Presidenten [10:43:22 ]: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingrid Fiskaa (SV) [10:43:50 ] (ordførar for saka): Eg vil
starta med å takka for samarbeidet i komiteen.
Saka handlar om to ting. For det fyrste er
det forslag til endringar i utanrikstenestelova om rekruttering
og flytting i utanrikstenesta. I tillegg føreslår regjeringa endringar
i ei rekkje lover om kjønnsnøytrale titlar.
Bakgrunnen for den første delen er at Utanriksdepartementet
opplever det som stadig meir krevjande å fylla alle stillingane
ved utanriksstasjonane. Ei ny rotasjonsordning var då eit av dei
viktigaste råda i ein gjennomgang gjennomført av ein konsulent.
Departementet argumenterer med at ei slik ny rotasjonsordning bør ta
omsyn til andre forhold i tillegg til den enkelte sine kvalifikasjonar.
Komiteen har merka seg at arbeidstakarorganisasjonane
går imot forslaga og meiner at dei er i strid med kvalifikasjonsprinsippet
i statstilsettelova. Fleirtalet i komiteen sluttar seg likevel til
forslaget frå regjeringa på dette punktet, og dei vil ganske sikkert
argumentera for det i innlegga sine.
Det komiteen er einig om, er å støtta forslaget
om å endra ordet «utanrikstenestemann» til det kjønnsnøytrale «utanrikstilsett»
i alle aktuelle lover. Det same meiner alle høyringsinstansane som
har uttalt seg.
Så vil eg gå over til SVs synspunkt i saka.
Det springande punktet i denne saka er: Skal
kvalifikasjonsprinsippet gjelda, eller skal arbeidsgjevaren få ein
utvida styringsrett og kunna leggja avgjerande vekt på andre omsyn
i tildeling av stillingar i rotasjonsordninga? SV meiner det fyrste.
Me meiner at Utanriksdepartementet må ha ein langsiktig strategi
for å rekruttera og halda på dei beste utanrikstilsette, som det
no skal heita. Å prøva å gjera det enklare for seg sjølv på kort
sikt vil kunna undergrava dette formålet på lengre sikt. Kvalifikasjonsprinsippet
er der av ein grunn og bør òg gjelda i utplasseringa av dei tilsette
på utanriksstasjonane. Det er i Noregs interesse at utanrikstenesta
framleis held eit høgt fagleg nivå, og det sikrar legitimitet både
eksternt og internt at alle er trygge på at den best kvalifiserte
fekk jobben.
SV legg til grunn at det gjeld eit ulovfesta
kvalifikasjonsprinsipp i staten, ikkje berre for tilsette i ledige
stillingar der kvalifikasjonsprinsippet er lovfesta gjennom statstilsettelova,
men òg for andre tildelingar av funksjonar som arbeidsgjevar gjer
i kraft av styringsretten. Eit slikt prinsipp er m.a. omtalt i ei
sak frå Sivilombodet. Kvalifikasjonsprinsippet er viktig både for
samfunnet og for arbeidstakarane, ved at objektive kriterium avgjer kven
som får posisjonar i forvaltninga.
Vidare meiner SV at representasjon av og medverking
frå dei tilsette sikrar gode prosessar internt. Denne medverkinga
bør vera både effektiv og reell. Då må kriteria for utveljing vera
så objektive som mogleg, og representantane for dei tilsette må
ha moglegheit til å koma med innvendingar dersom dei vurderer at
fastsette kriterium ikkje er følgde. Å ha meir uklare kriterium legg
grunnlag for rotete prosessar og potensielt større konfliktar rundt
tilsetjingane. På godt norsk: Tildelingar etter trynefaktor, eller
mistankar om dette, skaper ikkje eit godt arbeidsmiljø, og det vil
kunna skada ryktet utanrikstenesta har ute i verda.
SV vil difor avvisa forslaget frå regjeringa
til nytt andre punktum i § 7 første ledd og nytt fjerde ledd i same paragraf,
då desse vil vera eit steg vekk frå at kvalifikasjonsprinsippet
skal gjelda, og slik vil svekkja moglegheita dei tilsette har til
medverking.
Sekundært oppfordrar me regjeringa til å gjera
det tydeleg at kvalifikasjonsprinsippet må gjelda når dei fastset
forskrifter om kriterium for tildeling av stillingar i rotasjonsordninga.
Slik kan regjeringa sikra at berre i dei tilfella der kandidatar
blir vurdert å ha like gode kvalifikasjonar, kan andre omsyn leggjast
vekt på.
Når det gjeld forslaget til nytt femte ledd
i § 7 i utanrikstenestelova om gruppeopptak, vil me òg avvisa dette.
SV meiner at slike gruppeopptak må følgja statstilsettelova. Aspirantane
si tid som mellombels tilsette må reduserast så mykje som mogleg,
og dei som er rekrutterte gjennom gruppeopptak, bør i alle fall
bli gjeve fast tilsetjing før dei tiltrer ved ein utanriksstasjon.
Eva Kristin Hansen (A) [10:49:01 ] : Utenrikstjenesten har
siden Norges selvstendighet i 1905 arbeidet utrettelig med å fremme
Norges interesser internasjonalt. I en mer sammenvevd verden har
dette arbeidet blitt stadig viktigere, for rammene for norsk politikk
og vår handlefrihet påvirkes i stor grad av verden rundt oss. Derfor
er det viktig at utenrikstjenesten har rett kompetanse på rett plass
til rett tid, og for å få det til må tjenesten endre seg i takt
med samfunnsutviklingen, som den har gjort mange ganger gjennom
historien.
I proposisjonen framheves det at det de senere
årene har vist seg stadig mer krevende å fylle alle stillingene ved
utenriksstasjonene gjennom de interne flytteprosessene. Dette forklares
ved å vise til at ansatte i utenrikstjenesten anser det som mindre
attraktivt enn tidligere å søke seg ut. Som Norsk Tjenestemannslag
har dokumentert, kan det være på grunn av partners arbeidssituasjon,
stadig større arbeidsbelastning, at det er krevende å være ute over
tid, og at den økonomiske pakken ikke veier opp for dette eller
bortfallet av partners inntekt. I proposisjonen framheves det at
det de senere årene også har vist seg å være enkelte uklarheter
omkring gjeldende regelverk for vedtak om forflytninger i utenrikstjenesten.
Regjeringen fremmer derfor et forslag som vil forankre vedtak om
forflytninger i utenrikstjenesten i ny rotasjonsordning som en særordning.
Som utenriksministeren har informert Stortinget om, er det klokt å
gjøre dette for å sikre at vi har en framtidsrettet utenrikstjeneste
som kan ivareta norske interesser i en mer uforutsigbar verden.
Men i implementeringen av lovendringen blir det, som utenriksministeren
har informert om, viktig å lage en forskrift og komme fram til en praksis
som vektlegger den enkelte ansattes ønsker, behov og ambisjoner,
samtidig som tjenesten styres på en formåls- og kostnadseffektiv
måte.
For å kunne løse utfordringene med at stadig
færre søker seg ut, blir det viktigste å sørge for at utenrikstjenesten
har motiverte arbeidere som faktisk ønsker seg ut. Da er det nødvendig
at rotasjonsordningen, sammen med de øvrige vilkårene for ansatte
i utenrikstjenesten, bidrar til å rekruttere og beholde ansatte
med pågangsmot og et høyt faglig nivå. Som arbeidstakerorganisasjonene
i UD skriver i sitt samlede høringsinnspill til lovendringene, er
det også viktig at de ansatte har tillit til rekrutteringsprosessene.
Det er derfor verdt å merke seg at flertallet i komiteens innstilling
understreker at ansatterepresentasjon og medvirkning er viktig for
å sikre gode prosesser innad og legitimitet utad. Dette flertallet er
også tydelig på at utvelgelseskriteriene må være så objektive som
mulig for å sikre reell medvirkning og kontroll, sånn at tillitsvalgte
har anledning til å påse at fastsatte kriterier blir fulgt.
Starten på 2020-årene, med global pandemi og Russlands
brutale invasjonskrig i Ukraina, har gjort det ettertrykkelig klart
at vi har behov for en sterk og effektiv utenrikstjeneste. Lovendringene
vi vedtar i dag, vil bidra til dette, for som det understrekes i
proposisjonen, legges det opp til at effektiviseringsgevinstene
skal bli anvendt til styrking av personalforvaltningen, bedre oppfølging
av tjenestenes medarbeidere, mer systematisk karriereplanlegging
og god ivaretakelse av personell ved utetjeneste. Det er viktig,
for som utenriksministeren har understreket, er dyktige og motiverte medarbeidere
avgjørende for utenrikstjenestens resultater.
Ingjerd Schou (H) [10:52:55 ] : Norge skal holde seg med en
god og kompetent utenrikstjeneste. Det har vært slik helt siden
1906, da vår tid som internasjonalt selvstendig aktør begynte.
Norges omdømme og vår evne til internasjonalt samarbeid
og posisjonering i verden er helt og holdent avhengig av et godt
diplomatisk korps. Dette krever god rekruttering. Det krever også
at utenrikstjenesten kan holde på sine ansatte og gi dem muligheter
til utvikling.
Så lenge vi har hatt en utenrikstjeneste, har
den vært en flyttepliktig etat. Rotasjonen omfatter både embetsstillinger
og statsansattstillinger og baserer seg på søknader fra den enkelte.
Jeg vil spesielt trekke fram dette momentet. Øvrige forslag til
endringer i proposisjonen støttes av en samlet komité og er godt
redegjort for av saksordføreren.
Det i proposisjonen som spesielt fanget høringsinstansenes
oppmerksomhet, var forslaget til ny rotasjonsordning. Forslaget
til endringer er langt på vei begrunnet i områdegjennomgangen Utenriksdepartementet
fikk gjennomført i perioden 2020–2021. I rapporten fra denne gjennomgangen
ble endring i rotasjonsordningen framhevet som en av de viktigste anbefalingene.
Utenriksdepartementet foreslår å endre loven
for å forankre flyttinger i utenrikstjenesten som en særordning.
Argumentet for ny ordning er at å bygge arbeidsoppgaver gjennom
flytting ikke er ensbetydende med prosedyrer for nyansettelser i
ledige stillinger. Ny rotasjonsordning bør imidlertid ta hensyn
til kompetansestyrking, byrdefordeling, rotasjonstakt og familieforhold,
i tillegg til den enkeltes kvalifikasjoner.
Vi støtter anbefalingene fra områdegjennomgangen
og Utenriksdepartementets forslag. Samtidig er det viktig at ny
ordning ivaretar sentrale hensyn for utenrikstjenesten. Det er i
Norges interesse at ny rotasjonsordning bidrar til å rekruttere
og beholde ansatte og slik sikre at tjenesten fortsatt skal holde
et høyt faglig nivå.
Det er viktig at ansatterepresentasjon og ansattmedvirkning
sikrer gode prosesser innad og legitimitet utad. Vi anser det som
nødvendig at utvelgelseskriteriene må være så objektive som mulig.
Under høringen framkom det bekymring fra flere instanser, hvorav
flere var bransjeorganisasjoner. Utenriksdepartementet bør hensynta
flere av disse, spesielt med tanke på forankring av flyttinger og
ansatterepresentasjon. Det gjelder ikke minst i den videre implementeringen
av loven og utarbeidelse av nødvendige forskrifter.
Når det gjelder øvrige deler av proposisjonen,
viser jeg til saksordførerens innlegg.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:56:25 ] : Jeg vil bare påpeke
en litt artig inkurie her når det gjelder kjønnsnøytrale titler.
I forslaget til ny § 3 står det «embetsmann». Det gjør det to steder.
Det står også «embetsmann» i det punktet som saksordføreren bemerket at
de er uenig i, i § 7. I § 136 står det «styrmannen». Det er i og
for seg interessant at departementet, som jeg antar har jobbet lenge
med dette, har kommet frem til å lage kjønnsnøytrale titler som
«embetsmann» og «styrmannen». Det er for så vidt ikke så veldig
viktig, men det er allikevel noe man kan notere seg.
En annen måte å skaffe tilstrekkelig med folk
og flinke folk i departementet på er å redusere antall utestasjoner.
Jeg skjønner at det ikke er særlig populært i det diplomatiske korps,
men det er en tanke som hadde tjent både norske interesser og skattebetalernes
interesser, hvis man hadde tenkt på den måten. Da hadde man fått akkurat
den kompetansen man trenger.
Og ærlig talt: Det er da en selvfølge at man
må lytte til arbeidsgiver hvis arbeidsgiver trenger kompetansen. Her
er det altså krav om å flytte oppover. Det er ikke engang å gå sidelengs
– man flytter oppover i systemet ved å bli tvangsflyttet. Det kan
da umulig være et problem, selv om noen arbeidstakerorganisasjoner
skulle være uenig i det og hevde at det er en mangel på kompetansekrav.
Jeg synes det er veldig underlig.
Alle er enige om at man har kjønnsnøytralitet
i titlene, men jeg håper at departementet går foran og foreslår kjønnsnøytralitet,
og så gjennomfører det selv, når de faktisk fremmer dokumentet.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [10:58:38 ] : Utenrikstjenesten
ivaretar norske interesser i en verden i endring. Derfor har jeg
foreslått endringer når det gjelder antall utestasjoner og vår representasjon
der. Det er ikke noe man vedtar i utenrikstjenesten som sådan, det ligger
på mitt bord å avgjøre.
Når det internasjonale landskapet blir mer
krevende, må også utenrikstjenestens verktøy og ressurser tilpasses
for å innfri det som er samfunnets forventninger. Regjeringa foreslår
derfor å forbedre utenrikstjenestens rotasjonsordning for medarbeidere,
som vekselsvis tjenestegjør på utenriksstasjoner og i Norge. Jeg
anser dette som et svært viktig og positivt forslag, som vil bidra
til å videreutvikle utenrikstjenesten for å møte dagens og også
framtidas behov. Gjennom lovforslaget legges rammene for økt forutsigbarhet
både for den enkelte og for hele utenrikstjenesten, og målet er
å sikre kompetente medarbeidere på alle våre utenriksstasjoner,
utvikle og utnytte tjenestens samlede kompetanse og ivareta en rettferdig
byrdefordeling mellom ansatte over tid. Jeg ønsker også å ivareta
medfølgende familie i arbeidet med forflytning, for dette er jo
spesielt i utenrikstjenesten, det er den tjenesten hvor de ansatte
faktisk har flytteplikt, og vi ønsker at flest mulig, dersom de
ønsker det, skal kunne ha muligheten til å ta med seg familien der
de skal jobbe.
Når verden blir mer uforutsigbar, blir det
også større behov for oppfølging og ivaretakelse av den enkelte medarbeider,
og forslaget legger til rette for å styrke tjenestenes personalforvaltning.
Gruppeopptaket av aspiranter og administrativt personell
er vår viktigste rekrutteringsvei til utenrikstjenestens rotasjonsordning,
og disse ordningene må avstemmes med statsansattelovens bestemmelser
og møte tjenestens behov. Lovforslaget åpner også for mer smidig
bruk av hele vår bistandsfaglige kompetanse på utenriksstasjonene.
Utenrikstjenesten har tatt store steg for å
rette opp skjevheter og sørge for like muligheter for både kvinner og
menn, og forslaget til kjønnsnøytrale titler vil ytterligere forsterke
dette arbeidet. Jeg er tilfreds med at komiteen deler regjeringens
vurdering av at Utenriksdepartementet har behov for en særlig rotasjonsordning,
og at komiteens flertall støtter lovforslaget slik det foreligger
i proposisjonen.
Det som er viktig, er at å forskriftsfeste
regler om forflytning sikrer størst mulig grad av likebehandling,
det sikrer forutsigbarhet og etterprøvbarhet som er basert på objektive
kriterier. Jeg er opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene fortsatt
skal ha reell medvirkning også i ny ordning og ser fram til et tillitsfullt
samarbeid. Dette er noe helt annet enn trynefaktor. Det er kvalifikasjoner som
legges til grunn, men om mennesker skal reise på den helt andre
siden av kloden for å representere utenrikstjenesten over mange
år i et annet land, må vi også ta andre hensyn i en slik rotasjonsordning.
Regjeringas lovforslag er et viktig tiltak for å sikre at utenrikstjenesten
tilpasser seg i møte med en verden i endring, og det vil bidra til
god ivaretakelse av norske interesser i alle deler av verden.
Presidenten [11:01:53 ]: Det vert replikkordskifte.
Ingjerd Schou (H) [11:02:05 ] : Det er i Norges interesse at
vi har en ny rotasjonsordning som bidrar til å rekruttere, men også
beholde ansatte og slik sikre at tjenesten fortsatt holder et høyt
faglig nivå. Da er det, som utenriksministeren selv var inne på,
viktig at ansatterepresentasjon og ansattmedvirkning sikrer gode
prosesser innad og legitimitet utad, og også at utvelgelseskriteriene
er mest mulig objektive.
Jeg tror jeg vet svaret, men jeg tenkte jeg
skulle gi utenriksministeren anledning til å svare på hvordan man
sikrer det og involverer ansatte når det gjelder både representasjon
og medvirkning.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:02:47 ] : De ansatte
i utenrikstjenesten er veldig godt representert når vi innstiller
til ulike stillinger. Det som er viktig for meg, er at hvis det
er slik at bare et slags rotasjonsprinsipp skal legges til grunn,
vil personer som har erfaring med Europa, kunne søke Europa igjen.
Det viser seg at det er flere som søker dit, at man spesielt etter
pandemien og også av familiehensyn ønsker å ha en tilstedeværelse
nær Norge.
For at vi kan fordele byrdene likt på alle
familier og også fordele mellom generasjoner, er det viktig for
meg å kunne ha noe mer fleksibilitet. Det handler bl.a. om at hvis
kun kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn, kan man ikke ta hensyn
til barnefamilier, og jeg må ta mer hensyn til dem for at vi skal
beholde et diplomatisk korps i Utenriksdepartementet med både kvinner
og menn som skal ta vare på sine familieforpliktelser. Derfor trenger
jeg denne fleksibiliteten.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:04:07 ] : Det er ikke så
stor uenighet om disse endringene i loven, men jeg vil komme tilbake
til det jeg tok opp om antall utenriksstasjoner. Man løser mye av
problemet med kompetanse dersom man har færre stasjoner man skal
bemanne. Spørsmålet til statsråden er hvorvidt hun har kartlagt
hvor mange utestasjoner vi har, sammenlignet med Sverige, Danmark
eller Finland. Er det slik at vi ligger suverent i teten, noe jeg
mistenker, eller er det slik at vi har færre enn Sverige, Finland
og Danmark?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:04:40 ] : Sverige har
markant flere utenriksstasjoner enn oss, men vi må også se på representasjonen
over hele verden. Vi vet at når vi skal følge opp bl.a. bistandsprosjekter,
er det veldig viktig å ha lokal tilstedeværelse, slik at vi følger
pengene dit de skal gå. Det viste også Afghanistan-evalueringen.
Det bidro til å kvalitetssikre det enkelte prosjektet. Derfor er
den tilstedeværelsen viktig.
Vi har nå bidratt til å styrke tilstedeværelsen
i Europa – i Vilnius, for å kunne dekke Belarus, og i Kyiv, for
å kunne følge opp hjelp til Ukraina og også på det sikkerhetspolitiske
og handelspolitiske området. Vi har veldig mye norsk teknologi som
kan bidra til det grønne skiftet. Det har også vært lagt ned noen
utenriksstasjoner for å få plass til prioriterte områder. Det er
en løpende diskusjon.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:05:47 ] : Utanriksministeren gjorde
langt på veg greie for korleis andre omsyn enn kvalifikasjonsprinsippet
skal bli tekne omsyn til ved fordelinga av plasseringane på utanriksstasjonane,
og nemnde særleg barnefamiliar. Det er klart det er ein del av utfordringsbildet
framover at ein del synest det er vanskeleg å reisa langt vekk.
Det går an å snu på spørsmålet òg: Korleis
kan ein gjera det meir attraktivt, òg for dei som har mindre barn, å
vera utstasjonerte ved utanriksstasjonar som er lenger vekk frå
Noreg?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:06:37 ] : Jeg tror det
aller viktigste er at medfølgende har et arbeid, en viss form for
tilknytning til arbeidslivet. Det har gjort det noe lettere under
pandemien at fjernarbeid har blitt enklere å gjennomføre, men vi
vil se på muligheten til at de som kanskje har ansettelse i Utenriksdepartementet
eller et annet sted, og som er medfølgende, kan holde på jobben
i en eller annen form, og også at de får rettigheter basert på at
de da kanskje avbryter sin karriere midlertidig for å følge med.
Jeg tror det viktigste er at man kan reise sammen med den som er
medfølgende. Da er det lettere også å få med barna.
Det handler også om hvordan vi følger opp de
barna som reiser ut. Vi har gjort undersøkelser omkring det. Der
har vi lært en del fra Forsvaret, som er vant til at mamma eller
pappa reiser ut på et utenlandsoppdrag. Nå er det på en annen måte,
for nå reiser man ofte med familien, og dette krever en annen oppfølging
som vi ikke har vært gode nok på tidligere.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:07:42 ] : Me anerkjenner alle at dette
er vanskelege avvegingar, men eg synest det er positive signal frå
utanriksministeren å prøva å gjera det meir attraktivt òg for barnefamiliar
å vera utstasjonerte, og kanskje då lenger vekk frå Noreg.
Det me har sett fingeren på her, saman med
arbeidstakarorganisasjonane, er at det i desse prosessane no ser ut
til at det blir meir uklart kva slags kriterium som skal gjelda
ved tildelinga av dei forskjellige posisjonane på utanriksstasjonane.
Korleis kan utanriksministeren og Utanriksdepartementet sørgja for
at dei kriteria blir så objektive som mogleg, sånn at det ikkje
blir tvil om at det er den best kvalifiserte som får jobben?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:08:34 ] : Det er et
objektivt kriterium å ta familiehensyn. Det er derfor vi vil endre
på dette med kvalifikasjonsprinsippet. Regjeringas lovforslag understreker
at faglige kvalifikasjoner fortsatt vil være av stor betydning for
å sikre rett person på rett sted. Forflytning er dessuten bare aktuelt
når den ansatte fyller de kvalifikasjonene som er fastsatt for den
enkelte stilling.
Regjeringas lovforslag redegjør for at forflytningen av
medarbeidere i en rotasjonsordning er en del av utenrikstjenestens
særpreg. De senere årene har det oppstått en del tvil om denne regelanvendelsen
ved forflytning, bl.a. ved kvalifikasjonsprinsippet, slik det har framkommet
i høringen. Forslaget om å forankre forflytningen i utenrikstjenesten
som en særordning, vil rydde opp i uklarheter, og jeg mener det
tydeliggjør hvilket regelverk som kommer til anvendelse.
Ingrid Fiskaa (SV) [11:09:32 ] : Eg takkar for svaret.
No har me berre snakka om til dels kvalifikasjonsprinsippet
og omsynet til barnefamiliar, men det er fleire omsyn som er lista
opp i forslaget frå regjeringa. Korleis skal dette då vektast? Viss
det ikkje er berre familieomsyn, kva andre omsyn er det utanriksministeren meiner
skal bli vektlagt ved tildelinga til utanriksstasjonane?
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:10:03 ] : Det er veldig
stor forskjell mellom de utenriksstasjonene vi har. Noen utenriksstasjoner
er forbundet med såpass stor grad av usikkerhet at vi ikke anbefaler
at familiene tas med, og noen er man kortere til stede på, fordi det
medfører en ganske stor belastning. Kabul har tidligere vært en
slik utenriksstasjon, men nå har vi bl.a. Sør-Sudan og også andre.
Vi ønsker å fordele disse byrdene mer jevnt,
slik at hvis man har tatt en utenriksstasjon som medfører veldig
stor personlig belastning, kan man da ved neste tjenestested kanskje
få en stasjon som medfører mindre belastning, som gjør at en kan
få med seg familien, og som gjør at vi over tid kan fordele belastningen
noe mer mellom de enkelte ansatte. Det er ikke bare familieprinsippet
som legges til grunn, det er også den samlede belastningen ved det
enkelte tjenestested.
Presidenten [11:11:00 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel