Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2022

Dato: 15.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 41 S (2022–2023), jf. Dokument 8:239 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:15:32]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Charlotte Spurkeland, Ove Trellevik, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommunenes plikt til å følge opp ulovlige tiltak (Innst. 41 S (2022–2023), jf. Dokument 8:239 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) [] (ordførar for saka): Denne saka er fremja av Høgre og handlar om kommunane si plikt til å følgja opp ulovlegheiter etter plan- og bygningsloven. Eg reknar med at partia sjølve vil gjera greie for sine ulike syn, men kort oppsummert synest Høgre og Framstegspartiet at kommunane skulle hatt eit større handlingsrom, og at ein difor anten bør føreslå eller greia ut ein heimel som gjev større lokalt handlingsrom i slike saker. Raudt og SV vil gå i motsett retning, medan regjeringspartia ønskjer å slutta seg til skrivet frå statsråden og ikkje vedta noko i denne saka. Der står linene, så eg skal bruka dei to siste minutta på Framstegspartiets syn.

Me veit at dette er saker som er særs ubehagelege for dei det gjeld. Om ein har hengjande over seg ei sak knytt til ulovlegheiter, som kanskje har skjedd under tidlegare eigar eller i ein tidlegare generasjon, kan ein oppleva ein kommuneadministrasjon som lener seg på eit lovverk og er veldig streng. Har ein gjort noko, er det ofte i god tru.

Me veit at nivået på saksbehandlinga i tidlegare tider i kommunane var veldig mykje prega av munnleg dialog, av manglande skriftleg dokumentasjon og av at ein har gjort ting i god tru. Difor blir det feil, etter vårt syn, å seia at desse sakene handlar om frislepp i strandsona. Det handlar ikkje om det i det heile. Det handlar om å forstå at innbyggjarar som har gjort noko basert på råd dei har fått frå kommunen, ikkje skal straffeforfølgjast i fleire år etterpå.

Eg har sjølv vore ordførar og lokalpolitikar i ein kommune, og eg ser at i våre nabokommunar er dette ein stor kime til irritasjon og problem. Nabokommunen sør for oss, Fitjar, har kjørt eit prosjekt med politiet, Forsvaret og alt mogleg og har i etterkant av det følgt opp veldig mange saker. Det har ført lite godt med seg, men det har ført til mykje misnøye og masse ubehag for dei det gjeld. Òg Bergen kommune har gjennomført mange prosjekt som innbyggjarane opplever som veldig strenge og urettferdige.

Felles for eigentleg alle desse sakene er at kommunane har gjeve munnlege tilbakemeldingar som folk har halde seg til. Det er ikkje sånn at innbyggjarane har gjort noko lovstridig, etter mitt syn, men dei har handla i god tru. Då burde Stortinget kunna seia at ein kan avskjera gamle saker og ikkje behandla folk som kriminelle. Det er bakgrunnen for at me støttar Høgre og vil gå endå lenger, og ber regjeringa fremja eit forslag. Dessverre er det ikkje fleirtal for å gå i den retninga i dag.

Eg tek til slutt opp forslaga frå Framstegspartiet i saka.

Presidenten []: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Vi trenger mer felles strandsone, ikke mindre. Nesten hele Oslofjorden er bygget igjen, og jeg kan ikke fatte eller forstå hvorfor Høyre nå vil at de som bygger ulovlig, kan slippe unna hvis de bare er smarte nok til å lure seg unna over tid. Høyre foreslår et riking-amnesti for ulovlig bygging i strandsonen. Høyre vil med dette ta fra folk tilgangen til strandsonen vår, og det bryter med allemannsretten.

Vi i Arbeiderpartiet mener at vi heller må gå motsatt vei, som f.eks. Oslo kommune har gjort. Oslo har nå rustet opp strender og fellesområder langs kysten vår. I Oslo har vi faktisk 1,8 m2 kystlinje per innbygger, og kun 30 pst. av den strandlinja er tilgjengelig for opphold og ferdsel. Da er det pussig å legge opp til å gjøre det enklere å slippe unna med ulovlig bygging – når hovedutfordringen er at det bygges for mye ulovlig. Vi kan ikke gi opp kampen selv om tilsyn koster penger, og det er mange som bygger ulovlig.

Det er lett å forstå Njåstad i det han sier om at det er ubehagelig for folk hvis det er den forrige eieren som har tatt seg til rette, og at man har kjøpt noe i god tro, men det er likevel ikke godt nok. Det er faktisk sånn at politiet i vår utga en trusselvurdering der de listet opp nettopp det at folk tar til seg til rette i felles naturområder som en alvorlig trussel mot Norge. Da er det merkelig at det ligger forslag om at flere skal få slippe unna, sånn som forslaget er.

Det er også veldig bra at det er ulike interesseorganisasjoner som heller ikke støtter forslaget og å bygge ned strandsonen.

Kommunene har ansvar for å følge opp ulovlige tiltak etter plan- og bygningsloven, og det er viktig at kommunene tar det oppdraget på alvor. Det er verktøy i plan- og bygningsloven til å rydde opp i gamle lovbrudd. Kommunene kan faktisk avstå fra å følge opp ulovlige tiltak som er av mindre betydning. Kommunene kan foreta en revisjon av arealplanen, motta søknad om tillatelse i ettertid og også gi dispensasjon.

I arbeidet med ny plan- og bygningslov i 2008 ble det slått fast at det vil være veldig uheldig hvis ulovlige tiltak gjennom ikke å oppdages kan oppnå å bli lovlige. Straff etter plan- og bygningsloven foreldes uansett etter de generelle reglene i straffeloven, så handlingsrommet er der. Plikten til å følge opp ulovlige tiltak er viktig og nødvendig av hensyn til allemannsretten, natur og friluftsliv, prinsippet om likhet og for å forebygge at folk tar seg til rette. Å endre eller fjerne denne plikten vil utfordre kjerneområdet til loven og undergrave respekten for regelverket.

Arbeiderpartiet støtter ikke forslaget.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for redegjørelsen, som egentlig tok opp i seg de viktigste elementene ved forslaget og hvorfor forslaget er fremmet.

Jeg vil også takke representanten Staalesen for på en utmerket måte å demonstrere hvorfor det er lurt å ha lest forslagene man holder innlegg om, og ikke bare drive med karakteristikker.

Dette handler ikke om et riking-amnesti. Dette er en sak som handler om at kommunene i dag har en plikt etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som er ulovlige, uavhengig av hvor gammelt forholdet er, med mindre det regnes for å være av mindre betydning. Forslaget vi nå behandler, går ut på å utrede muligheten for å fjerne eller tidsavgrense denne plikten. Selv om plikten til å forfølge ulovligheter etter plan- og bygningsloven skulle fjernes, vil det fortsatt være adgang til å forfølge ulovlige tiltak dersom kommunen ønsker dette.

Kommunene bruker mye tid og ressurser på å vurdere tiltak som er av mindre betydning. Dette forslaget kan bidra til å frigjøre kapasitet til saker som er av større betydning eller ikke er veldig gamle. En lovendring vil bidra til å øke det lokale selvstyret. Jeg hører på Staalesens generelle meninger om strandsone at representanten er litt i konflikt med sin egen statsråd i denne saken, som har gitt andre typer uttalelser om strandsonen generelt.

Selv om det vil kunne være ulik praksis fra kommunene til kommune, vil dette være i tråd med prinsippet om at avgjørelser skal tas nærmest mulig folk. Viktige momenter i lovutredningen bør bl.a. være prinsipper om likebehandling og forutsigbarhet. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke skal lønne seg å ta snarveier eller bryte regelverket. Utgangspunktet må fortsatt være at ulovlige forhold bør kunne kreves rettet, eller revet for den saks skyld, og at det ikke skal være amnesti bare fordi det tar lang tid før ulovligheter oppdages.

Det er også viktig at en eventuell endring av plikten til å forfølge ulovligheter ikke blir et insentiv for å gjøre noe i skjul. Det er de urimelige tilfellene man må forsøke å treffe med en eventuell lovendring. Det er derfor vi også tar til orde for en skikkelig utredning og bred høring og ikke går inn i enkeltforslag på dette tidspunktet. Det synes jeg ville vært en fordel om Stortinget kunne vært med på, men det blir ikke flertall for saken.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Dermed har representanten Mudassar Kapur tatt opp Høyres forslag.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Regjeringen vil ha en kunnskapsrik arealpolitikk som bidrar til vekst og utvikling i både små og store lokalsamfunn. Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges.

Jeg er derfor glad for at statsråden i sin vurdering av representantforslaget skriver at byggeforbudet i strandsonen bør praktiseres noe mindre strengt i kommuner med mindre utbyggingspress, og at kommunene bør benytte det lovlige handlingsrommet de har til å planlegge for utbygging i strandsonen.

Regjeringen vil ha en mer differensiert forvaltning av strandsonen med økt handlefrihet og større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten i strandsonens sone 3. Dette gjelder deler av kysten i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag og kysten i Nordland og Troms og Finnmark.

Det er også viktig å evaluere statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling. Planretningslinjene skal ikke bidra til raskere nedbygging av dyrket mark.

Senterpartiet mener likevel at det ikke er gode nok grunner til å støtte dette representantforslaget. Oppfølging av ulovlige tiltak er bl.a. viktig av hensyn til allmennhetens tilgang til naturen, prinsippet om likhet for loven og for å forebygge at folk tar seg til rette uten at det får nødvendige konsekvenser.

Kommunene kan allerede i dag la være å følge opp ulovlige tiltak som er av såkalt mindre betydning. Andre alternativer er revisjon av arealplan, søknad om løyve i ettertid og dispensasjon. Statsråden har også signalisert at departementet snart er ferdig med en ny veileder for ulovlighetsoppfølging. Denne vil bli lansert om kort tid og kan bli et godt verktøy for kommunene. Samlet sett tilsier dette at det ikke er grunnlag for å støtte representantforslaget.

Grete Wold (SV) []: Det er noen prinsipper man bør holde fast ved uansett, og det å følge opp og sørge for at brudd på norsk lov får konsekvenser, er et slikt prinsipp. Selv om man kan ha forståelse for og også sympati med kommuner som bruker store ressurser for å ettergå og følge opp lovbrudd begått tilbake i tid – som det nå er noen som vil nedprioritere – er det nettopp en slik tenkning som medfører at vi bygger ned og bort natur, strandsone og viktige rekreasjonsområder, bit for bit. At man peker på kommunens selvstyre, er for SV i denne saken et argument mot, og ikke for, en slik lovendring. Når kommunene er en del av de sakene som har medført dagens situasjon, der 70 pst. av strandsonen rundt Oslofjorden er nedbygd, vitner det om at vi trenger et klart lovverk og en streng tolkning av det.

Likebehandling av saker er også et prinsipp man må legge til grunn. Et lovbrudd er verken mer eller mindre alvorlig avhengig av når det er begått. Vi vil kunne se saker, begått med kanskje ett års mellomrom, få helt ulik behandling, og at det er kommunen som da skal vurdere om begge eller kanskje kun den ene saken skal følges opp. Det vil skape dilemmaer som vi faktisk ikke kan akseptere.

Allemannsretten står sterkt i Norge. Det er noe vi alle er veldig stolte av og ønsker å sikre. Men det skjer ikke av seg selv. Vi må være villige til å ta tak i de sakene og de interessene som ikke bidrar i positiv retning her. Spesielt gjelder dette strandsonen i Oslofjorden, hvor stengsler og gjerder settes opp for å forhindre ferdsel. I Færder kommune prioriterer man nå både å følge opp ulovlighetene i byggesakene og også en kartlegging og fjerning av stengsler.

SV ønsker i sitt alternative budsjett å styrke kommunenes mulighet til å følge opp disse sakene, altså det motsatte av det forslagsstillerne ønsker i denne saken. I tillegg fremmer vi i denne saken et forslag om at regjeringen kommer med ulike tiltak for å styrke kommunenes plikt og mulighet til ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Når noe er tidkrevende og belaster kommunale budsjetter, er svaret å styrke kommunenes muligheter til å følge opp lovverket, sikre forsvarlig saksbehandling og ressurser til å håndtere det juridisk. Derfor ønsker vi også tilbake en ordning med advokatbistand til kommuner som sliter med ulovlig bygging, f.eks. i strandsonen – en ordning som trengs.

Høringsinstansene i denne saken støtter ikke forslaget, og det gjør heller ikke flertallet her i dag. Det er vi veldig fornøyd med, men dette er ikke en endelig seier på noen som helst måte. Saken viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre med å sikre strandsone, sårbar natur, matjord og fellesskapets midler.

Med det tar jeg opp det forslaget som SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har dermed tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg kommer fra kystkommunen med Norges vakreste skjærgård og noen av landets dyreste hytter, nemlig Kragerø kommune i Telemark. På veldig mange av disse hyttene ferierer jo Høyres kjernevelgere, til stor glede for lokalt handels- og næringsliv og entreprenører: Det bygges, kjøpes og selges i et svært høyt tempo.

Men Kragerø er ikke alene om å oppleve et utrolig utbyggingspress i strandsonen. SSB kunne 5. juli i år fortelle at i indre Oslofjord er 71 pst. av strandsonen utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold. Denne statistikken endrer seg kjapt, og ikke til fordel for allemannsretten og allmennheten. Ni av ti søknader om bygging i strandsonen innvilges, og dispensasjoner gis over en lav sko.

I tillegg til alt dette kommer oppfølging av alle de ulovlige inngrepene, som Høyre og Fremskrittspartiet nå vil gi norske kommuner beskjed om å se gjennom fingrene med – et slags riking-amnesti for sjikanøse stengsler i strandsonen. For det er her vi er nå: Summen av basseng, hyttebyer, flytebrygger, lektere, opparbeidede blomsterbed, fastmonterte benker, drivhus, båthus og steinhelletrapper er i ferd med å gjøre allemannsretten i strandsonen til en teoretisk størrelse og øvelse flere steder i landet. Privatiseringen av strandsonen er noen ganger så total at det noen steder er problematisk i det hele tatt å komme i land med båten uten å støte på en malplassert flaggstang eller et stort, ulovlig oppsatt gjerde, som skal gi en følelsen av at retten til å oppholde seg akkurat der en er, ikke egentlig er der, men tilhører noen andre.

Dette truer ikke bare den lykkelige sameksistensen mellom fastboende og turister, det er kriminelt. I sin trusselvurdering for 2022 beskriver Økokrim denne strandsonekriminaliteten som «forsettlig og systematisk». Det er en svært alvorlig beskrivelse, som burde få politikere fra alle deler av det politiske spekteret til å ta dette mer alvorlig og reagere kraftigere.

Sammen med SV fremmer derfor Rødt i dag et forslag om å gå helt motsatt vei av det Høyre og Fremskrittspartiet vil. Vi ber regjeringen komme med forslag til tiltak for å styrke kommunenes plikt og ikke minst mulighet til ulovlighetsoppfølging i strandsonen. For det er en kjensgjerning at med plikten må det følge ressurser og kompetanse, hvis vi sammen skal kunne gi strandsonen, og dermed allemannsretten, bedre vern. Jeg heier på en strandsone som er mer tilgjengelig for alle, ikke mindre, og derfor viser jeg til det forslaget som Rødt er en del av.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa er generelt positiv til forslag som bidreg til å auke det lokale sjølvstyret i kommunane, men kvart enkelt forslag må vurderast for seg, og eg vil ikkje tilrå dei forslaga som er fremja i denne saka.

Som KS har peikt på i sitt innspel, må ein sjå det lokale sjølvstyret i samanheng med rolla kommunane har som planstyresmakt. Eg er samd med KS i at plikta til å følgje opp tiltak som er i strid med arealplan òg er ein del av lokaldemokratiet. Gjennom det kan ein gjere det føreseieleg, skape likebehandling og gje tillit til lokaldemokratiet.

Det kan i konkrete saker vere viktig at ulovlege tiltak vert følgde opp og retta sjølv om det har gått lang tid. Kommunane har allereie fleire verktøy for å rydde opp i gamle saker som kan vere gjennomførte i strid med plan- og bygningslova. Det er viktig òg å understreke at kommunane kan avstå frå å følgje opp ulovlege tiltak av mindre betydning. Andre alternativ er revisjon av arealplan, søknad om løyve i ettertid og dispensasjon.

Når det gjeld skjønnet til Statsforvaltaren, som bl.a. representanten frå Framstegspartiet har teke opp i saka, må Statsforvaltaren i dag leggje stor vekt på det lokale sjølvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Er det f.eks. søkt om dispensasjon for eit ulovleg kaianlegg eller naust og vilkåra for dispensasjonen er oppfylte, skal ikkje Statsforvaltaren overprøve skjønnet til kommunane. Eg meiner at det som vert teke opp her, er godt vareteke. Det er likevel viktig at dei tiltaka som har store konsekvensar – dei som er ulovleg gjennomførte, uansett om det er langt tilbake i tid – vert følgde opp av kommunane. Dei sakene som er ulovleg gjennomførte, har konsekvensar for andre, men det er konkret opp til kommunane å vurdere om det er av mindre betydning, og korleis dei – som sagt – skal løysast.

Når det gjelder forslaget frå representantar frå SV og Raudt, som ønskjer å styrkje plikta og høvet kommunane har til å følgje opp tiltak som kan vere i strid med plan- og bygningslova, meiner eg at dagens regelverk balanserer ulike omsyn, og at det ikkje er grunnlag for å gå inn på det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg takker statsråden for svarbrev i saken og for redegjørelsen fra talerstolen. Høyre har foreslått å utrede om denne plikten skal fjernes eller tidsbegrenses. Som jeg også sa fra talerstolen, fratar ikke dette kommunene retten til å følge opp ulovlige tiltak, men det gir kommunene makt og myndighet til selv å vurdere hvordan de skal følge opp disse sakene. Dette er ikke noe amnesti, men det handler om å gi lokaldemokratiet mer makt. Forslaget fra Høyre som er til behandling i dag, er et forsøk på å få til en kunnskapsbasert tilnærming til dette feltet. Det handler altså om å utrede et lovforslag og sende det ut på høring. Hva er det som gjør at statsråden ikke er åpen for en utredning, ikke er åpen for en høring, og ikke er åpen for å innhente kunnskap og fakta relatert til dette forslaget?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Kommunane har stort handlingsrom i dag når det gjeld korleis dei skal vareta den plikta dei har til å følgje opp saker som kan vere i strid med plan- og bygningslova. Det er eksempelvis slik at saker som vert vurderte av kommunane å vere av mindre betydning, er det ikkje plikt til å følgje opp. Det finst òg andre måtar å sørgje for å rette opp det som er ulovleg. Ein kan søkje om løyve i ettertid, ein kan gje dispensasjon, og ein kan revidere arealplanen. Men det er viktig at òg dei som denne typen saker får følgjer for, er trygge på at i dei tilfella der det er gjennomført tiltak i strid med plan- og bygningslova, har kommunane eit ansvar for å følgje opp innanfor rammene av lovgjevinga.

Helge André Njåstad (FrP) []: Debatten før statsråden tok ordet, var veldig mykje med oslobriller og handla om situasjonen i Oslofjorden, ein såg ikkje heile landet. Eg synest statsråden var meir nyansert og eigentleg peikte på kva det handla om. Men ingen tok tak i det som eg tok opp i innlegget mitt, nemleg tidlegare praksis i kommunane med munnleg saksbehandling – ei anna saksbehandling utført i ei anna tid enn i dag.

Meiner statsråden at innbyggjarar som har fått eit munnleg ja frå ein kommune og ikkje kan bevisa det, stiller sterkt når dei skal forsøkja å få sakene ut av verda, eller meiner statsråden det skal behandlast som at det munnlege løyvet veldig mange kommunar har gjeve, aldri har skjedd?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Alle saker må vurderast opp mot det regelverket som gjaldt på det tidspunktet tiltaket vart gjennomført. Kva dialog som har vore med tiltakshavaren opp mot kommunen, er sjølvsagt noko som tiltakshavaren må ha en dialog vidare med kommunen om. Men kvar enkelt tiltakshavar har eit ansvar for å følgje opp i tråd med dei til kvar tid gjeldande lover og reglar. Eg skjønar sjølvsagt at viss ein har fått rettleiing frå kommunen som i ettertid viser seg å ikkje vere korrekt, er det noko som kan skape konsekvensar for tiltakshavarar. Ein må likevel vurdere konsekvensen av tiltaket – og så i neste omgang sjå på dei ulike alternativa for oppfølging i ettertid.

Helge André Njåstad (FrP) []: Statsråden meiner altså at dersom ein som innbyggjar kjøper ein eigedom, skal ein setja seg inn i praksisen i den kommunen ein kjøper eigedomen, om korleis saksbehandlinga var på det tidspunktet tiltaket vart oppført. Så om praksisen i den kommunen tilseier at ein får lov til å gjera ei lita justering på ei bryggje eller slikt, skal ein som innbyggjar bera det ansvaret. Er det rett forstått at statsråden meiner at det kviler på innbyggjaren å sjekka opp slike ting og ikkje på kommunen som hadde den praksisen?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: No er eg litt usikker på kva representanten både spør om og viser til. Det er litt vanskeleg å ta stilling til konkret praksis som har vore i enkelte kommunar. Eg er oppteken av at kommunane skal gje god rettleiing til tiltakshavarar når det gjeld tiltak som ein stiller spørsmål om – om det er behov for å søkje om løyve, og om kva som er reglane i kommunen. Men det er viktig at ein har eit system som legg til rette for at ein ikkje gjennomfører tiltak som er i strid med gjeldande lovar og reglar.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg trur absolutt alle er einig i at ein skal følgja lovar og reglar, og at ein skal følgja planar, og etter nyaste plan- og bygningslov trur eg det er openbert for alle at ein må gå til eit selskap, søkja og gjera ting rett.

Men f.eks. før 1985, i eldre tider, var det veldig mange kommunar som praktiserte plan- og bygningsloven annleis. Ein praktiserte meir munnleg saksbehandling. Eg trur ingen kommunar i dag praktiserer munnleg saksbehandling, men veldig mange gjorde det før. Det er det som er kjernen i forslaget til Høgre og Framstegspartiet, at ein skal kunna avskjera gamle saker. Ein bruker veldig mykje ressursar på ting som ligg langt, langt tilbake i tid, der det er ord mot ord mellom kommunen og ein tidlegare eigar eller ein tidlegare generasjon. Det er dei typane saker me vil sjå annleis på, ikkje noko ulovleg som vart gjort i fjor, i forfjor og i nyare tid, men ting som ligg langt, langt tilbake. Er det slik at regjeringa ikkje eingong vil vurdera å kunna avskjera gamle saker som ligg langt tilbake i tid, frå stor ressursbruk?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Kommunane må gjere ei konkret vurdering av den enkelte saka – kva som er grunnlaget, når det er vorte gjort, kva slags reglar som gjaldt då, og korleis kommunen sjølv har handtert det. Men det er i den konkrete saka.

Ein må òg vurdere kva som skal vere oppfølginga. Dersom det er tiltak av mindre betydning, er det ikkje noko som kommunane har ei plikt til å følgje vidare opp. Men det er òg andre måtar å kunne sørgje for at eit tiltak vert gjort gyldig. Det kan vere søknad om løyve i ettertid, det kan vere dispensasjon eller revisjon av arealplan, f.eks. Her er eg oppteken av at ein bruker det skjønet som ein har lokalt, for å handtere oppfølginga innanfor rammene av regelverket som gjeld.

Tobias Drevland Lund (R) []: Statsråden nevner det i svarbrevet til komiteen angående representantforslaget og er også inne på det i innlegget sitt, denne veilederen for ulovlighetsoppfølging som departementet jobber med. Jeg har egentlig bare det enkle spørsmålet om statsråden kunne redegjøre litt for hvordan denne veilederen vil bli seende ut, og hvordan den vil fungere.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Poenget med ein rettleiar er å skulle gje dei som sit med ansvaret, altså kommunane, ei hjelp på vegen når det gjeld korleis dei skal følgje opp det ansvaret dei har innanfor gjeldande lov. Det er eit omfattande og komplekst regelverk. Det er viktig korleis ein kan vurdere kva som ligg i dette med saker av mindre betydning. Det er kommunen som må gjere ei vurdering av det i den enkelte saka, men det går an å sjå korleis andre saker har vorte handtert tidlegare.

Ein må òg sjå på både kva slags alternativ ein har for oppfølging, og kva slags reaksjonsformer som kan vere aktuelle i ulike typar saker.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel