Presidenten
[10:05:04 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Roy Steffensen (FrP) [10:05:38 ] (ordfører for saken): Forslaget
vi skal behandle i dag, er fra Miljøpartiet De Grønne og handler
om opprettelse av et solidaritetsfond. Det blir bl.a. foreslått
et solidaritetsfond som skal bidra til hjelp og gjenoppbygging av
Ukraina, støtte til europeisk fornybarsatsing og innføring av en
ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, kommer ikke til
å vedta forslaget. Jeg går ut fra at hvert enkelt parti kommer til
å forklare sitt standpunkt og sine merknader, og at Miljøpartiet
De Grønne kommer til å forsvare forslaget sitt selv.
For Fremskrittspartiets
del er vi enig i det som finansministeren har skrevet til Stortinget.
Midler til gjenoppbygging av et rasert land, bistand og hjelp som gis
til Ukraina, bør gis på ordinær måte, gjennom ordinære bevilgninger
i Stortinget, og vi ser ikke behovet for et slikt fond som blir
foreslått her. Det gjelder også fornybarsatsing. Vi er av den formening
at oljefondet ikke skal brukes til å bli et politisk verktøy for
den typen saker som til enhver tid måtte ha appell og være politisk korrekt
å bruke. Vi mener at dette skal gå gjennom ordinære bevilgninger.
Det er det samme når det gjelder bistand: Vi mener det er mest fornuftig
at det skjer gjennom ordinær budsjettprosess.
Når det gjelder
forslaget om nye avgifter på omsetning av olje og gass, mener vi
at det er feil retning. Fremskrittspartiet er opptatt av at det
skal være forutsigbare rammevilkår for olje- og gassnæringen, og
at det blir lagt til rette for mer letevirksomhet. I en tid da Europa
virkelig ber Norge om å være en stabil leverandør av olje og gass,
mener vi at vi ikke bør gjøre ting som rokker ved den forutsigbarheten
som den næringen trenger.
Avslutningsvis
vil jeg si at vi tar avstand fra forslagsstillernes omtale av Norge
som krigsprofitør. Historien her er at Norge tilbød EU å være med
og betale for infrastrukturen med gassledninger til Europa, mot
at de kunne få gunstige fastprisavtaler på gass. Dette ønsket ikke EU
å bli med på, fordi det for dem var mest gunstig å handle på spotmarkedet.
Når det nå viser seg at det er Norge som tjener på spotmarkedet,
skal ikke vi føle skam for det. Tvert imot skal vi stå på vår politikk
og forvalte de pengene på en god måte.
Mahmoud Farahmand (H) [10:08:50 ] : La meg starte med det helt
overordnede: Den brutale krigen i Ukraina som føres av Putin og
hans hær, gjør at Norge må bidra militært, økonomisk og politisk
til Ukraina og til gjenoppbygging av landet etter at krigen er over.
Det er det liten tvil om. Spørsmålet er hvilke virkemidler som skal
anvendes, og hvordan dette skal gjøres.
Det er viktig
å understreke at rammene for forvaltningen og anvendelsen av våre
oljeinntekter er fastsatt av politiske myndigheter, men vårt felles
pensjonsfond er ikke et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen
av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode
tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra dette prinsippet,
vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske tiltak,
og det gjelder sågar bistand til land som trenger vår hjelp, herunder
Ukraina.
Fondet må ikke
benyttes som et ekstra budsjett der saker tilgodeses gjennom tilpasninger
i innskudd og investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets
formål og vår evne til å prioritere langsiktigheten. Det samme gjelder
for så vidt rammene for vår olje- og gassnæring. Norges bidrag til
Ukraina må skje innenfor handlingsregelens rammer, og de må være
langsiktige, ansvarlige og omfattende.
Det er ikke min
jobb og mitt ansvar å beskrive regjeringens politikk, men i denne
saken er det viktig å understreke at under finansdebatten 1. desember
2022 sa statsministeren at regjeringen i løpet av første halvår 2023
vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag
til gjenoppbygging av Ukraina. Det er avgjørende at regjeringen
arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte
i Stortinget. Forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, slik
det virker for oss, og det er veldig positivt.
Videre er det
viktig at Norge yter et betydelig, flerårig bidrag som støtte til
Ukraina. Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig
og målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina
spesifikt. Denne innsatsen med å bygge opp Ukraina og den forpliktelsen
statsministeren ga i denne salen for litt siden, krever langsiktig
internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.
Avslutningsvis
vil jeg si en ting: I løpet av den korte tiden jeg har vært på Stortinget,
har jeg hatt den noe tvilsomme glede av å debattere flere representantforslag hvor
man ønsker å anvende Statens pensjonsfond utland til en rekke forskjellige
velmente tiltak. Selv om disse tiltakene i seg selv er gode, er
jeg noe bekymret over enkelte partiers og representanters iver etter
å rokke ved langsiktigheten ved SPU og SPN. Det er svært uheldig, for
forvaltningen av SPU skal være langsiktig, ansvarlig og komme framtidige
generasjoner til gode, både i Norge og i utlandet.
Cato Brunvand Ellingsen (SV) [10:11:53 ] : Krigen i Ukraina
er et overgrep mot befolkningen i Ukraina og mot sikkerhet og samarbeid
i Europa. Krigen i Ukraina får ringvirkninger langt utenfor Europa,
og som ofte før er det befolkningen i det globale sør, en befolkning
som allerede opplever klimakrisen og den globale ulikhetskrisen
på kroppen, som får en ekstra byrde i form av bl.a. sult og matvarekrise.
Dette kan ikke
Norge stå og se på – et Norge som i 2022 har tjent nesten uforståelig
mange penger, mye på grunn av krigen i Ukraina og uroen i Europa.
Russlands krigføring i Europa gir noen paradoksale konsekvenser. Norge
må bidra mer til internasjonal solidaritet i en tid der vi har ekstraordinære
inntekter, bidra mer til befolkningen i Ukraina, bidra mer til befolkningen
i det globale sør.
I vårt alternative
statsbudsjett, som vi la fram og voterte over tidligere i høst,
foreslår vi å opprette et humanitært fond ved hjelp av et midlertidig
høyprisbidrag på gass fra sokkelen. Selv om innretningen skiller
seg fra Miljøpartiet De Grønnes og andre partiers forslag om ekstraordinære
bidrag til en urolig verden, viser denne høsten en samlet vilje
til internasjonal solidaritet.
Engasjementet
fra organisasjoner, sivilbefolkning og politikere har vært stort
for å få til en løsning for internasjonal solidaritet i krisetid.
Vi i SV er glad for at vi gjennom budsjettforhandlinger i høst sammen
med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne presentere et forslag
til dette som et samlet storting har stilt seg positivt til. Det
er flertall i denne salen for et større flerårig bidrag til gjenreisning
av og støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge
av krigen.
Jeg er sikker
på at selv om vi ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes forslag
om et solidaritetsfond her i dag, vil denne salen i løpet av vinteren
og våren vise at Norge, gjennom et bredt samarbeid, stiller opp
med ekstraordinær solidaritet. Dette er avgjørende viktig for et parti
som SV, dette er avgjørende viktig for Norge, og dette er avgjørende
viktig for befolkningen i Ukraina, i Europa og i det globale sør.
Sveinung Rotevatn (V) [10:14:42 ] : Krigen i Ukraina er dessverre
langt frå over, og det same gjeld dei vanvettige humanitære konsekvensane
vi ser, sjølvsagt i Ukraina og i nærområda, men også i meir fjerntliggjande
land, på grunn av dei store forstyrringane som no skjer innanfor
f.eks. matvarekjedene. I ein sånn situasjon må det internasjonale
samfunnet gjere meir – mykje meir – og Venstre meiner også at Noreg
må gjere mykje meir. Det er ikkje fordi Noreg er ein krigsprofitør,
som enkelte likar å seie. Ein krigsprofitør er nokon som samarbeider
med fienden for å tene pengar, og det gjer ikkje Noreg. Det er like
fullt eit faktum at på grunn av krigen tener Noreg mykje pengar,
fordi gassprisane er så enormt høge. Det meiner eg – og vi – gjer
at det ligg eit særleg ansvar på oss for å gjere meir, og også meir enn
det befolkningstalet vårt skulle tilseie.
Så er det vi behandlar
i dag, i høgste grad budsjettspørsmål. Difor vil eg vise til det
Venstre har føreslått når vi har behandla budsjett. Det eine er
det ordinære budsjettet for 2023, neste år, der vi føreslo atskilleg
fleire milliardar til Ukraina og til bistand generelt. Vi var vel også
det einaste partiet i denne salen som klarte å prioritere Ukraina
betydeleg opp innanfor dei same økonomiske rammene som alle andre
parti.
I tillegg til
det behandla vi også nyleg endringane i statsbudsjettet for 2022
i utanriks- og forsvarskomiteen, og der føreslo vi ein ekstraordinær
pakke til Ukraina i form av våpenkjøp og bistand, men også til ei
rekkje FN-program, som UNICEF, Verdas matvareprogram m.m.
Det bringar meg
til eit anna poeng, og det er at eg trur ikkje at det som no trengst,
er at Noreg skal begynne å opprette ei mengde ulike og heilt nye
fondsstrukturar og nye hjelpeprogram. Det vil ta lang tid. Det finst
ei rekkje strukturar som er oppe og går, som leverer bistand, som
leverer våpen, og som treng pengar. Det er der Noreg bør setje inn
den store innsatsen, og det kan setjast i verk raskt.
SV har fått gjennomslag
for, i forhandling med regjeringspartia, at det skal skje ein prosess
denne våren der målet, så vidt eg har skjønt, er eit breitt forlik
om å auke innsatsen. Det er bra. Venstre deltek gjerne i den prosessen,
men eg vil seie at dette ligg langt fram i tid – så vidt eg har
forstått det nærmare sommaren – med mindre regjeringa får opp farten
før det. I mellomtida pågår krigen for fullt, og dei humanitære
konsekvensane er store. Eg meiner Stortinget burde nytte anledninga,
både i revideringa av budsjettet for 2022 og også i budsjettet for
2023, til å gje betydeleg meir til innsats. Det har stortingsfleirtalet
valt å la vere å gjere. Det er beklageleg, men vi tek det vi får,
og ser fram til diskusjonar om eit breitt forlik til våren.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:18:04 ] : Me lever i ei
urolig tid, og me opplever akkurat no krig i Europa. Dei humanitære
konsekvensane av Russlands angrepskrig i Ukraina er umenneskelege.
Over 17 millionar ukrainarar har behov for akutt humanitær hjelp
og beskyttelse. Russlands angrep på sivil infrastruktur kan føre
til at vinteren blir kritisk for veldig mange. Dei treng hjelp i
dag for å sikre at dei kjem seg gjennom vinteren, men dei vil òg
trenge enorme summar den dagen krigen er over. Verdsbanken estimerer
behovet til Ukraina til gjenoppbygging av landet til 3 490 mrd.
kr.
Det er likevel
ikkje berre Ukraina som blir ramma av krigen. Her i Noreg har me
òg opplevd høge straumprisar, og mange slit med å få endane til
å møtast. I motsetning til Europa har den norske staten tent store
summar, ikkje berre på olje og gass, men òg på ekstra skatteinntekter
frå straumselskapa. På den måten har me hatt inntektene me treng
for å hjelpe folk med straumrekninga. Veldig mange europeiske land
importerer meir energi enn dei eksporterer. Dermed er dei ikkje
like heldige som Noreg med ekstrainntekter frå energisal, som kan
brukast til å hjelpe eiga befolkning med høge rekningar.
Utviklingslanda blir òg ramma
hardt av krigen. Krigen bidrar til å forsterke matkrisa verda står
overfor. 50 millionar menneske i 45 land står i fare for å svelte.
Me risikerer hungersnød, svolt og destabilisering av land på eit
nivå me aldri før har sett. Med dette bakteppet blir det grotesk
at fleirtalet i denne salen meiner at Noreg skal ruge på dei 2 000
ekstra milliardar kronene som me har tent i 2022, og som me truleg
vil tene i 2023. Folk er på randen av fattigdom, svolt og mogleg
død, mens den norske politiske debatten dreier seg om det er historielaust
eller ikkje å kalle desse midlane for krigsprofitt, og om ein teknokratisk
regel som handlingsregelen skal vere bestemmande for kor mykje me
kan hjelpe eit Europa og ei verd som no står midt i ein ekstraordinær
humanitær katastrofe. Nokre titals milliardar ser ut til å vere
det som denne salen tenkjer at me kan avsjå frå den enorme ekstra
pengebingen vår på 2 000 mrd. kr. Ein sånn grotesk egoisme er ikkje
berre historielaus, eg vil kalle det hjartelaust.
Med dette tek
eg opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne om å setje desse ekstragevinstane
inn på eit eige solidaritetsfond for å redde liv.
Presidenten
[10:20:43 ]: Da har representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:20:55 ] : Jeg vil starte med
å takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Samtidig vil jeg
si at retorikken og ordbruken kanskje er vel hard. Jeg er glad for
at Stortinget i ulike sammenhenger og ulike initiativ har kommet
med forslag og bevilgninger for å støtte opp om frigjøringskampen
til Ukraina.
Kristelig Folkeparti
var veldig tydelig når det gjaldt budsjettet for 2022. Vi kom med
et forslag på 10 mrd. kr til Ukraina og en bistandsprosent – at
vi skulle opprettholde den. Det var én debatt. Nå har regjeringa
og SV landet på et utgangspunkt der en har invitert resten av Stortinget
til samtale. Det har vi begynt med, og jeg har store forventninger
til det.
Forslaget fra
Miljøpartiet De Grønne om å opprette et solidaritetsfond er et forslag
vi kunne ha støttet, men gitt at det er samtaler i gang, og gitt
at det er et initiativ som ligger der, mener jeg at det er riktig
å prøve å samle de ulike forslagene fra de ulike partiene og finne
en felles enighet for å kunne gi enda mer hjelp, både til Ukraina og
til alle de andre landene som rammes brutalt av konsekvensene av
krigen i Ukraina.
Kristelig Folkepartis
utgangspunkt er at vi gjerne skulle ha bevilget mer i tidligere
forslag som vi har fremmet, men nå er det en prosess på gang, og
der kommer vi til å bidra konstruktivt og offensivt for at Stortinget
skal bevilge enda mer. Vi støtter ikke dette forslaget i dag.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:24 ] : Jeg synes det
har vært fint å sitte og høre på debatten med en fin tone. Alle
skjønner at dette er utfordringer og politiske problemstillinger
som vi må stå i over flere år og over lang tid. Vi må finne bredere
løsninger i Stortinget for hvordan vi for det første skal bidra
til å stabilisere situasjonen i Ukraina nå og hjelpe folk i Ukraina
nå, og for det andre å sørge for en mer langsiktig bistand og langsiktig
oppbygging.
Det er viktig
å huske på at noe av det som ga mest kraft for Norge og andre land
i Vest-Europa etter annen verdenskrig, var nettopp handel. Det er
ikke bare klassisk bistand, det er også handel, kontakt, samarbeid
og å få ting i gang igjen. Så her er det et langsiktig arbeid, og vi
ønsker å gjøre det på tvers av partiene. Statsminister Støre har
også hatt et møte med de parlamentariske lederne her på huset, nettopp
for å invitere til den langsiktige dialogen om dette.
Dessverre er det
en problemstilling som kom i år, men som ikke går over i år. Den
kommer til å være der i mange år.
Jeg har lyst til
å ta noen tall. I år har det kommet 35 000 ukrainske flyktninger
til Norge. Det er det største antallet flyktninger til Norge noen
gang. Det har takket være mange dyktige kommunepolitikere, klare
politiske valg og mange flinke folk gått overraskende smertefritt.
Det har vært lite konflikt. Når det kommer så mange folk på kort
tid, og når folk kjenner at privatøkonomien sin er presset, kan
det vanligvis bli enda mer friksjon, men det har gått overraskende
bra.
Med de tallene
vi ser nå, kan det godt hende vi får tilsvarende utfordringer også
i årene som kommer, at det kommer mange til mellomstore norske byer,
og at de har en ganske stor ballast med seg, men den måten man har
tatt imot folk på i år, har i hvert fall vært veldig gledelig.
Samlet for 2022
og 2023 har vi gitt ganske store og tunge bidrag til Ukraina, på
13,7 mrd. kr. Det er veldig tungt. Vi har også gjort noe helt nytt:
Vi har gitt våpenbistand til en part som er i aktiv krig. Vi brukte
mye tid på det. Det var tunge avveininger da vi gjorde det. Allikevel, selv
om vi gikk grundig inn i det, klarte vi raskt å komme i gang med
det. Norge har vært en betydelig bidragsyter. Vi har også vært en
pålitelig bidragsyter, for vi har sagt noe, vedtatt noe og også
gjennomført det. Summen av hva det norske fellesskapet har gjort
det siste året, har vært betydelig.
Så må vi ikke
glemme at Norge gjør en virkelig stor forskjell for mange land i
Europa ved å være en så stabil og trygg leverandør av gass. Det
er enormt viktig at vi har en olje- og gassindustri som har klart
å snu seg rundt, og som har bidratt til mer energitrygghet i Norge
enn hvis vi ikke hadde hatt den.
Presidenten
[10:25:27 ]: Det blir replikkordskifte.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:25:54 ] : Ordbruken i denne
saka er blitt kommentert. Eg vil opplyse om at det som er ille i
denne saka, ikkje er visse ord, men at barn døyr når det enkelt
kunne vore unngått. I standardverket «Warhogs: A history of war
profits in America» definerer Stuart D. Brandes ein krigsprofitør som
ein person eller organisasjon som tener på krigføring eller ved
å selje våpen og andre varer til partar i krig. Om ikkje Noreg er
ein krigsprofitør, lurar eg i tilfelle på kva ein krigsprofitør
er.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:26:41 ] : I de tidene vi
har nå, blir det fort sånn at det å bruke de største ordene kan
være det mest effektive virkemiddelet. Jeg mener det er mange som
har brukt sterke ord og sterke virkemidler, men Norge har dette
året jobbet med innestemme hele tiden. Regjeringen har vært veldig
tydelig på hva vi mener har vært viktig. I dialogen med norsk olje-
og gassindustri har vi vært veldig tydelig og sagt at de nå må nedprioritere
olje og prioritere opp gass hvis det er mulig. Vi har sagt at de
må produsere og eksportere så mye gass som overhodet mulig – hvis
det er forsvarlig og riktig å utsette ulike vedlikeholds- og investeringsprosjekter,
for selvfølgelig må det være forsvarlig – slik at vi kan være en
stabil leverandør av gass. Jeg liker ikke at en skal sette en negativ
merkelapp på det, for det har vært et utrolig viktig bidrag til stabilitet
og trygghet i Europa at norske olje- og gassarbeidere har jobbet
på den måten de har gjort.
Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [10:27:46 ] : Eg lurar på kva
det er som hindrar Noreg i å setje av dei ekstraordinære inntektene
me har fått frå olje- og gasseksporten, opptil 2 000 mrd. kr, til
å hjelpe folk i Ukraina, Europa og elles i verda som treng det i
året som kjem.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:28:09 ] : Det er viktig
å huske at Norge er blant de virkelig tunge bidragsyterne og har
vært det fra dag én. Vi fattet vedtak i regjeringen med en gang
i vinter om at vi skulle bidra med bistand, og har gjort det hele
veien. Vi har gjennomført vedtakene. Vi bidrar veldig tungt både
med våpenhjelp og med å ta imot ukrainske flyktninger. Hvis en ser
på olje- og gassinntektene fra år til år, har vi i fellesskap i
Stortinget lagt et helt rammeverk. I 2020 var olje- og gassinntektene
veldig lave. Nå er de ganske høye. Så kan de bli lave igjen. Vi
jevner det ut ved å sette inntektene inn i Statens pensjonsfond
utland, SPU, og så har vi en felles politisk prioritering i stortingssalen der
vi prioriterer f.eks. bistand høyt. Det har vært et felles politisk
prosjekt i Norge. Det mener jeg er riktig, og regjeringen mener
det er riktig at vi skal prioritere det tungt, med betydelige midler
til Ukraina også i årene som kommer.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:29:21 ] : Jeg la merke til at finansministeren
i sitt innlegg omtalte handel som et av flere virkemidler for å
hjelpe Ukraina. Hvis finansministeren mener det, er det litt spesielt
at regjeringspartiene ikke vil bidra til full tollfrihet på varer
fra Ukraina, slik Ukraina har bedt om, og slik alle andre vestlige
land i praksis har gitt dem.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:29:47 ] : I handelspolitikken
har vi et ønske om å ha nye, gode avtaler og frihandelsavtaler med
Ukraina. Det er viktig at man har en trygghet ved gode handelsforbindelser,
og vi har også en aktiv industripolitikk. Problemstillingen som
Limi nå løfter spesielt, er toll på noen matprodukter. Grunnen til
at vi mener det er viktig at en ikke gjør den typen enkeltvedtak,
slik det har vært gjort, er at man har en veldig sårbarhet i vår
nasjonale matproduksjon. Vi vet at Ukraina har vært en veldig stor
eksportør av mat, spesielt til Nord-Afrika og Midtøsten. Vi mener
det ikke er noen grunn til at Norge skal bli et av landene som importerer
det kornet, istedenfor at det kan gå til andre markeder som trenger
det mer. Vi mener også at fordi de har en så tung produksjon, kunne det
slå ut vår nasjonale evne hvis man ikke over tid har en forutsigbarhet
når det gjelder tollpolitikken.
Heidi Nordby Lunde (H) [10:31:02 ] : Jeg synes ofte det er
veldig fascinerende å se andre representanter som mener det er grotesk
og hjerteløst dersom vi andre ikke stemmer for deres forslag.
Vi har et oljefond
der jeg antar at Finansdepartementet gjør sitt beste for å ansette
de skarpeste hodene i verden for å forvalte vår felles nasjonalformue
til det beste for oss alle. De skal ha høyest mulig finansiell avkastning
til akseptabel risiko. Dette gir oss mulighet for et større uttak
og øker det økonomiske handlingsrommet for både å stabilisere norsk
økonomi, ivareta framtidige pensjonsforpliktelser og hjelpe andre.
Hvis vi setter dette over i andre fond som ikke har de skarpeste
hodene til å forvalte den samme formuen, lurer jeg på om man ville
fått like mye igjen for det. Jeg lurer på om finansministeren kan
bekrefte at vi har ansatt de skarpeste hodene i oljefondet, og at
all annen forvaltning kanskje ville ført til at vi minsker det handlingsrommet
vi har til å hjelpe andre i framtiden.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:32:04 ] : Det kan godt
hende det finnes andre skarpe hoder som også kunne forvaltet det
godt – jeg skal ikke avsi dom over alle andre forvaltere i verden
– men vi har veldig dyktige folk i Statens pensjonsfond utland.
I Stortinget har vi hatt et felles ønske, på tvers av partiene,
om at det også skal forvaltes så billig som overhodet mulig, så
vi har kostnadskontroll, og det må vi ha når man forvalter en så
stor pengebinge.
For hvert nytt
fond av den typen vi oppretter, vil det selvfølgelig ha en kostnad.
Det prinsipielle her er egentlig det representanten var inne på
i starten, nettopp at vi setter av penger i det fondet, så tar vi
ut, og så får vi diskutere her hvor mye vi vil ta ut, og hvordan
vi vil bruke de pengene. Det er helt opp til Stortinget hvis man
ønsker å bruke mer penger på langsiktig bistand, f.eks. til Ukraina.
Da kan man gjøre det, men da må man prioritere det i forhold til
andre ting man skal prioritere. Det har tjent oss veldig godt at
vi har det rammeverket, og det rammeverket bør vi fortsatt bygge
på.
Presidenten
[10:33:03 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel