Presidenten [13:02:59 ]: Etter ønske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til eit replikkordskifte med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:03:32 ] (ordfører for saken):
Det har vært spennende å være saksordfører i denne saken. Det har
vært en lang debatt om kjernekraft i Norge. Særlig etter at vi har
fått en veldig anstrengt kraftsituasjon, ser man på ulike energikilder
og også på potensialet av at alle energikilder bør kunne konkurrere
om å tilby billig og tilgjengelig kraft i Norge – fossilfri sådan.
Det har kommet noe ut av denne saken, og det
er at regjeringen nå er enig med det som var forslaget fra Høyre
for et år siden, da vi også diskuterte kjernekraft i denne salen,
om å få en offentlig utredning om kjernekraft. Vi vet alle at det
er utfordringer som staten må ta ansvar for ved kjernekraft. Det
gjelder avfallshåndtering. Det er en rekke internasjonale forpliktelser
som man må følge opp. Det er også en del kostnader forbundet med
det. Men det kan også være spennende muligheter med den nye teknologien
som nå utvikles i Europa, sammen med allierte land som ønsker å
se på om denne teknologien kan tilføre noe interessant i deres kraftsystem.
Det er også en energikilde som tar lite natur, og som gir en mer
eller mindre konstant kraftproduksjon.
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid om
disse sakene, og jeg er glad for at vi nå får en offentlig utredning
som vil belyse alle disse spørsmålene. Jeg tror det vil berike også
den offentlige debatten om dette både utenfor salen og i salen.
Presidenten [13:05:53 ]: Vil representanten
ta opp forslag?
Bård Ludvig Thorheim (H) (fra salen): Jeg vet ikke om Høyre
har noen forslag? Høyre har vel trukket sine forslag.
Presidenten [13:06:01 ]: Høgre har mange
forslag i utgangspunktet.
Bård Ludvig Thorheim (H) (fra salen): Ja, jeg tar opp de
forslagene Høyre har alene og sammen med andre.
Presidenten [13:06:08 ]: Då har representanten Thorheim
bestemt seg og har teke opp dei forslaga han viste til.
Stein Erik Lauvås (A) [13:06:24 ] : Det er godt å få det avklart!
Om noen hadde sagt for bare 2,5-3 år siden
at vi skulle få en kjernekraftdebatt som vi nå har i Norge, hadde
nok mange ristet på hodet og sagt at det ikke var aktuelt – jeg
selv medregnet, for å være helt ærlig. Så endret verden seg, og
kraftsituasjonen ble så å si over natten helt annerledes da gassleveransen
fra Russland til Europa ble strupet, og vi fikk en energikrise som
følge av det. Norge er ingen øy i verden, og vi fikk også til fulle merke
de endringene som kom.
Arbeiderpartiet vil svært gjerne diskutere
ny kraftproduksjon. Det er nødvendig i den situasjonen vi er i, og
kommer til å være i, at vi produserer mer ny og ren kraft for å
møte behovet for mer strøm til industri, transport osv.
Vi diskuterer som sagt gjerne kjernekraft,
men den kraften, om den nå kommer, kommer senere enn vi trenger,
for vi må ha mer kraft nå og fram mot 2030–2035. Og i det perspektivet
er nok ikke kjernekraft svaret.
Vi har drevet forskning på kjernekraft i Norge
siden 1950-tallet, og vi har naboland som har kjernekraft som en
viktig hoveddel av sin energiforsyning. Men dersom vi skal innføre
kjernekraft i stor eller liten skala, trenger vi kunnskap. Siste
utredning om dette var vel i 1978, og det har skjedd mye siden den
tid. Derfor er det bra at regjeringen nå varsler en offentlig utredning
som kan ta innover seg de utfordringene en slik kraftkilde utgjør, for
det er mange utfordringer også med kjernekraft – avfallsmessig,
kostnadsmessig og ikke minst sikkerhetsmessig. Det er spesielle
utfordringer ved å drifte et kjernekraftverk, stort som lite, og
da må vi sørge for at vi får solid kunnskap om alle de ulike sidene
ved det. Nå blir det altså tatt et initiativ til at vi skaffer oss
den kunnskapen.
Det er to debatter i en i denne saken, og bare
for kort å si litt om EU-alliansen for SMR, så mener jeg at det
er ikke aktuelt nå. Først må vi få en god og skikkelig utredning
om utfordringene, som nevnt, og så må vi eventuelt ta spørsmålet
om medlemskap i den type organisasjoner deretter.
Hans Inge Myrvold (Sp) [13:09:04 ] : Stortinget handsamar til
denne saka to representantforslag om politikk for kjernekraft og
produksjon i Noreg.
Kjernekraft har frå fleire hald vorte peika
på som ein ny del av kraftproduksjonen vår og i kraftmiksen. Det
er frå om lag like mange ulike hald vorte peika på farar og dei
uhandslege sidene ved denne typen kraftproduksjon.
Det bør ikkje vera nokon tvil: Potensiell kjernekraftproduksjon
i Noreg fører med seg stor og høg risiko. Denne risikoen og dei
mange spørsmåla utan svar som følgjer dette, må vektleggjast når
ein skal avklara potensiell kjernekraftproduksjon. Difor har regjeringa
gjort klokt i å setja i gang ei offentleg utgreiing. Fyrst etter
eit slikt arbeid vil ein ha eit kunnskapsgrunnlag å eventuelt arbeida
vidare med. Dette peikar Senterpartiets landsmøte på, og no vert
det gjennomført.
Sjølv om me har høvesvis lange historiske linjer
i kjernekraftteknologi, har ein aldri hatt aktiv kraftproduksjon
som ein del av den samla krafttilgangen. Fleire parti og politikarar
peikar på små modulære reaktorar som løysinga, og i debatten på
utsida av Stortinget kan det til tider verka som det kan byggjast
kjernekraftverk på om lag kvart eit nes og kvar ein stein i dette
landet. Mange kommunar skriv intensjonsavtalar og legg ned betydeleg
ressursbruk i desse spørsmåla. Her trur eg kommunane gjer smart
i å venta på vidare konsekvensutgreiing og ein NOU som vil gje betydeleg
kunnskap på området.
No må me syta for å orientera oss om den kraftproduksjonen
som kan byggjast ut og setjast i drift i nær framtid.
Også i forslaget frå mindretalet som fylgjer
denne saka, går ein langt i å definera kjernekraftproduksjon i Noreg.
Forslag nr. 6, frå Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, uttrykkjer
at ein no skal leggja grunnlaget for å starta med elproduksjon for
kjernekraft i Noreg. Dette er uansvarleg og ikkje i tråd med å avklara
den risikoen som ligg til denne produksjonen, som eg har omtala
tidlegare i innlegget mitt.
For å løysa kraft- og energipolitikken i det
tiåret me står i no, kan me med visse seia at kjernekraft ikkje
vil spela noka rolle. Difor vert denne typen forslag ei avsporing
frå det ein veit vil gje effekt og resultat for å løysa omstillinga
til lavutslepp.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:12:07 ] : Politikere blir ofte
beskyldt for kun å tenke i perioder på fire år, men det er meget
snodig å høre på regjeringspartiene, som virker å tro at det ikke
betyr noe hva vi gjør energipolitisk etter 2030. Det er jo etter
2030 og 2040 kjernekraft virkelig vil få en rolle. Da er vi nødt
til å komme i gang nå.
Det er positivt å se at regjeringen nå har
sagt at de ønsker å sette ned et utvalg. Det foreslo Fremskrittspartiet
da vi sparket i gang ballen med kjernekraftforslag i februar i fjor
– at vi måtte få ned et utvalg som kunne få mer kunnskap på bordet.
Man har forholdt seg til 50 år gamle vedtak og utdatert kunnskap.
Vi ønsket også kjernekraftsamarbeid. Det er det man ser i forslag
nr. 6, som her framheves som uforsvarlig. Der ber man regjeringen sette
ned et utvalg som skal berede grunnen for et regelverk. Man skal
ha et utvalg for å se på dette. Fremskrittspartiet mener kunnskapen
må på plass først, men samtidig som vi får kunnskapen på plass,
må vi forberede grunnen for at dette kan være en riktig vei å gå.
Over hele verden ser man en satsing på kjernekraft. EU
kom nylig med en invitasjon til Norge om å delta i EUs utviklingsallianse
for små og modulære kjernekraftverk. Norge pleier vanligvis å være
med på så å si alt EU kommer med av invitasjoner, men her har regjeringspartiene
sagt tydelig nei. Dette ønsker man ikke. Først fikk man bekreftet
det i en debatt jeg hadde med utenriksministeren, og senest nå får
man i innstillingen tydelig beskjed om hva regjeringen mener om
en SMR-allianse med EU. EUs energikommissær Kadri Simson, som i
hvert fall burde være kjent for oss i denne salen, mener selv man
skal kunne ha SMR-teknologi på plass før 2030.
Der har Norge valgt å stå utenfor, selv om
EU-kommisjonen og ikke minst klimatoppmøtet framhevet kjernekraft
som en av løsningene på framtidens energiformer – for utslippsfri
energi og ikke minst for å kunne redusere klimautfordringer der
man har det.
Det er derfor meget spesielt å se regjeringens
aversjon mot å være med på disse samarbeidene. Igjen vil jeg trekke
fram at utvalget som kommer nå, er positivt. Det er bra at man går
den veien, og det blir meget spennende å se hvem dette utvalget
skal bestå av, hvilke aktører som kommer inn, og om man kan få en
uhildet faktabasert diskusjon om kjernekraft og ikke skremselspropaganda.
Presidenten [13:15:06 ]: Skal representanten
ta opp forslag?
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:15:07 ] : Jeg tar opp forslagene
vi er med på.
Presidenten [13:15:08 ]: Representanten
Marius Arion Nilsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Lars Haltbrekken (SV) [13:15:30 ] : Lite trodde jeg vel at
vi etter kjernekraft-/atomkraftdebatten som herjet i Norge på slutten
av 1970 tallet, hvor utbyggere ønsket å bygge atomkraftverk langs
norskekysten, og ble slått tilbake av lokalbefolkningen, igjen skulle
stå og diskutere utbygging av atomkraft i Norge. For dem som ønsker
å lære mer om historien, kan jeg anbefale boken «Strilekrigen mot
atomkraft», en strilekrig som ble vunnet.
Norge har i dag lite kompetanse på atomkraft.
Vi har andre energikilder vi i stedet kan satse på. Atomkraft er
fortsatt en svært risikofylt energikilde, og avfallsproblemene er
ikke løst. I den offentlige debatten kan vi ofte få inntrykk av
at atomkraft vil gi oss rask og billig strøm. Ikke noe av dette
stemmer. De siste store atomkraftutbyggingene i våre nærområder
har blitt langt dyrere enn planlagt og tatt lengre tid enn planlagt
I Norge diskuterer vi også fortsatt hva vi
skal gjøre med den lille mengden atomavfall som oppsto i forbindelse
med de to forskningsreaktorene vi hadde på Kjeller og i Halden.
Det er anslått at de totale kostnadene knyttet til opprydning etter
det norske atomkrafteventyret vil koste oss et sted mellom 20 og
30 mrd. kr. Det er – for å si det mildt – forferdelig mye penger.
Det er ganske typisk for den norske energidebatten. Så
snart en energikilde blir litt vond og vanskelig, tyr vi til en
annen, som ligger langt fram i tid, som vi tror er helt fri for
konsekvenser for natur og miljø, og som vi også tror at skal bli
superbillig.
Jeg tror også at atomkraft vil ha en rolle
i verden i tiden framover, men da i land som har kompetanse på det.
Når SV stemmer mot samtlige forslag som fremmes her i dag, er det
fordi vi vil prioritere pengebruken og arbeidskapasiteten i Energidepartementet,
i NVE og i andre offentlige myndigheter på de fornybare energikildene
vi har, i stedet for å skyve problemene foran oss og snakke om å
bruke penger på et felt vi ikke har noe kompetanse på i dag.
Sofie Marhaug (R) [13:18:53 ] : Rødt mener at vannkraften er
ryggraden i det norske kraftsystemet. Det er fullt mulig å ødelegge
dagens system med enda mer uregulert kraft og markedsliberalisme.
Rødt ønsker i stedet mer demokratisk styring, reelle prioriteringer
av kraften og en kraftig satsing på opprusting av vannkraften vår.
Det er helt naturlig at vi får en debatt om
kjernekraft, særlig når lobbyorganisasjoner snakker med utestemme
og skrur forventningene til hvor mye kraft vi trenger, på maks.
Med dagens markedsliberale anarki er det ikke så rart at det eneste
svaret dermed blir mer av alt, raskere.
Vi i Rødt mener altså at det går an å velge
en annen tilnærming. Vi er nødt til å gjøre reelle prioriteringer.
Vi støtter likevel de forslagene som dreier seg om forskning på
kjernekraft. Vi er ikke allergiske mot denne teknologien, selv om
vi mener det er vannkraften som utgjør og fortsatt bør utgjøre ryggraden
i Norges kraftsystem. Det er likevel liten tvil om at vi på globalt
plan neppe kommer utenom kjernekraft hvis vi skal kutte utslipp
og opprettholde et visst nivå av velstand.
Presidenten [13:20:19 ]: Vil representanten
ta opp forslag?
Presidenten [13:20:23 ]: Nei vel. Det
er eit par forslag som ikkje er tekne opp, men det er opp til deg.
Sofie Marhaug (R) [13:20:32 ] : Hvis noen av de forslagene
om forskning ikke er tatt opp, tar jeg opp de forslagene!
Presidenten [13:20:42 ]: Representanten
Sofie Marhaug har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det er nok ei vanskeleg sak å veta kva forslag
ein er med på her!
Ola Elvestuen (V) [13:20:54 ] : Det viktigste vi gjør i Norge
på energisektoren nå, er at vi må ha mer energieffektivisering,
og vi må bygge mer fornybar energi – samtidig som vi er en del av
et fungerende energimarked både i Skandinavia, som vi har vært lenge,
og i Europa. Selv om Venstre mener det ikke er noe grunnlag for
å ha tradisjonelle kjernekraftverk i Norge – det er både for dyrt,
og det tar også veldig lang tid – har vi jo energi fra kjernekraft
i Norge i dag. Vi vil være for, og vi synes det er en del av forslagene
som er gode.
Jeg ser ingen grunn til at Norge ikke skal
delta i det samarbeidet som er i Europa om den industrielle alliansen
for SMR, så Venstre støtter forslaget fra Fremskrittspartiet om
at vi bør være en del av det. Jeg er helt sikker på at IFE vil kunne
gjøre en jobb der, og ønsker å gjøre det. Venstre har også tidligere
foreslått at Norge bør bli en del av Euratom. Der er det riktignok
slik at man må være med på å betale en deltakeravgift, men jeg er
helt sikker på, og det har vi også fra fagmiljøer i Norge, at vi vil
få mer tilbake til forskning her enn det vi betaler inn.
Vi er en del av et energimarked i Skandinavia.
Sverige og Finland har kjernekraft, og de satser videre på kjernekraft.
Venstre vil derfor støtte at vi også er med i et samarbeid. Hvordan,
og hva vår rolle skal være, må utarbeides, men jeg ser ingen grunn
til at vi ikke skal være med i et samarbeid med Sverige og Finland
når dette også er en del av vår energiforsyning.
Så til dette med forskningsmidler. Vi har jo forskning
i Norge. Det ene forslaget går imidlertid ut på at vi også skal
stille forskningsmidler tilgjengelig for produksjon, eller elproduksjon,
fra kjernekraft, for det har vi ikke i dag. Der har vi også miljøer,
bl.a. er det miljøer i Tromsø som er gode på dette, og jeg ser ingen grunn
til at vi skal ha noen sperre for ikke å støtte opp under den forskningen.
Selv om nytten fort vil komme, i hvert fall på kort sikt, via andre
land, vil vi allikevel har nytte av det, gjennom at vi er en del
av ikke bare et skandinavisk, men et europeisk marked.
Med det vil jeg anbefale de forslagene vi er
med på, de som går på støtte til Fremskrittspartiets forslag, og også
det som går på samarbeid i Skandinavia og å ha en tydelig satsing
på forskning også innenfor kjernekraft.
Une Bastholm (MDG) [13:24:12 ] : Det er stor usikkerhet om
kraftbehovet i framtiden. Det avhenger veldig av de politiske prioriteringene
som gjøres i dag. De Grønne mener at den beste prioriteringen Norge
gjør, er å satse kraftigere på modne fornybare energikilder, hvor
vi har kompetanse og fortrinn, som havvind og sol, vannkraft, biogass
og landvind på grå arealer, for ikke å glemme den energien som er
aller mest miljøvennlig av alt, nemlig den vi ikke bruker, den vi
kan spare.
Vi støtter at Norge bruker forskningsmidler
på kjernekraft, men det kan ikke gå på bekostning av mer midler
til forskning på eller etablering av fornybar energi. Derfor presiserer
vi også dette i vårt forslag nr. 10. Kjernekraft er en del av den
globale energimiksen og kan åpenbart bidra positivt til naturbevaring
og også utslippskutt globalt. Det er også FNs klimapanel tydelig på.
Miljøpartiet De Grønne mener også helt klart
at et samordnet energisystem i Europa er en forutsetning for å nå
klimamålene og sikre effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse samt
utnyttelse av infrastruktur og naturressurser i Europa og i Norge.
Så både Norge og Europa og klimaet tjener på felles energimarked
og samarbeid. Derfor er vi positive til at Norge kan bidra til forskning
på håndtering av kjernefysisk avfall internasjonalt, og at Norge
som et rikt land i større grad tilbyr, eller kan tilby i framtiden,
finansiering av kjernekraft for å fortrenge fossile kraftverk i
andre land.
Vi er også glad for at regjeringen nå skal
utrede plassen som kjernekraft kan ha i Norge. Vi håper den utredningen
vil gi ny kunnskap og et felles grunnlag for å diskutere kjernekraftens
plass, eller eventuelle plass, i Norge framover. Vi stemmer derfor
mot flere forslag i denne saken, som vi tenker det er naturlig at
heller dekkes i utredningen.
Dersom kjernekraft skal være aktuelt i Norge,
vil det være langt fram i tid. Vi mener det da også er prematurt av
Norge nå å skulle aktivt jobbe for mer samarbeid i Norden om kjernekraft,
i en situasjon hvor Norge ikke driver med kjernekraft i det hele
tatt, og Sverige og Finland har mye etablert kjernekraft. Vi er
i veldig forskjellige situasjoner. Norske arbeidsplasser, energimyndigheter
og for så vidt også denne komiteen har allerede store oppgaver med
tiltak som vi vet vil bedre energibalansen og kutte utslipp de nærmeste
årene, og som i tillegg gir gode, langsiktige investeringer, som
fornybart fra vann, vind, sol og biogass og energieffektivisering.
Jeg vet at jeg har et forslag
jeg skal ta opp, så jeg kan allerede nå gjøre det. Jeg vil også
takke for debatten, og særlig takke representanten Haltbrekken for
litteraturforslag. Jeg var litt i tvil om det kom et forslag om
biografien til Bob Dylan. Det gjorde det ikke. Det var en annen
bok, men vi får sjekke ut den.
Presidenten [13:27:12 ]: Då har representanten
Une Bastholm teke opp det forslaget ho refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:27:22 ] : Det har vært en interessant
debatt med litt ulike meninger. Det jo bra. For Kristelig Folkepartis
del har vi vært tydelige i denne saken og dermed fremmet representantforslag. Når
vi tar innover oss de store utfordringene vi har på klimasida, med
de enorme kuttene vi må gjennomføre, med den enorme kraften vi kommer
til å trenge for å erstatte all den fossile energibruken med fornybar
eller fossilfri energi, mener vi at dette er en riktig vei å gå.
De forpliktelsene vi har for å ta vare på skog
og natur, er tungtveiende for at vi må se på alternativer. Sammen
med at vi har et stort ansvar for å sikre folk, industri og næringsliv
tilstrekkelig og billig nok kraft, mener vi at det å gå videre med
kjernekraft – iallfall ikke ekskludere kjernekraft – er viktig.
Det betyr ikke at vi ikke skal satse på vind, at vi ikke skal satse
på utbygging eller oppgradering av vannkraft. Det er masse forskjellige
løsninger, som enøk, hydrogen, bio og så videre. Kristelig Folkepartis
forslag går på at vi også skal satse på kjernekraft.
Det er en interessant debatt om tidsperspektivet. For
eksempel er vindkraft på land noe av det letteste, og kanskje raskeste,
for å få bygd ut kraft raskt – hvis man finner konfliktfrie områder.
Når det gjelder den store satsingen på havvind, som Kristelig Folkeparti
støtter og har ivret for, ser vi at Ventyr selv sier at de håper
å kunne levere kraft inn i nettet i 2031. Det er ikke sikkert det kommer
da en gang, men hadde vi fortsatt diskutert havvind og ikke fått
disse vedtakene, hadde det vært 2032, 2033 eller videre. Sånn er
det med kjernekraft også: Det vil ta noe tid å bygge ut, men hvis
vi stadig vekk bare trenerer og ikke faktisk går inn i diskusjonen,
vil det jo ende med 2040, som flere antyder.
Vi kan se til Sverige. Da det kom en ny regjering
der, var de tydelige på at de skulle bygge ut fordi de måtte gi folk
billigere strøm, sikre næringslivet kraft og bidra til energiomstillingen.
De har ambisjoner om 2 500 MW i 2035. Det er bare for å vise et
eksempel.
Jeg må komme tilbake til Haltbrekkens innlegg
om realisme eller kompetanse. Det interessante er at når Kristelig
Folkeparti hadde møte med representanter fra Det internasjonale
energibyrået, valgte de selv å trekke fram den gode kunnskapen Norge
har på kjernekraft, som en forutsetning eller som et grunnlag for
at vi burde kunne gjøre det. Når det gjelder lagring, er det også
interessant at i svaret fra departementet på et av Kristelig Folkepartis
spørsmål, bekrefter en at en kan samarbeide bilateralt, sånn som
Slovenia og Kroatia har gjort. Når en skal bruke 20–30 mrd. kr på
lagring av de 17 tonnene, kan en nettopp se på anlegget som er i
Finland, eller samarbeide med Sverige. En kan spare masse penger.
I tillegg kan bygging av kjernekraft i Norge være med å finansiere
ny lagring.
Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringa
setter ned et utvalg, men det er ekstremt viktig med mandat og sammensetning
sånn at det er et faktagrunnlag, og en må også ta innover seg risikoen
for at en regjering neste år kan gi tydelig vedtak om at vi skal
gå en annen vei.
Statsråd Terje Aasland [13:30:37 ] : Takk for en fin debatt
så langt.
Det ligger noen erkjennelser her i debatten
om at kjernekraft nok er mest relevant i det norske kraftsystemet
etter 2040, og det tror jeg er reelt. Hvis en skal gå inn for kjernekraft,
er det nok det som er tidshorisonten. Så vet vi at fram til 2040
trenger vi 56 TWh mer kraftproduksjon hvis vi skal dekke opp for
det økte forbruket, ut fra de analysene som NVE har gjort. Det betyr
at vi virkelig må satse på utbygging av fornybar energi som grunnlag
for å dekke en økt etterspørselsvekst og samtidig holde prisene
nede.
I tillegg vet vi om havvindsatsingen – og jeg
har ikke hørt noen stor motstand mot det heller i denne salen, kanskje
bortsett fra enkelte representanter fra ett parti – at 30 000 MW
er om lag 125 TWh med det vindpotensialet som er på norsk sokkel.
Det er et fantastisk utgangspunkt.
Likevel synes jeg det er viktig at vi får inn
mer kunnskap og fakta i debatten om kjernekraft, for den eskalerer
og er høyst relevant å ta på en best mulig måte. Derfor har da også
regjeringen besluttet at vi setter ned et offentlig utvalg som får
i oppdrag å utrede alle sider av dette spørsmålet, og det er mange.
Jeg håper at både mandat og sammensetning av dette utvalget kan
være klart før sommeren, sånn at vi kommer i gang med det arbeidet.
Alle vet at kjernekraft er utfordrende. Det
er en kompleks energikilde. Det er ikke bare et energipolitisk spørsmål
som dukker opp i tilknytningen til kjernekraft, det berører også
en rekke andre samfunnsinteresser og områder som for så vidt har
vært oppe i debatten. Det reiser altså en rekke problemstillinger
som vi ikke har svar på i dag. Derfor er denne NOU-en viktig for
å framskaffe et oppdatert og solid kunnskapsgrunnlag.
Samtidig understreker jeg at dette ikke er
en beslutning om at vi skal ha kjernekraft i Norge i framtiden. Den
debatten må vi ta etter at vi har fått på plass denne offentlige
utredningen, og den kommer også til å ha rammer for seg som sier
noe om dette med behovet for regelverksutvikling, så jeg tror vi
dekker alle sider her på en best mulig måte gjennom den offentlige
utredningen som skal gjøres.
Uavhengig av hva utvalget kommer fram til,
vil vi ikke kunne løse dagens utfordringer fram til 2040 med kjernekraft.
Det er det som er hovedargumentet. Det er viktig at vi ikke ender
i en situasjon som gjør at når alt blir litt krevende – og det kommer
helt sikkert debatten om kjernekraft også til å bli – bare skyver
vi oss over på en annen energikilde som skal løse opp i problemene. Jeg
synes vindkraft på land er et veldig godt eksempel på det. Et nesten
samlet storting rundt 2012–2014 var veldig for; nå er det litt mer
motstand mot det i denne salen.
Presidenten [13:33:44 ]: Det vert replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:33:56 ] : Når jeg hører på representantene
fra regjeringspartiene og statsråden her i dag, er det litt merkelig
at det er en ensidig fokusering på alt som er utfordringer med kjernekraft. Spørsmålet
mitt er da om man har forhåndskonkludert, eller kommer man til å
sette ned både mandat og gruppe som skal vurdere dette på en balansert
og åpen måte? Kan statsråden også nevne noen fordeler som han ser
ved kjernekraft i det norske energisystemet?
Statsråd Terje Aasland [13:34:36 ] : Vi setter ikke ned et
offentlig utvalg med en bestilling om at dette skal være svaret.
Det hadde vært uhørt, og jeg tror ikke vi hadde fått noen til å
sitte i en sånn type utvalg heller. Dette er et utvalg hvor mandatet
er bredt sammensatt, nettopp for å avklare alle de forholdene som
trengs å bli avklart for å få en faktaorientert debatt og ikke en
liksom-debatt rundt kjernekraft, for det er mange heftelser. Fordelen
med kjernekraft er at man kan produsere store mengder strøm på et
forholdsvis begrenset areal. Jeg sier «forholdsvis begrenset» areal,
for det er en del innsatsfaktorer som også skal til her i denne
prosessen rundt det å lage kjernekraftverk, f.eks. tilgang på nok vann
i store mengder, som klart vil være behov for å få belyst. Men vi
gjør dette selvfølgelig for å få den faktabaserte diskusjonen, som
jeg mener det er et stort behov for å gjøre. Sett opp mot alternativene
mener jeg at alternativene også har veldig mange fordeler, ikke minst
med tanke på pris og at det er fornybart.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:35:48 ] : Spørsmålet mitt kommer
av at retorikken var litt spesiell i forhold til at man har en utredning,
men jeg er betrygget av statsrådens ord her. Så har jo Norsk Kjernekraft
AS sendt en melding om mulige tiltak for å gå i gang med kjernekraft
i Norge, og den meldingen er sendt på høring av Energidepartementet.
Jeg antar at det er en del av en lengre konsesjonsprosess. Kan statsråden
svare på om det er noen som helst regelendringer som må gjøres for
å gjøre en sånn konsesjonsprosess fullt ut til eventuell kraftproduksjon
fra kjernekraft i Norge?
Statsråd Terje Aasland [13:36:43 ] : Gjennom det arbeidsprogrammet
som må til for en konsekvensutredning knyttet til den meldingen
som har kommet fra norsk kjernekraft, er det behov for å gå opp
en del spor knyttet til lagring, plassering, hensikten rundt sikkerhet,
eventuell påført risiko. Det må nok mer samordning til mellom ansvarslinjene,
også i departementsstrukturen. Helse- og omsorgsdepartementet har
delansvar i dag, Nærings- og fiskeridepartementet har deler av ansvaret,
men vi har konsesjonsansvaret. Det må gås opp i det videre arbeidet
knyttet til det. Vi har startet dette arbeidet, ikke minst med tanke
også på å forme et mandat for denne NOU-en, som står seg godt. Så det
er viktig å gjøre. Og så vil det – mest sannsynlig og etter min
mening – være naturlig hvis en skulle ende opp i å gå i retning
av en konsesjon, at en også får noen prinsipielle avklaringer fra
Stortinget underveis.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:37:49 ] : Det er et ordtak som
heter at der fanden ville at intet skulle skje, satte han ned en
komité – kanskje litt lett omskrevet, og kanskje på kanten av parlamentarisk
språk, men det er litt det inntrykket man blir sittende igjen med
når man hører regjeringspartienes representanter snakke om kjernekraft.
Det gjelder da dette utvalget som regjeringen, etter å ha vært blankt
imot det i halvannet års tid, nå har kommet på banen og sagt at
de ønsker å sette ned.
Jeg ber statsråden avklare litt mer hvordan
man tenker å sette dette sammen, og hvilke aktører man tenker å
plassere inn i dette utvalget. Kommer man til å se til utlandet
for å få uhildrede eksperter med på utvalget, eller kommer man til
å gå til de vanlige aktørene i Norge? Og ikke minst: Når kan man
forvente mer detaljer om utvalget?
Statsråd Terje Aasland [13:38:48 ] : Som jeg sa, håper jeg
at vi kan sette og offentliggjøre både mandatet og sammensetningen
før sommeren. Det er mitt klare mål. Jeg vil ikke gå inn på sammensetningen
nå, men det er bred faglig kompetanse som kan gi et godt faglig innblikk
i alle de spørsmålene som kommer fram gjennom det mandatet vi snart
er ferdige med, og som kan stå inne for det. Det blir en nøytral,
faglig sterk gruppe som kommer til å jobbe med dette spørsmålet
og den offentlige utredningen.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:39:26 ] : Jeg takker for svaret.
Det er godt å høre at man ser litt bredere, for det har jo kommet
noen rapporter og utvalg i det siste med ymse kvalitet, som har
vist seg ikke å ha helt kontroll på faktaene. Den følelsen sitter
jeg litt med når jeg ser den offentlige debatten, deriblant en debatt
som statsråden selv var på i Dagsnytt 18, hvor statsråden sa at
han ikke var sikker på om kjernekraft passet inn i den norske energimiksen.
Hvis det er det inntrykket man har – at regulerbar, stabil balansekraft
som gir stivhet i nettet, som øker den roterende massen – ikke har
en plass i det norske energisystemet, er jo spørsmålet hvorfor man mener
at det ikke har en plass der. Hva er det svenskene og finnene har
med sitt kraftsystem som gjør at det passer der, når det ikke passer
i Norge?
Statsråd Terje Aasland [13:40:23 ] : Vi har for det første
en tilnærmet 100 pst. fornybar strømproduksjon i Norge. Det er jeg
veldig glad for. Det er et veldig godt utgangspunkt.
Om de som eventuelt vil investere i kjernekraft,
hvis det blir aktuelt i Norge, vil investere i en balansekraft hvor
de kun produserer når strømprisen er over et visst nivå – det tviler
jeg sterkt på – vil jo tiden vise. Så vidt jeg husker er LCOE-kostnadene,
altså livsløpskostnadene for kjernekraft, på 72 øre per produserte
kilowattime ut fra de siste beregningene gjort av NVE. Det er klart
at hvis vi skal tune denne produksjonen opp og ned, blir det kanskje
ikke så mye produksjon etter hvert hvis en får på plass et enda
sterkere kraftsystem med mye uregulerbar kraft, som da mest sannsynlig
vil være langt billigere å bringe til markedet enn kjernekraft.
Om de kommersielle aktørene ønsker å investere i det eller ikke,
blir en diskusjon som de må ta rundt styrebordet.
Lars Haltbrekken (SV) [13:41:39 ] : Jeg skjønner det er altfor
lenge siden jeg har snakket om Bob Dylan fra Stortingets talerstol,
når det fra representanten Bastholm etterlyses tips til tekster
av Bob Dylan i denne sammenheng. Bob Dylan har skrevet en sang som
kan brukes i denne sammenheng, og det er A Hard Rain's A-Gonna Fall.
I tillegg til denne sanganbefalingen har jeg
et spørsmål til statsråden. Spørsmålet til statsråden er: Denne atomkraften
de snakker om, er den løsningen på de utfordringene Norge står foran
i dag?
Statsråd Terje Aasland [13:42:26 ] : Jeg mener det er et viktig
spørsmål, og svaret på det er, etter min vurdering, at kjernekraft
eller atomkraft ikke vil løse opp i de utfordringene vi nå har.
Vi står i en situasjon hvor vi trenger å kutte klimagassutslipp
i betydelig omfang på kort tid. Vi ønsker å legge til rette for
nyindustrialisering som følge av at vi vet at aktiviteten i olje
og gass, og betydningen for både økonomien og sysselsettingen, vil
avta de neste 10–20 årene. Vi ser at vi egentlig står på oppløpet
til en storstilt digitalisering av samfunnet. Kjernekraft vil ikke
kunne løse det. Derfor er ikke kjernekraft en del av løsningen for
nåtidens utfordringer. Vi har satt i gang denne utredningen for
å få svar på en rekke spørsmål som er aktuelle å svare på i debatten,
og samtidig se om kjernekraft har en plass i det framtidige kraftsystemet
vårt.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:43:42 ] : Statsråden nevner
i hele denne kjernekraftdebatten – eller tidligere i debatten, i
media – at kjernekraft er en avsporing fra kraftdebatten, og vil
heller snakke om andre energikilder. Det jeg mener er mest skadelig
for energidebatten, er når vi setter energikilder opp mot hverandre
og ikke lar alle energikildene få lov til å konkurrere på like vilkår.
Jeg får et inntrykk av at statsråden er redd for at enkelte, f.eks.
kjernekraft, kan utkonkurrere noen av regjeringens energiplaner.
Hvorfor vil ikke energiministeren støtte Kristelig Folkepartis forslag
om å la energikildene få lov til å konkurrere på like vilkår og være
med og sette ned et utvalg for kjernekraft, som nettopp kan berede
grunnen, og slik la kjernekraft få lov til å ta del i den framtidige
debatten om hvilke energikilder vi skal satse på?
Statsråd Terje Aasland [13:44:27 ] : Jeg mener at de ulike
teknologiene konkurrerer på like vilkår, med unntak av havvind,
som vi har valgt å subsidiere i form av differansekonktrakter fordi
vi ser at det er flere fordeler med havvind. Det ene er at det gir
oss veldig mye mer fornybar energi. Det gir oss muligheten til å
kutte klimagassutslipp, men det er også et nytt ben å stå på for
norsk leverandørindustri som blir særdeles viktig, ikke minst med
tanke på det globale markedet. Jeg mener at kjernekraft, med referanse
til det svaret jeg ga til representanten Haltbrekken, ikke er løsningen
på nåtidens utfordringer. Det vi trenger nå, er mer fornybar energi
raskt. Det er et uttrykk for at vi ønsker å kutte klimagassutslipp,
legge til rette for nyindustrialiseringen, sørge for at vi klarer
å gjennomføre digitaliseringen av samfunnet på en god måte, uten
at det går på bekostning av den kraftbalansen vi har i dag. Da er
ikke kjernekraft svaret nå, men de andre energikildene. Jeg tror også
det er slik at mange sier vi kan gå for kjernekraft fordi det ligger
lenger fram, istedenfor å velge løsninger som er nåtidens valg og
riktige for tiden vi befinner oss i nå.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:45:33 ] : I debatten om kjernekraft
i Norge blir det stadig vist til regjeringens bevilgninger på 200 mill. kr
til nukleær forskning. I debatten får man et inntrykk av at disse
200 mill. kr er et skritt nærmere kjernekraft i Norge og knyttet
til elproduksjon. Er statsråden villig til å tilgjengeliggjøre disse
midlene til forskning rettet mot elproduksjon med kjernekraft?
Statsråd Terje Aasland [13:45:57 ] : Nei, det er jeg ikke,
for de pengene vi har satt av til forskning – 200 mill. kr – går
til å forske på sikkerhet og sikring av atomanlegg. Vi har kunnskap
om det. Det er kunnskap vi ønsker å utvikle i en tid hvor vi ser
at sikkerheten rundt kjernekraft i omkringliggende land kan påvirke oss
direkte. Vi får i hvert fall ofte – om ikke daglige – rapporteringer
om hva som foregår i Ukraina med tanke på f.eks. vindretninger osv.,
hvordan det kan gi utfordringer i Norge. Med sikkerhet og sikring
skal vi være gode, og det er der forskningsinnsatsen nå må rettes inn.
Jeg mener at vi på et tidspunkt, etter at denne offentlige utredningen
er ferdigstilt, må ta en pragmatisk, men også mer prinsipiell tilnærming
til hvordan vi eventuelt ser for oss kjernekraft i tiden framover.
Da kan det bli snakk om noe annet. Samtidig er det slik at det er
opplyst i debatten her tidligere at vi har forskning i dag. Blant
annet driver Universitetet i Tromsø med forskning og deltar i forskningsprogrammer
fra USA på dette området.
Presidenten [13:47:02 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:47:15 ] : Det Kristelig Folkeparti
i dag foreslår, er å sette ned et utvalg som skal berede grunnen
for kjernekraft i Norge. Utgangspunktet vårt er at vi står overfor
en trippel utfordring.
For det første har vi en energikrise, der det
både er familier og næringsliv som etterspør mer stabil kraft for å
kunne være trygg på at kraftprisene skal være stabile og forutsigbare
i tiden som kommer.
For det andre står vi overfor en klimakrise,
hvor vi har en målsetting om netto nullutslipp innen 2050.
For det tredje har vi en naturkrise, hvor vi
ikke minst sliter med at vi bygger ned mer natur enn noen gang.
Det bygges ned tilsvarende ti fotballbaner med natur hver eneste
dag, og det er en utfordring vi politikere må løse i fellesskap.
Med bakgrunn i dette er det synd at energiministeren
ikke er villig til å ta alle gode krefter i bruk og la kjernekraft
få lov til å konkurrere med de andre energikildene på like vilkår.
Nå går Sverige i front, sammen med Finland, Frankrike og flere andre
naboland. Regjeringen sørger for at Norge er på feil side av historien.
Vi burde ta del i denne utviklingen og ikke stå på sidelinjen slik
vi gjør nå.
Det er ingen som har sagt at det å bygge kjernekraftverk
i Norge vil være raskt gjort. Nettopp at den grunn foreslår vi nå
å sette ned et utvalg, så arbeidet kan starte. Det utvalget som
regjeringen nå snakker om å sette ned, kan sette prosessen to unødige
år tilbake i tid. Vi vet at behovet er der, og kommunene står klare.
Skal vi klare å nå klimamålene våre innen 2050, nytter det ikke
kun å tenke på hva slags energiproduksjon vi kan få til her og nå.
Vi trenger en langsiktig plan som kan sikre den forutsigbarheten
som vi er helt avhengig av i tiden som kommer.
Kjernekraft vil være viktig for å sikre verdiskaping
i hele landet. Er det noe som skaper debatt lokalt, er det når ny
kraftproduksjon legger beslag på natur. Nå står 20 norske kommuner
klare og ønsker kjernekraft i sin kommune. De etterlyser mer tilgjengelig
kraft for både næringsliv og for å klare den grønne omstillingen.
Dette er en energikilde som det faktisk er støtte til lokalt, og det
burde jo i seg selv være en grunn til ikke å avvise kjernekraft
som en løsning.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti setter
retning i energipolitikken og er villig til å la kjernekraft få
konkurrere på like vilkår som de andre energikildene.
Terje Halleland (FrP) [13:50:03 ] : Jeg følte et behov for
å minne enkelte om at det er ikke ønsket om absolutt å få kjernekraft
i Norge som gjør at vi har denne debatten i dag, det er dagens kraftsituasjon
som fører til denne debatten. Det er ingen som har kommet med et troverdig
alternativ til morgendagens energisituasjon i Norge.
Vi vet at det er en enorm usikkerhet der ute.
Vi har ustabile nasjoner rundt oss, og vi har fått en svært ustabil energisituasjon.
I den nye kraftsituasjonen som har oppstått, er det stort sett kun
uregulerbar kraft som er ny kraft. Det gir en kjempeutfordring,
og det er ikke kommet noen løsninger på alternativer til det, utenom
at kjernekraft kan være det.
Vi er helt avhengig av å ha en god energisituasjon.
Vi har også god tilgang på kraft. Det gir oss lave priser. Det gir
oss en attraktivitet for industri og næring til å etablere seg i
Norge. Da er det vår fordømte plikt å forsikre oss om at vi også
skal ha det i framtiden.
EU styrker sitt arbeid rundt kjernekraft. Vi
har naboer som Sverige og Finland, som er kjernekraftnasjoner i
dag. Selvfølgelig må vi utnytte det naboskapet vi har, tilegne oss
den kunnskapen og kompetansen som er nødvendig for at Norge skal
kunne ta del i en eventuell etablering av kjernekraft i Norge.
Jeg er veldig glad for den snuoperasjonen som
regjeringen har gjort, men de har altså blitt dratt etter bena etter
et internt press. Jeg er veldig glad, men jeg hører jo på innlegget
at den store troen på teknologien er der ikke. Det er ingen i denne
salen som tror at kjernekraft er løsningen på de kortsiktige kraftproblemene
som Norge står oppe i. Men vi må posisjonere oss så vi kan hente
inn kunnskap og kompetanse. Samarbeid med EU er i dette tilfellet
en god løsning. Polen skal innen 2040 etablere 270TWh basert på
kjernekraft. Vi vet mye om få år om hvordan dette utvikler seg.
Hva trenger vi av et reguleringsregime, og hva vil kostnadene være?
Derfor er Fremskrittspartiets ønske om at vi tilegner oss kunnskap
i den situasjonen som er rundt oss, og på det grunnlaget kan vi
ta en kvalifisert avgjørelse om Norge skal bli en kjernekraftnasjon
på et tidspunkt, der vi vet om og kjenner til energisituasjonen
i Norge, og samtidig får vi mye kunnskap om kostnader og risiko
med å etablere kjernekraft.
Lars Haltbrekken (SV) [13:53:20 ] : Kristelig Folkepartis representant
Kjell Ingolf Ropstad nevnte i sitt innlegg at Norge hadde kompetanse
på kjernekraft. Da synes jeg det er vel verdt å referere til Norges
siste atomkraftdirektør, Ole Reistad, som i 2022 sa følgende til
Teknisk Ukeblad: Vi har hverken kompetansen, menneskene, lovverket
eller industrien som skal til for å satse på kjernekraft.
Reistad var da direktør ved forskningsreaktoren
på Kjeller, før den ble lagt ned i 2019. Reistad sa videre om denne
kompetansen:
Dersom vi skal få det til, må vi strategisk
bygge opp kompetansemiljøer på ett eller to universitet. Vi må etablere
forskningsinstitutter, slik som IFE var før, som driver med forskning
på kjernekraft, og starte samarbeid internasjonalt.
Dette viser at vi har en lang vei å gå dersom
vi skal få kompetanse på kjernekraft. Når vi har en lang vei å gå, vet
vi også at det kommer til å koste mye penger. Det kommer til å koste
penger som vi kunne ha brukt på å utvikle og ta i bruk de fornybare
energikildene der vi i dag har kompetanse, og der vi kan bli verdensledende.
Mitt spørsmål til dem som nå ivrer for at vi
skal sette i gang storstilte forskningsprogram eller annet for å
se på mulighetene for å etablere atomkraft i Norge, er: Når vi kommer
til høstens statsbudsjett eller de kommende statsbudsjett i årene
framover, hva er det disse partiene ønsker å prioritere ned av energiforskning?
Hva er det disse partiene ønsker å prioritere ned eller bort for
å få på plass penger til å forske på atomkraft og skaffe oss den
kompetansen? Det mener jeg er et spørsmål som fortjener et svar,
for vi vet alle at pengekrukken ikke er utømmelig. Det handler om
prioriteringer. Når man ønsker å prioritere forskning på atomkraft,
betyr det at man prioriterer ned noe annet. Da vil jeg gjerne vite
hva man skal prioritere ned.
Mani Hussaini (A) [13:56:38 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å ta ordet, men som alle andre kjernekraftdebatter engasjerer denne
også, og da valgte jeg å tegne meg.
Det bildet som tegnes av debatten her, og som vi også
ser utenfor salen, er at man har noen som er prinsipielt imot kjernekraft
– all ære for det. Og så har man noen som er religiøst for kjernekraft,
og de er her og fremmer ulike Dokument 8-forslag – all ære for det
også. Så er det veldig mange av oss som er pragmatiske når det gjelder
kjernekraft, og som først og fremst tenker som politikere: Hvordan
skal vi prioritere skattebetalernes penger? Hvordan skal vi sørge
for at vi får rimelig kraft? Har vi nødvendig ekspertise til å bygge
ut den kraften? Har vi regelverk som er tilpasset dagens situasjon?
Har vi tilgang på råvarer, stabil og sikker tilgang på de råvarene
– og at vi ikke trenger å kjøpe dem fra autoritære regimer?
Alt dette er spørsmål som vi må stille oss,
som er nødvendig i denne debatten.
Så kjøper jeg ikke argumentet om at denne regjeringen
ikke har gjort noe for å møte den akutte situasjonen vi styrer mot
når det gjelder kraftunderskudd. Tvert imot har vi økt ambisjonene
på vann, på vind, på sol og har tidenes satsing på havvind. Det
er heller ikke sånn at regjeringen har blitt dratt etter beina for
å komme med denne utredningen. Det er mange her i salen som er lei av
alle kvasidebattene, de konspiratoriske debattene og ikke minst
diverse rapporter som det sås tvil om. Derfor er det viktig at vi
får en NOU som er basert på fakta, og som er basert på de fremste
ekspertene på temaet. Da synes jeg det er spesielt at enkelte i
opposisjonen sår tvil om hva denne NOU-en skal være, hva den skal
konkludere med. Vi kan ikke bestille en NOU, konkludere og bestemme
det her. Det må vi passe på. Og ikke minst utfordrer man statsråden
til å si hva denne NOU-en skal konkludere med.
Dersom tilhengere av og motstandere av kjernekraft
ønsker en bedre debatt, og faktisk en debatt som fører til bedre
konklusjoner, håper jeg iallfall vi holde oss for gode til å så
tvil om hva denne NOU-en skal og ikke skal bidra til.
Marius Arion Nilsen (FrP) [13:59:25 ] : Jeg vil starte med
å be representanten Mani Hussaini om å se på forslagene. Det er
ingen som foreslår å bygge kjernekraft her og nå, men det er forslag
om å få mer kompetanse, få mer kunnskap, og få utredet alle disse
usikkerhetsmomentene som er der, i tillegg til en del andre gode forslag,
men det kommer jeg inn på litt senere i mitt innlegg. Jeg tar atter
en gang opp at verden vil bestå etter 2030, etter 2040, og mest
sannsynlig etter 2050 også, og det er da det store kraftbehovet
vil komme, når man nærmer seg tiden man har satt for internasjonale
mål om netto null. Det er her kjernekraft ville kunne vært en ekstremt
stor bidragsyter og gitt massevis av regulerbar, utslippsfri kraft.
Denne aversjonen mot å tenke fram i tid og ha en langsiktig og helhetlig
energipolitikk er meget forunderlig å bevitne.
Det blir også snakket om at vi mangler kompetanse. Norge
var det sjette første landet i verden som fikk kjernekraft, som
fikk forsøksreaktorer, og det bygget man fra grunnen av. Norge hadde
ikke mye kompetanse da man startet oljeeventyret, men med målrettet
satsing og samarbeid med internasjonale partnere fikk man det i gang.
Så hvis man vil, skal man kunne klare å gå den veien. Og det er
jo det disse utredningene skal få fram: Skal man gå den veien? Da
behøver vi først kunnskapen.
Så blir også LCOE, altså livsløpskostnadene,
trukket fram, og ikke minst at det er dyrere enn vindkraft, havvind.
Men i statsrådens egne uttalelser her trakk han fram lavere priser
for kjernekraft enn det vi ser at Sørlige Nordsjø II har havnet
på for havvind.
Det vi ønsker, er parallelle løp. Vi ønsker
at kjernekraft skal kunne konkurrere med de andre energiformene,
og vi ønsker en faktuell debatt. Nå har det nettopp også blitt fremmet
forsøk på myteknusing, bl.a. av Fornybar Norge og komitélederen,
for å slå et slag for vindkraft. Når man har venner som Fornybar
Norge, trenger man strengt tatt ikke fiender, for en av mytene som
skulle knuses, var at vindkraft er ustabil kraft. Vindkraft er jo selve
definisjonen på ustabil kraft. Det produseres kraft når vinden blåser,
ikke når kraften behøves. Når man har den tilnærmingen til debatten,
blir det fordummende.
Fremskrittspartiet er med på veldig mange gode
forslag, men jeg vil trekke fram tre meget gode forslag som de borgerlige
partiene forhåpentligvis kan gå til valg på også. Det er samarbeid
med våre nordiske naboer, det er å sikre at kjernekraft sidestilles
med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, og ikke minst
er det å utrede hvordan kjernekraft kan redusere behovet for nettutbygging,
for det blir også en stor sak i tiden framover.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:02:39 ] : Jeg synes det fortsatt
er en god debatt og gode og interessante innlegg. Jeg er jo kommet
dit jeg er, men det var vel Lauvås som begynte sitt innlegg med
at en ikke skulle tro at en skulle stå her. Det som har skjedd i
verden de siste årene, gjør jo nettopp at debatten er reell, og
vi må ta det inn over oss på en helt annen måte.
Og når en er i mimrehjørnet: Jeg husker veldig
godt at debattene for bare fem, seks, sju år tilbake gikk på hvordan
en skulle få brukt kraften – for vi hadde et stort overskudd – og
hvordan skulle vi få brukt den til grønn omstilling eller på en
mer fornuftig måte. Så grunnen til at vi er her, er at situasjonen
er veldig annerledes, og dermed mener jeg at det er viktig å ha
en mer ukritisk tilnærming. En skal selvsagt kunne være kritisk
til det som er en risiko med kjernekraft, det skal jeg også være,
men en skal også ha en mer ukritisk tilnærming til å bruke det når
en vet hvor viktig det kommer til å være for å nå klimamålene, og
ikke minst hvor viktig det kommer til å være internasjonalt.
Så skal jeg ha respekt for dem som lander på
at dette ikke er noe Norge skal gjøre, men at det er andre land som
eventuelt har flere fortrinn, osv. Det er helt greit. Det som har
vært drivkraften bak at vi har fremmet de forslagene som vi har
gjort, er nettopp å få klargjort hvilket regelverk vi har, hva det
er en trenger å bygge opp av kompetanse, og få den oversikten. Det
er flere representanter som har vært inne på noe av det samme, og
derfor er jeg glad for at utvalget er der. Men jeg er ærlig på at
jeg frykter at uten at en innen de rammene gir et fritt mandat til
faktisk å se på det, kommer det bare til å ta lang tid, og så er
vi på bar bakke. Jeg er helt enig med representanten Hussaini her
i stad, som sier at vi kan ikke bestemme hva utvalget skal konkludere
med, men jeg håper at det blir et grunnlag som også tar inn over
seg risikoen, sånn at en uansett må på en måte imøtegå det eller
se på hva vi kan – til Haltbrekken her – gjøre med kompetanse, sammen
med Sverige, sammen med Finland, sammen med de store miljøene som
er der. Vi har også et annet naboland, Storbritannia, som har mye kompetanse
på det. Så jeg er optimist, også med tanke på det statsråden sa
i replikkvekslingen med hensyn til at en skulle se på regelverk
og på de oppgraderingene som trengs, samordningen, bare for å kunne
behandle f.eks. den meldinga som ligger til behandling akkurat nå.
Det er også et par andre momenter som jeg synes
er interessante, bl.a. dette med livsløpskostnader: Jeg skal være
den første til å si at jeg håper virkelig vi lykkes med havvindsatsingen,
jeg håper det blir mye billigere, jeg håper det skaper masse arbeidsplasser.
Den kompetansen vi har, er suveren på mye av dette. Det håper jeg
lykkes. Men jeg vet at det også er en risiko. Det er ikke sikkert
at vi klarer å presse prisene, det er ikke sikkert vi klarer samdrift
så mye som vi vil. Derfor mener jeg at det å ha dette som et alternativ
når vi kommer noen år fram, er riktig.
Så er det poenget med at prisen faktisk kan
bli lavere. Det internasjonale atomenergibyrået antydet at SMR-ene
skulle være hyllevare innen tre til fem år – de brukte de begrepene.
Om det lykkes, vet jeg ikke, men det er klart at hvis en kan ha
små reaktorer «off grid», er kostnadene betydelig mye lavere enn
de over 70 ørene som en peker på i dag. Derfor er det iallfall viktig
at en får et felles grunnlag for å ta debatten videre, (presidenten klubber)
og at en får en forankring, forhåpentligvis, i Stortinget neste
… (presidenten klubber).
Presidenten: Tida er ute.
Hans Inge Myrvold (Sp) [14:05:57 ] : Er det å stå på feil side
av historia å søkja kunnskap? Er det å stå på feil side av historia
å vera skeptisk til korleis me som nasjon eventuelt kan handtera
betydelege mengder farleg avfall og uklare sikkerheitsdimensjonar
ved ein slik kraftproduksjon? Er det å stå på feil side av historia
å verna det norske folket mot potensielt livsfarlege farar? Sjølvsagt
er det ikkje det. Eg opplever at representanten Bjuland, som deltok
i debatten og ikkje er i salen no, gjekk ganske langt i å definera
ulike folkevalde sitt syn på denne typen kraftproduksjon. Er det
ein ting historia har synt, så er det at atomkraftverk har gjeve
verda og folk betydelege skadar.
Dette er ikkje ein debatt om fornekting eller
førehandskonkluderte avgjersler. Det er ei sak som for Senterpartiet
har vorte meisla ut frå landsmøtet, der me peiker på at det tydeleg
er behov for ei utgreiing. Då er det naturleg i oppfølginga av det
å ha ein sunn skepsis til korleis dette skal avklarast og arbeidast
vidare med. Men eg kjøper altså ikkje kritikken frå Kristeleg Folkeparti,
og kritikken min av forslaget og formuleringa deira har ikkje vorte
mindre i løpet av denne debatten. Det er uforsvarleg å stemma for
eit forslag som så tydeleg anerkjenner atomkraftproduksjon som ein
del av den samla kraftproduksjon vår, på det noverande tidspunktet.
Statsråd Terje Aasland [14:08:06 ] : Det har vært en fin debatt.
Det har vært bokanbefalinger, en har vært innom Bob Dylan, og en
har kommet med rekke sitater. Jeg ble fristet jeg også til å bruke
en kjent og kjær forfatter, dramatiker, fra min egen hjemkommune,
Skien – Henrik Ibsen. Han skriver i En folkefiende: «Men det kan
da vel, for fanden, aldri i evighet være rett at de dumme skal herske
over de kloke!»
Det synes jeg er et sitat som passer godt i
denne debatten. Om en kan mye eller lite om kjernekraft, tror jeg det
er svært uklokt om det er de dumme som skal herske over de kloke,
så utgangspunktet for NOU-en er å prøve å få opp kunnskapsnivået
og få en reell debatt om de faktiske forhold. Det tror jeg er klokt
når det gjelder kjernekraft.
Så hadde representanten Halleland, som normalt har
veldig gode innlegg, et innlegg som jeg syntes var litt rart, for
han sa at det er jo ikke noe «troverdig alternativ». Men hva er
alternativet fram til 2040, eller 2035 for den saks skyld hvis vi
ikke lykkes med vindkraft på land, havvindutbygging og oppgraderinger
av vannkraft? Ja, da får vi en veldig anstrengt kraftsituasjon.
Det er det som er utgangspunktet. Men jeg skjønner jo at Halleland,
som er mot vindkraft på land og svært skeptisk til havvind, ikke
har noen realistisk plan og heller ikke forstår at vannkraftens
kvalitet opp mot uregulerbar kraft nettopp er at en kan levere den
effektkapasiteten som trengs når det ikke blåser eller ikke er sol,
hvis vi også får inn sol i det norske kraftsystemet. Det å bygge
ut og sørge for at vi får effektoppgraderinger i vannkraften vår,
at vi får bygd ut de 30 000 MW med havvind, som da gir en årsproduksjon
på rundt 125 TWh, like mye som nesten hele det norske kraftsystemet
i dag, pluss landing, vil være et troverdig alternativ.
Så vil ikke jeg nå si hvordan situasjonen etter
2040 blir. Derfor mener jeg at denne utredningen er på sin plass,
for å ha et faktagrunnlag når en diskuterer kjernekraft, og også
sette det inn i en kontekst hvor vi eventuelt da kan ta de riktige
avgjørelsene. Men kjernekraft vil aldri være svaret på de utfordringene
vi står i nå. Så jeg håper at både denne debatten og utredningen
gjør at de dumme blir kloke, og at vi alle sammen vet litt mer om kjernekraft
etter det.
Presidenten [14:10:57 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [14:11:12 ] : Det var fristende etter
statsrådens sluttkommentar å si at vi som allerede er kloke, kanskje
da blir enda klokere. Men det jeg tok en kort merknad for, gjaldt
representanten Ropstad – og all ære til ham for å prøve å svare
på spørsmålet mitt om hvor pengene skal tas fra. Svaret til Ropstad
er at vi skal gjøre dette i samarbeid med andre land, og en prøver
da også indirekte å si, slik jeg oppfatter det, at det blir ikke
all verdens til pengebruk i Norge. Men samtidig står representanten
bak et forslag som lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for
at forskningsmidler gjøres tilgjengelig til forskning på elproduksjon
fra kjernekraft, fusjonsforskning (…).»
Det betyr at representanten ønsker å bruke
penger fra det norske statsbudsjettet. Og spørsmålet mitt gjenstår:
Hvor skal de pengene tar fra? Hva skal prioriteres ned?
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:12:28 ] : Det er behov for mer
kunnskap om nye energikilder som kan bli relevante i framtiden.
Vi ser at flere land rundt oss igjen satser på kjernekraft for å
sikre forsyningssikkerhet og stabilitet i energisystemene sine.
Området ser ut til å være i utvikling, med ny teknologi og nye konsepter, men
det er fortsatt store utfordringer knyttet til atomsikkerhet, avfallshåndtering
og kostnader. Per dags dato har vi sannsynligvis verken nok kompetanse,
regulatorisk rammeverk eller et ordentlig kunnskapsgrunnlag i Norge
for nasjonen Norge. Derfor er Senterpartiet veldig glad for at vi
nå får en nasjonal offentlig utredning.
Det er litt interessant å få med seg denne
debatten, der de partiene som kanskje har kjempet mest for kjernekraft
i det offentlige ordskiftet, nå står på talerstolen og egentlig
er misfornøyde med at vi nå får en nasjonal offentlig utredning.
Det er interessant, for uavhengig av om en er for eller mot kjernekraft,
vil vi som nasjon uansett måtte forholde oss til dette. Derfor er
det også behov for mer kunnskap og mer kompetanse, og det får vi
gjennom NOU-en.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:14:04 ] : Jeg var egentlig i salen
fordi jeg skulle delta i neste debatt, men denne var såpass interessant
at jeg valgte å delta i den også.
Jeg merker meg jo den skepsisen som særlig
Senterpartiet fremholder i debatten. Representanten Myhrvold går
jo så til de grader langt når han beskriver kjernekraft at det egentlig
er vanskelig å se at han har beveget seg ut av 60-tallet. Det har
skjedd svært mye hva gjelder kjernekraft og teknologi de siste tiårene.
Det høres nesten ut som han snakker om gamle sovjetiske reaktorer
når han omtaler kjernekraft, men det har altså skjedd svært mye.
Fakta er – selv om man ønsker å gi inntrykk av noe annet – at kjernekraft
har de laveste CO2 -utslippene av noen energiproduksjonsformer,
men det er også faktisk den desidert aller sikreste produksjonen av
elektrisk kraft, som skaper færrest dødsfall per produserte kilowattime,
og minst skade på folk rundt seg. Det er en veldig trygg teknologi
når vi snakker om kjernekraft anno 2024. Jeg synes bare det er nødvendig
å minne om det.
Jeg synes man i denne debatten får kartlagt
hva som er alternativene, når den ene etter den andre er oppe her og
snakker om vindkraft på land. Det virker jo som om man ikke har
fått med seg de sterke reaksjonene som er der ute blant folk som
har fått dette nært innpå seg, som får sitt nærmiljø ødelagt, som
er sterke motstandere av etablering av vindturbiner på land, og
som sørger for at de prosessene blir stoppet. Det er ingen realisme
i de, skal vi si, kraftfulle ambisjonene som enkelte har hva gjelder
vindkraft på land. Vindkraft til sjøs – vel, det må jo fuglene vite.
Det er ikke så lett å vite hva det egentlig medfører, for det er
mye uprøvd teknologi som også har store konsekvenser for miljøet
rundt seg, og som overhodet ikke produserer energi i det omfanget
vi snakker om per krone vi putter inn i det.
Det som virkelig tar kaken, er når statsråden
går opp her og snakker om solkraft. Da håper jeg virkelig at det ikke
er min landsdel han tenker på, for da har vi altså veldig dårlige
forutsetninger for å håndtere en kald vinter uten sol. Igjen: Jeg
etterlyser realisme i debatten, og det er jo (presidenten klubber)
det kjernekraft har lovet.
Presidenten [14:17:08 ]: Me må halda
oss til tida.
Representanten Marius Arion Nilsen har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [14:17:20 ] : Jeg skal ta opp noen
punkter ganske kjapt. De dumme blir kloke, sies det. Jeg vet ikke
om statsråden bedrev selvrefleksjon eller om det var andre han siktet
til, men Fremskrittspartiet har hele tiden tatt til orde for mer
utredning og å få mer fakta på bordet. Det var det vi tok til orde
for allerede da vi fremmet forslag i februar her i fjor. Vi er ei
heller imot dagens utredning som kommer, vi bare mente at det –
etter debatten som var her i salen – kunne virke mer som indremedisin
enn som et reelt bidrag til offentlig debatt.
Vi håper og tror selvfølgelig at en seriøs
offentlig debatt vil belyse faktaene, og det ser vi fram til. Forhåpentligvis
kommer de som ikke engang vil ha denne kunnskapen på bordet – altså
de dumme – til og med til å bli kloke av denne utredningen, de også.
Sist, men ikke minst: Enn så mye jeg er for
vannkraft, har til og med kjernekraft lavere dødstall enn vannkraft per
produserte terrawattime.
Presidenten [14:18:22 ]: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til
ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:18:33 ] : Jeg må få svare representanten
Haltbrekken. Han vet veldig godt at hvert alternative budsjett gjøres
opp innenfor rammen. Vi har til og med gjentatte ganger brukt mindre
oljepenger enn regjeringspartiene og SV. Det er helt riktig at det
handler om en prioritering, og vi ønsker å prioritere opp til at
vi også kan bruke forskning. Gjennom teknologinøytral utlysning
er det de beste prosjektene som får støtte. Dersom det viser seg
at forskning på kjernekraft er bedre enn noe annet, ja, så er det
det som får støtte. Men i utgangspunktet kutter vi f.eks. på petroleumsforskning,
for å vri det over på andre ting.
Tenk hvor fantastisk det kan være hvis en lykkes med
de små modulære reaktorene, om en lykkes med prosjekter der en kan
koble av nettet, og om en får prisen mye lenger ned enn de noen
og sytti ørene den er på i dag. Da kan en jo få en stabil kraftkilde,
som er enormt bra. Derfor vil jeg understreke at dette utvalget
kan bety mye positivt. Det kan bety at en får det kunnskapsgrunnlaget,
at en kommer noen hakk videre, og at vi kan få en mer ryddig debatt
neste gang.
Terje Halleland (FrP) [14:19:44 ] : Jeg håper statsråden benytter
muligheten til å gå opp og svare meg. Jeg skal ikke gjøre det. Jeg
ønsket i mitt innlegg å få fram at vi ikke kjenner energisituasjonen
i Norge framover. Regjeringen har heller ingen løsning for den framtidige energisituasjonen
i Norge.
Havvind, det har vært løsningen for regjeringen
fra dag 1. Men hva vet vi om det? Hva aner vi om hvilken produksjon
Norge har av havvind i 2030, i 2035? Ja, vi tror vi har noe produksjon.
Og jeg hører jo stadig vekk at statsråden er frampå og advarer mot
kjernekraft fordi det er for dyrt. Men da kan gjerne statsråden
svare oss: Hva kommer havvind til å koste oss?
Statsråden er bekymret for holdningen Fremskrittspartiet
har til vind på land. Hadde jeg vært statsråd, tror jeg at jeg hadde
vært mye mer bekymret for holdningen til kommunene, de som skal
være verter for etablering av vindkraft på land. Men hvis en har
tro på at en skal danne et energisystem basert på viljen til kommunene
– ja, vær så god, lykke til.
Vannkraft, som Fremskrittspartiet har tatt
til orde for mange ganger, der skjer det jo ingenting. Det ligger mange
søknader hos NVE, spesielt knyttet til småkraft. Det kommer ingenting.
De melder til oss at de ikke blir prioritert. Nå skal altså statsråden
og regjeringen begynne å se på flomsikring i vernede vassdrag. Tre
år har de brukt på å komme fram til en konklusjon som Fremskrittspartiet
sikkert har foreslått flere ganger de siste tre årene.
Så nei, statsråden har ingen løsning på den
framtidige energisituasjonen i Norge. Da er mitt tydelige råd til regjeringen
at det er vår fordømte plikt å klare å sikre oss at vi har en energisituasjon
i framtiden som både forbrukere og næringsliv kan leve med. Derfor
er det særdeles viktig at vi foretar en utredning av kjernekraft
og kan ta en kvalifisert avgjørelse når vi vet hva som skjer med havvind,
hva vi klarte med vind på land, hva vi klarte med vannkraften: Har
vi behov for kjernekraft i Norge eller ikke?
Statsråd Terje Aasland [14:22:31 ] : Nå skal vi få den kunnskapen
gjennom den offentlige utredningen som vi har varslet. Og så håper
jeg det blir en konstruktiv debatt etter det.
Jeg vil jo mene at regjeringen har mange flere
verktøy i verktøykassen for å bygge ut mer kraft i Norge enn det
Fremskrittspartiet har. Fremskrittspartiet og Rødt er en sterk allianse
her mot vindkraft på land, og er skeptisk til havvind og det meste,
egentlig, bortsett fra kjernekraft og vannkraft. Det er greit, men
vannkraftpotensialet når det gjelder å produsere store mengder mer
fornybar energi, er begrenset – hvis en ikke da bygger ut all elvekraft
og demmer opp den i tiden framover. Potensialet på vannkraften er
kanskje 7–8–9–10 TWh, men det har betydelig effektkapasitet som
er viktig i framtiden i møte med uregulerbar kraft. Det er kjempeflott.
Men jeg har lyst til å understreke: Når det
gjelder troverdighet i energipolitikken, har Fremskrittspartiet fjernet
en del av verktøyene fra sin verktøykasse, mens regjeringen har
opprettholdt dem. Det tror jeg er klokt hvis vi skal tenke på å
dekke opp en økende kraftetterspørsel i de nærmeste årene.
Sofie Marhaug (R) [14:24:01 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å ta ordet, men når det blir framsatt påstander om Rødts politikk
som ikke stemmer, må jeg i hvert fall rette på det for referatets
skyld.
Som jeg har redegjort for, støtter ikke Rødt
å bygge ut kjernekraft i Norge i dag. Vi støtter noen av forslagene som
angår forskning. Representanten fra SV spurte om det går på bekostning
av noe annet. Ja, det kan godt hende. Jeg mener ikke at all forskning
som foregår på vindkraft, f.eks., som Rødt er mot, er riktig å prioritere.
Uansett vil forskningsmidler ikke dikteres så direkte av Stortinget,
men vi kan selvfølgelig komme med anmodningsforslag om å prioritere
forskning på bl.a. kjernekraft og avfallshåndtering, som det ene
forslaget helt konkret går ut på, og som jeg tror ikke bare Norge,
men verden har stor interesse av å forske på. Jeg skulle tro at SV
også hadde interesse av at det ble forsket på avfallshåndtering
av kjernekraft.
Så er det riktig at Rødt er mot havvind og
mot landvind. Vi mener, som jeg sa i innlegget mitt, at det er vannkraften
og oppgradering av den regulerbare, gode energikilden som vi er
velsignet med å ha i Norge, som bør være ryggraden i vårt kraftsystem
også i framtiden. Det må kombineres med å redusere noe av det presset som
kommer på hele nettet vårt og på strømforbruket, gjennom energieffektivisering,
gjennom noe bruk av fjernvarme, gjennom noe bruk av biogass og gjennom noe
bruk av solkraft knyttet til eksisterende infrastruktur.
Men dette skal vi diskutere videre i dag, vi
skal diskutere prioritering av kraften – at vi ikke kan si ja til
alle. Og så kan statsråden komme tilbake og være helt ærlig om hvem
som egentlig er realistiske i disse kraftdebattene. Er det de partiene
som sier mer av alt raskere, eller er det de partiene som sier nei
til å dele ut kraft på billigsalg til Google, TikTok og Microsoft?
Presidenten [14:26:12 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se torsdag 6. juni