på, står vi overfor både en klimakrise og en naturkrise,
men i skogen kan vi finne noe av løsningen på begge. Vi vet at skogen
tar opp CO2 og er med på å bremse den globale oppvarmingen. Den
CO2 -en skogen tar opp, lagres etter hvert i jordsmonnet.
Det betyr at det å ta vare på den gamle skogen også, er viktig for
å ta vare på det karbonlageret som ligger der. Det er ikke bare
ny skog som tar opp CO2 og har betydning i klimakampen,
også gammel skog har det. Derfor støtter vi det forslaget som er
lagt fram, og vil samtidig takke Venstre for å ha fremmet en viktig
sak.
Ola Elvestuen (V) [11:37:06 ] : Da kan jeg begynne med å takke
de partiene som støtter forslaget.
Dette er et veldig viktig forslag fordi vi
trenger å ta bedre vare på skogen. Vi trenger å ta vare på skogen
på grunn av artsmangfoldet som er der, og også på grunn av at det
binder karbon. Dette forslaget er et viktig forslag fordi vi trenger
flere virkemidler. Vi trenger virkemidler for å følge opp de internasjonale
avtalene som vi har inngått. Vi har en klimaavtale med EU som også
omfatter arealbruk, arealbruksendringer og skog, der vi skal være
i netto null fram mot 2030. Slik tallene ser ut nå, får vi et gap
de første fem årene på 34 millioner tonn CO2 -ekvivalenter.
Så klarer man ikke å dekke opp det med dette forslaget, men det
vil være ett virkemiddel for å begrense de utslippene.
I 2021 sluttet Norge seg til – sammen med hundre andre
land – en enighet om å stoppe avskoging innen 2030. For Venstre
er det slik at når vi i Norge slutter oss til det, kan vi ikke bare
peke på de andre landene; da må vi faktisk også gjøre det selv.
Det er for enkelt å si at det er en global avtale. De landene som
slutter seg til, må også gjøre dette selv.
Så til selve forslaget: Forslaget bygger på
det som det egentlig er bred enighet om i dag, om at vi har et nasjonalt
mål om å begrense tap av matjord i Norge. Det kom på bakgrunn av
et annet forslag fra Venstre: Tilbake i 2013 la vi fram et tilsvarende
forslag, om at vi må begrense tapet av matjord, og det gir føringer
for den nasjonale politikken. Jeg mener vi trenger et tilsvarende for
skog, nettopp for at statsforvaltere og regjering skal ha en føring
på hvor mye tap det skal være mulig å ha i løpet av et år. Målet
må da være at innen 2030 skal dette tallet gå i null, som vi er
blitt enige om i mer enn hundre land. Så vi trenger å gjøre flere
ting samtidig.
Venstre la inn et forslag i vinter – det ble
også nedstemt – om at vi må gjøre som resten av Europa og verne den
viktigste gammelskogen. Det kan vi gjøre umiddelbart. Det ble nedstemt,
men dette gjøres altså i EU, Sverige, Finland – alle gjør det.
Så er det bra at det har blitt en økning i
frivillig skogvern. Det øker også vernearealene. Vi hadde også forslag om
en mer miljøvennlig skogsdrift. Det trenger vi også å gjøre. Det
ble også nedstemt.
Så har vi da dette forslaget som går på at
vi trenger måltall for å begrense den avskogingen som skjer i Norge,
og som skjer bit for bit. Dette er jo en fordel for skogbruket.
Dette handler om å beholde skog, så du kan ha skogsdrift. Dette
er jo ikke snakk om vern. Dette er å unngå at skogsområder i Norge
bygges ned bit for bit.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:40:18 ] : Jeg deler representantene
Melby, Elvestuen og Rotevatns bekymring for nedbygging av naturen.
Bit-for-bit-nedbygging av naturen vår er et alvorlig problem som
vi er nødt til å jobbe kontinuerlig og langsiktig med. Skogen har
viktige leveområder for mange truede arter og naturtyper, og ikke
minst leverer den viktige økosystemtjenester.
Regjeringen jobber nå med stortingsmeldinger både
om natur og om klima, og i arbeidet med disse meldingene vil vi
vurdere tiltak og virkemidler for å sikre en god og helhetlig forvaltning
av naturen og skogen. Jeg mener at nye eller forsterkede mål og
tiltak bør vurderes som en helhetlig del av arbeidet med disse meldingene.
Samtidig vil jeg forsikre om at regjeringen
jobber kontinuerlig for å sørge for god bevaring og forvaltning av
skog og annen natur, og for å redusere klimagassutslippene fra nedbygging.
Regjeringen har f.eks. foreslått nye statlige planretningslinjer
for arealbruk og mobilitet, og for klima og energi, som har vært
på høring fram til i går. Det gis bl.a. klare føringer om fortetting,
noe som skal begrense tap av natur og redusere klimagassutslipp.
Regjeringen sørger for en kontinuerlig utvikling
av kunnskapsgrunnlaget som blir brukt i beslutninger om arealbruk.
Jeg vil bl.a. trekke fram at det i løpet av året skal etableres
en første versjon av et offentlig kart over naturskog i Norge.
Til slutt vil jeg legge til at regjeringen
er innstilt på å oppfylle våre klimaforpliktelser etter EUs skog-
og arealbruksregelverk, selv om vi ligger an til å få et underskudd til
netto-null-forpliktelsen i første periode. Som jeg sa i Stortingets
europautvalg 10. juni, ser regjeringen på muligheten for å få tilpasninger
til regelverket i første periode. Det er et arbeid som går langs
to spor.
For det første er vi i dialog med Kommisjonen
om mulige løsninger for å håndtere Norges gap i første periode.
Signalene fra Kommisjonen har vært at det vil være vanskelig å gi
Norge tilpasninger som går lenger enn det EUs medlemsstater fikk
forhandlet fram da regelverket ble utformet.
Videre er vi også i dialog med EU-land som
også er i underskudd, der vi utforsker muligheten for å gå samlet til
Kommisjonen og foreslå systemendringer som kan gjelde for alle.
Regelverket åpner også for muligheten til å kjøpe kvoter. Regjeringen
anser dette arbeidet som et viktig steg før vi kan vurdere om og
eventuelt på hvilke vilkår Norge skal delta i EUs oppdaterte regelverk.
Jeg er enig i komiteens tilrådning om ikke
å vedta representantforslaget om fastsetting av et årlig mål for
å redusere avskoging nå, men det handler i stor grad om at jeg er
opptatt av en helhetlig naturmelding der vi vurderer grep i en sammenheng.
Jeg ser fram til en god debatt i Stortinget om regjeringens samlede
politikk for naturen og for klimaet når regjeringen har presentert
sine stortingsmeldinger om dette.
Presidenten [11:43:08 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [11:43:26 ] : Jeg kan ikke takke for støtten
her, men jeg håper statsråden tar med seg dette forslaget framover,
for vi har som sagt et tilsvarende om jordvern, og jeg mener det
er mulig å tenke samme metode for å ta vare på skog – eller for
å unngå avskoging, det er jo det dette handler om.
Vi ble med på en enighet i Glasgow sammen med mer
enn 100 land om at vi skal stoppe avskoging innen 2030. Spørsmålet
mitt er: Er statsråden innstilt på at også Norge skal bidra til
å stoppe avskoging også i Norge innen 2030?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:44:10 ] : Takk for et
godt spørsmål. Det er ingen tvil om at den enigheten man kom fram
til i Glasgow, er viktig, og den er også viktig her hjemme i Norge.
Jeg opplever at det er stor interesse fra f.eks. skogbrukssektoren
for å være med på å følge den opp på en god og fornuftig måte. Det er
noe vi vil jobbe videre med, og jeg mener det er viktig at vi finner
vår måte å følge det opp på her hjemme i Norge.
Overordnet er jeg helt enig i perspektivet
om at det er behov for bedre og tydeligere mål i naturpolitikken. Det
tror jeg har vært en utfordring for oss lenge. Det er nok det som
har gjort at det har blitt litt tilfeldig hvordan man har jobbet
med deler av bit-for-bit-nedbyggingsproblematikken, selv om den
egentlig har vært kjent i Norge over lang tid. Det er også grunnen
til at vi ønsker å ha en helhetlig tilnærming til hvilken målstruktur
vi skal ha for naturpolitikken, og legger den fram når vi kommer
med vår handlingsplan for naturen i stortingsmeldingen til høsten.
Ola Elvestuen (V) [11:45:09 ] : I innlegget til statsråden
hørte jeg også om klimaavtalen vi har med EU, og om arealbruksdel
og skog der. Jeg er glad for at statsråden understreker at når vi
nå forholder oss til EU, følger vi det regelverket som er i EU,
og eventuelle endringer må ikke være noe som er spesielt for Norge, men
det må være EU selv som foretar endringer. Men jeg ble urolig da
statsråden sa «om» vi skal inngå den forsterkede avtalen, altså
55 pst. reduksjon innen 2030 sammen med EU.
Spørsmålet er: Kan vi være trygge på at vi
får den saken til Stortinget om at vi også skal inngå en forsterket avtale
med EU om at vi skal nå 55 pst. reduksjon innen 2030 sammen med
EU i en klimaavtale?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:46:06 ] : Regjeringen
har flere ganger understreket av vi er opptatt av å implementere
det forsterkede regelverket med EU på en god måte. For kvotesystemet
har vi gjort den jobben allerede, både grunnet godt arbeid i departementet og
godt arbeid fra Stortingets side. Så er det innsatsfordelingen og
LULUCF- eller skog- og arealbruksregelverket som gjenstår.
Vi følger opp det på en ordentlig og skikkelig
måte. Fordelen med skog- og arealbruksregelverket er i og for seg
at det forsterkede regelverket gir Norge enklere forpliktelser gjennom
andre periode enn det vi i utgangspunktet ville hatt under det opprinnelige
regelverket, som vi uansett er folkerettslig forpliktet til å følge
opp. Vi er opptatt av at det skal gjøres på en skikkelig og grundig
måte, og at vi skal klare å håndtere det underskuddet vi har i en
første periode, på en god måte. Det er det vi nå jobber med å avklare
og vil komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.
Ola Elvestuen (V) [11:47:02 ] : Klimaavtalen vi har med EU
nå, er juridisk bindende, og den vil også være juridisk bindende
med den forsterkningen vi har. Vi har allerede meldt inn til Parisavtalen
at vi skal kutte 55 pst. sammen med EU. Parisavtalen er også folkerettslig
bindende for Norge. Er statsråden enig med meg i at vi egentlig
allerede har forpliktet oss til en forsterket avtale med EU? Det
er det vi har meldt inn til FN at vi skal gjøre, og det å ikke gjøre
det, vil egentlig være et brudd på Parisavtalen og den folkerettslige
forpliktelsen vi har der.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:47:51 ] : Det tror jeg
delvis bygger på en misoppfatning fra representantens side. For
å begrunne det: Det er riktig at Norge har meldt inn at vi skal
kutte 55 pst., og hovedverktøyet vårt for å gjøre det er klimasamarbeidet
vi har med EU.
Klimasamarbeidet vi har med EU, åpner også
for å bruke fleksibilitet hvis det er behov for det for å ta oss helt
i mål, bl.a. hvis man ikke skulle bli enige om bokføringsreglene
som trengs mellom Norge og EU i praksis. Det er ikke regjeringens
utgangspunkt at vi skal gjøre det sånn. Vårt utgangspunkt er at
vi skal følge opp den avtalen vi har med EU, at vi skal gjøre den
innsatsen vi har forpliktet oss til, her hjemme. Det finnes gode
måter å håndtere det på – at Norge overholder sine forpliktelser
under Parisavatalen uansett, og det skal vi følge opp på en skikkelig
måte.
Lars Haltbrekken (SV) [11:49:01 ] : Jeg har også et spørsmål
om det å ta vare på skog, og det knytter seg til det å ta vare på
skog gjennom skogvern. I dag er det sånn at når vi verner skog på
statens grunn gjennom Statskog, så betaler vi Statskog for det.
Det betyr at vi får mindre vern på privat grunn. Spørsmålet mitt
til statsråden er: Vil han ta initiativ til at vi får vernet skogen
på Statskogs grunn gratis, og ikke betaler erstatning til Statskog
for det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:49:44 ] : Det er sånn
at under den frivillige skogvernordningen har grunneier rett på
kompensasjon når skog blir vernet, uavhengig av om det er en privat
eller en offentlig grunneier. Det mener jeg er et riktig prinsipp.
Det sikrer i og for seg at vi gjør gode avveininger om hvilken skog som
vernes, og at de som legger fram skog til vern, blir kompensert
for de tapte inntektsmulighetene som det vernet i praksis innebærer.
Jeg har i og for seg forståelse for hvor spørsmålet kommer
fra, og at det er et ønske om å gjøre mer, men man kan snu på det
og si at det delvis er et nullsumspill når staten kompenserer staten.
Sånn sett kan man bevilge mer penger til frivillig skogvern, hvis
det er det man ønsker å gjøre, for å oppnå den samme effekten som
det som er utgangspunktet for representantens spørsmål.
Une Bastholm (MDG) [11:50:47 ] : Jeg håper jeg til og med rekker
to replikker – vi får se.
Jeg opplever at det er stor politisk oppmerksomhet om,
og for så vidt også et ønske om, å ta vare på skogen og naturmangfoldet
og karbonbindinger, men at det er veldig lite politisk vilje i dag
til forpliktende, nye tiltak som faktisk gjør noe med de dynamikkene
som bidrar til f.eks. avskoging, altså varig nedbygging eller endring av
arealer hvor det er skog. Noen sånne dynamikker er markedet, rett
og slett. Det er mye billigere for utbyggere å bygge i skog. Noe
annet er presset som lokalpolitikere sitter med når de omregulerer
fra skog til f.eks. næringsareal.
Et sånt eksempel har man nå i Fredrikstad.
Det har vært stor oppmerksomhet de siste dagene, drevet fram av
NRK, om en sak om Tofteberg, hvor Viken Park er planlagt. Lokalpolitikerne
har fått svært lite informasjon og føler seg lurt. Mitt spørsmål
til statsråden er: Mener han at det er god nok informasjon til lokale
folkevalgte i dag, og hvordan vil han sikre at vi får nok informasjon
om naturverdiene før omregulering?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:51:54 ] : Jeg synes det
er et veldig viktig og godt spørsmål, og jeg deler i utgangspunktet
representantens beskrivelse av at det er mange der ute i dag som
ikke sitter med et godt nok kunnskapsgrunnlag når de skal ta beslutninger. Det
er noe som regjeringen har vært opptatt av å ta tak i, og vi tar
tak i det på flere måter. Jeg nevnte det kartet med en første oversikt
over naturskogene våre, som kommer allerede i løpet av året. Det
er i og for seg et strakstiltak for å benytte den kunnskapen som
vi allerede har, og sammenstille den for å gjøre det enklere for beslutningstakere.
Så er det det litt lengre løpet, som handler om å etablere et naturregnskap
som gir en mer helhetlig og oversiktlig kunnskap om den naturen
vi har, og gjør det enklere å slå opp hvor den naturen faktisk finnes.
Jeg opplever at det er mange lokale beslutningstakere som ønsker
å være med og sette en ny kurs for naturen, men som opplever at
det er krevende å gjøre med de verktøyene som de har tilgang på
i dag.
Une Bastholm (MDG) [11:52:53 ] : Det er bra at vi nå får det
første steget av et kart over naturskog i Norge. Det vil bare være
basert på tilgjengelig kartdata. Vi vil i tillegg trenge feltundersøkelser
for at kommunepolitikere skal kunne vite verdien av skogen i en
såpass tidlig fase at man ikke legger et løp hvor næringsaktører
får mer og mer makt over lokalpolitikere i en sak.
Det er også et moment her som jeg opplever
er lite dekt i norsk forvaltning, og det er samfunnskostnaden ved
nedbygging av skog, på grunn av tap av flomvern og dermed sårbarhet
overfor klimaendringer. Det er gjerne sånn at avskoging typisk er
nedbygging til boligformål eller andre bygninger, eller det kan
være jordbruksareal. Så det skjer jo der det er tettsteder, og det
er tettsteder vi trenger å beskytte mot klimaendringer og ekstremvær. Gjøres
det noen beregninger overhodet fra regjeringens side på samfunnskostnaden
ved avskoging av natur rundt tettsteder?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:53:57 ] : Gjennom klimatilpasningsmeldingen,
som ble lagt fram for og behandlet i Stortinget tidligere i år,
har vi jo beskrevet hvordan vi framover skal jobbe mer systematisk
med klimatilpasning for å få en oversikt og kartlegge risiko knyttet
til klimatilpasning i Norge. Det blir et veldig viktig arbeid å
følge opp. Så har vi supplert det gjennom bl.a. naturrisikoutvalget,
som leverte sin rapport for ikke så lenge siden.
Jeg er enig i beskrivelsen fra representanten
om at naturrisiko og hvilke tjenester naturen leverer til oss, er noe
vi ikke har vært flinke nok til å tenke over systematisk. Det er
ikke noe som nødvendigvis representerer verken en bedriftsøkonomisk
kostnad eller en gevinst, og nettopp derfor har det ikke vært noen
som sånn sett har tatt initiativ til å ta vare på det og ta inn
over seg hvilke verdier det er. Det er noe som denne regjeringen
jobber aktivt med å sette i system, og som vi også aktivt oppfordrer
kommunene til å jobbe med, f.eks. når de jobber med klimatilpasning
og flomvern i praksis.
Une Bastholm (MDG) [11:54:58 ] : Da spør jeg igjen: Er det
gjort noen beregninger av samfunnskostnaden ved nedbygging av skog
rundt tettsteder i Norge?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:55:11 ] : Jeg har ikke
oversikt over om det eksplisitt er gjort en sånn beregning for Norge
som helhet, men jeg vet at det er mange kommuner som jobber aktivt
med klimatilpasning og hvilken verdi det å ta i bruk økosystemtjenester,
ta i bruk naturen, har for klimatilpasning i sin egen kommune. Jeg
vet at dette er noe man stadig mer aktivt tenker på i andre sektorer
i tillegg, f.eks. transportsektoren, når de planlegger hvordan de
skal bygge sin infrastruktur for framtiden.
Dette er utvilsomt en tematikk som kommer til
å bli viktigere i årene framover. Vi vet at været kommer til å endre
seg, og vi vet at vi må bygge infrastrukturen vår for å tåle noe
som ser annerledes ut enn det den skulle tåle før. Det å bruke naturen
som en av de billigste løsningene, i mange tilfeller, for være med
og håndtere det, er noe regjeringen er opptatt av å sette i system
og jobbe aktivt med.
Presidenten [11:56:02 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [11:56:25 ] : Jeg må få argumentere litt
mer for forslaget, for jeg mener virkelig at vi trenger overordnede
nasjonale tiltak som viser, også for dem som sitter i kommunestyrene,
at det er en høyere terskel for prosjekter som fører til avskoging,
akkurat som alle i dag vet at det er en høyere terskel og en fare for
at vi får en statlig innsigelse hvis det er nedbygging av matjord
det er snakk om. Det virker, og ble også strammet inn av sittende
regjering. Man skal vel ligge under 2 000 dekar i året. Jeg mener
at det også bør være slik her.
Eksempelet fra Fredrikstad ble trukket fram
nå, med næringsparken Viken Park, som er et enormt område med skog,
som kan bli fjernet. Nå skal jo kommunestyret ha denne saken til
behandling til høsten, og jeg håper at de snur og går imot dette,
men de bør også vite når de behandler det, at dette er en type sak
som også staten har en interesse i, for vi kan ikke ha så stor avskoging som
vi har i dag. Det at det her kan komme en statlig innsigelse, burde
ligge i den bakgrunnen og den saksbehandlingen som kommunene har.
For min egen del, og det har jeg også sagt, mener jeg at dersom
ikke kommunen nå sier nei, bør det komme en statlig innsigelse,
for dette er et så stort område og et så enormt prosjekt. Dette
er den typen prosjekter vi ikke kan ha lenger, hvis vi skal nå de
forpliktelsene vi har tatt inn, enten det gjelder klimaavtalen med
EU eller innenfor naturavtalen, som vi skal få en sak om. Det er
også det vi sier internasjonalt, hvor vi jobber for å stoppe avskoging.
Selv om dette ikke får flertall nå, håper jeg
at statsråden tar med seg forslaget i den videre vurderingen. Jeg vil
minne om at jeg var med på å legge fram forslag om å sette mål for
å redusere tapet av matjord, det ble det gjort i 2013, men det ble
ikke innført, tror jeg, før i 2015–2016. Så det er ikke forslaget,
det er mer at dette nå i hvert fall er på bordet som en mulighet,
og jeg håper det tas med videre i behandlingen. Fra Venstres side
kommer vi definitivt til å ta det med i de posisjonene vi har.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [11:59:00 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet under ett.