Presidenten [13:26:56 ]: Etter ynske
frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Freddy André Øvstegård (SV) [13:27:25 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen har behandlet et forslag fra Høyre-,
Venstre- og Kristelig Folkeparti-representanter om å gjeninnføre
måltall for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og personer
med hull i cv-en som ansatte i staten, og en utredning av det samme
i kommunene.
Komiteen er samstemt om at det å inkludere
flere i disse målgruppene i arbeidslivet er et viktig mål som krever
videre innsats. Mange som står utenfor arbeidslivet i dag, ønsker
å bidra med det de kan, og vi trenger deres kompetanse. Av de 372 000
menneskene med funksjonshindre som ikke var i arbeid i SSBs undersøkelse
fra 2022, var 28 pst. tydelige på at de ønsket seg en jobb. Derfor
mener komiteen at det er behov for ytterligere innsats for å nå
målet om økt yrkesdeltakelse for denne gruppen.
Komiteen viser også til høringsinnspillet fra
likestillings- og diskrimineringsombudet, som bl.a. tar opp diskriminering,
stigmatisering og manglende universell utforming og tilrettelegging
som årsaker til manglende inkludering av personer med funksjonshindre
i arbeidslivet, og merker oss at ombudet etterlyser konkrete tiltak og
systematisk arbeid mot sånne samfunnsskapte funksjonshindre.
I tillegg understreker hele komiteen, utenom
representantene fra Høyre, viktigheten av at de statlige og kommunale
arbeidsgiverne i samarbeid med de tillitsvalgte skal definere hvilke
kompetansebehov og muligheter de har, og hvilke ambisjoner for inkludering
og virkemidler som egner seg ut fra virksomhetens egenart og størrelse.
Det er bra for lokal forankring og bevisstgjøring.
Til slutt: SV mener overordnet sett at man
skal være forsiktig med å innføre mer målstyring, resultatrapportering
og tellekanter. Vi vil ha mindre av det. De ansatte må få mer tillit
til å utøve fagene sine og kunne tilpasse tjenestene og virksomhetene
til de oppgavene de skal løse lokalt. Likevel vil vi ikke for all
tid si nei til å innføre denne typen inkluderingsmål, men vi mener
det er avgjørende å involvere de ansatte og partene i arbeidslivet i
tillegg til organisasjonene som representerer disse målgruppene,
når man skal utforme en sånn politikk, bl.a. for å sikre de ansattes
medbestemmelse.
Staten har ikke lykkes med å nå de ambisjonene
vi har satt oss om å inkludere flere. Derfor trengs det sterkere
tiltak – både mer aktiv arbeidsinkludering som en del av den statlige
arbeidsgiverpolitikken og en systematisk politikk for å bygge ned
de samfunnsskapte funksjonshindrene og motvirke diskriminering.
Derfor fremmer vi forslag som får bred støtte i dag, om å sette
i gang et arbeid i tråd med dette, og regjeringen må komme tilbake
med tiltak både for inkludering, for arbeidsgiverpolitikken og mot
diskriminering. Det er etter vår mening den brede inngangen som
trengs, og jeg er glad for at det er det som får flertall som en
del av innstillingen i dag.
Bjørnar Skjæran (A) [13:30:51 ] : For Arbeiderpartiet er arbeid
til alle alltid jobb nummer én. Det er derfor et krystallklart mål
for Arbeiderpartiet og for regjeringen at vi får inkludert flere
med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Dette er folk, evner og
drivkrefter som fellesskapet har stor bruk for. I dag er det over
370 000 mennesker med funksjonshindre som ikke er i arbeid, og ifølge
en undersøkelse rapporterer nesten 30 pst. av dem at de skulle ønske
at de fikk delta i arbeidslivet. Dette sier noe om alvoret i dag,
men også mye om potensialet for framtiden. Det er en klar beskjed
til oss.
Skal vi lykkes med å inkludere flere med hull
i cv-en, nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer i arbeidslivet,
trengs det mer enn overordnede målsettinger, symboler og tellekantsystemer.
Vi kan gjøre en god del innenfor dagens rammeverk.
Statlige og kommunale arbeidsgivere må i mye større grad ansette
kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelser og hull i cv-en uten
at vedkommende trenger å bli vurdert som best kvalifisert for stillingen.
Det er noe vi også opplever som en klar oppfordring fra Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon. Men det alene er ikke nok. Vi trenger nye, konkrete
grep. Det er helt avgjørende for at flere med nedsatt funksjonsevne
eller langvarig fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring kan
komme i arbeid.
I dag samler vi bortimot hele Stortinget til
en felles ambisjon om flere tiltak for å inkludere mennesker med funksjonshindre
og hull i cv-en til arbeidslivet i det offentlige. I juni legger
også regjeringen fram arbeidsmarkedsmeldingen for Stortinget. Der
vil det bli flere gode anledninger til å diskutere konkrete tiltak
som er viktige for disse gruppene.
For Arbeiderpartiet er muligheten for arbeid
til alle i lag med en trygg økonomi der flere kan leve av lønnen sin,
det største og viktigste prosjektet. Folk med nedsatt funksjonsevne
og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent
og inkluderende, både i det private næringslivet og på de offentlige
arbeidsplassene. For å komme oss dit må vi holde fast ved at arbeid
til alle er jobb nummer én.
Aleksander Stokkebø (H) [13:33:26 ] : Vi har alle et felles
ansvar for at alle som vil jobbe, får jobb. Det handler om å la
folk få bruke evnene sine, bli en del av et arbeidsfellesskap og
stå opp hver morgen og vite at man trengs. Det handler om å få alle
om bord.
La oss erkjenne at vi i dag ikke lykkes godt
nok, og at det offentlige er for dårlig på inkludering. Sånn kan
vi ikke ha det. Høyre innførte derfor et mål om at minst 5 pst.
av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne
eller hull i cv-en. Vi ga et klart signal om at staten mente alvor.
Resultatene var gode. På kort tid fikk flere hundre mennesker jobb,
og trenden var stigende – helt til regjeringen fjernet ordningen.
I en rapport bestilt av dagens regjering framkommer
det at bortfallet av 5-prosentmålet spesielt har blitt trukket fram
som noe som har gjort det vanskelig å prioritere inkluderingsarbeidet.
Det gjør at ledere flytter blikket over på andre mål og prioriteringer,
som det sies i rapporten.
Ingen skal komme her og si at det ikke er mulig
for staten å klare 5 pst. alternativ rekruttering, for det er mulig,
det handler om vilje. I Rogaland finner vi den største privateide
rørforhandleren i Skandinavia som leverer til offshoreindustrien.
SFF er i en bransje med tøffe krav til effektivitet. Likevel, og
nettopp derfor, har de en strategi om til enhver tid å rekruttere
20 pst. av arbeidstakerne alternativt. Kan de, kan vi. Og det starter
her inne i denne salen, med at vi foretar en tydelig politisk prioritering.
Derfor bør vi lytte til Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon. Derfor bør vi lytte til ekspertutvalget i utredningen
På høy tid, som tydelig slår fast at målet om 5 pst. alternativ
rekruttering må gjeninnføres.
Dessverre er Høyre det eneste partiet i komiteen som
nå er tydelig på at vi skal ha så klare inkluderingsmål, men vi
håper at flere partier blir med etter hvert, for det skylder vi
alle dem som nå står utenfor. Vi trenger alle om bord.
Med det tar jeg opp Høyres forslag.
Presidenten [13:36:19 ]: Då har representanten Aleksander
Stokkebø teke opp dei forslaga han refererte til.
Tor Inge Eidesen (Sp) [13:36:29 ] : Deltakelse i arbeidslivet
er viktig for den enkelte, og det er viktig for samfunnet og fellesskapet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne, helsemessige utfordringer eller
såkalt hull i cv-en vil ofte oppleve at økt deltakelse i arbeidslivet
bidrar til inkludering, fellesskap og et mer verdig liv. Deltakelsen
i seg selv kan slik sett bidra med en helsemessig gevinst.
Vi streber mot et arbeidsliv der de som ønsker
det, skal kunne ha hele og faste stillinger. Dette målet skal ikke
stå i veien for at de som ikke klarer mer enn en redusert stilling,
også skal gis tilgang til å delta i et omfang som er i tråd med
deres egne forutsetninger.
Forslagsstillerne ber regjeringen gjenetablere
et mål på 5 pst. Det er viktig å sette mål og ha ambisjoner for
en samlet offentlig sektor i arbeidet med å ansette og beholde personer
med nedsatt funksjonsevne. Skal vi lykkes med å inkludere flere
personer, er det imidlertid mer enn overordnede målsettinger og
symboler som må til. Statsråd Tonje Brenna forteller i sitt brev
til komiteen om høye ambisjoner om å få inkludert flere i offentlig sektor,
og statsråden varsler at flere elementer i offentlig ansettelsespolitikk
som kan utgjøre en barriere, vil bli vurdert i stortingsmeldingen
om arbeidsmarkedspolitikk. Jeg ser fram til at den blir lagt fram
før sommeren.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet er enig i
at det er behov for sterkere virkemidler knyttet til ansettelsesprosesser,
slik at kvalifiserte jobbsøkere med funksjonsnedsettelse eller hull
i cv-en blir ansatt. Dagens mulighet til å gi søkere forrang ved
like eller tilnærmet like kvalifikasjoner må utnyttes bedre. Vi
mener at statlige og kommunale arbeidsgivere i større grad må benytte
muligheten som finnes, og ansette kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse
eller hull i cv-en uten at vedkommende vurderes som best kvalifisert
for stillingen.
Summa summarum er jeg svært fornøyd med at
et bredt flertall i komiteen ber regjeringen igangsette et arbeid
for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere,
men jeg tror at eksempelets makt kanskje er noe av det aller viktigste.
Greier vi å inkludere flere, vil vi kanskje fjerne fordommer. Gode
rollemodeller både på arbeidsgiversiden og på arbeidstakersiden
vil inspirere andre og bidra til at det blir lettere å ansette disse
folkene.
Mímir Kristjánsson (R) [13:39:31 ] : De siste årene har vi
hatt en tiltakende debatt i Norge om den såkalte arbeidslinjen.
Som regel handler debatten om hvordan begrepet skal forstås, for
ambisjonen om at alle som kan og vil jobbe, skal være i arbeid,
synes det å være tverrpolitisk, bred enighet om.
Debatten om arbeidslinjen handler egentlig
veldig ofte om den ene siden av saken, altså det som handler om
stønader, ytelser, andre inntektssikringsordninger for dem som er
utenfor arbeidslivet, hvor høye eller gode de ordningene kan være
før man eventuelt fratar folk motivasjonen til å arbeide, ofte oppsummert
gjennom et litt misforstått slagord: Det skal alltid lønne seg å jobbe
– hvilket det jo for alle praktiske formål alltid gjør.
Det som er positivt med dette forslaget og
med det forslaget til vedtak det nå vil bli flertall for i dag,
er at vi ser på den andre siden av saken. Det er nemlig veldig mange
mennesker i Norge som, ganske fortvilet, vil arbeide, men som har
f.eks. en funksjonsnedsettelse eller hull i cv-en, og som opplever
at det ikke finnes en jobb for dem. De opplever at til tross for
at man snakker om at arbeid til alle skal være mål nummer én, til
tross for at man snakker om at vi må jobbe mer, så kommer de på det
samme arbeidsmarkedet der de har fått beskjed om at det er bra hvis
de bidrar og jobber, det er godt for deres egen helse og for nasjonaløkonomien
og hva det skulle være, og så finnes det likevel ikke noen arbeidsplasser
til dem. Derfor må vi som politikere gjøre en bedre jobb med å lose
disse inn i arbeidslivet. Der er statens og kommunenes virksomheter
egentlig en gullgruve. Vi snakker om noen av landets suverent største
arbeidsgivere i offentlig sektor, med alt smått og stort, og muligheten
til å gi folk ikke bare sin første jobb, men også erfaring på cv-en,
tette de hullene, gi dem mestringsfølelse, lære dem opp i yrker.
De mulighetene er veldig store.
Så er spørsmålet om det er riktig å sette et
måltall på 5 pst. Jeg er ikke så positiv til den type strenge måltall, tellekanter
og rapportering. Tvert imot opplever jeg at den tydelige beskjeden
fra alle deler av offentlig sektor er at det er for mange sånne
måltall, for mye rapportering og for mange tellekanter. Det er også
det fagbevegelsen, som jeg har vært i kontakt med i forbindelse
med dette, har hatt som tilbakemelding. Så selv om jeg deler ambisjonene,
og selv om jeg er helt enig med representanten Stokkebø i at stat
og kommune kan gjøre mye mer og kan gjøre det mye bedre, er vi usikre
på om, eller rett og slett skeptiske til at, et sånt måltall er
veien å gå.
Det er derfor vi i stedet har sluttet oss til
det forslaget til vedtak som nå får flertall – fra alle andre enn
Fremskrittspartiet – også fra Høyre, om å utrede, i samarbeid med
partene, i samarbeid med organisasjonene til f.eks. dem med funksjonsnedsettelse,
tiltak som kan gjøre at vi kan nå det målet jeg tror vi alle sammen
er enige om.
Statsråd Tonje Brenna [13:42:44 ] : Jobben er enormt viktig
for folk. Å ha et sted å høre til betyr veldig mye for hver og en
av oss. Alle mennesker har noe å bidra med, og vi trenger alle de
menneskene vi kan ha i arbeid, i landet vårt.
Jeg deler ambisjonen forslagsstillerne har
om å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne eller langvarig fravær
fra arbeid og utdanning i offentlig sektor. Det er viktig for både
stat og kommune, som er store og viktige arbeidsgivere, og jeg er
glad for at det er bred enighet om dette.
Jeg er ikke helt overbevist om at løsningen
ligger i å ha sentrale, tallfestede mål vedtatt av Stortinget. Det
viktigste er å få så mange som mulig som står utenfor arbeidslivet,
inn i arbeid, ikke å oppnå et sentralt bestemt mål. I stedet bør
man skape rom for gode prosesser med lokal forankring. Virksomhetene
vet best hvilke kompetansebehov og muligheter de har for inkludering.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren
har uttrykt en tydelig forventning om at de statlige virksomhetene
skal sette ambisiøse mål. Derfor har regjeringen gitt tilslutning
til en fellesføring for 2024 som sier at alle statlige virksomheter
skal sørge for å ha en positiv utvikling i antall ansettelser av
personer med nedsatt funksjonsevne og hull i cv-en. Virksomheter
skal i samarbeid med sine tillitsvalgte definere et hensiktsmessig
ambisjonsnivå ut fra virksomhetens egenart og størrelse. De skal
også rapportere på antallet ansettelser i målgruppen opp mot det
totale antallet ansettelser i virksomheten. Det at virksomhetene
i samarbeid med de tillitsvalgte må forholde seg aktivt til dette
legger til rette for større bevissthet rundt de mulighetene som
finnes for å inkludere flere.
Jeg er ikke fornøyd før alle som kan og vil
jobbe, får anledning til å jobbe. Derfor er vi åpne for å utrede
ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere med funksjonsnedsettelser
og hull i cv-en i staten.
Når det gjelder kommunene, er mitt departement allerede
i god og konstruktiv prosess med KS. Fokuset er på hvilke utfordringer
som finnes, og hva vi kan gjøre med dem. Samtidig er det også dialog
om hvordan myndighetene kan bidra til å gjøre det lettere for kommunene
å inkludere flere i arbeid hos dem.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding
om arbeidsmarkedspolitikken før sommeren. I denne meldingen vil
vi bl.a. drøfte spørsmålet om hvordan vi kan lykkes bedre med å
inkludere utsatte grupper i offentlig sektor.
Presidenten [13:43:00 ]: Det vert replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [13:45:34 ] : Alle bør få bruke de
fantastiske evnene sine i arbeidslivet. Vi trenger alle om bord.
Mange bedrifter gjør sin del av jobben, men i det offentlige er
vi for dårlige. Derfor innførte Høyre målet om at minst 5 pst. av
de nyansatte i staten skulle være personer med nedsatt funksjonsevne
eller hull i cv-en. Resultatene var gode. Flere hundre mennesker
fikk jobb som følge av ordningen, men så ble den fjernet av regjeringen.
Jeg vil derfor starte med å stille statsråden et enkelt spørsmål
– og be om siste status: Hvor stor andel av de nyansatte i staten
har nedsatt funksjonsevne eller hull i cv-en?
Statsråd Tonje Brenna [13:46:21 ] : Jeg er helt sikker på at
den statsråden som har ansvaret for de statlige virksomhetene, nemlig
digitaliserings- og forvaltningsministeren, vil svare representanten
Stokkebø på det dersom han retter spørsmålet dit, men når jeg først
har 50 sekunder igjen til å snakke om mitt overlegent suverene favorittema,
nemlig arbeid, vil jeg bruke den tiden godt til å si noe mer om
hvordan vi kan inkludere flere.
Vi har de siste årene fått mer enn 150 000
flere mennesker i arbeid i Norge. Ni av ti av dem har kommet i arbeid
i privat sektor. Det betyr i stort at offentlig sektor har enormt
mye å strekke seg etter når det gjelder å være åpne for å inkludere
flere og lete etter folk som er interessert i og kan være med på
å bidra.
Det er også det klare inntrykket jeg får når
jeg snakker med KS, som jo er helt avgjørende som samarbeidspartnere
for at vi skal kunne inkludere flere i kommunene våre. Det er også
derfor regjeringen har fellesføringer for statlige virksomheter
som har som mål å inkludere flere som har hull i cv-en eller funksjonsnedsettelser, også
i staten. Jeg mener det er et enormt viktig arbeid som gjøres, og
vi skal åpenbart gjøre mer framover.
Aleksander Stokkebø (H) [13:47:24 ] : Jeg hadde et enkelt spørsmål
om hvor mange nyansatte i staten som har nedsatt funksjonsevne eller
hull i cv-en, og statsråden har ikke svaret. Det er kanskje ikke
så rart, for man har fjernet inkluderingsmålet på 5 pst. som man tidligere
ble målt mot. Da faller bevisstheten, og det er helt naturlig. Men
det er ikke godt nok.
Regjeringen sier de vil ha en positiv utvikling,
men hva slags ambisjon er det hvis en offentlig etat med flere tusen
ansatte har gjort én rekruttering mer enn i fjoråret? Man har jo
en positiv utvikling, men er det godt nok når man kommer fra et
nivå som allerede er for lavt? Nei, overhodet ikke.
Så kan vi snakke om veldig mange andre viktige
tiltak, men hvis vi ser på rapportene regjeringen selv har bestilt,
slår de fast og trekker fram at bortfallet av 5-prosentmålet har
gjort det vanskeligere å prioritere inkluderingsarbeidet. Med den
kunnskapen vi nå har, mener regjeringen det var klokt å skrote inkluderingsmålet?
Statsråd Tonje Brenna [13:48:30 ] : Jeg er uenig i premisset
for spørsmålet, for jeg mener det grunnleggende sett er bra for
dem som allerede jobber i virksomhetene våre og skal være med og
ta imot nye kollegaer, og også for dem vi er ute etter å inkludere
i virksomhetene våre, at det er et lokalt ansvar både å diskutere
dette, være opptatt av dette og holde fokus på dette.
Det kan av og til være fristende å sette mål
i Stortinget fordi det gir oss god samvittighet eller ser fint ut
på papiret, men jeg er mest opptatt av den reelle inkluderingen
som skjer rundt omkring.
Jeg håper også at representanten Stokkebøs
eget parti, som nå styrer mange kommuner og fylker, tar initiativ
til å gjøre mer av dette rundt om i sine kommuner og fylkeskommuner.
Der har vi et enormt potensial for å inkludere flere i arbeid. Vi
har fellesføringer i staten. Vi har dialog med kommunene. Vi kommer
til å gjøre mer. Jeg vil likevel advare mot å forlede oss selv til
å tro at det eneste saliggjørende her er Høyres prosentmål for hvor mange
som skal inkluderes. Jeg er faktisk overbevist om at vi klarer å
inkludere flere ved å jobbe på en bredere måte enn det.
Aleksander Stokkebø (H) [13:49:33 ] : Det er med respekt å
melde ingen som sier at et prosentmål er det eneste saliggjørende.
Det er ett av mange grep som vi har dokumentert at har fått flere
i jobb, og som vi vet at lederne selv i staten melder om er viktig
for å få et mandat til å prioritere inkludering høyt. Spørsmålet
som statsråden tok opp, om resultater, er vi enige om, det er det
som teller. Dette har ført til resultater. Regjeringen fjerner målet,
og statens etater melder selv i evalueringen at det er dumt, og
at det fører til en svekket prioritering av inkludering.
Derfor bør vi lytte til Norges Handikapforbund
og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og derfor bør vi lytte
til ekspertutvalgets utredning På høy tid, som slår fast at målet
om 5 pst. alternativ rekruttering bør gjennomføres. Hvis det offentlige
og etater som Nav, som ber private bedrifter inkludere, ikke gjør
det selv, hvordan skal vi da forvente at andre i det private gjør det?
Statsråd Tonje Brenna [13:50:36 ] : Jeg tror ikke det medfører
riktighet at fordi målet for staten er endret, er dette noe virksomhetene
ikke er opptatt av. Tvert imot er dette noe virksomhetene er opptatt
av hver eneste dag.
Når jeg sier at jeg mener vi skal være forsiktige
med å se oss blind på at dette er det eneste saliggjørende, er det
fordi det eneste forslaget jeg har sett fra Høyre, er det forslaget
vi diskuterer nå, mens et bredt flertall, utenom Høyre og Fremskrittspartiet,
sier at vi skal se på flere virkemidler for å oppnå nettopp bedre
inkludering i både stat og kommune. Så sier Høyre: Nei, vi skal
bare se på hvordan 5-prosentmålet kan gjeninnføres.
Jeg mener det både er lite kreativt og uttrykker
lite politisk nysgjerrighet for hvordan vi kan inkludere flere. Det
var kanskje også derfor antall unge uføre ble doblet på Erna Solbergs
vakt. Det var kanskje også derfor vi i årene vi legger bak oss,
i mye mindre grad diskuterte hvordan vi kunne få inkludert flere.
Jeg er opptatt av at vi skal inkludere flere
i årene som kommer. Derfor mener jeg at vi må se bredt på dette.
Jeg vil legge fram en egen stortingsmelding om dette, fortsette
dialogen med kommunene og følge opp målene for statlige virksomheter.
Aleksander Stokkebø (H) [13:51:39 ] : Jeg legger merke til
at statsråden og regjeringen ikke har oversikt over nivået og status
på inkluderingen av folk med nedsatt funksjonsevne i offentlig sektor.
Det er bekymringsfullt, og det illustrerer poenget med og viktigheten av
å ha et sånt mål. Så er jo ikke dette målet det eneste tiltaket
Høyre foreslår. Med respekt å melde: Vi har hatt flere runder i
Stortinget der regjeringen ikke har fulgt opp forslag Høyre har
fått igjennom om å inkludere flere i arbeidslivet, som f.eks. da
vi fikk gjennomslag for mye tettere oppfølging av psykisk utviklingshemmede som
skulle i fast jobb i ordinært arbeidsliv. Der valgte regjeringen
i flere runder å hale ut og trenere.
Så siden vi også skal snakke om andre tiltak:
Når kan vi forvente at regjeringen leverer på det vedtaket Stortinget
har fattet, for nå er det vel nesten to år siden?
Statsråd Tonje Brenna [13:52:35 ] : Jeg må bare få gjenta til
representanten Stokkebø at hvis han vil ha detaljerte svar på antall
som har kommet i arbeid i statlige virksomheter, må han rette spørsmålet
til den statsråden som har ansvaret for det, og det er digitaliserings-
og forvaltningsministeren. Det er ikke et triks jeg finner på for
å unngå å svare, men sånn er det. Når man stiller et spørsmål til
en statsråd, er det krevende for den som ikke har det konstitusjonelle
ansvaret for nettopp det området, å svare godt nok på spørsmålet. Spørsmålet
er viktig nok og fortjener å bli besvart, men jeg kan ikke på stående
fot ta det her og nå.
Vi skal følge opp bredere enn bare det enkeltforslaget
representanten viser til, for jeg skal legge fram en egen stortingsmelding
om dette. Den kommer til å handle om både hvordan vi inkluderer
flere med funksjonsnedsettelser, hvordan vi inkluderer flere med
hull i cv-en, og hvordan vi trekker på både private og offentlige
arbeidsgivere for å få flere med i arbeidslivet. Arbeid er enormt
viktig både for den enkelte og for samfunnet, for vi som samfunn
trenger alle de menneskene vi kan få, i arbeid.
Presidenten [13:53:37 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Bjørnar Skjæran (A) [13:53:56 ] : Det har vært interessant
å følge denne debatten og se hvordan Høyres representant i dag øker
lydnivået når man oppdager at Høyre står alene igjen om å tro på
tellekanter som det viktigste verktøyet i arbeidslivspolitikken.
Arbeiderpartiet har tillit til fagfolk, til tillitsvalgte og til
ledere i statlige virksomheter, og tillitsreformen til regjeringen handler
mye om det.
Så er jeg trygg på at vi får til mer i statlige
virksomheter når de ikke lenger må bruke tiden sin på å håndtere Høyres
ABE-reform – de systematiske kuttene som var høyreregjeringens viktigste
bidrag i åtte år, og som tok så mye energi som det gjorde i alle
virksomhetene som måtte håndtere det.
At Høyre ikke har tillit til at kommunene kan
levere på nasjonale initiativ uten tellekanter og måltall, synes jeg
ikke er så rart. Vi har jo alle vært vitne til hvordan lovnadene
fra Erna Solberg om at man skulle holde igjen på avgiftsnivået i
norske kommuner, blir håndtert av Høyre-ordfører etter Høyre-ordfører.
Men igjen: Denne saken har funnet en bred og
god løsning i komiteen. Det lever vi godt med, og da lever vi også
godt med at Høyre er uenig i denne saken.
Aleksander Stokkebø (H) [13:55:26 ] : Forrige taler sa at han
levde godt med å fjerne inkluderingsmålene og de ambisiøse målene
for inkludering i arbeidslivet. Representanten Skjæran var også
inne på at Høyre nå sto alene om å ha dette synet. Men det er jo
ikke riktig. Vi har bl.a. i komiteen fått innspill fra interesseorganisasjonene
selv – Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
– og regjeringens eget ekspertutvalg i På høy tid, som har gått
gjennom og analysert hvordan vi skal få flere med nedsatt funksjonsevne
ut i arbeidslivet. Samtlige av disse, folk som har skoene på, melder
om behov for å gjeninnføre inkluderingsmålet.
Regjeringen bestilte selv også en evaluering
av den fjerningen man gjorde av dette målet, og der står det svart
på hvitt – jeg anbefaler regjeringspartiene å lese den rapporten
grundig – at bortfallet av 5-prosentmålet blir spesielt trukket
fram som noe som har gjort det vanskelig å prioritere inkluderingsarbeidet.
Flere av virksomhetene opplever at bortfallet av målet gjør det
utfordrende å jobbe med inkludering, bl.a. fordi ledere flytter blikket
over på andre mål og prioriteringer, som beskrevet i tildelingsbrevet.
Det er forståelig; det er en travel hverdag der ute.
Etatene har mange oppgaver de skal ta seg av.
Da er det viktig at vi også politisk sørger for at de husker på den
viktige jobben med å inkludere flere i jobb. Dette klarer veldig
mange bedrifter der ute å gjøre på en utmerket måte. Jeg nevnte
ett eksempel med SFF i Rogaland, som rekrutterer 20 pst. av arbeidsstokken
sin alternativt. De er i en sektor der det blir stilt høye krav
til både effektivitet og leveranser på tid, men likevel lykkes de
langt bedre enn det det offentlige klarer. Så jeg går ikke med på
at et mål om 5 pst. ikke skal være oppnåelig også i staten. Vi kan
så mye bedre. Det har de med nedsatt funksjonsevne og brukerorganisasjonene
deres uttrykt tydelig, og det synes jeg vi i denne salen bør lytte
til.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [13:57:58 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel