Presidenten [13:55:18 ]: Etter ønske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemmar
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [13:55:52 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for arbeidet med saken. De mange
diskusjonene klimaomstillingsutvalget reiser, fortjener stor oppmerksomhet,
og selv om det ikke blir flertall for noen av forslagene her i dag, håper
vi at regjeringen kommer tilbake til dem i forbindelse med de kommende
klimameldingene. Jeg regner med at de ulike partiene selv tar ordet
for å begrunne sine standpunkt i saken, og jeg vil derfor gå videre
på å snakke om de forslagene SV står bak – i alle fall noen av dem.
To av de viktigste forslagene i klimaomstillingsutvalget
går på olje- og gassproduksjon. Utvalget ber om en permanent stans
i leting etter olje og gass i områder hvor vi ikke har infrastruktur
i dag, samt en midlertidig stans i alle andre områder inntil vi
har en strategi på plass for utfasing av norsk petroleumsvirksomhet.
Dessverre ble begge disse forslagene umiddelbart skutt ned av både
energiministeren og klima- og miljøministeren rett etter at utvalget
kom med sin rapport. Jeg vil oppfordre regjeringen på det sterkeste
til å se realitetene i øynene. Verden har funnet mer fossil energi
enn det som kan brennes om vi skal unngå de verste konsekvensene av
klimakrisen.
Dette kommer også til å ha stor betydning for
norsk arbeidsliv i årene framover. Når verden skal frigjøre seg fra
fossil energi, betyr det at etterspørselen også etter norsk olje
og gass kommer til å gå ned. Da er det viktig å begynne omstillingen
så tidlig som mulig, sånn at vi ikke får et bratt fall i både økonomi
og sysselsetting. Tiden for å lukke øynene for den virkelige verden
er forbi. Det samme er tiden for å drive grønnvasking av norsk olje-
og gassproduksjon, som vi ser enkelte partier bedriver.
Regjeringen skal om noen uker legge fram Nasjonal transportplan.
Dette er en plan som også vil danne grunnlaget for hvor store utslipp
vi skal ha fra transportsektoren i årene framover. Jeg er glad for
de signalene samferdselsministeren har kommet med, om at man nå skal
prioritere å ta vare på det man har, framfor først og fremst å bygge
nytt. Det håper jeg betyr slutten på den vanvittige motorveigigantomanien
som har preget de siste årenes samferdselsdebatt.
Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak.
Presidenten [13:58:38 ]: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga han refererte til.
Nikolai Astrup (H) [13:58:58 ] : I 2024 skal regjeringen legge
frem to klimameldinger, en som peker mot 2030, og en annen som peker
mot 2035. Høyre legger til grunn at disse to meldingene vil gjøre
det mulig å se klimaomstillingen i et helhetlig perspektiv, der
ulike virkemidler ses i sammenheng.
Allerede nå er det imidlertid klart at mangel
på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen. Det er gitt konsesjon
til 0,3 TWh ny kraftproduksjon siden regjeringen tiltrådte for to
og et halvt år siden. Det er i praksis ingenting. Miljødirektoratet
har anslått at det er behov for 34 TWh frem mot 2030 dersom vi skal
nå klimamålene. 34 TWh fremstår dessverre mer urealistisk for hver dag
som går.
Samtidig er det behov for å tenke nytt om hvordan vi
kan skalere utslippsreduserende tiltak i det norske samfunnet. Høyre
tok i sitt alternative budsjett til orde for å sette av 1,5 mrd. kr
til et nytt punktutslipprogram, og vi er tilfredse med at SV fikk
gjennomslag for dette forslaget i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene
i fjor høst. Det gjenstår imidlertid å fylle programmet med innhold.
Dersom vi skal være i nærheten av å nå våre klimamål innen 2030,
må tiltakene skaleres raskt. Alternativet til å hjelpe industrien
ved å legge om, er at man i stedet legger ned eller flytter ut.
Det er ingen tjent med.
Et annet område der det er behov for å tenke
nytt, er innen energieffektivisering. Stortinget har flere ganger foreslått
at regjeringen bør vurdere å innføre energisparingssertifikater
for å få fart på enøkarbeidet. Så langt har regjeringen foretatt
seg lite, og det er på det rene at dagens virkemidler ikke gir de
resultatene vi har behov for i et 2030-perspektiv.
Mange av forslagene vi behandler i dag, handler
om petroleumsnæringen. Petroleumsnæringen er omfattet av EUs kvotesystem,
der antallet kvoter skal reduseres med 62 pst. i 2030 sammenlignet
med 2005, og ned mot null i 2040. Samtidig er næringen underlagt
den særnorske CO2 -avgiften. Det gir sterke insentiver
til å kutte utslipp. Utfordringen er tilgang på kraft.
De fleste i denne sal er enige om at bruk av
kraft fra land må minimeres. Det er verdt å minne om at Stortinget
har bedt regjeringen om å vurdere hvordan det kan legges til rette
for mer utvikling av flytende havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner.
Så langt har regjeringen ikke levert på dette, og nå begynner det
å haste.
Europa vil trenge energiinnholdet på norsk
sokkel i mange tiår fremover. Norge kan og bør spille en betydelig
rolle i å møte EUs behov for gass og hydrogen de neste tiårene.
Hvis EUs behov for 10 millioner tonn hydrogen skal møtes med grønt
hydrogen, må produksjonen av fornybar energi økes med 500 TWh for
dette formålet alene. Det sier seg selv at blått hydrogen, fremstilt
fra norsk naturgass, med fangst og lagring av CO2 , kan
og bør være en viktig del av svaret. Det forutsetter imidlertid
at vi fortsetter å lete etter gass på norsk sokkel. Det gir derfor
liten mening å starte avviklingen av aktiviteten på sokkelen, slik
flere partier i denne sal tar til orde for. Det er verdt å minne
om at det er utslippene som er problemet, ikke oljen og gassen i
seg selv.
Hans Inge Myrvold (Sp) [14:02:08 ] : Denne regjeringa står
bak dei forpliktingane Noreg har for å redusera våre utslepp, både
fram mot 2030 og mot 2050. Regjeringas nybrotsarbeid klimastatus
og -plan viser at ein arbeider systematisk for å nå mål for 2030,
der ein kvart år viser klimatiltak og utsleppskutt vår politikk
vil gje. Regjeringa fylgjer òg opp prosessen som ligg i Parisavtalen,
og vil seinare i år koma til Stortinget med ei ny stortingsmelding
om våre klimaambisjonar fram mot 2035.
Omstillinga til lågutsleppssamfunnet vil vera
omfattande og krevjande. Tiltaka må òg baserast på realistiske forventningar
om samfunnsutviklinga, både nasjonalt og i verda rundt oss. Eg meiner
difor det er særs kritikkverdig at fleire av opposisjonspartia i
dag ynskjer å stansa nye tillatingar til leiting og utvinning av
olje og gass. Både me her heime og våre handelspartnarar treng sikker
tilgang på energi. Konsekvensane av energimangel har dei siste par
åra vorte heilt openberre i Europa, og det er uansvarleg om Noreg
skulle stansa vidareutviklinga av norsk sokkel før alternative energikjelder
er på plass. Det tener verken oss eller våre allierte.
Norsk økonomi skal og må omstilla, men norsk
aktivitet på sokkelen må oppretthaldast så lenge det er behov for
energien. Også olje- og gassnæringa må omstilla seg, der utslepp
vert kutta i eksisterande verksemd samstundes som det vert investert
i nye næringar og teknologiar.
Omstillinga av samfunnet må vera rasjonell
og rettferdig. Ein stans i utvikling av norsk olje- og gassproduksjon
er ingen av delane, og eg er glad for at fleirtalet i komiteen ikkje
stiller seg bak forslaga i denne saka.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Linda Monsen Merkesdal (A) [14:04:42 ] : Noreg skal bli eit
lågutsleppssamfunn innan 2050, og kraft er ein vesentleg faktor
i denne samanhengen. Regjeringa skal leggja fram den årlege klimastatus
og -plan saman med budsjettet i oktober, og han skal òg følgja opp Stortinget
sitt oppmodingsvedtak om å presentera ein klimaplan for perioden
fram mot 2030.
Arbeidarpartiet vektlegg trepartssamarbeidet
og ei rettferdig og sosial klimaomstilling. Me er opptekne av industriarbeidaren,
industrien og lokalmiljøa. Arbeidarpartiet er oppteke av klima og
miljø.
Nok ein gong har Raudt fremja eit forslag som
kan vera vanskeleg å forstå. Det kan vera provoserande for folk
der ute i vårt langstrakte land, spesielt folk som jobbar i leverandørindustrien,
og som er avhengige av industrien for lokalsamfunnet sitt. Det er
ikkje lenge sidan gass- og oljearbeidarane blei skjelte ut i klimadebatten, men
i dag er dei anerkjende for innsatsen sin, spesielt under Putins
nedstenging av gassleveransane i Europa. Desse arbeidarane er òg
opptekne av klima- og miljøomstilling, og me i Noreg er avhengige
av omstillingsevna til industrien. I mellomtida må me hjelpe dei
med å oppnå klimamåla sine med nettopp kraft.
Det må vera belastande for tillitsvalde i industrien
å sjå at denne typen forslag blir fremja, for debatten i Noreg og
Europa må reflektera dagens bilde og den situasjonen me faktisk
står i. Samtidig som me skal omstilla oss frå olje og gass, skal
me òg ha to tankar i hovudet samtidig og utvikla næringa vår. Som
representanten Astrup var inne på, er det ikkje olje og gass i seg
sjølve som er problemet, det er utsleppa. Det er altså ikkje leitinga
som er problemet, det er utsleppa. Arbeidarpartiet jobbar for å
gjennomføra omstillinga planmessig, rettferdig og i samarbeid med
fagrørsla. Me skal klara omstillinga, me skal redusera klimautsleppa,
og me skal bevara arbeidsplassane.
På tampen vil eg anbefala representanten å
lesa Grøn bok og om grønt industriløft, noko som vil gje ei god
innføring i korleis regjeringa skal oppnå klimamåla sine. Dette
er faktisk den første regjeringa som kjem med verkemiddel, politikk
og ein realistisk plan for å oppnå klimamåla våre.
Terje Halleland (FrP) [14:07:50 ] : Det kommer fram i dette
forslaget at en omstilling til et lavutslippssamfunn ikke lar seg
gjennomføre uten at vi skal legge ned petroleumsaktiviteten på norsk
sokkel. Forslagsstillerne ønsker å avslutte norsk petroleumsaktivitet.
En ønsker å avslutte alle nye lisenser på leting og drift. I tillegg skal
vi slutte å bygge veier, og vi skal prioritere klima og natur i
alle saker.
Dette er en sjelden dårlig sak, og når jeg
ser at ikke-sosialistiske partier stiller seg bak sånne forslag,
må jeg bare få lov til å innrømme at det er en viss strekk i laget. Jeg
er veldig glad for at vi har et solid flertall som forkaster dette
forslaget i dag. Jeg fant et forslag jeg lenge trodde jeg kunne
støtte, men dessverre fant jeg ut at jeg likevel ikke kunne støtte
det. Det går på elektrifisering av sokkelen. Der er jo Fremskrittspartiet
også svært skeptisk. Det som skiller oss fra forslagsstillerne,
er at vi ønsker å gi tilgang til elektrifisering og opprettholde
driften, men på betingelse av at denne kraften blir erstattet av
en ny kraftproduksjon. Derfor har Fremskrittspartiet et eget forslag
i denne saken.
Så litt om hvorfor dette er et så fryktelig
dårlig forslag: Det er jo bare symbolsk, og det er tro på et liv
tilbake til hest og kjerre. Det er fullstendig fravær av realisme. Norge
er den eneste nasjonen i EØS-samarbeidet som har tilgang til fossil
energiproduksjon, som EU desperat trenger. Uten denne tilgangen
ville klimagassutslippene i EU eksplodert. En må gjerne si at EU
er mer ambisiøse enn Norge er, og at de har kuttet så mye mer enn
Norge har gjort. Det er helt sant, men de er altså gitt muligheten
fordi de får gass fra Norge. Jeg tar da også med at EU hadde et
stort forbruk av kull og dermed oppnår utslippsreduksjoner mye lettere
enn Norge gjør. Alt blir regnet fra 1990, og i 1990 var Norge en
fornybarnasjon.
Per i dag har vi ingenting som kan erstatte
fossil energi. Alternativene er fremdeles for dyre, og det er altfor
lite av dem. Alternativene vil nok komme med tiden, men da må det
være manglende etterspørsel som skal redusere aktiviteten på sokkelen,
ikke manglende produksjon.
En kan jo stille spørsmål om hvorfor de samme
partiene ønsker at vi skal satse på blått hydrogen, og at vi skal
satse på karbonfangst og -lagring. Hvorfor skal vi gjøre det hvis
vi ikke har CO2 -utslipp igjen å fange?
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [14:10:46 ]: Representanten
Terje Halleland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [14:11:02 ] : Da har jeg lært at Fremskrittspartiet
er mot elektrifisering, men de er ikke mot det likevel. Det er greit.
Klimautvalget peker på viktige sider ved den
rådende politikken som ikke fungerer hvis vi skal nå klimamålene.
Jeg vil særlig peke på to ting.
For det første må ikke de kortsiktige klimamålene slå
i hjel de langsiktige. Dette gjelder norsk olje- og gassproduksjon.
Hvis vi skal bygge opp et enormt apparat – ja, en helt ny infrastruktur
– for både å forlenge levealderen til og samtidig å grønnvaske petroleumsindustrien, vil
det gå på bekostning av annen industri. Det er ikke slik at vi kan
si «mer av alt – raskere». Da prioriterer vi norsk olje og gass,
og vi prioriterer bort fastlandsindustrien. Vi har verken kraft
eller arbeidskraft i uendelige mengder.
Utvalget anbefaler, helt konkret, å droppe
videre elektrifisering med kraft fra land. De ber også om en pause
i nye tillatelser, i påvente av en mer helhetlig plan for omstilling.
De fraråder særlig å bygge ut helt ny infrastruktur i forbindelse
med norsk olje- og gassproduksjon. Det handler ikke om å legge ned
oljen over natten. Tvert imot: Det handler om å unngå en markedsstyrt krasjlanding,
og en utradering av andre arbeidsplasser vi skal leve av når oljen
tar slutt – for det gjør den, enten politikerne i denne salen liker
det eller ikke. Det er ikke en fornybar ressurs.
Det andre utvalget peker på, er at vi må ta
hensyn til at jorden har begrensede ressurser. Det er ikke slik
at vi kan bygge oss ut av klimakrisen. Da er det bekymringsfullt
at naturen blir skadelidende. Spesielt bekymret er utvalget for
hvordan vi behandler biomasse. Dette er helt klart en del av omstillingen,
men ikke en ubegrenset ressurs. Bruken av biodrivstoff, som igjen
er et verktøy som kutter utslipp på kort sikt, trenger ikke å være verken
natur- eller klimavennlig hvis den innebærer nedhogging av verdifull
skog.
Rødt fremmer i dag en rekke sentrale krav på
bakgrunn av konkrete anbefalinger fra klimautvalgets rapport – som
ut fra den debatten vi har hatt så langt å dømme, kanskje bare blir
lagt i en skuff. Det handler om tenkepauser, det handler om planer,
og det handler om prinsipper for prioritering både på land og til
havs.
Rødt mener at vi må slutte å late som at vi
kan vokse oss ut av de krisene vi står i. Ny teknologi kan løse
noen utfordringer, men ikke alle. Når politikerne ikke er villige
til å prioritere strengere, når vi ikke de målene vi har satt oss
– ikke på kort sikt, og kanskje heller ikke på lang sikt.
Det er synd, for som utvalget også beskriver,
har Norge gode forutsetninger for omstilling. Vi kan bygge videre
på industri og næringer som ikke produserer store utslipp. Vi kan
leve et godt liv der både klima og natur tas vare på, hvis vi er
villige til det.
Ola Elvestuen (V) [14:14:20 ] : Fra Venstres side er vi enig
med klimautvalget for 2050 i at vi trenger en strategi for sluttfasen
til norsk petroleumsvirksomhet. Vi er i en situasjon hvor utslippene
må reduseres raskere enn vi har planlagt for tidligere. Allerede
til neste år skal alle land opprettholde eller forsterke sine klimamål
etter Parisavtalen. Ser vi til EU-kommisjonen, har de allerede lagt
fram forslag om å kutte 90 pst. innen 2040, altså betydelig raskere
enn man har sett tidligere. Det må vi også forholde oss til når
vi vet at det allerede er funnet dobbelt så mye olje og gass som
vi kan hente opp. Vi mener derfor også at vi bør vente med nye lete-
og utvinningstillatelser til vi har en slik strategi.
Som flere her har tatt opp, trenger vi blått
hydrogen – det er jeg også helt enig i – men da må vi starte en
politikk som driver oss mot en produksjon av blått hydrogen. Vi
trenger å gjøre mer for å få et marked for hydrogen og utslippsfritt
hydrogen, og det trenger vi også å ha i en slik strategi.
Så diskuteres selvfølgelig kraft fra land og
hvordan vi skal kutte utslippene fra sokkelen. Fra Venstres side
er vi fortsatt for kraft fra land, men jeg vil minne om at det er to
år siden vi la fram forslag i denne salen om at vi også må se på
gasskraftverk med karbonfangst og lagring, som ikke fikk flertall.
Vi har også flere ganger lagt fram at vi – som på Melkøya, som tar
veldig mye av kraften i nord – trenger å ha karbonfangst og lagring
fra et gasskraftverk. Det er løsninger vi trenger.
Samtidig trenger regjeringen å få lagt fram
flere saker i Stortinget om prosesser som pågår ellers i Europa, enten
det er fjerde energimarkedspakke, Klar for 55, REPower EU, fornybardirektivet,
energiøkonomiseringsdirektivet eller bygningsdirektivet. Det er
et stort problem – og det blir større og større – at dette ligger
stille i regjeringen uten at vi får det fram, også for å drive fram
mer utvikling for mer kraft i Norge.
Vi har en klimaavtale med EU fram mot 2030.
At Nasjonal transportplan må legges opp slik at vi følger klimamålene,
er opplagt, men da må regjeringen begynne å komme med tiltak. Når
det gjelder innsatsfordelingsforordningen, der vi skal kutte 50 pst.
– vi venter også på den forsterkede avtalen som regjeringen ennå
ikke har lagt fram for Stortinget, med 55 pst. kutt innen 2030 – må
vi forsterke innsatsen innenfor transport for å kutte utslipp. Det
regjeringen har gjort så langt, er å svekke den. Det gjør man på
elbilfordelene, det gjør man på varebiler, og det gjør man på tungtransport.
På alle områder går det senere enn det gjorde tidligere. Det holder ikke.
Une Bastholm (MDG) [14:17:32 ] : Takk til Rødt for å ha startet
diskusjonen i salen her, basert på arbeidet klimautvalget 2050 har
gjort, et arbeid som nå har vært på høring. Fristen har akkurat
gått ut. Det har kommet veldig mange innspill i høringsrunden, og
jeg håper at neste debatt vi skal ha i stortingssalen om den rapporten og
det arbeidet, er litt mer lyttende til det faglige arbeidet utvalget
har gjort, enn det debatten nå i dag er.
Akkurat nå står stortingssalen bom fast. Man
er ikke i stand til å ta innover seg de veldig alvorlige og viktige innspillene
som kommer til at også denne svære omstillingen Norge skal gjennom
– altså bort fra olje og gass og over til fullstendig fornybar energiproduksjon
– selvfølgelig trenger en politisk plan. Akkurat som vi lager planer
på andre mindre omstillinger, trenger også omstillingen bort fra
olje og gass en plan for et Norge som har så stor del av vår eksport
knyttet til olje og gass.
Det er bred vitenskapelig enighet om at verden
har funnet mer olje og gass enn vi kan utvinne dersom vi skal unngå
katastrofale klimaendringer. Olje- og gassutvinninger er Norges
aller største bidrag til utslipp globalt, og det er derfor vi også
er nødt til å være opptatt av det som klima- og miljøpolitikere.
Vi støtter derfor selvfølgelig klimautvalgets
anbefaling om å utarbeide en strategi for sluttfasen i norsk petroleumssektor.
I tillegg må utslippene på sokkelen kuttes. Det må de uansett fram
mot 2050. Derfor fremmer Miljøpartiet De Grønne forslag om at dette
skal skje uten å ta kraft fra land, men heller pålegge en allerede kapitalsterk
næring å fjerne disse utslippene og betale for dem selv. Som representanten
fra Rødt var innom, trenger vi energien til veldig mye annet i omstillingen fram
mot både 2035 og 2050.
Vi støtter også forslag som er inne på hvordan
natur- og energikrisen ikke må forverres når vi nå skal løse klimautfordringene.
Det arbeidet kommer til å kreve veldig mye fra en forvaltning som
allerede har mange arbeidsoppgaver. Miljøpartiet De Grønne har derfor
valgt ikke å være med på et forslag som ber om en årlig stortingsmelding
om hvordan denne helheten skal ivaretas. Vi tror det holder om Stortinget
jevnlig tar stilling til det, og at vi ellers lar forvaltningen
jobbe med faktisk å implementere det vi bestemmer.
Så må jeg nevne at vi ved en inkurie ikke står
som medforslagsstiller i forslag nr. 5, om å utarbeide prinsipper
for strengere prioritering av knappe biomasseressurser, men det
mener vi er viktig, og vi stemmer for det forslaget i dag.
Jeg kan ende med å ta opp forslaget til Miljøpartiet De
Grønne.
Presidenten [14:20:23 ]: Representanten
Une Bastholm har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:20:37 ] : Klimautvalget
la fram sin rapport, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg
for klimapolitikken mot 2050, den 27. oktober 2023. Utvalgets mandat
var å gjøre en helhetlig gjennomgang av veivalgene Norge står overfor
for å nå klimamålet i 2050, og vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn
i 2050 på en mest mulig kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og
med et konkurransedyktig næringsliv. Utvalget skulle vurdere måloppnåelse
og nytte i forhold til den samfunnsøkonomiske kostnaden.
NOU 2023: 25 er en omfattende utredning med mange
anbefalinger om mange og komplekse temaer. Utredningen er et viktig
kunnskapsgrunnlag for både klimameldingen og naturmeldingen regjeringen
skal legge fram senere i år. Som også utvalget påpeker, henger løsninger
og ressurser sammen på tvers av sektorer, noe vurderingen bør ta
utgangspunkt i. For meg er det derfor generelt ikke naturlig å vurdere
enkeltanbefalinger løsrevet fra en helhetlig vurdering.
Høringsfristen gikk ut 28. februar, og det
har kommet over 250 høringsinnspill. Vi har hatt mange høringsmøter
og innspillsmøter i tillegg. Jeg er glad for at det har kommet mange
innspill, og at utredningen har engasjert og ført til debatt ute
i samfunnet. Gjennomgangen av høringsinnspillene vil gi svært nyttige
synspunkt på utvalgets utredning som regjeringen vil ta med i sin
vurdering.
Utvalget anbefaler en bredere, lengre og mer
systematisk klimapolitikk. Det vil regjeringen følge opp i klimameldingen
med perspektiv mot 2035. Samtidig kan det være noen anbefalinger
det er naturlig å følge opp i andre sammenhenger, f.eks. naturmeldingen
vi skal legge fram. Det vil vi i så fall komme tilbake til Stortinget med
på egnet måte.
Det som er viktig å huske på, er at vi i 2050
skal være et lavutslippssamfunn med et utslippsbudsjett på ca. 2,5–5
millioner tonn. Det er mange måter å fordele det utslippsbudsjettet
på, i fellesskap og i tråd med de verdiene vi har, og med det ønsket
vi har for hvilket samfunn vi har lyst til å være i 2050. Regjeringen
er godt i gang med det systematiske arbeidet allerede. Gjennom klimastatus
og -plan, vår grønne bok, har vi allerede vist hvordan vi skal øke
takten i klimapolitikken fram mot 2030 og lagt fram en konkret plan
for hvordan norske utslipp skal være omtrent 18 millioner tonn lavere
i 2030 enn i 1990 – et tempo vi aldri før har sett maken til i norsk
klimapolitikk.
Det skal vi forsterke også med det langsiktige
perspektivet i klimameldingen, sånn at vi sørger for å følge opp
det som er den viktigste anbefalingen, nemlig at Norge skal være
et godt lavutslippssamfunn i 2050.
Presidenten [14:23:40 ]: Det blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) [14:23:55 ] : Miljødirektoratet har anslått
at vi trenger 34 TWh med ny kraft innen 2030 for å nå klimamålene.
Så langt har regjeringen gitt konsesjon til 0,3 TWh. Akkurat kraft
er ikke statsrådens konstitusjonelle ansvarsområde, men er statsråden enig
i at mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen
i Norge?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:24:19 ] : Mangelen på
kraft er en betydelig utfordring for denne regjeringen og for alle
andre som er opptatt av den kraften vi trenger, både for å nå klimamålene
våre og for å ha lave strømpriser i framtiden. Jeg får lyst til
å nevne at en hovedbegrunnelse for mange av de utfordringene vi har
nå, er den manglende politikken som ble ført under den forrige regjeringen,
hvor landbasert vindkraft stoppet opp, hvor tiltak for mer solkraft
ikke ble fulgt opp, hvor handlingsplanen for energieffektivisering
ikke ble fulgt opp, og hvor man ikke gjorde noe med situasjonen
knyttet til ressurser hos energimyndighetene. Alle disse tingene
er regjeringen godt i gang med og har tatt tak i allerede. Det betyr
at vi er i gang med å få et temposkifte i kraftpolitikken framover,
som jeg er overbevist om at kommer til å bidra til å legge til rette
for at vi har nok kraft til å sørge for både lave og stabile priser, og
for at vi har kraften vi trenger for å gjennomføre en offensiv klimapolitikk.
Nikolai Astrup (H) [14:25:19 ] : Det er ingen tvil om at det
har vært et taktskifte i kraftpolitikken etter at den nye regjeringen
tiltrådte. Det ble tross alt gitt konsesjon til 16 TWh under Solberg-regjeringen
og 0,3 TWh under denne regjeringen, så taktskifte har det blitt,
men dessverre har det taktskiftet endt opp i full stans. Det er fristende
å spørre statsråden, siden han velger å svare på energi- og kraftspørsmål,
om han mener at f.eks. høyprisbidraget, som finansministeren innførte,
eller grunnrenteskatt på vindkraft med tilbakevirkende kraft var
bidrag til å øke kraftproduksjonen og dermed gjøre det lettere å
gjennomføre klimaomstillingen, eller om det faktisk la hinder i
veien for den omstillingen vi må gjennom.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:26:06 ] : Det er litt
fascinerende at representanten nevner hvor mye det ble gitt konsesjon
til under den forrige regjeringen, uten å nevne kraft til hvilke
ressurser. Det er klart: Dette var i all hovedsak landbasert vindkraft,
og den prosessen som den forrige regjeringen kjørte knyttet til
landbasert vindkraft, gjorde at det stoppet totalt opp. Det har
gjort at det har vært krevende å få i gang igjen arbeidet med å
sørge for å få mer landbasert vindkraft der det ligger godt til
rette for det, ulike steder i Norge. Det har vært en utfordring
som denne regjeringen har måttet jobbe for, fra dag én. Det synes
jeg vi har løst godt. Ja, vi har løst det gjennom noen skattegrep
som sørger for at lokalsamfunn som stiller opp og bidrar, får mer
igjen for de verdiene som skapes. Vi har gjort noe med det ved å
sørge for at vi nå kan dele mer solkraft, og vi har gjort noe med
det knyttet til konsesjonsbehandlingskapasiteten i NVE, så dette
synes jeg energiministeren har fulgt opp på en god måte.
Nikolai Astrup (H) [14:27:08 ] : Jeg merker meg at statsråden
ikke svarer på spørsmålet om han er fornøyd med finansministerens
grep for å legge til rette for mer kraftproduksjon ved å øke skattene
kraftig. Vi vet jo alle at det medførte full stans, og også full
stans i tilliten investorene har i investeringer i fornybarnæringen i
Norge. Det gjenstår å se hvor lenge det vil henge ved oss.
Statsråden sier at det var den forrige regjeringen som
stanset vindkraftutbygging i Norge. Det riktige er vel at den daværende
opposisjonen, ledet an av Arbeiderpartiet, dannet et flertall mot
regjeringen for nettopp å stanse utbygging av vindkraft og deretter
innførte skattegrep som gjorde at den stansen ble forlenget også etter
at det formelt sett var åpnet for mer kraftproduksjon. Fasiten er
jo den samme. Det er gitt konsesjon til 0,3 TWh siden regjeringen
tiltrådte.
Jeg spør igjen: Kommer vi til å nå Miljødirektoratets mål
om 34 TWh innen 2030 og dermed være i stand til å gjennomføre klimaomstillingen
i Norge innen tidsfristen?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:28:21 ] : Jeg er overbevist
om at vi skal klare å skaffe til veie kraften vi trenger for å gjennomføre
den klimapolitikken vi har satt oss ambisjon om i 2030, og det skal
vi gjøre gjennom mange grep. Jeg hører representanten snakke mye om
tillit – tillit til investorer – men tillit til lokalsamfunn er
på en måte helt glemt i fortellingen til representanten. Å bygge
opp igjen tilliten ute i lokalsamfunnene – at lokalsamfunn som stiller
opp med arealer til f.eks. landbasert vindkraftproduksjon, får noe
igjen – tror jeg har vært avgjørende for at vi nå kom i gang igjen
med viktige prosjekter rundt omkring i hele Norge.
Det er i og for seg riktig at det tar tid å
konsesjonsbehandle f.eks. et vindkraftanlegg, så det er ikke gjort
over natten å sørge for å få opp igjen den tilliten som er bygd ned,
få i gang igjen nye prosjekter, men det kommer vi til å se resultatene
av framover. Der har regjeringen lagt et godt løp, og det fortsetter
vi å bygge videre på framover.
Lars Haltbrekken (SV) [14:29:31 ] : Sekunder etter at klimaomstillingsutvalget
la fram sin rapport, var både klima- og miljøministeren og olje-
og energiministeren ute og skjøt ned to av de viktigste forslagene,
som jeg også refererte til i mitt innlegg, nemlig en permanent stans
i oljeletingen i områder uten infrastruktur og en midlertidig stans
i olje- og gassletingen i områder med infrastruktur. Det mener jeg
vitner om en useriøs behandling av en svært viktig rapport, så spørsmålet
mitt er: Når regjeringen nå skal gå gjennom høringsinnspillene som
har kommet, vil de foreta en grundigere og mer seriøs vurdering
av de tunge faglige forslagene som har kommet fra klimaomstillingsutvalget?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:30:25 ] : Det jeg er
aller mest opptatt av når vi skal følge opp det gode grunnlaget
som ligger i rapporten fra klimautvalget 2050, er at vi skal kutte
utslipp. Det jeg er mest opptatt av – og det gjelder innen alle
sektorer, enten det er olje og gass, landbruk eller andre sektorer
vi snakker om – er å kutte en tilstrekkelig mengde utslipp framover.
Det betyr at vi må ha et rammeverk også for olje- og gassektoren,
som er innenfor energiministerens ansvarsområde, som sikrer at den
omstiller seg i tråd med det som må til for at vi skal nå våre klimaforpliktelser.
Det rammeverket ligger der allerede i veldig
stor grad. Norge er en del av EUs kvotesystem. Det betyr at norsk
olje og gass betaler for sine utslipp på produksjonssiden, men også
på forbrukssiden, fordi den samme oljen og gassen i aller, aller
største grad eksporteres til Europa. Det betyr at planen for hvordan
vi skal omstille norsk olje og gass, egentlig ligger der allerede
i eksisterende politikk, og det er den vi bør følge opp framover.
Lars Haltbrekken (SV) [14:31:30 ] : Det er godt å høre at klimaministeren
er opptatt av å kutte utslipp av klimagasser, men det er jo nettopp
derfor klimaomstillingsutvalget foreslo en permanent stans i letingen
etter olje og gass i områder uten infrastruktur. De tok utgangspunkt
i 2050 – hva har vi plass til av utslipp da? Da konkluderte klimaomstillingsutvalget
med at det ikke er plass til utslipp fra olje- og gassektoren, verken de
utslippene som genereres i Norge, eller de utslippene som genereres
i verden. Så hvor er det klima- og miljøministeren mener at utvalget
tar feil i sine konklusjoner om en permanent stans i oljeletingen
i områder uten infrastruktur?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:32:20 ] : Energimarkeder
er komplekse, som vi alle har lært over de siste to årene. Jeg tror
representanten for det første glemmer litt å se på hva som skjer
knyttet til leting etter ressurser på norsk sokkel allerede i dag.
I all hovedsak skjer letingen nær eksisterende infrastruktur. Det
er noen få leteprosjekter som ikke er nær eksisterende infrastruktur.
Det handler om at markedet har tatt inn over seg den klimapolitikken
og den rammen rundt klimapolitikken som Norge har, og priser inn
den risikoen det er for at det ikke kan være utslipp igjen i 2050.
Det er mange ting vi ikke vet om hvordan verden kommer
til å utvikle seg. Vi vet ikke hvor mye blått hydrogen det kommer
til å være i 2050. Vi vet ikke hvordan petrokjemisk industri ser
ut i 2050. Derfor er det å si de facto at man på en måte skal ha
et yrkesforbud med hensyn til å utvikle norsk olje- og gassektor
hvis man får til utslippskutt – det er jeg rett og slett imot. Der
er jeg uenig. Jeg tror det er uklokt, og det kommer også til å gå
ut over Europas sikkerhet. Det er viktigere å fokusere på et rammeverk
for å kutte utslipp.
Sofie Marhaug (R) [14:33:32 ] : Spørsmålet om hvorvidt vi skal
bygge ny infrastruktur, er også et spørsmål om prioritering av ressurser.
Når vi prioriterer det og bygger ut masse ny infrastruktur, som
rapporten fraråder, går jo det på bekostning av annen industri,
på fastlandet, som vi kunne ha utviklet.
Mitt spørsmål dreier seg om noe annet, nemlig
om biomasse, som utvalget også er bekymret for. I Grønn bok salderer
regjeringen i stor grad sine utslipp med biodrivstoff, og det er
noe som også kritiseres som løsning fra dette utvalget og fra utvalgsleder
Martin Skancke. Det jeg lurer på, er om statsråden er enig i at
biomasse er en knapp ressurs, og om Arbeiderpartiet vil løse Grønn bok
på en annen måte enn ved å saldere med biodrivstoff.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:34:34 ] : Alle ressurser
framover kommer i veldig stor grad til å være knappe ressurser.
Det er også riktig for biomasse, og det må vi ta inn over oss når
vi planlegger i politikken framover.
Jeg mener at den grønne boken vi har lagt fram,
som altså legger til rette for at norske utslipp skal være 18 millioner
tonn lavere i 2030 enn i 1990, egentlig er et revolusjonerende dokument
som setter opp et helt annet tempo i klimapolitikken, som legger
en tydelig, konkret plan for hvordan vi kan følge det opp, og som
i tillegg gjør det på en fornuftig måte og med en fornuftig tilnærming
som kan stå seg over tid der ute blant folk.
Det å bruke biodrivstoff i en begrenset periode,
f.eks. fram til vi har elektrifisert bilparken, mener jeg er riktig og
klokt. Så må vi sørge for å følge opp måten det skjer på, eksempelvis
gjennom de toårige kontrollpunktene vi har lansert, sånn at vi sørger
for at det biodrivstoffet kommer fra trygge kilder. Det er jeg helt
sikker på at vi skal klare å gjøre på en klok og fornuftig måte.
Sofie Marhaug (R) [14:35:35 ] : Det er jo det utvalget ikke
er så sikker på. De peker på at noen av de kortsiktige målene fram
mot 2030 kan ødelegge for de langsiktige målene. Hvis det er sånn
at det biodrivstoffet vi bruker til å saldere budsjettene våre med
nå, bidrar til økte globale klimagassutslipp, er jo det et problem.
Da er det egentlig definisjonen på en bjørnetjeneste.
Videre er det ofte den typen løsninger som
gjør at man sier at flytrafikken bare kan øke i framtiden, men i budsjettdokumentene
til regjeringen skrev de rett ut at det er to alternativer. Det
ene er å redusere flytrafikken, det andre er økt bruk av bl.a. biodrivstoff.
Mener statsråden, ut fra det klimautvalget 2050 har levert, og ut
fra det vi vet om globale klimagassutslipp, at vi kan fortsette å
øke flytrafikken – mer enn vi allerede flyr i dag – hvis vi skal
nå klimamålet i 2050?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:36:35 ] : La meg først
og fremst si at poenget med å innføre den typen kontrollpunkter
for bruk av biodrivstoff og innfasing av økt innblandingskrav som
det vi har lagt til grunn, er nettopp for å sørge for at vi har
en sikkerhet for at vi ikke skal få økte globale utslipp. Det kommer
vi til å være opptatt av å følge nøye med på framover.
Det er helt riktig at vi må gjøre noe med reisemønsteret
vårt på mange områder. Jeg har tidligere sagt at jeg f.eks. mener
vi bør se på jobbreiser. Det går fint an å redusere det i framtiden,
bruke mer Teams og sånn sett i tillegg spare penger for virksomheter
og for staten. Det er positivt. Samtidig tror jeg vi skal være ærlige
og si at hvis man prøver å se for seg en verden hvor man ikke skal
kunne reise på ferie, ikke skal kunne fly, er det litt bomskudd,
det også. Vi må klare å utvikle ny teknologi som gjør at vi kan
leve livet vårt på en god måte i framtiden, men vi må leve innenfor
planetens tålegrenser – og også fly litt mindre.
Ola Elvestuen (V) [14:37:45 ] : Vi har en klimaavtale med EU.
Det vi har meldt inn til FN, er at vi skal kutte 55 pst. sammen
med EU innen 2030, så jeg forventer at regjeringen nå snart kommer
med den saken til Stortinget, som også forsterker våre forpliktelser.
Allerede neste år, i 2025, skal vi melde inn nye mål til FN. EU-kommisjonen
foreslår da 90 pst. reduksjon innen 2040. Venstre har foreslått
det også her, fordi vi regnet med at EU ville ende der, men det
regjeringen har varslet at de kommer med, er klimamål mot 2035.
Da blir mitt spørsmål: Mener regjeringen nå
at vi ikke skal fortsette det samarbeidet vi har med EU på klima
for å kutte klimagassutslipp etter 2030 – eller hva er tenkningen
fra regjeringens side?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:38:50 ] : Klimamål har
vi jo diskutert før i denne salen. De er kronisk vanskelige og mange
å håndtere. Det virker det litt som det er for representanten også
i dette tilfellet. Det er riktig at EU har varslet et klimamål for
2040, og at regjeringen har bestilt en gjennomgang fra Miljødirektoratet
av et mulig klimamål for 2035. Bakgrunnen for det oppdraget vi har
satt ut til Miljødirektoratet, er at vi skal oppdatere vårt mål
etter Parisavtalen i 2025, altså melde inn et oppdatert mål, og
der oppfordres alle land til å sette seg femårige mål. Det skal
EU også melde inn.
EUs mål blir antakeligvis bare en lineær utvikling
fra 2030 til 2035 og fram mot 2040, hvor de setter en strek. Vi
skal følge nøye med på hva som blir det endelige målet i EU, så
får vi ta stilling til om det samme målet skal gjelde for Norge,
og ha en god og bred involveringsprosess med tanke på hva som skal
være norske oppdaterte mål.
Une Bastholm (MDG) [14:39:59 ] : Det lovfestede målet om reduksjon
i 90–95 pst. av utslippene innen 2050 er kjempeambisiøst. Jeg tror
at det lavutslippssamfunnet kan være rikere både på natur og ren
luft, på fellesskap og livskvalitet og også økonomisk trygghet, men
det krever ganske tydelig politisk ledelse.
Vi vet ikke planen til regjeringen fram mot
2050, men vi vet planen fram mot 2030. I Grønn bok baserer regjeringen
veldig mye av utslippskuttene innenfor transporten på mer bruk av
biodrivstoff. Utfordringen er at til og med A-råstoff, det mest
bærekraftige biodrivstoffet, er begrenset, også om vi klarer å maksimere
det.
Vi har begynt å støvsuge et internasjonalt
marked for et råstoff som veldig mange andre land trenger på akkurat
samme tid, og vi skal klare denne omstillingen uten å beslaglegge
arealer i andre land eller misbruke ressurser. Har ikke regjeringen
vurdert andre måter å få ned utslippene i transporten på enn med
mer bruk av biodrivstoff?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:41:08 ] : Det er klart
at regjeringen vurderer alle relevante tiltak. Poenget med å legge
fram klimastatus og -plan, Grønn bok, hvert eneste år er at vi skal
oppdatere framskrivningene våre og forbedre tiltakene over tid,
sånn at vi får en så treffsikker klimapolitikk som mulig og maksimerer
sannsynligheten for at vi gjennomfører politikken på en best mulig
måte.
Det er samtidig sånn at all omstilling tar
tid. Vi har drevet med en offensiv elbilpolitikk i dette landet
i mange år. Det er egentlig først nå vi virkelig ser at det begynner
å gi resultater som er målbare på f.eks. drivstoffkonsum i Norge.
Da må vi legge til rette for at vi har to tanker i hodet på én gang:
både hvordan vi effektivt og på en skånsom måte som ivaretar folks
liv, kutter utslipp på kort sikt, og hvordan vi legger til rette
for den langsiktige omstillingen. Der har biodrivstoff en viktig
rolle å spille. Det må gjøres på en trygg og klok måte, og derfor
har vi kontrollpunkter som skal sørge for kontinuerlig oppfølging
– men her skal vi klare å ha begge tankene i hodet på én gang.
Presidenten [14:42:10 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se torsdag 7. mars