Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2023

Dato: 06.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 394 S (2022–2023), jf. Dokument 8:207 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:15:31]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å styrke Norges forsvarsevne (Innst. 394 S (2022–2023), jf. Dokument 8:207 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget vi i dag behandler, tar opp viktige problemstillinger knyttet til styrkingen av norsk forsvarsevne. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om saken og samtidig takke for godt samarbeid og en konstruktiv forsvarsdebatt generelt, i en tid med varige endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser og derav endringer i vår sikkerhetspolitikk.

Å sikre trygghet og frihet for det norske folk er Stortingets viktigste oppgave. Tiden er inne for å prioritere grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt. Komiteen viser i sin innstilling til en rekke tiltak og beslutninger som styrker Forsvaret med ekstraordinære bevilgninger utover forutsetningene i gjeldende langtidsplan.

Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, ble det satt ned en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon, som begge har avgitt sine rapporter. I tillegg vil forsvarssjefen gi sitt faglige råd i morgen. Målet er å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser for å gjøre målrettede tiltak.

Vi har prioritert en styrking av beredskapen i nord og sørget for mer trening, øving og seiling. I februar i år besluttet regjeringen å anskaffe 54 tyskproduserte stridsvogner. Beslutningen fyller et gapende hull i dagens struktur og er avgjørende for den norske landmakten. Også beslutningen om å terminere NH90-helikoptrene og en rask løsning for ny maritim investering viser en handlekraftig regjering som tar ansvaret og beredskapsbehovet på alvor. Nye oppdrag til Nammo for produksjon av ammunisjon gir forutsigbarhet og styrker beredskapen betydelig. Utbygging av infrastruktur for alliert trening er avgjørende i en tid der samhold og samtrening er avgjørende for vår sikkerhet.

Det er viktig at Norges forsvarskonsept har flere ben å stå på. Vi skal sikre et nasjonalt forsvar, bidra i det kollektive forsvaret i NATO og samarbeide tett med våre allierte. Det er akkurat disse tingene som skjer samtidig, med en helt annen frekvens nå enn for bare et år tilbake. Norge har et medansvar for å forme og utvikle NATO, og vi må bidra til det.

Representantforslaget omfatter åtte ulike forslag med den hensikten å styrke Forsvarets operative evne, utholdenhet og volum. Det er naturlig at de forslagene som fremmes i representantforslaget, underlegges en fagmilitær vurdering i forbindelse med utarbeidelsen av neste langtidsplan. Regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forsvarssektoren vil konkretisere opptrappingsplanen for hvordan vi skal styre Forsvaret videre.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Arbeiderpartiet har siden annen verdenskrig erkjent at vi ikke kunne utkjempe neste krig alene. NATO har derfor siden 1949 vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Ved å ha et troverdig forsvar og en sterk forsvarsallianse har vi unngått krig. Nå som sikkerhetssituasjonen forverres, må vi derfor styrke både egen og alliert forsvarsevne.

Forslaget fra Rødt om å styrke forsvarsevnen er det vel få som er uenig i, men dersom man oppriktig mener at forsvarsevnen til Norge vil bli styrket ved å følge partiet Rødt og delvis SV, melder jeg pass. Samtidig som de to partiene kommer med til sammen ni ulike forslag for styrking, støtter de ikke det faktum at det norske forsvarskonseptet bygger på et sterkt nasjonalt forsvar, det kollektive forsvaret i NATO og tett samarbeid med allierte. Dersom Norge skulle forlate NATO og ikke ha et tett samarbeid med allierte, må forslagene til Rødt og SV øke så kraftig at det ikke lenger er realistisk.

Nedbyggingen av Forsvaret etter den kalde krigen var bl.a. et resultat av forsvarskommisjonen av 1990. Den kalde krigen var over, og det var en ny tid i Europa. Vi tok ut fredsgevinsten og bygde ned Forsvaret. I Rødts retorikk kan det framstå som at de aldri hadde villet støtte denne nedbyggingen etter den kalde krigen. Det står ikke til troende. Så sent som høsten 2017 var Rødts forslag til netto rammesum for Forsvaret over 10 mrd. kr lavere enn forslaget fra daværende regjering. At et parti som bare for en håndfull år siden ville kutte forsvarsbudsjettet med 10 mrd. kr, nå ønsker å styrke det, minner litt om en berg- og dalbanepolitikk. Det er det siste Forsvaret trenger nå.

Langtidsplanen angir å forankre hovedlinjene for forsvarssektorens utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer, og langtidsplanen gjelder over en fireårsperiode. Forsvarskommisjonen har kommet med tydelige anbefalinger. I går kom totalberedskapskommisjonen, og i morgen kommer forsvarssjefen med sine fagmilitære råd. Disse tre rapportene vil være med på å danne grunnlaget for den kommende langtidsplanen for Forsvaret, og i arbeidet med ny langtidsplan vil man kunne gjøre en helhetlig vurdering av behovene for å styrke nasjonal forsvarsevne. I denne prosessen mener Arbeiderpartiet at det er viktig med et bredt forlik, slik vi alltid har gjort.

Hårek Elvenes (H) []: Rødts forsvarspolitikk har blitt avkledd i det året som har gått, og den har ikke tålt møtet med virkeligheten. For ca. et års tid siden behandlet Stortinget Sveriges og Finlands NATO-søknad. Det gikk Rødt imot. Den kollektive beskyttelse som Norge har hatt nytte av siden 1949, skulle ikke Sverige og Finland kunne ta del i. Omsider gikk Rødt inn for å støtte Ukraina med våpenhjelp. Når vi andre prater om donasjon av våpen, prater Rødt om sanksjoner mot oligarker. Det må jo være et tankekors for det antiamerikanske partiet Rødt at Ukraina i dag hadde vært knust og under Russlands herredømme hvis USA ikke hadde stilt opp.

Dokument 8-forslaget er en avledningsmanøver fra Rødt sitt sanne ansikt i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Dessuten kortslutter dette forslaget prosessen som nå er i gang for en ny langtidsplan. Det er en smørbrødliste bestående av alt fra luftvern og styrking av Hæren til tiltak mot seksuell trakassering og styrking av Sjøheimevernet, men nye kampfly skal ikke Rødt ha. Forstå det den som vil.

Isolert sett kan enkelte av disse tiltakene la seg forsvare, men de er ikke vurdert i en total sammenheng der man også har hensyntatt kostnadsbildet. Hadde det enda vært samsvar mellom det Rødt foreslår her, og det som er sporbart i Rødts alternative statsbudsjett, hadde det kanskje kunne stått til troende, men det gjør det jo ikke.

Jeg la merke til at Rødt nylig tok til orde for en dobling av Hæren. Hvor kan man finne spor av slikt i Rødts alternative budsjett? Man driver ikke forsvarsplanlegging gjennom Dokument 8-forslag, særlig ikke dagen før forsvarssjefen legger fram sitt fagmilitære råd, som kanskje er det tyngste og viktigste rådet før den nye langtidsplanen. Derimot tilstreber man i denne sal, uavhengig av regjering, å inngå forlik, slik at man har en forsvarspolitikk som står seg over tid, som er faglig begrunnet, og som er sporbar i de kommende statsbudsjett. Alt dette mangler i Rødts Dokument 8-forslag og Rødts forsvarspolitikk.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Skomaker bli ved din lest, er et godt uttrykk, og sjelden har vel et uttrykk passet bedre enn dette i denne saken. Her har vi partiet Rødt, som sier nei til NATO. De tydeliggjør et åpenbart hat mot det imperialistiske USA, som de har hatt i alle år. Det har vært bunnplanken i Rødts politikk. Da er det litt underlig at dette forsvaret som Rødt mener vi har, eller det de var så stolte av i gamle dager, det forsvaret skulle forsvare oss mot akkurat Rødts venner. Det var Sovjetunionen vi forsvarte oss mot, altså Rødts venner, og det forsvaret vi hadde den gangen, er Rødt veldig stolt av, for å forsvare seg mot sine egne venner. Det er også veldig interessant.

Som forrige taler var inne på: Man ser ikke spor av denne satsingen i det alternative budsjettet fra Rødt. Aldri har det vært brukt penger på det i det hele tatt. Man har snakket om at det skal være nordisk forsvar og nasjonalt forsvar, men NATO skal man ikke ha noe å gjøre med.

Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne. Man vet at forsvarskommisjonen har kommet med sin rapport, man skal ha en langtidsplan neste år, forsvarssjefens fagmilitære råd kommer, og totalberedskapskommisjonens rapport har nettopp kommet, og man vet at en del av de samme forslagene kommer opp, f.eks. om luftvernsystemer – det vet jo alle at kommer opp. Dette er et forslag som selvsagt ingen her kan stemme for, når man vet hva som ligger i det som kommer fremover.

Jeg har registrert at representanten fra Rødt har blitt veldig ivrig på forsvar i den siste tiden, og det er mulig at de har fått en rådgiver som er veldig interessert i forsvar, men jeg tror det er klokere å bruke ressursene på det de var gode på før. Nå skal jeg gi råd til Rødt, for det synes jeg at jeg skal gjøre. De har faktisk veldig god politikk på enkelte områder, men da bør de holde seg til den politikken de faktisk har troverdighet på. Her har de ikke troverdighet. De kan prøve å vinne det, men hver gang de sier noe, virker det bare fordummende på de aller fleste.

Når man heller ikke vil eksportere våpen fra vår forsvarsindustri, da legger man ned de få forsvarsindustribedriftene vi faktisk har, som er helt avhengig av eksport for å overleve. Man kan ikke få alt. Hadde de snudd på sentrale punkter, som f.eks. NATO, ønsket USA velkommen, forstått at forsvarsindustrien er en del av forsvaret og en veldig viktig leverandør av teknologi og ikke minst spin-off-effekter for annen teknologi i andre sektorer – hadde Rødt gått inn for det, hadde de hatt troverdighet. Da kunne de stått frem i mediene og sagt at ok, vi har tatt feil, vi støtter NATO, vi forstår at vi trenger NATO for å forsvare vårt eget land. Men å tro at Norge skal tilbake igjen til Forsvaret av 1970, med 160 000 soldater og en rekke andre ting – for det første er det helt, helt usannsynlig, og dessuten ville det ikke engang vært tilstrekkelig i dag.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Denne komiteen og Stortinget kjem til å få gode moglegheiter til meir debatt om innretninga av Forsvaret i tida som kjem.

SV deler forslagsstillaranes utolmod etter å koma raskt i gang med styrkinga av den nasjonale forsvarsevna, men å vedta konkrete styrkingar eller endringar midt i prosessen med ny langtidsplan for Forsvaret, til og med dagen før forsvarssjefen kjem med sitt fagmilitære råd, og utan ei meir heilskapleg vurdering, er likevel ikkje noko SV går inn for.

Derimot støttar SV dei forslaga i representantforslaget som inneber å gjera særlege vurderingar eller evalueringar, og tiltak som det uansett er brei einigheit om.

Med det tek eg opp dei forslaga som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg vil først takke for dypsindige og kloke betraktninger fra Fremskrittspartiet og Høyre i denne sal. Jeg kan berolige med at Rødt lenge har tatt til orde for å styrke Norges nasjonale forsvarsevne. Rapportene fra FFI og forsvarskommisjonen, og også forsvarssjefens fagmilitære råd, tegner et ganske dystert bilde av Forsvarets egenevne og understreker at det haster å ta grep.

Det er bakgrunnen for at Rødt foreslår en tiltakspakke for å styrke den nasjonale forsvarsevnen, som bl.a. omfatter kraftig styrking av Norges luftvern, å øke antallet soldater i Forsvarets avdelinger kraftig ved å reetablere en enhetlig reservistordning og også å reetablere Sjøheimevernet og styrke Kystforsvaret på tvers av forsvarsgrenene. I tillegg går vi inn for å reetablere ettårig befalsutdanning, vi går inn for strakstiltak for bedre ståtid og rekruttering i Forsvaret, og vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret og også med en forsering av evaluering av utdanningsreformen og ordningen for militært tilsatte. Det er ikke snakk om en styrking av Sjøheimevernet, som Elvenes fra Høyre sier, for det ble jo lagt ned av regjeringen som Elvenes selv støttet, altså Høyre-regjeringen.

Etter den kalde krigen har skiftende regjeringer gradvis lagt ned invasjonsforsvaret for å prioritere deltakelse i USA og NATOs kriger i utlandet. De har kuttet Hæren fra 160 000 til 12 000 soldater, halvert Heimevernet, lagt ned Kystforsvaret og lagt ned Sjøheimevernet. Alt luftvern, absolutt alt luftvern, dedikert til å beskytte sivilbefolkningen og beslutningssentre samt alt langtrekkende luftvern er fjernet. Det fagmilitære rådet fra 2015 fastslo krystallklart at langvarig deltakelse i utenlandsoperasjoner gikk på bekostning av beredskapen hjemme, og stadig flere er enig med Rødt i at vi må prioritere forsvaret av Norge i Norge. Vårt svar er å gjenreise invasjonsforsvaret, og det som ligger på bordet i dag, er en begynnelse på det.

Siden vi kom med forslagene våre, har forsvarskommisjonens rapport kommet. De anbefaler økt bruk av reservister for å øke Forsvarets volum og utholdenhet, som vi foreslår, de anbefaler å framskynde oppgradering av eksisterende luftvernsystemer samt reetablering av langtrekkende luftvern og styrke forsvarsevnen i kystdomenet, som vi foreslår, og de anbefaler forsering av evaluering av utdanningsreformen og ordningen for militært tilsatte, slik vi også foreslår. Så la oss gå fra ord til handling.

Med det tar jeg opp Rødts tiltakspakke og forslag.

Presidenten []: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i verden understreker behovet for en styrket nasjonal forsvarsevne. Regjeringen har styrket Forsvaret med ekstraordinære bevilgninger etter krigsutbruddet i Ukraina. Vi prioriterer forsvar, sikkerhet og beredskap. Derfor har vi også nedsatt to kommisjoner, og vi har bedt forsvarssjefen fremme et råd om utviklingen av forsvarsevnen. Vi har også mottatt et sikkerhetsfaglig råd. Nå må vi behandle disse viktige innspillene grundig og utarbeide et solid grunnlag for hvordan vi skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og våre nasjonale interesser i årene som kommer.

Norge er en arktisk, maritim nasjon. Evnen til å forvalte ressursene i havet, ivareta vår nasjonale suverenitet og beskytte kritisk infrastruktur langs kysten og på havbunnen er en omfattende og viktig oppgave. Sjøforsvarets overflatestruktur har behov for oppdateringer og nyanskaffelser for å opprettholde tilgjengelighet og operativ relevans. Flere planlagte oppdateringer og nyanskaffelser gjør at det er helt nødvendig å se de ulike behovene i sammenheng for å oppnå de operative effektene vi ønsker. Vi må også se sammenhengen mellom det maritime domenet og domenene luft, land, cyber og space. For å sikre en helhetlig tilnærming vil vi vurdere den framtidige overflatestrukturen som en del av arbeidet med ny langtidsplan.

Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for luftvernsystemer, og arbeidet for å øke vår nasjonale evne til beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen pågår. Kampluftvernet i Hæren er under etablering, og luftvernbataljonen på Evenes er etablert. Langtrekkende luftvern er ressurskrevende systemer både personell- og kostnadsmessig og vil ved en framtidig anskaffelse være en svært betydelig investering. Størst mulig grad av systemlikhet er viktig for effektiv drift og vedlikehold av systemer. Det vil derfor være nødvendig å gjøre en nærmere vurdering før regjeringen anbefaler tiltak knyttet til den videre utviklingen av luftvernstrukturen i Forsvaret.

Jeg vil understreke at det norske forsvarskonseptet bygger på både et sterkt nasjonalt forsvar, det kollektive forsvaret i NATO og samarbeid med nære allierte. For regjeringen er alle disse dimensjonene viktige, og de må ses i sammenheng. Et prioritert område knyttet til styrking av forsvarsevnen er også derfor å tilrettelegge bedre for alliert mottak og forsterkning samt alliert trening og øving i Norge. Dette må dessuten ses i sammenheng med en rekke forhold som også er tatt opp i Dokument 8-forslaget, som bruk av reservister, bedre luftvern og beskyttelse av kyst- og havområdene.

Regjeringen har startet arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. I arbeidet med langtidsplanen vil regjeringen gjøre en samlet vurdering av forsvarssektorens innretning, på kort og lang sikt. Det er vesentlig at beslutningene om forsvarssektorens videre innretning blir vurdert og tatt helhetlig, og at de er bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar sikte på å legge fram langtidsplanen for Stortinget neste år.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg forutsetter at forsvarsministeren og jeg er enige om at man ikke driver forsvarspolitikk gjennom utspillspolitikk og forslag som ikke er utredet, der enkelttiltak heller ikke er satt i sammenheng, slik som Rødts forslag. Derimot forutsetter jeg at vi har en felles oppfatning av at forsvarspolitikk drives best gjennom faglige utredninger og solid forankring i Stortinget gjennom brede forlik, at man gjør ordentlige kostnadsmessige vurderinger, og at dette reflekteres i de statsbudsjettene som skal finansiere Forsvaret.

Regjeringen inviterte Stortinget gjennom Nansen-pakken til å være involvert i støttearbeidet til Ukraina allerede fra en tidlig fase. Spørsmålet til statsråden er: Er dette en modell som statsråden vil følge opp når det gjelder behandlingen av langtidsplanen, nemlig å invitere Stortinget på et tidlig stadium med tanke på den planen som Stortinget til slutt skal vedta?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Nå er vi i den fasen at vi ennå mottar råd og innspill til arbeidet med langtidsplanen. Det arbeidet er slik sett i en veldig tidlig fase. Jeg har tidligere sagt her på Stortingets talerstol at det er lang tradisjon i Norge for at man samler seg når det står store, viktige saker på spill for landet, ikke minst gjelder det i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det vil være i Norges interesse at det er bred tilslutning til de lange linjene i forsvarspolitikken.

Vi må få gjøre noen vurderinger av prosessen knyttet til det, men jeg vil i tråd med de tradisjonene vi har, være opptatt av at vi kan få bred tilslutning til en ny langtidsplan.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg håper statsråden merker seg at opposisjonen i Stortinget er på tilbudssiden og opptrer konstruktivt i dette svært så viktige spørsmålet for nasjonen framover.

Jeg skal ikke avslutte med et spørsmål til, men komme med en henstilling om at statsråden viser den samme konstruktive holdningen overfor opposisjonen, slik at vi kan forenes i et godt sluttprodukt, som er så overmåte viktig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det er en litt sprikende opposisjon i noen av sakene vi diskuterer i dag, men jeg registrerer de signalene som kommer fra det jeg vil kalle en bredde i det politiske miljøet, og at man ønsker å være konstruktiv og se på hvordan vi sammen kan få lagt en langtidsplan som er troverdig og bærekraftig, og som svarer ut de behovene vi har for framtiden.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg skal ikke gjøre meg til talsmann for mer enn det jeg egentlig er. Jeg er forsvarspolitisk talsmann i Høyre, men jeg tror nok at det er flere partier enn Høyre i denne salen som vil bidra konstruktivt til at vi får en langtidsplan som har et bredt politisk flertall. Da er gode prosesser i forkant gjerne en god forutsetning for å få det til.

Jeg vil spørre statsråden en gang til: Skal statsråden kjøre et løp der Stortinget først blir kjent med hva regjeringen tenker når proposisjonen kommer, eller vil man jobbe mer etter Nansen-pakke-modellen, der man viste kortene litt tidligere, og dette fikk stor tilslutning i Stortinget?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Da må jeg gjenta at regjeringen ønsker en bred tilslutning til langtidsplanen og til kursen for utvikling av Forsvaret framover. Så har vi ikke ennå, i denne fasen, tatt nøyaktig stilling til hvordan hele arbeidsprosessen og dialogen med Stortinget skal skje. Det må jeg komme tilbake til. Men vi har, som jeg har sagt, lang tradisjon for å søke brede flertall og forlik når det står viktige saker på spill for landet, og det er ikke minst viktig i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg hadde ikke tenkt å be om ordet, men det ble litt interessant, for jeg fikk ikke helt med meg statsrådens svar til Elvenes. Skal statsråden komme tilbake til Stortinget før, eller etter – eller er det slik, som statsråden sa, at man er opptatt av at et bredt flertall slutter seg til regjeringens politikk? Det er jo ikke sånn at regjeringen legger fram noe, og så skal vi klappe. Det kommer ikke til å skje på den måten. Derfor ønsker vi å være med på en del av det, for en skal jo ha en inndekning på dette også, og at man blir enige om en måte å gjøre det på.

Ellers kan jeg ikke la være å gi et lite stikk til Høyre, som fikk en invitasjon til å være med på vårt forslag, om akkurat det samme, men som valgte å si nei, samtidig som utenrikspolitisk talsperson i samme spørretime noen dager etter spurte regjeringen om en ville invitere til et slikt bredt forlik. Det har ikke noe med statsråden å gjøre, men jeg vil gjerne høre statsrådens syn på hva de mener med at man skal gi tilslutning til regjeringens egen politikk.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Det kan være krevende å ta replikk på flere samtidig.

Som jeg sa i mitt svar til Elvenes, er vi i den fasen at vi fortsatt mottar råd. Jeg har ikke tatt stilling til hvordan dialogen med Stortinget konkret skal være, så det må jeg få lov til å komme tilbake til. Men jeg kan gjenta enda en gang at vi har god tradisjon for å søke brede flertall om forsvars- og sikkerhetspolitikken, og det bør også være målet i den prosessen vi nå står foran.

Bjørnar Moxnes (R) []: Forsvarskommisjonen kom med en rekke anbefalinger i sin rapport. En av de viktigste, som de anser som et kritisk minimum, er å framskynde den planlagte oppgraderingen av Norges luftvern. Dette har jeg stilt statsråden et spørsmål om, og jeg har fått et svar om at dette vil inngå som et innspill i regjeringens arbeid med langtidsplanen for Forsvaret, som legges fram i 2024, og tidligst behandles i slutten av 2024. Men da er det for sent å framskynde tiltak som er planlagt til 2025. Det vil ta tid, og det vil koste penger, men det vil være helt avgjørende å styrke luftvernet for befolkningssentre og infrastruktur. Spørsmålet er om det er riktig forstått at regjeringen sånn sett skroter luftvernanbefalingen som kom fra forsvarskommisjonen.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg har jo svart på dette spørsmålet før. Vi har altså selv bedt om forsvarskommisjonens råd, og det er et omfattende råd, det er en rapport på 350 sider, som gjelder satsing på egentlig det meste i Forsvaret. Moxnes velger ulike elementer i et omfattende råd som han løfter fram, men utfordringen med Rødts forslag er at det nettopp er løsrevet fra satsingen, og at man har liten vilje til å se det i en helhetlig sammenheng, for ikke å snakke om vilje til å se det i en alliert sammenheng og i tilslutning til det kollektive forsvaret. Rapporten er nå sendt på høring. Det pågår en kontinuerlig oppgradering av luftvernet. Når det gjelder det med langtrekkende luftvern, er det en svært omfattende sak, med store kostnader, og det er helt avgjørende at vi gjør en vurdering av det i en helhetlig ramme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Norge trenger et forsvar og trenger luftvern, NATO eller ei, så det er avgjørende å framskynde anskaffelsen av det, jf. det forsvarskommisjonen nevner. En annen svakhet er at Norge har verdens nest lengste kystlinje. Til havs har vi Sjøforsvaret, og til lands har vi Hæren og Heimevernet, men i kystsonen har vi ganske lite. Da Høyre og Fremskrittspartiet – dessverre med Arbeiderpartiets støtte – la ned Sjøheimevernet i 2017, kalte Senterpartiet nedleggelsen for forkastelig. Det var med god grunn, fordi for 80 mill. kr i året kunne man mobilisere 130 fartøy, 2 000 soldater, 63 kystmeldeposter, 4 dykkertropper, 4 boringstropper og 34 visitasjonsteam. Som Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier om nedleggelsen av Sjøheimevernet:

«Det er det dummeste som ble gjort i den forsvarsreformen.»

Er Senterpartiet åpne for å få på plass en kapabilitet – kall den hva du vil – i kystsonen som kan ta over oppgavene som nå ikke ivaretas?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Noen av de oppgavene er ivaretatt gjennom Heimevernets øvrige virksomhet i dag, men det er rett at det var ulike syn på nedleggingen av Sjøheimevernet. Det er en veldig viktig sak for denne regjeringen å prioritere Heimevernet mer i forhold til det som ligger i langtidsplanen, og det som forrige regjering sto for. Derfor har det vært prioritert fra oss i de to budsjettene vi har lagt fram, å øke Heimevernets volum, treningsaktivitet og kursvirksomhet. Jeg har samtidig sagt at når det gjelder Heimevernet i stort – herunder kystsonen, for det er et viktig tema – vil det være naturlig å vurdere hva framtidens heimevern skal være, og hvordan vi ser det i sammenheng med andre kapabiliteter i forbindelse med langtidsplanen. Grunnleggende valg om Heimevernet, og andre valg, er det naturlig å ta i langtidsplanen, men i mellomtiden styrker vi Heimevernet systematisk.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det tar jeg som et positivt signal fra forsvarsministeren. Sånn sett vil jeg vise til at én del av oppgavene var – som statsråden sikkert kjenner godt til – å beskytte viktige landobjekter langs kysten, men det var også det å drive en generell maritim overvåkning og kontroll av kystsonen. En del av det kan selvsagt gjøres fra luften, fra satellitter, droner osv., men det å ha lokalkunnskap og nær kjennskap til kysten og bruke folk som besitter den typen spesialkompetanse, som kan oppdage hvis det er noe som er unormalt, som ikke er i tråd med vanlig virksomhet, og å kunne varsle, visitere og borde fartøy er kanskje enda viktigere enn før, også med tanke på russernes endrede strategi til sjøs, som går inn på å komme nærmere kysten.

Dette er ting jeg håper statsråden vil ta med seg i vurderinger som skal gjøres når det gjelder langtidsplanen for Forsvaret.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er enig i at vi mistet en del viktige funksjoner da Sjøheimevernet ble nedlagt, og det er viktig å vurdere dette videre, både når det gjelder framtidens heimevern, og når det gjelder hvordan vi i stort beskytter kystsonene våre. Vi må også, som representanten sier, se dette i sammenheng med andre kapasiteter og kapabiliteter.

Nå er det gjort viktige studier i Heimevernet og i FFI om hvordan et framtidig heimevern kan se ut. Det er presentert ulike modeller og ulike ambisjonsnivå for hva slags oppgaver Heimevernet skal ha for framtiden, og det vil vi komme tilbake til i langtidsplanen neste år. Det er ingen tvil om at Heimevernet skal bygges opp framover, og det er vi i full gang med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) []: Norge lar seg ikke forsvare alene. Norge lar seg forsvare kun sammen med andre. Vår evne til avskrekking er uløselig knyttet til vårt medlemskap i NATO.

Jeg må minne representanten Moxnes om, og det er kanskje et litt sårt paradoks for Moxnes å bli minnet om, at dette invasjonsforsvaret som han stadig viser til, i betydelig grad var finansiert av USA og gjennom NATOs infrastrukturmidler. Det var kommet til et punkt på 1980-tallet at det måtte fornyes og moderniseres. Representanten Moxnes kan lese en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, som viser hvor mange brigader vi hadde hatt operative hvis man satte et krav om at 60 pst. av COP-ens materiell skulle være til stede. Da vil man se et veldig lavt tall.

La oss forutsette at Rødt får gjennomført sine forsvarssatsinger, forutsatt at de er finansiert, som de foreløpig ikke er, det er ikke spor i deres budsjett. Når det gjelder forslaget som ble lagt fram her i dag, har man heller ikke hensyntatt det økte personellbehovet som disse materiellanskaffelsene medfører. Men gitt at Rødt har gjennomført sine forsvarssatsinger, sitter vi igjen med et udekket gap – stor «delta». Det gapet er det sikkerhetsgarantien og vårt NATO-medlemskap som ivaretar. Når Rødt har strukket seg til sitt ytterste i forsvarspolitikken og det gjenstår meget for å ivareta nasjonens sikkerhet og vår evne til avskrekking, hvordan skal det ivaretas?

Bengt Fasteraune (Sp) []: Det er viktig for meg å presisere nok en gang, som mange har sagt fra denne talerstolen, at Norges forsvarskonsept har flere bein å stå på. Vi skal ha et sterkt nasjonalt forsvar. Vi skal bidra inn i det kollektive forsvaret i NATO, og vi skal ha bilaterale avtaler som skal sørge for at vi har de ressursene som kreves når det eventuelt måtte bli alvor.

De forslagene som Rødt fremmer, åtte ulike forslag, berører bare den ene pilaren som dette forsvaret er tuftet på. Når man da ganske så frimodig går inn og siterer det som står i forsvarskommisjonens anbefaling, glemmer man at den anbefalingen som hele forsvarskommisjonen er tuftet på, er at vi fortsatt skal ha disse tre pilarene. Det er helt avgjørende for at vi i det hele tatt skal ha en sjanse.

Jeg vil også si noe om det som forsvarsministeren stadig vekk får spørsmål om – om det skal være noen prosesser i forkant av at de dokumentene blir fremmet til Stortinget. Da vil jeg gjøre oppmerksom på at det var denne regjeringen som satte i gang de prosessene som er helt avgjørende for den forsvarsdebatten vi har i dag. Både forsvarskommisjonen, som ble satt ned før Ukraina-krigen, og totalberedskapskommisjonen, som ble satt ned før krigen i Ukraina, er et grunnlag for en forsvarsdebatt som er helt avgjørende. I tillegg er den situasjonen som har oppstått, en egen kraft i en forsvarsdebatt i dag. De tre elementene vil være helt avgjørende og helt sikkert også bli tatt hensyn til når forsvarssjefen legger fram sitt fagmilitære råd i morgen. Det er jo det som er grunnlaget for det videre arbeidet.

I tillegg er det helt avgjørende at regjeringen får den tilliten som kreves til å sette i verk ekstraordinære tiltak, som er gjort i stort monn den siste tiden, for å kunne løse påløpende utfordringer både i Forsvaret og ikke minst også når det gjelder krigen i Ukraina. Dette grunnlaget er formidabelt. Dette grunnlaget har regjeringen iverksatt før krigen i Ukraina, og det er et godt grunnlag for det arbeidet som skal gjøres i Stortinget. Og jeg vil bare si: Jeg håper også at man får til et bredt forlik. Det er det tradisjon for i Norge.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Rødts forslag om å styrke forsvaret av Norge må vi jo tro er oppriktig ment fra dem, med det er mye jeg lurer på, som hva de egentlig tenker om Forsvaret. Tidligere har de uttrykt at de var imot kjøp av F-35. Før det var de vel også imot oppgraderingen av de gamle F-16 vi hadde. Når representanten Moxnes står her og refererer til Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, til forsvarskommisjonen og til det fagmilitære rådet, slår det meg at han selv ikke ser hvor utrolig feil det må være når alle disse utredningene bygger på medlemskap i NATO og på et samarbeid med allierte. Det får meg til å tenke at Rødt leser ulike utredninger slik fanden leser Bibelen. Jeg skulle gjerne ha likt å vite hvilke tiltak Rødt ser for seg må gjøres for å styrke Forsvaret tilstrekkelig dersom Norge står utenfor NATO og vi ikke skal ha et samarbeid med allierte.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette er altså ikke første gang det slås alarm om manglende forsvarsevne og uansvarlig mangel på luftvern før man vedtar en langtidsplan. Det samme skjedde i 2016 og 2020. Begge ganger kom regjeringen til Stortinget med et forslag til langtidsplan som ikke i tilstrekkelig grad prioriterte nasjonal forsvarsevne, som ikke inneholdt noen reetablering av langtrekkende luftvern, som etterlot sivilbefolkningen helt uten dedikert luftvernbeskyttelse, med et manglende forsvar av kysten og et forsvar som fortsatt er altfor lite. Derfor mener vi at Stortinget nå burde sende et signal til regjeringen, ikke minst om å følge opp anbefalinger fra forsvarskommisjonen, slik Rødt foreslår.

Så er det jo tydelig at Fremskrittspartiet, Høyre og regjeringen ikke er enige om modellen for involvering av Stortinget i arbeidet med langtidsplanen. De to førstnevnte, Fremskrittspartiet og Høyre, vil ha en tidligere involvering av Stortinget. Nå har de en sjanse til å få sendt et signal om mer luftvern, styrket forsvarsevne i kystsonen, større satsing på reservister og ikke minst oppgradering av luftvernet.

Iblant i disse diskusjonene kan det nesten virke som at enkelte representanter fra enkelte partier snakker utelukkende om alliansedelen av politikken for å slippe å diskutere realitetene i forsvarspolitikken når det gjelder hva vi selv rår over. Det har vært tilløp til reell debatt om saken i dag. Jeg vil takke for de enkeltbidragene i enkelte sekunder fra enkelte representanter, men jeg skulle ønske at det var mulig å diskutere hvordan vi kan styrke den nasjonale forsvarsevnen. Ethvert land må jo ha et visst forsvar av eget territorium, av egen suverenitet, og kunne hevde det til lands, til vanns og i luften. Hvis vi ikke gjør det selv i tilstrekkelig grad, vil andre land og andre makter rykke inn i det tomrommet som vi etterlater oss, og det er ikke gitt at norske interesser er identiske med stormaktsinteresser. Det kan jo også være at hvis vi ikke er sterke nok til lands, til vanns og i luften i nordområdene, så vil andre land som har et annet operasjonsmønster overfor oss og Russland, rykke tyngre inn. Jeg har hatt inntrykk av at iallfall det med lav spenning i det høye nord har vært et slags felles omkved og et slagord. Jeg har tenkt at det også er noe man jobber for i praksis, og da er det helt avgjørende at det er Norge som hevder norsk suverenitet i disse områdene.

Det vi foreslår, er en del av et forslag om på ny å styrke nasjonal forsvarsevne. Så tar vi gjerne en debatt om NATO når som helst og hvor som helst, og hvis jeg får ekstra tid, vil jeg gjerne gå dypt inn i det.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Dette er etter hvert en ganske kjent debatteknikk fra Rødt – å skylde på alle andre, men elegant utelukke å fortelle hva egen politikk har vært. Rødt har overhodet aldri vært partiet som har satset på forsvar. Snarere tvert imot har partiet ønsket å ha modeller for forsvaret av Norge som verken har vært gjennomførbare eller ville gitt bedre operativ evne. Partiet har heller aldri prioritert å styrke forsvarsbudsjettene i sine alternative budsjetter. Og som representanten Foshaug skulle jeg gjerne like å høre hva som er Rødts alternativ til vår forankring i NATO, og hva som er Rødts alternativ til vårt samarbeid med nære allierte om forsvaret av Norge og alliansens territorium.

Det er klart at denne feilen – om man vil kalle det feil, eller om man vil kalle det en bevisst måte å debattere på – som Rødt gjør, handler selvfølgelig om å prøve å framstille Rødt i et betydelig bedre lys enn det er grunnlag for. Men Rødt gjør en feil til, og det er å fortelle historien om hva andre partier har gjort, på en uriktig måte. Som representanten fra Rødt bør være kjent med, satte den regjeringa vi var en del av, i gang en betydelig kartlegging av tilstanden i Forsvaret, som var helt nødvendig etter at Forsvaret var blitt dramatisk nedbygd etter slutten av den kalde krigen. Det ga altså grunnlaget for de satsingene som lå i den forrige langtidsplanen, den inneværende langtidsplanen, som det også ble et bredt flertall for i Stortinget i begge omganger. Noe av det handlet om hvordan vi skulle hevde norsk suverenitet og alliert suverenitet i våre nærområder, og det var bl.a. ved å gå til anskaffelse av kapasiteter, slik som F-35, nye maritime patruljefly og nye ubåter. Er det noe Rødt alltid har argumentert sterkt mot, er det f.eks. anskaffelsen av kampfly, som er helt avgjørende, ikke bare for Luftforsvaret og for overvåkning og forsvar av luftrommet, men også for at Hæren skal kunne operere, og at Sjøforsvaret skal kunne operere, i en kontekst som gir forsvar av Norge og av allierte.

Jeg mener også det er viktig, når vi nå er i avslutningsfasen av denne debatten, å understreke det som har vært Høyres poeng med å involvere Stortinget tidlig. Etter min oppfatning var det en vellykket modell som ble valgt i forbindelse med Nansen-programmet. Når vi skal vedta ny langtidsplan til neste år, er den så stor og omfattende og kommer til å kreve så mye av bevilgningsøkninger og satsinger at det er viktig å ikke bare tenke at man skal skaffe et flertall, men også å tenke på hvordan det flertallet skal skaffes, og hvordan det flertallet skal stå seg over tid. Det siste vi kommer til å trenge når vi vedtar ny langtidsplan til neste år, er en situasjon hvor det bølger fram og tilbake, hvor et regjeringsskifte kan gjøre betydelige endringer, osv. Det er forutsigbarhet, bevilgningsøkninger og stabilitet som er det viktige, og da er vår invitasjon til regjeringa klar, nemlig at vi veldig gjerne ønsker at regjeringa kommer til Stortinget før proposisjonen legges fram, og ikke bare ber om flertall for det som legges fram, men aktivt involverer Stortinget i å skape flertallet.

Presidenten []: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Når Rødt først forsøker seg på en historieskriving, må den korrigeres. Siden 2014 har forsvarsbudsjettet reelt økt med 30 pst. fram til 2022. Det har foregått en systematisk, planmessig oppbygging av Forsvaret. Hvor har Rødt vært i denne perioden? Hver gang man har diskutert forsvarspolitikken her i denne salen, har Rødts trumfkort og Rødts saldering vært å skyte ned kampflyprosjektet. Dette er et prosjekt som har en unison militær anbefaling, som er hovedkampsystemet i vårt forsvar, og som Hæren er helt avhengig av for å kunne drive sine offensive operasjoner.

Jeg skal med stor forventning studere Rødts reviderte budsjett og se om det nå er spor av det som Rødt tar til orde for. I siste alternative statsbudsjett fra Rødt pratet man om fri tannpleie, man pratet om fri kollektivdekning, og det er ikke tilnærmelsesvis spor (presidenten klubber) etter de satsingene som Rødt tar til orde for.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Hvis jeg kan få ekstra tid til å svare ut, president, så gjør jeg gjerne det.

Det å høre – fra Høyre – at Rødt har ansvaret for å ha bygd ned det norske forsvaret, er litt vanskelig å ta inn over seg. Det singler så kraftig i glasshus, for Rødt har ikke gått inn for å bygge ned det nasjonale forsvaret; det er det andre partier som har vært i regjering, som har et felles ansvar for.

I våre alternative budsjetter gikk vi inn for mer penger til Forsvaret, mer enn det regjeringen hadde av foreslåtte bevilgninger.

Til Fasteraune vil jeg si at nasjonal forsvarsevne er ikke bare en pilar, men det er helt avgjørende og egentlig den eneste virkelige forsvarsevnen vi selv kan rå over fullt og helt. Det er få år siden Donald Trump var president i USA. Han kan komme tilbake om to år – eller en enda mer ytterliggående presidentkandidat fra det partiet. Det å legge alle eggene i den kurven (presidenten klubber) er kanskje ikke helt ansvarlig, så det å ha en egen forsvarsevne er helt avgjørende, også i framtiden.

Presidenten []: Ekstra taletid gis ikke.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel