Presidenten [10:21:17 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [10:21:46 ] (ordfører for saken): Målet
med denne proposisjonen er å sikre en tilpasning til ny advokatlov
i overgangsfasen, sånn at aktørene kan være forberedt når den nye
advokatloven trer i kraft, noe vi imøteser, men vi har forståelse
for at det vil ta noe tid. En samlet komité stiller seg bak alle forslagene
fra regjeringen, så de blir således enstemmig vedtatt. Det er grunn
til å takke komiteen for det. Det er vel også grunn til å takke
en mer eller mindre overaktiv bransje, som har vært ivrig og kommet
med innspill. Det ble mye som kom inn, men vi har samlet oss om det
meste.
Det vi er helt enige om, er et forslag der
vi ber regjeringen forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet
som del av rettshjelpsforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift
§ 9, som tidligere har blitt foreslått i høring. Der er Stortinget
krystallklare, og det bør være en helt tydelig beskjed til regjeringen.
Ellers har vi presiseringer av dette i gode
komitémerknader. Det er også et tydelig signal fra en samlet komité
om dette med klientkonto. Vi vil ikke ha det sånn at det må opprettes
en klientkonto per klient. Det vil påføre veldig mye merarbeid,
både for banker og de som driver i advokatbransjen, men det vil
også medføre en stor kostnad, som jo selvfølgelig kundene må bære.
Vi er glad for at vi er enige om det.
Uenigheten kommer inn bare der ett parti er
uenig i det som vi skriver om god advokatskikk. Vi viser til at
i behandlingen av selve advokatloven mente vi at det som kommer
fra bransjen selv, skal legges inn i forskriftene, og språklige
uenigheter skal ikke være godt nok til å forkaste forslag til god
advokatskikk. Så minner jeg om at grunnen til at dette legges i
forskrift og ikke bare er en del fra bransjen, er at ikke alle advokater
er medlem i Advokatforeningen. Således er dette en måte å få alle
advokater i Norge til å underkaste seg et sånt regelverk.
Jeg stopper der, men takk for en god prosess.
Else Marie Rødby (Sp) [10:24:23 ] : Jeg trenger heller ikke
å si så veldig mye, fordi innstillingen viser, som saksordføreren
godt redegjorde for, et stort og godt flertall i saken.
Dette er en oppfølging av vedtak som ble gjort
i Stortinget om nye advokatlov, fra 2022, der en samlet komité støtter
det overordnede formålet med lovforslaget, som nettopp er å sørge
for en smidig overgang fra dagens advokatregelverk til ikraftsetting
av den nye advokatloven og ny forskrift.
Da Stortinget vedtok advokatloven, ble det
vedtatt at advokater ansatt i forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpsforsikring,
fortsatt skal ha adgang til å gi advokatbistand til eksterne klienter,
og komiteen brukte en del tid på det temaet den gangen. Det sentrale
og viktige ved ordningen er jo å sikre privatpersoner tilgang til
rimelig juridisk bistand, noe som ivaretar viktige forbrukerhensyn
på en god måte.
Imidlertid varslet regjeringen i proposisjonen
behovet for en EØS-utredning knyttet til nettopp den ordningen med
forsikringsadvokater. Så er det i komiteen, etter flertallets syn,
allerede avklart at ordningen med forsikringsadvokater praktiseres
i EU, og derfor har man ikke sett at en sånn utredning og dermed
en utsettelse av ordningen er hensiktsmessig. Det skal også nevnes
at da lovendringene ble sendt på høring fra regjeringen, lå det ikke
noe forbehold om EØS-vurdering da.
Innstillingen løfter også, som saksordføreren
også har vært inne på, komiteens syn på behandling av klientmidler
og regler for god advokatskikk, og også om disse temaene samles
et bredt flertall.
Det er bra at komiteen i det store og hele
kan samles om den videre oppfølgingen av advokatloven, som sånn sett
bekrefter den enigheten som var om loven da den ble vedtatt i 2022.
Det er mange som venter på lovens ikrafttredelse og den tilhørende
forskriften, og det er derfor bra at vi vedtar det med stort flertall
i dag.
Helge André Njåstad (FrP) [10:26:27 ] (leiar i komiteen):
Eg vil i likskap med dei føregåande talarane takka komiteen for
godt samarbeid og saksordføraren for å losa gjennom saka på ein
god måte. Han nemnde i innlegget sitt at aktørane sjølve har vore
usedvanleg aktive og gjeve innspel til komiteen. Eg synest det har
vore ein god prosess, og eg vil òg rosa medlemene i komiteen frå regjeringspartia
for at dei har teke ein eigen vurdering og på mange felt slutta
seg til eit fleirtal som går imot deira eige regjering sitt syn
på ulike ting.
Etter mitt og Framstegspartiet sitt syn forbetrar
me saka gjennom denne fleirtalsinnstillinga, bl.a. ved at det blir
slått fast at forsikringsadvokatar skal vere ein moglegheit, noko
Stortinget har sagt før, men som regjeringa ynskte å bruka EØS-utgreiingsinstituttet
til å forsinka og skapa usikkerheit rundt. Komiteen slår no tydeleg
fast at det treng ikkje Noreg å gjera, då andre både EØS- og EU-land
har den praksisen. Det er ein god modell i Noreg. Me veit at mange
fagforeiningar kjøper denne tenesta som gjer at heilt vanlege folk
kan få juridisk hjelp. Det er bra for rettsstaten og ein god modell,
så det er flott at det blir slått fast. Framstegspartiet står bak
det forslaget.
Me er òg einige med ein samla komité om klientmiddel.
Ein skal gjera det på ein ubyråkratisk måte, men likevel på ein
måte som sikrar at ein har kontroll på klientmidla utan at det blir
oppretta ein enkelt konto for kvar enkelt klient, noko som sjølvsagt
ville fordyra prosessen. Det er flott at ein samla komité er med
på det.
Det er eit punkt der Framstegspartiet ikkje
er med på merknadene. Det gjeld forskriftsfesting av reglar for god
advokatskikk. Me er einige i at det skal forskriftsfestast, men
all den tid regjeringa har valt å ha ein prosess med å senda dei
tilbake og be om meir informasjon, tenkjer me – ulikt frå regjeringspartia
– at Stortinget får forhalda seg til lova. Regjeringa sin rett er
å forskriftsfesta ting, og det vil vere ein litt prinsipiell utidig
innblanding viss Stortinget skal overstyra regjeringa i detaljar
på forskriftene. Det er den prinsipielle grunnen til at me ikkje står
bak dei merknadene og det forslaget. Det er ikkje det at me er imot
prinsippet om at reglar for god advokatskikk skal forskriftsfestast,
men det ligg til regjeringa.
Når regjeringa har ein prosess på det, har
me, i motsetning til regjeringspartia, faktisk tillit til at regjeringa fortset
den prosessen. Det endar sikkert opp i ei forskriftsfesting likevel,
men det er bakgrunnen for at me ikkje står inne i dei merknadene.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:29:33 ] : Det er positivt at
framdriften med ny advokatlov pågår for fullt. Det regjeringen la
fram for Stortinget, var i det store og hele bra. Vi har nå en enstemmig
komité som er tydelig på at når det kommer til klientmidler, gjør
vi det på en enkel og god måte og ikke unødig komplisert. Jeg er glad
for at Stortinget har vært konstruktive i den tilnærmingen og vært
tydelig på at vi ønsker et bedre system.
I behandlingen av advokatloven var det en enstemmig
komité som uttalte at det fortsatt bør kunne ytes advokatbistand
til eksterne klienter fra forsikringsforetak. Stortinget vedtok
enstemmig:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
forskrift etter § 19 andre ledd, hvor forsikringsselskap kan tilby
advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring.»
Dette er som sagt et vedtak som var enstemmig,
og som var viktig fordi mange privatpersoner i Norge har denne typen
avtaler med rettshjelpsforsikring, som gjør at de kan få rimelig
rettshjelp eller juridisk bistand. Det er nettopp de hensynene og
deres interesser som ligger bak at Stortinget enstemmig vedtok dette
– forbrukerhensynet om at privatpersoner skal kunne benytte seg av
denne type tjenester. Derfor må jeg si at det var noe overraskende
da departementet pekte på at det var nødvendig med en videre utredning
av de EØS-rettslige forholdene av dette forslaget. Det framstår
egentlig ganske merkelig når denne ordningen finnes i EU-land som Nederland.
Da er det positivt at Stortinget igjen er samlet på at vi ønsker
å få på plass denne ordningen så raskt som mulig.
Det er klart at dette er regler som det er
mulig å gjennomføre. Det er Stortingets vilje at dette skal gjennomføres.
Derfor er jeg glad for at vi er enstemmige, og at det er en tydelig
marsjordre til regjeringen om at det ikke er behov for å utsette
noe mer – nå får vi dette systemet på plass. Vi vet at det er mange
som venter på den nye advokatloven. Vi tar et stort skritt på veien
til å få den på plass i dag. Det er positivt, og jeg gleder meg
til å stemme for det.
Med det tar jeg opp SVs forslag.
Presidenten [10:32:22 ]: Da har representanten
Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:32:33 ] : Prinsippet om advokaters
uavhengighet og at advokatene skal ha det personlige ansvaret for
sine advokathandlinger, skal etter de endringene som foretas med
advokatloven, fortsatt være et bærende hensyn bak reglene for advokatvirksomhet.
Advokater i forsikringsselskaper er også underlagt de samme bestemmelsene
om utøvelse av advokatbistand og regler for god advokatskikk som advokater
i advokatforetak, og det er veldig viktig.
Det sentrale med ordningen om at forsikringsforetak
fortsatt kan yte advokatbistand til eksterne klienter, bør etter
Venstres syn være å sikre privatpersoner tilgang på rimelig juridisk
bistand. Derfor fremmer vi forslag om at det forskriftsfestes at
forsikringsselskapers adgang til å gi advokatbistand begrenses til
privatpersoner.
I 2018 vedtok Advokatforeningen en bestemmelse
i reglene for god advokatskikk som sikrer at advokater ikke skal
gi råd som krenker, eller har betydelig risiko for å krenke, noens
menneskerettigheter. Det er riktig, og det er bra, men som saksordfører
var inne på, er det jo sånn at ikke alle er medlem av Advokatforeningen.
Advokatforeningens regler for god advokatskikk gjelder kun for medlemmer
der. Derfor mener Venstre at dette også bør inntas i forskrift,
sånn at den gis virkning for absolutt alle advokater som praktiserer.
Det er riktig og viktig at det stilles strenge
krav til advokaters behandling av klientmidler. Det må også være enkelt
å frata advokater bevilgningen når de ikke lever opp til kravene
som stilles. De kravene som stilles, må også være målrettede, og
de må ramme useriøse aktører, men det er viktig at de ikke får konsekvenser
som virker mot sin hensikt, og at de administrative byrdene holdes på
et forholdsmessig nivå. Derfor er det så viktig at reglene om behandling
av klientmidler er proporsjonale og ikke pålegger advokatbransjen
byrder som går lenger enn det formålet tilsier. Et pålegg om separate
klientkontoer for samtlige klienter, også de som representeres i
samme sak, uten unntak, vil kunne medføre administrative byrder
og kostnader som ikke står til pliktene. Derfor foreslår Venstre
også å forskriftsfeste dette.
Statsråd Emilie Mehl [10:35:25 ] : Advokater skal bidra til
å ivareta innbyggernes rettigheter, og derfor er de sentrale aktører
i rettsstaten. Et tydelig og lett tilgjengelig regelverk om advokaters
plikter og rettigheter sikrer gode rammer rundt de juridiske tjenestene.
Advokatloven er en helt ny profesjonslov for
advokater og andre som yter rettslig bistand, og jeg er glad for at
et samlet Storting vedtok advokatloven våren 2022. Før loven kan
tre i kraft, må overgangsregler og ny advokatforskrift være på plass.
Dette lovforslaget med overgangsregler er derfor en viktig del av
arbeidet mot ikraftsettingen av et nytt advokatregelverk.
Lovforslaget inneholder overgangsregler som
skal sikre en smidig overgang fra dagens regelverk til det nye. Blant
annet er det foreslått overgangsregler for søknader om advokatbevilling,
for internadvokater, for andre enn advokater som arbeider eller
sitter i ledelsen i advokatforetak, for rettshjelpere og personer
med utenlandsk utdanning, og for tilsyns- og disiplinærordningen.
Jeg har merket meg komiteens forslag til anmodningsvedtak
om forsikringsadvokater og vil prioritere arbeidet med denne ordningen
fremover. Lovforslaget inneholder også mindre endringer i advokatloven
og andre lover. Endringene er i hovedsak mindre justeringer og videreføringer
av gjeldende rett, men det er også foreslått enkelte realitetsendringer.
Dette gjelder for eksempel adgangen til å møte til prøve for Høyesterett.
Etter forslaget skal det som hovedregel ikke være anledning til
å møte til prøve i plenumssaker eller storkammersaker. I tillegg
er det foreslått at Kongen skal fastsette ikraftsettingstidspunktet
for advokatloven. Dette legger bedre til rette for en fleksibel
og rask ikraftsetting av advokatloven og advokatforskriften.
Det å sette i kraft et samlet advokatregelverk
er en prioritert oppgave for regjeringen, og derfor er jeg glad for
at det er bred politisk enighet om hovedinnholdet i dette forslaget.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [10:37:18 ]: Ingen har bedt
om replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Etter ønske fra justiskomiteen vil sakene nr. 3
og 4 bli behandlet under ett.