Stortinget - Møte torsdag den 30. mai 2024

Dato: 30.05.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 342 S (2023–2024), jf. Dokument 4 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:44:13]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2023 fra Sivilombudet (Innst. 342 S (2023–2024), jf. Dokument 4 (2023–2024))

Talere

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Årsmeldingen fra Sivilombudet er meget fyldig og god og omfatter en lang rekke saker fra ulike departementer. Jeg håper derfor at alle statsråder som er berørt av det som er med i årsmeldingen fra Sivilombudet, studerer den meget nøye og prøver å følge opp og forbedre der det fra Sivilombudets side er avdekket ting som ikke er veldig bra.

Ombudet har til oppgave å sikre at offentlige myndigheter – både kommuner, fylkeskommuner og staten – ikke gjør urett mot den enkelte borger. I så måte er ombudets rolle av høy viktighet både for den enkelte som skal sikres mot urett, og for styringssystemets legitimitet og effektivitet.

Vi har merket oss at Sivilombudet har mange forskjellige oppgaver, og at dette krever tung forvaltningsmessig kompetanse og innsikt. Årsmeldingen og de rapporter, uttalelser og øvrige meldinger som ombudet publiserer, viser en imponerende bredde i hvordan ombudet løser sitt oppdrag.

Vi viser i innstillingen til at ombudet får et stabilt høyt antall klager. I løpet av 2023 mottok ombudet 4 322 saker, hvorav de aller fleste var klager på den offentlige forvaltningen. Dette er det høyeste antall saker noen gang, og ombudet avsluttet også noen flere enn dette.

Det innbyggerne i Norge klager mest på, er saksbehandlingstid og manglende svar, trygd, sosialhjelp og barnebidrag, plan- og bygningssaker, helse- og omsorgssaker og ansettelsessaker og arbeids- og tjenesteforhold. Det er altså viktige forhold for den enkelte borger, og det er sendt inn en lang rekke klager. Jeg håper forvaltningen merker seg dette og prøver å gjøre det bedre.

Komiteen viser også i sin innstilling til at Sivilombudet trekker frem tre utfordringer. Disse er faren for at forvaltningen i økende grad oppleves utilgjengelig for innbyggerne. Det er klart at det er et meget, meget alvorlig punkt, for forvaltningen er jo til for innbyggerne. Når det er stadig flere som synes den er utilgjengelig, har forvaltningen og de ansvarlige statsråder en stor utfordring.

Kritikkverdige soningsforhold i norske fengsler har vært påpekt en rekke ganger, og jeg håper justisministeren sørger for at det punktet ikke er med i neste årsmelding fra Sivilombudet. Det må kunne bli bedre enn at det fortjener jevnlig kritikk fra Sivilombudet.

Det tredje er manglende overholdelse av reglene om rett til innsyn og krav til journalføring. Komiteen har hatt flere saker hvor det har vært mangler ved journalføringen og vanskelig å få innsyn. Innsyn er en av rettighetene man har i et demokrati for at forvaltningen ikke skal begå feil. Da skal man være åpen for å gi innsyn og ikke – som vi av og til kan ha mistanke om – ha en kultur der det er best ikke å gi innsyn, for å slippe mulig kritikk og avdekking av mulige feil. Også der har alle statsråder i realiteten en oppgave å gjøre.

Som komiteen skriver, er vi opptatt av at innbyggerne i utgangspunktet skal slippe å utsettes for behandling som berettiger klager. Det er en målsetting vi alle er enige om. I tilfeller der det allikevel er berettiget grunn til klage, mener komiteen det er viktig at forvaltningen tar til seg ombudets anbefaling som et konstruktivt innspill til læring.

Som jeg nevnte innledningsvis, er det slik at veldig mye av det Sivilombudet har påpekt i sin årsmelding, bør formidles til dem som kanskje kan trekke litt lærdom og se hvordan de kan gjøre tingene bedre. Det er ikke hyggelig å lese årsmeldingen når det påpekes så mange feil, og jeg håper de ansvarlige statsråder vil ta dette inn over seg.

Det er også veldig mange saker i årsmeldingen som egentlig drukner i den måten å behandle det på, så jeg håper derfor at Sivilombudet i kanskje noe større grad vurderer om Stortinget burde få noen flere meldinger og saker fra dem, i stedet for å samle alt i årsmeldingen. Kanskje noen av dem var store og viktige nok til at det kunne bli en egen behandling i Stortinget. Det er det opp til Sivilombudet å vurdere.

Frode Jacobsen (A) []: Takk til saksordføreren for innlegget og arbeidet med saken. Siden vi snakker om årsmeldingen fra Sivilombudet, er det også på sin plass å takke Sivilombudet for den jobben som gjøres. Og siden sivilombudet selv er på plass, ber jeg henne – via presidenten – viderebringe den takken til medarbeiderne i ombudet.

Det er bra vi har et ombud som fører kontroll med forvaltningen for å hindre at det begås urett mot den enkelte borger. Årsrapporten viser at det er nok å ta tak i: over 4 300 saker, et flertall av dem klager på forvaltningen. Det er det høyeste antall noen gang.

Komiteen merker seg, som Hagen sa, de tre utfordringene som Sivilombudet omtaler i årsmeldingen, og jeg tar for gitt at både regjeringen og forvaltningen gjør det samme.

Den første utfordringen ombudet peker på, er faren for at forvaltningen i økende grad oppleves utilgjengelig for innbyggerne. Dette er et alvorlig faresignal, det handler i bunn og grunn om tillit og hvilken tillit folk skal ha til den offentlige forvaltningen. Tillit og tilgjengelighet henger sammen. Hvis du ikke får svar, hvis du ikke forstår hva du får svar på, og hva svaret betyr for deg, svekkes også den tilliten du har til forvaltningen. Så dette må tas på alvor.

Den andre anbefalingen handler om kritikkverdige soningsforhold i norske fengsler. Soningsforholdene i norske fengsler er også tema i NIMs årsmelding, som kommer som neste sak i dag. Temaet om forebygging av tortur og umenneskelig behandling under frihetsberøvelse er viet mye plass i Sivilombudets årsmelding, og lesing av dette kapitlet gjør inntrykk.

Den tredje utfordringen dreier seg om manglende overholdelse av reglene om rett til innsyn og krav til journalføring. Dette er et tema som kontrollkomiteen har brukt mye tid på i løpet av vinteren – uten at vi skal gå inn på det nå. Både innsyn og journalføring er viktig for å sikre åpenhet i forvaltningen.

Beskjeden fra Sivilombudet er så tydelig som den kan være. Offentlig forvaltning har en jobb å gjøre. Vi kan og må bli bedre enn det vi er nå.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tar ordet knyttet til særmerknaden som SV, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har lagt inn i innstillingen, som jeg egentlig skulle ønske at hele komiteen hadde stilt seg bak, men som Sivilombudet heldigvis følger opp, og det gjelder situasjonen ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Sivilombudet omtaler dette, og det de skriver, bør gi oss alle grunn til bekymring. Dette handler om statens overholdelse av sine menneskerettslige forpliktelser. Sivilombudet har uttrykt bekymring knyttet til forholdene på Trandum i en årrekke og understreket behovet for praksisendring, og i årsmeldingen peker Sivilombudet bl.a. konkret på innlåsingspraksisen, som ombudet mener er ulovlig.

Bekymringen for situasjonen på Trandum deler vi. Den bør det være et tverrpolitisk engasjement rundt, helt uavhengig av syn på innvandringspolitiske spørsmål. Vi mener at regjeringen må følge opp kritikken på en langt mer aktiv måte og nå endelig ta avgjørende grep for å forbedre forholdene på internatet.

Sivilombudet har altså påpekt at det er uheldig at arbeidet med ny forskrift når det gjelder utlendingsinternat, har tatt mange år. Når Sivilombudet finner grunn til en sånn påpekning, mener jeg det også er viktig at Stortinget understreker det som burde være en selvfølge, nemlig at behandlingen av internatet må være i tråd med statens menneskerettslige forpliktelser. Det ligger nå et veldig klart ansvar på regjeringen for å følge opp dette og sørge for at dette ikke skal bli en gjenganger i enda flere årsmeldinger.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg hadde ikke tenkt å si noe mer, men jeg føler et behov for å etterlyse noen svar. Når justisministeren er til stede, synes jeg det ville være naturlig at hun kommenterte Sivilombudets synspunkter når det gjelder de kritikkverdige forholdene i norske fengsler, som har vært en gjentakende ting fra Sivilombudet, og som jeg berørte i mitt innlegg. Da hadde det også vært naturlig om hun hadde gitt noen synspunkter på Audun Lysbakkens innlegg og særmerknaden i komiteen når det gjelder Trandum. Så jeg tillater meg i hvert fall å etterlyse å få høre hva justisministeren har å si til de tingene som er i Sivilombudets årsmelding, særlig når det gjelder de kritikkverdige forholdene i norske fengsler og særmerknaden i innstillingen når det gjelder Trandum.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si takk til Sivilombudet for et godt og grundig arbeid med å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen, og takk også til komiteen for behandlingen av saken.

Jeg vil si litt om soningsforhold, som jeg ble utfordret til av foregående taler.

Det har vært en langvarig utfordring i norske fengsler at vi har problemer med for mye isolasjon generelt, og at vi må gjøre en jobb for å forbedre soningsforholdene for alle, og kanskje spesielt for den gruppen som utgjøres av kvinner som soner i norske fengsler.

Jeg vil trekke fram Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, hvor Sivilombudet i mars 2023 avdekket at det var kritiske forhold, som bruken av isolasjon, svikt i arbeidet med å forebygge selvmord og selvskading, svikt i bemanning og ledelse og svakheter i helsetilbudet til de innsatte. Justis- og beredskapsdepartementet ble varslet umiddelbart etter det besøket, og jeg husker den dagen veldig godt, for jeg opplevde det som en akutt forverring, egentlig, av en situasjon som allerede hadde vært kritisk i mange år.

Det var viktig for oss å ta det på det største alvor, og vi gjorde umiddelbart endringer, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, for å forbedre situasjonen for de kvinnene som sonet på Bredtveit da. Det gikk bl.a. ut på at vi reduserte belegget, at vi økte bemanningen, og at vi økte kompetansen. Det er også krevende, for når man øker bemanningen et sted, må man ta den fra et annet sted, og det har vært viktig for oss å følge med på at det ikke går for mye ut over soningsforholdene for andre grupper, f.eks. menn på høysikkerhet.

Over tid har det vært utfordrende for skiftende regjeringer, tror jeg vi kan si, å sørge for at kvinnelige innsatte har likeverdige soningsforhold som menn. Vi ser også at det faller sammen med at kriminalomsorgen de siste årene har sett en betydelig økning av hvor mange kvinnelige innsatte som har alvorlige psykiske helseutfordringer, som sliter med psykiske lidelser, og som skader seg selv. Det er selvfølgelig forferdelig for dem det gjelder, og ikke minst deres pårørende, men det er også veldig krevende for dem som er på jobb i fengslene, som skal håndtere denne gruppen på en best mulig måte, og som også selv opplever en stor belastning.

Hvis vi ser på statistikken, utgjør kvinnelige innsatte bare rundt 5 pst. av alle som sitter i fengsel, men de står likevel for de fleste tilfellene av selvskading og selvmordsforsøk i fengsel. Derfor mener jeg også det er naturlig å framheve denne gruppen spesielt. For eksempel gjaldt 35 av 37 vedtak om bruk av sikkerhetsseng i 2023 kvinnelige innsatte.

Et tiltak vi også gjorde ganske umiddelbart etter de alvorlige funnene til Sivilombudet på Bredtveit, var å få fortgang i å etablere Telemark fengsel, avdeling Skien, som et eget kvinnefengsel. Det var et eksisterende fengsel for menn som vi gjorde om til kvinnefengsel. Det hadde vært jobbet med det over tid, men det var viktig å kunne avlaste situasjonen på Bredtveit og få det raskere i gang. Det gir oss også muligheten til å sørge for å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling, en såkalt NFFA, for kvinner, som vi nå jobber med ved Skien fengsel. Som komiteen er kjent med, er det noe vi allerede har etablert for menn, og det er viktig at det også på det området ikke er forskjeller for kvinner og menn. Det gir nye muligheter når det er på plass, til å følge opp kvinnelige innsatte med særlige behov, til å forebygge og forhindre langvarig isolasjon, og til å ta de som har det aller verst, ut av det fellesskapet som de kanskje ikke klarer å være en del av, og følge dem opp på en bedre måte.

Så er jeg klar over at for dem som jobber ved Telemark fengsel, avdeling Skien, har det vært en krevende overgang å bytte gruppe av innsatte. Det er også noe jeg har forståelse for, og som jeg også har uttrykt i offentligheten, men det var likevel et nødvendig tiltak å gjøre det. Vi kommer sammen med helsemyndighetene, som det er viktig å jobbe godt sammen med her nå, til å følge opp nødvendige tiltak med kriminalomsorgen osv. Blant annet jobber vi med en stortingsmelding om straffegjennomføring generelt. Den skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2025.

Jeg er kjent med at Sivilombudet har gjort flere fengselsbesøk i 2023 og hittil i 2024, og vi vil også følge opp rapportene som er ventet framover.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg oppfatter at justisministeren svarte ut utfordringen fra representanten Hagen når det gjelder situasjonen i fengslene, men min konkrete utfordring knyttet til hva regjeringen nå vil gjøre for å forbedre forholdene på Trandum, vil jeg også gjerne at regjeringen er tydelig på. Kan vi nå forvente at det blir tatt tak i forholdene der, sånn at vi ikke får de samme bekymringene uttrykt i den neste årsmeldingen fra Sivilombudet?

Presidenten []: Flere har ikke tegnet seg til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel