Nikolai Astrup (H) [10:03:37]: Jeg merker meg at statsministerens tydelige prioriteringer av hva som er viktig nå, deles ikke av klima- og miljøministeren, men det seminaret i Arbeiderpartiet overlater jeg til nettopp Arbeiderpartiet. Det er i hvert fall godt å høre at klima- og miljøministeren mener det er viktig å prioritere dette.

Han refererer også til den grønne boken, som vel er den eneste saken på klima han har levert siden han tiltrådte, og de tallfestede utslippskuttene som er skissert der. Der finner vi bl.a. reduksjon i veibruksavgiften, som øker utslippene med 135 000 tonn, og redusert grunnavgift på mineralolje, som øker utslippene med 30 000 tonn. Vi finner en avgift på avfallsforbrenning, som isolert sett reduserer utslippene med 25 000 tonn, men som vi ikke vet om faktisk vil bidra til det, fordi det kan gi økte utslipp andre steder. Og så finner vi en videreføring av Solberg-regjeringens satsing på økt CO₂-avgift, som selvfølgelig vil redusere utgiftene. Men alt annet like, av de tallfestede kuttene er det knapt utslippskutt å spore i statsrådens store verk. Så hva tenker statsråden om sin innsats så langt?

Statsråd Espen Barth Eide [10:04:41]: Gjengivelsen er jo rett og slett ikke riktig, for det er altså 500 000 tonn som konkretiseres, og som blir vedtatt med det framlagte forslaget til statsbudsjett, og det er 200 000 tonn som det arbeides med konkrete tiltak på, som bl.a. er ute på høring. Og det er kommet noen tiltak i tillegg, i budsjettavtalen med SV. Vi har altså en tydelig kurs når det gjelder det som heter innsatsfordelingsordningen, altså den delen av ikke-kvotepliktig sektor som vi samarbeider med EU om, hvor vi får tydelige klimautslippsbudsjetter år for år, og kommer for første gang i inngrep med det som er i utslippsbudsjettet for 2023. På den sektoren kommer vi altså i mål, og det betyr at vi leverer i banen for området i innsatsfordelingen, altså det vi vanligvis kaller ikke-kvotepliktig sektor. Fordi vi også tatt inn en innsats for kvotepliktig sektor, er det en rekke grep der som ikke var der før, f.eks. en mye tydeligere bruk av Enova, men også resten av virkemiddelapparatet for omstilling av industrien.

Nikolai Astrup (H) [10:05:45]: Jeg tror vi leser den grønne boken litt ulikt. I de tallene som vi har, hvis en ser bort fra videreføring av tiltak som lå fra Solberg-regjeringen, er det knapt utslippskutt å spore. Det står litt i kontrast til det statsråden sa til Aftenposten den 23. oktober i fjor, der han lovet at allerede i tilleggsproposisjonen for 2022 skulle man kutte mer utslipp enn det Solberg-regjeringen gjorde i sitt budsjettforslag. To uker senere måtte han innrømme i Dagens Næringsliv at så ikke var tilfellet – han kom til å kutte mindre. Nå har altså statsråden igjen levert et forslag til statsbudsjett som kutter mindre enn det Høyres alternative statsbudsjett gjør. Hvordan henger dette sammen med statsrådens stadig viktige budskap om at vi trenger en dyp dekarbonisering av økonomien, når han konsekvent leverer så lite, og statsministeren går ut og sier at klima ikke er en prioritet?

Statsråd Espen Barth Eide [10:06:42]: Igjen er jeg uenig i beskrivelsen, for i det endelige, vedtatte budsjettet – det som Stortinget har stilt seg bak for inneværende år, 2022 – kuttet vi mer. De faktiske kuttene går i riktig retning. Går det fort nok? Det tror jeg vi kan være enige om at det ikke har gjort på lenge, og det går fortsatt ikke så fort som det burde ha gått. Men vi kutter altså mer enn Solberg-regjeringen kuttet.

Det som ikke ble nevnt fra representanten Astrup, er at vi nå også øker innblandingskravet for biodrivstoff, ikke minst for diesel. Det vil ha en positiv effekt på utslippskuttene. Det betyr at enhver liter diesel en kjøper fra pumpene på veien, som avgiftsmessig vil koste det samme som i fjor, vil ha en høyere grad av innblanding av biodrivstoff og derfor være renere diesel. For mens verden nå skifter mot elektrisk transport, er det fortsatt en del mennesker som har bensin- og dieselkjøretøyer, og dette bidrar da til at utslippene går ned per liter diesel, f.eks.

Nikolai Astrup (H) [10:07:46]: Det er mange i denne sal som mener at matematikkferdighetene i norsk skole bør vektlegges sterkere, og det kan man kanskje være enig i når man hører statsrådens svar, for 8. november 2021 innrømmet statsråden selv at utslippene med regjeringens forslag til budsjett for 2022 ville bli halvannen til to millioner tonn høyere i 2030 enn med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Når statsråden nå forsøker å fremstille det som at budsjettet for inneværende år kutter mer utslipp enn det Solberg-regjeringens forslag ville gjort, er det beviselig feil – eller ett av utsagnene må være feil, og jeg lener meg her mest på det statsråden sa til Dagens Næringsliv 8. november 2021, snarere enn det han sier nå i dag for å pynte på innsatsen, som jo strengt tatt ikke er så mye å skryte av.

Statsråd Espen Barth Eide [10:08:44]: Det sitatet er riktig gjengitt. Det var altså akkumulert over perioden – svar på et konkret spørsmål om hva som skjer når man kompenserer for økningen i CO₂ med veibruksavgift. Det stemmer at den avgående regjeringen, etter at Fremskrittspartiet hadde forlatt regjeringen, da la fram et budsjett hvor man ikke kompenserte på den måten man hadde gjort i alle de årene man faktisk styrte og hadde reell makt. Så på det tidspunktet var det riktig, men det ble gjort grep i det budsjettet som endelig ble vedtatt. Det utsagnet er jo fra før det endelige budsjettet ble lagt fram og vedtatt i Stortinget, det var fra det første utkastet. Og jeg står ved det jeg sa da: akkumulert over perioden for akkurat den effekten. Men det er en rekke andre tiltak – en voldsom styrking av Enova, en samordning av hele virkemiddelapparatet mot raskere grønn omstilling, økt CO₂-avgift på sokkelen – som virker i motsatt retning, og det er helheten som betyr noe for atmosfæren, ikke enkeltgrepene i budsjettet.

Ola Elvestuen (V) [10:10:01]: Det er riktig at det er helheten i målene og tiltakene og gjennomføringen av dem som er avgjørende – og resultatene. Statsråden sier at klima og natur skal være rammen om all politikk. Det sier regjeringen. Så er det noen av oss andre som ikke synes regjeringen følger opp i tråd med det. Det jeg vil si, er at det som er rammen om all politikk for regjeringen på dette området, er klimaavtalen med EU. Den må følges, den er juridisk bindende. Ifølge den skal målet for neste år være at utslippene for transport, boliger, arealbruksendringer og landbruk skal være nede i 23,4 millioner tonn, og i 2030 skal de være nede i 17,3 millioner tonn – og det er før den styrkingen som EU nå jobber med.

Som det ble sagt tidligere, vil de ha en økning i CO₂-avgiften, men kutt i grunnavgiften og veibruksavgiften. Mitt spørsmål blir: Går statsråden nå bort fra prinsippet om at forurenser betaler, når kuttene er større enn påplussingene?

Statsråd Espen Barth Eide [10:11:15]: De samlede miljøavgiftene øker med ca. 1 mrd. kr når man legger sammen helheten, men det er samtidig riktig at vi med særlig det bortfallet av grunnavgiften som kom nå i det endelige oppgjøret med SV, isolert sett vil øke utslippene. Så går det motsatt vei når man øker innblandingskravet på biodrivstoff, med hovedvekt på avansert biodrivstoff. Der regner vi på den samlede effekten, men alt tyder på at den i hvert fall blir positiv, og så skal vi se hvor positivt det er. Det kommer vi tilbake til når vi har endelige tall, for dette må gjøres ordentlig. Men det er en helhet i dette, og det betyr at hvis man kjører anleggsmaskinen på en liter diesel neste år, vil utslippene gå ned selv om det fortsatt er brukt en liter diesel. Det er en viktig del av det regnestykket.

Vi har altså lagt fram et budsjett som viser at vi i 2023 endelig kommer i bane med det utslippsbudsjettet vi har fått fra EU for ikke-kvotepliktig sektor, som jeg også sa til representanten Astrup. Det klarer vi. Det klarte ikke den forrige regjeringen, verken i 2021 eller i det budsjettet som ble lagt fram for 2022.

Bård Hoksrud (FrP) [10:16:09]: Statsråden sier at hun er opptatt av hele landet. Det er mange steder i distriktene at dette nå blir borte ved at fritt behandlingsvalg fjernes. Og så hører jeg statsråd Kjerkol si at hun vil styrke de offentlige helsetjenestene på bekostning av de private. Likevel er det sånn at det er hundrevis av mennesker som ikke får behandlingen de trenger, til tross for at de har betalt skatt og bidratt til fellesskapet.

Et eksempel på dette er Jan Petter fra Møre og Romsdal, som på TV 2 fortalte sin historie. Han har den sjeldne og dødelige sykdommen Pompes og får ikke behandling av helseforetaket, til tross for at andre pasienter med samme sykdom får det. Sånt gjør meg veldig trist, og det gjør meg også ganske provosert. Det viser at ikke alle får de samme mulighetene, til tross for at regjeringen har sagt at alle skal ha like muligheter i hele landet. Er dette et godt eksempel på et sterkt felles helsevesen og lik behandling i hele landet? Eller mener regjeringen at det er postnummeret som skal avgjøre hvilken behandling man får i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:17:09]: Stortinget har gitt alle innbyggerne i Norge de samme pasientrettighetene når det gjelder det å få oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det er en rettighet som ikke er avhengig av postnummer. Det er veldig mange innbyggere i Norge som ikke har et sykehus i sin egen kommune, så det mener jeg er en karikert framstilling fra representanten Hoksrud. Jeg forstår heller ikke hvordan den nevnte pasienten skal kunne bli sikret god oppfølging gjennom godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg, som var Hoksruds spørsmål.

Det vi er opptatt av, er at vi sikrer fornuftig bruk av den viktigste ressursen vi har, nemlig fagfolkene våre. Der har vi store rekrutteringsutfordringer i årene som kommer. Da må vi samle ressursene og sikre lik tilgang uansett hvor man bor. Fritt behandlingsvalg-aktørene er nok dessverre i all hovedsak etablert på det sentrale Østlandet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:18:18]: Jeg hører statsråden si at det ikke er sykehus overalt. Nei, det er det ikke, men regjeringen har sagt at alle skal få like muligheter. Det handler om at man må få behandling for alle sykdommer. Jeg skjønner at statsråden ikke ville prate om det i forbindelse med fritt behandlingsvalg. Når jeg hører statsråd Kjerkol snakke om avviklingen av fritt behandlingsvalg og manglende medisiner til alvorlig syke og døende mennesker, kommer det tydelig fram at Arbeiderpartiet setter systemet i sentrum, mens Fremskrittspartiet setter enkeltmennesket i sentrum. Mens statsråden jubler over å fjerne pasienters valgfrihet, står mange mennesker og fortviler over at de mister sitt sårt tiltrengte behandlingstilbud. Er det statsrådens intensjon å framstå like kald som et kjøleskap?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:18:59]: Like kald som et kjøleskap? Nei. Hvis du går på baksiden av et kjøleskap, er det faktisk ganske varmt, så jeg synes det var en litt dårlig metafor.

Det som er viktig, er at vi sikrer god og trygg pasientbehandling til alle som trenger det. Vi har en sterk offentlig helsetjeneste i Norge, det skal vi være veldig glade for. Det er bare én måte å drive verdens beste helsetjeneste på, som den norske helsetjenesten har blitt kåret til flere ganger. Det er gjennom å prioritere. Hvis man sier at alle skal få alt, uten å prioritere ut fra de kriteriene Stortinget har satt, vil det være enkeltmennesker som taper. Jeg savner det samme engasjementet fra representanten Hoksrud for dem som ikke når fram i media, for de store pasientgruppene som vil tape hvis vi ikke lykkes med prioritering.

Bård Hoksrud (FrP) [10:20:07]: Om det er varmt på baksiden, hjelper ikke hvis det er kaldt på forsiden. Det er nesten som at om du putter den ene hånden i fryseboksen og den andre på komfyren, blir det helt gærent.

Jeg må nesten unnskylde litt for engasjementet mitt, men jeg blir litt frustrert når jeg hører statsråden som faktisk har gått til valg som de svakestes forkjemper. For der statsråden ser utgiftsposter, ser Fremskrittspartiet pasienter, som Jan Petter, som ikke får medisinene de trenger. Der statsråden ser velferdsprofitører, ser Fremskrittspartiet Barnas Fysioterapisenter og Sanna på sju år, eller Emma på åtte år, som risikerer å ikke få behandlingen de sårt trenger neste år, fordi regjeringen legger ned fritt behandlingsvalg.

Verden er ikke så unyansert som regjeringen legger opp til, og jeg må nesten spørre statsråden hvorfor hennes ideologi er viktigere enn alle de pasientene dette kommer til å ramme fra nyttår.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:20:51]: Ideologi er ikke så viktig som representanten Hoksrud her framstiller det. For meg er det en veldig praktisk begrunnelse for at vi ikke skal gi en liberal etableringsrett til private. Da kan de tiltrekke seg pasienter, og så skal finansieringen av den pasientbehandlingen bli tatt rett ut av de offentlige lokalsykehusene.

I Telemark, der representanten Hoksrud kommer fra, opplever lokalsykehuset at de taper flere titalls millioner kroner innen psykisk helsevern hvert år pga. godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Det går ut over sykehusets mulighet til å planlegge, utdanne fagfolk og håndtere alle de pasientene som også kommer akutt. Jeg mener det er grunnleggende urettferdig. Det bryter med forutsetningene Stortinget har gitt: at vi skal prioritere dem som trenger helsehjelp etter behov.

Morten Wold (FrP) [10:22:09]: Det er jo de som har ment at hele Stortinget den senere tiden har vært et kjøleskap, så kanskje var ikke metaforen så veldig gal.

For Fremskrittspartiet er det viktig å sørge for at pasienter får raskest mulig behandling, slik at man skal fungere godt og også kunne komme tilbake i arbeidslivet hvis man er sykmeldt. I september sto det 232 000 nordmenn i helsekø. Samtidig opplyser private aktører at de hadde kapasitet til å gjennomføre ca. 300 000 flere pasientbehandlinger i år.

Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Mener statsråden at det er en riktig prioritering å la folk stå i helsekø fremfor å utnytte den behandlingskapasiteten som faktisk er tilgjengelig i det norske helsevesenet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:22:58]: Vi prioriterer helsebudsjettene for at folk skal få den behandlingen de trenger uten unødig venting. Det at ventetidene har gått opp i 2022, skyldes at vi har hatt to og et halvt år med pandemi, masse utsatt behandling og høyt sykefravær i sykehusene. Jeg ville likt å se den helseministeren som hadde en magisk trylleformel for å kunne ha løst opp i akkurat det.

Så er det jo ikke sånn at disse private behandlerne står på en reservebenk, klare til å kunne behandle dem som står og venter på å få behandling. Dette er en tjeneste hvor vi må sikre både pasientene og kvaliteten, og det må skje gjennom avtaler. Det overrasker meg at Høyre og Fremskrittspartiet er så liberale i disse spørsmålene i en tid hvor vi er nødt å prioritere riktig for å ivareta folks grunnleggende behov for helsehjelp.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:24:14]: Vi mener det styrker det offentlige helsetilbudet til alle når offentlige sykehus jobber sammen med ideelle og private aktører. Gjennom NHO Geneos medlemsbedrifter som har avtaler om fritt behandlingsvalg, har vi fått vite at det ligger det an til at rundt 250 behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 100 behandlingsplasser innen psykisk helse avvikles tidlig på året, kanskje allerede i januar–februar. Dette gjelder virksomheter som Vangseter, Valdresklinikken og Mestringshusene. Disse vil ikke ha økonomi til å vente på eventuelle utlysninger av nye anbud, da er det permitteringer og oppsigelser av personell som blir realiteten. Hvilke planer har statsråden for å sikre at viktige behandlingssteder for de pasientene som virkelig trenger å få den behandlingen de ønsker seg, skal kunne bevares?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:18]: Jeg mener også at vi styrker alles rett til helsehjelp når våre offentlige sykehus samarbeider godt med private og ideelle, men jeg mener at det samarbeidet skal skje gjennom avtaler som er utlyst i åpne konkurranser, hvor kvalitet og innhold er det som er førende for de ulike aktørene som blir valgt. Det vil gi bedre forutsigbarhet for de private, det vil gi bedre forutsigbarhet for pasientene, og det vil føre til at vi bruker de samlede helsekronene mest mulig fornuftig.

Når det gjelder avviklingen av fritt behandlingsvalg, er det et bredt flertall i Stortinget som står bak det lovforslaget som det snart skal voteres over i stortingssalen. Der har vi lagt inn en overgangsordning på tolv måneder for de pasientene som står i behandlingsforløp. Det er dobbelt så lenge som det vi foreslo i høringsnotatet, og dette har vært godt planlagt gjennom en periode på nesten to år.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:26:21]: Ja, men fra 1. januar vil ikke én eneste pasient bli henvist til verken Vangseter eller Mestringshusene. Det er åpenbart at det innebærer at de vil nedtrappe den behandlingen og til slutt avvikle, når de ikke har noen avtale videre. Da forsvinner veldig gode behandlingstilbud som pasientene trenger. På meg gjorde det stort inntrykk å sitte på Vangseter og møte alle de pasientene som har fått lov å velge seg dit. For noen få år siden måtte man ha veldig god råd for å kunne ta behandling ved Vangseter. Gjennom fritt behandlingsvalg er det nå tilgjengelig for alle.

Det er også kjent gjennom media at en rekke ordførere fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet har tatt veldig sterkt til orde for å utsette avviklingen av fritt behandlingsvalg til gode erstatninger er på plass. Arbeiderpartiet på Tysnes, f.eks., har sendt et åpent brev til både helseministeren og statsministeren om det samme. Hva er statsråd Kjerkols svar til disse?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:27:21]: At ordførere kjemper for sine virksomheter i sin kommune, ja, det har jeg den dypeste respekt for. Men at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot denne liberale godkjenningsordningen, som er tatt ut av helseregionenes sørge-for-ansvar, er jo ingen nyhet. Det er også noe våre lokale partier støtter, i bygd og by. Det er fordi de vet at vi er nødt til å prioritere ressursene riktig. Den mest begrensede faktoren vi har i helsetjenesten, er fagfolkene våre, og de blir ikke flere om vi får flere arbeidsgivere eller flere logoer. Jeg mener at samarbeidet med private skal skje gjennom avtaler. Her har helseregionene gjort en grundig jobb gjennom hele 2022. De har gjort tilleggsanskaffelser, og vi har utvidet overgangsordningen. Så jeg mener at dette er godt ivaretatt.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:28:24]: De lange behandlingskøene for psykisk helse vi har diskutert nå, rammer særlig barn og unge. Én av tre studenter sliter psykisk, og i snitt må de vente i tre måneder på psykolog, noen mye lenger. Likevel kutter regjeringen 25 mill. kr til studentvelferd.

Vi i De grønne mener man må satse annerledes. I vårt budsjettforslag bruker vi bl.a. 88 mill. kr mer enn regjeringen på psykisk helse for studenter. Vi ønsker å innføre en hjelpegaranti for alle studenter under 28 år – så man ikke skal vente mer enn 20 virkedager på psykisk helsehjelp – nettopp for å prioritere midlene der vi mener de trengs mest.

Er statsråden enig i at unge mennesker trenger å få hjelp mye raskere enn i dag, og vil statsråden vurdere å innføre en hjelpegaranti for unge?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:29:13]: Vi er veldig opptatt av å styrke psykisk helsevern. Derfor har vi i budsjettforslaget som nå har flertall sammen med SV, en tydelig satsing på psykisk helse. Vi går så langt som å øremerke 150 mill. kr til økt døgnkapasitet for barn, unge og voksne innenfor sykehusrammen, og vi bruker 150 mill. kr på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene gjennom ulike ordninger. Vi styrker også sykehusbudsjettet, selv om 2023 blir et stramt år for de aller fleste. Jeg synes det er viktig å si at gjennom 2022 har sykehusene også fått et revidert oppdragsbrev fra meg, hvor de blir bedt om å prioritere barn og unge, og særlig barn og unge med spiseforstyrrelser. De har også utvidet kapasiteten, men flere trenger hjelp.

Marian Hussein (SV) [10:34:13]: Spørsmålet mitt til statsråden var ordrett det samme spørsmålet statsråden stilte tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie i 2017, da hun var stortingsrepresentant. Da belyste statsråd Kjerkol bl.a. Orange Helse-saken, problemene som innleid helsepersonell fører med seg, og hvordan omfattende bruk av innleie fører til en risiko for pasientsikkerhet og kvalitet, som hun også var inne på nå. Men nylig fremmet regjeringen en ellers god lov om å regulere innleie, med unntak for helsetjenestene våre, og en samlet fagbevegelse som organiserer helsepersonell, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og flere, har i høringsrunden påpekt at dagens unntaksbestemmelser er mer enn gode nok.

Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål: På hvilken måte mener statsråden at dagens unntaksbestemmelser ikke er gode nok for å sikre et forsvarlig helsetilbud?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:35:16]: Jeg er litt usikker, for representanten spør meg om en sak som ligger til behandling i arbeids- og sosialkomiteen, som en annen statsråd har konstitusjonelt ansvar for. Meg bekjent er det forskriftsfestede unntaket for helsetjenesten ute på høring og vil bli gjenstand for behandling etter at man er ferdig med høringsrunden. Det jeg kan si, med utgangspunkt i helsetjenesten, er at det dessverre er deler av helsetjenesten som er avhengig av innleie for å sikre kritisk kompetanse. Målet er at det ikke skal være nødvendig, men hensynet til liv og helse og en trygg tjeneste må alltid gå foran.

Marian Hussein (SV) [10:36:08]: Jeg kan opplyse statsråden om at saken har vært på høring, og den har også vært til behandling i Stortinget. Så saken er jo avgjort her, og regjeringen går fortsatt mot en samlet fagbevegelse. Nylig gikk Hilde Christiansen, leder i styringsgruppen for nasjonale avtaler for helsepersonellvikarer i de fire helseregionene, ut i Fagbladet og fortalte hvordan leverandører både med og uten rammeavtaler med helseforetakene har forsøkt å rekruttere foretakenes egne medarbeidere til vikaroppdrag. At bemanningsbransjen rekrutterer offentlig helsepersonell, svekker det offentlige helsevesenet og fører til et dårligere arbeidsliv for de ansatte.

Da er mitt spørsmål: Hvilke grep gjør statsråden for å forhindre aggressiv rekruttering av offentlig helsepersonell, og synes statsråden det er fornuftig å fortsette praksisen med å slippe inn bemanningsbransjen i de offentlige sykehusene våre?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:37:13]: Nå kommer jeg litt i dilemma igjen, for markedsføring er det også en annen statsråd som har konstitusjonelt ansvar for. Jeg kan i hvert fall være tydelig på at helsetjenesten, som jeg har ansvar for, rekrutterer ut fra kvalifikasjoner, og vi har en stor utfordring i årene som kommer, med å sikre tilstrekkelig kompetente fagfolk. Det er en oppgave jeg går løs på gjennom først å ha nedsatt helsepersonellkommisjonen. De kommer med sin anbefaling i slutten av februar. Gjennom oppdragsbrevet til helseregionene vil jeg vektlegge hele, faste stillinger og redusert bruk av innleie. Den andre lovhjemmelen som representanten refererer til, er det arbeids- og inkluderingsministeren som har konstitusjonelt ansvar for. Så jeg må be om forståelse for at jeg ikke går inn i andre statsråders ansvarsområder.

Ola Elvestuen (V) [10:41:51]: Det at statsråden er fornøyd med at SV retter opp reduksjonen i frivillig skogvern, er jo ikke noe svar. Det er fortsatt et kutt i frivillig skogvern. Det var en liten økning i restaurering, men alle andre poster reduseres i budsjettet som nå skal vedtas. Og en endring i noen veier vil ikke være nok til å nå de målene og den forpliktelsen som vi har overfor EU.

Det er også sånn at i perioden 2026–2030 forsterker EU det overordnede målet for denne sektoren – altså skog og arealbruksendringer – slik at det ikke bare skal gå i netto null på EU-nivå, vi skal også ha opptak på 310 millioner tonn i 2030. For Norge innebærer dette en økning, altså i opptak, på 1,5 millioner tonn.

Da blir mitt spørsmål: Ja, man snakker om en bit-for-bit-nedbygging, men når vil Stortinget bli informert om regjeringens plan og tiltak for å stoppe den bit-for-bit-nedbyggingen?

Statsråd Espen Barth Eide [10:42:54]: Det beste svaret på det er: Når vi er ferdig med naturtoppmøtet, som nå har startet, og som jeg skal delta på i ministeruken neste uke, har vi allerede sagt at vi kommer med en oppfølging på gjennomføring av den i Norge. Så det vil være en god anledning for en helhetlig presentasjon av summen av tiltak på natur.

Så vil jeg igjen si at noe av dette ligger allerede i det nåværende budsjettet. Og jeg må få lov til å peke på at samferdselsbudsjettet og samferdselsministerens klare føringer på at det nå gjelder å bruke eksisterende infrastruktur om igjen, istedenfor hele tiden å bygge ned mer, er et brudd med den linjen som ble ført da Elvestuen selv var statsråd, hvor det altså var en massiv nedbygging av natur. Jeg kan ikke stå her og si at dette går til null, men vi kommer til å være mye mer bevisst på begrepet naturnedbygging i hele statsbudsjettsammenhengen – og det er altså mye mer enn de konkrete bevilgningene på mitt departements budsjett, som også er viktig, og som jeg også gjerne kommer til å jobbe for å øke framover.

Ola Elvestuen (V) [10:43:58]: Men det skal jo gå til null, og det skal gå til opptak. Ellers følger vi ikke klimaavtalen med EU, og ellers er det sånn at regjeringen nå åpner for at det er kvotekjøp vi skal begynne med, og at vi ikke skal ta forpliktelsene i Norge.

Så sier man at det kommer. Men allerede i fjor, på klimatoppmøtet i Glasgow, inngikk Norge sammen med ledere fra til sammen 141 land en avtale om å stoppe all avskoging innen 2030 – altså mer enn et år siden – noe som også vil være relevant i oppfølgingen av naturtoppmøtet nå. Jeg spurte statsråden tidligere i høst om hans oppfølging av Norges forpliktelser fra Glasgow. I andre setning i svaret viste han til at avtalen ikke er juridisk bindende. Han viste også til i svaret at det ikke er noen plan for hvordan det å stoppe avskogingen skal oppnås. Da blir mitt spørsmål: Hvordan og med hvilke tiltak vil statsråden stoppe avskogingen i Norge innen 2030?

Statsråd Espen Barth Eide [10:45:03]: Jeg kjenner meg i liten grad igjen i denne beskrivelsen, fordi det er slik at vi nå har hatt en Solberg-regjering som drev en massiv avskoging gjennom en rekke tiltak: Vi har hatt massiv hyttebygging, vi har hatt massiv utbygging av veier, vi har hatt millioner av tonn hvert år som har gått med til nettopp avskoging, til nedbygging av natur. Der er jeg enig med Elvestuen – dette må vi gjøre noe med.

Som jeg sier: Vi kan ikke slutte å bygge ned Norge fullstendig, men vi må ha en helt annen bevissthet om hva vi velger å bygge ned, og hva vi lar stå. Derfor har vi endelig satt i gang et arbeid med et naturregnskap for Norge – det har vi ikke hatt – et helhetlig naturregnskap for å hjelpe kommuner, fylkeskommuner og staten med å regne på verdien av natur og sette en pris på naturen, en konkret og faglig riktig pris. Og vi har satt ned et naturrisikoutvalg som skal se på hvordan vi skal bli mer bevisst på den risikoen vi mennesker tar, både med tanke på naturen og økonomisk, med stadig nedbygging. Så dette kommer til å stå veldig høyt på vår dagsorden i årene som kommer.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:46:18]: Eg gler meg til å sjå ein minister som verkeleg står på barrikadane for norsk natur. Noreg tok ei aktiv rolle i utforminga av Aichi-måla, men då status var gjord opp, hadde vi svikta. Det er ganske typisk at vi vil verne tigeren i India – samtidig som det no ligg på bordet forslag om å skyte nesten fleire ulvar i Noreg enn det er registrert her i landet. Faktum er at naturen får mindre og mindre plass, og areal og artar er sette under press av oss menneske.

I forvaltningsprosessane blir det gjort konsekvensutgreiingar og ein skal gjere forvaltningsvedtak, men korleis vil statsråden bidra til å stille strengare krav i konsekvensutgreiingar og ikkje minst synleggjere korleis natur skal vektleggast tyngre i planprosessar og forvaltningsvedtak?

Statsråd Espen Barth Eide [10:47:21]: La meg begynne med den største delen av naturen vår, nemlig havet. Der jobber vi nå med neste forvaltningsplan og kommer til å legge stor vekt på nettopp disse spørsmålene i forvaltningen av havet som helhet. Vi har også endelig klart å bestemme her i landet at vi skal utarbeide en havmiljølov, som skal gjøre at vi har internrettslig mulighet til å lage marine verneparker også utenfor territorialfarvannet. Det har vært en kamp for miljøbevegelsen i mange, mange år, og nå får vi endelig det, så det gir oss helt nye verktøy.

Hele poenget med et naturregnskap er at det vi kaller eksternaliteter, altså naturtap, ikke lenger skal være gratis i regnskapene, men at det skal settes en reell verdi. Vi må da lære oss at det er forskjell på f.eks. myr, som må bevares, og en steinrøys, som ikke har helt den samme naturverdien. Da trenger vi å ha redskaper i hele statsapparatet, og det må også være tilgjengelig for kommunene, og det jobber vi veldig mye med nå. Vi har satt i gang et viktig arbeid for å gjøre det til et styringsverktøy.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:48:27]: Eg synest det er veldig bra å høyre at ein tek tak i dette, ikkje minst når det gjeld havet, som eg er spesielt engasjert i.

I Meld. St. 29 for 2020–2021, Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, fekk vi eit veldig godt nytt kunnskapsgrunnlag. Sjøfuglartane våre er truga: 32 av totalt 54 artar er førte opp på raudlista. Sidan 1970 er 80 pst. av desse artane forsvunne frå norske fuglefjell.

Tenkjer statsråden at tida no er inne for å gje naturen meir plass og gå inn for petroleumsfrie og inngrepsfrie område til havs, der vi veit at dei mest sårbare og viktigste områda finst, eller skal vi fortsetje som før og ha fine ord, men reelt sett leggje lite vekt på klima og natur?

Statsråd Espen Barth Eide [10:49:24]: Svaret på det er ja. Jeg har tenkt å gå inn i nettopp det, og det er derfor vi nettopp nå har blitt enige om og satt i gang arbeidet med en havmiljølov. Etter folkeretten har Norge rett til ikke bare å bruke, forvalte og høste, men også «å beskytte» i sin økonomiske sone og på sin kontinentalsokkel, men vi har manglet det internrettslige grunnlaget for f.eks. å opprette marine verneområder utenfor territorialfarvannet, og det er anslagsvis 87–88 pst. av de havområdene Norge kontrollerer, altså mye mer enn territorialfarvannet. Vi har nettopp vernet Lopphavet, som er det største marine verneområdet i Norge til nå, men det er innenfor territorialfarvannet. Så hele poenget er at vi nå må ta havet på mye større alvor. Det har gått litt for lut og kaldt vann; det har liksom vært ute av syne, ute av sinn, fordi havoverflaten fortsatt ser blank ut. Men alt det vi har dumpet i havet og forurenset og forsøplet havet med gjennom så mange år, gjør at livet i havet trues, og da trues også livet på jorden.

Sofie Marhaug (R) [10:50:37]: Det er fristende å si noe om kontinuiteten mellom Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen når det gjelder nedbygging av natur, men jeg skal i stedet stille et spørsmål.

Norge har vært en del av høyambisjonskoalisjonen, som støtter et mål om 30 pst. vern av verdens land og hav innen 2030, og det er en viktig ambisjon for Norge på vei inn i forhandlingene i Montreal nå. Vil statsråden legge denne ambisjonen til grunn for Norges videre arbeid med å implementere naturavtalen her hjemme, litt uavhengig av hva som blir resultatet av forhandlingene på toppmøtet, også dersom man ender på et lavere mål enn det høyambisjonskoalisjonen har satt seg?

Statsråd Espen Barth Eide [10:51:29]: Igjen: Svaret på det er ja. Det er et godt og viktig spørsmål, og det er klart at vi skal følge opp hjemme det vi går inn for ute. Det er hele poenget med å ha internasjonale avtaler, at vi skal forplikte hverandre. Da skal vi gjøre to ting – vi skal følge opp hjemme i vårt eget land, hvor vi styrer, og vi skal hjelpe andre til å følge opp hos seg gjennom finansieringsordninger for fattigere land f.eks., hvor ganske mye må skje. På det siste området er Norge virkelig en av stormaktene, vi er egentlig blant de seks store i verden på internasjonal finansiering av naturtiltak, men vi skal selvsagt også følge opp hjemme.

Det er viktig å si at disse prosentmålene gjelder for kloden. Det er ikke slik at de skal kopieres i hvert enkelt land. Det sier seg selv, fordi Canadas og Australias muligheter til det er litt større enn Monacos og Luxembourgs, siden landene har ulike utgangspunkt. Men i Norge har vi nå en verneprosent på landareal – alle arealer inkludert – på 27 pst., så vi ligger ikke så verst an, og flere naturparker osv. er på gang. Og som jeg sa til representanten Kjerstad, vi lager også en havmiljølov for å kunne ha større vernemuligheter til havs.

Sofie Marhaug (R) [10:52:38]: Jeg er litt usikker på hva svaret på spørsmålet var, om det var at vi skal ha et 30 pst.-mål litt uavhengig av hva man blir enige om under forhandlingene, men det jeg kan følge opp med, er at det er jo også forskjell på vern. Når statsråden sier at vi har nesten 30 pst. vern allerede i dag, tar han med Svalbard og en rekke områder som nesten uansett vil være uberørt.

Så spørsmålet som mange stiller seg, og lurer på i disse dager, er også om man – både i disse forhandlingene og hjemme i Norge – kan tenke seg en form for representativt vern? For det er stor forskjell på å verne en steinrøys, som det ikke nødvendigvis er så mye verdier i, og å verne urskogen på Reksteren, der man planlegger å bygge Hordfast. Kan statsråden svare på om det kan være aktuelt med et representativt vern?

Statsråd Espen Barth Eide [10:53:42]: Svaret på det er igjen ja. Det er et helt sentralt poeng at vi må ha et representativt vern når det gjelder oppfølgingen av Aichi-målene. I forrige runde klarte Norge prosentandelen, men ikke representativiteten, så det må vi lære av, for vi må sørge for at vi også er representative i det vi gjør. Jeg vil nesten si at det er vel så viktig som den samlede prosenten i hvert enkelt land, for det viktige er at vi bidrar etter beste evne til at verden klarer å verne 30 pst. av hav og land. Så bør vi gjøre så mye vi kan innenfor det, men representativitet er nesten enda viktigere enn vår nasjonale prosent. Det kommer altså ikke et pålegg fra Montreal til hvert enkelt land om å kopiere dette 30 pst.-målet på nasjonalt nivå, for det hadde aldri gått. Når det er sagt, kan det godt være at Norge gjør det automatisk, for vi ligger såpass godt an, men da må vi altså øke representativiteten. Det er jeg enig i.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:58:10]: Jeg er veldig glad jeg kan få lov til å korrigere statsråden på hennes inntrykk av Høyres budsjett. Vi foreslår å tilføre spesialisthelsetjenesten 917 mill. kr, der 300 mill. kr øremerkes til kjøp av kapasitet hos private aktører, og gjennom dette skjermer vi sykehusene for ABE-reform og de ekstraordinære kuttene, på grunn av at vi står i en vanskelig tid.

Men vi vet at pasienter som må vente lenge på helsehjelp, lever med store utfordringer, og jeg antar at statsråden var klar over at vi ikke var i helt normale tider da hun la frem forslaget til statsbudsjett for sykehusene. Hvorfor vil ikke statsråden gjøre mer for å redusere ventetidene i 2023? Hvorfor vil ikke statsråden ta i bruk den ledige kapasiteten som ligger i et nært samarbeid med private, slik at pasientene kan få rask behandling?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:59:14]: Helseregionene tar i bruk samarbeid med private. Det skjer gjennom avtaler. Jeg er litt usikker på om det er denne spørsmålsrunden eller den tidligere vi diskuterer nå, men godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg avvikles fra 1. januar. Det betyr også at sykehusene styrkes, fordi de pengene da blir igjen i helseregionene – til våre offentlige sykehus, og til bruk av private gjennom avtaler.

Vi har sagt at vi må ha realistiske forventninger til neste års budsjett. Det er tøffe tider i alle sektorer. Det at vi ikke innvilger noen nye lånesøknader til nye sykehusbygg, sier også sitt. Vi får mindre igjen for pengene i 2023. Det som er viktig for meg, er at vi styrker sykehusene med 2,7 mrd. kr. Det er en økning nominelt, men vi må likevel forvente at man prioriterer tøft.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:00:19]: Det vil nok bli vanskelig å forstå for mange pasienter hvorfor de må vente lenger på behandling dersom det er ledig kapasitet hos private sykehus, som kunne ha vært med og tatt av for og redusert ventetidene i helsetjenesten.

Men i en debatt på Politisk kvarter på NRK i går, tirsdag 6. desember, som omhandlet regjeringens store kutt i budsjettene til Folkehelseinstituttet, uttalte statsråden at sykehusdirektørene nå opplever at det budsjettet de får, ikke strekker til, og at det vil gå ut over beredskap. Kan statsråden utdype på hvilken måte beredskapen i sykehusene kan være svekket med statsrådens eget budsjett?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:01:05]: Dette tror jeg Tone Wilhelmsen Trøen skulle ha referert litt mer etterrettelig. Det var en debatt med en kollega av Tone Wilhelmsen Trøen om kuttene i FHI – de samme kuttene som Høyre har i sitt alternative budsjett.

Mitt poeng var at sykehusene våre er beredskapsorganisasjoner, og de vil måtte prioritere beredskap også i 2023. Det er bakgrunnen for at vi styrker grunnfinansieringen i vår profil for neste år, slik at det gir mer rom for å kunne strategisk prioritere de grunnleggende beredskapsfunksjonene. Det er en litt annerledes profil enn den som ble valgt av den forrige regjeringen, som la en større andel på aktivitetsveksten – som for øvrig Trøen også var skeptisk til om var riktig. Det er altså litt vanskelig å få inntrykk av hva kritikken er. Er det kuttene i FHI, eller er det sykehusbudsjettet?

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:02:08]: Nei, kjernen i denne saken er at helseministeren i går sa at økonomien i sykehusene vil kunne gå ut over beredskapen. Det handler om sykehusenes evne til å reagere raskt når noe skjer, og håndtere helt ekstraordinære hendelser. Da er det helt avgjørende for Stortinget å være orientert om på hvilken måte beredskapen kan svekkes på statsrådens vakt. Stortinget må forholde seg til det statsråden uttaler, og i Høyre er vi bekymret over de tydelige uttalelsene fra helseministeren på NRK i går. Jeg må derfor på nytt spørre: Kan beredskapen svekkes i norske sykehus med den svake sykehusøkonomien?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:02:50]: Jeg tror det er en fordel at uttalelsene kommer fra statsråden og ikke refereres av Tone Wilhelmsen Trøen. Sykehusene har fått sin ramme for neste år. Det er en økning på 2,7 mrd. kr. Innenfor den vil man prioritere beredskap, pasientbehandling, forskning, investeringer – alt det som spesialisthelsetjenesten utfører av oppgaver på vegne av oss alle sammen.

Beredskap settes i økt grad i fokus i 2023, fordi vi har en sikkerhetspolitisk situasjon som tilsier det. Det betyr også at vi må se bredere på beredskap. Det er heller ikke slik at vi kan bygge opp ubegrenset med ressurser i tilfelle noe skulle skje. Stortinget og regjeringen vil ha mulighet til å snu seg raskt hvis uforutsette ting skjer. Det har vi erfaring med etter to og et halvt år med pandemi og krig i Europa. Jeg mener beredskapen er god, men vi følger selvsagt med hvis situasjonen skulle endre seg.

Bård Hoksrud (FrP) [11:04:07]: Norske sykehus renner over av pasienter, og sykehusene sliter med mange overliggere – pasienter som er ferdig behandlet og skal tilbake til kommunen sin, men som ikke kan dra hjem fordi kommunen ikke har plass til dem. I tillegg vet vi at det i sykehusene nå er mange som har behov for behandling. Derfor er kapasiteten sprengt, og de som jobber der, sliter.

På sykehuset Telemark er det ca. 30 ferdigbehandlede pasienter som venter på plass i kommunen sin og opptar kapasitet på sykehuset, noe som ytterligere forverres ved at det er stor økning av pasienter som trenger behandling, og sykehusene er overfylt.

Når vi ser at det er mangel på sykehjem og omsorgsplasser som skal ta imot ferdig behandlede pasienter på sykehusene, var det da smart av regjeringen å fjerne investeringstilskuddet til omsorgsplasser i 2023? Selv om SV klarte å redde den eldrefiendtlige regjeringen en smule, er forslaget i budsjettet altfor dårlig. Tror statsråden at det blir færre eller flere overliggere framover med regjeringens budsjett for 2023?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:05:01]: Helsetjenesten vår er en sammenhengende tjeneste. Det som er aller viktigst for å ta vare på de pasientene Hoksrud beskriver, de som er ferdig med oppfølgingen på sykehuset og skal hjem til kommunen, er et godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. Det er også bakgrunnen for at vi kommer til å legge fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor vi ser hele helsetjenesten under ett, og ikke en ny sykehusplan, som forrige regjering har lagt fram i to runder.

Jeg mener det er viktig at kapasiteten utnyttes best mulig, og da må samarbeidet mellom kommunene og sykehusene fungere godt. Det er et avtalebasert samarbeid jeg vet man lokalt jobber kontinuerlig med for å få bedre.

Jeg er glad for at investeringstilskuddet kom inn i forhandlingene med SV. Det er bra, for det trenger vi. Det var dessverre ikke noe vi fikk til å prioritere i vårt forslag.

Terje Halleland (FrP) [11:10:18]: Jeg er litt usikker på hva svaret ble, og på prioriteringen mellom vei og natur. Men vi får gjerne konkludere med at statsråden er for å bygge vei, så lenge den ikke ligger i naturen.

Jeg er for så vidt enig i at vi skal prioritere natur, men har statsråden og regjeringen en annen holdning til veibygging og etablering av offentlig infrastruktur i naturen enn hva de har til f.eks. bygging av vindmøller på land eller etablering av havvindparker?

Statsråd Espen Barth Eide [11:10:50]: Det er et godt og viktig spørsmål, og det skal jeg svare ordentlig på.

Det er viktig at vi ved all nyutbygging, hva det måtte være – enten det er vindmøller eller hyttefelt, kjøpesentre eller parkeringsplasser, vei eller jernbanetraseer – må ta mer hensyn til risikoen for nedbygging av verdifull natur, og vi må verdsette den naturen. De samlede klimautslippene ved veibygging gjelder både asfalt, sement og stål, altså alt det man tilfører – som har store utslipp i produksjonen – og den naturen som blir borte når man bygger den ned. Så er det det man etterpå gjør oppå veien. Det siste er i ferd med å bli det minste problemet, fordi transportmidlene blir utslippsfrie. Da er det arealbruken som er viktig.

Jeg mener at veier fortsatt skal ligge i naturen, men hvis man allerede finner en vei i naturen, kan man jo først se om man kan gjøre den bedre. Der er naturen bygget ned, og da får du altså mer vei ut av det.

Igjen: Dette er ikke enten–eller, men er et spørsmål om vektlegging.

Terje Halleland (FrP) [11:11:53]: Jeg vil gjerne litt tilbake til de ko-ko-prosjektene som ble omtalt tidligere. Regjeringen var egentlig stolte byggere av E18 gjennom Vestfold, E6 forbi Hamar og E39 Os–Bergen. Er dette ko-ko-prosjekter som brukte naturen feil, og betyr dette at regjeringen kommer til å bygge mindre vei, helt uavhengig av den økonomiske situasjonen framover, fordi en ønsker å prioritere mer natur?

Statsråd Espen Barth Eide [11:12:23]: Jeg vil for det første minne om at vi nå er langt inne på samferdselsministerens ansvarsområde. Samtidig jobber vi nært sammen om dette, fordi disse tingene henger sammen. Alle sektorer har altså en klima- og natureffekt som man må regne på.

Jeg har ikke uttalt meg om enkeltprosjekter hver for seg, og nå er vel ikke uttrykket «ko-ko» parlamentarisk språkbruk, så derfor vil jeg ikke referere til det heller, utover det som representanten Halleland selv har sagt. Men summen av den manglende vektleggingen av natur- og klimaperspektivet når man gjør valget om å bygge ny vei til dels ved siden av en som allerede ligger der, mener jeg går for langt. Derfor er det da en ny innretning på dette hvor man som hovedregel først skal se om man allerede har infrastruktur man kan forbedre før man bygger masse ny.

Turid Kristensen (H) [11:17:33]: Jeg takker for svaret.

Jeg ser at statsråden har noe på gang, men jeg mener at dette på ingen måte kompenserer eller gjør situasjonen god nok for de som nå står utenfor. Det er fint at man har oppnådd full momskompensasjon i 2022. Det er riktignok ikke satt av nok penger til det i 2023, men det betyr at regjeringen viderefører den kraftige satsingen på det som Solberg-regjeringen satte i gang. BUA er også en fin ordning, men den hjelper ikke på utstyr og jevnlig aktivitet hos barn og unge. Det er for dem som skal låne på kort sikt. Jeg er helt enig i at idretten også må gå i seg selv, altså man må gå og se på det utstyrspresset som skapes. Man må se på hva slags reiser, turneringer man skal delta på. Generalsekretæren sa i går at han mener det er en oppfatning blant politikere at idrettslagene bare er der, men det er de ikke. De trenger også oppmerksomhet og støtte for å kunne gjøre den jobben. Bortfall av fritidskortet innebar som sagt 400 mill. kr, og er ikke i nærheten av å bli kompensert. Hvordan vil statsråden tenke nytt for å få dette på plass?

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:18:39]: Det er ikke en kvikkfiks for å få alle med. Fritidskortet, da det var godt i gang i en forsøksperiode, har også blitt evaluert og funnet for lett. Det fungerte ikke. Vi har valgt en annen løsning. Vi velger å styrke de tiltakene og de strukturene som allerede er der. Det er ikke sånn at vi ikke bruker de pengene på noe annet. For eksempel koster det 150 mill. kr ekstra i år for å få full momskompensasjon. Vi har økt aktivitetsmidlene for inkludering av barn og unge over i Barne- og familiedepartementets budsjett med nesten 100 mill. kr, og vi har som sagt flere andre konkrete prosjekter som lokale lag og foreninger kan søke på for å gjøre sine greier for å få flere med.

Jeg hører heller ikke at opposisjonen kommer med noen forslag til hvordan vi skal løse dette. Det er ikke bare å pøse mer penger inn i systemene som er greia. Man må også se på de strukturene som er, og dette er noe av det vi er opptatt av i dialogen med f.eks. Idrettsforbundet hver dag.

Turid Kristensen (H) [11:19:45]: Vi har også satt av mer penger til nettopp denne type tiltak i vårt statsbudsjett og også foreslått å se på en omprioritering innenfor Norsk Tippings rammer for å kunne frigjøre mer penger til dette. Jeg er enig i at det ikke er noen kvikkfiks, men allikevel. De summene som statsråden nå trekker opp, er bra, men det er ikke i nærheten av å kompensere. Jeg er glad for at statsråden og regjeringen har videreført satsingen og økt momskompensasjonen, men samtidig svekker man idrettens eget inntektsgrunnlag. I Hurdalsplattformen står det at man ønsker en sterkere idrett som står på egne ben. Her har man har gjort en del aktive grep som vil svekke nettopp det. – Statsråden må gjerne riste på hodet, men det har man faktisk gjort. Det ene handler om skattefradraget for gaver som kom mange i idretten svært godt til gode. Det anslår man at kan føre til et tap på hele 123 mill. kr. Det handler om pengespill og måten man har innrettet det på. Jeg savner mer konkrete svar fra statsråden.

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:20:53]: Det er ikke riktig at vi har gjort det. Denne regjeringen er den varmeste forsvareren av en pengespillmodell som nettopp gjør at alt overskuddet går tilbake til idrett og frivillighet og kultur over hele landet, der høyresiden vakler.

Men det spiller liten rolle om opposisjonen har foreslått 100 mill. kr ekstra til ett enkelt tiltak i sitt budsjett, når hele den økonomiske politikken gjør at flere får mindre å rutte med. Denne regjeringen er opptatt av at vanlige folk skal kunne komme seg gjennom denne krisen uten å oppleve at rentene stiger så mye at huslånet ikke kan nedbetales, at man ikke har penger til strøm og mat, og at ungene må stå igjen. Derfor fører vi en skattepolitikk som gir vanlige folk mer å rutte med – skattekutt, der representanten Kristensens regjering prioriterte de som har mest fra før. Så er det slik at vi fortsatt har gode skattefradragsordninger for gaver til frivilligheten, selv om den er senket noe.

Turid Kristensen (H) [11:22:04]: Nå tar vel denne debatten en litt annen vending, men jeg har lyst til å svare på det som dreier seg om å sikre vanlige familier god økonomi. Da vil jeg foreslå at statsråden tar en nærmere titt på Høyres alternative statsbudsjett. Vi har også foreslått 5 000 kr i økt personskattefradrag for å senke skatten for vanlige folks inntekter. Vi styrker barnetrygdordningen med mer enn tre ganger så mye penger som det regjeringen gjør, selv etter forliket med SV. Vi bruker mindre oljepenger nettopp for å forhindre at renten øker. Alt dette er viktig, men det jeg har vært opptatt av, er de ordningene som hjelper idrettslagene, kommunene og de familiene som ikke opplever å ha råd, og som føler at barna deres blir holdt utenfor idrett og fritid. Der gjør regjeringen noe, men ikke i nærheten nok for å erstatte de ordningene som var der. Jeg er glad for at statsråden er i dialog med Idrettsforbundet. Jeg håper også på et samarbeid med statsrådens parti her på Stortinget, men jeg etterlyser mer.

Statsråd Anette Trettebergstuen [11:23:07]: Fritidskortet som den forrige regjeringen satte i gang, var det ingen som ba om. Det viser seg også etter halvveisevaluering å ikke være treffsikkert nok. Det vi er opptatt av, er å styrke de strukturene som ligger der, og lytte til det idretten, frivilligheten og kulturen faktisk vil ha. Full momskompensasjon er det viktigste kravet, og det var ikke slik at forrige regjering hadde full momskompensasjon. Det sikrer vi i år. I tillegg har vi som sagt økt tilskuddet til inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter over Barne- og familiedepartementets budsjett med 100 mill. kr. Vi har flere prosjekter for å inkludere de som faller utenfor i idretten. Det er viktige tiltak, og det er tiltak vi prioriterer i samarbeid med og når vi lytter til nettopp de som skal gjøre jobben med å få flere med.