Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 271 S (2023–2024), jf. Dokument 8:81 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:33:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Bruflot, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Erna Solberg og Mari Holm Lønseth om å nedsette en æreskriminalitetskommisjon (Innst. 271 S (2023–2024), jf. Dokument 8:81 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Else Marie Rødby (Sp) [] (ordfører for saken): Vi har til behandling Høyres representantforslag om å nedsette en æreskriminalitetskommisjon. Det har de siste årene dessverre vært en kraftig økning i antall saker som omhandler æreskriminalitet, og at dette representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt og selvstendig liv, er åpenbart.

Det pekes i forslaget på flere utfordringer, bl.a. at det er hull og svakheter i tjenesteapparatet, sammen med et generelt kompetansebehov i hjelpetilbudet. Det vises også til behovet for tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge i disse sakene.

Forslagsstillerne peker på behovet for en kommisjon som skal kunne gjennomgå saker der motivet for volden er æresrelatert, med sikte på å avdekke hvorvidt det har forekommet svikt i det offentlige hjelpeapparatets håndtering av disse sakene, og gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge æresrelatert vold.

Det er ikke flertall for forslaget i komiteen. Jeg går ut fra at de øvrige partiene selv vil redegjøre for sine merknader og forslag i saken, så jeg går over til kort å redegjøre for Senterpartiets syn.

Mange av oss har fulgt mediesakene knyttet til æresrelatert vold og negativ sosial kontroll som fikk mye oppmerksomhet tidligere i år. Det gjør sterkt inntrykk å få innblikk i hvordan det kan være å leve et ufritt liv i Norge, og jeg tror vi er mange som går rundt og tar for gitt at enhver bestemmer over eget liv, egne valg og egne handlinger. Det er et inntrykk som ikke er i tråd med virkeligheten for alle, og det er alvorlig.

Det er derfor positivt at Høyre med dette forslaget bidrar til å løfte fram temaet. Det er helt klart at både lovregulering og informasjon om lovverk er viktig for å sikre et nødvendig rettsvern mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, men også med hensyn til å fremme helt nødvendige holdningsendringer. Til dette må også følge at æreskriminalitet er tilstrekkelig regulert i lov, og at vi oppfyller menneskerettslige forpliktelser på området.

Når forslagsstillerne både nevner behovet for kompetanse og peker på svakheter i hjelpe- og tjenestesystemet, er det tilsynelatende sånn her som det også er når det gjelder andre utfordringer som går på tvers av ansvarsområdene i kanskje særlig velferdssystemet vårt. Vi har et klart forbedringspotensial i at etatene i større grad både finner hverandre og vet om hverandre.

Jeg går ut fra at statsråden i sitt innlegg vil gå nærmere inn på det arbeidet regjeringen gjør på dette området, men det er altså allerede nedsatt både lovutvalg og to kommisjoner som til dels overlapper med den foreslåtte æreskriminalitetskommisjonen. I tillegg er det gjennom vedtak vi gjorde i tilknytning til opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner og vold mot barn, også flere tiltak på dette området. Videre er det satt av budsjettmidler til arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Selv om det ikke er flertall for å nedsette en kommisjon, slik Høyre foreslår, opplever jeg at det er et oppriktig engasjement i hele komiteen for bekjempelse av æreskriminalitet – og så har man noe ulik vei mot målet.

Hadia Tajik (A) []: Det er eit paradoks at det me skal diskutera, vert kalla for æreskriminalitet. Det burde jo heita skamkriminalitet. Det å kontrollera kvinner eller menn, unge eller vaksne sine sosiale eller seksuelle liv, legg avgrensingar på fridomen deira på ein måte som er totalt uakseptabel og beint fram skammeleg. I nokon samanhengar er det òg grov og alvorleg kriminalitet, og det må verta behandla deretter.

Arbeidarpartiet er heilt einig i at det er behov for meir kompetanse i hjelpetenestene, for tilstrekkelege lovheimlar for å kunna straffeforfølgja utøvarar og for meir kunnskap om negativ sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet, sånn forslaget legg opp til. Det er regjeringa i gang med.

Lovutvalet som vart nedsett av Solberg-regjeringa, fekk utvida mandat av Støre-regjeringa, og dei leverer før sommaren. I samband med opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar vart det òg avsett midlar særskilt til arbeidet mot æresrelatert vald. Eg vil understreka at delar av arbeidet mot vald i nære relasjonar generelt, sjølvsagt òg er av stor betyding når det gjeld den kriminaliteten som er driven av motiv knytt til ære og skam, f.eks. utrullinga av RISK-modellen til alle politidistrikt, der me startar med tre politidistrikt allereie no i 2024.

Forslagsstillarane vil heilt konkret at det skal verta etablert ein æreskriminalitetskommisjon. Eg vil visa til at det vil verta etablert to nye kommisjonar som begge vil ta føre seg det forslagsstillarane er opptekne av. Det eine er ein permanent partnardrapskommisjon, som er varsla i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar. Det andre er ein undersøkingskommisjon for saker som gjeld vald, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge. Eit overordna mål vil vera å sørgja for læring og forbetring i tenestene, noko som kan bidra til å førebyggja, avverja og avdekkja partnardrap eller vald mot barn og unge. Då vil ein jobba systematisk for å sjå arbeidet til fleire sektorar i samanheng.

Æresdimensjonen vil vera ein viktig del av det dei to nye kommisjonane vil sjå på. Det betyr at kunnskapen forslagsstillarane etterlyser at må på bordet, vil verta vareteken gjennom arbeidet til regjeringa.

Ingunn Foss (H) []: Det har vært en kraftig økning i saker som omhandler æreskriminalitet de siste årene, og dette representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt og selvstendig liv. Det er hull og svakheter i systemet og behov for kompetanse i hjelpeapparatet i hele landet.

Alle mennesker skal ha rett til å leve et fritt og selvstendig liv, uavhengig av legning, bakgrunn og religion. Dessverre fratas mange denne retten, ofte fra nærmeste familie. Mange utsettes for alvorlig kriminalitet uten at dette får konsekvenser for voldsutøvere og lovbrytere.

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe personer utsatt for negativ sosial kontroll. Antall saker som meldes inn til teamet, har økt dramatisk. I 2022 var antallet 891, mens det i 2023 ble meldt inn 1 137 saker. Siden 2015 er saksmengden nesten tredoblet. Det er usikkerhet rundt årsakene til økningen – om omfanget har økt, eller om det skyldes at hjelpetilbudet er blitt bedre kjent.

Det trengs mer kompetanse i tjenesteapparatet til å håndtere æresvold og negativ sosial kontroll, og det er beklagelig at regjeringspartiene ikke vil intensivere dette arbeidet, noe som kan føre til at det ikke blir iverksatt forsterkede tiltak raskt nok. Det trengs tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge dem som utøver slik vold. Det er også nødvendig å iverksette tiltak for å ansvarliggjøre miljøer der denne formen for kriminalitet er mer utbredt.

Høyre mener at det bør nedsettes en kommisjon etter modell av partnerdrapskommisjonen som kan gjennomgå saker der gjerningspersonen mistenkes for å ha æresrelaterte motiver. Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige hjelpeapparatet som kunne ha vært unngått, og gi råd om hva som må til for å kunne forebygge og hindre at slik kriminalitet skjer.

Utvalget bør i tillegg ha mandat til å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget om relevant forskning i Norge og internasjonalt, sammenhengen mellom innvandring, gjengkriminalitet og religiøs ekstremisme, demografiske identitetsfaktorer som gjerningspersonens statsborgerskap, landbakgrunn, levekår, bosituasjon, tilknytning til trossamfunn og tilknytning til arbeidslivet, og risikovurderinger knyttet til private reiser til enkeltland – også knyttet til barn som blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

En æreskriminalitetskommisjon er viktig for å få kunnskap nok til å iverksette målrettede tiltak, og det er skuffende at flertallet ikke støtter forslaget.

Jeg tar opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Ingunn Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å berømme Høyre for å løfte fram et viktig forslag. Det er viktig at det arbeides systematisk mot vold, negativ sosial kontroll og æreskultur. Dette er kriminalitet som begrenser menneskers frihet og i verste fall ender med drap.

Vi i SV deler intensjonen i Høyres forslag, men kommer ikke til å stemme for det. Det er fordi det allerede er startet en rekke prosesser om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, både i Norge og i Norden, og dette arbeidet inngår også både i den faste partnerdrapskommisjonen og i arbeidet med en ny handlingsplan. Så vi mener at det ikke er riktig tiltak å nedsette en egen æreskriminalitetskommisjon. Jeg personlig er veldig glad i kommisjoner. De gir mye nyttig kunnskap og oppdatert faktagrunnlag, men det er ikke sånn at vi skal ha kommisjoner for absolutt alt hele tiden – når vi har mye av den kunnskapen. Det som mangler her, er ikke kunnskap, det er handling.

SV fremmer en rekke forslag i denne saken, som nettopp handler om å intensivere handlingen mot æreskultur og negativ sosial kontroll. Vi mener det også er viktig at vi anerkjenner og heier på de kreftene som utfordrer disse patriarkalske strukturene, og setter problemet ytterligere på dagsordenen. Kampen har foregått lenge, ledet an av stemmer i ulike minoritetsmiljøer og i kvinnebevegelsen, i Krisesentersekretariatet, i Røde Kors, i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og i andres arbeid på dette feltet.

Så er det en del arbeid som skjer i politiet som vi mener bør styrkes, som handler om å forplikte til å følge opp evalueringen av bruken av risikoverktøy i politiet med tiltak som sikrer at samtlige politidistrikter tar i bruk PATRIARK-verktøyet. Vi mener at vi må utvide ordningen med minoritetsrådgivere, styrke den flerkulturelle kompetansen i det offentlige, styrke innsatsen mot omskjæring og tvangsekteskap samt styrke kvinneorganisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.

Vi fremmer fire forslag her i dag. Jeg hadde håpet at forslagsstillerne bak denne saken, Høyre, hadde støttet SV i dette. Det er forslag som vil sørge for at vi faktisk styrker handlingen nå og ikke venter på at en kommisjon skal si hva vi skal gjøre, når det allerede er prosesser som er startet. Med det tar jeg opp SV og Venstres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Retten til å bestemme over eige liv er fundamentalt i eit liberalt, moderne samfunn. Fridomen til å vere seg sjølv og til å velje sin eigen veg er ein sentral del av det å bli vaksen. Det inneber å kunne velje eigne vener, utdanningsløp, verdiar og livssyn.

Æreskriminalitet og negativ sosial kontroll er ein alvorleg trussel mot den enkelte sin grunnleggjande rett til å leve eit slikt fritt og sjølvstendig liv. Difor er Venstre glad for dette representantframlegget som har kome frå Høgre. Vi støttar også framlegget om å be regjeringa setje ned ein æreskriminalitetskommisjon.

I 2022 kom Riksrevisjonen med ein rapport om styresmaktene sin innsats mot vald i nære relasjonar. I den rapporten rettar Riksrevisjonen alvorleg kritikk mot styresmaktene sin innsats mot partnarvald og seier at det utgjer ein risiko for at valdsutsette ikkje får den hjelpa dei treng. Det er ikkje haldbart. Vi støttar at det etter modell frå partnardrapsutvalet snarast bør setjast ned ein æreskriminalitetskommisjon for å avdekkje om i kva grad og på kva måte det har førekome svikt i det offentlege tenesteapparatet si handtering av slike saker, og gje tilrådingar som kan bidra til at framtidige tilfelle blir førebygde og forhindra.

Samtidig ser vi frå Venstre si side ikkje nokon motsetnad mellom dette representantframlegget frå Høgre om ein æreskriminalitetskommisjon og det å gå inn og raskt setje i verk strakstiltak, slik representanten Unneland har gjort greie for i framlegga frå Sosialistisk Venstreparti. Venstre er medframleggsstillar i komiteen til alle dei framlegga.

Ikkje minst er det viktig at evalueringa av bruk av risikoverktøy i politiet må følgjast opp. Bruk av risikovurderingsverktøy i politiet har stor verdi når det gjeld å førebyggje og hindre gjenteken alvorleg vald i nære relasjonar. Der finst verktøy for dette i politiet både for æresrelatert vald og for det som har med partnarvald og familievald å gjere. Men det må meir systematikk inn i korleis desse verktøya blir brukte. Greier vi systematisk å arbeide med risikovurdering, vil det kunne redusere risikoen både for skadeleg aggressiv eller skadeleg seksuell atferd hos barn og unge og for vald og seksuallovbrot hos vaksne. Venstre meiner at evalueringa av bruk av risikoverktøy må gjerast, og det må følgjast opp med konkrete tiltak så raskt som mogleg. Vi støttar også dei andre mindretalsframlegga i saka.

Statsråd Emilie Mehl []: Dette representantforslaget handler om noe som er svært viktig for regjeringen. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er utfordringer som krever at vi jobber bredt og langsiktig på tvers av mange forskjellige departementer og samfunnsområder.

For å bekjempe dette må vi klare å ta vare på enkeltindividenes grunnleggende rettigheter til et liv i frihet og uten vold. Vi må forhindre utenforskap, og vi må sikre likeverdige offentlige tjenester til hele befolkningen. Da må vi lykkes med en god integreringspolitikk. Vi må også lykkes med forebygging og beskyttelse. Det pågår et omfattende arbeid på feltet, og vi planlegger også for nye innsatser.

Regjeringen har besluttet å legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for 2025–2028 for å styrke innsatsen som videreføring av den eksisterende handlingsplanen på området.

I forslaget om en æreskriminalitetskommisjon viser forslagsstillerne til partnerdrapskommisjonen som modell. Det sies at den foreslåtte kommisjonen bør ha som mandat å gå gjennom saker der hvor gjerningspersonen mistenkes å ha æresrelaterte motiver, og også gå inn i saker som f.eks. barnevernet har vært inne i, uten at det har ført til en straffereaksjon.

Partnerdrapsutvalget anbefalte at det opprettes en nasjonal permanent kommisjon. Det kunne bidra til at vi kan forhindre framtidige tilfeller av partnerdrap og forebygge dem før det går så langt. Det er satt av 10 mill. kr årlig til en permanent partnerdrapskommisjon, og Statens sivilrettsforvaltning jobber nå med å etablere en slik kommisjon. Dette er også et viktig prosjekt for regjeringen.

I tillegg er det i Barne- og familiedepartementets budsjett for 2024 bevilget 10 mill. kr til å starte arbeidet med å etablere en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge. Et overordnet mål skal være å sørge for læring og forbedring i tjenestene. Hovedformålet med undersøkelseskommisjonen vil være at vi undersøker flere sektorers arbeid i sammenheng. Erfaringen har vist oss at det er høy risiko for at det oppstår systemsvikt når flere tjenester og sektorer er involvert i en og samme sak.

Æresdimensjonen ved partnerdrap og i saker om vold og overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge vil åpenbart være en viktig del av det de to nye kommisjonene vil se på. Selv om jeg støtter intensjonen bak forslaget, er min vurdering at det ikke er formålstjenlig med en ytterligere kommisjon, som i noen grad vil kunne være overlappende til partnerdrapskommisjonen og undersøkelseskommisjonen som gjelder vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge.

Etter min vurdering er dessuten de ulike problemområdene som er anført i representantforslaget, av så vidt sprikende karakter at det ikke framstår som hensiktsmessig å knytte dem sammen i en kommisjon.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 14. mai