Stortinget - Møte torsdag den 4. april 2024

Dato: 04.04.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 247 S (2023–2024), jf. Dokument 8:71 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [15:05:45]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om en rausere pleiepengeordning (Innst. 247 S (2023–2024), jf. Dokument 8:71 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mímir Kristjánsson (R) [] (ordfører for saken): Dette forslaget fra SV består egentlig av to deler, begge med hensikt og formål å forbedre pleiepengeordningen, som altså er en velferdsordning for foreldre som har svært syke barn, og som har behov for inntektssikring for å kunne pleie barna sine nærmest på heltid.

Det er to deler av dette forslaget. Det første handler om innføringen av et fribeløp i pleiepengeordningen, altså at det skal være mulig å tjene penger ved siden av pleiepengene – opp til 0,4 G, som også er fribeløpet i dagens uføretrygd – uten at pleiepenger blir avkortet av den grunn. Det er en viss usikkerhet mellom statsråden og forslagsstillerne om hvorvidt det finnes et sånt beløp i pleiepengeordningen allerede i dag. Det som i alle fall er sikkert, er at interesseorganisasjonen Løvemammaene, som organiserer svært mange innenfor pleiepengeordningen, har spilt inn at det er behov for et sånt fribeløp. Det har til hensikt at også de som mottar pleiepenger, kan gjøre små oppdrag og bidra der de kan i arbeidslivet, og dermed ikke falle lenger bort fra arbeidslivet enn det som er nødvendig.

Det andre forslaget handler om å likebehandle dem som har mottatt pleiepenger og til slutt mister barna sine. Det er en forferdelig situasjon å være i. Jeg tror vi alle sammen kan forestille oss hvor grusomt det må være. Situasjonen i dag er at de som de siste tre årene før barnet dør, ikke har vært inne i pleiepengeordningen hele tiden, får bare 30 dagers betalt fri etter dødsfallet, mens de som har vært i ordningen i alle tre årene, får tre måneder. Det er en forskjellsbehandling. Forslagsstillerne reagerer på at de som ikke har vært i ordningen hele tiden, ikke får den samme tiden til å hente seg inn etter å ha blitt rammet av en ganske alvorlig katastrofe i familien, nemlig dødsfallet til et barn.

For min egen del, som representant for Rødt, støtter jeg begge disse forslagene. Vi synes det er påfallende at begge forslagene har til hensikt å styrke den såkalte arbeidslinjen, som ellers er så populær i norsk trygdepolitikk, ved at begge forslagene skal gjøre det enklere for dem som mottar pleiepenger, å være nærmere arbeidslivet. Det synes vi er et godt forslag, og vi ser også behovet for andre måter å utvide pleiepengeordningen på og gjøre den rausere enn den er i dag. Vi som velferdssamfunn har råd og mulighet til å ta oss av foreldre med svært alvorlig syke barn.

Jeg tar opp forslagene Rødt står bak sammen med SV.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørnar Skjæran (A) []: Det å ha en alvorlig syk unge er kanskje noe av det verste foreldre kan oppleve, og en av de mest sårbare livssituasjonene man kan stå i. Da er det avgjørende å få rom og armslag til å kunne være der helt og fullt for ungen sin, uten å miste inntekt og uten å måtte frykte for framtiden. Det er det pleiepengeordningen handler om. Det er en inntektssikringsordning for foreldre som tar seg av pleietrengende unger og derfor ikke er på arbeid, altså kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Prinsippet er ikke ulikt sykepengeordningen. Ordningen har de siste årene blitt forsterket og forbedret.

Jeg mener det er helt legitimt å ønske foreldre som pleier syke unger, enda rausere ordninger, men en rekke av forslagene her i dag beror på misforståelser om hva pleiepengeordningen er. En del av forslagene beveger seg bort fra at ordningen er en inntektserstatning. Det er prinsipielt en annen ordning om man skal få erstatning for lønn for ikke å kunne arbeide fordi man pleier unger, men samtidig skal kunne ha inntekt fra noe annet enn primærarbeidet sitt. Sånn jeg ser det, utfordrer det hele tankegangen rundt hva ordningen er, og hva den er til for.

Ordningen ble evaluert i 2022, og konklusjonen da var at det er en ordning som fungerer godt. Den gir foreldre i det som kanskje er den mest sårbare livssituasjonen man kan stå i, et armslag til å kunne konsentrere seg om nettopp det viktigste i livet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Det er mange som blir fortvilt i møte med systemet, og mange foreldre med syke barn som søker pleiepenger, opplever det som vanskelig. Det kommer i tillegg til den ekstreme påkjenningen det i utgangspunktet er når den man er aller mest glad i, barnet sitt, er så sykt at man må søke pleiepenger. Det å kjempe for penger når man er i en sårbar og ekstrem situasjon, er det ikke alle som orker. Derfor må vi kontinuerlig se på behovet for endringer i regelverket som gjør at det blir mest mulig optimalt.

For Fremskrittspartiet er det viktig at foreldre får den støtten de trenger. Vi har fått henvendelser om at det bl.a. kan være vanskelig å få pleiepenger når man har et pleietrengende barn over 18 år samtidig som tilbudet fra kommunen ikke er tilstrekkelig. Vi fremmer derfor et forslag om det i saken. Jeg tar dermed opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Noen av de aller tøffeste folka jeg møter på, er foreldre til barn og unge med alvorlige sykdommer eller funksjonsvariasjoner – foreldre som må legge bort jobb og andre prosjekter for å bruke mye tid, krefter og ikke minst følelsesliv på omsorg og pleie. De kan jobbe i lange strekk, i dagevis, uten pauser, uten ferie og uten kvelds- og nattillegg slik vi kjenner det fra arbeidslivet. De driver egentlig kontinuerlig tilsyn og pleie, og det er et av vilkårene for å motta pleiepenger.

Selv om mange av disse foreldrene har det tøft, er det også ganske rørende å høre om den omsorgen og de små og store hverdagsgledene foreldrene får oppleve sammen med barna sine i en ellers krevende situasjon. Disse folka er vi nødt til å stille opp for.

SV har tatt kampen mot usosiale kutt i pleiepengene før, under regjeringen Solberg, og lyktes med det, men det trengs fortsatt forbedringer. Jeg mener politikken er på sitt aller beste når man klarer å fange opp det som i den store sammenhengen framstår som små saker, men som for dem det gjelder, er vanvittig viktig.

Løvemammaene organiserer mange av dem som mottar pleiepenger. Med rett under 8 000 medlemmer gir deres historier et viktig innblikk i hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, i hjelpen vi som samfunn gir. De peker særlig på to problemer.

Det ene er at det er svært begrenset hva en mottaker av pleiepenger kan ta imot av betaling eller inntekt utenom pleiepengene. Løvemammaene forteller om foreldre som gjerne vil og kan bidra inn i råd og utvalg, i frivillighet, stille opp for idrettslag, selv om de ikke kan ha en hel jobb som de mottar en inntektssikring for.

Løvemammaene skriver i sitt høringssvar at slik regelverket er nå, kan man ikke engang motta honorarer for et lite foredrag eller selge noen produkter man har strikket hjemme i sofaen på kvelden, uten at det skal rapporteres som inntekt. Løvemammaene og de som mottar disse pengene, har ikke misforstått denne ordningen – de melder om et problem. Dette virker dårlig i praksis. Derfor foreslår SV en inntektsgrense tilsvarende som for uføretrygd, slik at disse foreldrene kan få bidra litt om de kan, og samtidig få noe mer romslig økonomi.

I tillegg melder de som står i dette, om en annen veldig sår sak. Reglene tegner en kunstig skillelinje i rettighetene mellom dem som mister et barn etter hele tre år på fulle pleiepenger på den ene siden, og andre grupper på den andre. Det oppleves veldig sårt. Derfor foreslår SV tre måneder for alle, da vi mener det er et anstendig grep å ta.

Aleksander Stokkebø (H) []: I Norge skal vi ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Når det stormer i livet til den enkelte, skal fellesskapet stille opp.

Ordningen med pleiepenger er derfor veldig viktig, og den ble betydelig forbedret i vår regjeringstid. Regelverket ble forenklet. Ordningen ble mer fleksibel, slik at det ble lettere å kombinere den med arbeid, og mange flere familier fikk rett til pleiepenger. Flere fikk fellesskapet i ryggen. Oxford Research gjorde i 2022 en evaluering som viser at ordningen nå – samlet sett – fungerer godt.

Å oppleve å miste et eget barn utløser naturlig nok en bunnløs sorg, og mange mottakere av pleiepenger vil på dette tidspunktet ha vært en lengre tid utenfor arbeid og få det krevende med å komme tilbake i jobb. Foreldre må få tid til å områ seg, og ordningen ble derfor styrket på dette punktet sist vi var i regjering.

Samtidig er det viktig at vi også gjør alt det vi kan for å gi foreldre nettopp denne muligheten til å komme tilbake i arbeid – muligheten til å delta i de sosiale og faglige fellesskapene i samfunnet. Derfor stemmer vi ikke for å utvide pleiepengeperioden etter barnets bortgang ytterligere. Det gjør vi fordi vi er bekymret for at det vil skyve folk enda lenger vekk fra arbeidslivet, og fordi vi i Norge skal ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett, stille opp for folk og gjøre vårt aller, aller ytterste for at flest mulig får komme tilbake til arbeidslivet og fellesskapet.

Statsråd Tonje Brenna []: Representantene Kaski og Øvstegård foreslår to endringer i reglene for pleiepenger.

Etter min vurdering bryter begge med formålet med og innretningen av ordningen. Formålet med pleiepenger er å kompensere for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av syke barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger beregnes som sykepenger og gis med 100 pst. dekning opptil seks ganger grunnbeløpet.

Pleiepenger gir altså full dekning av tapt inntekt. Det er derfor ikke noen inntektsgrense eller fribeløp knyttet til pleiepenger. Det er heller ikke behov for å innføre dette, siden ytelsens formål er å erstatte den inntekten som faller bort ved fravær fra arbeidet. Hvis man jobber noe, og får lønn for det, har man ikke tapt den inntekten. Dette er for øvrig på samme måte som med sykepenger.

Dersom det skulle innføres en inntektsgrense i pleiepengeordningen tilsvarende som i uføretrygdordningen, burde pleiepengene også vært gitt med en lavere kompensasjonsgrad. Hvis ikke vil det kunne gi dobbeltkompensasjon, hvor man hadde fått både 100 pst. dekning av den bortfalte inntekten og i tillegg arbeidsinntekt for det man jobber, opp mot en grense. Dette er urimelig sammenlignet både med lønnstakere og med andre mottakere av trygd.

Å miste et barn må være det verste foreldre kan oppleve. Likevel er det slik at sorg er individuelt og arter seg forskjellig fra person til person. Ordningen med fortsatt pleiepenger en periode etter et barns dødsfall er imidlertid ikke knyttet til foreldrenes sorgreaksjon. Forlengelsen av stønaden skal gi foreldre som har stått utenfor arbeidslivet i en periode i forbindelse med omsorg for pleietrengende barn, noe tid til å områ seg med tanke på å komme tilbake til arbeid igjen.

Foreldre som mottar pleiepenger når barnet dør, kan få pleiepenger i inntil seks uker etter barnets dødsfall. Det er hovedregelen. I tillegg kan pleiepenger gis i inntil tre måneder etter dødsfall for dem som har mottatt fulle pleiepenger, altså 100 pst. ytelse, i minst tre år. Disse foreldrene har ikke deltatt i arbeidslivet på lang tid, og kan dermed også ha mistet kontakt med sin arbeidsgiver.

Personer som derimot har mottatt pleiepenger i kortere tid – og det kan i prinsippet være så kort som bare én dag – vil ha tettere kontakt med arbeidsliv og arbeidsgiver. Forskjellen i stønadslengde speiler dermed nærheten til arbeidslivet og behovet for områingsperiode, ikke den enkeltes grad av sorg.

Jeg mener at dagens regler for pleiepenger er hensiktsmessig innrettet, og at det ikke er grunn til å gjøre endringer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Etter at organisasjonen Løvemammaene erfarte at regjeringen ikke så nødvendigheten eller verdien av å gjøre disse endringene, skrev de et brev til komiteen for å bevisstgjøre, som de skriver, om hvor viktige disse forslagene er for de få det gjelder. De påpeker et viktig poeng, og det er at pleiepengemottakere ikke er syke selv, men de kan ikke opprettholde en vanlig jobb. Det er ingenting i den situasjonen som skulle tilsi at de ikke kan – som folk i full jobb kan – ha sideoppdrag eller småjobber for å kunne bidra inn og få litt betaling tilbake, på tross av at de mottar en inntektssikring. Likevel legger regelverket store begrensninger for det når man mottar pleiepenger.

Er ikke statsråden enig i at det er et tankekors, som skiller dette fra bl.a. sykepenger, og en ekstra begrensning denne gruppen har i forhold til andre, og at det er bedre å la folk kunne ta på seg noen mindre oppdrag ved siden av pleiepengene, motta disse inntektene og beholde dem?

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å berømme Løvemammaene og alle andre som tar til orde for å beskrive hvordan sorg oppleves, hvor dramatisk det kan være å ha syke unger og å miste barna sine, men som også er utrolig flinke til med stor presisjon å peke på både svakheter og behov for endringer i regelverkene våre. Den typen engasjement har bidratt til å endre reglene i flere omganger, og er egentlig med på å forandre verden til det bedre hver eneste dag – fordi noen tør, orker og vil snakke høyt om det aller vanskeligste mennesker kan oppleve.

Jeg mener likevel at pleiepengeordningen er ment å erstatte bortfall av arbeidsinntekt. Det er hele innretningen. Det er hele ordningens hensikt. Derfor mener jeg at ordningen skal begrenses til å gjøre nettopp det: erstatte lønnsinntekt som faller bort som følge av at man har et stort ansvar for syke unger, eller i forbindelse med at man har barn som er så syke at de også går bort.

Jeg mener at denne ordningen fungerer godt til nettopp det. Selv om det er noen dilemmaer, mener jeg det ikke er behov for å endre den.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg setter pris på at statsråden i hvert fall anerkjenner dilemmaet, men for meg blir dette helt klart et ganske klassisk tilfelle hvor man noen ganger er nødt til å se forbi hva som er systemets formål og innretning, og heller se på de folkene det er ment å ivareta, hva de opplever, og om de mener at dette systemet virker godt. Dette er et konkret eksempel hvor dette oppleves svært begrensende for folks liv og muligheten til å opprettholde kontakt med samfunnet.

Det andre forslaget gjelder lengden på pleiepenger etter et barns død. Løvemammaene skriver at de ikke kjenner seg igjen i at behovet er mindre i en overgangsfase for dem som ikke har hatt 100 pst. pleiepenger, men som har mottatt det kanskje litt av og på, i forskjellig grad, over en periode. Det er tross alt en svært liten gruppe som står i en veldig vond situasjon. Når disse menneskene ikke opplever at 30 dager er nok og i stedet da må få en sykmelding, ville det ikke vært bedre å lytte til den gruppen det gjelder, og ha en rausere ordning, som gjør at man unngår å måtte gå til fastlegen og få en sykmelding?

Statsråd Tonje Brenna []: De som har vært på pleiepenger istedenfor å motta vanlig arbeidsinntekt i mer enn tre år, har anledning til å få forlenget denne perioden, men det handler jo om hvor lenge det var siden de selv var i arbeid, fordi de er i den situasjonen de er i, og ikke om hvor lenge de har behov for å være borte fra arbeid, som er utgangspunktet hvis man må gå til legen for å få en sykmelding fordi man har mistet barnet sitt.

Jeg mener det er litt viktig at vi opprettholder forskjellen i de ordningene, rett og slett fordi de er ment å dekke to helt ulike behov. Grunnen til at man kan få forlenget pleiepengeperiode etter et barns dødsfall, hvis man har vært på pleiepenger i mer enn tre år, er nettopp at det er lenge siden man selv var i arbeid. Det kan også tenkes at man har mistet kontakten med arbeidsgiver. Kanskje finnes ikke arbeidsplassen lenger. Da er det riktig at vi gir folk en mulighet til å områ seg, men hvis behovet for ikke å gå på arbeid handler om den enkeltes behov for å komme seg etter sjokket og tapet av eget barn, er det sykmelding som er veien til å sikre inntekt i den perioden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 9. april