Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:42:55 ] : Om 25 dager er det
ett år siden det brutale terrorangrepet ved London Pub, der to menn
ble drept og 23 mennesker skadet – det verste angrepet på skeive
siden annen verdenskrig. Om en ukes tid skal utvalget som evaluerer terrorhendelsen,
presentere sin rapport. Utvalget ble satt ned i august i fjor og
skulle egentlig levere en rapport innen et halvt år, men i mars
ble det klart at dette arbeidet var forsinket og de trengte utsatt
frist.
Politidirektør
Benedicte Bjørnland uttalte i en pressemelding angående nedsettelsen
av evalueringsutvalget:
«Det er viktig for tilliten til
politiet å utvise åpenhet, og det er viktig for utviklingen av politiet
å søke kunnskap og erfaringer fra alvorlige hendelser slik at vi
kan bevare det som fungerte bra, og ta lærdom der det er nødvendig.»
Daværende fungerende
PST-sjef, Roger Berg, understreket også viktigheten av å evaluere
håndteringen av angrepet. Jeg siterer Roger Berg:
«Vi håper evalueringen gir oss
gode innspill som kan bidra til å videreutvikle det allerede gode samarbeidet
med relevante aktører.»
Når undersøkelser
viser at én av tre skeive har lav tillit til politiet, betydelig
lavere enn befolkningen generelt, må man spørre seg om prosessen
før, under og etter angrepet har bidratt til å styrke eller svekke
skeives tillit til politiet. Dette angrepet var rettet mot en gruppe
som opplever diskriminering og hat, ikke bare i andre land, men
også i Norge, en gruppe som opplever et oppsving i hatefulle ytringer
hvert år i juni måned. Det er oppsiktsvekkende, når politiets uttalelser
handler om tillit og samarbeid med relevante aktører, at ingen av
de relevante aktørene er med i gruppen som evaluerer, for å trygge
denne gruppen for årene og juni-månedene som kommer.
Førsteamanuensis
Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen, som forsker på hatkriminalitet
mot LHBT-personer, var tidlig ute og reagerte på sammensetningen
av utvalget. Han pekte på at utvalget mister legitimitet uten skeiv
representasjon, fordi granskingsutvalget bl.a. skal evaluere politiets
kommunikasjon ut mot befolkningen, og sentralt der er kommunikasjonen
mellom politiet og Pride-arrangører landet rundt.
I tillegg til
ikke å involvere representasjon fra de berørte miljøene er det blitt
påpekt at mandatet oppleves mangelfullt, bl.a. fordi det ikke innebærer
å se på E-tjenestens rolle, og heller ikke samarbeid og samhandling med
eksterne aktører. I tillegg mangler utvalget kompetanse på etterretningsvirksomhet.
Den siste tiden
har det kommet mye informasjon gjennom mediene som nettopp viser
at myndighetene satt på informasjon, og at den interne kommunikasjonen
mellom de ulike sikkerhetsmyndighetene har vært dårlig. Det har
også blitt antydet i media av en av forsvarerne at Etterretningstjenesten
har bidratt til å framprovosere angrepet. Det er alvorlig.
Senest i dag
kunne VG melde at PST ikke fant Bhattis brennende Pride-flagg, som
hadde ligget åpent tilgjengelig på Facebook siden 14. juni, selv
om informasjon publisert i VG viser at PST satt på informasjon om
et forestående angrep og arbeidet med å samle informasjon. Likevel
fant de ikke dette.
Den svenske forskeren
Magnus Ranstorp, som er spesialist på terror og etterretning, mener
det er snakk om en etterretningssvikt. PST sier at de ikke ønsker
å gi noen kommentar før utvalget legger fram sin rapport 8. juni,
mens E-tjenesten viser til tidligere uttalelser om at de har delt
all relevant informasjon med PST fortløpende og uten forsinkelser.
Med så mange
ubesvarte spørsmål, spørsmål som vi har vanskelig for å se kan besvares
innenfor det snevre mandatet evalueringsgruppen har, lurer vi på
hva som er bakgrunnen for statsrådens beslutning om å evaluere kun
deler av håndteringen før, under og etter 25. juni-angrepet. Mener
statsråden en med denne evalueringen får god kunnskap om hvorvidt
vedtatte rutiner for sektoriell og tverrsektoriell deteksjon, risikostyring
og håndtering ble tilstrekkelig fulgt og koordinert av ansvarlige
etater, sektorer og departement i forbindelse med 25. juni? Og er
det slik at ministeren er trygg på at vi får de svarene samfunnet
har behov for, i denne evalueringen, eller ser hun at det kan bli
behov for en større gransking?
Statsråd Emilie Mehl [16:48:18 ] : Aller først vil jeg takke
for interpellasjonen og si at jeg, som mange andre, ønsker at vi
får flest mulig svar knyttet til det som skjedde natt til 25. juni
i fjor. Det handler om svar knyttet til hva som skjedde med hensyn
til selve angrepet, men også hvordan det ble håndtert av politiet
og PST og andre aktører i forkant, underveis og i etterkant av angrepet.
Det mener jeg er viktig. Det er den eneste måten vi forhåpentligvis
kan ta lærdom av det som skjedde, og gjøre endringer dersom det
er nødvendig.
På bakgrunn av
hvordan selve interpellasjonen, som var innsendt på forhånd, ble
formulert, legger jeg til grunn at representanten i sitt spørsmål
henviser til den pågående evalueringen av masseskytingen og det
mulige terrorangrepet, og ikke til etterforskingen av saken, som
jo ligger hos politiet, og som er uavhengig og ikke noe jeg kan
gå inn i. Men jeg vil understreke at politiets etterforskning av
saken også kan være med på å gi ytterligere informasjon om sakskomplekset,
når den er fullført, og jeg ser slik sett fram til at de kommer
videre.
Når det gjelder
evalueringen, vil jeg først understreke to hovedmomenter, som også
har vært kommunisert tidligere. Det var politidirektøren og sjef
PST som besluttet å iverksette en evaluering etter masseskytingen
i Oslo sentrum i fjor. Det er i tråd med de vanlige rutinene som
de har. Det var også viktig for meg som justis- og beredskapsminister
at det som var et mulig terrorangrep, som skapte mye frykt og uro
både da og i tiden etterpå, blir tilstrekkelig evaluert. Dette er
et utvalg som jeg mener vi også var tjent med kom i gang, slik at
man kunne få svar og en grundig gjennomgang innenfor et rimelig tidsforløp.
Evalueringsutvalget
startet på den bakgrunn arbeidet sitt i fjor høst. Som kjent administreres
evalueringen av Politihøgskolen, og det er et arbeid som ledes av
førsteamanuensis Pia Therese Jansen ved Forsvarets høgskole. Utvalget
har bred sammensetning fra flere sektorer. Både mandatet og sammensetningen
av utvalget er informasjon som er offentlig tilgjengelig.
Av mandatet går
det fram at utvalget skal evaluere hendelsesforløpet fram til masseskytingen
og det mulige terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni. De
skal også evaluere PSTs og politiets håndtering av hendelsen, og
de skal utarbeide en ugradert rapport som er egnet for offentliggjøring.
Evalueringen skal også vurdere i hvilken grad politiet eller PST,
med bakgrunn i informasjonen de hadde inntil tidspunktet for hendelsen,
kunne ha avverget hendelsen.
Jeg vil understreke
at Etterretningstjenestens bidrag til PSTs informasjonsgrunnlag
i forkant av 25. juni også inngår i evalueringens mandat, og det
vil bli vurdert i evalueringen. Relevant skriftlig informasjon er
oversendt utvalget.
Som jeg også
tidligere har kommunisert til Stortinget, bl.a. på spørsmål fra
representanter, ligger det utenfor Politidirektoratets og PSTs myndighet
å evaluere Etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten ligger
også utenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde,
ettersom Etterretningstjenesten er under forsvarsministerens konstitusjonelle
ansvar. Det er også grunn til å nevne den uavhengige kontrollen
som føres med både Etterretningstjenesten og PST av EOS-utvalget.
De har fullt innsyn i informasjonen som deles mellom tjenestene.
Det gjelder også i denne saken. Etter det jeg er kjent med, har
EOS-utvalget åpnet sak. På den måten pågår det altså flere prosesser,
som forhåpentligvis vil bidra til å gi oss et godt informasjonsgrunnlag
om denne saken.
Jeg mener det
er helt avgjørende at vi får en god evaluering. Den som pågår nå,
er svært viktig og vil danne grunnlag for å vurdere om det er behov
for videre oppfølging. Jeg ser fram til at vi får den rapporten
8. juni.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:53:39 ] : De siste månedene
har det kommet fram at etterretnings- og sikkerhetstjenestene har
sittet på mer informasjon om terrorangrepet enn de tidligere kommuniserte.
VG kan bl.a. vise til flere ting som vitner om alvorlig systemsvikt
i norsk kontraterrorarbeid overfor skeive. Lederen av Oslo Pride,
Dan Bjørke, uttalte til denne nyheten at grensen er nådd, og at
regjeringen må ta grep.
Kort tid etter
denne uttalelsen sendte de skeive organisasjonene og flere av de
største Pride-arrangørene i Norge et opprop til regjeringen med
et krav om en uavhengig gransking og håndtering av terrorangrepet
25. juni. Da er det positivt at ministeren sier at hun vil ha flest
mulig svar, og jeg lurer da på hva som er ministerens mening om
oppropet som ble sendt til regjeringen, og om man med en slik ekstern
gransking ville fått flere svar.
I dag har ministeren
hatt sitt første møte med de skeive organisasjonene etter det verste
angrepet på skeive i etterkrigstiden. Man kan si at frustrasjonen
i den skeive bevegelsen er høy, da man i lang tid har ropt ut, sendt
opprop og tydeliggjort for hele landet at man føler seg utelatt
i dette arbeidet. Så tar det nærmere ett år før ministeren som er
ansvarlig for evalueringen av det som skjedde, kaller inn til et
møte – dette etter at ministeren 1. juli i fjor sa til Dagbladet
at hun var lei seg for at hun ikke hadde deltatt på et møte med
LHBT-grupper som regjeringen hadde invitert til kort tid etter terroren.
Selv om ministeren sa hun var lei seg for det, er det først i dag at
hun hadde sitt første møte – ett møte nesten ett år etter terroren
og knapt en uke før evalueringsrapporten skal være ferdig.
Så stor har frustrasjonen
vært at i dag ble nettsiden mensviventerpamehl.com publisert. En
brei skeiv bevegelse står bak nettsiden og stiller 18 spørsmål de
mener står ubesvart. På nettsiden er det et pågående tidsur som viser
tiden som har gått siden dagens møte, og til spørsmålene er besvart.
Det første spørsmålet på nettsiden er: «Hvorfor har justisministeren
vært fullstendig fraværende i etterkant av etterkrigstidens verste
angrep mot skeive på norsk jord?» Jeg synes det er opprørende å
vite at det første den skeive bevegelsen peker på, er at de føler seg
usynliggjort og sviktet i måten denne prosessen har blitt håndtert
på. Jeg håper det gjør inntrykk på ministeren, og at hun nå tar
grep.
Min utfordring
til ministeren er: Hva vil ministeren gjøre framover for å bedre
forholdet til den skeive bevegelsen? Vil ministeren svare på de
18 spørsmålene de har stilt, og vil hun bedre dialogen med den skeive
bevegelsen framover?
Statsråd Emilie Mehl [16:56:59 ] : Helt siden den fatale natten
i fjor har denne saken vært med meg, sånn som den har vært med alle
andre. Det er en sak som har preget Norge og Oslo, men som kanskje
først og fremst har preget det skeive miljøet. Det har jeg dyp respekt for.
Som tilfellet har vært helt siden angrepet var et faktum, er mitt
ønske å bidra til både dialog og ikke minst en god, trygg og ryddig
håndtering av forholdene rundt angrepet.
Den natten i
fjor befant jeg meg ikke i Oslo. Da var jeg et par timer utenfor
Oslo og var oppe hele natten for å følge med på og håndtere det
som skjedde. Jeg visste at det var Pride dagen etterpå, og ble sterkt
berørt av det, selv om vi verken da eller nå kunne vite sikkert
alle detaljene i hva som foregikk, vite sikkert hva som var motivet
til den personen som valgte å ta med seg et våpen ned utenfor pubene
og skyte vilt rundt seg og ta livet av to mennesker. Vi kunne ikke
vite sikkert om det var flere gjerningspersoner. Det var rett og
slett mange spørsmål som vi ikke hadde svar på da. Nå har vi fått
noen flere svar, men det er fortsatt mange som står igjen.
I tiden etterpå
var det først et par uker som var preget av mye uro og utrygghet.
Pride ble avlyst og utsatt. Det skapte frustrasjon. Det skapte redsel.
Det var veldig godt å kunne være med da Pride endelig kunne gå av
stabelen lenger utpå høsten. Jeg er også glad for de kontaktpunktene
vi har hatt i løpet av året, f.eks. da jeg hadde møte med bl.a.
Oslo Pride i forbindelse med at evalueringsutvalget ble satt ned,
jeg mener å huske det var i oktober. Hvis jeg ikke tar feil, var
bl.a. også lederen av evalueringsutvalget til stede, helse- og omsorgsministeren og
kultur- og likestillingsministeren. Jeg opplevde det som et fint
møte.
I tiden framover
må vi fortsette å bygge tillit gjennom dialog. Det har f.eks. nå
vært viktig for meg at vi har god dialog både fra departementet
og også fra politi og PST opp mot organisasjonene og Pride for å
skape den tryggheten som er nødvendig inn mot årets Pride-måned
som snart er over oss. Jeg håper – og jobber for – at det skal bli
en måned preget av frihet til å feire kjærligheten som vi må kjempe
for, feire mangfoldet og feire at vi er et land med noen verdier
som er verdt å forsvare, men som vi dessverre fortsatt må jobbe
for å forsvare, bl.a. når vi ser det som skjedde i fjor.
Trine Lise Sundnes (A) [17:00:32 ] : Første gang jeg deltok
på pride og gikk i paraden, gjorde jeg det for å vise solidaritet
med skeive venner og kamerater. Jeg gjorde det fordi jeg mener det
er viktig å stå opp for retten til å elske hvem man vil. Å elske
er mye viktigere enn å hate. Et par dager etterpå mottok jeg et
brev, underskrevet med fullt navn. Det spesielle med brevet var ikke
at det var en lang oppramsing av bibelvers, men at det var innsmurt
med blod, mye blod. Det viste seg i ettertid at det var griseblod.
Selv om brevet var en ubehagelig opplevelse, kan det ikke måles
mot å bli angrepet for hvem du er.
Det var et angrep
med fatale følger utenfor London Pub i Oslo i fjor. Målet var skeive.
Det var en handling drevet av hat, intoleranse og ekstreme holdninger,
der ikke alle mennesker er like mye verdt – et terrorangrep. Spesialsykepleier
Henning Meling skriver i Blikk:
«Jeg kjenner frykt for at noen
skal bli så støtt av oss som er laget annerledes og elsker annerledes enn
dem, at de trekker våpen mot oss (...).»
Vi går snart
inn i pride-måneden, og basert på fjorårets angrep er det viktig
å trygge og gjenreise tilliten mellom politiet og den skeive befolkningen.
Den 25. juni i fjor ble alle skeive rammet av en planlagt og målrettet
masseskyting. To liv gikk tapt, minst 23 personer ble skadet og
enda flere ble direkte berørt uten synlige skader, og mange ble
redde. 263 personer har status som fornærmede i saken. Nå må det
jobbes hardt for at ingen skal skremmes til taushet for hvem de
er. Som stortingsrepresentant forventer jeg at ansvarlige myndigheter
gjør alt i sin makt for å trygge dem som deltar på årets pride-markeringer
rundt om i det ganske land, sånn at det å kjempe for skeives frihet
og likeverd og å feire mangfoldet igjen kan få stå i sentrum.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Sveinung Stensland (H) [17:03:37 ] : Det er viktig å få klarhet
i hva som har skjedd, og hvem som har visst hva, både før, under
og etter angrepet 25. juni 2022. En del av dette får vi forhåpentligvis
svar på når evalueringsutvalget legger frem sin rapport i juni.
Vi er også gjort kjent med at EOS-utvalget har gått inn i deler
av dette. Senest i spørretimen sist uke bekreftet statsråden det.
Jeg ser frem til at vi får den debatten etter rapporten, selv om
jeg frykter at den ikke gir svar på alle spørsmålene som flere,
og særlig det skeive miljøet, sliter med. VGs oppslag i dag viser
at dialogen mellom statsråden og dem som ble rammet av terrorangrepet,
har et visst forbedringspotensial.
Jeg har i flere
spørsmål til statsråden vært kritisk til at utvalget ikke har et
tilstrekkelig bredt mandat. Sammensetningen har heller ikke vært
bred nok, etter mitt skjønn. Jeg mener også at sånn det er satt
sammen, får vi ikke belyst E-tjenestens rolle godt nok. Det har
vi hatt en diskusjon på, det temaet er uttømt. Senest i den siste uken
var vi innom det.
Det er selvfølgelig
ikke sånn at vi kan ha en offentlig gransking av E-tjenestens metoder
og virkemidler. Det vil kunne sette informanter i fare, og det vil
ødelegge for tjenestens utførelse av oppdraget de er satt til å
utføre. Samtidig er det viktig at også de hemmelige tjenestene blir
sett i kortene.
Vi skal se på
hvilke svar vi får. Hendelsen er også under politietterforskning,
og det er det viktig å ta med seg. Dette er altså en sak som er
under politietterforskning, og vi skal være forsiktige med å gå
inn i detaljer rundt det fra denne talerstolen. Det vil også komme
en straffesak, sannsynligvis, og den vil kunne gi noen svar. Samtidig
må vi løfte blikket og se fremover. Noe av det vi må se på, er hvordan
vi ønsker at de hemmelige tjenestene skal samarbeide og utføre sine
samfunnsoppdrag. De siste årene har vi gjort mye for å styrke samarbeidet
mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Det arbeidet
bør fortsette, og ikke bare ved å opprette nye sentre og nye samarbeidsorganer.
Det er grunn til å se på mer gjennomgripende endringer enn som så.
Det ser vi også i forsvarskommisjonens rapport, som sier:
«Kommisjonen vil særlig rette søkelyset
mot svakheter i det operative samvirket når man stilles overfor
konkrete utfordringer og trusselens karakter er uklar. Terroraksjonen
i Oslo 25. juni 2022 demonstrerte kjente utfordringer med samordning. Inspirert
av modellen hos enkelte allierte vil kommisjonen anbefale at det
institueres som arbeidsform at det ved potensielt alvorlige, uklare trusselsituasjoner
etableres integrerte team av medarbeidere fra tjenestene og andre
berørte, som kan samordne operasjonen basert på full tilgang til all
relevant informasjon fra ulike kilder.»
Hadde en hatt
dette på plass, hadde kanskje ting sett annerledes ut. Det er nesten
ikke til å tro at vi i dag ikke har sånne systemer på plass. Ved
alvorlige og uklare trusselsituasjoner er det ikke rom for revirkamp
og uklare ansvarsforhold. Da er det avgjørende å etablere en felles situasjonsforståelse
og sette inn tiltak på rett sted til rett tid.
Samordning mellom
tjenestene er ikke bare viktig i en trusselsituasjon, det er også
viktig for å sikre at myndighetene får et godt og riktig grunnlag
for å treffe beslutninger. I den samme rapporten fra forsvarskommisjonen
understreker de:
«(...) betydningen av at EOS-tjenestene
har fungerende samordningsarenaer slik at mest mulig helhetlig og
relevant informasjon når frem til beslutningstakere i en form som
bidrar direkte til situasjonsforståelse og beslutningsstøtte. Ytterligere grep
som bidrar til å løse opp i utfordringer ved eksisterende rammebetingelser
og ansvarsfordeling mellom EOS-tjenestene, men også andre aktører som
kan bidra til å identifisere, forstå og vurdere trusler mot nasjonal
sikkerhet, kan bli nødvendig.»
For egen regning
tror jeg det er nødvendig å se på dette. Jeg vil bruke anledningen
til å berømme forsvarskommisjonen, som har gått inn i dette, som
jo strengt tatt er en del av den sivile beredskapen.
Oppgaven som
står foran oss nå, er å sørge for at tjenestene samarbeider og drar
i samme retning. De hemmelige tjenestene har en avgjørende rolle
i å sikre Norges og norske borgeres sikkerhet. Vi vet hvor fatalt
det kan bli når det svikter.
Denne saken,
og spesielt diskusjonene som har gått både her i salen, i media
og rundt overalt, viser at det er et stort informasjonsbehov. Det
er selvfølgelig sånn at mye av det som gjelder de hemmelige tjenestene,
skal være nettopp hemmelig, men vi har måter å snakke sammen på.
Vi har organer i Stortinget. Her må vi faktisk ikke la en revirkamp,
som det nå ser ut til at utspiller seg i media, stå i veien for
å finne gode løsninger som sikrer bedre sikkerhet for alle i fremtiden.
Hege Bae Nyholt (R) [17:08:44 ] : Juni er måneden for kjærlighet
og retten til å være den man er, og elske den eller dem man vil.
Juni er pride, og pride er vakkert. Men 25. juni smalt det. En mann
gikk til voldelig angrep på pride. To mennesker ble drept og utallige
flere skadet. Enda flere sitter med skader som ikke alltid synes
utenpå. De fikk en grusom påminnelse om at det finnes mennesker
der ute som vil gå så langt som å skade og drepe dem fordi de er
lesbiske, homofile, skeive, transer eller ikke-binære. De lever
fremdeles i aller høyeste grad med denne frykten.
Nok en gang rammet
terroren Oslo. Nok en gang måtte folk gjemme seg i frykt – i frykt
for eget liv – i en tid da de skulle feire livet, kjærligheten,
kampen for likheten og gleden. Det er helt uforståelig for meg at
det er satt i gang en granskning som kun evaluerer deler av håndteringen
før, under og etter angrepet 25. juni. Jeg mener statsråden må kunne
svare bedre på nettopp denne vurderingen. Det skylder hun ikke bare
Stortinget, hun skylder det til alle de som kjente frykten eller
kulene på kroppen, alle de som sitter med angst og frykt for å være frie,
alle de som pride er til for.
Rapporten om
terroren 25. juni som kommer snart, vil fremdeles ikke være en fullstendig
rapport om hva som faktisk skjedde på selve dagen og i dagene før
og etter. Vi kan ikke slå oss til ro med en ufullstendig og mangelfull
granskning. Det er helt nødvendig å granske alle ledd her, ikke
bare PST og politiet, men også E-tjenestens rolle. I et skriftlig
svar på spørsmål om hvorvidt E-tjenestens rolle burde granskes,
svarte forsvarsministeren at E-tjenesten er underlagt EOS-utvalgets
kontroll, og at det derfor ikke er nødvendig med en egen granskning.
Det statsråden ikke nevner, er at EOS-utvalget ikke har mandat til
å granske hvor godt tjenestens forebygging og respons var 25. juni.
Det følger av EOS-kontrolloven § 2 og er eksplisitt omtalt av EOS-utvalget i
deres årsmelding, hvor de sier:
«Utvalget uttaler seg ikke om tjenestenes
effektivitet, prioritering av ressurser eller lignende.»
Så det statsråden
argumenterer for, er ikke at E-tjenestens innsats skal granskes
på et senere tidspunkt, men i realiteten at det ikke skal granskes
i det hele tatt.
PST er også underlagt
EOS-utvalgets kontroll, og likevel skal PSTs rolle granskes. Mandatet
som er gitt de som skal granske 25. juni-terroren, handler ikke
om hvorvidt noens rettigheter er brutt, det handler om hvorvidt
terroren kunne vært forhindret eller unngått, og eventuelt hva som
har gått galt. Jeg kan derfor ikke begripe at vi skal slå oss til
ro med at bare PSTs og politiets rolle skal granskes, mens E-tjenesten
skal holdes utenfor. Det henger rett og slett ikke på greip.
To liv ble brått
revet bort den dagen, 25. juni i 2022, og enda flere ble skadet,
fysisk, psykisk og for livet. Vi – Oslo og Norge – blir aldri helt
det samme igjen. I morgen er det 1. juni, og vi skal feire pride
igjen. Vi skal feire alt det pride står for, og vi skal feire livet,
kjærligheten, retten til å være den man er, og retten til å elske
den man vil. Derfor ber jeg statsråden: Vi fortjener å få vite hva som
faktisk skjedde i dagene før, under og etter 25. juni 2022. Pride-bevegelsen
og den skeive bevegelsen fortjener å få vite hva som skjedde. Alle
de som opplevde terroren, og de som er pårørende, fortjener å få
vite hva som skjedde. Vi kan ikke akseptere en middelmådig og mangelfull
granskning.
Grunde Almeland (V) [17:13:01 ] : Terroren 25. juni i fjor
gjorde noe med veldig mange av oss som er skeive. Vi mistet en trygghetsfølelse
som jeg tror veldig mange av oss hadde tatt for gitt – det at vi
kunne gå ut og feire, men først og fremst markere at det er mange
kamper som gjenstår for at skeives rettigheter fullt ut skal bli ivaretatt
i Norge og i resten av verden. Det var en trygghet som vi var sikre
på at vi hadde i Norge, selv om vi så hvordan tilstanden var i andre
land, og vet om mange eksempler på angrep andre steder. Kanskje
var det litt naivt å tro det, men den trygghetsfølelsen er borte
for veldig mange, og det er et stort ansvar for oss politikere å
prøve å gjenopprette noe av den trygghetsfølelsen.
Jeg forstår at
justisministeren ikke har alle svarene per nå. Det kan ikke Stortinget
forlange at hun har. Det jeg ikke forstår, er hvorfor man ikke har
lagt opp til en prosess der man har mulighet til å få de svarene.
Justisministeren sier i sitt innlegg at hun registrerer at det er flere
pågående prosesser – prosesser initiert av både PST og andre og
prosesser initiert av EOS-utvalget. Justisministeren peker også
på at det er en rekke ting som ligger utenfor justisministerens
mandat. Justisministeren har imidlertid det overordnete og koordinerende
ansvaret for dette, og hvis justisministeren mener at det ikke er
et tilstrekkelig mandat i Justisdepartementet, må hun gå til regjeringen
og sørge for at de får satt sammen et utvalg eller et opplegg som
gjør at alle de svarene vi ønsker, kommer på bordet på et eller
annet tidspunkt. På den måten kan vi være med og gjenvinne tilliten.
Med all respekt
– jeg er ikke interessert i å høre at justisministeren registrerer
den ene og den andre prosessen. Det jeg er interessert i å høre,
er hennes vurderinger av hvorfor dette er så langt man kunne gå.
Har justisministeren vurdert om det var mulig at regjeringen fant en
annen måte å sørge for at også E-tjenesten, i hvert fall i noe større
grad, kunne inkluderes, og på den måten være med og sikre at vi
fikk flere svar? Det er de vurderingene justisministeren og regjeringen
har gjort, Stortinget er interessert i. Så kommer mange av de andre
diskusjonene etter hvert, når vi får svar både fra den første evalueringsrapporten
og ikke minst fra den etterforskningen som pågår.
Dette kommer
mot et bakteppe som vi egentlig har sett tendensene til over tid,
som gjelder de skeives tillit til politiet. Representanter tidligere
i debatten har også påpekt dette – at en tredjedel av skeive har
lav tillit til politiet. Det er et stort politisk ansvar å styrke
den tilliten. Det var en av grunnene til at Stortinget og tidligere regjering
ønsket å få på plass en nasjonal, koordinerende enhet for hatkriminalitet,
for å være med på å løfte kompetansen til politiet. Jeg opplever
at Stortinget i fellesskap synes det er et godt tiltak, men det
er bare ett av veldig mange tiltak som trengs. Jeg lurer også på
hva justisministeren egentlig tenker om det tilbudet, om kunnskapen
som eksisterer i politiet om skeives vilkår, og hvordan skeive møtes
av politiet.
Jeg vil ta et
eksempel. Organisasjonen FRI har gjennom sin underorganisasjon et
tiltak der de tilbyr kompetanseheving av politiet. Av de 18 000
ansatte i politiet er det hver gang mellom 40 og 100 som møter på
dette webinaret. Jeg skal ikke kreve at 18 000 stykker møter opp
til et Teams-møte, men jeg håper i hvert fall at man klarer å komme
med tiltak som gjør at noen flere enn 40 om gangen får den kunnskapen
som trengs for å kunne ta skeives situasjon på alvor når de blir
møtt av politiet.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:18:22 ] : Vi har ikke snakket
nok om 25. juni i denne sal. Jeg vil derfor takke SV for interpellasjonen
og justisministeren for hennes svar. Mange av dem som ble rammet
av terroren den 25. juni, har følt seg alene og glemt. Som samfunn
har vi et ansvar for å tørre å snakke om terroren og å tørre å snakke
om den diskrimineringen som mange skeive blir utsatt for i dag –
i verden, i Europa og i Norge.
Denne interpellasjonen
handler om granskingen av terrorangrepet den 25. juni og om flere
avsløringer som vi bl.a. har kunnet lese om i VG de siste månedene.
Vi har lest om en agent i Etterretningstjenesten som hadde kontakt
med terroristen som drepte to og skadet flere under pride i Oslo
i fjor sommer. Aksjonen må bli gjennomført på en god måte og burde
gjøre stor skade og slå hardt ned, skrev agenten, ifølge VG. Terroristen
trodde han snakket med en av lederne i IS. Det var tre dager før terrorangrepet.
I lys av disse avsløringene framstår statsrådens beslutning om ikke
å inkludere Etterretningstjenestens rolle som uforståelig. Terroren
i fjor sommer er en historie om hat, om vold og om frykt, men det
er også en historie om en beredskap som sviktet, om ting som kunne
og burde vært gjort annerledes. Det øverste ansvaret ligger hos
justisministeren.
Etter 22. juli
2011 lovet vi: Aldri mer. Vi lovet at vi aldri skulle tie, aldri
skulle glemme. Likevel var det kanskje akkurat det vi gjorde. Etter
22. juli ble kampen for ikke å glemme i stor grad overlatt til de
overlevende, etterlatte og AUF. Siden 2011 har Norge blitt utsatt
for ytterligere to terrorangrep: den 10. august 2019 mot Al-Noor-moskeen
i Bærum og den 25. juni 2022 mot det skeive utestedet London pub
i Oslo. Alle tre var angrep på frihet, demokrati og menneskeverd
fra forskjellige typer ekstremister som kanskje ligner hverandre
mer enn de selv liker å tro.
Vi må ikke feige
unna tøffe debatter om beredskap eller de ideologiske røttene til
terror. Vi må heller ikke gjenta de samme feilene. I forbindelse
med tiårsmarkeringen av terroren på Utøya sto mange AUF-ere fram
og sa at de hadde følt seg alene etter terroren. Mange følte at
de ble sittende med ansvaret for ikke å polarisere debatten, etter
at de selv hadde blitt forsøkt drept. Etter terrorangrepet i fjor
måtte pride-paraden avlyses. Skeiv Ungdom så seg nødt til å avlyse
sommerleiren sin, av sikkerhetsgrunner. Det meldes over hele landet
om flere selvmord blant skeive enn før, økt hatkriminalitet, mer hatprat
og mer transfobisk prat. Flere av dem som ble berørt av terroren,
har vært frustrert over manglende hjelpetilbud både på egne og på
andres vegne. Sammen har overlevende tatt initiativ til en støttegruppe
for ofrene og pårørende etter 25. juni-terroren. Vi som politikere
må støtte opp om støttegruppen og skeives rettigheter, både finansielt
og med andre politiske tiltak. Det trengs.
Da vi i Miljøpartiet
De Grønne sendte forespørsel til presidentskapet om Stortinget kunne
reise regnbueflagget i juni i år som markering av Oslo Pride og
av ettårsdagen for 25. juni, besluttet presidentskapet å si nei.
Det er synd, for nå trenger vi at alle, ikke minst vi i denne sal, står
opp for pride. Symboler alene er likevel ikke nok. Det første justisministeren
kan gjøre, er å anerkjenne at det som skjedde den 25. juni, var
et terrorangrep. Så bør justisministeren og regjeringen sørge for
en ekstern og uhildet gransking av alt som kunne vært gjort bedre, også
i Etterretningstjenesten. Det er også behov for enda tydeligere
oppfølging av ofrene.
Til slutt: Jeg
forventer at justisministeren prioriterer skeives rettigheter også
når det ikke er interpellasjon i Stortinget.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [17:23:08 ] : Det å bli angrepet for
den man er, og for retten til å elske noen, er ingenting annet enn
forferdelig. Det er umulig å forestille seg hva det gjør med dem
som var der og opplevde det, og det er kanskje også vanskelig å
forestille seg hva det gjør med veldig, veldig mange.
Det som er helt
sikkert, er at det rokker ved noe helt grunnleggende for alle mennesker,
nemlig det som handler om den tryggheten vi som innbyggere i et
samfunn skal ha og føle. Det ble bokstavelig talt skutt i fillebiter
den 25. juni i fjor i Oslo. Derfor er evalueringen etter masseskytingen
ikke bare viktig, den er grunnleggende. Granskingen og politietterforskningen
vil forhåpentligvis gi oss noen svar på hva som faktisk skjedde, hvordan
hendelsesforløpet var, hvilken informasjon som gikk ut, hvem som
kunne visst, og hvem som visste. Som alle andre registrerer jeg
medias saker om deler av dette og synes ikke det er spesielt hyggelig
lesning.
Det er da det
er viktig å minne oss selv på at det er noen fellesnevnere vi som
samfunn skal bygge på. En av dem er faktisk at det i denne salen
ikke er noen uenighet om at vi må finne ut hva som skjedde i forkant
av 25. juni i fjor, og at det er viktig og riktig at det nå foregår en
bred evaluering som vi snart får resultatet av. Som stortingsrepresentant
er jeg glad for at vi har en statsråd som raskt tok tak i saken.
Utvalget ble satt ned, og vi får nå, under ett år senere, det jeg
antar og legger til grunn blir en god og grundig rapport som kan
sette oss bedre i stand til å ta lærdom og forbedre systemer, sånn
at vi så langt det lar seg gjøre kan unngå denne type angrep i framtiden,
men først og fremst være med på å gjenoppbygge trygghet.
Vi må også huske
på at det er Stortingets eget kontrollorgan, EOS-utvalget, som fører
uavhengig kontroll med både E-tjenesten og PST. Utvalget, som er
Stortingets kontrollorgan, har også innsyn i informasjon som deles
mellom tjenestene. Det gjelder også i denne sammenhengen.
Statsråden har
flere ganger informert om at relevant skriftlig informasjon fra
E-tjenesten er oversendt evalueringsutvalget. Da må vi faktisk kunne
legge til grunn og anerkjenne at det ikke vil være rett at en evaluering iverksatt
av POD og PST går lenger enn de allerede gjør når det gjelder E-tjenesten,
både fordi det ligger innenfor forsvarssektoren, fordi E-tjenesten
har andre fullmakter og strukturer enn den sivile, og fordi vi på
Stortinget tross alt er dem som fører kontroll med E-tjenesten,
gjennom EOS-utvalget.
Som stortingspolitikere
og som ansvarlige har vi hele tiden et ansvar for å holde nasjonens
beredskap på tå hev. Vi skal bidra til å sørge for at vi er godt
rustet til å forebygge og forhindre angrep mot våre innbyggere, vårt
land og våre verdier. Jeg håper derfor virkelig at vi kan fortsette
å diskutere denne type saker, og kanskje denne spesielt, med den
ærefrykt og oppriktighet og også det vokabularet som gjør at vi
på best mulig måte kan finne løsninger og strukturer som kan sørge
for at vi aldri opplever slike forferdelige angrep som vi opplevde i
Oslo sentrum 25. juni i fjor.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [17:27:40 ] : Først har jeg lyst
til å takke for interpellasjonen. Den 25. juni i fjor var det et
blomsterhav noen hundre meter herfra. Mange ulike folk samlet seg,
holdt rundt hverandre og tenkte: Sånn vil vi ikke ha det i vårt
land. Selv sto jeg og holdt rundt en jente jeg ikke har sett igjen
etterpå. Hun kjente ikke dem hun sto og egentlig verdsatte, og som hadde
mistet livet. Hun viste respekt og sa: Jeg har hatt en lang vei
selv.
Det handler om
folk, det handler om folk som nå kikker seg over skulderen og lurer
på om det kommer et nytt angrep. Det er folk som har familier rundt
seg som er bekymret. Derfor fortjener denne saken at vi snur hver
eneste stein i alle roller og alle settinger, for vi vil ikke ha
det sånn. Vi vil faktisk ikke ha det sånn – at folk på grunn av
sin legning skal måtte gå rundt og være redde i vårt samfunn. Da
har vi mistet noe helt grunnleggende i et demokrati.
Jeg håper inderlig
at regjeringen og vi alle i fellesskap er interessert i å snu steinene
og lø dem annerledes hvis de er lødde sånn at det er glipper, at
det er noe vi ikke har sett – for vi vil ikke ha det slik igjen.
Det handler om folk, folk som skal være dem de er. Da handler det om
at vi også stiller opp på en sånn måte at de opplever at vi legger
armen rundt dem.
Så er det ulike
meninger i dette land, og det skal det være rom for, men vi kan
ikke ha et samfunn der en faktisk går hen og vil ta livet av andre
fordi de har meninger eller en legning en selv ikke har, eller som
en mener andre ikke skal ha. Sånn kan vi ikke ha det.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:30:32 ] : Justisministeren
sa i løpet av debatten at det er ønsket flest mulig svar, og hun
sa at hennes ønske er å bidra til dialog. Da må det gjøre inntrykk
på ministeren når de som ble utsatt for terroren, og den skeive
bevegelsen ikke opplever at det har vært dialog, at de opplever
seg så usynliggjort i denne prosessen at de har lansert en ny nettside
i dag fordi de føler at dialogen har vært dårlig, og at de ikke
har villet stille opp på bilder sammen med justisministeren etter
møtet i dag fordi de opplever dialogen som dårlig.
Justisministeren
sa at vi har fått noen svar, men at det er mange som gjenstår. Ja,
f.eks. svar på en rekke av de spørsmålene denne interpellanten har
stilt i løpet av debatten. Var ministeren kritisk til sammensetningen av
utvalget? Ikke noe svar. Hva mener ministeren om oppropet den skeive
bevegelsen kom med, om behovet for en ekstern gransking? Ikke noe
svar.
Den skeive bevegelsen
har lansert en nettside i dag med 18 spørsmål. Det blir spennende
å se om de får svar. Det er spørsmål som handler om hva som er justisministerens
vurdering av om pride er et kulturarrangement eller en markering.
En opplever at politidistriktene rundt omkring i landet ikke har
en felles situasjonsforståelse av hva pride faktisk er. Det er spørsmål
om hva statsrådens plan er for å styrke tilliten til den skeive
bevegelsen. Når én av tre skeive i Norge har lav tillit til politiet
– betydelig lavere enn resten av befolkningen – er det alvorlig.
Jeg forventer at ministeren kommer med noe konkret om hvordan man
vil jobbe med det videre.
Jeg vil avslutte
med igjen å gi ministeren mulighet å svare på noen av de spørsmålene
som ble stilt, f.eks.: Hva vil ministeren gjøre framover for å bedre
forholdet til den skeive bevegelsen? Vil ministeren svare på de
18 spørsmålene som er stilt fra den skeive bevegelsen, som er blitt
lagt ut på mensviventerpamehl.com? Og hvordan vil ministeren bedre
dialogen med den skeive bevegelsen framover? Dette fortjener den
skeive bevegelsen å få svar på. Dette fortjener folk å få svar på.
Statsråd Emilie Mehl [17:33:20 ] : Representanten Almeland
tok opp et veldig konkret spørsmål og poeng om at vurderingen av
hvorvidt de evalueringsprosessene og undersøkelsene som nå pågår,
er tilstrekkelige, er viktig. Til det vil jeg si at min vurdering
er at vi har et godt grunnlag for å få svar knyttet til hva som
skjedde både før, under og etter hendelsen, hvordan politiet og PST
har håndtert det, hvordan informasjonen fra E-tjenesten ble håndtert,
og om angrepet kunne ha vært avverget. Det er på grunn av at vi
har et evalueringsutvalg som snart er ferdig, som tar for seg PSTs
og politiets håndtering. Vi har også et EOS-utvalg, som jeg er kjent med
at ser på denne saken. I tillegg har vi en etterforskning som er
uavhengig, som jeg ikke kan gå inn i, men som også vil belyse saken,
og som på lik linje med andre typer straffesaker skal søke å avdekke
hva som var motivet her, og hva den antatte gjerningspersonen eventuelt
kan straffes for.
Det er krevende.
Mange i dag har vist til terrorangrepet i fjor, det har jeg veldig
forståelse for. Det er mange trekk ved det som skjedde natt til
25. juni i fjor, som leder tankene til terror. Når vi snakker om
en pågående straffesak og en legal definisjon av terror, knytter
det seg noen ekstra krav til min rolle som justisminister om ikke
å konkludere om hvorvidt dette var et terrorangrep eller ikke, før
politiet har fått gå inn i sakens fulle bredde. Det er ingen tvil
om at dette er et mulig terrorangrep. Saken etterforskes som terror.
Det har det blitt stilt spørsmål ved, og det har jeg også sagt i
løpet av det siste året ved en rekke anledninger.
Det har skapt
mye frykt, det har skapt mye usikkerhet, og det er ingen tvil om
at vi også har mye jobb å gjøre framover i å ta lærdom av angrepet.
I dag fikk jeg
18 spørsmål, bl.a. fra pride-aktører. Selvfølgelig ønsker jeg å
svare på spørsmål så langt det er mulig for meg. Det er noen spørsmål
som det ikke er riktig at jeg skal svare på eller gjøre en vurdering
av. Det er noen av spørsmålene jeg ikke kan svare på. Kanskje noen
av svarene ligger hos den antatte gjerningspersonen, som – sist
jeg fikk en oppdatering – ikke har ønsket å forklare seg for politiet.
Vi må nok dessverre vente litt til før vi har alle svar, men vi
har heldigvis en felles interesse alle sammen av at vi får belyst
denne saken fra alle mulige sider, slik at vi kan ta lærdom og skape
trygghet for alle, også det skeive miljøet.
Presidenten
[17:36:29 ]: Sak nr. 17 er dermed ferdigbehandlet.