Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2024

Dato: 13.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 344 S (2023–2024), jf. Dokument 8:113 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:23:17]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby og Sveinung Rotevatn om innføring av et årlig mål for reduksjon av avskoging i Norge (Innst. 344 S (2023–2024), jf. Dokument 8:113 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Une Bastholm (MDG) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg begynne med å takke for samarbeidet i denne saken. Representantforslaget fra Venstre handler om å innføre et årlig mål for reduksjon av avskoging i Norge. Forslaget tar opp et tema som er litt lite debattert i Norge fra før, nemlig at avskoging ikke bare skjer i Amazonas eller Indonesia, men også her hjemme.

Selv om det er mye som skiller regnskogen i Amazonas fra en norsk granskog, er det også enkelte ting som er like. Skog binder karbon og er det økosystemet og den naturtypen som er hjem for flest arter. Det betyr at avskoging bidrar til klimaendringer ved at vi taper karbonlagre, og det bidrar også til utryddelse av arter og økosystemer.

Dette har stor sammenheng med debatten vi nettopp hadde om den sikkerhetspolitiske situasjonen. Klimaendringer er en betydelig sikkerhetstrussel, og det enkleste og billigste vi kan gjøre, er å ta vare på de naturlige karbonlagrene. Tap av arter og økosystem er også en sikkerhetstrussel. Blant annet er naturen viktig i flomberedskap – den binder ikke bare karbon, men også vann – og den vil være viktigere og viktigere for oss i en verden med mer ekstremvær.

I dag mister vi skog i Norge hvert eneste år. Cirka 1,8 millioner dekar forsvant mellom 1990 og 2021. Hovedårsaken er utbygging, mens omlegging til beite og nydyrking også bidrar mye. Vi vet fra før at hvert år er omtrent 1 pst. av dette tap av naturskog, altså skog som aldri har vært flathogd, og som er ekstra artsrik.

Dette er jo ikke noe problem, hevder noen: Norge gror jo igjen, og dessuten har det skjedd mye påskoging. Det er riktig; det samlede skogarealet i Norge har ikke forandret seg så mye i denne perioden. Men de norske skogenes evne til å produsere biomasse og ta opp karbon reduseres kraftig, fordi områdene som avskoges, generelt er mer produktive enn de som påskoges.

Vi har allerede et mål for hvor mye nedbygging av matjord vi kan akseptere. Dette virkemiddelet kunne også vært brukt for skogene våre, sånn Venstre foreslår. Det mener vi i Miljøpartiet De Grønne ikke står i veien for å anerkjenne og videreutvikle et aktivt skogbruk, og til og med få til mer verdiskaping fra skog og tømmer. Vi støtter forslaget om et mål for reduksjon av avskoging i Norge. Dette bør inngå i en reform av norsk naturpolitikk der vi blir arealnøytrale, der vi slutter å bygge ned verdifull natur, og der vi starter en storstilt restaurering av tapt natur.

Jeg tar opp forslaget Miljøpartiet De Grønne er med på.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er ingen tvil om at skogen vår er viktig på mange måter, og jeg synes saksordføreren var innom en del av de områdene der skogen er viktig for oss. Den er et sted for rekreasjon, den er et hjem for mange viktige arter, og den er med på å holde naturen vår i balanse. Skogen er også en viktig fornybar ressurs. Vi har jo omtalt den som vårt grønne gull, og skogen vår har skapt, skaper og vil skape mange arbeidsplasser. Den skaper også viktige inntekter for landet. Den som vil, må gjerne besøke f.eks. Norske Skogs anlegg – om det er i Halden, eller det er i Skogn – og se hva de får ut av vårt grønne gull, altså tømmerstokken. Det er ikke så rent lite. Man kan også ta en tur innom Borregaard i Sarpsborg og se hva de får ut av en tømmerstokk, som er en viktig råvare for oss – hva de får ut av det som er en fornybar ressurs.

Vern er viktig, men skog er også en fornybar ressurs som vi må fortsette å høste av. Det viser for så vidt også en samlet komité til i innstillingen. Skogen er en del av løsningen. Den må forvaltes på best mulig måte, slik at vi sikrer arbeidsplasser, sikrer eksportinntekter og sikrer at den norske skogen også er en del av løsningen på den omstillingen vi skal gjennom.

Arbeiderpartiet støtter ikke det forslaget som fremmes i dette dokumentet, da vi mener at det ikke er et godt nok svar på en større utfordring, og forslaget vil da heller ikke få flertall.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Ove Trellevik (H) []: Først vil eg takka Venstre for å fremja eit viktig forslag.

Skogen er viktig av fleire årsaker, som fleire her har nemnt. Kanskje det viktigaste av alt er at både menneske og dyr lever av skogen. Skogen er eit viktig habitat for mange dyr. Som representanten Lauvås presiserte, er skog eit viktig grunnlag for ei viktig næring, og han gjev oss òg viktige produkt. Ingen er tente med ei ukontrollert avskoging.

Det er ein samla komité som viser til at det samla skogarealet ikkje har forandra seg nemneverdig, ettersom det også skjer ein betydeleg tilvekst av skog. Det er likevel slik at den samla evna skogen har til å reprodusera biomasse og ta opp karbon, er redusert over tid, så også av klimaomsyn er det viktig med ny skog.

Regjeringa har varsla at det kjem ei stortingsmelding i løpet av året som skal følgja opp den globale naturavtalen, og dessutan skal det koma ein klimaplan. Målet var vel at me skulle få han i inneverande år, men me ser frå media at han er utsett eit år. Den vert òg viktig og inneheld forhåpentlegvis Noregs plikter for skog- og arealbrukssektoren.

Sjølv om Høgre meiner forslaget som vert fremja i denne saka, kan vera både viktig og godt, meiner me at det er naturleg å behandla desse spørsmåla i planen som regjeringa etter kvart kjem til å leggja fram for Stortinget, og ikkje i dette Dokument 8-forslaget.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Nå er jeg vel enda en som står på talerstolen og sier at skogen er viktig. Verden står overfor en naturkrise. Nedbygging og skadelig bruk av naturen og dens ressurser har svekket naturens økosystemer, systemer vi er helt avhengige av. Verden må tenke nytt om naturen. Særlig verdifull natur må skånes, og bruken av naturen må i større grad skje etter naturens bæreevne.

Denne regjeringen arbeider nå aktivt for å bedre naturens tilstand. I årets budsjett har vi satt av 53 mill. kr til en natursatsordning, som skal bidra til at kommunene kan ta grep for bedre å ivareta verdifull natur i sitt område. Kommunene er den sentrale arealforvalteren i Norge, og mange kommuner vil gjøre mer for naturen i områdene de forvalter. Regjeringen arbeider derfor med å forbedre kunnskapsgrunnlaget og verktøyene kommunene har, for at de skal kunne ta de riktige arealbeslutningene i sine områder. Sånn får vi kommunene og lokalsamfunnene med oss.

Nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet og for klima og energi har nettopp vært på høring, der formålet er at kommunesektoren og staten skal bidra til reduksjoner i klimagassutslipp og økt miljøvennlig energiomlegging. Videre er det i årets budsjett bevilget store summer til ordningen for frivillig skogvern, som i dialog med grunneiere bidrar til at skogområder med viktige naturverdier vernes. Dette er en modell vi i Senterpartiet støtter.

Som i klimapolitikken må også arealforvaltningen og naturpolitikken ses på i en helhet. Samfunnsinteressene mellom bruk og bevaring må balanseres, og konsekvensene av eventuelle mål, begrensninger og avbøtende tiltak må vurderes samlet. Samtidig som Norge skal bidra til å løse den globale naturkrisen, vil vi fortsatt ha et stort behov for areal framover, det være seg ny kraftproduksjon, infrastruktur eller boliger. Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om både natur og klima, og Senterpartiet mener forslaget om nasjonale mål som fremmes i dette representantforslaget fra Venstre, må vurderes når Stortinget har fått sett helheten.

Lars Haltbrekken (SV) []: Skogen er hjemmet for om lag halvparten av de utrydningstruede artene i Norge. Da sier det seg selv at det å ta vare på mer av skogen vår og sikre hjemmet til disse artene er av avgjørende betydning for at Norge skal nå sine internasjonale og nasjonale mål om å ta vare på skog. I statsbudsjettet for 2024 fikk SV forhandlet fram en kraftig økning i midlene til skogvern i Norge. Totalt ble det i løpet av noen dager seint i fjor høst satt av om lag 1 mrd. kr til vern av skog i Norge. Det er viktig, for det betyr at det er mange skogsområder som vil kunne bli bevart for ettertiden.

Også det forslaget SV er med på å fremme her i dag, om å få innført et nasjonalt mål for å redusere avskogingen, er viktig for å ta vare på mest mulig av de skogsområdene som ikke er omfattet av vern, på en forsvarlig måte. Som flere talere har vært inne på, står vi overfor både en klimakrise og en naturkrise, men i skogen kan vi finne noe av løsningen på begge. Vi vet at skogen tar opp CO2 og er med på å bremse den globale oppvarmingen. Den CO2-en skogen tar opp, lagres etter hvert i jordsmonnet. Det betyr at det å ta vare på også den gamle skogen er viktig for å ta vare på det karbonlageret som ligger der. Det er ikke bare ny skog som tar opp CO2 og har betydning i klimakampen, også gammel skog har det. Derfor støtter vi det forslaget som er lagt fram, og vil samtidig takke Venstre for å ha fremmet en viktig sak.

Ola Elvestuen (V) []: Da kan jeg begynne med å takke de partiene som støtter forslaget.

Dette er et veldig viktig forslag fordi vi trenger å ta bedre vare på skogen. Vi trenger å ta vare på skogen på grunn av artsmangfoldet som er der, og også på grunn av at det binder karbon. Dette forslaget er et viktig forslag fordi vi trenger flere virkemidler. Vi trenger virkemidler for å følge opp de internasjonale avtalene som vi har inngått. Vi har en klimaavtale med EU som også omfatter arealbruk, arealbruksendringer og skog, der vi skal være i netto null fram mot 2030. Slik tallene ser ut nå, får vi et gap de første fem årene på 34 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Så klarer man ikke å dekke opp det med dette forslaget, men det vil være ett virkemiddel for å begrense de utslippene.

I 2021 sluttet Norge seg til – sammen med hundre andre land – en enighet om å stoppe avskoging innen 2030. For Venstre er det slik at når vi i Norge slutter oss til det, kan vi ikke bare peke på de andre landene; da må vi faktisk også gjøre det selv. Det er for enkelt å si at det er en global avtale. De landene som slutter seg til, må også gjøre dette selv.

Så til selve forslaget: Forslaget bygger på det som det egentlig er bred enighet om i dag, om at vi har et nasjonalt mål om å begrense tap av matjord i Norge. Det kom på bakgrunn av et annet forslag fra Venstre: Tilbake i 2013 la vi fram et tilsvarende forslag, om at vi må begrense tapet av matjord, og det gir føringer for den nasjonale politikken. Jeg mener vi trenger et tilsvarende for skog, nettopp for at statsforvaltere og regjering skal ha en føring på hvor mye tap det skal være mulig å ha i løpet av et år. Målet må da være at innen 2030 skal dette tallet gå i null, som vi er blitt enige om i mer enn hundre land. Så vi trenger å gjøre flere ting samtidig.

Venstre la inn et forslag i vinter – det ble også nedstemt – om at vi må gjøre som resten av Europa og verne den viktigste gammelskogen. Det kan vi gjøre umiddelbart. Det ble nedstemt, men dette gjøres altså i EU, Sverige, Finland – alle gjør det.

Det er bra at det har blitt en økning i frivillig skogvern. Det øker også vernearealene. Vi hadde også forslag om en mer miljøvennlig skogsdrift. Det trenger vi også å gjøre. Det ble også nedstemt.

Så har vi da dette forslaget som går på at vi trenger måltall for å begrense den avskogingen som skjer i Norge, og som skjer bit for bit. Dette er jo en fordel for skogbruket. Dette handler om å beholde skog, så du kan ha skogsdrift. Dette er jo ikke snakk om vern. Dette er å unngå at skogsområder i Norge bygges ned bit for bit.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg deler representantene Melby, Elvestuen og Rotevatns bekymring for nedbygging av naturen. Bit-for-bit-nedbygging av naturen vår er et alvorlig problem som vi er nødt til å jobbe kontinuerlig og langsiktig med. Skogen har viktige leveområder for mange truede arter og naturtyper, og ikke minst leverer den viktige økosystemtjenester.

Regjeringen jobber nå med stortingsmeldinger både om natur og om klima, og i arbeidet med disse meldingene vil vi vurdere tiltak og virkemidler for å sikre en god og helhetlig forvaltning av naturen og skogen. Jeg mener at nye eller forsterkede mål og tiltak bør vurderes som en helhetlig del av arbeidet med disse meldingene.

Samtidig vil jeg forsikre om at regjeringen jobber kontinuerlig for å sørge for god bevaring og forvaltning av skog og annen natur, og for å redusere klimagassutslippene fra nedbygging. Regjeringen har f.eks. foreslått nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, og for klima og energi, som har vært på høring fram til i går. Det gis bl.a. klare føringer om fortetting, noe som skal begrense tap av natur og redusere klimagassutslipp.

Regjeringen sørger for en kontinuerlig utvikling av kunnskapsgrunnlaget som blir brukt i beslutninger om arealbruk. Jeg vil bl.a. trekke fram at det i løpet av året skal etableres en første versjon av et offentlig kart over naturskog i Norge.

Til slutt vil jeg legge til at regjeringen er innstilt på å oppfylle våre klimaforpliktelser etter EUs skog- og arealbruksregelverk, selv om vi ligger an til å få et underskudd til netto-null-forpliktelsen i første periode. Som jeg sa i Stortingets europautvalg 10. juni, ser regjeringen på muligheten for å få tilpasninger til regelverket i første periode. Det er et arbeid som går langs to spor.

For det første er vi i dialog med Kommisjonen om mulige løsninger for å håndtere Norges gap i første periode. Signalene fra Kommisjonen har vært at det vil være vanskelig å gi Norge tilpasninger som går lenger enn det EUs medlemsstater fikk forhandlet fram da regelverket ble utformet.

Videre er vi også i dialog med EU-land som også er i underskudd, der vi utforsker muligheten for å gå samlet til Kommisjonen og foreslå systemendringer som kan gjelde for alle. Regelverket åpner også for muligheten til å kjøpe kvoter. Regjeringen anser dette arbeidet som et viktig steg før vi kan vurdere om og eventuelt på hvilke vilkår Norge skal delta i EUs oppdaterte regelverk.

Jeg er enig i komiteens tilrådning om ikke å vedta representantforslaget om fastsetting av et årlig mål for å redusere avskoging nå, men det handler i stor grad om at jeg er opptatt av en helhetlig naturmelding der vi vurderer grep i en sammenheng. Jeg ser fram til en god debatt i Stortinget om regjeringens samlede politikk for naturen og for klimaet når regjeringen har presentert sine stortingsmeldinger om dette.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg kan ikke takke for støtten her, men jeg håper statsråden tar med seg dette forslaget framover, for vi har som sagt et tilsvarende om jordvern, og jeg mener det er mulig å tenke samme metode for å ta vare på skog – eller for å unngå avskoging, det er jo det dette handler om.

Vi ble med på en enighet i Glasgow sammen med mer enn 100 land om at vi skal stoppe avskoging innen 2030. Spørsmålet mitt er: Er statsråden innstilt på at Norge skal bidra til å stoppe avskoging også i Norge innen 2030?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt spørsmål. Det er ingen tvil om at den enigheten man kom fram til i Glasgow, er viktig, og den er også viktig her hjemme i Norge. Jeg opplever at det er stor interesse fra f.eks. skogbrukssektoren for å være med på å følge den opp på en god og fornuftig måte. Det er noe vi vil jobbe videre med, og jeg mener det er viktig at vi finner vår måte å følge det opp på her hjemme i Norge.

Overordnet er jeg helt enig i perspektivet om at det er behov for bedre og tydeligere mål i naturpolitikken. Det tror jeg har vært en utfordring for oss lenge. Det er nok det som har gjort at det har blitt litt tilfeldig hvordan man har jobbet med deler av bit-for-bit-nedbyggingsproblematikken, selv om den egentlig har vært kjent i Norge over lang tid. Det er også grunnen til at vi ønsker å ha en helhetlig tilnærming til hvilken målstruktur vi skal ha for naturpolitikken, og legger den fram når vi kommer med vår handlingsplan for naturen i stortingsmeldingen til høsten.

Ola Elvestuen (V) []: I innlegget til statsråden hørte jeg også om klimaavtalen vi har med EU, og om arealbruksdel og skog der. Jeg er glad for at statsråden understreker at når vi nå forholder oss til EU, følger vi det regelverket som er i EU, og eventuelle endringer må ikke være noe som er spesielt for Norge, men det må være EU selv som foretar endringer. Men jeg ble urolig da statsråden sa «om» vi skal inngå den forsterkede avtalen, altså 55 pst. reduksjon innen 2030 sammen med EU.

Spørsmålet er: Kan vi være trygge på at vi får den saken til Stortinget om at vi også skal inngå en forsterket avtale med EU om at vi skal nå 55 pst. reduksjon innen 2030 sammen med EU i en klimaavtale?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen har flere ganger understreket av vi er opptatt av å implementere det forsterkede regelverket med EU på en god måte. For kvotesystemet har vi gjort den jobben allerede, både grunnet godt arbeid i departementet og godt arbeid fra Stortingets side. Så er det innsatsfordelingen og LULUCF- eller skog- og arealbruksregelverket som gjenstår.

Vi følger opp det på en ordentlig og skikkelig måte. Fordelen med skog- og arealbruksregelverket er i og for seg at det forsterkede regelverket gir Norge enklere forpliktelser gjennom andre periode enn det vi i utgangspunktet ville hatt under det opprinnelige regelverket, som vi uansett er folkerettslig forpliktet til å følge opp. Vi er opptatt av at det skal gjøres på en skikkelig og grundig måte, og at vi skal klare å håndtere det underskuddet vi har i en første periode, på en god måte. Det er det vi nå jobber med å avklare og vil komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.

Ola Elvestuen (V) []: Klimaavtalen vi har med EU nå, er juridisk bindende, og den vil også være juridisk bindende med den forsterkningen vi har. Vi har allerede meldt inn til Parisavtalen at vi skal kutte 55 pst. sammen med EU. Parisavtalen er også folkerettslig bindende for Norge. Er statsråden enig med meg i at vi egentlig allerede har forpliktet oss til en forsterket avtale med EU? Det er det vi har meldt inn til FN at vi skal gjøre, og det å ikke gjøre det, vil egentlig være et brudd på Parisavtalen og den folkerettslige forpliktelsen vi har der.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det tror jeg delvis bygger på en misoppfatning fra representantens side. For å begrunne det: Det er riktig at Norge har meldt inn at vi skal kutte 55 pst., og hovedverktøyet vårt for å gjøre det er klimasamarbeidet vi har med EU.

Klimasamarbeidet vi har med EU, åpner også for å bruke fleksibilitet hvis det er behov for det for å ta oss helt i mål, bl.a. hvis man ikke skulle bli enige om bokføringsreglene som trengs mellom Norge og EU i praksis. Det er ikke regjeringens utgangspunkt at vi skal gjøre det sånn. Vårt utgangspunkt er at vi skal følge opp den avtalen vi har med EU, at vi skal gjøre den innsatsen vi har forpliktet oss til, her hjemme. Det finnes gode måter å håndtere det på – at Norge overholder sine forpliktelser under Parisavatalen uansett, og det skal vi følge opp på en skikkelig måte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har også et spørsmål om det å ta vare på skog, og det knytter seg til det å ta vare på skog gjennom skogvern. I dag er det sånn at når vi verner skog på statens grunn gjennom Statskog, så betaler vi Statskog for det. Det betyr at vi får mindre vern på privat grunn. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil han ta initiativ til at vi får vernet skogen på Statskogs grunn gratis, og ikke betaler erstatning til Statskog for det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er sånn at under den frivillige skogvernordningen har grunneier rett på kompensasjon når skog blir vernet, uavhengig av om det er en privat eller en offentlig grunneier. Det mener jeg er et riktig prinsipp. Det sikrer i og for seg at vi gjør gode avveininger om hvilken skog som vernes, og at de som legger fram skog til vern, blir kompensert for de tapte inntektsmulighetene som det vernet i praksis innebærer.

Jeg har i og for seg forståelse for hvor spørsmålet kommer fra, og at det er et ønske om å gjøre mer, men man kan snu på det og si at det delvis er et nullsumspill når staten kompenserer staten. Sånn sett kan man bevilge mer penger til frivillig skogvern, hvis det er det man ønsker å gjøre, for å oppnå den samme effekten som det som er utgangspunktet for representantens spørsmål.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg håper jeg rekker to replikker – vi får se.

Jeg opplever at det er stor politisk oppmerksomhet om, og for så vidt også et ønske om, å ta vare på skogen og naturmangfoldet og karbonbindinger, men at det er veldig lite politisk vilje i dag til forpliktende, nye tiltak som faktisk gjør noe med de dynamikkene som bidrar til f.eks. avskoging, altså varig nedbygging eller endring av arealer hvor det er skog. Noen sånne dynamikker er markedet, rett og slett. Det er mye billigere for utbyggere å bygge i skog. Noe annet er presset som lokalpolitikere sitter med når de omregulerer fra skog til f.eks. næringsareal.

Et sånt eksempel har man nå i Fredrikstad. Det har vært stor oppmerksomhet de siste dagene, drevet fram av NRK, om en sak om Tofteberg, hvor Viken Park er planlagt. Lokalpolitikerne har fått svært lite informasjon og føler seg lurt. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener han at det er god nok informasjon til lokale folkevalgte i dag, og hvordan vil han sikre at vi får nok informasjon om naturverdiene før omregulering?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg synes det er et veldig viktig og godt spørsmål, og jeg deler i utgangspunktet representantens beskrivelse av at det er mange der ute i dag som ikke sitter med et godt nok kunnskapsgrunnlag når de skal ta beslutninger. Det er noe som regjeringen har vært opptatt av å ta tak i, og vi tar tak i det på flere måter. Jeg nevnte det kartet med en første oversikt over naturskogene våre, som kommer allerede i løpet av året. Det er i og for seg et strakstiltak for å benytte den kunnskapen som vi allerede har, og sammenstille den for å gjøre det enklere for beslutningstakere. Så er det det litt lengre løpet, som handler om å etablere et naturregnskap som gir en mer helhetlig og oversiktlig kunnskap om den naturen vi har, og gjør det enklere å slå opp hvor den naturen faktisk finnes. Jeg opplever at det er mange lokale beslutningstakere som ønsker å være med og sette en ny kurs for naturen, men som opplever at det er krevende å gjøre med de verktøyene som de har tilgang på i dag.

Une Bastholm (MDG) []: Det er bra at vi nå får det første steget av et kart over naturskog i Norge. Det vil bare være basert på tilgjengelig kartdata. Vi vil i tillegg trenge feltundersøkelser for at kommunepolitikere skal kunne vite verdien av skogen i en såpass tidlig fase at man ikke legger et løp hvor næringsaktører får mer og mer makt over lokalpolitikere i en sak.

Det er også et moment her som jeg opplever er lite dekt i norsk forvaltning, og det er samfunnskostnaden ved nedbygging av skog, på grunn av tap av flomvern og dermed sårbarhet overfor klimaendringer. Det er gjerne sånn at avskoging typisk er nedbygging til boligformål eller andre bygninger, eller det kan være jordbruksareal. Så det skjer jo der det er tettsteder, og det er tettsteder vi trenger å beskytte mot klimaendringer og ekstremvær. Gjøres det noen beregninger overhodet fra regjeringens side på samfunnskostnaden ved avskoging av natur rundt tettsteder?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Gjennom klimatilpasningsmeldingen, som ble lagt fram for og behandlet i Stortinget tidligere i år, har vi jo beskrevet hvordan vi framover skal jobbe mer systematisk med klimatilpasning for å få en oversikt og kartlegge risiko knyttet til klimatilpasning i Norge. Det blir et veldig viktig arbeid å følge opp. Så har vi supplert det gjennom bl.a. naturrisikoutvalget, som leverte sin rapport for ikke så lenge siden.

Jeg er enig i beskrivelsen fra representanten om at naturrisiko og hvilke tjenester naturen leverer til oss, er noe vi ikke har vært flinke nok til å tenke over systematisk. Det er ikke noe som nødvendigvis representerer verken en bedriftsøkonomisk kostnad eller en gevinst, og nettopp derfor har det ikke vært noen som sånn sett har tatt initiativ til å ta vare på det og ta inn over seg hvilke verdier det er. Det er noe som denne regjeringen jobber aktivt med å sette i system, og som vi også aktivt oppfordrer kommunene til å jobbe med, f.eks. når de jobber med klimatilpasning og flomvern i praksis.

Une Bastholm (MDG) []: Da spør jeg igjen: Er det gjort noen beregninger av samfunnskostnaden ved nedbygging av skog rundt tettsteder i Norge?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har ikke oversikt over om det eksplisitt er gjort en sånn beregning for Norge som helhet, men jeg vet at det er mange kommuner som jobber aktivt med klimatilpasning og hvilken verdi det å ta i bruk økosystemtjenester, ta i bruk naturen, har for klimatilpasning i sin egen kommune. Jeg vet at dette er noe man stadig mer aktivt tenker på i andre sektorer i tillegg, f.eks. transportsektoren, når de planlegger hvordan de skal bygge sin infrastruktur for framtiden.

Dette er utvilsomt en tematikk som kommer til å bli viktigere i årene framover. Vi vet at været kommer til å endre seg, og vi vet at vi må bygge infrastrukturen vår for å tåle noe som ser annerledes ut enn det den skulle tåle før. Det å bruke naturen som en av de billigste løsningene, i mange tilfeller, for være med og håndtere det, er noe regjeringen er opptatt av å sette i system og jobbe aktivt med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg må få argumentere litt mer for forslaget, for jeg mener virkelig at vi trenger overordnede nasjonale tiltak som viser, også for dem som sitter i kommunestyrene, at det er en høyere terskel for prosjekter som fører til avskoging, akkurat som alle i dag vet at det er en høyere terskel og en fare for at vi får en statlig innsigelse hvis det er nedbygging av matjord det er snakk om. Det virker, og ble også strammet inn av sittende regjering. Man skal vel ligge under 2 000 dekar i året. Jeg mener at det også bør være slik her.

Eksempelet fra Fredrikstad ble trukket fram nå, med næringsparken Viken Park, som er et enormt område med skog som kan bli fjernet. Nå skal jo kommunestyret ha denne saken til behandling til høsten, og jeg håper at de snur og går imot dette, men de bør også vite når de behandler det, at dette er en type sak som også staten har en interesse i, for vi kan ikke ha så stor avskoging som vi har i dag. Det at det her kan komme en statlig innsigelse, burde ligge i den bakgrunnen og den saksbehandlingen som kommunene har. For min egen del, og det har jeg også sagt, mener jeg at dersom ikke kommunen nå sier nei, bør det komme en statlig innsigelse, for dette er et så stort område og et så enormt prosjekt. Dette er den typen prosjekter vi ikke kan ha lenger, hvis vi skal nå de forpliktelsene vi har tatt inn, enten det gjelder klimaavtalen med EU eller innenfor naturavtalen, som vi skal få en sak om. Det er også det vi sier internasjonalt, hvor vi jobber for å stoppe avskoging.

Selv om dette ikke får flertall nå, håper jeg at statsråden tar med seg forslaget i den videre vurderingen. Jeg vil minne om at jeg var med på å legge fram forslag om å sette mål for å redusere tapet av matjord, det ble det gjort i 2013, men det ble ikke innført, tror jeg, før i 2015–2016. Så det er ikke forslaget, det er mer at dette nå i hvert fall er på bordet som en mulighet, og jeg håper det tas med videre i behandlingen. Fra Venstres side kommer vi definitivt til å ta det med i de posisjonene vi har.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sakene nr. 3 og 4 vil bli behandlet under ett.