Irene Ojala (PF) [09:39:35] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for samarbeidet, og takk til alle dem som deltok i høringen. Jeg skal nå si noe om meldingen på vegne av hele komiteen, og så vil partiene selv formidle sin politikk.

Hvert år legger regjeringen fram en melding om samisk språk, kultur og samfunnsliv, og hvert år får vi med Sametingets årsrapport som fast vedlegg til disse meldingene. Viktige dokumenter som ligger til grunn for denne meldingen, er folkehelsemeldingen, opptrappingsplanen for psykisk helse, som Stortinget nylig har behandlet, og sannhets- og forsoningskommisjonen rapport som kom for et år siden, og som Stortinget har til behandling nå. Komiteen har invitert til høring om denne meldingen, og 23. april deltok Sametinget, Sykepleierforbundet og Tana frisklivssentral i høringen, og vi har mottatt skriftlige innspill fra Samisk høgskole.

Meldingen gir en bred beskrivelse av folkehelseutfordringer i et tverrsektorielt perspektiv, og i tillegg vektlegges helsefremmende ressurser i samisk kultur og samfunn. En erkjennelse av at folkehelse og levekårspolitikken til nå i liten grad har vektlagt samiske perspektiver, legges også til grunn i meldingen, og meldingen peker på områder hvor dette skal styrkes.

Meldingens hovedtilnærming er at samisk perspektiv skal integreres i det ordinære arbeidet, samtidig som samisk språk og kultur skal vernes og stimuleres. Det er begrenset med kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Det ser ifølge meldingen ut til at det er bare små forskjeller mellom samers og den øvrige befolkningens helse, særlig sammenliknet med urfolk i andre deler av verden. Meldingen avdekker imidlertid at samene rapporterer litt oftere om dårlig psykisk helse enn ikke-samer. De rapporterer også i større grad om å ha vært utsatt for vold, enten i barndommen eller voksen alder, og å bli diskriminert eller hetset på grunn av sin samiske bakgrunn.

Meldingen inneholder en strategi med seks innsatsområder for å fremme gode levekår, god helse og god livskvalitet i den samiske befolkningen. Disse seks innsatsområdene er: Man skal fremme gode levekår i den samiske befolkningen og inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken. Folkehelsearbeidet skal også sikres for å fremme god psykisk helse og livskvalitet. Man skal fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø. I tillegg skal kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen styrkes, og til slutt skal samarbeid over landegrensene om folkehelse i den samiske befolkningen fremmes, som jo er delt mellom Norge, Sverige, Finland og også Russland.

Vi i komiteen merker oss, som vi skriver i innstillingen, at regjeringen vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser av eventuelle nye tiltak i de ordinære budsjettprosessene hvert år, og at Stortinget senere skal ta stilling til tiltak underveis i planperioden. Komiteen viser også til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Den er benyttet som et kunnskapsgrunnlag for denne stortingsmeldingen, men kommisjonens forslag til tiltak er ikke vurdert i forbindelse med denne meldingen.

Mange av tiltakene for bedre samisk folkehelse vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, men dette er gevinster som på linje med andre folkehelsetiltaksgevinster er krevende å tallfeste. Sånn er det med folkehelse generelt. Vi har alle mye å vinne på å investere, men det er vanskelig å prioritere, for konsekvensene er så vanskelig å få øye på.

Innstillingen ble oversendt kommunal- og forvaltningskomiteen til uttalelse, som i brev av 28. mai 2024 uttalte:

«Komiteen viser til sine respektive partiers merknader i helse- og omsorgskomiteens utkast til innstilling og har ingen ytterligere merknader.»

I dag ligger det i komiteens innstilling at meldingen skal vedlegges protokollen. Det er et mindretallsforslag i innstillingen, som herved tas opp. Det fremmes av Pasientfokus. Det handler om kommunenes arbeid med samisk folkehelse. Som vi i komiteen har fått høre og lese, har Tana kommune og Tana frisklivssentral et veldig godt samarbeid om folkehelse. Det er ikke alltid så lett som liten kommune å vite hva man skal gjøre, og hvordan man skal gjøre ting. Derfor er det heller ikke alltid sånn at vi har fått det på plass når vi trenger det, for å gjennomføre det vi ønsker. Tana frisklivssentral peker i sitt innspill til kommunen på at Tana kommune kan spille en sentral rolle for å hjelpe andre samiske kommunene med folkehelsearbeidet. På bakgrunn av det legger Pasientfokus fram et forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør opprettes et nasjonalt samisk kompetansesenter for folkehelsearbeid.»

Det er et forslag jeg håper de andre partiene egentlig vil støtte.

Truls Vasvik (A) [09:44:45]: Det at temaene folkehelse og levekår er det som adresseres i årets stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv, er viktig, og det er nødvendig. Det har vært fokusert for lite på disse områdene når vi har tenkt på den samiske befolkningen, og det er naturlig at vi også ser denne saken i sammenheng med sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid.

Det heter seg at folk er folk, og det er sant. Den samiske befolkningen har mange av de samme utfordringene som resten av befolkningen, men det er også tydelig at det er noen utfordringer som vi i større grad ser i den samiske befolkningen enn ellers. Det gjelder særlig at kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn øvrig befolkning. Det gjelder at samer opplever mer hets og diskriminering enn befolkningen for øvrig. Det påvirker naturlig nok den psykiske helsen og livskvaliteten. Det gjelder at barnefattigdom er et reelt problem i noen samiske kommuner. Den samiske befolkningen har oftere økonomiske vansker, og personer med samisk bakgrunn er i større grad utsatt for emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold enn øvrig befolkning i samme geografiske område.

Når vi vet dette, må vi ta grep, og det gjøres med denne meldingen. I denne meldingen ses det på særlig seks hovedområder. Det er at man skal fremme gode levekår i den samiske befolkningen. Vi skal inkludere det samiske perspektivet i folkehelsepolitikken. Vi skal ha folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse og livskvalitet. Vi skal fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø. Vi skal styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og vi skal fremme samarbeid over landegrensene om folkehelse i den samiske befolkningen. Alle disse områdene er viktige for å sikre at vi framover er bedre på å inkludere de samiske perspektivene og særegenhetene i vårt felles arbeid.

Det er særlig viktig at det tas tak i samehets, som vi dessverre vet er et problem, og de psykiske utfordringene mange sliter med. Jeg er derfor glad for at regjeringen skal legge fram en handlingsplan mot samehets og følge opp opptrappingsplanen for psykisk helse.

Den samiske befolkningens bruk og høsting av naturen er grunnleggende viktig for det samiske folket og for den samiske folkehelsen. Når mulighetene for å høste av naturen, slik som mulighetene for å fiske laks, reduseres, virker det negativt inn på den samiske folkehelsen, inkludert den psykiske helsen. Tapte muligheter til tradisjonell bruk av naturen påvirker enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn fysisk og psykisk.

Det viktigste er at vi nå ikke anser oss som fornøyd med at vi har fått denne meldingen. Vi må hele tiden jobbe videre. Det betyr at vi må øke kunnskapen – og bygge tilliten – i majoritetsbefolkningen i Norge om samisk historie, kultur og samfunnsliv. Det vil forebygge hets og diskriminering.

Til slutt vil jeg framheve Sametingets tilbakemeldinger om dialogen med regjeringen i utarbeidelse av planen. De er ikke nødvendigvis fullt ut helt fornøyd med tanke på om planen går langt nok, men de framhever det gode samarbeidet og dialogen som har vært. Jeg håper derfor denne prosessen kan være et eksempel til etterfølgelse, slik at vi sikrer god dialog og samarbeid også i framtidige saker.

Erlend Svardal Bøe (H) [09:48:04]: Høyre er opptatt av å fremme folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og det er som det er blitt sagt her: Disse tingene har vært for lite i fokus. Derfor er vi glade i Høyre for at årets stortingsmelding handler nettopp om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og det er grunnen til at også Høyre støtter de seks innsatsområdene som er skissert i denne stortingsmeldingen.

Selv om vi i dag vedtar en stortingsmelding med flere gode tiltak som Høyre støtter, og som også er en videreføring av en del av tiltakene og politikken som var en del av Solberg-regjeringen, er det fortsatt flere utfordringer som må løses for å ivareta et godt helse- og omsorgstjenestetilbud til den samiske befolkningen. Høyre vil løfte fram at mangelen på samiske språkbærere i helse- og omsorgstjenesten er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

Skal innbyggere og pasienter med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det avgjørende med god kompetanse om samisk språk og samisk kultur. Ideelt sett bør de som møter samiske innbyggere og pasienter, være samiske språkbærere, noe som vil si at man bruker samisk i sitt hverdagsspråk, men også har inngående kunnskap om samisk kultur. Det er derfor Høyre er opptatt av å legge mer til rette for at vi skal utvikle og ha flere samiske språkbærere i helse- og omsorgstjenesten.

Det er ikke minst viktig med samiske språkbærere som en del av eldreomsorgen. Solberg-regjeringen la i 2017 fram kvalitetsreformen Leve hele livet. Reformen var opptatt av å styrke kvaliteten i det som er grunnleggende for mange eldre, og der vi gjerne ser at ting svikter: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. I reformen var Solberg-regjeringen opptatt av å trekke fram behovet for bedre tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester for den eldre samiske befolkningen, tilpasset samisk språk, kultur, tradisjoner og sykdomsforståelse.

Det er viktig at regjeringen følger opp både Leve hele livet-reformen og deres egen bo trygt hjemme-reform og legger til rette for nettopp disse tingene, også som en del av eldreomsorgen, der vi f.eks. vet at eldre som får en demenssykdom, også opplever tap av språk.

Et av de viktigste grepene Solberg-regjeringen gjorde i den nasjonale helse- og sykehusplanen som vi la fram i 2016, var å gå inn for å etablere en klinikk som skulle samle spesialisthelsetjenestetilbudet innen somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling til den samiske befolkningen. Det førte fram til at Sámi klinihkka ble åpnet i Karasjok i 2020 og har blitt et viktig tilbud for å gi spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Jeg fikk selv lov til å være med på åpningen i 2020 og se hvor bra det har blitt. Det er viktig at regjeringen også legger til rette for at Sámi klinihkka kan utvikle spesialisthelsetjenester for den samiske befolkningen i årene framover.

Når vi behandler denne stortingsmeldingen, må vi ikke bare se den isolert sett. Vi må være flinke til å se på de andre vedtakene og de andre stortingsmeldingene som vi har behandlet i løpet av denne perioden. Opptrappingsplanen for psykisk helse, der Høyre bl.a. gikk inn for å stoppe nedbyggingen av døgnplasser innenfor psykisk helsevern, er også viktig for å sørge for et godt tilbud for den samiske befolkningen. Derfor er det urovekkende når vi nå ser en nedbygging f.eks. av distriktspsykiatriske sentre i Finnmark, noe som vil gjøre at det psykiske helsevernet kommer lenger unna befolkningen og døgnkapasiteten i landsdelen.

Folkehelsemeldingen har også vært en viktig faktor, og Tana frisklivssentral er en av dem som har sendt inn innspill til stortingsmeldingen. Der gikk også Høyre inn for f.eks. å styrke og øke bruken av grønn resept, noe som også vil være viktig for den samiske befolkningen.

Helt til slutt vil jeg løfte fram SAMINOR, som er en viktig kartlegging for å hente inn kunnskap om helse og levekår hos den samiske, kvenske og norske befolkningen i Nord- og Midt-Norge. Det å sørge for at vi får gjennomført SAMINOR 3, som er noe av det som er oppe til agendaen, er kjempeviktig. Der står det også i stortingsmeldingen at en skal bidra til finansiering av det, og det håper jeg at regjeringen sørger for, for det vi ser i SAMNIOR, er ulike statistikker som bekymrer oss. Når vi f.eks. ser at personer med samisk bakgrunn i større grad enn resten av befolkningen i dette geografiske området utsettes for vold og overgrep, er det viktig å ta det på alvor. Det er også grunnen til at Solberg-regjeringen gikk inn for å etablere Statens barnehus i Finnmark, som nå er under etablering – som dessverre har gått litt for sakte, men som nå er på vei til å komme.

Høyre er opptatt av å fremme folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og vi støtter stortingsmeldingen.

Siv Mossleth (Sp) [09:53:28]: På kontoret mitt har jeg et bilde av en reinflokk på Saltfjellet. Det er februar, det er snø, litt is, og vi ser vintersola skinne i fjellene bakerst i bildet. Bildet ser veldig flott ut. Men den unge familiefaren og reineieren som sendte meg dette bildet, var fortvilet. Han forklarte meg hvorfor og stilte samtidig spørsmålet: Er det liv laga å drive med rein på Saltfjellet?

Dette bildet har jeg vist til mange politikere. Jeg har spurt dem hva som er feil på bildet. De færreste skjønner hva som er feil. Men feilen og grunnen til fortvilelsen var at ingen av de 15 reinsimlene hadde kalv ved foten. I Nordland og Troms blir ca. 60 pst. av kalvene tatt av rovvilt. Tallene er fra ressursregnskapet for reindrift. Sånn har det vært i mange år. Den unge reineieren som sendte meg bildet, omkom dessverre i en ulykke under arbeid i fjellet.

Jeg har fått andre bilder og filmer tilsendt. Det er fra reineiere som må skyte simla som står og skjelver med kul på ryggen, skambitt av jerv. Det er bilde av ørn som sitter og venter på at simla skal kalve. Vet folk at kalver blir spist levende? Det er ørn som tar kalv og voksen rein. Dør reinen ikke direkte, går det infeksjon i sårene etter klørne, og livskraftige reiner blir kadaver. Vet folk at i nord er 66 pst. av menyen til gaupa tamrein?

I det sørsamiske reinbeitedistriktet Voengel Njaarke slaktet de 1 500 kalver årlig på midten av 1990-tallet. Vet folk at det ikke er en eneste rein igjen å slakte i det distriktet i 2035 om tapene av rein til rovdyr fortsetter sånn det har vært de siste 20 årene? Vet folk at i Byrkije reinbeitedistrikt i 2020 måtte de se at rovvilt tok livet av 90 kalver og voksne reiner før det ble gitt en eneste fellingstillatelse på jerv?

Nå er det sikkert noen som tenker at dette ikke er en rovviltdebatt. Men reindrifta og den tradisjonelle bruken av natur og utmark er veldig viktig i den samiske kulturen. Dette er viktig for samenes helse. Det gjør vondt i sjela når du ser reinsimla prøve å vekke den døde kalven, sa mora i familien, som bestemte seg for at de måtte skjerme ungene fra belastningen med å se de døde dyrene.

I den samiske kulturen er ungene delaktige i drifta. Det er kjempeviktig at regjeringas tiltakspakke for reindrift fører til at rovvilttapene reduseres snarest. Det er stor arbeidsglede å finne i reindrifta, og det er nærhet til kultur og natur.

Det er sjokkerende at i denne situasjonen ønsker partiene SV, Rødt, MDG og Venstre å øke bestandsmålene for jerv, ulv og gaupe.

I slutten av mai var jeg i Tana. Der er det største og historisk viktigste laksevassdraget i Norge. I 2021 ble elva stengt for laksefiske. Der har folk sorg – moras. En av de som så filmen «Laksesorg» av Harry Johansen, sa at de bodde i Tanadalen for å fiske laks om sommeren. Det er noe vi lever for, sa han. Nå kan ikke lenger helsepersonell fristes med laksefiske i stillingsannonsene, sa de på helsesenteret i Tana.

Jeg traff også en voksen dame som sa at egentlig var hun Sirma-jente. Hun kjente den samiske kulturen, men hadde ikke lært seg samisk. Hun var fornorsket, språkmessig i hvert fall. Nå tar ungene hennes språket tilbake ved å gå på den samiske skolen. Når de gamle samene ikke lenger husker norsk, er det kanskje den nye generasjonen som kan snakke samisk med dem.

Det er viktig å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte. Da vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen, som i dag har flere psykiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene.

Bård Hoksrud (FrP) [09:58:48]: Fremskrittspartiet vil peke på at vi har hatt en forferdelig politikk mot samene: den såkalte fornorskingspolitikken, der norske myndigheter førte en politikk for å assimilere samene og flere minoriteter i samfunnet. Det er derfor svært viktig å anerkjenne og ta opp spesifikke utfordringer og behov som forskjellige grupper i samfunnet har.

Vi vet at det er noen områder på helsefeltet hvor enkelte grupper i samfunnet har større utfordringer som man også må ta hensyn til når man skal følge dette opp. Likevel er Fremskrittspartiet veldig opptatt av at Norges befolkning er ett folk, og at man derfor bør ha politikk som ivaretar alle som likeverdige innbyggere i Norge. Jeg tillater meg også vise til at vi – parallelt med behandlingen av denne meldingen – for bare et par dager siden behandlet Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som jo nettopp skal se hele helse- og samhandlingsfeltet i sammenheng. Derfor hadde det vært naturlig at denne meldingen var en del av den meldingen.

Som jeg innledet med: Vi er kjent med at det er dokumentert at den samiske befolkningen har større utfordringer enn den øvrige befolkningen på flere områder innenfor helsefeltet. Dette er problemstillinger som vi må ta hensyn til, og som må følges opp i helsetjenestene, men jeg tror ikke det er behov for en særegen stortingsmelding for spesifikke minoritetsgrupper. Det er mer naturlig at disse forholdene følges opp i de forskjellige sakene som behandles i Stortinget, som Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme, Meld. St. 23 for 2022–2023, Opptrappingsplan for psykisk helse, osv. Disse behandler også tematikk som er viktig for alle innbyggerne våre – gode, tilrettelagte tilbud som skal sikre den enkelte best mulig helsetjenester.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 ivaretar hele Norges befolkning, også den samiske. Forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i behandlingen av de ulike meldingene, og ikke minst i sitt alternative statsbudsjett for 2024, tar hensyn til hele befolkningen. Dette inkluderer merknader og forslag i den nevnte opptrappingsplanen for psykisk helse, bo trygt hjemme-reformen, helseberedskapsmeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan med mer.

Fremskrittspartiet mener derfor at det heller er viktig at utfordringene enkelte deler av befolkningen har, tas opp og følges opp under behandlingen av de forskjellige meldingene. Det er viktig å føre en politikk som ivaretar alle som bor i Norge, på en god måte. Jeg vil også peke på at selv om flere av partiene kappes om å være mest positive og skrive masse merknader, er det ikke satt av en eneste krone i den planen vi behandler nå. Jeg registrerer at regjeringen sier at den vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av eventuelle nye tiltak i de ordinære budsjettprosessene for hvert enkelt år, og at Stortinget har mulighet å ta stilling til tiltak underveis i planperioden. Da blir dette, sånn som jeg ser det, altfor ullent, og ikke noe annet enn fine ord med null innhold og vilje til å handle.

Marian Hussein (SV) [10:01:53]: Det var underlig å lytte til den foregående taleren, som sa at han ikke er imot samene, men synes spesialbehandling av ulike minoriteter er feil. Vel, med respekt å melde tar representanten feil. Den samiske befolkningen i Norge har rett på likeverdige helsetjenester, som alle oss, men Norge er også forpliktet gjennom internasjonale lover til å ta bedre vare på vår urbefolkning. Dessverre har sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vist at Norge ikke har tatt det ansvaret på alvor. Norge har gjennom en sterk assimileringspolitikk nektet samer grunnleggende menneskerettigheter, som retten til å lære og ta vare på eget språk, og stadig vekk utfordret den samiske primærnæringen.

Likhetsprinsippet skal sikre samiske pasienter en differensiert og tilpasset helsetjeneste som ivaretar samisk språk og kultur. Veien til å sikre likhet går ikke gjennom å behandle alle like dårlig, men gjennom å behandle noen annerledes på grunn av at vi har ulike behov.

Denne meldingen har seks innsatsområder: fremme gode levekår i den samiske befolkningen, inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken, folkehelse for å fremme god psykisk helse og livskvalitet, fremme sunne levevaner og helsefremmende miljøer, styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og – siste kapittel – fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen. Alle kapitlene har gode intensjoner, men som flere har vært inne på, er det utførelsen av de gode intensjonene som er avgjørende. Det er forutsetninger for god kvalitet på helsehjelpen som blir gitt, som er viktigst.

Det er gjort for lite for å sikre samer likeverdige helsetjenester der folk bor og lever, f.eks. i kommunehelsetjenesten. Spesielt gjelder dette i områder der samer lever i minoritet. Flere har vært inne på ulike tiltak Helse nord har, som fremmer dette, og vi ser det også i Helse Midt-Norge. Der har Sametinget vært med på å sette i gang det sørsamiske helsenettverket, sammen med Røros kommune, Snåsa kommune og St. Olavs hospital. Dette pilotprosjektet har gjennom de tre siste årene vist at det er behov for å øke kunnskapen og kompetansen. Målet med prosjektet var å pilotere et samisk helseteam i de sørsamiske områdene.

Det var et godt prosjekt på tvers av kommuner og forvaltningsnivå for å kunne gi likeverdige helsetjenester, og på den måten sikre samiske pasienter gode pasientforløp. Dette prosjektet viste også at det er behov for å gjøre mer for å se hvordan de ulike helseforvaltningsregionene og kommunene kan sikre basiskunnskap for samisk folkehelse.

Så må jeg si at det var spesielt å høre representanten fra Senterpartiet snakke om rovdyrpolitikk i denne salen. Senterpartiet har, som vi er kjent med, finansministerposten. Gang på gang har de latt være å øke bevilgningene til Samisk høyskole, som ville ha sikret oss flere samiske språkbærere. De har latt være å sikre økte bevilgninger til SAMINOR, som ville ha gitt oss muligheten til å øke kunnskapen om samisk helse, og de har latt være å gi økte midler til Sametinget. Alt dette har SV prioritert i forhandlingene på Stortinget, for vi kan ikke øke folkehelsekunnskapen om samers liv uten mer forskning, som også denne meldingen fastslår.

Vi har en lang vei å gå, og både oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen og videre arbeider med å følge opp intensjonene i denne planen blir avgjørende, men da må alle partier være sitt ansvar bevisst.

Seher Aydar (R) [10:07:14]: For ett år siden la sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Kommisjonen hadde fått i oppdrag å granske fornorskningspolitikken og uretten overfor samer, kvener og norskfinner. Vi vet at fornorskingspolitikken fikk alvorlige konsekvenser, og at den fortsatt i dag påvirker samers helse, levekår og livskvalitet negativt. Kommisjonen konkluderer med at mange av de grepene som norske myndigheter har vedtatt for å motvirke effekten av fornorskningspolitikken, er gode, men blir ikke gjennomført i praksis. Derfor må jeg understreke at det er viktig at dette ikke bare blir en blekke med gode intensjoner. Det kreves også handling. Rødt deler Sametingets bekymring over at meldingen ikke inneholder en konkret handlingsplan med mål og frister.

Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet, enten vi måler sosial status som inntekt eller som utdanning. I meldingen kommer det fram at den økonomiske situasjonen for den samiske befolkningen er betydelig dårligere sammenlignet med befolkningen ellers. Når vi vet at de som har dårligere råd, også har dårligere helse, må vi se dette under ett. Skal vi gjøre noe med folkehelseutfordringene, må vi også gjøre noe med de økonomiske ulikhetene.

Tilgangen til likeverdige helsetjenester for urfolk er grunnfestet i ILO-konvensjon nr. 169. Samiske pasienter må sikres helsetjenester som ivaretar deres språk og kultur, og et likeverdig tilbud må bygges på den samiske befolkningens egne premisser. Et slikt helsetilbud er den samiske klinikken, Sámi klinihkka, som i dag er underordnet Finnmarkssykehuset. Rødt har tidligere fremmet forslag, i tråd med Sametingets ønske, om at klinikken må få styre på egne budsjetter og med et styre oppnevnt av Sametinget.

Som meldingen påpeker, rapporterer personer med samisk bakgrunn i større grad enn øvrig befolkning om å ha vært utsatt for vold, enten i barndommen eller i voksen alder. Samer rapporterer oftere om å ha vært utsatt for diskriminering enn den øvrige befolkningen, og samer rapporterer om at samisk bakgrunn er den hyppigste årsaken til den diskrimineringen de blir utsatt for. Dette er forhold som påvirker både den psykiske og den fysiske helsen.

Vold og voldtekt er et folkehelseproblem, og det er et samfunnsproblem. Samiske kvinner melder om høyere forekomst av fysisk vold, psykisk vold og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. Forskjeller i makt påvirkes av flere faktorer. Derfor mener Rødt at det er helt avgjørende å ha med urfolksperspektivet så vel som kjønnsperspektivet i arbeidet med å bekjempe vold mot samiske kvinner.

Ubalanse i makt utøves ikke bare mellom mennesker, det utøves også mellom stat og folkegrupper. Folkeaksjonen mot Alta-demningen står fortsatt i dag som en av de tydeligste protestene mot naturinngrep og for samiske interesser i Norges historie. Kampen for å bevare natur og kultur er ikke ny, men fortsatt, snart 50 år senere, skjer det store naturinngrep som rammer den samiske befolkningens rett til kulturutøvelse. Fosen-dommen er et eksempel på det. Det gikk 507 dager fra Høyesterett slo fast at vindkraftanlegget krenket menneskerettighetene til reindriftssamene på Fosen, til regjeringen innrømmet at konsesjonsvedtaket innebar brudd på menneskerettighetene. Fosen-saken har vært preget av statlig arroganse mot samer og brudd med allmenne rettsprinsipper og forvaltningsskikk. Som Sametinget påpeker, er slike naturinngrep en stor byrde og fører til avmakt og redsel for både nåværende og kommende generasjoner.

Kulturutøvelse, naturen og framtidstro er viktig for helsen vår, og vi må sikre at slike menneskerettsbrudd ikke skjer igjen. Hvorfor snakker jeg om naturinngrep i en sak som handler om samisk helse? Jo, det gjør også Sametinget, for vi er hele mennesker, og vår psykiske og fysiske helse blir påvirket av mange faktorer i samfunnet. Når vi ser at den samiske befolkningen har utfordringer, må vi også se den samiske befolkningens liv og utfordringer under ett.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:11:45]: Folkehelsepolitikken har til nå hatt lite oppmerksomhet om forhold som har betydning for helse og livskvalitet i den samiske befolkningen. Det endrer vi nå med denne stortingsmeldingen. Framover skal vi ta høyde for samisk kultur og levemåte i folkehelsearbeidet vårt. Det gjør tiltakene som regjeringen kommer med i denne meldingen.

Det er mye som er likt i helsetilstanden til den samiske befolkningen og befolkningen for øvrig. Likevel er det klart at det er noen utfordringer som gjør seg særlig gjeldende hos den samiske befolkningen. Kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager enn øvrig befolkning, og personer med samisk bakgrunn er i større grad utsatt for vold enn øvrig befolkning i samme geografiske område.

Dette er noe vi må ta på alvor. Vi vet ikke nøyaktig hva forskjellene skyldes. Regjeringen har likevel lagt til grunn at fornorskningsprosessen har gitt den samiske befolkningen historiske traumer og minoritetsstress. For å lykkes med god helse og gode levekår i den samiske befolkningen er forsoning og respekt for det samiske en klar forutsetning. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er derfor et viktig kunnskapsgrunnlag for denne stortingsmeldingen. Etter stortingsbehandlingen av kommisjonsrapporten vil regjeringen komme tilbake med sin politikk for å følge opp kommisjonens forslag.

Like viktig som å snakke om utfordringene er det alltid å snakke om mulighetene, i dette tilfellet de ressursene som styrker den samiske folkehelsen. Den samiske befolkningen har et fellesskap gjennom språk, kultur og familiestøtte, og erfaring med å leve som minoritet kan gi både styrke og kunnskap om å mestre utfordringer.

Likevel er det viktig å påpeke at det har vært minst to problemer med en folkehelsepolitikk som ikke tar høyde for samisk språk, kultur og samfunnsliv. For det første er det grunn til å tro at tiltakene da vil ha mindre effekt. Tiltakene vil rett og slett oppleves som lite relevante. For det andre er det slik at tiltak som overser de samiske tradisjonene, i seg selv kan framstå fornorskende.

I meldingen lanserer vi en rekke tiltak som skal legge til rette for enda bedre helse og levekår hos den samiske befolkningen, tiltak som faktisk tar hensyn til samisk språk og kultur.

Representanter for den samiske befolkningen skal i større grad inkluderes på de nasjonale arenaene. Regjeringen vil inkludere medlem med samisk bakgrunn i folkehelsepolitisk råd for å sikre nettopp de samiske perspektivene når folkehelsepolitikken utvikles og drøftes, og vi vil sikre økt medvirkning fra samiske barn og unge i utvikling av politikk og tiltak gjennom samarbeid med Sametinget og Sametingets barneforum.

Vi vil inkludere samiske perspektiv, tiltak og prosjekter i utviklingsarbeid, og vi skal systematisere hvordan vi arbeider med samiske perspektiv i oppfølgingen av folkehelsepolitikken. Kommunene har her en nøkkelrolle i å fremme folkehelse og levekår også i den samiske befolkningen. Neste år vil regjeringen legge fram den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv, og der kommer vi også til å se på de kommunalpolitiske virkemidlene.

Samer skal få helseinformasjon tilpasset sin situasjon, og ulike tjenester får dermed også mer kunnskap om deres behov.

Regjeringen vil bygge tillit og øke kunnskapen i majoritetsbefolkningen om samisk historie, kultur og samfunnsliv, bl.a. for å forebygge hets og diskriminering. Regjeringen har i statsbudsjettet og budsjettforliket styrket de økonomiske rammene for Sametinget og andre samiske institusjoner for å styrke formidlingen av samisk historie og kultur. Regjeringen vil styrke innsatsen mot samehets og diskriminering ved å legge fram en handlingsplan mot samehets.

Irene Ojala (PF) [10:16:16]: Jeg bruker å si at jeg er et kulturelt veikryss, med samisk, kvensk, finsk og norsk slekt. I den forbindelse skal jeg si noe om tillit. Tillit handler om gjensidig respekt, og en opplevelse av likeverdighet mellom partene er en viktig forutsetning for å oppnå tillit. Det er også en del av god folkehelse. Jeg er ydmyk for den tilliten det samiske samfunnet ga Pasientfokus og meg da vi stilte liste til stortingsvalget i 2021. Vi fikk over 30 pst. av stemmene i Kautokeino. Det var ikke gitt, for i Kautokeino blir jeg oppfattet som en «rivgu», som om jeg er norsk, og å gi en norsk kvinne en stemme for å representere dem er ikke noe de gjør med et enkelt hjerte.

God folkehelse handler også om likestilling mellom befolkningen i Finnmark, i kommunal og statlig forvaltning. Tidligere kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen sa våren 2022 at Norge skulle være et foregangsland når det gjelder likestilling for samer. Selv to år etter er det faktisk forskjeller i kommunene i Finnmark. I Vest-Finnmark danner sju kommuner fellesskapet Vest-Finnmark Rådet: Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Da den samiske kommunen Kautokeino søkte om å få bli medlem i Vest-Finnmark Rådet i 2018, var det kun Alta som sa ja til Kautokeino som en likeverdig partnerskapskommune. De øvrige rådskommunene ønsket ikke Kautokeino velkommen, på nåværende tidspunkt. Jeg tar dette opp i dag, jeg tok det også opp i 2022, fordi jeg synes det er alvorlig at i underkant av 2 900 mennesker i den samiske kommunen Kautokeino ikke får samarbeide på like vilkår som de andre 40 000 innbyggere i Vest-Finnmark gjør. Det er ikke sikkert at Kautokeino vil bli medlem i Vest-Finnmark Rådet i dag – for hvor mye utenforskap skal man tåle før man gir opp?

Siden elektrifisering av Melkøya med vindindustriens virksomhet ble en fanesak for regjeringen, er presset mot reindriften større i Finnmark enn det har vært på mange, mange år. Reinflokkene trekker som kjent til kysten, til kalvingsland og sommerbeite, og jeg er svært bekymret for de store konfliktene som nå er under oppseiling, i lys av regjeringens framgangsmåte når det gjelder elektrifisering av Melkøya.

Arven etter den norske nasjonalstatsbyggingen førte til statlig fornorskingspolitikk og er dokumentert i Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport. Sametinget har påpekt at det er avgjørende for samers tillit til myndighetene at tilliten gjenoppbygges etter mange år med fornorskingspolitikk. Det har også Statsforvalteren i Troms og Finnmark sagt, og de viser også til Fosen-saken som et viktig bilde på hva som skaper konflikter. Det gjør også kommuneoverlegen i Kautokeino i innspillet til den saken vi nå behandler. Så vi er nødt til å se lite grann på hvordan vi selv utøver politikken mellom oss, for å kunne åpne for god folkehelse, psykisk folkehelse, for vår befolkning i nord.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:19:28]: Norge er faktisk gjennom ILO-konvensjon nr. 169 og flere andre FN-konvensjoner, i tillegg til Europarådets rammekonvensjon, forpliktet til å sikre gode og likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Dersom Norge skal klare å oppfylle disse forpliktelsene, fordrer det etter mitt syn at samiske pasienter, brukere og ikke minst pårørende møtes av ansatte som har inngående kompetanse i de samiske språkene og i samisk kultur og levesett. Ideelt sett burde de bli møtt av samiske språkbærere som har både samisk språk, kultur og levesett helt under huden.

Jeg vil i mitt innlegg bare legge ekstra trykk på noe av det representanten Svardal Bøe sa i sitt innlegg. Da Sámi klinihkka i Karasjok ble åpnet i 2020, samlet det spesialisthelsetjenestetilbudet innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling til den samiske befolkningen, og nå åpnes det endelig barnehus, slik at ungene i Finnmark får et tilbud om hjelp i både Alta, Karasjok og Kirkenes. Det har vært fokusert på samers helse og folkehelse tidligere også, til tross for at statsråden sier at det ikke har vært gjort.

Nå er jeg faktisk ekstremt bekymret for hvordan sykehusene, helseinstitusjonene og kommunenes helse- og omsorgstjenester skal klare å rekruttere tilstrekkelig antall ansatte med tilstrekkelig kunnskap og kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsliv, i alle de samiske forvaltningsområdene. Universitetene, Statsforvalteren, politiet, tollvesenet, Kartverket og fylkeskommunene, for å nevne noen, konkurrerer om akkurat de samme gode språkbærere, og da spør jeg: Har regjeringen en plan for hvordan de kan bidra til at de samiske tospråklige kommunene skal klare å rekruttere samiske språkbærere til sine helse- og omsorgstjenester, til sykehusene, Sámi klinihkka og barnehusene? Den samiske befolkningen har rett på gode og likeverdige helsetjenester, og skal det være mulig for Norge å oppfylle denne rettigheten, er det etter mitt syn helt avgjørende at de møtes av ansatte som forstår deres språk og kultur.

Siv Mossleth (Sp) [10:22:17]: Jeg tar ordet for å opplyse representanten Seher Aydar fra Rødt om at da jeg besøkte Karasjok og SANKS i slutten av mai, fikk jeg veldig klar melding derifra om at de er veldig fornøyd med Nasjonal helse- og samhandlingsplan og at en fokuserer på Sámi klinihkka og SANKS. De er også veldig fornøyd med at planen setter den samiske befolkningens medbestemmelse i fokus, som representanten fra Rødt nevnte i sitt innlegg. De ser veldig fram til den varslede utredningen som skal vurdere behovet for tiltak, etter konsultasjon med Sametinget om mandat og sammensetning. Så jeg er veldig glad for at dette stortingsflertallet og denne regjeringa styrker den samiske befolkningens behov og rettigheter på flere plasser, gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og gjennom planen vi behandler i Stortinget i dag, som er veldig tydelig på at vi skal styrke innsatsen mot samehets og diskriminering. Så er det også viktig, det som er veldig tydelig i opptrappingsplanene mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – det er veldig viktig å øke innsatsen mot vold og overgrep i den samiske befolkningen ved å følge opp tiltakene i denne planen.

Irene Ojala (PF) [10:24:09]: Egentlig snakker vi i dag om hvordan vi skal forebygge sykdom, forlenge livet og gjennom systematisk innsats og kunnskapsbaserte valg i samfunnet danne grunnlaget og legge til rette for god fysisk og psykisk helse for det samiske samfunn. Jeg vil spesielt takke Anne Kristine Linnestad for et svært godt innlegg.

Vi har fått flere innspill til høringen. Jeg skal vise til Sametinget, som peker på at folkehelsemeldingen ikke skulle vært avgrenset fra å omhandle brukertilbudet, fordi også dette påvirker helse og levekår betydelig, og at vi burde ha fått en undersøkelse og startet arbeidet med det ganske snart.

Pasientfokus er enig med Sametinget i det. Folkehelsen preges av mangel på likeverdige helsetjenester i Finnmark og også i andre samiske områder. Folkehelsen til det samiske folk preges av en sykehusstruktur i Finnmark som ikke er tilpasset den samiske befolkningens behov.

Det heter så fint i meldingen at det samiske perspektivet skal styrkes i arbeidet med et aldersvennlig Norge. Regjeringen vil ha et mer aldersvennlig samfunn, slik at flere kan oppleve å ha gode levekår med bedre helse og funksjonsmuligheter. Det handler om hvordan eldre blir ivaretatt hvis eller når de blir pasienter, og hvordan de skal oppleve pasienttrygghet i møte med et helsevesen hvor det meste er utviklet etter norsk standard, med norsk språk – iblandet vikarer fra EØS-området, som ikke skjønner samisk og ofte ikke norsk, og hvor kommunikasjonen går på engelsk.

Det er trist å sende mor og far alene til et lokalsykehus når man vet at mamma og pappa faktisk ikke husker ett eneste norsk ord lenger. Så kommer de til et sykehus med vikarer fra store deler av EØS-området, som ikke har peiling på samisk kultur og levemåte. Ensomheten de føler alene på det sykehuset, kan jeg ikke beskrive.

Kvinners rett til å føde i trygghet i samiske områder er også viktig. Det ble derfor feil at fødeavdelingen i Alta ble stemt ned tidligere i uken. Ifølge sametingspresident Silje Karine Muotka er det enkelt å rekruttere samisk helsepersonell til Alta. Alta er faktisk den største samiske kommunen i Finnmark, og det bor flest samer i Alta og i Indre Finnmark. En fødeavdeling lokalisert i Alta ville være i tråd med holdningen til de ulike organisasjonene og urfolks rettigheter, som er gitt samene bl.a. gjennom Grunnloven.

Det er kanskje lurt å nevne at SV, Rødt og Senterpartiet stemte imot samiske kvinners rettigheter til trygg fødselsomsorg for få dager siden. Det er kanskje noe det er viktig å tenke på en gang til.