Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Masud Gharahkhani overtok her presidentplassen.

Presidenten []: Den innkalte vararepresentanten for Nordland, Hans Gunnar Holand, tar nå sete.

Stortinget går til votering over sakene nr. 1–8 samt sak nr. 13 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. mai 2024

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 57.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning, og Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) Trygghet for alle (Innst. 259 S (2023–2024), jf. Prop. 36 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram 22 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre og Venstre

  • forslagene nr. 4 og 20, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 5–13, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 14–19, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 21 og 22, fra Ragnhild Male Hartviksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 17, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt overvåkingsorgan for menneskehandel.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–16, 18 og 19, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i voldserstatningsloven, som følger opp Voldtektsutvalgets anbefaling.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget som følger opp evalueringen av Statens barnehus fra 2021.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber sørge for at alle barn ved barnehusene får medisinske undersøkelser for å kunne tilby riktig hjelp og å sikre rettsmedisinske bevis.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke familievernet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke politiets arbeid med etterforskning av overgrep på internett.»

Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Venstre.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer eksplisitt vektlegges som viktige målgrupper for seksualundervisningen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barn og unge som bryter med normer for seksualitet, eksplisitt vektlegges som en viktig målgruppe for seksualundervisningen.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 90 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 10 og 11, fra Venstre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette konkrete tiltak for å sikre en helhetlig og inkluderende seksualundervisning til alle barn og unge.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kjønns- og seksualitetsmangfold samt vold og overgrep sikres som kunnskapsfelt i rammeplanen for lærerutdanningen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ferdigutdannede barnehage- og grunnskolelærere, samt andre yrkesgrupper i barnehager og skoler, tilbys etterutdanning og/eller kurs i kjønns- og seksualitetsmangfold, normkritikk samt vold og overgrep i et skeivt perspektiv.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 88 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5, 6, 12 og 13, fra Venstre.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen levere årlige stortingsmeldinger om myndighetenes arbeid med å sikre et helhetlig vern mot vold.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennomføring av pålitelige forekomststudier om vold og overgrep, som omfatter livsløpet fra barn til voksen og til de eldre, og som også inkluderer ulike minoriteter.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det satses på forskning som vil bedre kunnskapsgrunnlaget på levekår og ivaretakelse av rettighetene til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med flere målrettede tiltak rettet mot flere utsatte grupper, herunder personer med funksjonsnedsettelser og kvinner i aktiv rus.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av vilkårene for bruk av evigvarende kontaktforbud, slik at terskelen senkes og hensynet til ofre i større grad vektlegges.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 76 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste handlingsplan mot vold og overgrep i kommunene, som skal oppdateres jevnlig, med det formål å systematisere og koordinere kommunenes arbeid med å forebygge, avdekke og hjelpe mennesker som er utsatt for vold og overgrep. Forslaget skal sendes på høring innen våren 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i tvungent samvær og tvungen mekling i saker med vold eller mistanke om vold.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvor mange utenlandske statsborgere som er domfelt for vold i nære relasjoner, som ikke blir utvist fra landet, og hvor beslutningen om ikke å utvise er begrunnet i hensynet til at domfeltes barn skal kunne ha samvær med den domfelte.»

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sikre akutt helsetilbud for barn utsatt for voldtekt.»

Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 58 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og 22, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere grep som kan styrke barnets rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep i saker om samvær og omsorg, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med de varslede endringene i barneloven.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Høyre har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utrede forslag til lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og sende et lovforslag på høring innen våren 2025.

Presidenten: Rødt har varslet støtte til tilrådingen.

Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.16)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

III

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket.

IV

Stortinget ber regjeringen i løpet av planperioden (2024–2028) utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde mistenkte barn, innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte.

V

Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvdel av planperioden (2024–2028) utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide målgruppen for barnehusene, slik at også barn mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagte avhør på lik linje med andre barn.

VI

Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene om dødsstedsundersøkelse når barn dør plutselig og uventet, og vurdere behovet for lovendringer.

VII

Stortinget gir sin tilslutning til at det gjennomføres en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i tråd med hovedlinjene i Prop. 36 S (2023–2024). Innsatsen mot vold og overgrep trappes opp ytterligere i planperioden.

Presidenten: Det voteres over III.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.33)

Presidenten: Det voteres over II, IV, V, VI og VII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om bedre forebygging og bekjempelse av vold mot og drap av kvinner (Innst. 278 S (2023–2024), jf. Dokument 8:74 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Tobias Drevland Lund satt fram sju forslag på vegne av Rødt.

Det voteres over forslag nr. 7. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hjelpetiltak, institusjoner og alle andre som jobber med voldsutsatte, ved behov kan tilby hjelp, tjenester og informasjon på flere språk enn norsk.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 92 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 5 og 6, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024 sikre at alle politidistriktene har tilstrekkelige midler til etterforskning av saker om vold i nære relasjoner, og at disse midlene er øremerket til dette formålet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for at alle kommuner kan tilby overgangsboliger eller andre egnede midlertidige botilbud til voldsutsatte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et bedre tilbud til voldsutsatte og et hurtigspor for økonomiske støtte, helseoppfølging og botilbud til voldsutsatte som ønsker seg ut av et voldelig forhold.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3 og 4, fra Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forpliktende nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnerdrap og -vold, i tråd med anbefalingene fra Partnerdrapsutvalget i NOU 2020: 17.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en bred gjennomgang av politiets arbeid knyttet til vold i nære relasjoner og partnerdrap, som et ledd i en nasjonal forebyggingsstrategi.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av rettsvesenets behandling av saker som omhandler vold i nære relasjoner, besøksforbud og bruk av voldsalarm og omvendt voldsalarm.»

Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:74 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen om bedre forebygging og bekjempelse av vold mot og drap av kvinner – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 90 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.24)

Votering i sak nr. 4, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde om å styrke kampen mot antisemittisme (Innst. 267 S (2023–2024), jf. Dokument 8:95 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 5–7, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke bevilgningen til Jødiske veivisere i regi av Det Mosaiske Trossamfund i statsbudsjettet 2025.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre oppdatert undervisningsopplegg om antisemittisme i læreplanen for grunnskolen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse i politiutdanningen om å håndtere hatkriminalitet, herunder antisemittisme.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 72 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan man kan sørge for at samtlige norske skoleelever i løpet av skolegangen får muligheten til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, som Auschwitz og Sachsenhausen, for eksempel gjennom Hvite Busser, Aktive Fredsreiser og andre organisasjoner.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, som for eksempel Falstadsenteret og Falstad fangeleir, Grini fangeleir, Auschwitz og Sachsenhausen, innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble enstemmig vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:95 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde om å styrke kampen mot antisemittisme – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for kontroll og kartlegging av antisemittisme i norske moskeer og på andre arenaer som har påvirkning på muslimers holdninger til jøder.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at moskeer og andre aktører som sprer antisemittiske holdninger, fratas statsstøtten.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 81 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.25)

Votering i sak nr. 5, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet (Innst. 265 S (2023–2024), jf. Dokument 8:102 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–4, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 5, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide Husleielovutvalgets mandat til at utvalget også kan vurdere behovet for å innføre regler om demokratisk kontroll med leieprisene samt behovet for egne ikke-kommersielle segmenter i leiemarkedet.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:102 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk lov om pristiltak for å sette maksimalt tillatt prisøkning i eksisterende leiekontrakter for bolig lavere enn konsumprisindeksen i 2024 og 2025.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge den faktiske sammensetningen av leiemarkedet ved å innhente informasjon blant annet om hvor stor del av leiemarkedet som utgjøres av boliger eid av firmaer, samt hvordan utviklingen i sammensetning har vært over tid.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan boliger som i dag ikke er noens primærbolig, men i stedet benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det ordinære leiemarkedet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan leietakere kan få skattefradrag for boutgifter, liknende hvordan boligeiere med lån får skattefradrag for renteutgifter.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.30)

Votering i sak nr. 6, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Lars Haltbrekken, Ola Elvestuen, Une Bastholm, Kjell Ingolf Ropstad og Irene Ojala om å sikre uavhengige utredninger av naturverdier og naturpåvirkning (Innst. 266 S (2023–2024), jf. Dokument 8:100 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram ett forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut korleis ordninga med konsekvensutgreiingar av naturinngrep i utbyggingsplanar og -tiltak kan gjerast på ein uavhengig måte, slik at bandet mellom utbyggjar og utgreiar vert brote, samtidig som det ikkje skal føre til auka kostnader for stat eller kommune.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:100 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Lars Haltbrekken, Ola Elvestuen, Une Bastholm, Kjell Ingolf Ropstad og Irene Ojala om å sikre uavhengige utredninger av naturverdier og naturpåvirkning – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 80 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.25)

Votering i sak nr. 7, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner – (refusjon av egenandeler ved varig innleggelse i institusjon i utlandet) (Innst. 291 L (2023–2024), jf. Prop. 92 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (refusjon av egenandeler ved varig innleggelse i institusjon i utlandet)

I

I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner gjøres følgende endring:

§ 31 skal lyde:

Krigspensjoneringen kan dekke krigsinvalidepensjonistens egenandeler til varig innleggelse i syke- eller aldershjem i utlandet ut over det som dekkes av bostedslandet. Dekningen begrenser seg til det som er normalt i bostedslandet.

Ved egenandelsdekning etter første ledd beregnes pensjonen etter § 3 nr. 4 sjette ledd.

II

I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres følgende endring:

§ 32 skal lyde:

Krigspensjoneringen kan dekke krigsinvalidepensjonistens egenandeler til varig innleggelse i syke- eller aldershjem i utlandet ut over det som dekkes av bostedslandet. Dekningen begrenser seg til det som er normalt i bostedslandet.

Ved egenandelsdekning etter første ledd beregnes pensjonen etter § 6 nr. 4 sjette ledd.

III

Loven gjelder fra 1. juni 2024.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Anna Molberg, Aleksander Stokkebø, Mudassar Kapur, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein om å innføre inkluderingsmål i statlig og kommunalt arbeidsliv (Innst. 289 S (2023–2024), jf. Dokument 8:105 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Aleksander Stokkebø satt fram to forslag på vegne av Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenetablere et mål om at fem prosent av nyansettelser i staten skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse, samt krav til årlig rapportering om oppfyllelse av målet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene på sikt kan innføre et mål om at fem prosent av nyansettelser skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse, noe som følges opp med årlig rapportering.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere mennesker med funksjonshindre og flere mennesker med hull i CV-en i arbeidslivet i staten, inkludert tiltak i statens arbeidsgiverpolitikk samt tiltak for å bygge ned samfunnskapte funksjonshindre og diskriminering, og komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av vårsesjonen 2025.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.11)