Stortinget - Møte torsdag den 4. april 2024

Dato: 04.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 250 L (2023–2024), jf. Prop. 32 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:02:43]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (utvisning på grunn av omgåelsesekteskap) (Innst. 250 L (2023–2024), jf. Prop. 32 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen og ordførar for saka): Tusen takk til komiteen for eit godt samarbeid om denne saka. Her har me behandla eit forslag frå Justis- og beredskapsdepartementet om endringar i utlendingslova, meir presist § 66 fyrste ledd ny bokstav h, som fastset at det skal vere grunnlag for utvising når utlendingen

«har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov».

Me har hatt ei skriftleg høyring i denne saka, og det har ikkje kome inn nokon innspel innan fristen.

Bakgrunnen for forslaget er at vurderingane av utvisingsspørsmål i saker om utvising for inngåing av omgåingsekteskap har vore tema både i fråsegner frå Sivilombodet og i saker for domstolen. Ut frå drøftingane som har vore gjorde her, har regjeringa sett behov for å tydeleggjere vurderingstema for utvising i denne typen saker.

Når det gjeld utvising, krev dagens lovføresegner at utlendingen «forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven». Synspunktet i lovproposisjonen er at det i omgåingstilfella er eit meir treffsikkert kriterium at utlendingen «har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap» og at «omgåelsen anses som bevisst og grov».

Denne tilrådinga blir fremja av komitémedlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet og SV, med unntak av I § 66 fyrste ledd bokstav f–h, som blir fremja av fleirtalet frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Eg legg til grunn at mindretalet sjølv gjer greie for sitt syn i saka.

Mari Holm Lønseth (H) []: Dersom en utlending gir uriktige opplysninger til myndighetene for å få opphold eller fabrikkerer et grunnlag for å få opphold i Norge som ikke er reelt, må det få konsekvenser. Det gjelder også om man inngår et såkalt omgåelsesekteskap, altså at man inngår et ekteskap med formål om å få oppholdstillatelse i Norge. Høyre støtter derfor at det innføres en egen bestemmelse for utvisning av utlendinger som inngår et slikt ekteskap, noe som også imøtegår noe av den kritikken som er redegjort for i proposisjonen.

Likevel er det viktig for Høyre at terskelen for utvisning ikke senkes. Det er jeg dessverre bekymret for at kan bli konsekvensen dersom regjeringens lovtekst, slik den er foreslått her i dag, blir stående. Regjeringen foreslår nemlig at det skal innføres et krav om at omgåelsesekteskapet må være både bevisst og grovt for at det skal føre til utvisning. UNE skriver i sitt høringssvar at de heller ikke kan utelukke at det fører til en økt terskel for utvisning, og etter høringsrunden er det fremdeles et krav om at omgåelsen må være bevisst og grov, selv om det er gjort noen mindre endringer fra høringen og fram til forslaget er fremmet for Stortinget.

Derfor fremmer Høyre og Fremskrittspartiet i dag et forslag om at det er tilstrekkelig at det er inngått et omgåelsesekteskap for at det skal føre til utvisning, uten at det stilles et særskilt krav om at den omgåelsen er bevisst og grov.

Jeg vil også understreke at det er de øvrige vurderingene knyttet til f.eks. barnets beste som skal ligge til grunn når det gjelder utvisningssaker for øvrig.

Til slutt vil jeg gi noen korte kommentarer til SV og Rødts forslag i innstillingen. Høyre kommer ikke til å støtte dem. Det er allerede en forholdsmessighetsvurdering i en del av sakene hvor det er barn som er involvert, og barnets beste skal vurderes. Det gjelder også i denne typen saker. Det å slå fast at det alltid skal være muntlighet i spørsmål om utvisning ved omgåelsesekteskap, vil være svært ressurskrevende. Der legger vi til grunn at utlendingsmyndighetene vurderer behov for det der det er nødvendig.

Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Mari Holm Lønseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det å sikre at folk ikke jukser seg til opphold i Norge, er viktig, og det er også hva denne debatten reelt sett handler om. Vi vet det er et problem at enkelte inngår såkalte proformaekteskap eller omgåelsesekteskap, og det må det slås hardt ned på.

Regjeringens proposisjon handler i utgangspunktet om å tydeliggjøre lovverket knyttet til utvisning på grunn av omgåelsesekteskap. Da Fremskrittspartiet begynte å jobbe med proposisjonen, trodde vi den var relativt kurant og egentlig kun en tydeliggjøring av lovverket, men da vi gikk grundigere inn i saken, kunne vi se at regjeringen, og nå sannsynligvis også stortingsflertallet, ikke vil slå fast at falske ekteskap automatisk skal føre til utvisning. Regjeringen legger opp til at det kun skal gjelde der omgåelsen er bevisst og grov. De mener at man skal ta en helhetsvurdering av hvor fremtredende hovedformålet med å skaffe seg opphold har vært. Det er Fremskrittspartiet sterkt uenig i, og det er også grunnen til at vi her i dag, sammen med Høyre, fremmer forslag. Fremskrittspartiets syn er at enhver person som jukser seg til opphold i Norge, skal miste oppholdet og utvises.

Avslutningsvis vil jeg også rette et par kommentarer til forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og da spesielt forslag nr. 3, som legger opp til at man sier at det i praksis er greit å inngå falske ekteskap for å få opphold i Norge, så lenge man har barn. Det er altså greit å jukse seg til opphold, og det man har jukset seg til, skal man få beholde.

Det har tidligere i dag i denne sal vært fokusert på parlamentarisk språkbruk, så jeg vil spørre presidenten om det er lov til å kalle forslaget naivt.

Presidenten []: Det burde gå.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er bra, for dette er et særdeles naivt forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV støttar i prinsippet dette lovforslaget, men meiner det er viktig å sikre at eit avslag og vedtak om utvising berre blir gjeve i heilt klare saker om proformaekteskap. Det er dessverre mange eksempel på at misforståingar og tolkingsproblem gjev feil i saksgrunnlaget i utlendingssaker. Difor meiner vi at partane i saker der det blir vurdert om ein har inngått proformaekteskap, før vedtak må få høve til å forklare seg munnleg om saka for å rydde misforståingar av vegen.

Å gå etter i saumane kvifor folk giftar seg med kvarandre, er eit vanskeleg felt å gå inn i. Vi bør sikre at utvising berre blir brukt i tilfelle der det er klart at ekteskapet ikkje er meint å vere ein realitet.

Eg må vere ærleg å seie at eg er bekymra for ei lov som opnar for eit stort rom for skjøn i forvaltinga. Difor meiner og føreslår SV, saman med Raudt, at det bør forankrast i lova i saker der utvising eller avslag blir vurdert, at partane skal ha rett til å forklare seg munnleg, ved at dei blir kalla inn anten til forvaltingsintervju i samband med handsaminga i førsteinstans eller til nemndmøte med personleg frammøte dersom saka skal behandlast i UNE. Vi meiner dette vil redusere risikoen for at forvaltinga regelmessig tek feil om motivet til søkjaren eller søkjarane. Dette var noko Sivilombodet også peika på i sin opphavlege kritikk av noverande lovverk.

I det skriftlege høyringssvaret frå NOAS til saka blir omsynet til barns beste trekt fram. Felles barn vil ofte kunne indikere at eit ekteskap er ein realitet. Dette blir det også vist til i UNE sitt praksisnotat. SV meiner det som ein hovudregel ikkje bør reagerast med utvising der det er barn i forholdet. Vedtak om utvising rammar barn svært hardt, og omsynet til barns beste må vere det mest tungtvegande når utvisingsvedtak skal vurderast.

I saker som omfattar barn, meiner vi det heller bør ileggjast tilleggstid for permanent opphaldsløyve enn utvising. Difor føreslår SV primært at denne lova bør sendast tilbake til departementet for å innarbeide ein tekst med ein hovudregel om at barns beste skal gjelde også i desse sakene.

SV støttar det grunnleggjande i denne innstillinga. Difor stemmer vi primært for dei to forslaga våre og sekundært for regjeringas forslag. Vi støttar ikkje forslaget frå mindretalet.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Ja.

Presidenten []: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er viktig med en klarere tydeliggjøring av vurderingstema for utvisning ved omgåelsesekteskap, at det også understrekes at utvisning krever at en har hatt urettmessig opphold med grunnlag i omgåelsesekteskap, og at omgåelsen anses som bevisst og grov. Likevel, som gjengitt fra denne talerstolen, har Rødt egne forslag sammen med SV i denne saken. Rødt mener at noe mangler ved dette forslaget som ligger på bordet, som det bør rettes opp i. Vi mener det bør sikres i lovverket at et avslag ikke kan gis i saker om utvisning på grunn av omgåelsesekteskap uten at partene gis mulighet til å forklare seg om saken – med unntak av i helt klare proformatilfeller. Utvisning bør kun brukes i tilfeller der det er helt klart at ekteskapet ikke er ment å være en realitet. Det bør også slås tydelig fast at i saker der felles barn er involvert, skal hovedregelen være at det ikke reageres med utvisning, men heller med andre reaksjoner.

Det blir sagt at man allerede har forholdsmessighetsvurderinger, og at man allerede tar hensyn til barnets beste i dag, men det er nok av eksempler på det motsatte man kunne brukt fra denne talerstolen, der vi vet at barn rammes uforholdsmessig hardt av dagens politikk når det gjelder utvisningssaker der barn er involvert. Derfor har også Rødt fremmet et forslag om dette, som komiteen skal behandle senere. Vi venter også i spenning på behandlingen av Baumann-utvalget i departementet – som ikke kan bli gjort raskt nok – nettopp for å løse opp i det urettmessige i sakene som gjelder utvisninger, der også barn er involvert og rammes svært hardt av dagens politikk.

I saker som omfatter barn, bør det heller ilegges f.eks. tilleggstid til permanent oppholdstillatelse eller andre reaksjonsformer, som bøter – altså andre måter å reagere på enn med utvisning, som man i utstrakt grad driver med i dag.

Jeg viser til slutt til de forslagene Rødt har sammen med SV. Rødt kommer likevel til å stemme subsidiært for komiteens tilråding her i dag, så er også det sagt.

Statsråd Emilie Mehl []: De såkalte omgåelsesekteskapene kan gjelde rene proformatilfeller hvor ekteskapet ikke er ment å ha noen realitet mellom partene, tilfeller hvor begge parter er innforstått med at hovedhensikten bare er å sikre den ene parten oppholdstillatelse, eller tilfeller hvor herboende har et genuint ønske om et ekteskapelig samliv, men hvor det legges til grunn at søkerens hovedhensikt er å få oppholdstillatelse.

Formålet med lovforslaget er å sikre at det foretas en særskilt vurdering av hvorvidt formålet om å få oppholdstillatelse er spesielt framtredende, og om forholdet framstår som så klanderverdig at et avslag eller tilbakekall av tillatelse bør suppleres av et vedtak om utvisning og framtidig innreiseforbud.

Med unntak for representantene fra Fremskrittspartiet synes alle i komiteen – også representantene fra Høyre – å støtte denne hensikten med lovforslaget. Sivilombudet har bemerket at forslaget vil «gi bedre sammenheng i reglene og bidra til at vedtak om utvisning står i et rimelig forhold til årsaken til utvisningsvedtaket».

Jeg er trygg på at lovforslaget vil bidra til et tydeligere og bedre lovverk for å videreføre praksis i samsvar med de justeringene som allerede er gjennomført av UDI og UNE. Jeg finner ikke grunn til uro over at UNE «ikke kan utelukke» at det kan finnes enkeltsaker hvor forslaget til en mer rettssikker lovregulering kan få praktiske konsekvenser. Det er viktig at man leser UNEs høringssvar i sin helhet på dette punktet.

Det framgår at det sentrale grunnlaget for UNEs forbehold er at de ikke har foretatt noen full gjennomgang som med sikkerhet kan avklare om alle vedtak som treffes i dag, er fullt i samsvar med Sivilombudets synspunkter eller formuleringene i lovforslaget. I tillegg er det slik at UNE ofte uttrykker denne typen forbehold fordi de ikke kan uttale seg med forpliktende virkning for de framtidige avgjørelsene til UNEs uavhengige beslutningsfattere. Denne typen usikkerhet gir imidlertid ikke grunn til å unnlate forbedringer i lovverket.

Jeg er også innforstått med at noen partier ikke bare vil forbedre lovverket, men i tillegg ønsker å justere praksis og heve terskelen for utvisning. Det er det imidlertid ikke flertall for.

Presidenten []: Då er det klart for replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Takk til statsråden for gjennomgangen, som også tar opp bekymringen fra UNE. Vi har selvfølgelig lest UNEs høringssvar i sin helhet.

Det som står i høringsnotatet til lovforslaget, er litt endret sammenlignet med det forslaget vi nå har på bordet. I høringsnotatet til lovforslaget står det nå at omgåelsen må være «bevisst og grov». Det som i utgangspunktet ble skrevet, var at det skulle være et «bevisst og grovt forsøk» på å få opphold i landet. Jeg skjønner at det er mange forbehold knyttet til at UNE gir den formen for uttalelser, men jeg er likevel bekymret for at terskelen for utvisning og reaksjon vil heves med det forslaget. Det forstår jeg at statsråden også er, men slik jeg forstår henne, er det ofte at UNE har den formen for forbehold, og derfor legger ikke statsråden så stor vekt på det.

Kan statsråden si hvordan hun nå kan forsikre at terskelen for utvisning ikke senkes med lovforslaget som ser ut til å få flertall her i dag?

Statsråd Emilie Mehl []: Hensikten med dette forslaget er å få et bedre regelverk, klargjøre reglene, gjøre det lettere å praktisere og sikre at man får en reell, særskilt vurdering av hva som var formålet med omgåelsesekteskapet. Det er ikke ment å senke terskelen for utvisning sammenlignet med det som er dagens praksis.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Å ta godt vare på barn materielt og psykisk er det viktigaste vi kan gjere for å skape eit godt og trygt samfunn i framtida. Det gjeld også asylsøkjarar. Lovverket er svært viktig for å setje ein overordna standard for korleis menneske kan handsamast med sine grunnleggjande rettar. Vi får ikkje no fleirtal for vårt forslag om å sende tilbake denne lova for å få innlemma tydelege formuleringar om barns beste, men korleis vil statsråden arbeide for at barns beste blir teke inn som eit grunnleggjande prinsipp i forvaltninga, sjølv om det ikkje står tydeleg i denne lovteksten?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er litt usikker på om jeg forsto spørsmålet riktig, men jeg skal prøve å si noe om forholdet til barnets beste. Det er jo et forslag og en mening fra SV og Rødt i denne saken om at vi må komme tilbake igjen til dette med en hovedregel i saker med felles barn om at man ikke skal reagere med utvisning. Det ønsker vi ikke å ha som en absolutt regel. I saker hvor det er felles barn, vil det imidlertid i den konkrete saken være et vektig argument for at det ikke er tale om et rent omgåelsesekteskap, at det faktisk har vært i hvert fall en viss realitet.

Jeg mener det er bedre at man har en tilnærming hvor barnets beste går inn i en helhetsvurdering som et grunnleggende hensyn – det er en generell tilnærming i utlendingsretten, og selv om det ikke er uttrykkelig skrevet i loven, er det slik utlendingsforvaltningen fungerer – heller enn at man skal ha en slik absolutt regel, som jeg forstår at SV ønsker.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 9. april