Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024 *

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 389 L (2023–2024), jf. Prop. 62 L (2023–2024))

Søk

Innhold

13 treff for "opplæringslov" i dette dokumentet:

1 av
Avbryt søk

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [10:02:52]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.) (Innst. 389 L (2023–2024), jf. Prop. 62 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Tore Sanner (H) []: For et år siden vedtok Stortinget ny opplæringslov. Den regulerer hverdagen til over 820 000 barn og unge, og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolen. Loven bygger på en omfattende offentlig utredning, grundige høringer og har vært arbeidet med under seks kunnskapsministre og to regjeringer. I dag faller de to siste brikkene i loven på plass: Det skal stilles krav om relevant lærerutdanning, og vi setter rettslige rammer for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt.

I arbeidet med opplæringsloven har komiteen lagt stor vekt på å skape bred politisk enighet, slik at loven kan bli et godt redskap for Skole-Norge, og at den kan stå seg over tid. Det har vi også lyktes med i saken som behandles i dag.

Skal vi som samfunn nå målene for elevene og skolen, må vi sikre at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet. I en periode frem til 2019 var det god tilgang på søkere til lærerutdanningen, mens det nå er en kraftig nedgang. Det er derfor viktig å heve statusen til læreryrket. En tydeliggjøring i opplæringsloven om krav til lærerutdanning kan bidra positivt. Det kan være behov for å gjøre unntak fra kompetansekravene i tilfeller der det ikke er kvalifiserte lærere som søker. I regjeringens forslag åpnes det i slike tilfeller både for ansettelse på vilkår om at påbegynt lærerutdanning fullføres og for annen midlertidig ansettelse. En samlet komité mener at intensjonen med kravet til ansettelse av lærere, må være at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse.

For å sikre dette pålegger vi regjeringen å vurdere omfanget av midlertidig ansettelse av lærere innen sommeren 2027, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med et skjerpet lovkrav om at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse. Med dette ber vi kommunene og fylkene å gjøre en jobb for å sikre flere kvalifiserte lærere inn i skolen, og begrense midlertidig ansettelse til et absolutt minimum.

Komiteen støtter regjeringens forslag til regulering av situasjoner der ansatte i skolen kan bruke fysisk makt. Vi deler også departementets vurdering om at en lovregulering vil bidra til økt rettssikkerhet for elever det brukes fysisk makt mot, og for ansatte som står i situasjoner hvor de har brukt fysisk makt. Jeg vil imidlertid understreke viktigheten av at slik inngripen er forholdsmessig, og at skolen arbeider systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever.

Departementet vil også utrede om det skal åpnes for bruk av fysisk inngripen ved ordensforstyrrelser og verbale angrep. Dette støttes av komiteen, men vi understreker at slike situasjoner best forebygges og håndteres med faglige og pedagogiske tiltak, og at videre utredning må inkluderer barn og unges syn.

Med dette legger jeg fram komiteens innstilling.

Øystein Mathisen (A) []: I dag behandler vi siste runde om endringer i opplæringsloven. Det er snart sju år siden opplæringslovutvalget begynte sitt arbeid med NOU-en som har lagt grunnlaget for de endringene vi har gjort i Stortinget de siste årene.

Dette har vært et stort arbeid, som har gått over flere regjeringer, og som har skapt mange store debatter. Likevel er det overraskende og positivt hvor mye man har klart å bli enige om i denne loven, som er så avgjørende for barn og voksne i norsk skole. Rettighetene til over 800 000 elever bestemmes i denne loven, noe som gjør den, om du spør meg, til en av Norges aller viktigste lover.

Jeg tenker også det er på sin plass å reflektere litt over hvor heldige vi er i Norge, for i mange andre land er innholdet i skolen en ideologisk debatt og en politisk kamp mellom ulike partier og retninger. I vår opplæringslov stadfester vi mange ting som ville ha gitt grobunn for større uenigheter andre steder, men i Norge er vi enige om det fundamentale og det grunnleggende i skolen. Dette er viktig for tilliten, samholdet og fellesskapet vi har i vårt samfunn.

I denne behandlingen vedtar vi krav om relevant lærerutdanning for å kunne bli fast ansatt i en lærerstilling. Det løfter læreryrket, og det gir elevene en bedre skole. Regjeringen har samlet fagforeningene og KS om at en lovfesting er klok. Her på Stortinget har vi også funnet sammen om å styrke forventningene til at kommunene og fylkeskommunene strekker seg lenger og gjør mer for å ansette på vilkår om fullført utdanning framfor ufaglærte. Det må være siste utvei og ansette noen uten utdanning eller uten vilkår om utdanning. Stortinget ber også regjeringen om å følge nøye med på om det gis mange unntak og komme tilbake hvis utviklingen går i feil retning.

Vi får også her en tydeliggjøring av når ansatte i skole og SFO kan gripe inn fysisk for å avverge skade på mennesker og eiendom. Siden dagens opplæringslov ikke omtaler dette, har det vært stor usikkerhet ute om hva som er gjeldende i skolen. Målet med endringene er å skape klare rammer og felles forståelse for bruk av fysisk inngripen. Vi foreslår også å forbedre regelverket for forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Jeg vil først takke komiteen for en grundig og god behandling, og Senterpartiet stiller seg bak komiteens innstilling.

Vi mener det er viktig å sikre trygge rammer i skolen både for elever og ansatte. Vi anerkjenner behovet for klarere regler om fysisk inngripen for å beskytte elever og ansatte mot skade. Samtidig er det avgjørende at slike inngrep utføres med respekt for elevenes verdighet og rettigheter.

Vårt parti har lagt vekt på flere sentrale punkter i denne debatten. For det første understreker vi at bruk av fysisk inngripen skal være siste utvei og kun benyttes når det er nødvendig for å avverge akutt fare for skade. Dette sikrer at elever ikke utsettes for unødvendig maktbruk, og at tiltakene som benyttes, er proporsjonale og rettferdige.

Videre har Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet, framhevet betydningen av kompetanseheving blant ansatte. Det er avgjørende at de som jobber i skolen, har tilstrekkelig opplæring og støtte til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og profesjonell måte. Dette innebærer ikke bare trening i fysiske teknikker, men også forståelse for elevenes psykososiale behov og hvordan forebygge konflikter før de eskalerer.

Vi har også påpekt viktigheten av et godt samarbeid mellom skole, foresatte og relevante helse- og sosialtjenester. Dette samarbeidet er avgjørende for å ivareta elevenes helhetlige behov og sikre at de får den støtten de trenger både i og utenfor skolen.

Til slutt vil jeg understreke viktigheten av kontinuerlig evaluering og tilpasning av lovverket. Vi må være åpne for justeringer og forbedringer basert på erfaringer fra praksisfeltet og ny forskning. Dette sikrer at regelverket til enhver tid er tilpasset de faktiske utfordringene i skolehverdagen. Senterpartiet mener at de foreslåtte endringene er helt nødvendige for å sikre en trygg og inkluderende skolehverdag for alle elever og ikke minst også for å trygge lærerne i vanskelige situasjoner, og på den måten være et ledd i å gi tilliten tilbake til lærerne.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er viktige saker som tas opp i denne proposisjonen, og det er også mye her som Fremskrittspartiet er enig i. Vi vil understreke viktigheten av gode lærere og av å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Det er viktig at lærere har mulighet til en karriereutvikling i skolen innenfor undervisning. Da er det viktig å legge til rette for flere karriereveier og stillingstyper. Fremskrittspartiet mener bl.a. at en mer differensiert lærerutdannelse kan bidra til dette.

Det er svært viktig at krav om lærerutdanning ikke blir et unødvendig hinder for at flere realister med høy fagutdanning fra før velger en karriere i skolen. Det er også nødvendig å se nærmere på hvordan PPU kan gjøres mer fleksibel, tilgjengelig og mer relevant for dem som ønsker å jobbe i skolen. Det er et problem for rekruttering av gode håndverkslære at det ikke er mulig å ta PPU uten først å ha en master i bunn. Arbeidstakerorganisasjonen Delta er blant dem som påpeker at det er store utfordringer med rekruttering av lærere til yrkesfag, og de mener at det må oppleves som mulig og håndterbart å bli yrkesfaglærer, og at man skal kunne ta pedagogisk utdanning i kombinasjon med jobb.

Fremskrittspartiet mener det er viktig med kvalitet og kompetansekrav, men vil samtidig påpeke at sektoren bør ha et praktisk og fleksibelt lovverk som uttrykker tillit til den lokale skolen og skoleledernes kompetanse. PPU må derfor både forenkles og forkortes.

I denne proposisjonen ligger det også endringer i reglene som skal styrke lærernes mulighet til fysisk inngripen og skadeavverging i forbindelse med farlige situasjoner i skolen. Det er bra at dette kommer. Mye av dette er nok trolig allerede rammet inn i dagens nødvergeparagraf, men det er likevel bra at dette presiseres i egne regler. Fremskrittspartiet mener at dette ikke er i nærheten av å være nok for å møte utfordringene med økt vold og flere trusselsituasjoner vi ser i skolene. Vi har bare de siste månedene hatt flere hendelser med fyrverkeri inne på skolene, med kniver på skoler og til og med skytevåpen. Selv om det heldigvis er svært sjelden, ser vi en farlig utvikling, hvor hverdagen inne i klasserommene blir mer voldelig og mer uakseptabel. Da er ikke dette forslaget isolert sett nok. Vi trenger å gi lærerne og skolelederne flere virkemidler til igjen å ta sjefsrollen i klasserommet, men også å forebygge og også komme med riktige reaksjoner når uakseptable hendelser skjer, slik at vi forhindrer at sånne hendelser gjentas.

Dette forslaget som ligger i proposisjonen, er viktig. Men dette handler om å gripe inn når det som ikke skal skje, først har skjedd. Hva med alle de andre virkemidlene som skal føre til at den dramatiske utviklingen vi har sett i det siste, opphører, og at vi klarer å forebygge på en bedre måte?

Grete Wold (SV) []: Denne innstillingen tar for seg flere endringsforslag. Ikke er de så helt like heller, men de er like fullt viktige endringer i lovverket. Ved at det ikke foreligger noen mindretallsforslag eller større innvendinger i merknads form, tilsier det at det er mye bra i det regjeringen har lagt fram, og det vi har behandlet i komiteen.

Jeg skal dog kommentere litt på to av områdene. Det er dessverre slik at vi sliter med å sørge for at alle møter en lærer med relevant lærerutdanning i alle klasserom. Det er bekymringsfullt da en kvalifisert lærer er grunnplanken i en god skole. Uansett hvor god læreren er, hvor mange studiepoeng eller hvor lang cv hen har, er det et problem at vi har for få lærere, og det er for mange elever per lærer. En lærer er også kun et menneske med to øyne, to ører og to armer.

Derfor bekymrer den stadige nedgangen i søkertall til lærerskolen oss alle. Vi har rett og slett ikke nok lærere. Det er derfor vårt politiske ansvar å ta grep og manøvrere i den virkeligheten vi opplever, på en slik måte at skoleeierne har mulighet til å finne løsninger når det ikke er kvalifiserte søkere.

Det er derfor viktig at man kan ansette på vilkår om å ta utdanning før midlertidighet. Faste stillinger er alltid foretrukket, og det er selvsagt mye lettere å ansette i. Vilkår gjør det lettere for å få de som er motiverte, og samtidig stimulere alle til å fullføre en utdanning. Det må jo åpenbart være målet.

Så til det som nok har fått mest oppmerksomhet både i media og blant høringsinstansene, nemlig muligheten for å gripe inn fysisk i situasjoner som ikke lar seg løse på annen måte. Selvsagt er hele komiteen enig om at inngripen må være forholdsmessig og aldri som en straff. Dette handler om å avverge og forebygge skade på andre elever, ansatte eller den enkelte selv.

For SV er det viktig å få fram at dette er barn. Det er barn som trenger tett ivaretakelse, rammer og omsorg. Det betyr at vi må legge strukturer som sikrer tilstrekkelig oppfølging av både elev og lærer, og ikke minst må vi sørge for at vi har gode klage- og kontrollmuligheter. Barneombudet påpeker at nettopp dette er et litt svakt punkt, og det må følges tett opp og kvalitetssikres og følges nøye med på framover.

Så til slutt det helt åpenbare som må nevnes nok en gang: Det er forebygging, laget rundt elev og lærer, god samhandling mellom hjem og skole og nok kvalifiserte lærere i alle klasserom som er svaret på den krevende skolehverdagen mange elever og lærere opplever i dag.

Hege Bae Nyholt (R) []: Skolen og de som jobber der, er bærebjelken i samfunnet vårt. Skolen er våre barns fellesarena, hvor de lærer seg alt fra matte til hvordan en rydder opp i en krangel med en kompis. Skolen er både dannings- og utdanningsarena. Kvalifiserte lærere med tid og rom til å være lærer er nøkkelen til god undervisning, klasseledelse og at elevene får den kunnskapen og oppfølgingen de trenger. Alle elever bør hver dag møte utdannede, kvalifiserte lærere i landets klasserom, men det er ikke alltid tilfellet. Derfor er det så bra at det er en samlet komité som ønsker å se på omfanget av midlertidig ansatte lærere, og at komiteen ber om at regjeringen følger dette nøye.

Nok kvalifiserte lærere, fagarbeidere og folk fra andre yrkesgrupper er også nødvendig for å forebygge og håndtere vold og trusler i skolen. Vi har dessverre sett en negativ utvikling hvor lærere og medelever opplever utrygge situasjoner på skole og i SFO. Årsaker til vold er komplekse og sammensatte. Det finnes ingen kvikkfiks på et sammensatt problem, men det som er helt sikkert, er at laget rundt eleven ofte er tynt eller ikke-eksisterende. Vold er et problem for den som blir utsatt for det, for utøveren og for alle som blir vitner. Vold og trusler fører til utrygge læringsmiljø og arbeidsforhold, og noen ganger er det nødvendig for en lærer eller en annen ansatt å gripe inn for å forhindre eskalering og stor skade. Men vi skal ikke glemme at det er ulikt maktforhold mellom elev og lærer. Derfor må også fysisk inngripen bare skje når det er helt nødvendig. Det er vi enige om.

Rødt deler Barneombudets bekymring for at departementet ønsker å utrede adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen også. Viktige ting bør og må kanskje gjentas litt for ofte, for nok og riktig bemanning er helt nødvendig for å sikre gode dager for elever og ansatte. Virkeligheten foregår i landets klasserom og landets skolegårder. Det er vår jobb å lytte til dem som er der, og det er vår jobb å sikre så gode rammer som mulig for skolen vår.

Abid Raja (V) []: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Alle ansatte i skolen har rett til et trygt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det har vært varslet om utfordringer over tid. Mange lærere og andre yrkesgrupper har ønsket seg en klargjøring av handlingsrommet og grenser innenfor regelverket i dag. Det forstår vi. Det er tøffe og vanskelige situasjoner, og det er utrolig viktig for alle involverte å vite hva som er handlingsrommet, og ikke minst hvor grensene går.

Vi håper at endringene oppleves som klargjørende, og at flere ansatte i skolegårder og klasserom føler seg trygge på handlingsrom og grenser. Det er også viktig at man har fått på plass en forutsetning om at andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å avverge situasjonen. Statistikken som viser avvik i norske skoler, er sammensatt. Den rommer små barn og elever som har atferdsutfordringer, som vi skal etterstrebe å ha rom for i norsk skole. Skolen skal fortsette å være mangfoldig. Da må vi etterstrebe å ha med oss dette temaet, og at utfordringene det rommer, er sammensatte og mangefasetterte.

I behandlingen av dette forslaget har departementet også varslet at man nå skal utrede adgangen til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen. Vi har merket oss at Barneombudet i sitt høringsinnspill til komiteen er bekymret for at slik inngripen ikke oppfyller kravene til nødvendighet og forholdsmessighet. Med denne bekymringen som bakteppe, er det viktig for oss i Venstre å understreke at vi støtter forslaget om videre utredning, først og fremst med formål om å innhente mer kunnskap.

Når spørsmålet skal utredes videre, er det viktig for Venstre å minne om at unge er definert som en særlig sårbar gruppe etter norsk rett, i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Barn er avhengige av at voksne skal ivareta deres behov, og de har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser og forstå og tolke omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barns utvikling på sikt. Det krever derfor særlig aktsomhet ved utøvelse av tvang mot barn. Derfor må vi understreke den plikten man i en slik utredning har til også å gjøre vurderinger av hva som er barnets beste, og at dette skal være et overordnet hensyn. Barns rett til vern av deres personlige integritet må være sentralt i vurderingen av om det er nødvendig og forholdsmessig å gi ytterligere adgang til å gripe inn fysisk mot elever.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Denne proposisjonen inneholder viktige forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. For det første inneholder lovforslaget regler om skadeavverging og fysisk inngripen, og lovforslaget gir ansatte i skolen og på SFO mulighet til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom. Målet er økt trivsel i skolen og læring, og en trygg skolehverdag for både elever og ansatte. Alle som jobber i skolen, må vite hvilket handlingsrom de har for å oppnå disse målene.

Dagens opplæringslov og privatskolelov har ingen regler om når en lærer kan gripe inn fysisk mot elever. Det nye lovforslaget setter klare rammer for fysisk inngripen, i tillegg til regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt. Å gripe inn fysisk skal være absolutt siste utvei, og jeg tror ingen lærer eller ansatt ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene også jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår.

Proposisjonen inneholder også forslag om regelendringer som skal understreke og løfte fram betydningen av at lærere har lærerutdanning. Sammen med partene er vi kommet fram til et forslag om å ha en hovedregel med krav om relevant lærerutdanning for å kunne ansettes i lærerstilling. Dette vil bidra til opplæring av god kvalitet og øke statusen til læreryrket. Norge trenger at flere velger å bli lærer.

For å sikre at kommunene og fylkeskommunene har et nødvendig handlingsrom, foreslår vi å beholde dagens mulighet for skoleeier til å ansette midlertidig eller på vilkår om å fullføre en påbegynt lærerutdanning, når det ikke lar seg gjøre å ansette noen med fullført lærerutdanning. Det gjøres samtidig en språklig endring i loven for å synliggjøre at skolene bør forsøke å ansette på vilkår før annen midlertidig ansettelse. Vi foreslår også å tydeliggjøre at det kun er ansatte i lærerstillinger som kan ha faglig ansvar for opplæringen.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å si at jeg er veldig glad for at vi har en samlet komité i disse viktige sakene for Skole-Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: I sakene i dag markerer vi bred politisk enighet, og det er bra for Skole-Norge. Elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Vi vet at en god lærer er det viktigste for en god undervisning – for alle elever. Men samtidig som vi i denne saken skjerper utdanningskravet, vil Stortinget i neste sak åpne for at man kan senke kravet for å bli lærer.

Ser statsråden at det kan være en motsetning mellom den saken vi behandler nå og neste sak, og at det kan bli mindre attraktivt å bli lærer når man åpner for å senke kravene for å bli lærer?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det vil fortsatt være krav for å komme inn på lærerutdanningen. Det viktigste er faktisk den utdanningen man tar, og de resultatene man får etter endt utdanning. Det er det denne hjemmelen nå tar inn over seg, at man faktisk skal ha relevant kompetanse for å bli ansatt som lærer. Så jeg mener det er godt ivaretatt også med tanke på den saken som kommer etterpå. Det er den klare hovedregelen.

Så kan enkelte riktignok søke om dispensasjon og ha ulike ordninger og innovative måter for å håndtere en annen løsning. Men jeg tenker at dette er godt ivaretatt med det gode utdanningssystemet vi har og med de gode institusjonene som har lærerutdanningen i dag. Og jeg synes det er bra at man også tenker innovativt om dette.

Jan Tore Sanner (H) []: Under regjeringen Solberg skjerpet man kravene for å komme inn på lærerutdanningen – også til firerkrav i matematikk. Vi så da at det var en stor økning i antallet som ønsket å bli lærer, frem 2019. Nå ser vi at det er et kraftig fall til lærerutdanningene, og regjeringen møter det fallet med å senke kravene. Vi hører fra regjeringshold at man skal være raus med å gi dispensasjoner. Ifølge Khrono ønsker mange lærerinstitusjoner å åpne portene og fjerne karakterkravene for å bli lærer.

Ser statsråden at vi kan risikere å få et a- og b-lag? For realiteten er at utdanningskravene som vi stilte til dem som ønsket å bli lærer, førte til at flere fullførte lærerutdanningen. Nå vil man ha noen institusjoner med strenge krav og andre hvor man har fjernet kravene.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er riktig som representanten sier: Solberg-regjeringen skjerpet karakterkravet i sin tid. Det var Stoltenberg-regjeringen som innførte karakterkrav ved lærerutdanningen med såkalt treerkravet den gang. Solberg-regjeringen skjerpet det til et firerkrav, og nå er det tilbake til et treerkrav.

Vi trenger helt klart flere lærere, og vi trenger godt kvalifiserte lærere. Vi har veldig mange gode utdanningsinstitusjoner som jobber godt med dette arbeidet. Jeg imøteser den tiden vi står i, der vi trenger flere lærere, og at det kan være andre innovative måter å ordne utdanningen på. Det tenker jeg at forsknings- og høyere utdanningsministeren kommer til å ta innover seg når den saken kommer til behandling, så han kan få svare på det.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for den enigheten vi nå har om at vi skal stille krav om lærerutdanning, og hele komiteen ønsker at det må bety at man skal prioritere ansettelse på vilkår før midlertidig ansettelse. Jeg er veldig glad for at vi er enige om det. Men jeg er svært bekymret for de grepene regjeringen nå tar på lærerutdanningen, for dette henger sammen. Når vi skjerper kravene for å stå i klasserommet, er det med regjeringens politikk en fare for at man vil kunne få et a- og b-lag for lærerutdanning. For noen institusjoner vil ha høye karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen, mens vi ser at mange lærerutdanninger ønsker å åpne portene for å få finansiering til sine studier. Og statsrådskollegaen din har åpnet for en raus unntakspraksis.

Så la meg gjenta spørsmålet: Ser statsråden en fare med tanke på at vi nå kan få en a- og b-status på lærerutdanningene og på læreren?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er veldig glad for at vi nå skjerper kravene for å kunne stå i klasserommet, det er den viktige endringen vi debatterer i denne saken, og jeg mener at den lovendringen det er enighet om, absolutt vil ivareta det. Det viktigste for våre barn er at de har den beste læreren, den mest kvalifiserte læreren, og jeg er veldig glad for at vi sluttfører det i dag.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er bra at man nå sier noe om når lærere kan gripe inn fysisk i farlige situasjoner i klasserommet. Som jeg også sa i innlegget mitt, mener Fremskrittspartiet at dette er for lite. Vi må ha flere virkemidler og tiltak i skolen for å hindre at sånne situasjoner får gjenta seg og den negative trenden får utvikle seg. Statsråden og jeg har hatt denne debatten flere ganger tidligere, og da har statsråden bl.a. vist til at man også lovfester kommunens og skoleeiernes ansvar for forebygging. Jeg vil likevel stille statsråden spørsmål om hvilke tiltak og virkemidler hun mener at lærerne og skoleeierne bør ha for å møte denne situasjonen. Hvilke flere tiltak og virkemidler bør de ha – enten hun selv skulle foreslå de tiltakene, eller hun mener at skolen og kommunene må gjennomføre de tiltakene.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg synes representanten er inne på veldig mye viktig, og jeg deler hans engasjement i dette spørsmålet. Målet er helt klart økt trivsel og læring i skolen, og da trenger vi mer ro og orden. De ansatte skal ha klare og tydelige rammer, sånn at de kan være trygge og tydelige voksne. Dette lovforslaget er bare en liten del av det å faktisk få snudd den alvorlige utviklingen vi har sett siden 2013. Som varslet i proposisjonen vil departementet utrede ytterligere endringer som gjelder ordensforstyrrelser og verbale angrep. Dette er pågående og rett rundt hjørnet. Forslaget er ikke isolert nok tilstrekkelig, det er jeg helt enig i. Her er det viktig at vi jobber forebyggende, at vi faktisk også setter inn tiltak der vi vet at hyppigheten er størst, nettopp blant 1. til 4. klasse. Det er små, unge elever det er snakk om. Da kan man jobbe mest mulig målrettet.

Grete Wold (SV) []: Med denne lovendringen presiseres lærerens og ansattes mulighet til å gripe inn også fysisk der det vurderes nødvendig. Jeg mistenker ikke at noen ønsker å bruke fysisk makt der det ikke er helt nødvendig. Lærere ønsker intet annet enn å legge til rette for at barn har det trygt i et godt læringsmiljø. Allikevel kan det oppstå situasjoner som vi bør se nøye på også i ettertid: Hva var det som egentlig skjedde? Det er derfor viktig at man har muligheten for en etterprøving og en klagemulighet. Barneombudet påpeker at dette er et noe svakt punkt i denne innstillingen. Hva er statsrådens tanker, refleksjoner og muligheter til å følge dette nøye opp videre?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er riktig at vi ikke foreslår noen egen klageordning. En særskilt klageordning her vil være ressurskrevende – uten at det er klart at det vil medføre fordeler for å forsvare en slik ressursbruk. Jeg mener at dagens ordninger er gode nok og fungerer godt ved fysisk inngripen. Hvis eleven mener at læreren har brukt fysisk makt uten hjemmel, eller brukt for mye fysisk makt, vil det håndteres som andre krenkelser fra ansatte mot elever, dvs. gjennom skolemiljøreglene. Urettmessig maktbruk kan også være straffbart, og slike tilfeller følges opp med anmeldelse. I tillegg kan statsråden vurdere å åpne tilsyn mot skolen, og departementet vil følge nøye med på hvordan disse reglene fungerer framover.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi kan ikke diskutere fysisk inngripen uten å snakke om bemanning, det er helt avgjørende. Å stå og diskutere skolevirkeligheten er en slags teoretisk øvelse, men den praktiske virkeligheten er veldig ofte noe ganske annet. Ofte er det travelt, ofte er man alene, kanskje har man en barnegruppe man ikke kjenner spesielt godt, for man må gå inn og ta over for en kollega er syk. Hvordan tror statsråden det er å gripe fysisk inn når man er den eneste ansatte i klasserommet, og man skal ivareta kanskje 29 andre elever samtidig? Hva tror statsråden dårlig bemannet gjør med terskelen for å gripe inn fysisk? Hva tror statsråden både barnegruppen og den ansatte har behov for i ettertid i form av oppfølging, noe som vil være mulig hvis man har flere ansatte i samme klasserom?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er svært viktig med god nok bemanning. Det er nettopp derfor dette er et av temaene som faktisk skal bli omtalt i ungdomsmeldingen, fra 5. til 10. trinn, som kommer til høsten. Og når det gjelder dette med lag rundt: få flere typer yrkesgrupper inn i skolehverdagen – det kan være miljøterapeuter, miljøarbeidere, helsesykepleiere – for å kunne gi rom for at læreren skal kunne ha oppmerksomhet på å være lærer. Terskelen for å gripe inn fysisk skal være veldig høy, det er helt tydelig, det må være proporsjonalt, og andre typer virkemidler skal være prøvd først. Det er lovforslaget tydelig på.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel