Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 265 S (2023–2024), jf. Dokument 8:102 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:21:20]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet (Innst. 265 S (2023–2024), jf. Dokument 8:102 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [] (ordførar for saka): Dette forslaget til Raudt som komiteen har hatt til behandling, er eit veldig viktig forslag i ei tid då bustadmarknaden er i krise. Både bustadprisar og utleigeprisar er veldig høge. Det er kanskje ei tid då krisa er så stor at ein må ha ekstra merksemd på det.

Her er det lagt fram nokre konkrete forslag, som eg reknar med dei ulike partia vil ta stilling til og forklare si haldning til i sine innlegg. Det er fem forslag. Saka har vore på skriftleg høyring, og komiteen har fått høyringssvar som ein del av behandlinga si. Vi har òg fått brev frå Kommunal- og distriktsdepartementet, som har svara ut desse forslaga frå departementet si side.

Forslagsstillarane viser til at det er veldig høg prisvekst for heile perioden 2013 til 2021. Forslagsstillarane peikar på at andre samanliknbare land i Norden har strengare regulering av leigesektoren enn Noreg. Difor føreslår dei å gje husleigelovutvalet, som blei nedsett i 2023, eit utvida mandat til å kome med vurdering av og forslag til korleis husleigemarknaden kan prisregulerast for å dempe leigeprisveksten.

I tillegg til dette blir det føreslått å innhente betre statistikk over samansetjinga i leigemarknaden og betre oversikt over kven som eig bustader, og korleis dei blir leigde ut.

Med desse orda håpar eg at vi får ein god debatt om ei viktig sak.

Eg tek opp dei forslaga SV er med på – og så har eg eit innlegg til seinare.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mudassar Kapur (H) []: Det er mange årsaker til at folk ønsker eller har behov for å leie bolig. Uansett årsak skal det å leie eller leie ut være forutsigbart og ryddig for begge parter.

Vi i Høyre mener det er behov for at husleieloven blir mer forbrukervennlig, og at det legges til rette for mer profesjonalisering av utleiemarkedet. Samtidig mener vi at husleieloven må og bør ses under ett sammen med øvrig boligpolitikk. Det gjør ikke dette forslaget fra Rødt.

Vi kommer heller ikke unna det faktum at hovedårsaken til presset i utleiemarkedet er mangelen på nok boliger. Her er arven etter de rød-grønne partiene i de store byene våre at det er stor boligmangel. I tillegg har vi fra høsten 2021 ikke akkurat hatt en regjering som har spilt på lag med byene og kommunene for å få fart på boligbyggingen. Vi har nylig mottatt en boligmelding som inneholdt lite av konkrete tiltak.

Det kan heller ikke være slik at det å være konkret er det samme som å gjøre det Rødt foreslår. Det er også grunnen til at vi ikke støtter forslagene. Det er en del til dels ganske ytterliggående forslag. La meg f.eks. trekke fram forslag nr. 3:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan boliger som ikke i dag er noens primærbolig, men i stedet benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det ordinære leiemarkedet.»

Jeg vet ikke helt om Rødt nå skal ta over folks eiendommer og snu seg rundt og leie dem ut i kommunal eller statlig regi, eller i regi av sitt eget parti – det er veldig vanskelig å si. Uansett er dette et klassisk eksempel på ytterliggående politikk fra partiet Rødt, som ofte begynner sine innledninger med runde, fine formuleringer, og så viser de sitt sanne ansikt når forslagene må konkretiseres.

Samtidig er det slik at når det mangler ordentlige boligpolitiske tiltak å debattere fra regjeringen, spretter denne typen forslag fram, i et slikt vakuum. Vi kan dessverre ikke stemme for den typen forslag. Det vil bare føre til et dårligere boligmarked og ikke hjelpe dem vi ønsker.

Det viktigste framover nå er å sørge for at vi har et boligmarked hvor byggetakten går opp og byggekostnadene går ned, og at vi kan hjelpe flere. Slik sett, i en situasjon hvor boligmeldingen er lite konkret og Rødt har ganske ytterliggående forslag, er det vel mest nærliggende å henvise til de forslagene Høyre har fremmet en rekke ganger i denne sal, og som vi sikkert vil fremme på nytt etter hvert.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Regjeringen har lagt fram en boligmelding for Stortinget. Den store boligdebatten vil derfor komme etter at komiteen har lagt fram sin innstilling senere i mai. Likevel: Når vi først har en debatt om boligpolitikk og leiemarkedet, vil jeg trekke fram noe fra boligmeldingen.

Regjeringspartienes overskrift om leiemarkedet er at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart. En million av oss leier den boligen vi bor i. Leiemarkedet er en betydelig del av boligsektoren og boligpolitikken. Heldigvis viser undersøkelser at mange som leier, er fornøyde. Det er bra. Det er allikevel utfordringer, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet presenterer fire mål for leiemarkedet i boligmeldingen:

  • trygge leieforhold

  • et tilstrekkelig tilbud av utleieboliger

  • solid kunnskap om leiemarkedet

  • en bærekraftig kommunal utleiesektor

Kunnskap er viktig. Derfor varsler regjeringen i boligmeldingen at Husbanken skal få en nasjonal fagrolle for leiemarkedet. Husbanken vil være med og gi nyttig kunnskap om hvordan leiemarkedet fungerer. Det vil også gjøre det enklere å se om det trengs andre og nye tiltak inn mot leiemarkedet. Kommunen er en viktig aktør og sørger for bolig til dem som har det aller vanskeligst. Regjeringen vil at Husbanken skal få en større rolle som veileder for kommunene innenfor boligfeltet.

Det høye presset på leiemarkedet gir behov for å øke antall utleieboliger flere steder i landet. I statsrådens svarbrev står det at nok utleieboliger er en forutsetning for gode og stabile boforhold og for å holde kostnadene nede. Den raskeste og beste veien for å få flere bosteder ut i markedet er å ta i bruk tomme boliger og fritidsboliger. Regjeringen har derfor lansert boligdugnaden.no, en nettside for å få flere til å leie ut. Ellers utvides lånerammen for Husbanken så flere utleieprosjekt skal få lån. Regjeringen skal også gjøre ordningen for husbanklån til utleieboliger mer treffsikker. Det skal i tillegg bygges enda flere rimelige studentboliger.

Vi trenger en husleielov som er lett å forstå, og med et klart språk. Loven skal være til nytte og hjelp for både leietakere og utleiere, til fellesskapets beste. Husleielovutvalget leverer sin rapport 15. oktober i år. Senterpartiet og Arbeiderpartiet forventer offensive og spennende forslag.

Dette er garantert ikke siste gangen vi kommer til å debattere leiemarkedet – jeg ser fram til nye debatter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dette forslaget, om ganske omfattende pris- og markedsreguleringer av boligmarkedet og utleiemarkedet, er ganske ekstremt. Det er radikal politikk – ja faktisk så radikal at den er tilbakeskuende, og man vil gjeninnføre politikk som Norge innførte på 1950-tallet, og som av gode grunner er avviklet. Hvorfor? Fordi det ikke fungerte.

De problemene vi ser, både på utleiemarkedet og på boligmarkedet generelt, knytter seg ikke til mangel på reguleringer, for lite reguleringer, at man ikke har priskontroll og den type ting, som egentlig er tiltak som tilhører historiens skraphaug, det skyldes at man ikke lar markedet fungere godt nok. Det er for mye inngrep i markedet som er problemet, ikke for lite inngrep i markedet. Dette er helt fundamentale misforståelser som venstresiden aldri ser ut til å bli ferdig med.

Det er en grunn til at Norge på mange måter har lyktes mye bedre historisk sett enn våre naboland Sverige og Danmark. Det er fordi vi har hatt et friere boligmarked. Vi har hatt mindre regulering. Vi avviklet de siste reguleringene på 1990-tallet, men hadde noen rester på 2000-tallet, og det er altså gode grunner til det. Det er rett og slett fordi det kun skaper ubalanse i markedet når man regulerer i den grad som Rødt er inne på her. Det gjør at de som skal investere, de som skal lage disse boligene, de som skal leie ut disse boligene, får andre insentiver, noe som bare kommer til å øke problemet. Dette er helt grunnleggende økonomisk fornuft, som det egentlig er fascinerende at man ikke har tatt lærdom av. Derfor er dette forslag som åpenbart bør avvises.

Jeg synes heller vi bør prøve å finne sammen om hvordan vi kan gjøre det lettere å bygge boliger, og hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt å leie ut til en rimelig pris. Da bruker man jo ikke skattesystemet og straffer dem som leier ut boliger, sånn som denne regjeringen har gjort, og som har gitt nettopp den effekten som vi advarte mot.

Vi må sørge for at flere boliger bygges. Vi må sørge for at flere boliger gjøres tilgjengelige til en rimelig pris, og da må vi kutte i reguleringer. Da må vi få det raskere på plass og bygge boliger. Vi må gjøre forenklinger i plan- og bygningsloven, vi må gjøre inngrep i TEK-en. Det er mange tiltak som bør gjennomføres, men dette, det som her ligger på bordet fra Rødt, er overhodet ikke løsningen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Leiemarkedet er tøft for mange, særlig i byene. Prisene har skutt i været de siste årene, og det er blitt vanskelig for dem som har minst. Derfor er det så viktig at regjeringen nå har satt ned et husleielovutvalg. Lovutvalget jobber i rekordtempo for å gi oss kunnskapsgrunnlag til å utvikle ny politikk og nytt lovverk for å sikre bedre vern for dem som leier bolig, og for dem som leier ut bolig.

Husleielovutvalget ble oppnevnt av regjeringen i juni 2023. Etter at den første rapporten ble levert i januar, har debatten gått friskt. Utvalgets flertall har fått både ris og ros for forslaget om å øke minstetiden for tidsbestemte husleieavtaler fra tre til fem år og samtidig innføre en rett for leietakere til å forlenge visse leieavtaler. Vi skal også ta debatten, men det blir nok først neste år.

Likevel vet vi noe allerede. Flere studentboliger avlaster det ordinære leiemarkedet. Derfor er det så bra at regjeringen har styrket midlene til å bygge 1 650 flere studentboliger med 656 mill. kr. Bare i Oslo er det gitt tilsagn til å bygge 500 flere studentboliger i år.

Vi har også styrket Husbankens utlånsramme med 10 mrd. kr siden vi tiltrådte. Vi øker utlån til både bygging av studentboliger, startlån og 1 mrd. kr til til kommunale utleieboliger.

Kampen om tomtene er hard i pressområder. Derfor har regjeringen nå sendt ut et lovforslag på høring der kommunene kan regulere tomter til f.eks. studentboligformål.

Vi hører nå at de som eier bolig de selv ikke bor i, ikke tjener nok på å leie ut, at de derfor må selge boligen, og at det sånn blir et enda større press i leiemarkedet, men de leilighetene blir jo ikke stående tomme. De kjøpes av noen som selv ønsker å bo i dem, og dermed får flere mulighet til å eie egen bolig. Det er ønsket politikk fra regjeringen at flere skal eie egen bolig.

Et annet poeng er at så lenge boligprisene fortsetter å øke, øker verdien på de leilighetene som leies ut, år for år, selv om det å leie dem ut, ikke lønner seg like mye som før.

Vi skal ta debatten om regjeringens politikkutvikling for boligmarkedet i denne salen om noen uker. Gode kollegaer, det gleder jeg meg til!

Tobias Drevland Lund (R) []: Landets leietakere står i en leiepriskrise, for de siste årene har husleieprisene økt like mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021. Vi vet at det er en nær sammenheng mellom hvem som er langtidsleietakere, og hvem som har dårlig råd, og derfor mener Rødt at det haster med tiltak for å bedre situasjonen i leiemarkedet for landets én million leietakere.

Etter krigen, med gjenreisingen av Norge, ble det bygget opp en stor ikke-kommersiell sektor gjennom borettslagene, og det ble sikret rimelig og langsiktig finansiering til selvbygging samtidig som viktige deler av leiemarkedet hele veien var underlagt demokratisk kontroll. Dette var sentralt for å sikre gode og stabile boforhold for folk flest. I dag, derimot, er Norge i en særstilling sammenlignet med våre skandinaviske naboland ved at Norge ikke lenger har noen prisregulering eller ikke-kommersiell sektor i leiemarkedet. Hvem taper på dette? Jo, det er landets én million leietakere, for dagens boligmarked er en stor årsak til at forskjellene øker mellom dem som har mest, og dem som har minst, og skillet går mellom dem som eier, og dem som leier. Noen arver boliger og midler, får hjelp av mamma- eller pappabanken, eller kommer fort inn i en godt betalt jobb og kan derav kjøpe sin egen bolig, mens resten blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter, ofte med dårlig standard på boligene, og der leien koster kanskje like mye som det ville ha kostet om en hadde tatt opp lån og kjøpt en egen bolig. Dagens politikk er urettferdig, dette herjer med dem som har minst.

I Forbrukerrådets store undersøkelse «Å leie bolig» oppgir 72 pst. av leietakerne at boligprisene stiger raskere enn egne økonomiske midler, og dette gjelder spesielt kvinner og personer med lav inntekt. Kun 53 pst. av de spurte mener det er sannsynlig at de en dag vil eie sin egen bolig. Antall leietakere i faktiske tall har steget kraftig de siste tiårene, og det gjelder spesielt langtidsleietakere. Når Rødt snakker om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet, står ikke det i motstrid til eierlinjen i norsk boligpolitikk, derimot understøtter det den. For hvis husleiene er lave, vil det også bli lettere for leietakerne som ønsker det, senere å kjøpe en egen bolig siden de i større grad vil være i stand til på egen hånd å spare opp nødvendige midler til egenandelen og å kunne få seg et lån.

I dag kunne regjeringen ha vært med på å ta grep. De kunne blitt med på flere forslag fra Rødt som ville bedret forholdene for landets én million leietakere. Vi har til og med fremmet et mildere forslag enn det vi har gjort tidligere. Vi har jo tatt til orde for et pristak på hvor mye leien skal kunne øke, på 4 pst. de neste to årene. Nå sier vi at det skal være et sted under konsumprisindeksen. Vi ville gjerne funnet ut av hvor den grensen skulle gå. Vi kunne altså da spart landets leietakere for noen tusenlapper i året. Det er det minste vi kan gjøre, i dagens dramatiske situasjon.

Med det tar jeg opp forslaget Rødt har alene.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Erling Sande []: Eg er glad for den store merksemda bustadpolitikken og særskild leigemarknaden har. Bustadpolitikken er særs viktig i den tida vi er inne i, med låg bustadbygging og ein pressa leigemarknad mange stader i landet.

Om berre nokre få veker skal bustadmeldinga debatterast her i Stortinget, og det ser eg fram til. I bustadmeldinga varslar regjeringa m.a. konkrete mål for ein fornya leigemarknadspolitikk, der eit av måla er å sikre trygge leigeforhold. Vi har m.a. sett ned eit husleigelovutval, som skal vurdere og føreslå endringar som styrkjer leigarar sine rettar og sikrar grunnleggjande butryggleik.

Husleigelovutvalet har fått eit omfattande mandat og kort tid på å avlevere utgreiinga si. Ei utgreiing av behovet for å innføre reglar om demokratisk kontroll med leigeprisane og behovet for eigne ikkje-kommersielle segment i leigemarknaden er ei enorm oppgåve. Eg vil ikkje på dette tidspunktet gå inn og endre mandatet til husleigelovutvalet, eit halvt år før fristen til å levere.

Husleigelova gjev ikkje heimel til å setje eit pristak, slik representantane føreslår. Sjølv om eg har stor forståing for at det er krevjande tider med høge leigeprisar, må vi vareta både dei som leiger, og dei som leiger ut. Eg vil vere varsam med å innføre tiltak som vil føre til at fleire utleigarar trekkjer seg ut, og at vi dermed risikerer auka press i marknaden.

Representantane vil flytte fleire sekundærbustader over i den ordinære leigemarknaden. Eg forstår at representantane er opptekne av å få brukt alle tilgjengelege bustader på leigemarknaden. Eg er òg oppteken av at vi får fleire utleigebustader. Eit tilstrekkeleg tilbod av utleigebustader er eit viktig mål i regjeringas fornya leigemarknadspolitikk, og vi har fleire tiltak for å sikre det. Låneramma til Husbanken er historisk høg, vi har lansert boligdugnaden.no for å gjere det enklare å leige ut, og vi bidreg til at fleire rimelege studentbustader blir bygde.

Til liks med representantane meiner eg at kunnskap om leigemarknaden er viktig, og i arbeidet med bustadmeldinga har vi fått fram mykje ny kunnskap. Vi veit m.a. no meir om utleigarane enn vi gjorde for få år sidan. Vi vil halde fram med å satse på forsking, på statistikk og på å byggje kunnskap om leigemarknaden.

Regjeringa vil at fleire skal få høve til å eige eigen bustad. Gjeldande skattereglar støttar opp under denne politiske målsettinga. I svarbrevet gjer finansministeren greie for skattepolitiske grep knytt til bustadinvesteringar og viser til at frådrag for private buutgifter ville ha undergrave eit effektivt skattesystem. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen er samde i dette og ikkje støttar forslaget frå mindretalet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er ikkje berre i Noreg at det er stor uro rundt bustadmarknaden. The Guardian hadde i dag ei overskrift der det står: Fiks bustadkrisa i Europa eller risiker å gje næring til høgreekstreme, åtvarar FN-ekspert. Lisboa, Amsterdam, Praha, Milano – og utanfor EU: London – er eksempel på byar der det er stor uro rundt bustadmarknaden. SV meiner at vi må byggje fleire utleigebustader, for det er for mange som rett og slett ikkje har råd til å kjøpe sin eigen bustad no. Når kan vi vente at regelverket om ikkje-kommersiell bustadsektor i Noreg kan kome til behandling i Stortinget?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst har eg lyst til å seie at det representanten innleia med, er veldig viktig. Bustaden er tryggleiken vår. Om vi ser vekk frå heilt elementære behov vi har, som vatn, mat og klede, er bustaden blant det aller viktigaste vi har. Det å få nok utleigebustader er kjempeviktig. Regjeringa har teke fleire grep. Vi har auka innsatsen også i Husbanken – i samarbeid med representanten Kjerstad sitt parti – så vi tek grep på ein brei skala. Vi har òg sagt at vi vil gå inn og sjå på definisjonane av ikkje-kommersialisert bustadsektor. Det blir det jobba med, og så må vi kome tilbake når vi har sett på korleis det eventuelt skal definerast, for det er ikkje ein heilt avklart størrelse vi snakkar om der.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Det er kjempeviktig at ein får tempo i dette no, for krisa er rimeleg akutt for mange.

Eg vil over til eit litt anna tema. Det er ikkje noka stor hemmelegheit at folk med mykje pengar kjøper opp eigedomar, særleg i attraktive sentrum eller på fine plassar, som Lofoten osv., for å leige ut til Airbnb. Ein har på ein måte viska ut skiljet mellom hotell og privatbustader. Vil statsråden ta nokre initiativ til å få meir oversikt over dette? Det er openbert at dette er noko som er med og pressar prisane urimeleg høgt opp for alminnelege folk som skal bu på desse plassane.

Statsråd Erling Sande []: Vi byggjer stadig meir kunnskap innanfor det området. Eit av måla i bustadmeldinga er at vi skal få meir kunnskap om leigemarknaden. Det representanten peikar på, kan vere ei problemstilling i nokre lokalsamfunn. Samtidig veit vi at ei aktiv reiselivsnæring også kan føre til realisering av fleire bustader, at ein byggjer meir, så det er ikkje nødvendigvis svart-kvitt heller, men i nokre samfunn kan ein få det utslaget som representanten beskriv. Eg trur dei grepa vi tek med å styrkje Husbanken og tilretteleggje for næringa, at det blir bygt meir bustader framover, er avgjerande viktig. Samtidig forenklar vi og tilrettelegg for at det blir lettare å leige ut gjennom midlertidige unntak i lovverket og anna. I den situasjonen vi står overfor akkurat no, med stor tilstrøyming av ukrainske flyktningar, er det ekstra viktig å få mange hus på leigemarknaden.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Ja, det er viktig å få fleire hus tilgjengeleg for folk. Det må vere målet i bustadpolitikken, og vi skal diskutere meir av det seinare når bustadmeldinga skal opp til behandling. Eg er frå ein liten plass, og problemet også der er at veldig mange av bustadene blir kjøpte opp for å bli brukte til fritidsbustader i staden for til heilårsbustader. Kommunane kan sjølvsagt innføre buplikt, men korleis vil statsråden frå departementet si side bidra til den offentlege samtalen for å få meir fokus på dette, og for å få motivert nær sagt heile samfunnet til å begynne å prioritere? Tenkjer ein at ein skal kunne styrkje lovverket også, slik at ein først og fremst skal prioritere primærbustaden til folk og ikkje leggje så godt til rette for reine investeringar i heilårsbustader som kanskje blir brukte ei veke i året eller leigde ut til Airbnb?

Statsråd Erling Sande []: Lat meg fyrst seie at det er nokre rammer kring denne diskusjonen som er viktige for meg. Den private eigedomsretten er ei slik ramme som det er viktig å ha med inn i desse debattane. Det vi har gjort frå regjeringa si side, er å løfte fram f.eks. boligdugnaden.no. Det er for å spreie kunnskap om korleis ein kan leige ut eigen bustad, bustader som står tomme, også fritidsbustader. Vi har ved midlertidig forenkling av regelverket gjort det mogleg at fleire kan kome i hus raskare. Det er eit grep. Både eg og sikkert andre av regjeringsmedlemene prøver også å trekkje fram kor viktig det er å få fleire hus på utleigemarknaden. Samtidig må vi byggje opp under bygging. Det gjer vi offensivt gjennom Husbanken. Vi driv den mest aktive bustadpolitikken på mange, mange år.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som jeg nevnte i mitt innlegg: I Forbrukerrådets store undersøkelse, Å leie bolig, oppgir 72 pst. av leietakerne at boligprisen stiger raskere enn egne økonomiske midler. Det er svært alvorlige tall, all den tid vi også vet at mange av dem som har dårligst råd i Norge, er de som leier. Det er de som er på leiemarkedet. Det er de nærmere 1 million leietakerne i dette landet. Hva tenker statsråden om disse alvorlige tallene? Vil statsråden gjøre noen strakstiltak for å sørge for at landets leietakere får det bedre, får en leie de kan leve med, og får hjelp fra regjeringen i sin situasjon?

Statsråd Erling Sande []: Kostnadene stig, også for dei som leiger bustad. Frå regjeringa si side har vi vore opptekne av – punkt nummer ein – å føre ein økonomisk politikk som bremsar prisveksten og stoppar renteauken. Denne overordna økonomiske politikken er det aller, aller viktigaste vi gjer for å møte den gruppa. Så set lova nokre rammer for korleis leigeprisane kan regulerast, og det er viktig. For meg er det viktig å seie at også dei som leiger ut, opplever prisvekst. Vi må ikkje styre inn i ein situasjon som gjer at færre vel å leige ut, ved på den andre sida å regulere dette for hardt. Eg meiner vi er observante på det som no skjer, og det overordna no er å få dempa presset ved hjelp av fleire bustader og ei trygg økonomisk styring.

Tobias Drevland Lund (R) []: I en leiepriskrise som den landets 1 million leietakere står i i dette landet, må man nesten velge litt hvem man synes mest synd på. I Rødt tenker vi mest på dem som har dårligst råd – de som er på leiemarkedet. Det er en ting i denne debatten som jeg sa fra talerstolen, som jeg synes det er viktig å gjenta. Hvis man er opptatt av å styrke eierlinjen, som jeg oppfatter at også regjeringen er, vil det hjelpe eierlinjen hvis flere kan sette penger til side og spare opp penger til egen bolig ved at man f.eks. hadde gått inn og regulert leieprisene i større grad enn det man gjør i dag. Der er Norge nærmest i særklasse i Skandinavia. Nabolandene våre har innslag av ikke-kommersiell utleiesektor. De har mye strengere regler når det gjelder prisregulering, men i Norge har man latt boligmarkedet herje med folk altfor mye. Det er derfor vi har fremmet disse forslagene – fordi vi er utålmodige, og fordi vi mener man må gjøre mer med situasjonen til landets 1 million leietakere.

Hva tenker statsråden om å styrke eierlinjen gjennom å ta kontroll på prisene på leiemarkedet?

Statsråd Erling Sande []: Eg er oppteken av å sjå leigetakarane. Mange av dei har det tøft no, og vi har heldigvis verktøy for dei som har det ekstra tøft. Bustøtteordninga er eit eksempel på ei ordning som er meint å treffe dei effektivt. Dei tinga vi gjer, må vere dei rette tinga. I sum må det føre til at presset på leigemarknaden ikkje aukar ytterlegare. Det tener heller ikkje leigetakarane. Vi må makte den balansen. Vi tek no mange grep på ulike område for å mobilisere fleire utleigebustader, for å byggje meir og for ei meir effektiv satsing på Husbanken, og vi gjev kommunane fleire verktøy. Vi ser f.eks. på ulike bustadmodellar, som blir viktig og kan vere ein viktig inngangsbillett for mange, både leigetakarar og dei som ynskjer å kjøpe eigen bustad i framtida.

Presidenten []: Replikkordskiftet er ferdig.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Ikkje alle har råd til å kjøpe sin eigen bustad, dessverre, og framover vil det på grunn av dyrtida vi er inne i, kostnadsveksten og renteauken vere fleire som ikkje har råd til å kjøpe sin eigen bustad. Det vil føre til behov for fleire utleigebustader.

Det er no full stans i bustadbygginga på grunn av stor kostnadsvekst, og samtidig aukar talet på menneske som treng ein bustad i Noreg. Ein trygg stad å bu er eit viktig og nødvendig velferdsgode som ikkje minst påverkar oppveksten og moglegheitene til barn. Difor er SV einige med forslagsstillarane i at bustadpolitikken er for viktig til å bli overlaten til marknadskreftene åleine. Vi støttar difor fire av dei fem forslaga som Raudt har fremja.

I Oslo er utleigesektoren i krise med 10 000 færre bustader til utleige. På møte med byggenæringa 24. april blei det sagt at husleiga mange plassar i Oslo har auka med 30 pst. på kort tid. Bustadprisane har auka med 7,2 pst. berre i år, og det gjer at det hastar å ta politiske grep for å beskytte folk mot dei negative utslaga av ein bustadmarknad og utleigemarknad i krise.

Det tek tid å byggje fleire bustader, og det er venta kraftig auke i leigeprisane på grunn av mangel på utleigebustader. Vi meiner at bustadkrisa kjem til å vere prisdrivande dei neste to åra, og at regjeringa bør vurdere å regulere leigeprisveksten på grunn av det. Difor støttar vi forslaget om å regulere prisveksten til under konsumprisindeksen. Utleigarar må sjølvsagt få dekt opp dei ekstra kostnadene sine i eit sånt opplegg, men det kan ikkje vere sånn at leiga berre kan få skyte totalt høgt til himmels fordi det er for få bustader. Ein må starte bygginga av fleire bustader.

Rimelegare utleigebustader trengst til studentar og unge i etableringsfasen, og stadig fleire eldre treng ei lettstelt leilegheit med alt på ei flate på ein stad med lett tilgang til kollektivtransport og nødvendige tenester – dette for å kunne bu lenger heime.

SV meiner difor at det hastar med å utvikle ein ikkje-kommersiell utleigesektor i Noreg, slik mange andre land har. Vi er utolmodige etter at regjeringa skal kome med regelverket og lovendringane som vi forhandla inn at skulle kome før 1. juli 2024.

SV meiner vi må sjå bustadpolitikken samla, og då vil handsaminga av bustadmeldinga og arbeidet til husleigelovutvalet og lovendringar der vere viktige punkt i den politiske behandlinga. Eitt av forslaga Rødt har, støttar vi ikkje.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel