Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024 *

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er klar til å gå til votering over sakene nr. 1–21 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–17, debattert 11 juni 2024

Sakene nr. 1–17 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 69 til og med 85.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 18, debattert 11. juni 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024), jf. Prop. 87 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 18

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Styrkestruktur

Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87 S (2023–2024). Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.

II
Luftforsvaret

Andøya flystasjon beholdes i Forsvaret og etableres med daglig tilstedeværelse ved opprettelsen av en felles øvings- og utviklingsavdeling. Andøya flystasjon videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet.

III
Heimevernet

Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt (HV-08) deles og det opprettes et nytt Agder Heimevernsdistrikt (HV-07) med standkvarter på Kjevik.

IV
Felleselementer

Forsvarets befalsskole flyttes fra Sessvollmoen til Kjevik.

V

Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.

VI

Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.

VII

Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.

VIII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.

IX

Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.

X

Stortinget ber regjeringen revidere bestemmelsene om ubemannede luftfartøyer og droner i forskrift om militær luftfartsmyndighet.

XI

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge, og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.

XII

Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.

XIII

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.

XIV

Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren gjennom hele planperiodens varighet fra 2025–2036. Den årlige rapporteringen skal omfatte status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til den vedtatte langtidsplanen, herunder:

  • styring og ledelse i forsvarssektoren,

  • den foreslåtte budsjettbanen i perioden,

  • å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell og kompetanse,

  • gjennomføringen av større pågående og kommende investeringsprosjekter i forsvarssektoren,

  • eiendom, bygg og anlegg,

  • endringer i prisnivå,

  • balanse mellom drift og investeringer,

  • de delene av totalforsvaret som er del av denne planen,

  • andre momenter regjeringen mener det er relevant å redegjøre for.

Rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding som legges frem og behandles i vårsesjonen. Første rapportering skal skje i løpet av 2025. De årene langtidsplanen rulleres, gjøres rapporteringen som del av regjeringens fremlegg for Stortinget.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 19, debattert 11. juni 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringer i Forsvaret og andre saker (Innst. 425 S (2023–2024), jf. Prop. 59 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjera personar som utøver funksjonar som i krise og krig vil vera stridande funksjonar, til militært personell så snart som råd.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørga for at personell i totalforsvaret og sivile kontraktørar og leverandørar knytt til privat næringsliv får opplæring i krigens folkerett i god tid før det oppstår krigshandlingar.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa avgrensa bruken av private leverandørar og sørga for at drift og operativt vedlikehald i Forsvaret blir utført av Forsvarets eigne tilsette.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Investeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2024 kan:

  • 1. Starte opp følgende nye investeringsprosjekter:

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    P1171 NASAMS-komponenter med lang ledetid

    941 mill. kroner

    P5067 Ildledelse av luftleverte kapabiliteter

    710 mill. kroner

    P6380 Kystjegerkommandoen oppgradering

    2 520 mill. kroner

    Værnes – fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes

    940 mill. kroner

    Haakonsvern – ubåtrelaterte tiltak – kontinuerlig ubåtkapasitet

    333 mill. kroner

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    P1083 Oppgradering av Skjold-klassen

    837 mill. kroner

    P2595 Komplettering av moderne håndvåpen

    893 mill. kroner

    P5230 Artilleriammunisjon 155 mm

    5 230 mill. kroner

II

Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justere kostnadsrammene i takt med prisstigningen og som følge av endringer i valutakursene.

Presidenten: Det voteres først over I punkt 1 – Værnes – fullføring av flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.51)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr 20, debattert 11. juni 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i el-tilsynsloven (hjemmel for gebyr for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner mv.) (Innst. 361 L (2023–2024), jf. Prop. 77 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 20

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i el-tilsynsloven (hjemmel for gebyr for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner mv.)

I

I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:

§ 12 andre ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av saker om godkjenning og forhåndskontroll av yrkeskvalifikasjoner for yrker som nevnt i første ledd, herunder gebyr for behandling av hver enkelt yrkeskategori som saken omfatter, betaling av gebyr og om virkninger av manglende betaling. Gebyret skal være rimelig og ikke overstige kostnadene ved saksbehandlingen.

Nåværende § 12 andre til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 21, debattert 11. juni 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i rettsgebyrloven (justering av multiplikator for forliksklage og forkynning av betalingsoppmoding) (Innst. 354 L (2023–2024), jf. Prop. 80 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 21

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er behov for unntak for rettsgebyret for økonomisk vanskeligstilte personer og vurdere om å legge prinsippet om selvkost vilkårsløst til grunn er i samsvar med retten til rettferdig rettgang etter EMK artikkel 6.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgebyrets økning er på nivå med konsumprisindeksen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i rettsgebyrloven (justering av multiplikator for forliksklage og forkynning av betalingsoppmoding)

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr vert det gjort følgjande endringar:

§ 7 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

For behandling av en sak ved forliksrådet betales 1,54 ganger rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist.

§ 10 fyrste ledd nr. 6 skal lyde:

  • 6. sak mellom ektefolk, fraskilte, samboere eller tidligere samboere om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,

§ 25 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

For forkynnelse av betalingsoppfordring etter konkursloven § 63 betales likevel 0,5 ganger rettsgebyret.

II

  • 1. Lova tek til å gjelde frå 1. juli 2024.

  • 2. Lova gjeld for forliksklager og krav om forkynning av betalingsoppmoding som er sendt etter at lova har tatt til å gjelde.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.56)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.21)

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Da er vi ferdig med dagens votering, og Stortinget går tilbake til behandlingen av sak nr. 22.

Forrige kapittel