Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 291 L (2023–2024), jf. Prop. 92 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:22:19]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner – (refusjon av egenandeler ved varig innleggelse i institusjon i utlandet) (Innst. 291 L (2023–2024), jf. Prop. 92 L (2023–2024))

Talere

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Jeg skal starte med å rette en takk til komiteen og til saksordføreren, som dessverre ikke kunne være her i dag, og gi en veldig kort redegjørelse for saken.

Bakgrunnen for denne proposisjonen er Stortingets anmodningsvedtak nr. 550, som bygger på en enstemmig innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen fra 21. mars i år. Proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov om krigspensjonering og går ut på at krigspensjonister, herunder krigsseilere, kan søke arbeids- og velferdsetaten om å få refusjon for betalte egenandeler i forbindelse med varig innleggelse på f.eks. syke- eller aldershjem i utlandet.

Komiteen er veldig fornøyd med den raske oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra regjeringen. Komiteen støtter de forslag til lovendringer som fremmes i proposisjonen, og så foreslår vi i tillegg å fastsette forslag om ikrafttredelsesdato til 1. juni 2024, slik at vi får på plass det oppdaterte regelverket så raskt som mulig.

Til slutt vil jeg bare vise til det partiene sa i forbindelse med saken tidligere i år.

Statsråd Tonje Brenna []: Krigsseilerne gjorde en uvurderlig innsats under annen verdenskrig og bidro til at Norge igjen ble fritt 8. mai 1945. Mottakelsen krigsseilerne fikk da de vendte hjem, var imidlertid uverdig. Det tok altfor lang tid før samfunnet forsto betydningen av krigsseilernes innsats og hvilke belastninger de og deres familier måtte tåle.

Mange krigsseilere fikk store helseutfordringer på grunn av sterke psykiske påkjenninger og ble ikke ivaretatt på en god nok måte i årene etter krigen. Endringene i krigspensjonsordningen i 1951 og 1968 var viktige for krigsseilerne som var blitt uføre etter krigens slutt. Det var allikevel først i 2013 de fikk den beklagelsen de burde ha fått tiår tidligere.

Som jeg lovet i stortingsdebatten 4. april, da arbeids- og sosialkomiteens innstilling ble behandlet, har regjeringen raskt fulgt opp Stortingets vedtak, slik at lovendringene kan behandles av Stortinget nå i vår. Stortinget traff 9. april vedtak i samsvar med arbeids- og sosialkomiteens innstilling. Allerede 12. april ble Prop. 92 L for 2023–2024 oversendt Stortinget.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lovene om krigspensjonering for henholdsvis militærpersoner, hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner. Lovendringene går i all hovedsak ut på at krigspensjonister, herunder krigsseilere, kan søke arbeids- og velferdsetaten om å få refusjon for normale egenandeler i forbindelse med varig innleggelse i institusjon som syke- eller aldershjem i utlandet.

Det er på sin plass å takke alle partiene på Stortinget i denne saken. Jeg er veldig glad for at komiteen har prioritert saken, og at den enstemmig slutter seg til lovforslaget, som nå vil kunne tre i kraft 1. juni i år. Forslaget sikrer krigspensjonister som er varig innlagt i syke- eller aldershjem i utlandet, en trygg og verdig alderdom, på linje med alderdommen til krigspensjonister som er varig innlagt i syke- eller aldershjem i Norge.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel