Presidenten
[10:05:15 ]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [10:05:46 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Riksrevisjonen har undersøkt digitaliseringen i politiet.
Hovedfunnene de peker på i rapporten, er at politiet i liten grad
har effektivisert ressursbruken og etablert brukervennlige tjenester
gjennom digitalisering. De peker også på at Politidirektoratets
styring av digitaliseringsarbeidet har vært lite langsiktig og har
vært styrt av kortsiktige prioriteringer. Når det gjelder kritikknivå,
velger de nivået «kritikkverdig» om disse funnene. I begrunnelsen
peker de på at den manglende digitaliseringen av sentrale fagsystemer
for både straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging osv. har
ført til disse manglene. Så kommer det noen linjer i rapporten som
bør være en vekker for oss alle. De sier at den manglende digitaliseringen derfor
vil gi mindre trygghet til borgerne og dårligere bekjempelse av
kriminalitet.
De anbefalingene
Riksrevisjonen lister opp, slutter komiteen seg fullt til. Vi i
komiteen legger også til noen merknader fra vår side. Vi framhever
det som egentlig er åpenbart – at alle statlige digitaliseringsprosjekter
ser ut til å ha de samme fundamentale utfordringene. Dette er et
tilbakevendende problem og vil nok ikke bli løst med noen kvikkfiks.
Regjeringen har varslet at de skal legge fram en nasjonal digitaliseringsstrategi
i løpet av 2024. Da vil denne rapporten kunne ha mange interessante erfaringer
man kan bygge på, og vi håper det kan føre til bedringer i framtiden.
Kirsti Leirtrø (A) [10:08:14 ] : Først og fremst: Takk til
Riksrevisjonen for en god undersøkelse av digitalisering i politiet,
og takk til saksordføreren for godt arbeid.
Konklusjonen er
at politiet i liten grad har effektivisert ressursbruken og etablert
brukervennlige tjenester gjennom digitalisering. Dette gjelder særskilt
på straffesaksområdet og arbeidstidsplanlegging. Det er mange viktige
forutsetninger som mangler for å lykkes. Det er en høy teknisk gjeld
som gir økende driftskostnader og gjør det utfordrende å få til
digitalisering.
Politidirektoratets
styring av digitaliseringsarbeidet har vært lite langsiktig og dermed
stått i veien for å gi brukerne bedre digitale tjenester og mer
effektiv ressursbruk i politiet. Riksrevisjonen konkluderer med
at det er kritikkverdig.
Digitalisering
er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget, og manglende digitalisering
gir mindre trygghet til borgerne og dårligere bekjempelse av kriminalitet.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, kritikk og
anbefalinger. Det gjør også statsråden.
Før jul var Arbeiderpartiets
fraksjon i kontrollkomiteen på besøk hos politiet i Fredrikstad,
og fikk ved selvsyn sett hvor tungvinte arbeidsmetoder de ansatte
hadde som følge av at datasystem ikke snakker sammen. En må inn
i flere system som ikke snakker sammen, for å få ut eller legge
inn de dataene en trenger. Digitalisering skal brukes til å forenkle
arbeidsmetoder og frigjøre tidsbruk. Her skaper det altså heller
et betydelig merarbeid. Det er tid en kunne brukt til utadrettet
politiarbeid. Slik skal det ikke være.
En enstemmig komité
viser til at regjeringen har varslet at det skal fremmes en ny nasjonal
digitaliseringsstrategi i løpet av dette året, hvor det skal stakes
ut en kurs for videre digitalisering av offentlig sektor. Vi mener
at denne rapportens anbefalinger og konklusjoner for politiet og
andre rapporter fra Riksrevisjonen som berører digitalisering i
offentlig sektor, bør inngå i arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi.
Nils T. Bjørke (Sp) [10:11:09 ] : I 1999 peikte kontroll- og
konstitusjonskomiteen på at den overordna styringa av IT-verksemda
i justissektoren hadde vore mangelfull i lengre tid. Den gongen
handsama komiteen Riksrevisjonens undersøking om styring og samordning
av IT-verksemda i justissektoren. Rapporten frå 1999 synte at samordninga
ikkje var god nok for å nå målsetjinga om kostnadseffektivitet og
kvalitet i arbeidsprosessane.
I denne tilrådinga
støttar komiteen Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig at manglande
digitalisering av sentrale fagsystem for straffesakshandsaming og
arbeidstidsplanlegging har ført til høg teknisk gjeld, lite effektiv
ressursbruk og lite brukarvenlege løysingar i politiet.
Mellom 1999 og
i dag har Stortinget fått ei rekkje rapportar om utfordringar med
digitalisering i politiet og med politiet si handsaming av digital
informasjon. Manglande prioritering går att i rapportane. I denne rapporten
får me vita at Justis- og beredskapsdepartementet og politiet i
liten grad har prioritert å digitalisera straffesaksområdet. I 2021
handsama komiteen ein rapport om at politiet i liten grad hadde
prioritert etterforsking og oppklaring av rein datakriminalitet,
som datainnbrot og løysepengevirus. Dette har skjedd i ein periode
då politiet har gjennomført ei reform med mål om eit politi som
arbeider meir effektivt ved å ta i bruk betre metodar og ny teknologi.
Det me må spørja
oss om, er kvifor utfordringane med politiets prioritering av digitalisering
held fram over så lang tid, trass i politisk prioritering. Heilskapleg, effektiv
og langsiktig digitalisering i politiet er naudsynt for å sikra
tryggleiken i samfunnet. Like eins vonar eg at Riksrevisjonen legg
opp til ei heilskapleg og langsiktig oppfølging av denne rapporten.
Stortinget må få vita meir om kvifor styring og prioritering av
politiets digitalisering har hamna der det er i dag.
Statsråd Emilie Mehl [10:13:23 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
peker på forbedringsområder og kommer til å være et godt grunnlag
for læring og videreutvikling av politiets digitaliseringsarbeid.
Over flere år har det nok ikke blitt jobbet så systematisk som det
burde med digitaliseringsarbeidet i politiet. Det medfører at det
er viktig for regjeringen å ta grep for å kartlegge etterslep og
peke på en retning videre. Det er viktig at vi sikrer gode nok systemer
i politiet.
Problemene Riksrevisjonen
peker på, har som sagt eksistert over flere år. De seks første årene
av Riksrevisjonens åtteårige undersøkelsesperiode var under forrige regjering.
Jeg kan følgelig ikke svare for hvilke valg som ble gjort i den
perioden.
Nåværende regjering
er allerede i gang med å følge opp undersøkelsens funn og anbefalinger.
En hovedprioritering for politiet i 2024 er å sikre trygg og stabil
drift av IT-infrastrukturen. Det er avgjørende for å opprettholde
god operativ evne, en mer effektiv kamp mot kriminalitet, god beredskap
og for å få bedre tjenester til innbyggerne. Det er derfor bevilget
35,5 mill. kr i 2024 til formålet.
Arbeidet med digitalisering
i politiet er omfattende. Jeg har derfor satt i gang en utredning
for å vurdere hvordan en styrking av digitaliseringsarbeidet i politiet
kan gjennomføres. For å styrke arbeidet med digitalisering er dessuten
politiets IT-enhet styrket med om lag 130 årsverk de siste to årene.
I den videre styringsdialogen med Politidirektoratet vil jeg følge
opp at politiet utvikler sitt digitaliseringsarbeid i tråd med Riksrevisjonens
anbefalinger og konklusjoner. Jeg vil også legge til rette for økt
langsiktighet i departementets styring av politiet, sånn at etaten
gis et større handlingsrom til å utvikle arbeidet med digitalisering.
Presidenten
[10:15:12 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel