Peter Frølich (H) [10:02:25] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken har vært en oppsiktsvekkende hendelse og en av de største statsforvaltningsskandalene iallfall i moderne norsk historie. Det skulle bare mangle at den får det etterspillet som den har fått i diverse kontrollorganer, inkludert Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Til tross for skandalens omfang er det verdt å peke på at selve opprydningen i etterkant egentlig har utgjort et ganske positivt eksempel på norsk statsforvaltning. Det er jo litt paradoksalt i seg selv. Men det er grunn til å anerkjenne regjeringens raske håndtering av saken da skandalen først var et faktum. Det er god grunn til å takke Gjedrem-utvalget for den både hurtige og grundige granskingen som de gjennomførte, og det er grunn til å takke Riksrevisjonen for den gjennomgangen og de tydelige konklusjonene som de kom med.

Statsrådens to redegjørelser for Stortinget, Gjedrem-utvalgets rapport og Riksrevisjonens gjennomgang har samlet sett gjort at komiteen har landet på at det ikke var nødvendig å gjennomføre en egen parlamentarisk høring i saken. Det er kanskje litt unormalt i en sak som dette, men vi har alle følt på til syvende og sist at dette har vært en godt opplyst sak. Dette gjøres selvfølgelig med forbehold om at all relevant informasjon er kjent og opplyst korrekt overfor Stortinget.

Det har også vært avgjørende for komiteen at statsråden i brev var tydelig på sitt både politiske og konstitusjonelle ansvar. For det må vi være tydelige på. Jeg tror det er klart for de aller fleste at skylden for det som skjedde, ligger på NSMs side, men ansvaret må, som alltid, ligge et sted, og det ligger på ansvarlig statsråd. Vi ser, når vi går gjennom hendelsesforløpet, at det var mye som lå innenfor Justisdepartementets kontrollsfære og som kunne vært påvirket med en mer optimal styring fra deres side. Dette er ikke bare konklusjoner som komiteen finner på selv. Dette fikk vi høre tidlig, allerede fra Finansdepartementet, som var først ute med å påpeke dette. De skriver:

«Basert på forelagt dokumentasjon er FINs vurdering at det også påhviler JD et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatsstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken.»

Deretter fulgte Gjedrem-utvalget opp. De var krystallklare på at Justisdepartementet burde fulgt opp og gjennomgått leiekontrakten, men i stedet valgte å delegere. Det var langt fra optimalt.

På tampen av behandlingen kom også en hard dom – la oss kalle det det – fra Riksrevisjonen, hvor de skriver:

«Dette er en svært spesiell sak. Riksrevisjonen har aldri vært borti noe lignende. Det er allerede kjent at NSM har gått langt utover sine fullmakter, men Justis- og beredskapsdepartementet har heller ikke fulgt godt nok opp situasjonen i NSM. Begge deler er kritikkverdig.»

Videre sier riksrevisor:

«Jeg vil understreke at også departementet har et ansvar i denne saken. De har ikke fulgt opp NSM godt nok. Når en underliggende virksomhet står i en krevende økonomisk situasjon, må departementet koble seg på. Og de må informere Riksrevisjonen om forhold som har betydning for vårt oppdrag.»

Dette gir kontrollkomiteen sin fulle tilslutning til, og som flere partier også påpeker, er dette svært alvorlige formuleringer når det kommer fra Riksrevisjonen.

Saken har allerede fått konsekvenser i NSM. Det er jo tradisjonelt sett en sak som fort kunne fått større politiske konsekvenser, også for en regjering. Men Stortinget har fått gode forsikringer fra justisministeren og fra departementet om at saken følges tett opp, og at det nå er en helt annen og mye tettere etatsstyring enn tidligere. Det fester vi lit til. For i denne saken, som ellers, er jo tross alt det mest sentrale å hindre lignende feil i fremtiden.

Jeg vil avslutte med å takke komiteen for godt samarbeid og konstruktivitet, som har gjort at vi er enige om det alt vesentlige i saken.

Frode Jacobsen (A) [10:07:48]: Jeg kan slutte meg til alt det saksordføreren sa. Noen ganger blir man mer enn vanlig overrasket over feil som skjer, enten det handler om feil i systemer eller feil hos enkeltpersoner. Jeg skal innrømme at det er sjelden jeg har blitt så overrasket som jeg ble da denne saken dukket opp. Hvordan i all verden var dette mulig? Det har vi etter hvert fått noen svar på.

Takk til statsråden for å ha kommet til Stortinget både i januar og mars og redegjort for saken og for rask oppfølging og iverksettelse av tiltak. Ikke minst takk til statsråden for at hun satte ned Gjedrem-utvalget, som har gravd seg ned i saken og levert en grundig og god rapport om NSMs leie av Snarøyveien 36.

Rapporten fra Gjedrem-utvalget er tydelig:

• NSMs inngåelse av låneavtalene var et brudd på Grunnloven § 75 d og på Stortingets bevilgningsreglement § 6 første ledd.

• Justisdepartementet burde ha satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen av NSM ved overføringen fra Forsvarsdepartementet i 2019 og forberedt lederskiftet i 2021 bedre.

• Justisdepartement burde satt seg godt inn i hvilken rådgivning Statsbygg gir i hele prosessen med å inngå slike leiekontrakter.

• NSM burde oversendt endelig leiekontrakt og låneavtaler til Justis- og beredskapsdepartementet først i november 2023, slik statsråden tidlig opplyste Stortinget om.

• Leiekontrakten ble underskrevet før Justisdepartementet hadde behandlet saken ferdig.

• NSM brøt også sin plikt til å opplyse Justisdepartementet til riktig tid om leiekontraktens presise innhold, og senere om de sviktende økonomiske forutsetningene for kontrakten.

Komiteen slutter seg til utvalgets konklusjoner. Gjedrem-utvalget kommer også med en rekke forslag til justeringer knyttet til styringen av NSM, departementets oppfølging, forhold knyttet til inngåelse av nye leiekontrakter og statens bygge- og leiestrategi. Det er mange gode forslag her som regjeringen jobber videre med.

Vi har altså hatt en ledelse i NSM som har tatt opp et ulovlig lån på opp mot 200 mill. kr. NSM manglet budsjettdekning til å håndtere de finansielle kostnadene de påførte seg selv. Komiteen konkluderer med at de samlede forholdene som er avdekket, utgjør en alvorlig svikt i ledelsens styring av egen virksomhet. NSMs ledelse har brutt informasjonsplikten overfor eget departement.

Gjedrem-utvalget har også sett på departementets rolle og ansvar i sakskomplekset vi står overfor. Departementet burde og kunne fulgt opp bedre allerede fra 2019, da Justisdepartementet overtok ansvaret for NSM. De burde gjort mer da ny leder for NSM kom på plass i 2021. De burde og kunne fulgt opp bedre prosessen med ny leiekontrakt. Departementet burde gått grundigere inn i NSMs budsjettforutsetninger. Riksrevisjonen er også tydelig i sitt tilleggsdokument og slår fast at det ulovlige lånet heller ikke var opplyst om i regnskapet.

Det som er viktig når saker som dette oppstår, er at vi lærer av dem. Jeg er sikker på at dagens regjering tar lærdom, og at det samtidig har gjort at alle ledere i statlige virksomheter har fått en liten oppvåkning i den grad det var nødvendig – det viser jo saken at det var – og påminnelse om hvordan ting skal foregå.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:11:43]: Det er Stortinget sitt ansvar å løyva dei pengesummane som trengst til statsutgiftene. Det høyrer Stortinget til å opna lån på rikets kreditt. Ei løyving frå Stortinget er ei fullmakt til å nytta beløp som er løyvt – korkje meir eller mindre. Når forvaltninga skal utbetala statsmidlar, må ein ha heimel i løyvingsvedtak i Stortinget. Dette er grunnleggjande i maktfordelinga i Grunnlova.

Det er leiinga i NSM sitt ansvar at budsjettramma i løyvinga ikkje vert overskriden, og at rekneskapen er påliteleg. Den 1. september 2023 hadde NSM teke opp lån på inntil 200 mill. kr som NSM ikkje hadde fullmakt til. Leigekontrakten vart underskriven av NSM før Justis- og beredskapsdepartementet hadde handsama saka ferdig. NSM braut plikta si til å opplysa Justis- og beredskapsdepartementet om innhaldet i kontrakten. NSM hadde ikkje dekning i gjeldande løyving for dei samla leige- og lånekostnadene. Rekneskapen til NSM var ikkje i tråd med krava i det statlege økonomiregelverket, slik at Riksrevisjonen ikkje såg feilen. Alt dette er grunnleggjande brot på fullmaktene NSM har fått frå Stortinget. Eg vil særskilt trekkja fram det som ganskingsutvalet skriv om at det ikkje ser ut til å ha vore bevisstheit i NSM om at avtalen var eit lån som skilde seg frå leigeavtalen. Det finst heller ikkje noko heilskapleg avgjerdsgrunnlag for økonomien ved samlokalisering og flytting av NSM. NSM har ikkje drive verksemda i tråd med ansvaret sitt for forsvarleg økonomistyring. Difor har NSM det primære ansvaret for det ulovlege lånet.

Justis- og beredskapsministeren har det overordna konstitusjonelle og budsjettmessige ansvaret for NSM. Ansvaret for den faglege etatstyringa er delt mellom Justis- og berdskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Granskingsutvalet meiner at styringsdokumenta frå departementet i hovudsak er i tråd med kravet i det statlege regelverket, men peikar på særskilde tilhøve ved departementets styring og oppfølging av NSM.

Utvalet legg vekt på at overføringa av NSM frå Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kom brått og ikkje var greidd ut. Justis- og beredskapsdepartementet burde ha sett seg betre inn i den økonomiske og administrative styringa av NSM ved overføringa i 2019.

Justis- og beredskapsdepartementet sende den 15. oktober 2020 eit oppdragsbrev til NSM om utgreiing av framtidig arealbehov. NSM svara på dette brevet først 11. mai i 2022. Utvalet meiner at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha følgt betre opp og bedt om å vurdera leigekontrakten. Då departementet tilsette ny direktør i februar 2021, burde dei ha forsikra seg om at ny leier var rusta til å kontrollera økonomien i NSM. Departementet kunne ha følgt flytteprosessen i dei faste etatstyringsmøta med NSM, men det vart berre teke opp i møte utan møtereferat. Utvalet viser mellom anna til slike møte ved årsskiftet 2020/2021. Eg meiner at manglane i departementet si oppfølging av NSM må vurderast over tid og i lys av at dialogen med NSM om samlokalisering ikkje er dokumentert.

Eg registrerer at justis- og beredskapsministeren i brev til komiteen tek ansvaret sitt. Den eksterne gjennomgangen av verksemda som ikkje vart gjord i 2019, kjem no. NSM har fått ny direktør og vert følgd tett opp av departementet med særleg merksemd på økonomistyring. Det er viktig både å få på plass profesjonell økonomistyring og å sikra at NSM er i stand til å løysa samfunnsoppdraget. Dialogen med departementet om dette må vera dokumentert. Eg legg til grunn at statsråden held fram den opne kommunikasjonen med Stortinget både om gode resultat og om utfordringar i dette arbeidet framover.

Til slutt vil eg trekkja fram det eg sa i debatten i mars om at det er naudsynt å følgja opp tilrådinga frå utvalet om at i tilfelle der staten har eit sikkert, langsiktig og stort arealbehov, og der det samstundes er særskilde tryggleiksbehov som utløyser store investeringar, bør staten eiga og ikkje leiga bygg.

Helge André Njåstad (FrP) [10:15:51]: På fredag hadde me 17. mai-markering og markerte grunnlova vår, og for to dagar sidan var me i denne sal og svarte høgtideleg ja til å endra denne grunnlova. No står me to dagar etterpå og behandlar ei alvorleg sak frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om brot på grunnlova vår. Det understrekar alvoret i denne innstillinga og den saka me har på bordet. I likskap med dei andre talarane i denne sal, vil òg Framstegspartiet og eg understreka dette alvoret med eit innlegg.

Fleire påpeikar at statlege forvaltingsorgan ikkje har fullmakt til å ta opp eigne lån. Det er brot på Grunnlova § 75. I tillegg er det høgst oppsiktsvekkjande at NSM valde å ta opp lån, til tross for at dei ikkje hadde budsjettdekning for å betala tilbake lånet.

Som med alt anna, har også denne saka ei forhistorie. NSM låg tidlegare under Forsvarsdepartementet, som fleire har vore inne på, men vart overført til Justisdepartementet for nokon år tilbake. Mykje tyder på at Justisdepartementet ikkje har hatt eller bygd opp tilstrekkeleg styringskompetanse. Departementet har latt NSM fungera delvis i eit vakuum. Dessverre har NSM valt å misbruka den fridomen. Forhistoria viser også at Statsbygg og Kommunaldepartementet burde vore involvert sterkare. Kanskje hadde skandalen då vore avverja.

I tillegg til det særskilt oppnemnde Gjedrem-utvalet har òg Riksrevisjonen måtta opna sin revisjon av NSM på nytt. Alvoret er tydeleg når fleirtalet i komiteen skriv at kritikken av NSM som etat, og Justis- og beredskapsdepartementet som eigar, viser alvorlege svakheiter i styringa av ein stor og særs viktig offentleg etat.

Saka har vist fleire svakheiter ved korleis statsråden og byråkratane i Justisdepartementet har styrt NSM. For det første valde dei ein leiar som ikkje hadde tilstrekkeleg kompetanse. For det andre sikra dei ikkje ein god nok styringsdialog. For det tredje oppdaga dei ikkje saka tidleg nok, som dei burde ha gjort. Det er også grunn til å stilla spørsmål ved om statsråden og departementet si handtering av skandalen har vore god nok. At skandalen ramma justissektoren og NSM, er uheldig. I den tida me no er i, er det ekstra viktig at slike tenester fungerer godt, og at omverda kan ha tillit til dei tenestene. Difor er det ekstra viktig at det blir etablert god styring overfor NSM i framtida. Framstegspartiet og eg føreset difor at justisministeren følgjer opp det ho har lova i brev om saka, og me føreset at justisministeren oppdaterer Stortinget om tiltak og status på styringa av NSM framover.

Heilt til slutt registrerte eg at representanten Bjørke kom med eit ønskje om at staten i større grad skal vera eigar av bygg i framtida. Det kan ein godt tenkja når staten skal gå i gang med nye byggjeprosjekt, men eg håpar ikkje at denne saka gjer at allereie pågåande prosjekt som har vore jobba med lenge, blir stoppa opp og teke omkampar på fordi ein her ser at ein vil ha ein annan strategi. I går hadde eg eit spørjetimespørsmål til justisministeren om politihuset i Bergen, f.eks., som har vore jobba med gjennom forskjellige regjeringar og forskjellige stortingsfleirtal, og som er heilt på oppløpssida. Ein får håpa at denne saka – og ei endring i Senterpartiet slik at ein no plutseleg skal eiga bygg som ein tidlegare har feira med kake at ein skal leiga, og invitera folk til å ha konkurranse for å sørgja for at ein får eit nytt politihus – ikkje gjer at ein stiller staten som ein useriøs aktør på marknaden, som lyser noko ute i marknaden. Eg håpar at det sitatet frå representanten Bjørke ikkje representerer ei kursendring på at staten no skal gjera om på prosjekt som allereie er gryteklare, og som trengst, sånn at denne saka medfører at ein rykker tilbake fleire hakk i f.eks. nytt politihus i Bergen.

Audun Lysbakken (SV) [10:20:07]: Det blir jo slik at det går inflasjon i sterke uttrykk om denne saken, og komiteen er enig om det unike og det alvorlige – det smått utrolige, vil jeg si – ved den saken vi har hatt til behandling. Vi har en situasjon hvor NSM har stått for brudd på både statens bevilgningsreglement, økonomiregelverk og Grunnlovens regler om lån på statens vegne. Det både Gjedrem-utvalget, Riksrevisjonen og kontroll- og konstitusjonskomiteen har sett på, er det enkle spørsmålet: Hvordan kunne det skje, hvordan kan vi være trygge på at vi har en forvaltning hvor dette ikke kan skje igjen?

Det lånet som NSM tok opp, var ulovlig i seg selv. I tillegg opererte man altså med å legge inn forventninger til framtidige bevilgninger fra Stortinget, noe som en statlig etat selvfølgelig ikke kan gjøre seg avhengig av, eller forplikte seg på grunnlag av. NSM ser ut til å ha forsøkt å låne seg til satsinger som man ikke fikk gjennomslag for i det politiske systemet. Det er selvfølgelig uhørt. Det er regjeringen og Stortinget som gjør slike prioriteringer, punktum! Det vi står overfor her, er i realiteten egentlig en form for sivil ulydighet som selvfølgelig ikke hører hjemme i forvaltningen. Derfor er det på sin plass at Stortinget på lik linje egentlig med alle de andre som har uttalt seg om dette, slår fast at det har vært alvorlig svikt i NSM-ledelsens styring av virksomheten.

Så påpeker vi også i innstillingen at Justisdepartementet har et ansvar. Gjedrem-utvalget konkluderte bl.a. med at departementet burde skaffet seg bedre kjennskap til situasjonen i organisasjonen allerede i 2019 når det gjelder bl.a. kompetanse i organisasjonen på disse områdene. Gjedrem-utvalget pekte videre på at departementet burde fulgt opp kontraktsinngåelsen grundigere, og at de burde påsett at Statsbygg ble involvert. Dessuten burde departementet undersøkt forutsetningene for budsjettberegningene til NSM bedre.

Disse ulike momentene i det departementet burde gjort bedre, foregikk også under to ulike regjeringer.

Under redegjørelsen var flere representanter fra flere partier tydelige i innleggene på forventningen om at justisministeren tydelig skulle erkjenne politisk ansvar. Det skjedde egentlig ikke da, og derfor sendte komiteen, som saksordføreren nevnte, et brev til justisministeren etterpå. Jeg synes det var – hva skal jeg si – skuffende at komiteen måtte gjøre det for at det skulle komme et tydelig utsagn for det som jo er helt selvsagt. Og som innstillingen viser, har ikke komiteen funnet noe grunnlag for kritikk mot justisministeren. Tvert imot vil jeg si at det meste tyder på at denne saken, etter at den ble kjent, har vært godt håndtert og resolutt håndtert. Men det er nå engang slik at Stortinget ikke forholder seg til etatsdirektører eller saksbehandlere i departementet. Stortinget forholder seg bare til justisministeren. Da er det igjen ikke et spørsmål om skyld, men om politisk ansvar. Det er vår forventning – jeg tror det gjelder alle partier – at statsråder alltid uttrykker og er tydelig på erkjennelsen av det politiske ansvaret. Det er aldri farlig å være tydelig på det, det er bare klokt.

Så er vi også samlet, tror jeg, i vår forventning om at regjeringen løpende vil oppdatere Stortinget om oppfølgingen videre av dette, siden saken er så spesiell og så alvorlig. Og så vil jeg også – og det tror jeg ikke er en diskusjon som handler om politihuset i Bergen, men om strategi videre – slutte meg til at regjeringen må se kritisk på hvordan staten har opptrådt når det gjelder forholdet mellom leie og eie. De fleste tenker at det over tid er klokt å eie istedenfor å leie, og jeg tror at for statens del er det en god lærdom å ta med seg videre fra denne saken.

Seher Aydar (R) [10:25:14]: Da denne saken ble kjent, var det nesten ikke til å tro at en etat som NSM, en av våre hemmelige tjenester, hadde brutt Grunnloven og tatt opp ulovlig lån på svimlende 200 mill. kr. Grunnloven er på ingen måte utydelig på dette punktet. Det tilkommer kun Stortinget å åpne lån på rikets kreditt og bevilge de pengesummene som er nødvendig for å dekke statens utgifter. Statlige virksomheter og etater verken kan eller skal ta opp lån eller bruke penger på statens vegne uten Stortingets tillatelse.

Denne saken – skandalen, kan man egentlig kalle det – er uten sidestykke. Når selv riksrevisoren går ut og sier at Riksrevisjonen aldri har vært borti noe lignende, er det vel ingen som er uenig i at det er nødvendig at en skikkelig opprydning finner sted. Det er viktig at Gjerdrem-utvalgets tilrådinger og forslag til justeringer blir en viktig del av opprydningen etter NSM-skandalen, særlig tilrådingen om at det settes i gang en bred og fullstendig gjennomgang av NSM som fokuserer på økonomisk styring, administrasjon, kommunikasjon og kultur. En sånn gjennomgang har vist seg å være nødvendig, og det gjelder kanskje spesielt den økonomiske styringen av etaten. Jeg er derfor glad for at statsråden tidlig signaliserte at en slik gjennomgang skal gjøres, og forventer at Stortinget holdes løpende orientert om dette.

Gjerdrem-rapporten har pekt på NSMs overgang fra å ha vært underlagt Forsvarsdepartementet til å bli underlagt Justisdepartementet og konkludert med at Justisdepartementet burde satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen av NSM. Selv om overgangen skjedde for flere år siden, håper jeg at statsråden – som har det øverste politiske ansvaret her og nå – tar dette til seg og setter i gang et arbeid for å få full oversikt over økonomistyringen og ikke minst den administrative styringen i NSM.

Tillit har definert de siste årene i norsk politikk. Til syvende og sist handler også denne saken om tillit. Det handler om folks tillit til dem som styrer landet, om tilliten til etater som skal sørge for tryggheten i vårt samfunn, og om Stortingets tillit til at de pengene som bevilges til statens utgifter, blir brukt som de skal, og ikke minst at den økonomiske styringen er forsvarlig. Tillit er ikke noe man bare får, det er noe man opparbeider seg. Det vet jeg at også statsråden er klar over.

I forlengelsen av det er jeg glad for at statsråd Mehl endelig har tatt på seg ansvaret hun tross alt har i denne saken. Jeg er enig med Audun Lysbakken i at det burde ha kommet tidligere, men det er bra og viktig at det endelig kom. En sittende statsråd er til enhver tid ansvarlig for etatene som ligger under statsråden og departementet. Det er et steg i riktig retning for å rette opp folkets tillit, og det viser Stortinget og folket at statsråden tar sitt konstitusjonelle og politiske ansvar i denne saken. Med det er jeg håpefull for at opprydningen kommer til å gi resultater, men ikke minst at vi kanskje kan sørge for at dette ikke forekommer igjen.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [10:28:45]: Denne saken er en skandale. Det er blitt sagt før, men det er den, så det er ikke vanskelig å gjenta det. Låneopptaket er et alvorlig brudd på statens bevilgningsreglement og økonomiregelverket og på Grunnlovens regler om opptak av lån på statens vegne. Selv om NSM og etatsledelsen bærer hovedansvaret for det ulovlige låneopptaket, er det også svært urovekkende at dette har kunnet skje på statsrådens og Justisdepartementets vakt uten at de har oppdaget det før de gjorde.

I tillegg til at Gjedrem-utvalget og Riksrevisjonen konkluderer med brudd på Grunnloven og bevilgningsreglementet, sier Gjedrem-utvalget at NSM også manglet budsjettdekning for økte lønns- og leieutgifter som de har pådratt seg for 2024, noe som utgjør en omgåelse av regjeringens og Stortingets politiske prioriteringer.

NSM har brutt informasjonsplikten overfor overordnet departement. De signerte en leiekontrakt og en låneavtale før de hadde fått endelig tilbakemelding fra Justisdepartementet, en avtale som attpåtil hadde vesentlige endringer i forhold til hva departementet tidligere var forelagt. Gjedrem-utvalgets rapport slår fast at selv da de sviktende økonomiske forutsetningene for leiekontrakten ble oppdaget, unnlot NSM å informere departementet. Dette er mildt sagt en ufattelig og alvorlig sak.

Jeg er glad for at justisministeren endelig erkjenner sitt konstitusjonelle ansvar for de feil som er begått i denne saken, for hele denne saken vitner om en etat som har fått operere uten nødvendig politisk styring. NSM har et særdeles viktig samfunnsoppdrag å ivareta – de skal forvalte vår nasjonale sikkerhet. Det gjør det ekstra viktig med stødig politisk styring, og at ansvarlig departement har kontroll på at reglene følges.

Finansdepartementet har vurdert at det påhviler Justisdepartementet et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatsstyret på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke og eventuelt avverge regelbrudd i saken.

Riksrevisjonen uttalte i sin pressemelding:

«Dette er en svært spesiell sak. Riksrevisjonen har aldri vært borti noe lignende. Det er allerede kjent at NSM har gått langt utover sine fullmakter, men Justis- og beredskapsdepartementet har heller ikke fulgt godt nok opp situasjonen i NSM. Begge deler er kritikkverdig.»

Gjedrem-utvalget konkluderer med at Justisdepartementet burde fulgt opp både kontraktsprosessen og den inngåtte kontrakten grundigere, at de burde ha påsett at statsbygg ble involvert i hele prosessen i tråd med det gjeldende regelverket, og at Justisdepartementet burde fulgt opp saken i etatsstyringsmøtene med NSM.

Alt dette er svært alvorlig, og det er også en hårreisende sløsing med offentlige midler. Gjennom en tilleggsbevilgning har lånet blitt nedbetalt, og ulovlighetene har opphørt. Men i RNB fremgår det at skattebetalerne må ut med ytterligere 90 mill. kr til NSM som følge av etatens overforbruk, til tross for forsøk på innsparinger for å bringe forbruket i samsvar med bevilget budsjett.

At dette har kunne skje, er nærmest ufattelig. Det er unødvendig, det er uansvarlig, og det har som konsekvens at fellesskapets midler på feilaktig grunnlag tilfaller det private. Jeg er glad for at saken har blitt godt opplyst, og at anbefalingene fra utvalget følges opp, for noe lignende dette må aldri kunne skje igjen. Jeg forventer at justisministeren holder Stortinget løpende oppdatert om arbeidet i denne saken.

Statsråd Emilie Mehl [10:33:03]: Først vil jeg takke for komiteens behandling av saken.

Jeg viser til tidligere redegjørelser gitt i Stortinget 16. januar og 7. mars 2024 om NSMs låneopptak. Som kjent for Stortinget inngikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet ulovlige låneavtaler i forbindelse med inngåelse av avtale om leie av nye lokaler på Fornebu. Det har vært viktig for både meg, departementet og regjeringen å ta denne saken på største alvor fra start. Derfor satte vi også umiddelbart i gang tiltak for å rydde opp.

Åpenhet er viktig, og det har vært svært viktig og avgjørende for meg å ha full åpenhet om denne saken og få klarhet i omstendighetene knyttet til låneavtalen, styringen av NSM, og hva som kunne ha vært gjort annerledes i Justis- og beredskapsdepartementet. Som ansvarlig statsråd har det også vært viktig å informere Stortinget om alle sider ved saken, og det kommer det også til å være framover.

I Prop. 34 S for 2023–2024 ble det redegjort for tiltak som skulle igangsettes. Alle disse er enten gjennomført eller igangsatt. Det samme gjelder tilrådningene som framgår i rapporten «NSMs leie av Snarøyveien 36» fra Gjedrem-utvalget. I Innst. 316 S for 2023–2024 ber Stortinget om å bli holdt orientert om status for tiltak, og jeg vil følge opp dette på egnet måte.

Det er påpekt forhold som kunne ha vært gjort annerledes i denne saken, i perioden fra 2019 og fram til låneavtalene ble avdekket. Tidligere ledelse i NSM gjorde låneopptaket som førte til den økonomiske situasjonen virksomheten kom i, og det er viktig for meg å forebygge at dette er en situasjon som kan oppstå igjen. NSM er nå i ferd med å gjennomgå sin interne forvaltning med sikte på å bygge opp god intern styring og kontroll. NSM følges fortsatt tett opp gjennom månedlige etatsstyringsmøter med Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, med fokus på økonomistyring og internkontroll.

I Gjedrem-rapporten påpekes det at NSM i 2022 og 2023 har innrettet egen virksomhet etter en forventning om økte økonomiske rammer i framtidige budsjettvedtak. I min redegjørelse om rapporten, som jeg holdt 7. mars, viste jeg til at det også framkommer i rapporten at NSM har pådratt seg driftsutgifter som binder opp budsjettet for 2024, og jeg var tydelig på at jeg om nødvendig ville komme tilbake til Stortinget om budsjettsituasjonen i de ordinære budsjettprosessene.

Dette er nå fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett. I Prop. 104 S for 2023–2024, Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, framgår det at NSM har utløst forpliktelser til lønn og husleie som langt overstiger bevilgningen for 2024. Virksomheten viderefører og gjennomfører betydelige kostnadsreduserende tiltak i 2024 for å bidra til å bringe forbruket i samsvar med bevilget budsjett. Tiltakene vil imidlertid ikke gi store nok innsparinger til å bringe budsjettet for 2024 i balanse.

Som justis- og beredskapsminister har jeg det overordnede konstitusjonelle, administrative og budsjettmessige ansvaret for NSM. Gjedrem-rapporten peker på feil eller mangler som har skjedd siden overføringen fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet tilbake til 2019, men også i min tid. Nå er det svært viktig for meg å følge opp tiltakene som er iverksatt, på en god måte videre. Dette arbeidet har høyeste prioritet, og jeg setter også pris på komiteens omtale av at man ser på håndteringen som god.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:36:53]: Grunnen til at eg tek ordet, var kommentaren frå representanten Njåstad. Dette dreier seg ikkje om nytt politihus i Bergen, men det er gjerne komfortabelt for han i staden for å ta litt sjølvkritikk for det som skjedde då dei hadde statsråden i Justis- og beredskapsdepartementet og denne overføringa kom. Eg meiner at om ein statleg hadde vurdert å eiga bygg i denne samanhengen, hadde ein omgått ein del av denne utfordringa. Eg hadde forventa at representanten frå Framstegspartiet hadde vore litt meir tydeleg på at det som skjedde då, ikkje var bra.