Presidenten [12:06:23 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Aleksander Øren Heen (Sp) [12:06:52 ] (ordførar for saka):
Eg vil starta med å takka komiteen for eit godt samarbeid i denne
saka. Ein har eigentleg landa ei brei semje om hovudtrekka i meldinga,
men òg om nokre ytterlegare forbetringspunkt som Stortinget i dag
skal gjera vedtak om.
Det er bra at det er brei einigheit om noko
så langsiktig som forvaltninga av villreinfjella og høgfjellet i Sør-Noreg.
Det er langsiktig arealpolitikk som er løysinga for å betra tilstanden
for villreinen. Det krev politisk tilslutning på tvers av dei politiske
blokkene dersom dette skal stå seg over tid.
Stortingsmeldinga gjev òg eit godt kunnskapsgrunnlag
for dei andre enn Stortinget som skal driva forvaltning som påverkar
villreinen. Kommunane står i førarsetet når det gjeld arealforvaltninga,
og skal òg gjera det framover, og her vil ein finna kunnskap om
korleis ein kan ta kloke val som bidreg til å sikra villreinen gode levekår.
Ein har landa på langsiktige mål. Ein har ein
målstruktur i denne meldinga om at ein skal stoppa den negative
utviklinga innan 2030. Ein skal oppnå minimum middels tilstand i
alle villreinområda innan 2050. Ein skal ha god tilstand i dei nasjonale
villreinområda innan 2100.
Nokon vil kritisera at dette er for langsiktig,
men eg trur det er viktig å merka seg at ein skal ha alle med seg, og
det er ikkje til hinder for at nokon kan gå føre og oppnå desse
målsetjingane på eit tidlegare tidspunkt. Men nokon av områda har
så store utfordringar at det vil ta tid å få med seg alle områda
på eit slikt løft.
Dette skal ein få til gjennom å ha ei heilskapleg
og restriktiv arealforvaltning i villreinfjella. Ein skal ha ei auka
tilrettelegging av villreinvennleg ferdsel. Ein skal ha ei betra
villreinhelse, og ei meir berekraftig bestandsforvaltning av villreinen
skal liggja i botnen. Til slutt har ein ei målsetjing om å driva
målretta restaurering i leveområda til villreinen.
Dette sluttar no Stortinget seg til, og det
ville jo vera ei viktig føring for arbeidet med villreinmeldinga
som skal føregå framover, nemleg dei områdespesifikke tiltaksplanane
som skal utarbeidast av forvaltninga. Det er ikkje slik at denne
meldinga skal levera alt på tiltak, men denne meldinga skal gje
forankring i nasjonalforsamlinga for dei konkrete planane som kjem
i ettertid. Eg trur det er viktig å ha med seg det skiljet i den
debatten ein står i, for det er ein nøkkelfaktor om ein skal lukkast
– at Stortinget tek dei langsiktige rammene, og så tek den underordnar
forvaltninga dei konkrete vala etterpå. – Eg håpar det var ei grei
innleiing i saka.
Presidenten [12:10:00 ]: Det tror presidenten.
Mani Hussaini (A) [12:10:11 ] : Norge har et særlig ansvar
for villreinen. Vi har villreinen som ansvarsart. Senest i 2021
ble villreinen rødlistet, og det skyldes en negativ utvikling over
flere år. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen ønsker å
snu den utviklingen vi har sett, og derfor legger fram den første
stortingsmeldingen noen gang om villrein.
Jeg er veldig glad for at regjeringen har satt
fem mål for hva denne stortingsmeldingen skal bidra med. Det første
er at vi skal ha en helhetlig og mer restriktiv arealforvaltning
i og rundt villreinområdene. Meldingen legger opp til at det må
bli en høyere terskel for nye inngrep i villreinområdene.
Meldingen legger også opp til en tilrettelegging
for villreinvennlig ferdsel. Særlig når det skal bygges nye samferdselsprosjekter,
har denne regjeringen kommet med en henstilling om at man også skal
se på villreinen, og at man skal utrede tekniske løsninger som legger
til rette for villreinferdsel.
Meldingen legger også opp til bedre villreinhelse, mer
bærekraftig bestandsforvaltning og målrettet restaurering av de
områdene som er ødelagt. Bare for å illustrere hvordan dette fungerer:
Hvis det er en skiløype som går i et villreinområde, kuttes området
som villreinen kan bevege seg i, og villreinen får et mindre område å
ferdes i. Derfor må vi ha mer kunnskap, og derfor må vi ha mer tilrettelegging
på villreinens premisser.
Så er det mange som har tatt kontakt med meg,
og som har ment at man kan stramme inn ordlyden på det ene og det
andre. Da har min beskjed til dem vært at dette er en stortingsmelding
som skal peke på visjoner, på målene, på ansvar og på hvordan vi
skal sørge for at villreinen får bedre vilkår i Norge. Det er dermed
ikke slik at siste ord er sagt i denne saken. Denne villreinmeldingen er
starten på det arbeidet som er helt nødvendig å gjøre for at vi
skal få en god villreinbestand i Norge. Vi gleder oss til fortsettelsen.
Ove Trellevik (H) [12:13:03 ] : Eg vil seia takk til saksordføraren
for inkluderande arbeidsmåte i denne viktige saka.
Villreinen står no på den norske raudlista,
særleg på grunn av menneskelege inngrep og forstyrringar. Hyttebygging,
klimaendringar, sjukdom, rovdyr og turistar – det er mange årsaker
til at det går nedover med villreinbestanden i Noreg. Berre halvparten
av villreinområda i Noreg oppfyller kvalitetsnorma for kor god tilstand
eit villreinområde skal ha. Leveområda er oppsplitta, og kvaliteten
er dårleg. Det kjem mest av samla effektar av ulike typar menneskeleg
ferdsel og aktivitet. For å få i seg nok næring må reinen heile
tida vera der det er best beiteforhold. Dette gjer at han vandrar
over store område for å finna mat. Villreinen krev difor store samanhengande
leveområde for å veksa best mogeleg.
For å følgja opp stortingsmeldinga må det lagast
tiltaksplanar. I slike tiltaksplanar må me forventa at turstiar
vert lagde om, kanskje også at enkelte vert heilt fjerna. Hyttebygginga
må i større grad ta inn over seg utfordringane til villreinen. Høgre
er spesielt oppteke av at dette vert godt vareteke i nye planar.
For allereie godkjende reguleringsplanar må ein også ta omsyn til
når planen vart vedteken. Nyare planar reflekterer truleg i større grad
utfordringane til villreinen enn eldre reguleringsplanar.
Studiar viser at villreinen unngår område med
mykje menneskeleg aktivitet. Det vert difor viktig at me evaluerer
om tiltaksplanane som vert sette i verk, får den effekten me ønskjer
å oppnå.
For å ta vare på villreinen må me ta vare på
leveområda. Viss kvar kommune eller aktør tenkjer berre på eigne
inngrep i fjellet, vil me i for liten grad sjå leveområda til reinen
under eitt. Enkeltvis kan inngrepa vera ubetydelege, men til saman
kan dei vera store. Samarbeid er difor viktig, og ikkje minst må
styresmaktene kunna peika på område som skal vera «besøksfrie av menneske»,
i alle fall i delar av året, utan at det vert sett opp mot allemannsretten.
Det finst ingen allemannsrett til å øydeleggja viktige leveområde
for villreinen slik at det har ein bestandsregulerande effekt. Naturmangfaldlova
gjeld allereie.
Høgre støttar tilrådinga. Saman med fleirtalet strammar
me litt til, samtidig som me peikar på tiltak som kan bøta av for
dei ulempene dette medfører for andre.
Lars Haltbrekken (SV) [12:15:57 ] : Villreinen – Norges særskilte
ansvar – har store utfordringer på grunn av menneskelig aktivitet.
I stortingsmeldingen om villreinen fra regjeringen foreslås flere
gode tiltak som regjeringen varsler at de vil utrede og vurdere,
men det er kanskje også hovedproblemet med meldingen – at det er
for mye som skal utredes og vurderes. Det er for mange oppfordringer
om ting som «bør» gjøres, og for få ting som «skal» gjøres.
En av de største truslene mot villreinen er
den samme som mot naturen ellers – utbyggingen i dens leveområder.
Derfor burde vi kunne slå fast i dag at det er slutt på utbyggingen
av hytter og kraftverk i villreinens leveområder. Vi vet at utbygging
av hytter også innenfor eksisterende hyttefelt i villreinens leveområder
øker ferdselen i områdene og dermed forstyrrelsene for villreinen.
Kommuner i villreinområder og i randområdene har et særskilt ansvar,
og det burde vært en smal sak for dagens storting å si at de i revideringen
av sine kommuneplaner «skal» ta hensyn til ny kunnskap om villreinens
arealbruk, ikke bare «bør» ta hensyn.
Revideringen av disse arealplanene burde også
inkludert en ny vurdering av ikke-realiserte hytteutbygginger. Vi
må, som nevnt innledningsvis, gå lenger. Vi må stoppe alle utbyggingsprosjekt
i villreinens leveområder. Staten kunne ha gitt støtte til kommunene
det gjelder, for å få gjennomgått de planene som allerede er.
I tillegg til stans i nye utbygginger må vi
også utvide verneområdene i villreinens leveområder. Vi må begynne
å restaurere natur der den er ødelagt. Derfor ber noen av partiene
i dag regjeringen om å komme med en vurdering av hvilke vei- og
jernbanestrekninger som kan legges i tunell, eller på annen effektiv
måte bidra til å restaurere villreinens leveområder.
Utviklingen med stadig nye inngrep i villreinens
leveområder har dessverre fått gå altfor langt i for lang tid, og
det er nødvendig med tøffe inngrep som betyr at staten styrer mer
av arealbruken i de områdene hvor villreinen lever. Det er nødvendig
for at vi som nasjon skal ta vare på villreinen og følge opp det
internasjonale ansvaret vi har. Vi har mer enn nok kunnskap til
å gjøre de tingene som vi vet trengs. Vi trenger ikke å vente på
ny kunnskap for å avgjøre om en skiløype skal gå her eller der.
Presidenten [12:19:04 ]: Presidenten
er rimelig sikker på at representanten vil ta opp forslag.
Lars Haltbrekken (SV) [12:19:07 ] : Det har presidenten ett
hundre prosent rett i.
Presidenten [12:19:10 ]: Da har representanten
Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [12:19:23 ] : I dag tidlig fikk jeg et kompass
av demonstranter utenfor Stortinget. De demonstrerte for villreinen.
Det er greit med et kompass hvis man befinner seg på f.eks. Hardangervidden,
for det skal være vanskelig å finne fram i villreinens leveområder,
faktisk bør ikke mennesker ferdes der spesielt mye i det hele tatt.
Hvis villreinen skal overleve, må den skjermes fra menneskelig aktivitet.
Problemet er at det ikke er det som skjer i dag, og at villreinen
i altfor stor grad har blitt presset og stuet sammen på altfor små områder
i forhold til hva villreinen egentlig kan leve på.
Vi vet at tilstanden for villreinen er dårlig.
De siste 100 årene har menneskelig aktivitet kritisk truet villreinens
leveområder i form av utbygging av vei, jernbane, kraft, hytter,
osv. Samtidig har Norge et nasjonalt og internasjonalt ansvar for
å ta vare på villreinen – både at den skal overleve, og at den skal
ha det godt.
Noe må gjøres. Det er også Stortinget i prinsippet enig
i. Noen partier setter sin lit til tiltaksplanene, men vi i Rødt
skulle nok ønsket at vi fattet enda tydeligere vedtak her i dag,
for å sørge for at kommende tiltaksplaner forplikter, og at ikke
andre interesser får trumfe hensynet til villreinens overlevelse
når det kommer til stykket. Det handler om å stanse utbygging av
nye fritidsboliger. Vi kan ikke tillate at det åpnes flere hyttefelt
på bekostning av villreinen. Det handler om å stanse all ny kraftutbygging
i villreinens leveområder. Det handler om å begrense ferdsel. Det
siste har Svein Erik Lund i Hardangervidda villreinutval konkrete
og konstruktive forslag til hvordan man kan løse.
Rødt er også bekymret for påvirkning fra turisme. Kombinasjonen
av Instagram-turisme, planer om bygging av gondolbane eller turistresort
– dette er ting som truer villreinen fordi det gjør at veldig mange
mennesker på samme tid kommer tett på villreinens leveområder. Noen
tiltak, som å legge vei eller bane i tunell, vil ta lang tid å gjennomføre.
Jeg fikk med meg at saksordføreren snakket om en langsiktig plan,
og det er vel og bra. Rødt er ikke mot de langsiktige tiltakene
eller målene som er i denne planen, men vi er også nødt til å ha
kortsiktige tiltak. Det må også ligge en kortsiktig tenkning til grunn
her, for hvis vi ikke gjør noe på kort sikt for at villreinen skal
overleve, kan det være for seint. Vi har et internasjonalt ansvar
for villreinen – det meste av bestanden som finnes her.
Ola Elvestuen (V) [12:22:46 ] : Jeg har lyst til å berømme
regjeringen for å ha lagt fram denne meldingen om villreinen. Vi
har veldig mye kunnskap om villreinen i Norge, og også om hvor vanskelig
situasjonen er – det har vi hatt lenge – men det er viktig også
å få dette fram som en egen sak i Stortinget.
Jeg er også glad for et initiativ som jeg selv
tok i 2016. Da naturmangfoldmeldingen den gangen, Natur for livet,
var til stortingsbehandling, var det etter initiativ fra Venstre
at vi forhandlet inn en egen kvalitetsnorm for villrein. Nå har
vi jo fått den på plass, og vi får også kategorisert de ulike villreinområdene.
Det viser, som forventet, at situasjonen er veldig alvorlig, med
mange områder som er kategorisert som røde, og vi har også gule områder.
Men med denne planen har vi på mange måter det virkemidlet som må
være der for å ta tak i situasjonen.
Det er oppfølgingen av denne meldingen som
kommer til å bli helt avgjørende, dvs. at når tiltaksplanene nå skal
utarbeides, skal det følges opp. Da må man ta de valgene og få inn
tilstrekkelige begrensninger i ferdselen for å få en bedre tilstand.
For det som ligger i hele målet her, er ikke bare at man skal kategorisere
villreinområdene. Nei, der det er rødt, skal det gå til gult og
grønt, og der det er gult, skal det gå til grønt. Derfor har Venstre også
lagt inn et eget forslag. Vi mener at det blir for langsiktig at
alt skal være grønt i 2100. Vi mener at man kan stoppe den negative
utviklingen allerede i 2028, at vi kan gå over på gult i 2035 og
over på grønt fram mot 2050.
Vi mener også at dette med å bedre forholdene
for villrein bør ses sammen med Montrealavtalen og det 30 pst. restaureringskravet
som er der. Her kan vi sette i gang sterke tiltak, vi kan få en
effekt, og man vil også få stor internasjonal oppmerksomhet rettet
mot dette hvis vi klarer å gjøre dette for en så viktig art som
villrein. Og det er jo ikke vanskelig. Er det nødvendig, kan vi
ikke bare si nei til hytter, vi må også fjerne hytter og bebyggelse,
og man må ta ned det som er av motorisert ferdsel, hvis det er det
som er problemet. Turstier må legges om eller fjernes hvis det er
nødvendig for å bedre tilstanden for villreinen, og det må også
komme begrensninger på utmarksbeite hvis det er nødvendig for å
bedre forholdene for villreinen. For det er villreinen som nå må
settes i førersetet. Vi har enorm kunnskap om den, fagligheten er
der. Vi vet stort sett hva som må gjøres, og da må vi gjøre det.
Og alt dette kan gjøres uten at det går ut over allemannsretten.
Jeg tar opp Venstres forslag.
Presidenten [12:25:55 ]: Da har representanten
Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han refererte til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:26:10 ] : Fremskrittspartiet
støtter innsatsen for villrein, og vi ønsker denne meldingen velkommen.
Norge har et særskilt ansvar for å ivareta og gi villreinen gode
vilkår, gode vekstmuligheter og en bærekraftig forvaltning. Med
nesten 90 pst. av all europeisk villrein hjemmehørende i Norge er
det viktig at Norge er sitt ansvar bevisst.
Samtidig er det viktig å lytte til og involvere
de berørte kommunene og regionene, slik at utvikling av berørte
kommuner fremdeles muliggjøres og lokalstyret og lokaldemokratiet
ikke overkjøres. Lokale regioner og kommuner må hensyntas, og muligheten
for utvikling og vekst må fremdeles være til stede. Vi ønsker derfor
videre utredninger og vurderinger av de inngripende tiltakene som
har blitt berørt her i tidligere debatt, velkomne.
Fremskrittspartiet støtter flere forslag i
denne saken, mens vi står utenfor enkelte som vi mener kan ha uforutsette
konsekvenser. Som avslutning vil Fremskrittspartiet melde støtte
til romertallsvedtak I. Vi støtter altså en vurdering av grunnlaget
for få villreinfangsten på Dovre inn på Norges tentative liste for
verdensarvområder.
Une Bastholm (MDG) [12:27:50 ] : I innledningen til komiteens
innstilling til saken har alle partiene sluttet seg til en vakker
skildring av forholdet mellom villrein og mennesker i Norge, som
jeg tror er ført i pennen av saksordføreren:
«Komiteen syner til at villreinen og
oss som menneske har ei tett og samanvoven historie som strekkjer
seg titals tusen år tilbake i tid. I Noreg var villreinen si vandring
nordover samstundes med at isen trekte seg attende etter førre istid
grunnlaget for at dei første menneska vandra inn i landet.»
Når villreinen nå har havnet på rødlisten,
er det en del av Norges eldste historie, identitet og kultur som
er truet, i tillegg til arten selv.
Det er mange årsaker til at villreinen er truet.
Det grunnleggende er mangelen på areal. Villreinen trenger mye plass
– plass som vi mennesker ikke lar den få lenger. Vi har bygget vei,
tog, hytter, kraftlinjer og demninger i trekkrutene og beiteområdene.
Dyrene får stadig færre steder å gå i sin leting etter mat, og det
forstyrrer kalvingen.
Villreinen er et slående, trist og veldig konkret
eksempel på hvordan vi mennesker fordriver annet dyreliv fordi vi
ikke klarer å legge bånd på oss selv. Sivilisasjon handler grunnleggende
sett om samarbeid, men vi mennesker klarer ikke lenger å samarbeide
godt nok for å ta vare på vår egen historie, og enda mindre for
å ta vare på artene vi deler planeten med.
Stortingsmeldingen leverer veldig mye grundig kunnskap
om truslene mot villrein. Det er bra, men vi i Miljøpartiet De Grønne
er skuffet over at vi ikke vedtar mer kraftfulle tiltak i dag, verken
pisk eller gulrot. Vi trenger tydeligere vedtak for å hindre nye
inngrep i villreinområdene, for uten en reform på området, risikerer vi
at vi må begrense friluftslivet i stedet. Jeg frykter en unorsk
utvikling, der mer og mer av norske fjellområder beslaglegges av
hytter samtidig som allemannsretten svekkes. Det vil bety store
naturinngrep og en gradvis privatisering av fjellet – og utryddelse
av villreinen.
Arbeidsgruppene som er ledet av statsforvalterne, har
levert gode utkast til tiltaksplaner, og stortingsmeldingen gir
også veldig mye verdifull kunnskap. Da synes jeg det er viktig å
understreke at Stortinget i flertallsmerknadene har klare forventninger
til at tiltaksplanene vektlegges tungt, og at tiltak som anbefales,
bare bør legges bort når det er svært gode grunner til det. Komiteen
er også enig om at de endelige tiltaksplanene skal være tilstrekkelig
ambisiøse for å hindre utviklingen villreinen nå har, og å bevare
sunne, gode bestander av villrein.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:31:08 ] : Det var en
flott skildring vi fikk i forrige innlegg, og den er en viktig påminner,
for vi finner altså nesten 90 pst. av vill europeisk fjellrein i
Norge. Det gjør villreinen til en norsk ansvarsart, som Norge har
et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på. Det understreker
også komiteen.
Dessverre har vi sett en vedvarende negativ
utvikling for villreinen i Norge i mange år, og det på tross av
at vi allerede har satt i verk tiltak for villreinen. Det er en utvikling
som vi ønsker å snu, og det er også bakgrunnen for at regjeringen
fremmet en melding til Stortinget for å bedre tilstanden for villreinen.
Skal vi klare det, blir det nødvendig med tiltak
fra alle berørte sektorer, som samlet skal sørge for at vi klarer
å snu den negative utviklingen innen 2030. Det er et ambisiøst mål,
og vi har det travelt.
En helhetlig og mer restriktiv arealforvaltning
i og rundt villreinområdene er avgjørende om vi skal forbedre tilstanden
for villrein. Kommunene har et viktig ansvar for å forvalte villreinens
leveområder. Derfor er jeg glad for at en samlet energi- og miljøkomité
understreker at ny kunnskap om villreinen og regionale planer må
inngå i kunnskapsgrunnlaget når kommuneplanene revideres. For meg
er det viktig at kommunene tar dette ansvaret, og at de ser seg
tjent med å revidere sine planer der denne kunnskapen ikke inngår.
Videre påpeker et flertall i komiteen at nasjonale myndigheter
skal sørge for en bærekraftig forvaltning av villreinfjellet, og
at statsforvalterne får et tydeligere mandat til å gripe inn mot
inngrep i villreinområdene. Dette er helt sentralt og nødvendig
for å sikre at målene i stortingsmeldingen om høy terskel for nye
inngrep i villreinområdene følges opp i praksis.
Regjeringen har merket seg gode anmodningsvedtak
og vil selvfølgelig følge opp disse.
Jeg er glad for at en samlet komité gir bred
støtte til alle målene og tiltakene i meldingen, og at komiteen
gir regjeringen mandat til å iverksette tiltaksplaner som er tilstrekkelig
ambisiøse til å snu den negative trenden for villreinen.
Gjennom meldingen og Stortingets behandling
av denne legges grunnmuren for det som blir det videre arbeidet
med villreinen. Nå skal det settes ut i livet gjennom arbeidet med
å få på plass tiltaksplaner for det enkelte villreinområdet. Vi
legger opp til at planen skal sendes på alminnelig høring mot slutten
av 2024 eller i løpet av vinteren 2025. Jeg tror vi kan si at det
ikke blir noen enkel prosess, men det blir en svært viktig prosess, og
vi har nå gode og vel forankrede prinsipper for det arbeidet.
Vi legger opp til at det også skal være en
inkluderende prosess før planen sendes på høring, som innebærer at
vi vil ha møter med alle berørte kommuner og fylkeskommuner, og
folkemøter som ledd i prosessen. Vi skal også ha møter med sentrale
organisasjoner før vi bestemmer oss for hva som skal sendes på høring,
sånn at vi sikrer bred forankring for de tiltakene som vi kommer fram
til.
Presidenten [12:34:02 ]: Det blir replikkordskifte.
Ove Trellevik (H) [12:34:19 ] : Det er kjekt å høyra at statsråden
er ambisiøs, og at ein må forsøkja å få til tiltak for å snu utviklinga
så raskt som mogleg, og aller helst innan 2030. Desse tiltaksplanane
kjem til å verta viktige i så måte. Det er flott å høyra statsråden
forklara korleis det skal jobbast med desse tiltaksplanane, med ein
inkluderande prosess med høyring og den slags, men korleis ser han
føre seg at desse tiltaksplanane skal følgjast opp? Dersom dei ikkje
har den effekten me ønskjer, korleis skal me då følgja dei opp?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:34:56 ] : Det er et godt
og viktig spørsmål. Jeg tror for det første at det handler litt
om hvilken legitimitet tiltaksplanene kommer til å oppleves å ha
der ute. Hvis vi får til en god og inkluderende prosess, hvor alle
må gi litt, men ingen må gi alt, er jeg relativt sikker på at det
også kommer til å bli stor legitimitet for tiltaksplanene og for
gjennomføringen av dem.
Vi får komme tilbake til nøyaktig hvilken status
tiltaksplanene kan ha, nøyaktig hvordan vi kan sørge for at tiltakene
som blir identifisert, og man kommer fram til, faktisk blir gjennomført.
Jeg er veldig opptatt av at vi må sikre at de tiltakene vi identifiserer,
faktisk blir fulgt opp i neste omgang, ellers har vi misset på det
som er målet for selve stortingsmeldingen, nemlig å klare å nå de langsiktige
målene for en bedre utvikling for villreinen.
Lars Haltbrekken (SV) [12:36:05 ] : Stortingsmeldingen fra
statsråden beskriver på en god måte de alvorlige utfordringene som
villreinen står i, men spørsmålet mitt er: Hvorfor er det da sånn
at de fleste tiltakene som regjeringen tenker å gjennomføre, er
tiltak som skal «vurderes», «utredes», «oppfordres til», eller «bør
gjennomføres»? Hvorfor er det så få av de helt nødvendige tingene
som vi vet må skje for å ta vare på villreinen, som skal gjennomføres?
Hvorfor ikke bare forby ny kraftutbygging eller ny hytteutbygging
i villreinens leveområder?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:37:04 ] : Det er fordi
det er en tilnærming som denne regjeringen rett og slett mener blir
for enkel, og som heller ikke nødvendigvis er den riktige for å
sørge for den langsiktige ivaretakelsen av villreinens leveområder
som vi ønsker. Vi skal ikke gjennomføre tiltak bare for å gjennomføre
tiltak. Vi skal identifisere de tiltakene som må til for at vi skal
klare å snu tilstanden for villreinen, og sørge for å nå de langsiktige
målene som vi har identifisert og pekt på, og som Stortinget i tillegg
slutter seg til. Og det handler om noe som ikke passer så godt inn
i en stortingsmelding, men som passer veldig godt inn i tiltaksplanene.
Det er konkrete grep i konkrete områder. Det er å legge om stier
der det er behov for det, se på hytter der det er behov for det,
se på veier der det er behov for det, og sørge for at vi kanaliserer
ferdsel på en måte som villreinen faktisk kan tåle. Det er et arbeid som
må følges opp i tiltaksplanene. Det er det som er det riktige stedet
å identifisere den type konkrete virkemidler.
Lars Haltbrekken (SV) [12:38:07 ] : Mener statsråden virkelig
at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva som må gjøres for å
ta vare på villreinen? Og hva om disse milde oppfordringene om «bør
tas mer hensyn til» osv. ikke virker, men tvert imot gjør at tilstanden
for villreinen blir enda mer alvorlig enn den er i dag. Hva vil
statsråden da gjøre?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:38:41 ] : Jeg er helt
overbevist om at det vi identifiserer i denne meldingen kommer til
å virke. Det er fordi det sentrale grepet i den videre oppfølgingen
nå er å få på plass ambisiøse tiltaksplaner som setter en annen
kurs, en annen retning, for hvordan vi tar vare på villreinen. Det
er også bakgrunnen for at jeg har vært så opptatt av å få bredt
forankret i Stortinget de viktige prinsippene som ligger til grunn
for selve meldingen, som er det vi ønsker å oppnå, og som sier noe
overordnet om hvordan vi ønsker å oppnå det. Det er et veldig godt
utgangspunkt for vårt videre arbeid med de tiltaksplanene.
Så vet vi mye om hvordan de tiltaksplanene
kan gjennomføres. Vi har fått et godt faglig grunnlag for den videre
jobben som vi skal gjøre, men det er ikke sikkert at det er den
eneste måten å nå målene våre på. Jeg er opptatt av at vi skal finne
måter å nå målene våre på som balanserer ulike hensyn på en god
måte. Vi har en bred og godt forankret prosess, og det er det det
videre arbeidet kommer til å handle om.
Marius Arion Nilsen (FrP) [12:39:53 ] : Under utarbeidelsen
av denne villreinmeldingen kom det en del tilbakemeldinger om litt
manglende involvering fra kommuner og berørte parter med tanke på
både tiltak, begrensninger og framtidig regulering og styring av
disse områdene. Kan statsråden forklare litt hvordan man tenker
å involvere berørte kommuner? I fylket som jeg representerer, har
man Valle, som har store villreinområder som har store konsekvenser
for utviklingen av kommunen. Kan statsråden forklare og utdype litt hvordan
man tenker å involvere kommuner i større grad i utarbeidelsen av
konkrete tiltak framover?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:40:40 ] : Jeg sa jo litt
om dette i mitt innlegg. Vi legger opp til å ha møter med alle berørte
kommuner og fylkeskommuner, folkemøter som ledd i prosessen, og
møter med sentrale organisasjoner før vi bestemmer oss for hva som
skal sendes på høring. Det gjør at tiltaksplanene skal være best
mulig forankret allerede før vi sender dem på høring, og at vi skal
få gode innspill til hvordan vi kan avveie ulike krevende hensyn
på en best mulig måte.
Så tenker jeg at det ikke kommer til å bli
så enkelt å jobbe med en del av de tiltakene som må til i disse
tiltaksplanene. Det tror jeg vi skal være ærlige om og si, for de
balanserer mange hensyn på en krevende måte. Men nå har vi fått
et godt felles grunnlag. Vi har fått et bredt flertall i Stortinget
som slutter seg til det vi skal oppnå. Det er veldig gode prinsipper
å ha som inngang til det arbeidet vi skal ha med tiltaksplanene,
sånn at vi får med oss folk i forståelsen av at alle må bidra litt.
Hvis vi finner den balansen på en god måte, er jeg sikker på at
vi også skal klare å identifisere de riktige tiltakene som avveier
hensyn.
Sofie Marhaug (R) [12:41:52 ] : I meldingen skriver regjeringen
at de vil bruke minst mulig inngripende virkemidler for å kanalisere
ferdselen. Det er en formulering som Rødt i alle fall bekymrer seg
litt for, for da antyder man at det er ulike hensyn der villreinen
kan komme i andre rekke. Det er inngripende å legge ned stier, det
er inngripende å flytte stier, men det er antakeligvis nødvendig
hvis vi skal redusere ferdselen på en måte som gjør at villreinen
føler seg trygg og kan utvide sine leveområder, ikke redusere dem.
Mitt spørsmål er egentlig: Hva tenker statsråden helt
konkret ligger i å redusere ferdselen, og er det noen andre hensyn
enn villreinen som kommer til å veie tyngre i det arbeidet? Eller
er statsråden enig med f.eks. Rødt i at villreinen og hensynet til
villreinen skal veie tyngst?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:42:56 ] : Det er ingen
tvil om at målet for tiltaksplanene er målet for utviklingen for
tilstanden til villreinen framover. Det er det som er bakgrunnen
for at vi skal lage disse tiltaksplanene i det hele tatt. Så har
vi vært opptatt av å kommunisere og i og for seg fortelle folk der
ute at målet vårt ikke er å gjennomføre tiltak for å gjennomføre
tiltak. Vi skal finne en balansegang hvor vi i sum gjennomfører
de tiltakene som skal til for å oppnå målene våre. Da tenker jeg
egentlig alltid at det er et mål å sørge for at man identifiserer
de minst mulig inngripende tiltakene. Det er jo bra. Det sikrer
legitimitet for tiltakene der ute. Men ingen skal være i tvil om
hva som er den overordnede målsettingen for tiltaksplanene, som
er det vi skal følge opp, og som jeg opplever at Stortinget nå har
gitt bred tilslutning til gjennom behandlingen av denne meldingen.
Sofie Marhaug (R) [12:43:48 ] : Tusen takk for svaret. Jeg
forstår også at man ikke ønsker å liksom gi inntrykk av at vi skal
gjennomføre tiltak bare for å gjennomføre tiltak. Samtidig tenker
jeg vi skal være såpass ærlige og si at her vil det komme inngripende
tiltak hvis vi skal nå de målene. Vi kommer antakeligvis ikke utenom noen
ganske inngripende tiltak. Det er vel kanskje det jeg ønsker å få
et litt klart og tydelig svar på fra statsråden, at ja, det vil
det komme noen steder. Mitt spørsmål er i grunnen det.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:44:23 ] : Mitt svar er
egentlig så enkelt som å si: Vi skal gjennomføre de tiltakene som
trengs. I noen tilfeller kommer det antakeligvis til å være noen
inngripende tiltak. Så tror jeg vi kan finne avbøtende måter å gjennomføre
det på, og at vi kan kanalisere ferdselen til andre områder. Enkelte steder
har vi sett at det er mulig å ha ferdsel i f.eks. randsonen i stedet
for inn i selve de områdene som er viktigst for villreinen, noe
som gjør at f.eks. friluftslivet blir ivaretatt på en god måte likevel.
Det er i og for seg noe av grunnen til at jeg
inviterer alle organisasjonene som ønsker å være med og delta i diskusjonen
om tiltaksplanene framover, til en bred samtale om hvordan vi finner
det knekkpunktet på en god måte – som både sikrer at vi klarer å
snu trenden for villreinen, og at vi også legger til rette for gode
muligheter for friluftsliv innenfor det som er villreinens tålegrense
i framtiden.
Ola Elvestuen (V) [12:45:30 ] : Det blir litt det samme. Det
er en ordbruk bl.a. når det gjelder kommunene og fylkene, at man
vil oppfordre kommuner og fylker til å gjennomgå sine planer. Nå
tror jeg det er viktig og riktig, det statsråden sier, at de vil
legge opp til et bredt samarbeid og invitere alle kommunene med
og også alle organisasjoner som vil bli berørt. Det er et godt utgangspunkt,
men samtidig må det være tydelig at det handler ikke om at alle
må bidra. Det handler om at det som gjøres, er nok til å endre og
bedre tilstanden for villreinen. Det ansvaret ligger hos statsråden.
Spørsmålet er da: Vil statsråden være tydelig på at også i samhandling
med dem man skal samarbeide med, må være tydelig på at det må være
tilstrekkelige handlingsplaner, sånn at vi oppnår en bedring av
statusen for villreinen i villreinområdene?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:46:30 ] : Det enkle svaret
på det spørsmålet er ja. Hvis vi ikke får gjennomført betydelige
tiltak for alle områdene framover, kommer vi ikke til å klare å
snu den negative utviklingen som vi har sett over altfor lang tid.
Målet her er å sikre store sammenhengende leveområder for villreinen,
der villreinen kan trives og utfolde seg, og der har vi en lang
vei å gå. Tiltaksplanene er instrumentet for å være med og sikre
det. Nå har vi en god inngang til arbeidet med tiltaksplanene, en
bred forankring for de prinsippene som skal ligge til grunn for
måten vi følger det opp på. Så skal vi sørge for at de blir ambisiøse
nok til å nå de målsettingene som vi har satt oss i fellesskap.
Une Bastholm (MDG) [12:47:21 ] : Jeg vil understreke igjen
at komiteen veldig tydelig ber om at det skal være høy terskel for
å legge bort forslag i utkastene til tiltaksplaner, og ber statsråden
om å vektlegge tungt de tiltakene som er foreslått der. Jeg bet
meg merke i uttrykket til statsråden, at alle skal gi litt, ingen
skal gi alt. Det måtte høres jo tilforlatelig ut og hyggelig og
ganske sosialdemokratisk, men det er ikke et veldig godt uttrykk.
For eksempel i ekstremsport eller hvis en skal redde en art som
er i ferd med å bli utryddet, kan det hende at noen må gi alt. Så
mitt spørsmål til statsråden er: Er ikke målet her en kunnskapsbasert
forvaltning av villreinen med mål om bærekraftige, sunne bestander, med
minst mulig konflikt, vil jeg understreke, men ikke at alle skal
være fornøyd med prosessen? For det er ikke sikkert man får til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:48:19 ] : Det er i og
for seg det overordnede målet. Samtidig synes jeg det skal være
en målsetting at de som er der ute, og som skal leve med de tiltakene
som vi skal gjennomføre, skal være godt fornøyd med prosessen og
skal ha en forståelse for hvorfor man har gjennomført de tiltakene som
man har gjennomført. Noe annet ville vært et litt rart utgangspunkt,
mener jeg, for det arbeidet med tiltaksplaner som vi nå skal følge
opp.
Så er egentlig mitt hovedpoeng å si at det
er den samlede belastningen i sum som gjør at vi har kommet dit
i dag, og nettopp fordi det er den samlede belastningen i sum, er
det et riktig prinsipp at alle skal være med og bidra til å sørge
for at vi tar belastningen ned, og at belastningen blir innenfor
det som er tålegrensen til villreinen. Så kan det være ulikt hvor
mye belastningen må tas ned innenfor ulike områder. Det vil jo kunne
variere mellom de ulike tiltaksplanene, og der er målet målene for
villreinen, som er det som er utgangspunktet, men jeg synes det
er et godt prinsipp at alle skal være med og bidra litt, heller
enn at noen skal være med og bidra med alt.
Une Bastholm (MDG) [12:49:22 ] : Det reiser en interessant
diskusjon om rettferdighet, for noen interesser kan være viktigere
for samfunnet enn andre. For eksempel er ikke store, nye hyttefelt
spesielt viktige for overordnede samfunnsmål, men det er noe som
noen ønsker seg, mens andre ting som f.eks. allemannsrett, fri ferdsel
i naturen, den typen verdier og goder i samfunnet har veldig stor
verdi for vårt samfunn. Jeg er nysgjerrig på om det kommer til å
bli aktuelt å utvide noen villreinområder, om det vil kunne være
aktuelt å restaurere områder også for å gi villreinen mer plass
og mer ro. Mitt spørsmål knytter seg egentlig til et annet forslag
vi skal debattere senere i dag, om naturrestaurering og mangelen
på hjemler og system for å kunne gjøre det: Har regjeringen i dag
hjemler for å kunne utvide villreinområdene, f.eks. ved å fjerne
hyttefelt og restaurere de områdene dersom det trengs?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:50:24 ] : Jeg tenker
at vi skal komme tilbake til de ulike tiltakene som vi skal gjennomføre
i arbeidet med tiltaksplaner, og i den sammenheng får vi også vurdere
om vi har de hjemlene som vi trenger for å kunne gjennomføre de tiltakene
som vi identifiserer. Det får bli en viktig del av det videre arbeidet.
Vi skal sørge for at villreinen har nok plass.
Det er det som er målsettingen for det videre arbeidet. Det er helt
avgjørende for at vi sørger for å snu den negative utviklingen som
har fått lov til å pågå altfor lenge, og det er også inngangen vår
til arbeidet med tiltaksplanene overordnet sett.
Så er det klart at noen andre instrumenter
som vi bl.a. jobber med i forbindelse med handlingsplanen for natur,
som f.eks. naturrestaurering, kan være viktige deler for å sørge
for at tiltakene får den effekten som vi ønsker. Det kommer vi til
å følge opp på en god måte i arbeidet videre.
Presidenten [12:41:15 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Aleksander Øren Heen (Sp) [12:51:26 ] : Eg vil eigentleg takka
for debatten som eg synest har vore god, og det er fleire moment
som har vore framme. Eg har lyst til å bruka litt tid på det som
er viktig for Senterpartiet i dei diskusjonane som har vore.
Ei villreinmelding og stortingsbehandling av
den handlar eigentleg om å avvega nokre samfunnsinteresser. I villreinfjellet
som økosystem har me fleire brukarinteresser, og det å setja villreinen
i førarsetet betyr ikkje at alle andre må hoppa av bussen, men det
betyr at det er reinen som skal vera førande for kor den bussen skal,
for å bruka eit sånt omgrep.
Ei anna brukarinteresse her er friluftslivet,
som er ei viktig samfunnsinteresse. At folk har meir natur å bevega
seg i, er bra for folk, men me må gjera det på ein måte som er bra
for reinen. Det handlar om å setja villreinen i førarsetet.
Som det blir peika på her, gjev ein eit mandat
til regjering og forvaltning til å leggja om, leggja ned både stiar,
hytter og den type tilrettelegging for friluftsliv, men ein skal
òg ha gode avbøtande tiltak i dei tilfella der dei verkemidla er
nødvendige.
Ein peikar også på at landbruk må tilpassa
seg. Det er spesielt salteplassar som kan vera ein «hot spot» for smitte.
Då må ein kanskje vurdera å flytta litt rundt på dei og ha andre
typar tiltak som ein har utvikla litt kunnskap om gjennom handteringa
av skrantesjuken. Energianlegg treng Noreg, og det er no eingong
slik at dess høgare opp vatnet er, dess meir energi gjev det på
vegen ned. Det er fysikkens lover, og i høgdene er også leveområdet
til villreinen. Ein skal ikkje slutta å produsera vasskraft i dette
landet, men me må kanskje tenkja litt på korleis me gjer det, korleis
har me innretta vegar, kor kraftlinja er, kor legg me dei traseane,
og kanskje må ein òg i større grad frå energisektoren bidra til
avbøtande tiltak for at reinen skal kunna trivast.
Me treng òg god samferdsel i dette landet.
Me må kryssa fjella våre for å koma oss frå a til b. Det er no eingong
slik dette landet er skapt. Men me må i den langsiktige planlegginga
av transportpolitikken ta større omsyn til villreinen. Nokon plassar
kan det bety tunnel, nokon plassar kan det bety stengd veg, i dei
tilfella villreinen oppheld seg der. Dette handlar nettopp om å
ta i bruk litt teknologi og det å avvega samfunnsinteresser, men
òg om å setja villreinen i førarsetet.
Eg meiner at dette blir svart godt ut, og at
ein har klart å samla seg om nokre hovudgrep her, synest eg er bra.
Så vil eg trekkja fram ein ting som ikkje vore nemnd. Det er nettopp
det reetableringsvedtaket som Stortinget gjer om Nordfjella, som
har vore etterlyst i lang tid etter at staten valde å skyta ut den
flokken på grunn av smitte. No gjev ein ei melding til forvaltninga
frå eit samla storting om at der skal ein reetablera. Det er kanskje
eit av dei store faktiske naturrestaureringsprosjekta for å få tilbake
villreinen i eit av dei store villreinområda som Nordfjella. Det
er eg glad for.
Ola Elvestuen (V) [12:54:43 ] : Først vil jeg si at Venstre
stemmer subsidiært for forslagene nr. 11 og 12.
Dette er en veldig viktig sak, men det er oppfølgingen
av den som kommer til å være det avgjørende. Det er det som etter
hvert kommer til å vise om den har den effekten som vi forventer
at den skal ha. For det er klart at handlingsplanene og tiltaksplanene
må komme, de må være tilstrekkelig, og de må også være tilstrekkelig
med tanke på gjennomføring for å få en forbedring.
Så vil jeg ta opp et par ting til. Vi har lagt
inn et forslag som også ligger i saken, om bl.a. utvidelse av Rondane
nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark. Der har arbeidet stoppet
på grunn av lokal motstand. Vi har et forslag her om at vi mener
det arbeidet bør gjenopptas, at her bør man vurdere en utvidelse
– i hvert fall gjøre det arbeidet som er nødvendig, slik at det
er klart for å ta det vedtaket når det er noen i regjeringen som
har vilje til det.
Og så er det en annen ting i saken, og det
er at regjeringen – nå får vi vel vite i stortingsmeldingen om naturavtalen,
Kunming–Montreal-avtalen – har skrevet i saken at villreinområdene
vil bli vurdert som en del av disse 30 pst. verneområdene etter
Kunming–Montreal-avtalen. Jeg vil bare si fra Venstres side at jeg
håper at det er noe man ikke tar med videre. Villreinområdene er viktige,
og de skal selvfølgelig gjøres til gode leveområder for villrein,
men jeg mener at 30-prosentmålet for vern nettopp bør være formelle
verneområder også i Norge, slik at dette står seg i sammenligningen
internasjonalt.
Så helt til slutt: Vi vil fortsatt jobbe videre
– selv om det ikke er forslag her – med at vi får rovdyr og nettopp jerv
tilbake på Hardangervidda, og at vi får et mer naturlig miljø i
villreinområdene.
Sofie Marhaug (R) [12:57:16 ] : Det er et par–tre ting jeg
gjerne skulle ha kommentert. Saksordføreren oppsummerte mye godt,
det er ikke det, men det stikket som var knyttet til kraftproduksjon,
kjenner jeg meg egentlig ikke helt igjen i. Det Rødt, sammen med
en del andre partier, foreslår, er jo å si nei til ny kraftproduksjon.
Det er ingen av oss som har foreslått å legge ned eksisterende kraftproduksjon,
men det er klart at vi skal ha noen vilkårsrevisjoner av vassdragene
våre. Det å ta større hensyn til miljø når vi får de vilkårsrevisjonene, skal
vi diskutere senere i dag under saken om restaurering av natur.
Det mener jeg er positivt. At vi tenker ut fra den kunnskapen vi
har om villreinen og tilstanden for villreinen, er en selvfølge,
mener jeg, og det tilsier også – synes Rødt – at vi ikke bør tillate
ny kraftproduksjon i villreinens leveområder.
Jeg har sagt mye om begrensninger og hvordan
man må gripe inn, men jeg tenkte jeg også skulle si en litt positiv
ting for kommunene. Det er klart at det er noen kommuner som får
mye ansvar, fordi det er noen kommuner som har en høy andel – eller
nesten bare har – villreinområder i sin kommune. Når det skal gjennomføres
planvasker, altså når gamle planer der man ikke har tatt hensyn
til naturen, og naturen ikke har vært like høyt på dagsordenen,
revideres, er de kommunene nødt til å gjøre et ganske stort arbeid,
og det er viktig at vi også gir midler til det.
I forrige budsjett satte regjeringen av en
del støtte til planvask i kommunene. Det var veldig bra. Jeg tror
vi trenger enda mer av det framover, ikke minst i disse kommunene
det er snakk om her, både så det ikke blir en for stor økonomisk
belastning og for at de faktisk rent konkret skal være i stand til
det. De må ha ansattressurser som kan gjennomføre det juridiske
arbeidet som ligger bak den typen planvask som blir helt nødvendig hvis
vi skal komme i mål med de tross alt ganske ambisiøse ambisjonene
vi har.
Jeg tror det var representanten fra Høyre,
Trellevik, som sa noe litt klokt om allemannsretten, og Une Bastholm
fra Miljøpartiet De Grønne var for så vidt også inne på det: Allemannsretten
er jo ikke å ødelegge naturen. Det er ikke det allemannsretten handler
om. Det går an å få valgt allemannsretten på en måte som også betyr vern
av villrein, og at vi tar vare på villreinen mer enn vi gjør i dag.
Lars Haltbrekken (SV) [13:00:21 ] : Siden Venstres representant
var så raus og ville stemme subsidiært for noen av våre forslag,
får vi bidra med litt komitéarbeid i salen, vi også. Vi vil støtte
Venstres forslag nr. 13. Jeg vil for øvrig også gi støtte til det
representanten Elvestuen sa om å få innført jerv på Hardangervidda.
Jeg tror det er viktig også for villreinen, sånn at jerven kan være med
og ta ut syke dyr, sånn at man unngår den situasjonen man hadde
i Nordfjella.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [13:01:01 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel