Sivert Bjørnstad (FrP) [13:51:37 ] : Dette er i grunnen bare
en kort stemmeforklaring. Fremskrittspartiet står som eneste parti
utenfor komiteens innstilling i saken. Grunnen til at vi ønsker
å stemme imot at Konkurransetilsynet får kompetanse til å reise
søksmål om vedtak fattet av Konkurranseklagenemnda, er at det vil avvike
fra prinsippene i det alminnelige forvaltningshierarkiet. Særlig
viker det fra prinsippet om at et underliggende forvaltningsorgan,
i dette tilfellet Konkurransetilsynet, er bundet av avgjørelsene
til et overordnet organ, i dette tilfellet Konkurranseklagenemnda.
I dag er det slik
at det kun er foretak som har mulighet til å reise søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak.
En rekke høringsinstanser mener at slik bør det fortsatt være, og
det er vi prinsipielt sett enig i. Derfor kommer vi til å stemme
imot lovforslaget.
Solveig Vitanza (A) [13:52:46 ] (ordfører for saken): Jeg
vil benytte anledningen til å gi et lite tilsvar til representanten
fra Fremskrittspartiets innlegg. Jeg vil også benytte anledningen
til å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.
Denne saken gjelder
et forslag om endring i konkurranseloven. Konkurranseloven skal
fremme konkurranse og bidra til en mest mulig effektiv bruk av samfunnets ressurser.
For at konkurranseloven skal ha de tilsiktede virkningene, er effektiv
håndtering av kontroll- og forbudsreglene avgjørende. Denne rollen
ligger hos Konkurransetilsynet. I tillegg til å håndheve reglene
i konkurranseloven håndhever tilsynet også EØS-avtalens artikler
53 og 54. Konkurransetilsynets vedtak kan etter konkurranseloven
påklages til Konkurranseklagenemnda.
De foreslåtte
endringene vi behandler, vil gi Konkurransetilsynet kompetanse til
å reise søksmål mot vedtak fattet av Konkurranseklagenemnda i saker
om håndheving av overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11 og
§ 12 tredje og femte ledd.
I dag har ikke
Konkurransetilsynet mulighet til å bringe Konkurranseklagenemndas
vedtak inn for domstolene. Denne muligheten har derimot den andre
parten, nemlig foretakene. Det foreligger derfor en skjevhet i håndhevingsregimet
for konkurranseregler, for Konkurransetilsynet har ingen måte å
sørge for at prinsipielle spørsmål og saker av særlig viktighet
kan få en rettslig avklaring i domstolene.
Det er også verdt
å merke seg at ESA har stilt spørsmål ved om statens manglende søksmålsadgang
er i strid med EØS-rettslige krav til effektiv håndheving av EØS’
konkurranseregler.
Proposisjonen
har vært på høring, både fra departementets side og fra komiteens
side. Som i alle saker tar vi selvfølgelig alle innspill til nøye
vurdering. Det gjelder både når departementet behandler dem, og
i komiteen.
Til Fremskrittspartiets
bekymring om avvik fra det alminnelige forvaltningshierarkiet og
prinsippet om at førsteinstansen er bundet av avgjørelsene til klageinstansen,
vil jeg vise til Konkurranseklagenemnda – at de har overtatt det
som tidligere var domstolenes oppgave i overtredelsessaker, og at
tilsynets søksmålskompetanse kun skal omfatte Konkurranseklagenemndas
vedtak i overtredelsessaker som tidligere gikk rett til tingretten.
Jeg vil også vise
til Regjeringsadvokatens høringsuttalelse som viser til at staten
har anledning til å reise søksmål ved en rekke uavhengige klageorganer
på flere forvaltningsområder, selv om terskelen for å ta den i bruk
er høy – noe den også skal være her. Etter deres syn er det ingen
hensyn som tilsier at staten ikke skal ha tilsvarende mulighet for
å få domstolenes syn på nemndens praksis i konkurransesaker.
Den foreslåtte
endringen i konkurranseloven vil bidra til at Konkurransetilsynets
håndheving av konkurranseloven blir mer effektiv ved at tilsynet
kan få en rettslig avklaring i prinsipielle spørsmål og få en rettslig prøving
i domstolene av saker av særlig viktighet. Det vil utjevne den skjevheten
som ligger der i dag, hvor kun én av partene kan påklage videre
til domstolene, og endringene vil i større grad etterleve det EØS-rettslige kravet
om effektiv håndheving av EØS’ konkurranseregler.
Olve Grotle (H) [13:57:06 ] : Høgre kjem til å støtte lovforslaget
og viser til det som går fram av proposisjonen og behandlinga i
komiteen.
Det kan kort nemnast
at føremålet med lovendringa er å gjere Konkurransetilsynet betre
i stand til å handheve konkurransereglane effektivt, og som ledd
i dette er det viktig at prinsipielle spørsmål og saker som er særleg viktige,
kan få ei rettsleg avklaring i dei ordinære domstolane. Det skal
òg merkast at ESA har stilt spørsmål om Konkurransetilsynet sin
manglande søksmålsadgang er i strid med det EØS-rettslege kravet
til effektiv handheving av EØS-konkurransereglane, og at Regjeringsadvokaten
meiner at harmonisering med EU- og EØS-retten tilseier at staten
skal ha søksmålsadgang.
Høgre har òg merka
seg at det av departementet blir lagt til grunn at Konkurransetilsynet
bør bruke søksmålskompetansen med varsemd, og det blir vidare understreka
at innføring av søksmålskompetanse ikkje har som føremål at Konkurransetilsynet
skal reise søksmål i alle saker der tilsynet ikkje får medhald i
Konkurranseklagenemnda.
Det skal til slutt
nemnast at Høgre har merka seg dei innvendingane som har kome til
lovforslaget, men meiner at desse ikkje bør vere til hinder for
at forslaget skal vedtakast.
Høgre vil støtte
lovforslaget.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:58:33 ] : Formålet med konkurranseloven
er å fremme konkurranse, for derigjennom å bidra til en best mulig
utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Konkurransereglene skal
bidra til velfungerende markeder og på den måten legge til rette
for innovasjon, effektivitet og lavere priser.
For at konkurransereglene
skal nå målet om velfungerende konkurranse og effektiv ressursbruk,
er det helt avgjørende at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøyene
for å sikre en effektiv håndheving av regelverket. Det ble aktualisert
i den forrige debatten, som handlet nettopp om hvordan vi kan gi
Konkurransetilsynet større muskler i arbeidet for å fremme konkurranse
i verdikjeden for mat og dagligvarer. Slik klageordningen er lagt
opp i dag, forhindrer det en effektiv håndheving av regelverket.
Det er kun de
private foretakene som kan reise søksmål om Konkurranseklagenemndas
vedtak. Dersom Konkurransetilsynet er uenig i en avgjørelse eller
et vedtak, har ikke tilsynet mulighet til å få saken eller spørsmålet
prøvd av domstolene på ordinær måte. Det betyr bl.a. at Konkurransetilsynet
ikke får avklart saker og spørsmål i domstolene som tilsynet mener
er prinsipielle og av særlig stor viktighet. Det utgjør en skjevhet
i håndhevingsregimet som ikke er velbegrunnet. Regjeringen foreslår
derfor å endre konkurranseloven slik at Konkurransetilsynet skal
få muligheten til å reise søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak.
Det er viktig
å si at den foreslåtte endringen omfatter saker om håndheving av
Konkurranselovens forbudsregler. Det betyr at det kun er sakene
der nemnda har fattet vedtak om bedrifters atferd, at Konkurransetilsynet
vil kunne få dette overprøvd. Endringen omfatter altså ikke fusjonssaker.
Begrunnelsen er bl.a. at fusjonssaker krever raske avgjørelser.
Hvis det tar for lang tid å få avklart om en fusjon godkjennes eller
ei, kan det i ytterste konsekvens medføre at fusjoner som det er
gode begrunnelser for, ikke gjennomføres og opplever problemer.
Videre har Konkurranseklagenemnda i disse sakene fungert mer som
et rendyrket forvaltningsorgan.
Lovendringen vi
nå foreslår, kan medføre at flere saker enn tidligere blir behandlet
i domstolene, noe som kan gi mindre forutsigbarhet og økte kostnader
for bedrifter som rammes av lovendringen. Vi mener det imidlertid
kun vil gjelde et lite antall saker. Som illustrasjon har Konkurranseklagenemnda
behandlet fire saker om overtredelsesgebyr siden den ble opprettet
i 2017.
Forslaget om søksmålskompetanse
for Konkurransetilsynet kan gi gode samfunnsøkonomiske gevinster gjennom
en mer effektiv håndheving av konkurranseloven. Gitt det lave antallet
saker lovendringen potensielt vil ramme, mener vi at den samlede
samfunnsøkonomiske gevinsten av lovendringen vil være større enn
de potensielle kostnadene.
Til slutt: Det
er reist spørsmål om søksmålskompetanse for Konkurransetilsynet
vil bryte med det alminnelige forvaltningshierarkiet. Det mener
jeg er et godt spørsmål, det er et betimelig spørsmål, og jeg synes
det er bra at Stortinget reiser det spørsmålet. Det er en ansvarlig
måte å diskutere det på. Jeg vil gjerne si at i overtredelsessakene
er imidlertid det alminnelige forvaltningshierarkiet ikke like klart
definert som i de mer alminnelige prosessene om forvaltningsklage,
bl.a. på bakgrunn av at saker om overtredelsesgebyr regnes som straff.
Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon må nemlig nemndsbehandlingen
i disse sakene tilfredsstille de prosessuelle sakbehandlingsreglene
som stilles i straffesaker. I tillegg innebærer klagesaker på konkurransefeltet
typisk omfattende dokumentmengder og krevende og kompliserte faktumsbeskrivelser
og tar derfor lang tid å avklare i klagegangen.
Med det i vurderingen
mener regjeringen at dette er et riktig og forsvarlig forslag, og
håper derfor at Stortinget slutter seg til det.
Presidenten
[14:02:36 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se voteringskapittel