Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 434 S (2022–2023), jf. Dokument 8:157 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 21 [20:01:01]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo og Ane Breivik om endring av brukerromsloven (Innst. 434 S (2022–2023), jf. Dokument 8:157 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vestenfor (A) []: Eg tek ordet på vegner av saksordføraren, og saka gjeld altså brukarrom for narkomane. Brukarromma er viktige for mange folk som slit med rus i Noreg. Brukarromma fungerer godt: Dei bidreg til auka verdigheit, til å førebyggje skader ved narkotikabruk, og dei gjev trygge omgjevnader til dei som nyttar seg av dei. Det er ingen tvil om at denne typen skadereduserande tilbod er ein viktig del av ruspolitikken som må førast vidare framover. Eg er difor glad for at regjeringa no skal gjennomføre ein førebyggings- og behandlingsreform som legg vekt på heile tilbodet til denne gruppa.

Som ein del av dette arbeidet vil brukarromma og deira funksjon bli vurderte og vidareutvikla. Me ser at det er behov for auka tilgang på brukarrom i Noreg. Kapasiteten i både Oslo og Bergen er stort sett oppbrukt, og det er òg andre byar som har behov for dette tilbodet. Det er difor viktig at me no ser på moglegheitene for at andre kommunar, og fleire enn Oslo og Bergen, kan ha og gje eit slikt tilbod.

Den såkalla Switch-kampanjen, som går ut på at brukarar skal velje mindre skadelege inntaksmåtar, har fungert og er viktig. Når fleire byter ut injeksjon med inhalering, vil fleire ha ein tryggare måte å innta stoffet på, for me veit at røyking reduserer overdosefaren betydeleg. Reduksjon i antal overdosar er eit viktig mål for denne regjeringa og for alle.

Slik det er i dag, blir det stilt krav til at brukarane av romma har ein skadeleg injeksjonspraksis. Det er viktig at me ikkje ekskluderer folk frå brukarromma og dei trygge rammene desse gjev, fordi dei har ein mindre skadeleg praksis enn andre – og dei då begynner med inhalering i staden. Det er tvert imot viktig at det å nytte seg av skadereduserande tiltak må premierast. Folk som har «switcha», skal ikkje miste tilgangen, det må me unngå.

Det blir fremja fleire gode forslag i denne saka, som òg statsråden legg vekt på. Dette, og ei rekkje andre tiltak innanfor rusfeltet, vil bli ein del av førebyggings- og behandlingsreforma som kjem i starten av 2024.

Sandra Bruflot (H) []: Det var en historisk viktig endring for skadereduksjonsarbeidet i Norge da sprøyterommene i Oslo og Bergen i 2019 ble til brukerrom. Da ble det åpnet for bruk av andre stoffer enn heroin og for flere inntaksmåter enn injisering. Hele målet med brukerrommet er økt verdighet for mennesker med langvarig rusavhengighet. Brukerrommene skal bidra til bedre helsemessig trygghet, forebygge infeksjoner og smitte og gi raskere hjelp ved overdoser.

Brukerrom er heldigvis ikke lenger like kontroversielt som det var, og som med mange andre ting har motstanden mot brukerrom vært basert på en tanke om at de er med på å legitimere noe som ikke er bra. Men hvis en er rusavhengig, er det ikke tilgangen på et brukerrom som gjør at du tar rusmidler. Holdningene henger dessverre igjen hos noen, og derfor er disse debattene, som den vi har i dag, viktige i seg selv.

I min lokalavis var det senest for noen uker siden et leserinnlegg om at sprøyterom – som det ikke heter lenger – var en rekrutteringsarena for ungdommer, og at slikt ville vi ikke ha i vårt lokalmiljø. For å få bruke brukerrommene må man være en registrert bruker. Man må ha hatt en langvarig avhengighet og en skadelig injeksjonspraksis. Det skal godt gjøres at det kan brukes som rekrutteringsplass for noe som helst. Ungdommer får ikke valse inn på et brukerrom uten grunn. Det eneste slike påstander bidrar til, er å gjøre foreldre og andre bekymret uten grunn og å stigmatisere en gruppe som allerede er stigmatisert.

Når Venstre fremmer forslag om å endre brukerromsloven, er det fordi kapasiteten ikke er god nok hos dem vi har, og fordi det også bør være slik at de som ikke har en skadelig injeksjonspraksis, får bruke brukerrommene. I et skadereduksjonsperspektiv kan det ikke være slik at en må bruke eller gå tilbake til sprøyter dersom en vil bruke brukerrommene.

Legeforeningen støtter også forslaget om å endre loven, og jeg merker meg at statsråden sier hun vil se på om det bør gjøres endringer på dette feltet i forbindelse med regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. Det er bra.

Når det gjelder forslagene om å gjøre det enklere å etablere nye brukerrom, er vi mer usikre. Det er fordi det er viktig med både helsepersonell og de kravene som finnes til hva et brukerrom skal inneholde. Det betyr ikke at en slik endring ikke kan være nødvendig, men vi vil gjerne vite mer konkret hva man f.eks. kan ta ut for å gjøre det lettere for flere kommuner. Med det tar jeg opp forslaget som Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Sandra Bruflot har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Dei siste åra har det norske samfunnet og den norske politikken heldigvis endra seg. Det har vore ein brei vilje til heller å hjelpe dei som har utfordringar med rus.

Rusavhengige treng behandling. Alle har rett til eit verdig liv og til nødvendig helsehjelp. Regjeringa har varsla at dei vil kome med ei førebyggings- og behandlingsreform i 2024. Førebyggings- og behandlingsreforma kjem som eit resultat av manglande prioritering av rusomsorg og -behandling. Dette er eit område som har blitt nedprioritert, og kritikken vår mot Høgre og Venstres rusreform var at det heller ikkje blei prioritert der.

Brukarrom bidrar til meir verdigheit og til å førebyggje skadar ved bruk av rus. Det skapar trygge omgjevnader for inntak, sterilt brukarutstyr og rettleiing. Eit brukarrom er ei kommunal teneste, men det kan vere krav i regelverket som kan vere ein barriere for etablering av fleire brukarrom. Dette vil bli gjort i samanheng med den varsla førebyggings- og behandlingsreforma.

Ola Elvestuen (V) []: Da Venstre gikk i regjering i 2018, var det viktig å få på plass en rusreform. Samtidig var det helt avgjørende i de forhandlingene at vi skulle ha tiltak med én gang, og ikke vente på den ene, store saken om en rusreform. Derfor er det fra 2018 gjort endringer.

Det er gjort en endring med at man fulgte opp opptrappingsplanen på rusfeltet. Det er blitt et bredere medisinsk tilbud innenfor LAR. Som det ble nevnt her, er sprøyterommene fra 2019 blitt til brukerrom. Det er også endret slik at man kan bruke ulike stoffer på brukerrommene, og man har også mulighet til å ha røykerom. Det er drevet fram av en politikk for at man skal gå fra å injisere til å inhalere heroin. I tillegg vil jeg nevne heroinassistert behandling, som er innført som et prosjekt.

Dette ble gjort i 2019, og nå ser vi på hvilke endringer vi nå bør gjøre for å gjøre tilbudet enda bedre. Dette er et rent skadereduserende tilbud i Oslo, der vi har vært en pådriver fra 2005 – Venstre var det også den gangen. I Bergen kom det i 2016, noe som også Bergen Venstre var en pådriver for.

Når vi ser på hvordan dette fungerer nå, er det én ting som bør og må endres. Slik regelverket er nå, må man først være injiserende heroinist før man får lov til å bruke brukerrommet bare til å røyke heroin. Det er ingen grunn til å avvise personer som kommer til et brukerrom og ønsker å benytte brukerrommet for å røyke heroin, men som må gå veien om injisering før de får lov til å gå inn. Dette er en enkel endring som regjeringen bør gjøre nå, og ikke vente på den store saken om forebyggings- og behandlingsreformen som skal komme.

Vi har to forslag til. Det er gjort en feil, og de er ikke lagt inn som løse forslag, så dem kommer jeg tilbake til i budsjettsammenheng, men jeg vil likevel argumentere for dem.

Det er et problem at f.eks. brukerrommet ved Prindsen mottakssenter i Oslo er for lite. Folk står i kø for å komme inn, spesielt for å bruke inhaleringsrommet. Nå går folk heller og injiserer fordi det er mangel på plass på inhaleringsrommet. Det er ingen grunn til at vi skal ha en slik situasjon, så vi trenger å utvide tilbudet.

Det er også veldig mange krav for å ha et brukerrom. Vi bør forenkle, slik at flere mindre steder kan få det tilbudet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg har selv besøkt det brukerrommet som representanten Elvestuen omtalte, og der gjøres det en helt utrolig innsats for dem av oss som virkelig lever et vanskelig liv. Jeg er godt kjent med utfordringene fagfolkene daglig står i, og behovet for å vurdere endringer i regelverket for brukerromsordningen.

Brukerrom skal bidra til økt verdighet ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere til mer skånsomme inntaksmåter. Ordningen skal også bidra til økt helsemessig trygghet, til å forebygge infeksjoner og smitte og også til å kunne gi rask helsehjelp ved f.eks. overdoser. Formålet er også å bidra til økt mulighet for kontakt og samtaler mellom den enkelte bruker og hjelpeapparatet.

Omfattende krav i regelverket kan være en barriere for å etablere brukerrom i flere kommuner selv om det er behov for det. Dagens regelverk begrenser også hvem som har lovlig adgang til ordningen, bl.a. ved krav om helseskadelig injeksjonspraksis. Dette hindrer brukere som kun inhalerer, i å bruke ordningen. Personer som på permanent basis går over til inhalering, kan også i prinsippet stenges ute fra ordningen. Regelverket legger derfor opp til at injeksjonsbruk blir foretrukket, noe som etter min oppfatning er i strid med ordningens formål og målene i overdosestrategien.

Det er mulig å oppnå formålet med ordningen selv om regelverket forenkles. Jeg har derfor allerede igangsatt arbeid med forslag til endringer i lov og forskrift om brukerromsordningen. Jeg ønsker å forenkle kravene til innhold, hvem som skal ha adgang til ordningen, og hvordan rusmidler kan inntas, samt krav til drift av ordningen. Formålet er at det skal være enklere for kommunene å etablere brukerrom, og at flere brukere får tilgang til tryggere og hygieniske fasiliteter som fremmer verdighet og forebygger skade og sykdom.

Det er naturlig at forslag om nødvendige endringer i regelverk for brukerrom utarbeides og legges fram i forbindelse med forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, som vi skal legge fram for Stortinget til neste år.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil takke statsråden for innlegget, som jeg oppfatter som imøtekommende på innhold. Det er faktisk et behov for å få til en endring, spesielt når det gjelder at en ikke må gå veien om å injisere, at en ikke skal måtte være avhengig av det, men kan gå rett på å inhalere. I tillegg må man se på om man kan gjøre forenklinger, sånn at flere kommuner kan velge, for det er jo de som velger å igangsette brukerrom.

Så vil jeg vise til det jeg sa i mitt innlegg: I forrige regjering, da vi sto i samme situasjon, og vi skulle ha en omfattende rusreform, valgte vi å sette i gang med det vi kunne, så raskt som mulig, uten å vente på den store rusreformsaken. Da blir mitt spørsmål: Selv om en viser til en melding som kommer, er det mulig å gjøre noen av disse enklere endringene tidligere, når forskriftsarbeidet er klart? Jeg vil tro at det i utgangspunktet er ganske ukontroversielt.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det enkle svaret på det er ja. Vi legger fram en stortingsmelding som inviterer Stortinget til å ta stilling til retning og prioriteringer for hele feltet, med mål om en bedre og mer treffsikker forebygging og bedre, kunnskapsbasert behandling til dem som har en rusavhengighet. Som jeg sa i innlegget mitt, har jeg allerede igangsatt arbeidet med forslag til endringer i lov og forskrift om brukerromsordninger. Jeg ønsker å forenkle kravene til innhold, hvem som skal ha adgang til ordningen, og hvordan rusmidler kan inntas, samt kravene til å kunne drifte denne ordningen. Representanten Elvestuen vet jo at den type endringer må gjennomføres gjennom lov- og forskriftsarbeid, så det vil i så fall komme uavhengig av den stortingsmeldingen vi legger fram. Det er også lovarbeid som justisministeren har ansvar for å utrede, som vil komme etterpå.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er glad for å høre det, også for brukermiljøets del. Vi er nå i en situasjon hvor det har vært veldig mye politisk strid om en rusreform. Det oppfattes som det, og at det er for lite som skjer mens vi er uenige på Stortinget. Vi har løftet debatten, men det er lite framdrift etter at vi hadde den store konflikten om selve rusreformen og lovgivningen for den. Jeg tror vi har en felles interesse av å vise at vi klarer å få til endring, for hvis vi ser på bakteppet, er det overdosedødsfallene i fjor. Det er denne gruppen som er utsatt. Bare i fjor var det 260 personer, og vi får ikke tallet til å gå ned. Det er ikke et så hardt spørsmål, så jeg vil egentlig bare be statsråden igjen bekrefte at forskriftsendringer, enkle endringer, vil gjennomføres uten unødig opphold, og uten å måtte knyttes til det store bildet.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er helt enig med representanten Elvestuen, og dette er et arbeid som jeg allerede har satt i gang, som jeg synes er viktig. Så har jeg lyst å minne om at selv om jeg ofte er i debatt med representanten Elvestuen om rusfeltet, har Arbeiderpartiet og Venstre en god tradisjon for å være enige om å utvikle brukerromsordninger. Jeg husker tilbake til et av de første forslagene jeg var med og behandlet da jeg kom inn i helse- og omsorgskomiteen. Det var et representantforslag fremmet av Arbeiderparti- og Venstre-representanter. Det satte fart på daværende regjerings arbeid med å gjøre nødvendige endringer i denne viktige ordningen for de brukerne som trenger det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

Votering, se torsdag 1. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel