Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 401 L (2022–2023), jf. Prop. 83 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [14:13:46]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter) (Innst. 401 L (2022–2023), jf. Prop. 83 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Finanskomiteen fremmer her innstilling til Stortinget om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. Saken er uhyre viktig for økonomien til kommende pensjonister, særlig for alle dem som sitter på en eller flere fripoliser, som utgjør den største delen av tjenestepensjonssystemet i privat sektor. Jeg takker komiteen for godt samarbeid for å lose en vanskelig sak gjennom på kort tid.

Komiteen er imidlertid delt i et flertall og et mindretall. Det beste ville etter min mening vært at alle partier sto sammen i denne saken, sammen om å ta best mulig vare på folks tjenestepensjoner, slik at verdien av arbeidsfolks opptjente pensjon kan øke og ikke tape seg i verdi i tida fram til pensjonsalder, slik tilfellet er for mange i dag.

Det er nemlig dét denne saken handler om. Vi snakker om et sted mellom 500 000 og 700 000 arbeidstakeres pensjon fordelt på mer enn en million fripoliser til en verdi av rundt en halv milliard kroner forvaltet i private pensjonskasser eller livselskaper.

Dagens regelverk gjør at fripolisene, først og fremst i livselskapene, i realiteten faller i verdi. Det er de fleste fripoliseinnehavere neppe klar over. Folk vet kanskje ikke engang at de har en fripolise, men det er altså den opptjente tjenestepensjonen du får med deg når du bytter arbeidsgiver eller blir utmeldt av en ytelsesbasert og overført til en innskuddsbasert pensjonsordning.

Dagens lovmessige krav til sikker forvaltning gjør at pensjonskapitalen må plasseres kortsiktig. Det begrenser mulighetene for plassering i aksjer og fører til desto høyere plassering i obligasjoner. Plassering i sikre verdipapirer kan på kort sikt gi større sikkerhet for den garanterte avkastningen, men svært lav og til tider negativ avkastning i årene fram til utbetaling. Så lenge avkastningen er lavere enn prisstigningen, faller verdien av folks fripoliser. Det er særlig aktuelt nå, med høyere inflasjon enn på lenge.

Sammenslåtte bufferfond vil endre på det og støttes av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Venstre. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt understreker at motivasjonen er at dette skal komme den enkelte fripoliseinnehaver til gode, men vi ser også at det fortsatt gjenstår en del før vi er helt i mål. Det samme flertallet innstiller derfor på at det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg, der berørte parter er med for å se på ytterligere regelendringer til fordel for kommende pensjonister.

Jeg regner med at mindretallet selv tar opp og begrunner sine forslag.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Grunnlaget for forslagene og omtalen i proposisjonen er at endringene er til gunst for rettighetshaverne. Muligheten til å investere større deler av kapitalen i aksjemarkedet kan bidra til økt avkastning, men også økt risiko for tap. Dannelsen av bufferfond som beskrevet i proposisjonen, kan bidra til en slik økt avkastning. Samtidig er det altså økt risiko for tap. Det er uenighet mellom viktige høringsinstanser om hvorvidt premisset om endringene til gunst for rettighetshaverne er oppfylt.

Stortinget har tidligere sluttet seg til regler som åpner for valgfrihet for kunden til å frasi seg rentegarantien og selv ta risiko ved å gå over til investeringsvalg kombinert med at forsikringsselskapene kan tilby betaling til kunder som frivillig velger dette. Stortinget har også gitt sin tilslutning til at mindre fripoliser kan utbetales raskere.

Forslaget i proposisjonen innebærer en sammenslåing av tilleggsavsetninger og kontraktens andel av kursreguleringsfond til ett kontraktsfordels bufferfond som kan brukes fleksibelt, herunder til å dekke opp for manglende avkastning under null. For rettighetshaverne kan dette innebære en potensiell fordel i økt forventet avkastning knyttet til at forsikringsselskapene plasserer en større andel av porteføljene i aksjer. Samtidig må kundene da bære konsekvensene av forsikringsselskapenes forvaltning og markedsrisiko, som er en ulempe ved at kundebufferen og dermed kundene må bære en større del av nedsiderisikoen enn i dag.

Dette reiser spørsmålet om hvorvidt risiko for å måtte dekke negativ avkastning for kundene står i forhold til oppsiden. Det reises også spørsmål om fordelingen mellom henholdsvis selskapene og rettighetshaverne. På grunn av stor forskjell mellom livselskaper og pensjonskasser når det gjelder eierstruktur og formål, kan virkningene av et tak på den kontraktsfordelte bufferen gi ulikt utslag. Det omtalte taket ser ikke ut til å være til gunst for pensjonskassenes rettighetshavere.

Det er nødvendig å få på plass det beskrevne taket og risikofordeling mellom selskap og rettighetshaver, herunder også en reguleringsklausul for rettighetshaverne før et vedtak som proposisjonen legger opp til, kan gjøres.

Det er vanskelig å støtte saken slik den nå står, fordi den tross alt har konsekvenser for en halv million rettighetshavere og deres framtidige pensjon. Derfor er Høyre med på å fremme et forslag om å sende saken tilbake til regjeringen og ber om at regjeringen i et nytt framlegg for Stortinget må redegjøre for og tallfeste de mulige positive og negative virkningene av sitt forslag for gruppene som blir berørt.

Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre står bak sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Heidi Nordby Lunde har tatt opp de forslagene hun viste til.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Av en eller annen grunn har det vært færre medieoppslag knyttet til den saken vi nå skal behandle, enn til den forrige saken vi har diskutert i dag – i hvert fall er lobbykreftene betydelig mer lavmælte. Det kan ikke være fordi bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter ikke er viktige. Fripoliser vil i mange år framover være en vesentlig del av tjenestepensjonen for en halv million nåværende og framtidige pensjonister. Derfor er det alvorlig at mange fripoliseinnehavere opplever at de taper kjøpekraft hvert år som følge av at fripolisene deres blir mindre og mindre verdt.

Senterpartiet ser regjeringens forslag om sammenslåtte bufferfond som et første skritt i retning av å få på plass et bedre regelverk for forvaltning av fripoliser. Neste skritt blir å sørge for at regelverksendringene og den økte fleksibiliteten for selskapene følges opp av strenge retningslinjer for hvordan meravkastningen skal komme kundene til gode i form av oppregulert pensjon, slik at fripoliseinnehaverne ikke skal fortsette å tape kjøpekraft år etter år.

Regjeringen har i proposisjonen foreslått en løsning med et tak på størrelsen på bufferfondet ved starten av utbetalingsperioden for å sikre at akkumulert overskudd kommer kunden til gode. Et slikt tak vil på den ene siden komme kundene i livselskapene til gode når deres buffere etter hvert overstiger taket, men på den annen side kan et slikt tak få en umiddelbar og negativ virkning for fripoliseinnehavere i de private pensjonskassene. Vi mener derfor at spørsmålet om tak på ulike regelverk eller andre måter å sikre at overskuddet kommer kundene til gode på, bør utredes nærmere. Flertallet ber derfor regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal legge fram forslag som sikrer bedre avkastning og at tilstrekkelig av bufferne realiseres som pensjon på et tidligere tidspunkt i utbetalingsperioden.

Det er viktig at utredningsarbeidet er inkluderende, og at det sikres medvirkning fra alle berørte parter, herunder også relevante pensjonistforeninger. Det er viktig at arbeidet skjer så raskt som mulig. Siden ulike forbedringer i regelverket for fripoliser har vært utredet tidligere, mener vi det bør være mulig for regjeringen å komme raskt tilbake til Stortinget med forslag til endringer, f.eks. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil innledningsvis takke saksordføreren for godt arbeid i forbindelse med denne saken. Den er også godt redegjort for av både saksordføreren og representanten fra Senterpartiet. SV tilhører flertallet her og står sammen med regjeringspartiene i merknader hvor vi understreker at motivasjonen for endringene som ligger i proposisjonen, er at de skal komme den enkelte fripoliseinnehaver til gode – ikke selskapene, men innehaverne: pensjonistene.

Det er betydelige usikkerheter om hvordan endringene til slutt blir, og hvordan de vil slå ut. Derfor gir flertallet noen viktige signaler her nå. Det ene knytter seg til forslaget om at regjeringen gjennom forskrift setter et tak på størrelsen på det sammenslåtte bufferfondet. Flere av høringsinstansene, inkludert LO, har pekt på at dette vil ramme Pensjonskasseforeningens medlemmer og innehavere av fripoliser negativt, og det også raskt. Derfor er det avgjørende at regjeringen gjennom kommende utredningsarbeid vurderer om det skal være et tak, og hvorvidt det bør være ulikt regelverk mellom livselskaper og pensjonskasser.

Det andre er å sikre jevnere utbetaling av pensjonene gjennom utbetalingsperioden. Pengene må komme til utbetaling når de trengs, og ikke for sent. Pensjonistforbundet har med rette vært opptatt av dette, og flertallet slår fast at målet for videre utredning er at pensjonene kan utbetales på et tidlig tidspunkt i utbetalingsperioden. Utredningen bør også vurdere alternative modeller for forvaltning, og vi legger til grunn at utredningen kan gjennomføres raskt, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, altså om et år.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Pensjonspengene til mange arbeidstakere blir i dag investert på en veldig dårlig måte, rett og slett, som gjør at pengene vokser så lite at det knapt holder tritt med prisveksten. Da blir det ikke råd til kamferdrops eller fyrstekake når pensjonisttilværelsen endelig skal nytes en gang i framtiden.

Fripolisemarkedet i Norge fungerer rett og slett ikke. Det er kritikkverdig at finansnæringen ikke sørger for en bedre forvaltning av folks pensjonssparing, og så er det ganske flaut at politikere ikke har regulert markedet på en god nok måte, sånn at bankene har fått slippe unna med å gjøre en dårlig jobb.

Derfor er jeg glad for at Rødt er en del av flertallet her. Vedtaket Stortinget skal fatte i denne saken, vil forhåpentligvis sørge for bedre avkastning på pensjonssparingen til mange folk. Jeg forventer at gevinsten kommer kundene til gode. Bankene og forsikringsselskapene kan ikke utnytte anledningen til bare å gjøre seg selv enda rikere.

Samtidig er ikke disse reglene noen endelig løsning på elendig regulering av fripoliser. Det trengs langt mer radikale virkemidler for å sørge for at fripoliseinnehaverne får en akseptabel utvikling av sine pensjonsrettigheter. Derfor foreslår Rødt i et eget forslag at regjeringen utreder noen av de forslagene som allerede har blitt pekt på i debatten. Når markedet ikke klarer å gjøre jobben sin, må politikerne ta ansvar.

Med det tar jeg opp Rødts forslag til saken.

Presidenten []: Representanten Marie Sneve Martinussen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Vi oppfatter forslaget som ligger på bordet, som et forslag som vil overføre avkastningsrisikoen i forvaltningen av pensjonsmidler for kunder med fripoliser fra forsikringsselskapene til kundene, slik at det er kundene som må dekke eventuelle tap i forvaltningen, ikke selskapene. Ja, kundene vil kunne få noe større avkastning, men prisen er en uforholdsmessig økning i risikoen knyttet til tap av opptjente pensjonsmidler. Vi oppfatter derfor at risikoen for at folk skal miste verdier, rettigheter og tryggheten for pensjonen sin øker med denne endringen, mens forsikringsselskapene og deres aksjonærer får en stor fordel. Derfor velger vi i dag å stemme sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om å sende forslaget tilbake til regjeringen.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I dag behandler vi en sak som er viktig for over en halv million nordmenn og deres framtidige pensjon. Saken gjelder garanterte pensjonsprodukter og omfatter bl.a. private og kommunale foretaks ytelsesordninger til de ansatte, fripoliser og kommunale pensjonsordninger. Avkastning utover avkastningsgarantien gir bl.a. opphav til såkalte tilleggsavsetninger, som tilhører kundene. Hittil har det vært forbudt at kundene i privat sektor skal måtte dekke tap, såkalt negativ avkastning, i forsikringsselskapenes forvaltning av pensjonskapitalen. Det er forsikringsselskapene som ifølge loven skal bære risikoen for negativ avkastning og dekke eventuelle tap. Så når Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Venstre går til det oppsiktsvekkende skritt å foreslå å endre loven sånn at kundene må dekke eventuelle tap i forvaltningen av pensjonsmidlene, og ikke selskapene, er det veldig spesielt. Stortingsflertallet fjerner en kundevennlig regulering og fratar kundene verdier og rettigheter. Hundretusener av nordmenn mister trygghet for å øke pensjonen sin. Derfor går Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet sterkt imot endringen.

Stortingsflertallet har et håp om at denne endringen skal gjøre at selskapene endrer forvaltningen, sånn at kundene samlet sett kommer bedre ut. Det mener jeg er passe naivt og misforstått. Det er svært lite trolig at selskapene vil endre forvaltningen på en måte som vil demme opp for ulempen med at kundene må dekke eventuelle tap, sånn som bl.a. Fafo har påpekt. Kunden, som verken er en profesjonell aktør eller har noen påvirkning på hvordan pensjonskapitalen forvaltes, vil være helt og fullt i hendene på markedsutviklingen og selskapene og deres disposisjoner.

De rød-grønne partiene vil altså gjøre folks pensjoner mer avhengige av børs og marked på en måte som etter alt å dømme er en ulempe for kundene. Det er utrolig. De som skåler i dag, er de store forsikringsselskapene og aksjonærene deres, som kvitter seg med avkastningsrisiko. Og det var interessant å høre bl.a. representanten Sneve Martinussen i sted, som jo støttet forslaget om mer børs og større risiko. Det er veldig spesielt for et parti som jeg har oppfattet ofte fremmer forslag om å fjerne børsen og vel så det. For disse selskapene kan jo ta risiko i dag, øke sin avkastningsrisiko, men de er altså bare villige til å endre det dersom det er kundene som skal dekke et eventuelt tap. Det er spesielt.

Hvis Kristelig Folkeparti har innflytelse igjen etter valget i 2025, vil vi gjøre det vi kan for å sikre kundene og gi dem større trygghet, gi dem tilbake den tryggheten de har i dag for pensjonen sin.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen har lagt fram et lovforslag som skal bidra til bedre konkurranse og mer effektiv forvaltning av fripoliser, uten å svekke kundenes trygghet for å få den pensjonen de er lovet. Stortinget har vedtatt tilsvarende endringer for kommunale ordninger med virkning fra 2022.

Fripoliser er bevis på opptjent pensjon for dem som har vært medlem av en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning i privat sektor. Folk får fripoliser når de bytter jobb, og også hvis arbeidsgiveren går over til en annen type tjenestepensjonsordning. Fripoliser gir rett på et nominelt kronebeløp i pensjon. Denne ytelsen sikres ved at pensjonsleverandøren har gitt en avkastningsgaranti. Siden arbeidsgiver ikke betaler nye premier for arbeidstakere som har sluttet, får ikke fripolisen noen videre oppregulering. Fripoliser er derfor avhengig av avkastning og av garantier for at kjøpekraften skal kunne opprettholdes. Avkastningsoverskudd fra gode år kan spares i bufferfond for å dekke underskudd i dårlige år. Ved en negativ avkastning må leverandøren i tillegg skyte inn egenkapital.

For fripoliser er det i dag to forskjellige bufferfond: Et er felles for alle leverandørenes kunder, og et er for den enkelte kunden. Avkastningsoverskudd utover det leverandøren setter av i kundens bufferfond, skal fordeles mellom kunden og leverandøren. Leverandøren har rett på inntil 20 pst., mens resten tilfaller kunden og benyttes til å øke ytelsene.

Fripoliser har lenge blitt forvaltet med lave aksjeandeler, noe som har ført til beskjedne overskudd til kunden. En av årsakene er at pensjonsleverandørene har hatt begrenset insentiv og rom til å ta risiko i kapitalforvaltningen. Leverandøren bærer nedsiderisikoen, men har kun en begrenset del av oppsiden. Fripolisene har vært lite lønnsomme for leverandøren, og innretningen på dagens regelverk kan påvirke insentivene til flytting. Konkurransen om fripolisekundene har derfor vært nærmest fraværende.

Regjeringen foreslår å slå sammen dagens to fond til ett bufferfond for hver kunde. Hele bufferfondet skal kunne dekke negativ avkastning og følge med kunden ved flytting til ny pensjonsleverandør. Det kan bidra til et mer velfungerende flyttemarked, økt konkurranse og lavere priser. Forslaget kan også bidra til høyere forventet avkastning ved at det gir leverandørene bedre rom for risikotaking i forvaltningen. Samlet sett er dette et godt tiltak for kundene, som beholder tryggheten for sin garanterte avkastning samtidig som utsiktene til overskudd kan bli bedre.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Endringer i forvaltningen av fripoliser har vært et tema som har blitt diskutert politisk flere ganger, og løsningene som er foreslått i dag, har tidligere vært avvist. Det er ikke nødvendigvis fordi sammenslåingen av disse to fondene til et felles bufferfond er negativ. Det som er usikkerheten – og egentlig uttrykkes både fra flertallet, ved det saksordfører sa, i innstillingen som foreligger, og også ved mindretallsforslaget – er jo hvorvidt dette vil være til gunst for kunden og ikke bare åpne for en mulighet for selskapene til å få dekket negativ avkastning. Med de forbeholdene og de forslagene som foreligger her, er det kanskje mye som tyder på at den proposisjonen som regjeringen har fremmet om lovendringer, er litt prematur. Hadde det ikke vært bedre å gå en ekstra runde for å være helt sikker på at endringene virkelig gir en fordel for kundene, som har slitt med veldig lav avkastning?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg oppfatter det sånn at representanten Limi er enig i at dagens situasjon ikke er god nok for kundene. Pensjonen til folk er veldig viktig for den delen av livet der en skal kunne nyte litt gode dager og samtidig ha trygghet rundt pensjon.

Når vi gjør dette, mener vi at en får en mer velfungerende konkurranse, at økt konkurranse vil gi lavere priser, at en kan få en høyere avkastning gjennom de grepene som vi tar her, og at det også kan være lettere for den enkelte kommende pensjonist å flytte dette når det er ett bufferfond. Vår vurdering er at summen av disse tiltakene vil bedre situasjonen for landets pensjonister som har fripoliser.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg tror det er enighet i salen om at det er ting vi kan gjøre for å bedre ordningen rundt fripoliser, og dette med høy prisvekst nå er en utfordring. Men premisset om at det skal lede til disse endringene, overrasker meg litt, for som representanten Limi var inne på, har dette vært en gjenganger over mange år, som har blitt avvist av en rekke finansministre. Som Slagsvold Vedum og regjeringa skriver i proposisjonen, vil det være en fordel for selskapene, og det kan være en fordel for kundene. Mitt spørsmål er egentlig bare: Er statsråden enig i at selskapene kan jo ta risikoen i dag dersom de ønsker, men at en har et håp eller en tro på at de skal ta større risiko og få bedre avkastning kun når det er kunden som dekker et eventuelt tap?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi er opptatt av å ha en soliditet i det norske fripolisemarkedet og tydelige reguleringer rundt det. Vi har sett at dagens marked ikke har fungert. Det er viktig at det er flere leverandører som har lyst til å levere gode tilbud som gjør at en også kan få høyere avkastning over tid, som gjør at også pensjonene til dem som har fripoliser, blir høyere. Vi mener at det er godt rammet inn, og at det var på tide å gjøre dette nå. Hvis vi bare hadde fortsatt med dagens ordning, hadde det gått ut over dem som er avhengige av å ha en solid pensjon i framtiden.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Da er altså premisset at når kunden dekker det eventuelle tapet, da er selskapene villige til å ta den risikoen som kreves for å få høyere avkastning. Jeg synes jo det er interessant.

På høringen var bl.a. Forbrukerrådet veldig opptatt av at det er mange kunder som ikke vet at det nå gjøres en endring som er til deres ugunst, og det var forslag om kunden f.eks. kunne velge risikoprofil selv. Er det noe statsråden vil se på, eller mener en det er helt rett og rimelig at det nå er kundene som eventuelt må dekke tapet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Regjeringen foreslår ikke å rokke ved garantien til fripolisene. Vi mener at det er godt rammet inn gjennom det regelverket vi har. Så er det riktig at vi mener at det er nyttig for kundene at det blir større konkurranse i det markedet, at flere aktører har lyst til å være en del av markedet, og at det vil kunne gi høyere avkastning over tid.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg vil bare svare på noe av det som har dukket opp i debatten, sett fra flertallets side.

Det sies her at det ved sammenslåtte bufferfond er kunden som må dekke eventuelle framtidige tap. Vi snakker jo fortsatt om garanterte pensjonsprodukter. Vi fjerner ikke en kundevennlig regulering i dag. Det er ikke mye kundevennlig at fripolisene og de oppsparte pensjonsmidlene taper seg i verdi over tid fram til en skal gå av med pensjon. Det er ganske betydelige beløp som faktisk går tapt over tid slik som det er i dag. Investeringer i aksjer over tid gir bedre avkastning. Så svinger selvfølgelig aksjemarkedet fra det ene året til det andre, og det er en årlig garanti knyttet til pensjonsproduktet, men det betyr jo ikke at aksjemarkedet over tid er dårligere for utviklingen av verdien av disse pensjonene, selv om det kan skje i et enkelt år.

Nå er det vanskelig, og ingen kan se inn i framtida, men vi kan jo se på forskjellen mellom pensjonskassenes og livselskapenes forvaltning i dag. Pensjonskassene har en større buffer og har dermed også en høyere andel investert i aksjer, faktisk opptil 40 pst., og med en avkastning som er dobbelt så høy som i livselskapene per i dag. Det har igjen medført at pensjonskassene har mulighet til felles forvaltning av fripoliser og pensjoner under opptjening og regulerer begge, og de har faktisk lik lønnsutvikling – altså en mye bedre regulering for framtidige pensjonister enn det en ser i livselskapene i dag.

Så kan en si: Kan vi ikke gå en ekstra runde? Det har vi gjort mange ganger. Vi har vært inne i en konstant rundkjøring når det gjelder denne saken, og mens graset gror, dør faktisk kua. Vi synes det er viktig nå å få hull på den byllen, slik at vi kommer videre. Og som jeg sa i det første innlegget: Vi er ikke helt ferdige, vi er ikke helt i mål ennå, men vi er på riktig vei.

Det ble referert til Forbrukerrådet, om kunden kan overta ansvaret for forvaltningen av egen fripolise. En kan det i dag, ha fripolise med investeringsvalg, men det er ikke veldig mange som benytter seg av det. Jeg tror den eneste jeg har hørt om som har turt å sjanse på det, er en person som er ansatt i et livselskap og utmerket godt vet hva dette dreier seg om.

Jeg tror det baserer seg på en misforståelse når Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener at det vedtaket som fattes her i dag, er til ugunst for framtidige pensjonister. Tvert imot, vil jeg hevde. Det er til stor gunst for framtidas pensjonister. Det kommer til å ta litt tid før vi ser de gode resultatene av det, i og med at dette er langsiktige investeringer, men det kommer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel