Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2022

Dato: 15.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er klar til å gå til votering. Stortinget voterer fyrst over dei resterande sakene frå torsdagens kart.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. november 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sara Bell, Kathy Lie, Grete Wold og Marian Hussein om å styrke fastlegeordningen (Innst. 42 S (2022–2023), jf. Dokument 8:246 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 10. november

Presidenten []: Under debatten har Marian Hussein sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en godkjenningsordning for allmennlegekontorer som inkluderer en registreringsordning, og at etablering ikke kan gjennomføres dersom det ødelegger for det offentlige tilbudet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fraværsordningen for videregående skole ikke belaster helsetjenesten med administrative oppgaver som ikke er begrunnet i et faktisk helsebehov.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 87 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.56)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:246 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sara Bell, Kathy Lie, Grete Wold og Marian Hussein om å styrke fastlegeordningen – vedtas ikke.

Presidenten []: Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 95 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.56)

Votering i sak nr. 6, debattert 10. november 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen om like konkurransevilkår for servicehandelsnæringen (Innst. 38 S (2022–2023), jf. Dokument 8:247 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 10. november

Presidenten []: Under debatten har Thorleif Fluer Vikre sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate at kommunene kan innvilge søknader om salgsbevilling for alkoholholdig drikke klasse 1, også når søknaden kommer fra servicehandelsbedrifter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan servicehandelen kan konkurrere på like vilkår med dagligvarehandelen uten at det fører til økt tilgjengelighet av alkohol.»

Det blir votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:247 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen om like konkurransevilkår for servicehandelsnæringen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 82 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.57)

Votering i sak nr. 7, debattert 10. november 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Kathy Lie og Lan Marie Nguyen Berg om å sikre migrenepasienter som har fått individuell refusjon ved bruk av CGRP-hemmere (Innst. 37 S (2022–2023), jf. Dokument 8:252 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 10. november

Presidenten []: Under debatten har Cecilie Myrseth sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervallet, for behandlingspause for CGRP-hemmere.»

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen oppheve vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet blei tilrådinga vedteken med 56 mot 46 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.26)

Votering i sak nr. 8, debattert 10. november 2022

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Sara Bell, Kari Elisabeth Kaski og Birgit Oline Kjerstad om helhetlig barnepalliasjon (Innst. 36 S (2022–2023), jf. Dokument 8:256 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 10. november

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten []: Stortinget voterer så over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. november 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i plan- og bygningsloven (reglar om handtering av overvatn i byggjesaker mv.) (Innst. 35 L (2022–2023), jf. Prop. 125 L (2021–2022))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i plan- og bygningsloven (reglar om handtering av overvatn i byggjesaker mv.)

I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

§ 16-5 skal lyde:
§ 16-5 Grunneiers og festers rett til ekspropriasjon til offentlig veg, avløps- og overvannsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde

En grunneier eller fester kan med samtykke fra kommunestyret foreta ekspropriasjon for å oppfylle opparbeidingsplikten i § 18-1. Retten gjelder der offentlig veg, hovedavløpsledning eller offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann skal opparbeides før en eiendom bebygges, opprettes eller endres. Ved ekspropriasjon til avløpsanlegg gjelder § 16-4 første ledd andre punktum tilsvarende.

En grunneier eller fester kan med samtykke fra kommunestyret foreta ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av del av reguleringsplan hvor områder er lagt ut til felles avkjørsel, felles anlegg for disponering og avledning av overvann og fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass og annet fellesareal for flere eiendommer.

Dersom kommunen med hjemmel i § 18-2 andre ledd har stilt som vilkår for tillatelse til tiltak at parkbelte i industriområde blir ervervet i samsvar med reguleringsplan, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette formålet.

En grunneier eller fester kan med samtykke fra kommunestyret foreta ekspropriasjon som er nødvendig for å gjennomføre tilknytningsplikten etter §§ 27-1 eller 27-2.

§ 18-1 skal lyde:
§ 18-1 Krav til opparbeidelse av veg, hovedledning for vann og avløpsvann samt hovedanlegg for overvann

I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk, eller eiendom opprettes eller endres, dersom følgende er oppfylt:

  • a. Offentlig veg skal være opparbeidet og godkjent så langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Med veg forstås kjørebane med fortau og snuplasser, busslomme, gangveg, sykkelsti, turveg, gatetun og offentlig plass. Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For eiendom der bebyggelse etter planen helt eller delvis skal tjene annet enn boligformål, og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller mer, skal plikten gjelde en vegbredde av inntil 20 meter med nødvendige tillegg for fylling og skjæring. Det kan ikke kreves opparbeidelse av veg hvor private avkjørsler ikke blir tillatt.

  • b. Hovedavløpsledning skal føre til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 600 mm. Kommunen kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.

  • c. Hovedvannledning skal føre til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

  • d. Offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann skal være opparbeidet og godkjent så langt det er vist i planen. Det skal fremkomme av planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Overvannsledninger kan kreves opparbeidet med rør med diameter opptil 600 mm, uavhengig av om det er angitt i planen hvilke eiendommer overvannsanlegget skal betjene. Opparbeidingsplikten gjelder ikke for håndtering av overvann fra allerede bebygde eiendommer som ikke omfattes av § 18-6 første, andre og tredje ledd.

Kommunen kan gi kommuneplanbestemmelser om utførelsen av arbeid etter første ledd. Kommunen kan også stille krav til løsninger og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget.

Kommunen kan gi tillatelse til tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstaver a, d og m på vilkår av at arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst erklæring. Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak skal være betinget av tinglyst erklæring. Ved bygging kan kommunen kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse.

I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår i tillatelse etter § 20-2 at tiltak etter første ledd er gjennomført.

Veger, hovedavløpsledninger, hovedvannledninger og overvannsanlegg som er lagt av en grunneier eller fester etter denne paragrafen, tilfaller kommunen uten vederlag fra det tidspunktet anlegget er ferdig og godkjent. Anlegget skal deretter holdes ved like av kommunen. Det skal holdes overtakelsesforretning. Kommunen plikter likevel ikke å overta en veg som ikke er opparbeidet i full bredde etter første ledd bokstav a.

Kommunen kan kreve å overta anlegget tidligere, mot selv å ferdigstille det. Er eiendommen opprettet eller endret, eller byggverket tatt i bruk, skal tiltakshaveren dekke utgiftene til ferdigstillelse. Kommunen trer inn i en forholdsmessig del av refusjonskravet der slikt krav foreligger.

§ 18-2 første ledd skal lyde:

Kommunen kan sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter § 20-2 at felles avkjørsel, felles gårdsrom, felles anlegg for disponering og avledning av overvann eller annet fellesareal for flere eiendommer erverves, sikres og opparbeides der dette er regulert i plan.

§ 18-3 skal lyde:
§ 18-3 Refusjonsberettigede tiltak

Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent offentlig veg, godkjent offentlig hovedledning for vann og avløpsvann eller hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann, kan kreve sine utlegg refundert. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-1. Med veg menes anlegg som nevnt i § 18-1.

Videre kan refusjon kreves av den som i medhold av reguleringsplan vil legge ut grunn til eller opparbeide felles avkjørsel, felles gårdsplass, felles anlegg for disponering og avledning av overvann, annet fellesareal for flere eiendommer eller parkbelte langs industristrøk. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan pålegges i medhold av § 18-2. Endelig kan den som vil legge, omlegge eller utvide privat anlegg for transport av vann eller avløpsvann i område som inngår i arealplan, kreve refusjon.

§ 18-5 andre ledd skal lyde:

Dersom veggrunnen erverves eller utføring skjer i større bredde, eller det legges ledninger med større diameter enn bestemt i § 18-1 første ledd bokstav a til c, refunderes utgifter for det omfanget det kan kreves refusjon for. Det samme gjelder ved opparbeiding av større hovedanlegg enn bestemt i § 18-1 første ledd bokstav d. Blir det som følge av den større bredde nødvendig å fjerne bygning eller anlegg, er erstatningsbeløpet samt rivings- og ryddingsutgifter ikke refusjonsberettiget.

§ 27-2 femte ledd skal lyde:

Før oppføring av bygning blir godkjent, skal avledning av grunn- og drensvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold av drenering for eksisterende byggverk.

§ 28-3 første ledd skal lyde:

Dersom byggverk kan bli utsatt for skade som følge av vannsig, overvann, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen.

§ 28-3 fjerde ledd skal lyde:

Erstatning til eiere av nabogrunn for eventuelle utgifter, skader og ulemper fastsettes om nødvendig ved skjønn. Er sikringstiltak som nevnt i første ledd nødvendig som følge av at naboen har forsømt sin plikt til å lede bort vannet eller å forebygge ras eller utglidning, kan naboen ved skjønn pålegges å erstatte tiltakshaverens kostnader, skade og ulempe.

§ 28-6 første ledd tredje punktum skal lyde:

Kommunen kan ikke pålegge gjenfylling dersom brønn eller dam er påkrevd av hensyn til vannforsyning eller overvannshåndtering.

Ny § 28-10 skal lyde:
§ 28-10 Håndtering av overvann

Tiltakshaver skal gjennomføre tiltak slik at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig. Første og andre punktum gjelder så langt ikke annet er bestemt i arealplan.

Kommunen kan avslå tiltak som ikke oppfyller kravene i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av kravene i første ledd, blant annet om hvilke overvannsmengder som skal håndteres.

Kapitteloverskriften til kapittel 31 skal lyde:
Kapittel 31. Krav til eksisterende byggverk og bebygde eiendommer
Ny § 31-14 skal lyde:
§ 31-14 Pålegg om tiltak mot overvann på bebygd eiendom

Der det er nødvendig for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe på person, eiendom eller miljø, kan kommunen pålegge en eier eller fester av bebygd eiendom å sørge for forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avledning av overvann fra eiendommen, eller å gjennomføre en kombinasjon av håndtering og avledning av overvann. Pålegget skal kunne gjennomføres uten uforholdsmessig stor kostnad.

Eieren eller festeren skal varsles etter § 32-2 før det gis pålegg etter første ledd. Kommunen skal ved utferdigelse av pålegget fastsette en frist for oppfyllelse.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten []: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 15. november 2022

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Charlotte Spurkeland, Ove Trellevik, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommunenes plikt til å følge opp ulovlige tiltak (Innst. 41 S (2022–2023), jf. Dokument 8:239 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten []: Under debatten er det sett fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Mudassar Kapur på vegner av Høgre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Helge André Njåstad på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 4, frå Grete Wold på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det blir votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å styrke kommunenes plikt og mulighet til ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.26)

Presidenten []: Det blir votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som presiserer at kommunene har «rett» og ikke «plikt» etter plan- og bygningsloven til å følge opp tiltak som er ulovlige.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalteren vektlegger skjønn mer enn det man gjør i dag i saker om ulovlig bygging.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet blei med 87 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:239 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Charlotte Spurkeland, Ove Trellevik, Nikolai Astrup og Mudassar Kapur om å øke det lokale selvstyret når det gjelder kommunenes plikt til å følge opp ulovlige tiltak – vedtas ikke.

Presidenten []: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et lovforslag om å endre kommunens plikt til å følge opp tiltak som er gjennomført i strid med plan- og bygningsloven, og sende dette forslaget ut på høring.»

Framstegspartiet har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre blei tilrådinga vedteken med 67 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.30)

Votering i sak nr. 3, debattert 15. november 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Hadle Rasmus Bjuland om å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (Innst. 28 S (2022–2023), jf. Dokument 8:250 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten []: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Kari-Anne Jønnes på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, frå Liv Gustavsen på vegner av Framstegspartiet og Venstre

  • forslag nr. 3, frå Liv Gustavsen på vegner av Framstegspartiet

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede kostnadene ved etablering av medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger hvor universitetet på en bedre måte blir involvert, og komme tilbake til Stortinget med et mer presist kostnadsgrunnlag.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre blei med 76 mot 24 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.22)

Presidenten []: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Helsepersonellkommisjonens utredning vurdere behovet for endringer i gradsforskriften for eventuelt å åpne for medisinutdanning flere steder i landet.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre blei med 57 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.46)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:250 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Hadle Rasmus Bjuland om å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger – vedtas ikke.

Presidenten []: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere medisinutdanning i Stavanger.»

Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 82 mot 19 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.23)

Votering i sak nr. 4, debattert 15. november 2022

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om styrking av videregående opplæring for voksne (Innst. 44 S (2022–2023), jf. Dokument 8:274 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten []: Under debatten har Margret Hagerup sett fram eit forslag på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak og fremme forslag som sikrer at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, gis en reell rett til fullføring av videregående skole. Det skal legges vekt på bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv, økt fleksibilitet i tilbudene, bedre tilgjengelighet og større kapasitet.»

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:274 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om styrking av videregående opplæring for voksne – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre blei tilrådinga vedteken med 60 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.40)

Presidenten []: I sak nr. 5 ligg det ikkje føre noko voteringstema.

Forrige kapittel