Presidenten [10:27:06 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marian Hussein (SV) [10:27:35 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Jeg forutsetter
i resten av innlegget mitt at de øvrige partiene vil framlegge sine
egne merknader i denne saken, og så vil jeg takke representantene
fra Rødt for et godt forslag.
I forrige stortingsperiode var det et enstemmig
storting som ønsket økning i anbud til ideelle aktører, for vi så
under Solberg-regjeringen at kommersielle aktører innen helse etablerte
seg flere og flere steder, og gode ideelle aktører mistet terreng.
For når bunnlinjen og økonomien skulle avgjøre, så kunne mange av
disse kommersielle aktørene, som var støttet av hedgefond i utlandet,
vinne flere anbud. Derfor var det viktig for oss i SV å sette ned
et utvalg som skal foreslå å fase ut kommersielle aktører fra velferden,
for det kan jo ikke være sånn at vi skal drive helse- og omsorgstjenester
hvor det er pengene som skal avgjøre. Vi vet allerede at velferdstjenestene
våre er under press. Vi mangler fagfolk, og vi ser at oppgavene
øker uten at helsepersonell kan holde tritt. Vi kan ikke ha en situasjon
der det er noen aktører som kun skal tjene penger, og som skal forringe
arbeidsfolks pensjonsrettigheter. Hvis vi skal holde flere helsepersonell
i helse- og omsorgsyrkene, er vi nødt til å gjøre det ok å jobbe
i helse- og omsorgstjenestene.
Når Rødt fremmer i dette dokumentet at man
skal sikre at helseforetakene reserverer anbud for ideelle aktører
i velferden, må vi støtte det. For det er sånn at en del helseregioner
klarer å gjøre det. Vi så det i Helse Midt-Norge da de skulle anskaffe
rus- og behandlingsinstitusjoner, og så ser vi at i Oslo, eller
her i Helse sør-øst, så klarte de ikke det. Det kan jo hende de
er litt redde for å bli hengende i en rettsprosessperiode med ulike
aktører, for disse hedgefondene og de kommersielle aktørene har
tid til å vente ut, og vi har sett hvordan Oslo kommune har slitt
med det. Men derfor er det viktig at man tar politiske grep fra
denne salen, og at man jobber videre med hvordan man skal fase ut
og gjøre det vanskeligere…
Med det tar jeg opp de forslagene SV er en
del av.
Ingrid Fiskaa hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [10:30:46 ]: Representanten
Marian Hussein har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Tove Elise Madland (A) [10:31:01 ] : I Hurdalsplattforma er
Arbeidarpartiet og Senterpartiet heilt tydelege på støtta si til
ideell sektor. Dei må sikrast gode rammevilkår og føreseieleg drift.
Me ønskjer sjølvsagt å utnytta det handlingsrommet som ligg i anskaffingsregelverket, nettopp
for å sikra ideelle aktørar.
Som ein del av budsjetteinigheita med SV har
regjeringa sett ned avkommersialiseringsutvalet for å vurdera konsekvensar
og sjå på korleis ein kan redusera uønskt kommersiell drift av velferdstenestene
våre som er finansierte av fellesskapet. Utvalet vil levera den
siste delrapporten over sommaren.
Dei regionale helseføretaka er allereie pålagde
å reservera konkurransar om anskaffingar i spesialisthelsetenesta
til ideelle aktørar. Det gjeld sjølvsagt når vilkåra er oppfylte.
Det er dei regionale helseføretaka som står pasienten nærast som
kjenner dei ulike verksemdene og kjenner behova til pasienten. Styra
i helseføretaka er ansvarlege for vurderinga. Det er òg eit viktig
moment her at me må følgja norsk rett. Me kan ikkje reservera meir enn
lovverket gjev moglegheit for.
Det er blitt mykje merksemd rundt det å reservera anskaffingar
for ideelle organisasjonar i anskaffingsregelverket, og ein veit
at det er mogleg. I dei større kommunane og frå statleg hald blir
dette nytta. Dei ideelle velferdsaktørane utgjer ein viktig del
av velferdstilbodet til befolkninga, og det er lett å gløyma at
det var dette som var starten på velferdsstaten vår.
Å reservera anskaffingar for ideelle aktørar
handlar om å forhalde seg til lovar og reglar. EU-domstolen og EFTA-domstolen
har avklart at det ikkje er til hinder for nasjonal lovgjeving når
ein opnar for å reservera anskaffingar for ideelle aktørar. EUs
anskaffingsdirektiv er tydeleg på dette. Samtidig har me sett at
ei rekke aktørar har reist sak når reservasjonsretten er blitt brukt.
Aktørar har lykkast med å skapa ei viss usikkerheit om når det er
lovleg å reservera konkurransar og ikkje. Me har bl.a. sett det
i rettssaka mellom Oslo kommune og Stendi/Norlandia. Saka skal nå
opp i lagmannsretten. Denne tingrettsdommen førte til at Helse sør-aust
valde å trekkja anskaffingane sine av TSB – tverrfagleg spesialisert rusbehandling
– som var reserverte for ideelle aktørar. Uavhengig av denne pågåande
rettsprosessen må me sikra at reservasjonsåtgangen er reell, og
at han aktivt kan brukast for å utvikla velferdsstaten vidare i
samarbeid med ideelle.
Eg ser fram til å lesa delrapport 2 når han
kjem, nettopp for å sjå og få klarleik i kva som er mogleg for å
sikra dei ideelle aktørane våre føreseielege rammer og drift.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:34:08 ] (komiteens leder): Høyres
mål er å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet, med mest mulig
valgfrihet og raskest mulig hjelp, helt uavhengig av størrelsen
på lommeboka til den som trenger hjelp. Derfor vil vi ta i bruk
alle gode krefter, både private, ideelle og offentlige aktører.
Mange av de viktigste velferdstjenestene i
Norge var opprinnelig initiativer fra private og ideelle som det
offentlige gradvis har tatt mer og mer ansvar for. Den norske velferdsmodellen
har historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige
og de private og ideelle, med det offentlige som bærebjelke – til
det beste for innbyggerne og for det offentliges regning. Høyre
vil hegne om en slik velferdsmodell, der alle gode krefter tas i
bruk.
Venstresiden har de siste årene gjort det til
nærmest en paradegren å angripe særlig private velferdstilbydere. For
pasienter i norsk helsetjeneste har det medført at mange institusjoner
og behandlingsplasser er lagt ned. Kombinert med at regjeringen
ikke fullt ut har kompensert sykehusene for lønns- og prisvekst,
og at det har vært en svært uforutsigbar sykehusøkonomi, har helsekøene
vokst seg svært lange. 250 000 mennesker står nå i helsekø, og ventetidene
har i gjennomsnitt økt med to uker på Støre-regjeringens to første
år.
Høyre er helt tydelig på at det offentlige
bør samarbeide med både private og ideelle. Vi er også tydelige
på at det offentlige må bli bedre til å bestille tjenester, og at det
skal stilles strenge krav til dem som leverer offentlig finansierte
helse- og velferdstjenester: mer åpenhet om eierskap, organisering
og økonomi, strenge krav til lønns- og arbeidsvilkår, bedre brukerinvolvering
og høyest mulig kvalitet. Det har vi også fremmet forslag om her
i Stortinget, uten å få støtte fra verken regjeringspartiene eller
andre partier på venstresiden.
Også ideelle har gått ut og sagt at det under
denne regjeringen er krevende rammebetingelser som går ut over deres
mulighet til god drift, innovasjon og omstilling. Den siste jeg
leste, var administrerende direktør Moser ved Diakonhjemmet, som
sa dette i fjor høst.
Det må bli slutt på den håpløse retorikken
i disse debattene om at Høyre vil ha en mer privatisert helsetjeneste,
for det er fullstendig feil. Vi vil ha en sterk offentlig finansiert
helsetjeneste, hvor pasienter opplever rask behandling og et større
mangfold. Vi kan garantere for at ideelle og private alltid vil
være en del av løsningen når vi skal løse de store utfordringene
i årene fremover, i et nært og forutsigbart samarbeid med det offentlige.
Vi stemmer ikke for Rødts forslag i dag, fordi
vi mener det vil svekke muligheten for et tettere offentlig-privat
samarbeid innen helse- og omsorgstjenester. Vi mener venstresidens
løsning, der det offentlig-private samarbeidet svekkes, fører til
en todeling av helsetjenesten, der den enkelte pasients økonomi
eller evne til å betale gir noen få utvalgte raskere tilgang til
helsehjelp.
Siv Mossleth (Sp) [10:37:30 ] : Jeg er glad for at ideelle
aktører i helsesektoren er viktig for flere. Det er over tid kommet
til mange ideelle aktører, stiftet for pasientenes eller brukernes
beste.
I Saltdal ble RIBO stiftet i 1979, med Saltdal
kommune i spissen. RIBO er i dag en selveid og selvdreven stiftelse.
RIBO er et viktig supplement til det offentlige helsetjenestetilbudet.
Deres verdier er likeverd, respekt og ansvar, og de tilbyr rehabilitering
og habilitering til ungdom og voksne med psykiske lidelser, etter
avtale med Helse nord, kommuner eller andre. De kan vise til gode forskningsbaserte
resultater for å få unge over fra utenforskap og inn i utdanning
eller arbeid. Det er mange sånne aktører rundt om i dette landet,
og jeg er veldig glad for at det i regjeringsplattformen slås fast
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å videreføre det gode samarbeidet
med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.
Jeg har lyst å vise til at de regionale helseforetakene allerede
er pålagt å reservere konkurranser om anskaffelser av spesialisthelsetjenester
for ideelle aktører når de rettslige vilkårene er oppfylt. Det er
viktig, og det er bra, at det finnes åpninger for at offentlige
oppdragsgivere kan reservere konkurranser om anskaffelse av helse-
og sosialtjenester til ideelle aktører, og jeg er glad for at avkommersialiseringsutvalget,
ifølge sitt mandat, skal vise handlingsrommet for å kunne erstatte
anbudsprosesser gjennom tilskudd eller lukkede runder for ideelle aktører.
Utvalget skal videre hente inn eksempler fra andre europeiske land
på organisasjons- og driftsformer hvor det er funnet gode modeller
som ivaretar små private aktører.
Bård Hoksrud (FrP) [10:40:05 ] : For Fremskrittspartiet er
det aller viktigste at vi skal sørge for at de som trenger behandling
eller er pasienter, skal få mulighet til å velge. De skal få mulighet
til å få en trygg og god omsorg eller behandling, og de skal altså
ikke minst få mulighet til å få lov til å velge.
Jeg blir litt oppgitt. Jeg føler at det er
litt forskrudde holdninger om at alt som er privat, liksom er noen
farlige, grusomme greier, og at det er vi imot. Når jeg snakker med
ideelle aktører som leverer tjenester, er det ikke andre private
som leverer pleie- og omsorgstjenester, ikke minst innenfor rus
og psykiatri, de er redd for. De er mer bekymret for de signalene
som dette huset sender, og ikke minst det de regionale helseforetakene
gjør, som ofte kjøper tjenestene innenfor rus og psykiatri.
Jeg var på Fekjær, som er en ideell aktør som
leverer tjenester innenfor rus og psykiatri, og som også kan levere
på f.eks. spiseforstyrrelser, men som har ledig kapasitet fordi
man ikke ønsker å kjøpe det. Jeg opplever ikke at de er redd for
at det kommer andre private som vil kunne levere, men de opplever
at de ikke får muligheten til å levere. Og det er fordi flertallet
i denne salen er så ideologisk opptatt av å fjerne valgfriheten
og mulighetene man hadde gjennom fritt behandlingsvalg, som ga pasientene,
brukerne, mulighet til å få lov til å være med og velge selv.
Nå har ideelle som Valdresklinikken lagt ned,
med bakgrunn i den politikken som blir ført – og den er altså ikke
privat, den er ideell. Det finnes flere eksempler på aktører, ideelle,
som ikke klarer å levere tjenestene sine, så jeg mener dette forslaget
bommer totalt. Men dette er jo alltid SVs holdning, at man skal
prøve å sette private og ideelle opp mot hverandre. Og man skal
komme med et avkommersialiseringsutvalg når det står 250 000 mennesker
i kø i helsevesenet, som ikke får behandling, og mange må vente
i mange uker for å få hjelp innenfor rus og psykiatri.
Det er nesten helt utrolig at det er denne
debatten vi har. Det kommer vi for så vidt litt tilbake til i den
neste saken, men det burde mye heller handle om hvordan vi skal
sørge for at pasientene raskest mulig får hjelp og behandling. Og
det er altså sånn at private eller ideelle som leverer, ofte må
levere til mye lavere pris enn hva det vil koste å gjøre det samme
i det offentlige helsevesenet, spesielt innenfor rus og psykiatri.
Jeg håper at man besinner seg, og så mener jeg at vi skal heie på
alle de flotte, fantastiske ideelle som leverer. Det er ikke private
de nødvendigvis er redd for, men man må være villig til å bruke
dem.
Seher Aydar (R) [10:43:22 ] : Velferdstjenestenes formål er
å dekke befolkningens grunnleggende behov, og da bør det være det
eneste motivet. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten
hovedmotivet for å gå inn i velferden. Det skiller seg grunnleggende
fra ideelle, som driver nonprofit. Så for å rydde litt: Ideelle er
private, kommersielle er private, men de er helt ulike. Kommersielle
aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner
ut av velferden og over til privat berikelse eller internasjonale
finansfond.
Ideelle aktører har sendt inn høringsinnspill,
og de beskriver ganske godt det særegne med deres rolle, hva ideelle
i velferden betyr. Det er ikke riktig, det som Høyre påstår, for
det var ideelle som tok initiativ til mange velferdstjenester. De
kommersielle, derimot, er nye i våre velferdstjenester. Våre velferdstjenester
er bygd opp i samarbeid mellom ideelle og det offentlige, i fellesskapets
regi. De kommersielle er et nytt innslag i vår felles velferd, og
de tar pengene ut av velferden.
Så til en annen ting: Det er ikke sånn at det
blir flere plasser fordi kommersielle får lov til å konkurrere om
de samme plassene. Det gjør jo ikke det. Det er også derfor de ideelle
som har uttalt seg i denne saken, er så tydelige: Ikke lytt til
Rødt, lytt til Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen,
Kirkens Bymisjon, Actis og mange flere som har uttalt seg i denne
saken. Lytt til Fagforbundets representant i Helse sør-øst-styret,
som har sagt at man kun burde ha ideelle med i konkurransen, ikke
de kommersielle. Dette er realiteten.
Rødt mener at det burde være flere plasser,
men det blir ikke flere plasser av at kommersielle får lov til å
konkurrere om akkurat de samme plassene. Det er også derfor ideelle
er bekymret for framtiden sin, og det er det forslaget handler om.
Jeg mener at det egentlig avslører høyresidens retorikk, som skyver
ideelle foran seg. Men når det kommer til stykket, klarer de ikke
å stemme for forslag som sier at anbud kun skal være for ideelle,
selv om det er måten å sørge for at de kan overleve mot kommersielle
aktører som har store økonomiske muskler, som de er bekymret for
kan vinne i de samme anbudsprosessene. De ideelle er også bekymret
for at de kommersielle er med på å ødelegge for hvordan ideelle
drifter, for når Helse sør-øst f.eks. vekter pris høyere enn kvalitet,
betyr det noe for de ideelle. De ideelle ildsjelene blir taperne.
Det kommersielle profittmotivet har ingenting
å gjøre i helsetjenestene våre, og det må ikke få muligheten til
å stå på den tillitsbaserte møtet mellom folk i helsetjenesten.
Irene Ojala (PF) [10:46:36 ] : Mangfold er viktig, og det er
ikke noe som er sort eller hvitt i helsetjenesten. Vi trenger alle
de folkene vi har. Vi mangler faktisk folk i helsetjenesten.
I denne saken har vi fått mange gode høringsinnspill
til komiteen, og jeg skal kort nevne noen av dem. Frelsesarmeen
peker på den nærheten ideelle aktører har til brukere, pasienter,
pårørende og andre nettverk. De forteller om hvordan det gjør at
de ser behov, de ser hva folk trenger, og de kommer raskt med nye
løsninger som møter akkurat de behovene – det er et dynamisk tilbud.
Kirkens Bymisjon skriver om at de gjennom de siste årene har tapt
anbud og har måttet avvikle virksomheter på bekostning av andre
tilbydere med lavere pris enn det de selv hadde muligheten til.
Når kvalitet teller mer enn pris, vinner Kirkens Bymisjon som regel
konkurransen. Sanitetskvinnene er også viktige, og jeg oppfordrer
regjeringen til å stille krav til helseforetakene. Actis peker på
det juridiske handlingsrommet det offentlige faktisk har til å reservere
anbudsrunder for ideelle aktører, men vi trenger også de private
der det er behov, vi trenger dem.
Helse- og omsorgstjenester er ikke vanlige
markedsprodukter der de sterkestes rett skal vinne fram, men vi må
allikevel ha en dynamisk innsikt i dette.
Jeg vil avslutningsvis si at vi stemmer for
Rødts forslag, som vi fremmer sammen med dem. Når det gjelder forslag
nr. 2, stemmer ikke Pasientfokus for det, fordi vi av erfaring frykter
at styrket tilbud i egen regi for helseforetakene kan bety ødeleggelse
av eksisterende fagmiljøer som faktisk fungerer godt.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:48:42 ] : Regjeringen er
opptatt av å videreutvikle det gode samarbeidet med private og ideelle
aktører i spesialisthelsetjenesten. Vi er først og fremst opptatt
av at pasienter og brukere får et godt tilbud med høy kvalitet og
korte ventetider, og at de flotte fagfolkene som utgjør vår felles
helse- og omsorgstjeneste, har gode arbeidsgivere.
Vi vil også utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket
for å prioritere ideelle tjenesteytere og ikke minst legge til rette
for langsiktige avtaler basert på kvalitet og sørge for at ideelle
sykehus også blir inkludert som likeverdige parter i plan- og utviklingsarbeid
i spesialisthelsetjenesten. La meg også få si at erfaringene fra tidligere
anbudskonkurranser om kjøp av tjenester fra ideelle leverandører
er gode.
Så må jeg understreke at det er de regionale
helseforetakene som i dag allerede er pålagt å reservere konkurranser
om anskaffelser av spesialisthelsetjenester for ideelle organisasjoner
når de rettslige vilkårene er oppfylt. De er selvstendige rettssubjekter
og vurderer derfor om vilkårene for reservasjon er oppfylt i forbindelse med
de konkrete anskaffelsene av ulike spesialisthelsetjenester. Derfor
ser ikke jeg at det er grunnlag for å gå lenger i å pålegge de regionale
helseforetakene å reservere kontrakter for ideelle aktører enn de
kravene som allerede er gitt i foretaksmøter, og som har vært gjeldende
politikk gjennom flere år.
Vilkårene for å gjennomføre reserverte anskaffelser for
ideelle organisasjoner må nå også tolkes i lys av rettspraksis fra
EU-domstolen og EFTA-domstolen. Oslo tingrett har i en dom fra desember
2023, som gjaldt en anskaffelse av sykehjemsplasser for ideelle
aktører i Oslo kommune, lagt en streng tolkning av reservasjonsvilkårene
til grunn. Dommen har skapt rettslig usikkerhet om hva som må til
for at offentlige oppdragsgivere lovlig skal kunne benytte seg av
reservasjonsadgangen. Oslo kommune har valgt å anke dommen, og saken
skal opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i november.
Jeg vil legge til at regjeringen har satt ned
et utvalg for å utrede hvordan en framover skal regulere kommersiell
drift av skattefinansierte velferdstjenester. Eventuelle endringer
knyttet til representantenes forslag nr. 2 bør vurderes i lys av
dette utvalgets kartlegging av bl.a. eksempler fra andre land og
eventuelle forslag om økt bruk av tilskudd i stedet for offentlige
anskaffelser. Utvalget, som har et stort, bredt og viktig mandat,
har fått utsatt fristen og skal levere sin sluttrapport innen 30.
august i år. Jeg er helt sikker på at vi får en frisk debatt også i
Stortinget når resultatene fra dette offentlige utvalgsarbeidet
foreligger.
Presidenten [10:51:39 ]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:51:51 ] : Velferdstjenesteutvalget
la fram sin NOU i 2020. De har avvist at penger som bevilges til
offentlige formål, ikke kommer fram til brukere og pasienter. De
slo egentlig fast: Skattepenger bevilget til velferd går til velferd.
I svarbrevet til komiteen sier statsråden:
«Regjeringen har satt ned Avkommersialiseringsutvalget
for å utrede hvordan en kan redusere uønsket kommersiell drift av
skattefinansierte velferdstjenester.»
Kan helseministeren utdype, eller definere:
Hva er uønsket kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:52:34 ] : Regjeringen er
opptatt av at vi skal ha en felles, sterk offentlig helsetjeneste.
Så er det slik at vi i Norge alltid har hatt et samarbeid mellom
offentlige aktører, ideelle aktører, kommersielle og private. Vi
har samarbeidet om å finne gode løsninger. Så står vi overfor store
utfordringer framover, som representanten kjenner godt til. Det gjelder
bl.a. rekruttering av helsepersonell, demografiske utfordringer
og knapphet på ressurser. Da er det bra at vi får tid til annen
også ser over hvordan vi organiserer helsevesenet vårt, hvordan
vi organiserer dette samarbeidet.
Mandatet til utvalget er bredt definert. Ja,
det er riktig at utvalget bl.a. skal se på hvordan man kan redusere bruken
av kommersielle, og hvordan man kan løfte de ideelle, men det er
også verdt å understreke at mandatet også inneholder et budskap
om at man skal vurdere fordeler og ulemper med ulike organiseringer,
og at man også skal se på hvordan man eventuelt kan ramme inn bruken
av kommersielle bedre. Så her er det ikke grunnlag for å forskuttere
noe som helst før utvalgets rapport foreligger.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:53:38 ] : Men det er jo uomtvistelig
sånn at statsråden sier til komiteen at utvalget har fått mandat
til å utrede hvordan man kan redusere uønsket kommersiell drift
av skattefinansierte velferdstjenester.
Så vil jeg bare minne om – og det vet jo selvfølgelig statsråden
– at det er det offentlige som bestiller tjenester fra private leverandører,
og som bestemmer hva tjenesten skal inneholde, hvilket oppdrag som
skal gis, og til hvilken kvalitet og pris. Å begrense private vil
vel heller ikke nødvendigvis bidra til å beholde helsepersonell i
offentlig sektor, er vel en annen mening som vi står veldig sterkt
på. Vi tror at det å ha både private, ideelle og offentlige arbeidsgivere
for helsepersonell er bra.
Men jeg må nesten spørre statsråden igjen:
Hva er uønsket kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:54:39 ] : Jeg redegjorde
for bredden i dette mandatet. Utvalget skal se på fordeler og ulemper
ved flere former for organisering, og de skal levere en helhetlig
rapport som kommer til å danne grunnlaget for hvordan vi framover
skal diskutere om organiseringen av velferdstjenestene og helsetjenestene
våre.
Så er det forskjell på liv og lære, for det
representanten viser til, at det offentlige skal finansiere, prioritere
og organisere også bruken av private, det er den praksisen vi har
i Norge nå. De offentlige helseforetakene kjøper tjenester for 16–17 mrd. kr
i året av de private. Men det står altså i ganske sterk kontrast
til og motsetning til Høyres frie behandlingsvalg, som innebærer
at private kommersielle aktører kan anlegge direkte konkurrerende
tilbud til det offentlige tjenestetilbudet og ha rett til statsstøtte.
Da mister vi kontrollen, da blir det vanskeligere å prioritere knappe
ressurser framover, og der ligger vel en av hovedforskjellene i
helsepolitikken mellom våre to partier.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:55:42 ] : Jeg håper ikke man
satte ned et avkommersialiseringsutvalg og lot det jobbe nå i veldig
lang tid for å avvikle fritt behandlingsvalg, for det klarte jo
regjeringen og SV og Rødt å gjøre her i Stortinget.
Statsråden svarer faktisk ikke på spørsmålet:
Fritt behandlingsvalg – på det meste – kanaliserte 650 mill. kr til
rusbehandling og til psykiske helsetjenester til mennesker som trenger
det. Er det de 650 millionene som er uønsket for statsråden, samtidig
som man kjøper inn for 16 –17 mrd. kr fra private og ideelle for
å løse tjenestene? Det er det veldig vanskelig å få tak på. Og er
de uønskede, de som statsråden nå har bedt om å hjelpe seg med å
få ned ventetidene som er skapt under regjeringens tid i Helsedepartementet?
Hva er uønsket kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester?
Statsråd Jan Christian Vestre [10:56:47 ] : Som jeg redegjorde
for, skal vi ha et samarbeid også med ideelle og private, men det
er ekstremt viktig at dette er offentlig finansiert, prioritert
og organisert, og at det er fellesskapets prioriteringer som er
gjeldende når vi bruker skattebetalernes penger, bl.a. på å få ned
disse helsekøene.
Så kommer denne utvalgsrapporten om ikke så
altfor lang tid, så la oss se hva som står i den rapporten. Men
vi har en helt klar retning i dette arbeidet, og det er at vi skal
prioritere det offentlige, vi skal prioritere fellesskapets helsetjeneste.
Vi ønsker et samarbeid, spesielt med ideelle, men også med private
og kommersielle, så lenge det er i regi av det offentlige. Det er
det som er ventetidsløftet, som alle partene i arbeidslivet og arbeidsgiverorganisasjonene,
og også representanter fra de ideelle og kommersielle aktørene,
har sluttet seg til. Nå jobber vi i partnerskap til det beste for
vår felles helsetjeneste, og det er jeg helt sikker på at kommer
til å være til det beste for folk i Norge.
Bård Hoksrud (FrP) [10:58:00 ] : Det er ganske fantastisk.
Spørsmålet ble altså stilt tre ganger. Hva er uønsket kommersiell
virksomhet? Statsråden må kunne klare å svare på noe som ligger
i mandatet fra regjeringen til avkommersialiseringsutvalget. Det
er greit at statsråden kanskje kan være god til å kjøre slalåm,
det er i hvert fall det han prøver på nå, men han klarer altså ikke
å svare på et så enkelt spørsmål. Hva er det? Hva ligger i det?
Det kan ikke være vanskelig for statsråden å kunne svare på det.
Det er regjeringen som har gitt dette utvalget det mandatet. Han
må kunne svare klart og tydelig på hva det er for noe.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:58:36 ] : Formålet til regjeringen
er at vi skal styrke vår felles helsetjeneste. Vi ønsker en sterk
felles offentlig helsetjeneste over hele landet, som er styrt etter
viktige prinsipper om likhet, rettferdighet, at de som trenger hjelpen
raskest, får den raskest, og at det er et godt tilbud og god kvalitet
for alle innbyggere i Norge. Da må vi motvirke et todelt helsevesen
og jobbe for at det er fellesskapet som har kontroll over prioriteringene.
Både ideelle, kommersielle og private aktører inngår i dette samarbeidet.
Utvalgsrapporten kommer snart. Den kommer til
å være fyldig og helt sikkert skape diskusjon. Da kan en ta diskusjonen
om hvordan dette samarbeidet skal se ut, hvilke aktører en ønsker
mer og eventuelt mindre av, hvordan dette kan reguleres på bedre
måter enn i dag, og hvordan vi kan sørge for at vi har en helsetjeneste
i verdensklasse. Jeg har ikke noe behov for å prøve å karakterisere
de forslagene før de kommer fra utvalget.
Bård Hoksrud (FrP) [10:59:41 ] : Da er spørsmålet stilt fire
ganger, og statsråden klarer ikke å svare på det. Spørsmålet er
like åpent fortsatt. Statsråden kan kanskje tenke mens han vurderer
hva han skal svare på, så han kan svare ut hva det faktisk er for
noe. Det er hans eget svar til Stortinget, til komiteen. Da må han
jo ha en formening om hva som ligger i det å si at det er uønskede
kommersielle aktører, og svare på det spørsmålet som altså er stilt
fire ganger. Det er femte gangen nå, men jeg har lyst å spørre.
Statsråden sier at ingenting er avgjort, alt
skal vurderes. SVs forutsetning for at dette skulle komme, var at
det skulle avkommersialiseres. Private skulle bort. Det er SVs utgangspunkt.
Da må jo spørsmålet være hvorfor man skal bruke millioner av kroner
på et utvalg. Betyr det at man egentlig ikke bryr seg om det SV
fikk gjennomslag for i regjeringen? Det er det som egentlig ligger
der, men det hadde vært fint om statsråden kunne svare på det spørsmålet
han har fått fire ganger før. Nå er det femte gangen statsråden
har rett og mulighet til å kunne svare opp, så han kan svare Stortinget
på en ordentlig måte om det vi spør om.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:00:45 ] : Jeg registrerer
at opposisjonen er mest opptatt av én setning i et ganske bredt
og omfattende mandat for dette utvalget. Det jeg forsøker å si for
femte gang, er: La oss se hva utvalget foreslår. De har fått i mandat
å se på hvordan en kan redusere bruken av kommersielle, hvordan
en kan løfte ideelle. De har blitt bedt om å se på fordeler og ulemper
med ulike måter å organisere dette på. De har sågar blitt bedt om
å se på hvordan en kan ramme inn bruken av kommersielle bedre.
Jeg mener det er fint at vi har kunnskapsbaserte grunnlag
for å fatte politiske beslutninger. Denne utvalgsrapporten kommer
snart. Den kommer garantert til å bidra til en sterk offentlig debatt
vi skal delta i alle sammen, og jeg mener at vi da kan ta stilling
til det som ligger der. Prioriteringen vår, målet vårt om å bygge
en sterk felles helsetjeneste, der vi samarbeider også med private
aktører, men i offentlig regi, med offentlig finansiering og offentlig
prioritering, ligger klart fast. Det er den helsepolitikken regjeringen
jobber ut ifra hver eneste dag.
Seher Aydar (R) [11:02:01 ] : Det ble sagt noe om velferdstjenesteutvalget
fra denne talerstolen før meg. Jeg vil bare rette på det først.
Det velferdstjenesteutvalget fant, var jo at det var så ressurskrevende
og omfattende å få oversikt over de kommersielle aktørenes økonomiske
gevinster at de ikke klarte det. De hadde ikke fullstendig oversikt,
og de sa at det var åpenbart problematisk – eller uheldig, var det
ordet de brukte – at det var sånn. Det er på en måte realiteten.
Jeg har et spørsmål til statsråden. Mener statsråden det
er riktig at det finnes aktører som har til formål å tjene penger
på helse, altså at ikke alle kroner som er bevilget til helse, går
utelukkende til helse, men at det også er mulig faktisk å ta ut
fortjeneste? Det vil si at penger går ut av helsetjenestene og til
disse aktørenes egen lomme, oppkjøpsfond eller hvor enn det er man
investerer. Mener statsråden at den muligheten skal være en del
av helsetjenesten?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:02:57 ] : Den muligheten
har alltid vært der. Spørsmålet er om man ønsker mer eller mindre
av det, og spørsmålet er hvordan vi sørger for at knappe ressurser
i helsetjenesten brukes på en best mulig måte, til det beste for
pasientene våre. Hvordan sørger vi for at de ressursene vi bruker
på helse, går til å redusere ventetider, sørge for god kvalitet
i tjenestene, sørge for at vi har gode lønns- og arbeidsvilkår og
utviklingsmuligheter for alle de flotte fagfolkene som jobber i
helsetjenesten, og at vi også sørger for at vi har et tilbud i hele
Norge, i by og land, øst og vest og sør og nord? Det er utgangspunktet
for denne politikken.
Dette utvalget er satt ned. La oss se på hva
utvalget kommer fram til. La oss se på om utvalget har konkrete forslag
til hvordan vi eventuelt skal ramme inn og organisere dette på andre
måter enn i dag. Det er ingen tvil om at fellesskapets investeringer
i vår felles helse først og fremst skal gå til vår felles helse,
og at det offentlige i alle tider vil ha som hovedansvar og hovedoppgave
å sørge for gode helsetjenester til folk over hele landet.
Marian Hussein (SV) [11:04:12 ] : Det er egentlig absurd å
høre på, i en tid preget av ganske stramme økonomiske prioriteringer
i helse- og omsorgstjenesten, at en samlet høyreside går til sak
for at det skal være mulighet til å ta ut utbytte og berike seg
på offentlig finansiert velferd. Jeg forstår noen av svarene fra statsråden
slik at det offentlige skal ha styring, og det gjør at jeg vil stille
statsråden dette spørsmålet: Synes statsråden det er riktig at vi
fortsetter å finansiere velferd på en måte som kan åpne for at noen
aktører kan ta ut millioner og milliarder i store utbytter, og at
noen av dem – som vi har sett med disse profitørene på barnehage
– også flytter fra landet som har gjort dem så rike? Er det riktig
prioritering av velferdskronene?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:05:19 ] : Nå tror jeg ingen
som tilbyr helsetjenester i Norge, tar ut milliarder i utbytte,
men jeg er enig i at penger vi bruker på vårt felles helsetilbud,
først og fremst skal gå til vårt felles helsetilbud. Så har vi alltid
hatt et innslag av private aktører i Norge. De er en del av dette
samarbeidet, og det kommer de også til å være i fortsettelsen. Vi
har satt ned et utvalg som nå skal se på bruken og omfanget av dette,
hvordan det rammes inn og hvordan det skal reguleres i framtiden.
Jeg ønsker fortsatt ikke å forskuttere den utvalgsrapporten. Den
kommer, og den skal helt sikkert på høring. Den kommer garantert
til å bidra til offentlig diskusjon og debatt, og så får vi ta stilling
til det deretter.
Jeg har lyst til å understreke at det også
jobber veldig flinke fagfolk hos de ideelle og private aktørene,
som hver dag står på for at pasientene skal få et best mulig tilbud.
Som sagt: Så lenge dette er offentlig prioritert, finansiert og
organisert, vil de inngå i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten
og helseforetakene også i framtiden.
Presidenten [11:06:21 ]: Replikkordskifte
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel