Bakgrunn
EU-kommisjonen publiserte nylig en invitasjon
til private og offentlige selskaper og institusjoner i 40 europeiske
land til å delta i «European Industrial Alliance on SMRs» for små
modulære kjernekraftverk (SMRs). Målet er å fremskynde utvikling,
demonstrasjon og utplassering av SMRs innen tidlig 2030-tall. EUs
energikommisær Kadri Simson har uttalt at dette allerede kan skje før
2030.
Blant landene som inviteres til å delta, er
Norge. Fristen til å melde seg på er 12. april 2024. Dette meldte nettstedet
energiogklima.no 15. februar 2024.
SMRs er kjernekraftanlegg som er mindre (under 300
MWe) enn konvensjonelle kjernekraftanlegg (gjerne over 1000 MWe).
Dette gjør dem vesentlig mer fleksible – både når det gjelder plassering,
byggetid og mengde kjølevann – og velegnet for off-grid energiforsyning
i områder med stort kraftbehov.
Kommisjonen anser at SMRs vil spille en rolle
i skiftet mot ren energi, og at det vil styrke energisikkerheten i
Europa de neste årene. Kommisjonen anser også at SMRs har en rekke
fordeler sammenlignet med de større, konvensjonelle kjernekraftanleggene.
Blant disse er kortere byggetid, bedre sikkerhet og større appell
til private investorer grunnet lavere startkostnader og kortere utviklingstid.
SMRs-alliansen vil blant annet jobbe med å identifisere
de mest lovende, trygge og kostnadseffektive SMRs-teknologiene,
støtte SMRs-prosjekter og styrke den europeiske verdikjeden, jobbe
med finansieringsløsninger og identifisere fremtidige behov for
forskning på SMRs.
Regjeringen drøfter nå mulig deltakelse i alliansen, opplyste
Europower 26. februar 2024. Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet
understreker imidlertid at regjeringen ønsker å konsentrere innsatsen
om de energikildene som har mest potensial for Norge, og der Norge
allerede har kompetanse og erfaring. Hun holder imidlertid muligheten
åpen for kjernekraft «en gang i fremtiden». I den ordinære spørretimen onsdag
6. mars 2024, hvor utenriksminister Espen Barth Eide svarte på vegne
av energiministeren, ble spørsmålet angående deltakelse i EUs SMRs-allianse
diskutert. Regjeringen var negativ til deltakelse i prosjektet.
Det trekkes gjerne frem av skeptikere til kjernekraft som
et energialternativ i Norge, at bruk av SMRs ligger langt frem i
tid og at det per i dag er for dyrt. Disse argumentene benyttes
også av regjeringen. Forslagsstillerne er av den overbevisning at
den tunge satsingen på kjernekraft generelt og SMRs spesielt har
potensial til å fremskynde både teknologiutvikling og tidsplan.
Opprettelse av en allianse for SMRs i EU som har mål om utplassering
av kraftverk innen tidlig 2030-tall, kan innebære at man vil få
en langt raskere realisering av SMRs i Europa enn tidligere forespeilet.
Kommisjonens initiativ er i tråd med oppmerksomheten
som kjernekraft har fått globalt. Nesten samtlige EU-land samt noen
av de største økonomiene i verden viser en fornyet interesse for
kjernekraft som en måte å produsere kraft og redusere utslipp på.
På COP28 i desember 2023 forpliktet 22 land seg til å tredoble kapasiteten
til kjernekraftenergi innen 2050.
Norge er godt integrert i det europeiske handelsmarkedet,
herunder energimarkedet. Norge deltar i svært mange EU-initiativ
og organer som ligger utenfor det som er omfattet av EØS-avtalen,
og hvor flere virker å ha begrenset relevans for Norge. Forslagsstillerne
mener at SMRs-alliansen er et godt eksempel på et EU-samarbeid der
Norge bør delta fra begynnelsen, selv om regjeringen holder frem
at kjernekraft ikke er aktuelt for Norge per i dag. Deltakelse i
kommisjonens SMRs-allianse kan sørge for at Norge blir en del av
utviklingen og utformingen av det som kan bli en av de viktigste
energikildene i tiden fremover, både i Europa og globalt.