Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 396 L (2022–2023), jf. Prop. 71 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:43:13]

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Endringer i utenrikstjenesteloven mv. (rekruttering og forflytning i utenrikstjenesten og kjønnsnøytrale titler) (Innst. 396 L (2022–2023), jf. Prop. 71 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingrid Fiskaa (SV) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka for samarbeidet i komiteen.

Saka handlar om to ting. For det fyrste er det forslag til endringar i utanrikstenestelova om rekruttering og flytting i utanrikstenesta. I tillegg føreslår regjeringa endringar i ei rekkje lover om kjønnsnøytrale titlar.

Bakgrunnen for den første delen er at Utanriksdepartementet opplever det som stadig meir krevjande å fylla alle stillingane ved utanriksstasjonane. Ei ny rotasjonsordning var då eit av dei viktigaste råda i ein gjennomgang gjennomført av ein konsulent. Departementet argumenterer med at ei slik ny rotasjonsordning bør ta omsyn til andre forhold i tillegg til den enkelte sine kvalifikasjonar.

Komiteen har merka seg at arbeidstakarorganisasjonane går imot forslaga og meiner at dei er i strid med kvalifikasjonsprinsippet i statstilsettelova. Fleirtalet i komiteen sluttar seg likevel til forslaget frå regjeringa på dette punktet, og dei vil ganske sikkert argumentera for det i innlegga sine.

Det komiteen er einig om, er å støtta forslaget om å endra ordet «utanrikstenestemann» til det kjønnsnøytrale «utanrikstilsett» i alle aktuelle lover. Det same meiner alle høyringsinstansane som har uttalt seg.

Så vil eg gå over til SVs synspunkt i saka.

Det springande punktet i denne saka er: Skal kvalifikasjonsprinsippet gjelda, eller skal arbeidsgjevaren få ein utvida styringsrett og kunna leggja avgjerande vekt på andre omsyn i tildeling av stillingar i rotasjonsordninga? SV meiner det fyrste. Me meiner at Utanriksdepartementet må ha ein langsiktig strategi for å rekruttera og halda på dei beste utanrikstilsette, som det no skal heita. Å prøva å gjera det enklare for seg sjølv på kort sikt vil kunna undergrava dette formålet på lengre sikt. Kvalifikasjonsprinsippet er der av ein grunn og bør òg gjelda i utplasseringa av dei tilsette på utanriksstasjonane. Det er i Noregs interesse at utanrikstenesta framleis held eit høgt fagleg nivå, og det sikrar legitimitet både eksternt og internt at alle er trygge på at den best kvalifiserte fekk jobben.

SV legg til grunn at det gjeld eit ulovfesta kvalifikasjonsprinsipp i staten, ikkje berre for tilsette i ledige stillingar der kvalifikasjonsprinsippet er lovfesta gjennom statstilsettelova, men òg for andre tildelingar av funksjonar som arbeidsgjevar gjer i kraft av styringsretten. Eit slikt prinsipp er m.a. omtalt i ei sak frå Sivilombodet. Kvalifikasjonsprinsippet er viktig både for samfunnet og for arbeidstakarane, ved at objektive kriterium avgjer kven som får posisjonar i forvaltninga.

Vidare meiner SV at representasjon av og medverking frå dei tilsette sikrar gode prosessar internt. Denne medverkinga bør vera både effektiv og reell. Då må kriteria for utveljing vera så objektive som mogleg, og representantane for dei tilsette må ha moglegheit til å koma med innvendingar dersom dei vurderer at fastsette kriterium ikkje er følgde. Å ha meir uklare kriterium legg grunnlag for rotete prosessar og potensielt større konfliktar rundt tilsetjingane. På godt norsk: Tildelingar etter trynefaktor, eller mistankar om dette, skaper ikkje eit godt arbeidsmiljø, og det vil kunna skada ryktet utanrikstenesta har ute i verda.

SV vil difor avvisa forslaget frå regjeringa til nytt andre punktum i § 7 første ledd og nytt fjerde ledd i same paragraf, då desse vil vera eit steg vekk frå at kvalifikasjonsprinsippet skal gjelda, og slik vil svekkja moglegheita dei tilsette har til medverking.

Sekundært oppfordrar me regjeringa til å gjera det tydeleg at kvalifikasjonsprinsippet må gjelda når dei fastset forskrifter om kriterium for tildeling av stillingar i rotasjonsordninga. Slik kan regjeringa sikra at berre i dei tilfella der kandidatar blir vurdert å ha like gode kvalifikasjonar, kan andre omsyn leggjast vekt på.

Når det gjeld forslaget til nytt femte ledd i § 7 i utanrikstenestelova om gruppeopptak, vil me òg avvisa dette. SV meiner at slike gruppeopptak må følgja statstilsettelova. Aspirantane si tid som mellombels tilsette må reduserast så mykje som mogleg, og dei som er rekrutterte gjennom gruppeopptak, bør i alle fall bli gjeve fast tilsetjing før dei tiltrer ved ein utanriksstasjon.

Eva Kristin Hansen (A) []: Utenrikstjenesten har siden Norges selvstendighet i 1905 arbeidet utrettelig med å fremme Norges interesser internasjonalt. I en mer sammenvevd verden har dette arbeidet blitt stadig viktigere, for rammene for norsk politikk og vår handlefrihet påvirkes i stor grad av verden rundt oss. Derfor er det viktig at utenrikstjenesten har rett kompetanse på rett plass til rett tid, og for å få det til må tjenesten endre seg i takt med samfunnsutviklingen, som den har gjort mange ganger gjennom historien.

I proposisjonen framheves det at det de senere årene har vist seg stadig mer krevende å fylle alle stillingene ved utenriksstasjonene gjennom de interne flytteprosessene. Dette forklares ved å vise til at ansatte i utenrikstjenesten anser det som mindre attraktivt enn tidligere å søke seg ut. Som Norsk Tjenestemannslag har dokumentert, kan det være på grunn av partners arbeidssituasjon, stadig større arbeidsbelastning, at det er krevende å være ute over tid, og at den økonomiske pakken ikke veier opp for dette eller bortfallet av partners inntekt. I proposisjonen framheves det at det de senere årene også har vist seg å være enkelte uklarheter omkring gjeldende regelverk for vedtak om forflytninger i utenrikstjenesten. Regjeringen fremmer derfor et forslag som vil forankre vedtak om forflytninger i utenrikstjenesten i ny rotasjonsordning som en særordning. Som utenriksministeren har informert Stortinget om, er det klokt å gjøre dette for å sikre at vi har en framtidsrettet utenrikstjeneste som kan ivareta norske interesser i en mer uforutsigbar verden. Men i implementeringen av lovendringen blir det, som utenriksministeren har informert om, viktig å lage en forskrift og komme fram til en praksis som vektlegger den enkelte ansattes ønsker, behov og ambisjoner, samtidig som tjenesten styres på en formåls- og kostnadseffektiv måte.

For å kunne løse utfordringene med at stadig færre søker seg ut, blir det viktigste å sørge for at utenrikstjenesten har motiverte arbeidere som faktisk ønsker seg ut. Da er det nødvendig at rotasjonsordningen, sammen med de øvrige vilkårene for ansatte i utenrikstjenesten, bidrar til å rekruttere og beholde ansatte med pågangsmot og et høyt faglig nivå. Som arbeidstakerorganisasjonene i UD skriver i sitt samlede høringsinnspill til lovendringene, er det også viktig at de ansatte har tillit til rekrutteringsprosessene. Det er derfor verdt å merke seg at flertallet i komiteens innstilling understreker at ansatterepresentasjon og medvirkning er viktig for å sikre gode prosesser innad og legitimitet utad. Dette flertallet er også tydelig på at utvelgelseskriteriene må være så objektive som mulig for å sikre reell medvirkning og kontroll, sånn at tillitsvalgte har anledning til å påse at fastsatte kriterier blir fulgt.

Starten på 2020-årene, med global pandemi og Russlands brutale invasjonskrig i Ukraina, har gjort det ettertrykkelig klart at vi har behov for en sterk og effektiv utenrikstjeneste. Lovendringene vi vedtar i dag, vil bidra til dette, for som det understrekes i proposisjonen, legges det opp til at effektiviseringsgevinstene skal bli anvendt til styrking av personalforvaltningen, bedre oppfølging av tjenestenes medarbeidere, mer systematisk karriereplanlegging og god ivaretakelse av personell ved utetjeneste. Det er viktig, for som utenriksministeren har understreket, er dyktige og motiverte medarbeidere avgjørende for utenrikstjenestens resultater.

Ingjerd Schou (H) []: Norge skal holde seg med en god og kompetent utenrikstjeneste. Det har vært slik helt siden 1906, da vår tid som internasjonalt selvstendig aktør begynte.

Norges omdømme og vår evne til internasjonalt samarbeid og posisjonering i verden er helt og holdent avhengig av et godt diplomatisk korps. Dette krever god rekruttering. Det krever også at utenrikstjenesten kan holde på sine ansatte og gi dem muligheter til utvikling.

Så lenge vi har hatt en utenrikstjeneste, har den vært en flyttepliktig etat. Rotasjonen omfatter både embetsstillinger og statsansattstillinger og baserer seg på søknader fra den enkelte. Jeg vil spesielt trekke fram dette momentet. Øvrige forslag til endringer i proposisjonen støttes av en samlet komité og er godt redegjort for av saksordføreren.

Det i proposisjonen som spesielt fanget høringsinstansenes oppmerksomhet, var forslaget til ny rotasjonsordning. Forslaget til endringer er langt på vei begrunnet i områdegjennomgangen Utenriksdepartementet fikk gjennomført i perioden 2020–2021. I rapporten fra denne gjennomgangen ble endring i rotasjonsordningen framhevet som en av de viktigste anbefalingene.

Utenriksdepartementet foreslår å endre loven for å forankre flyttinger i utenrikstjenesten som en særordning. Argumentet for ny ordning er at å bygge arbeidsoppgaver gjennom flytting ikke er ensbetydende med prosedyrer for nyansettelser i ledige stillinger. Ny rotasjonsordning bør imidlertid ta hensyn til kompetansestyrking, byrdefordeling, rotasjonstakt og familieforhold, i tillegg til den enkeltes kvalifikasjoner.

Vi støtter anbefalingene fra områdegjennomgangen og Utenriksdepartementets forslag. Samtidig er det viktig at ny ordning ivaretar sentrale hensyn for utenrikstjenesten. Det er i Norges interesse at ny rotasjonsordning bidrar til å rekruttere og beholde ansatte og slik sikre at tjenesten fortsatt skal holde et høyt faglig nivå.

Det er viktig at ansatterepresentasjon og ansattmedvirkning sikrer gode prosesser innad og legitimitet utad. Vi anser det som nødvendig at utvelgelseskriteriene må være så objektive som mulig. Under høringen framkom det bekymring fra flere instanser, hvorav flere var bransjeorganisasjoner. Utenriksdepartementet bør hensynta flere av disse, spesielt med tanke på forankring av flyttinger og ansatterepresentasjon. Det gjelder ikke minst i den videre implementeringen av loven og utarbeidelse av nødvendige forskrifter.

Når det gjelder øvrige deler av proposisjonen, viser jeg til saksordførerens innlegg.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg vil bare påpeke en litt artig inkurie her når det gjelder kjønnsnøytrale titler. I forslaget til ny § 3 står det «embetsmann». Det gjør det to steder. Det står også «embetsmann» i det punktet som saksordføreren bemerket at de er uenig i, i § 7. I § 136 står det «styrmannen». Det er i og for seg interessant at departementet, som jeg antar har jobbet lenge med dette, har kommet frem til å lage kjønnsnøytrale titler som «embetsmann» og «styrmannen». Det er for så vidt ikke så veldig viktig, men det er allikevel noe man kan notere seg.

En annen måte å skaffe tilstrekkelig med folk og flinke folk i departementet på er å redusere antall utestasjoner. Jeg skjønner at det ikke er særlig populært i det diplomatiske korps, men det er en tanke som hadde tjent både norske interesser og skattebetalernes interesser, hvis man hadde tenkt på den måten. Da hadde man fått akkurat den kompetansen man trenger.

Og ærlig talt: Det er da en selvfølge at man må lytte til arbeidsgiver hvis arbeidsgiver trenger kompetansen. Her er det altså krav om å flytte oppover. Det er ikke engang å gå sidelengs – man flytter oppover i systemet ved å bli tvangsflyttet. Det kan da umulig være et problem, selv om noen arbeidstakerorganisasjoner skulle være uenig i det og hevde at det er en mangel på kompetansekrav. Jeg synes det er veldig underlig.

Alle er enige om at man har kjønnsnøytralitet i titlene, men jeg håper at departementet går foran og foreslår kjønnsnøytralitet, og så gjennomfører det selv, når de faktisk fremmer dokumentet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Utenrikstjenesten ivaretar norske interesser i en verden i endring. Derfor har jeg foreslått endringer når det gjelder antall utestasjoner og vår representasjon der. Det er ikke noe man vedtar i utenrikstjenesten som sådan, det ligger på mitt bord å avgjøre.

Når det internasjonale landskapet blir mer krevende, må også utenrikstjenestens verktøy og ressurser tilpasses for å innfri det som er samfunnets forventninger. Regjeringa foreslår derfor å forbedre utenrikstjenestens rotasjonsordning for medarbeidere, som vekselsvis tjenestegjør på utenriksstasjoner og i Norge. Jeg anser dette som et svært viktig og positivt forslag, som vil bidra til å videreutvikle utenrikstjenesten for å møte dagens og også framtidas behov. Gjennom lovforslaget legges rammene for økt forutsigbarhet både for den enkelte og for hele utenrikstjenesten, og målet er å sikre kompetente medarbeidere på alle våre utenriksstasjoner, utvikle og utnytte tjenestens samlede kompetanse og ivareta en rettferdig byrdefordeling mellom ansatte over tid. Jeg ønsker også å ivareta medfølgende familie i arbeidet med forflytning, for dette er jo spesielt i utenrikstjenesten, det er den tjenesten hvor de ansatte faktisk har flytteplikt, og vi ønsker at flest mulig, dersom de ønsker det, skal kunne ha muligheten til å ta med seg familien der de skal jobbe.

Når verden blir mer uforutsigbar, blir det også større behov for oppfølging og ivaretakelse av den enkelte medarbeider, og forslaget legger til rette for å styrke tjenestenes personalforvaltning.

Gruppeopptaket av aspiranter og administrativt personell er vår viktigste rekrutteringsvei til utenrikstjenestens rotasjonsordning, og disse ordningene må avstemmes med statsansattelovens bestemmelser og møte tjenestens behov. Lovforslaget åpner også for mer smidig bruk av hele vår bistandsfaglige kompetanse på utenriksstasjonene.

Utenrikstjenesten har tatt store steg for å rette opp skjevheter og sørge for like muligheter for både kvinner og menn, og forslaget til kjønnsnøytrale titler vil ytterligere forsterke dette arbeidet. Jeg er tilfreds med at komiteen deler regjeringens vurdering av at Utenriksdepartementet har behov for en særlig rotasjonsordning, og at komiteens flertall støtter lovforslaget slik det foreligger i proposisjonen.

Det som er viktig, er at å forskriftsfeste regler om forflytning sikrer størst mulig grad av likebehandling, det sikrer forutsigbarhet og etterprøvbarhet som er basert på objektive kriterier. Jeg er opptatt av at arbeidstakerorganisasjonene fortsatt skal ha reell medvirkning også i ny ordning og ser fram til et tillitsfullt samarbeid. Dette er noe helt annet enn trynefaktor. Det er kvalifikasjoner som legges til grunn, men om mennesker skal reise på den helt andre siden av kloden for å representere utenrikstjenesten over mange år i et annet land, må vi også ta andre hensyn i en slik rotasjonsordning. Regjeringas lovforslag er et viktig tiltak for å sikre at utenrikstjenesten tilpasser seg i møte med en verden i endring, og det vil bidra til god ivaretakelse av norske interesser i alle deler av verden.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ingjerd Schou (H) []: Det er i Norges interesse at vi har en ny rotasjonsordning som bidrar til å rekruttere, men også beholde ansatte og slik sikre at tjenesten fortsatt holder et høyt faglig nivå. Da er det, som utenriksministeren selv var inne på, viktig at ansatterepresentasjon og ansattmedvirkning sikrer gode prosesser innad og legitimitet utad, og også at utvelgelseskriteriene er mest mulig objektive.

Jeg tror jeg vet svaret, men jeg tenkte jeg skulle gi utenriksministeren anledning til å svare på hvordan man sikrer det og involverer ansatte når det gjelder både representasjon og medvirkning.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: De ansatte i utenrikstjenesten er veldig godt representert når vi innstiller til ulike stillinger. Det som er viktig for meg, er at hvis det er slik at bare et slags rotasjonsprinsipp skal legges til grunn, vil personer som har erfaring med Europa, kunne søke Europa igjen. Det viser seg at det er flere som søker dit, at man spesielt etter pandemien og også av familiehensyn ønsker å ha en tilstedeværelse nær Norge.

For at vi kan fordele byrdene likt på alle familier og også fordele mellom generasjoner, er det viktig for meg å kunne ha noe mer fleksibilitet. Det handler bl.a. om at hvis kun kvalifikasjonsprinsippet legges til grunn, kan man ikke ta hensyn til barnefamilier, og jeg må ta mer hensyn til dem for at vi skal beholde et diplomatisk korps i Utenriksdepartementet med både kvinner og menn som skal ta vare på sine familieforpliktelser. Derfor trenger jeg denne fleksibiliteten.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er ikke så stor uenighet om disse endringene i loven, men jeg vil komme tilbake til det jeg tok opp om antall utenriksstasjoner. Man løser mye av problemet med kompetanse dersom man har færre stasjoner man skal bemanne. Spørsmålet til statsråden er hvorvidt hun har kartlagt hvor mange utestasjoner vi har, sammenlignet med Sverige, Danmark eller Finland. Er det slik at vi ligger suverent i teten, noe jeg mistenker, eller er det slik at vi har færre enn Sverige, Finland og Danmark?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Sverige har markant flere utenriksstasjoner enn oss, men vi må også se på representasjonen over hele verden. Vi vet at når vi skal følge opp bl.a. bistandsprosjekter, er det veldig viktig å ha lokal tilstedeværelse, slik at vi følger pengene dit de skal gå. Det viste også Afghanistan-evalueringen. Det bidro til å kvalitetssikre det enkelte prosjektet. Derfor er den tilstedeværelsen viktig.

Vi har nå bidratt til å styrke tilstedeværelsen i Europa – i Vilnius, for å kunne dekke Belarus, og i Kyiv, for å kunne følge opp hjelp til Ukraina og også på det sikkerhetspolitiske og handelspolitiske området. Vi har veldig mye norsk teknologi som kan bidra til det grønne skiftet. Det har også vært lagt ned noen utenriksstasjoner for å få plass til prioriterte områder. Det er en løpende diskusjon.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Utanriksministeren gjorde langt på veg greie for korleis andre omsyn enn kvalifikasjonsprinsippet skal bli tekne omsyn til ved fordelinga av plasseringane på utanriksstasjonane, og nemnde særleg barnefamiliar. Det er klart det er ein del av utfordringsbildet framover at ein del synest det er vanskeleg å reisa langt vekk.

Det går an å snu på spørsmålet òg: Korleis kan ein gjera det meir attraktivt, òg for dei som har mindre barn, å vera utstasjonerte ved utanriksstasjonar som er lenger vekk frå Noreg?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg tror det aller viktigste er at medfølgende har et arbeid, en viss form for tilknytning til arbeidslivet. Det har gjort det noe lettere under pandemien at fjernarbeid har blitt enklere å gjennomføre, men vi vil se på muligheten til at de som kanskje har ansettelse i Utenriksdepartementet eller et annet sted, og som er medfølgende, kan holde på jobben i en eller annen form, og også at de får rettigheter basert på at de da kanskje avbryter sin karriere midlertidig for å følge med. Jeg tror det viktigste er at man kan reise sammen med den som er medfølgende. Da er det lettere også å få med barna.

Det handler også om hvordan vi følger opp de barna som reiser ut. Vi har gjort undersøkelser omkring det. Der har vi lært en del fra Forsvaret, som er vant til at mamma eller pappa reiser ut på et utenlandsoppdrag. Nå er det på en annen måte, for nå reiser man ofte med familien, og dette krever en annen oppfølging som vi ikke har vært gode nok på tidligere.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Me anerkjenner alle at dette er vanskelege avvegingar, men eg synest det er positive signal frå utanriksministeren å prøva å gjera det meir attraktivt òg for barnefamiliar å vera utstasjonerte, og kanskje då lenger vekk frå Noreg.

Det me har sett fingeren på her, saman med arbeidstakarorganisasjonane, er at det i desse prosessane no ser ut til at det blir meir uklart kva slags kriterium som skal gjelda ved tildelinga av dei forskjellige posisjonane på utanriksstasjonane. Korleis kan utanriksministeren og Utanriksdepartementet sørgja for at dei kriteria blir så objektive som mogleg, sånn at det ikkje blir tvil om at det er den best kvalifiserte som får jobben?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er et objektivt kriterium å ta familiehensyn. Det er derfor vi vil endre på dette med kvalifikasjonsprinsippet. Regjeringas lovforslag understreker at faglige kvalifikasjoner fortsatt vil være av stor betydning for å sikre rett person på rett sted. Forflytning er dessuten bare aktuelt når den ansatte fyller de kvalifikasjonene som er fastsatt for den enkelte stilling.

Regjeringas lovforslag redegjør for at forflytningen av medarbeidere i en rotasjonsordning er en del av utenrikstjenestens særpreg. De senere årene har det oppstått en del tvil om denne regelanvendelsen ved forflytning, bl.a. ved kvalifikasjonsprinsippet, slik det har framkommet i høringen. Forslaget om å forankre forflytningen i utenrikstjenesten som en særordning, vil rydde opp i uklarheter, og jeg mener det tydeliggjør hvilket regelverk som kommer til anvendelse.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret.

No har me berre snakka om til dels kvalifikasjonsprinsippet og omsynet til barnefamiliar, men det er fleire omsyn som er lista opp i forslaget frå regjeringa. Korleis skal dette då vektast? Viss det ikkje er berre familieomsyn, kva andre omsyn er det utanriksministeren meiner skal bli vektlagt ved tildelinga til utanriksstasjonane?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er veldig stor forskjell mellom de utenriksstasjonene vi har. Noen utenriksstasjoner er forbundet med såpass stor grad av usikkerhet at vi ikke anbefaler at familiene tas med, og noen er man kortere til stede på, fordi det medfører en ganske stor belastning. Kabul har tidligere vært en slik utenriksstasjon, men nå har vi bl.a. Sør-Sudan og også andre.

Vi ønsker å fordele disse byrdene mer jevnt, slik at hvis man har tatt en utenriksstasjon som medfører veldig stor personlig belastning, kan man da ved neste tjenestested kanskje få en stasjon som medfører mindre belastning, som gjør at en kan få med seg familien, og som gjør at vi over tid kan fordele belastningen noe mer mellom de enkelte ansatte. Det er ikke bare familieprinsippet som legges til grunn, det er også den samlede belastningen ved det enkelte tjenestested.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel