Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 369 S (2022–2023), jf. Dokument 8:219 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [15:43:18]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Alfred Jens Bjørlo, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Ingunn Foss, Lene Westgaard-Halle og Tor André Johnsen om strengere straff for alvorlig dyrekriminalitet (Innst. 369 S (2022–2023), jf. Dokument 8:219 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for saka): Det er svært viktig å leggje til rette for god dyrevelferd med eigna førebyggjande tiltak og dessutan tilsyn og kontrollar. Forslagsstillarane frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre legg i dette representantforslaget fram tre forslag. Det første går ut på å auke den øvre strafferamma for alvorleg dyrekriminalitet frå fire til seks år. Dei to siste handlar om Mattilsynet og om å leggje føringar på kva regjeringa skal påleggje Mattilsynet å gjere ved brot på dyrevelferdslova ved husdyrhald.

Heile komiteen står saman om å leggje vekt på verdien av god dyrevelferd. Dette er viktig først og fremst av omsyn til dyra sjølve, men det har sjølvsagt også betydning for å sikre ein trygg og stabil matproduksjon som folk framleis har høg tillit til. Eg reknar med at dei enkelte partia gjer greie for standpunkta sine i saka.

Vi i Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV dannar saman fleirtal i salen i dag mot forslaget om å auke den øvre strafferamma til seks år for alvorlege brot på dyrevelferdslova. Viss vi skal auke straffenivået, bør det etter mi meining vere grunn til å tru at dette kan ha avskrekkande effekt, og at det slik kan verke førebyggjande.

Økokrim slår fast i årsrapporten sin frå 8. mai 2023:

«Straffene for kriminalitet mot dyr har blitt vesentlig strengere de siste årene, men samtidig avdekkes det flere grove brudd på dyrevelferdsloven. Særlig gjelder dette vanskjøtsel av produksjonsdyr, mishandling av kjæledyr og marin forsøpling som medfører dyrevelferdsbrudd.»

Høgare straff er altså ikkje noka enkel og effektiv løysing på dette problemet. Sjølv om det er trist med ei utvikling der fleire saker blir oppdaga, kan vi også sjå positivt på det at det blir kasta lys på fleire saker. Viss slike brot på dyrevelferdslova uansett skjer og skjer i det skjulte, kan dei jo ikkje takast tak i. Det er bra at myndigheitene gjer ein innsats for å avdekkje slik kriminalitet og få sakene fram i lyset.

Vi må passe på at vi fordømer handlingar som går ut over dyrevelferda, utan å skjere alle dyrehaldarar og alle i næringane over éin kam. Mattilsynet som viktig verktøy for god dyrevelferd må vere der for å gje råd og hjelpe, ikkje berre for å korrigere. Dei skal ta mange viktige avgjerder basert på kunnskap, erfaring og skjønn. Det blir noko prinsipielt merkeleg over at Stortinget skal instruere regjeringa til å instruere Mattilsynet om korleis dei skal bruke skjønnet sitt. Derfor stemmer vi i Senterpartiet og Arbeidarpartiet mot desse forslaga som handlar om vurderingane til Mattilsynet. Det handlar altså primært om kva som er rolla til Stortinget, ikkje om innhaldet i forslaga.

Anna Molberg (H) []: Jeg registrerer med noe tungt hjerte at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres forslag om å øke strafferammen for alvorlig dyrekriminalitet ikke får flertall i denne salen i dag. Det er litt ekstra tungt, for vi var ganske nære. Både Rødt og Miljøpartiet De Grønne skal ha ros for å støtte forslagene, men med dagens flertall i Stortinget var det SV som satt med de avgjørende stemmene. Dette er stemmer de har valgt å ikke bruke i denne saken.

Det er forståelig at noen partier inntar en prinsipiell holdning mot økte strafferammer. Det er helt å forvente i den rettspolitiske debatten. Kriminell atferd skal ikke bare korrigeres med straff alene, men samtidig er straff samfunnets reaksjon mot handlinger vi ikke ønsker. Alvorlig dyreplageri er noe de aller fleste av oss reagerer med vemmelse mot. Derfor er det viktig at vi fra tid til annen diskuterer hvordan vi ønsker at samfunnet skal respondere på dette, og får straffenivået til å være i overensstemmelse med den allmenne rettsoppfatning.

Når vi snakker om den allmenne rettsoppfatning: Flere av oss mottok 51 000 underskrifter forrige uke. Folk ba oss om å vedta forslagene vi behandler i dag. Representanten Klinge viste til Økokrim i sitt innlegg. Da er det bare å vise til at Økokrim selv har bedt oss politikere om å gjennomføre disse forslagene, fordi det vil gi politiet bedre og flere verktøy til å etterforske alvorlig dyrekriminalitet.

Både naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven opererer med en høyere strafferamme enn dyrevelferdsloven i dag. Jeg ser ikke at det er noen hensyn som tilsier at strafferammene skal være forskjellige i disse lovene. Grov skade på ting kan altså straffes strengere enn grov skade på levende vesener. Det synes jeg gir uttrykk for at vi ikke anerkjenner dyrenes egenverdi.

Jeg sa at vi skal ha respekt for ulike prinsipielle syn på straffenivået. Men når SV i dette tilfellet stemmer imot, så bør de forklare hvorfor de stemte for å øke strafferammen i naturmangfoldloven fra tre år til fem år i 2019. SV sluttet seg til flertallet som uttrykte at det måtte reageres strengere mot miljøkriminalitet. Hvorfor gjelder ikke dette for alvorlig dyrekriminalitet? Det må være lov å stille spørsmål som dette akkurat i dag.

Det er heldigvis ikke så mørkt. Vi har klart å lande et flertall for ett av forslagene, som handler om å sikre at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, og det er veldig positivt.

Jeg tar opp forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Anna Molberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tor André Johnsen (FrP) []: I dag behandler vi en viktig sak – en viktig sak om å ta vare på og stå opp for dem som ikke har en egen stemme, for dem som ikke kan stå utenfor Stortinget og demonstrere, for dem som ikke kan slåss for sine rettigheter eller sin egen sak, og det er dyrene. Dyrevelferd er viktig, og Fremskrittspartiet ønsker et samfunn som står på offerets side, uavhengig av om offeret har fire poter eller to bein.

For Fremskrittspartiet handler kampen for voldsofrene om hva slags samfunn vi ønsker oss. I Norge er strafferammen for både vold mot mennesker og vold mot dyr lav. Dyrepolitiet var en av Fremskrittspartiets satsingssaker da vi satt i regjering. Vi fikk dyrepoliti på plass, og aller første pågripelse var av en mann som hadde både flådd, mishandlet og drept en katt. Som følge av dyrepolitiets arbeid ble det også avslørt at den gjerningsmannen hadde barneporno, og at han fantaserte om å drepe og voldta jenter helt ned i niårsalderen.

Forskningen er krystallklar på at personer som begår vold mot dyr, senere ofte også vil kunne begå vold mot mennesker. I USA har faktisk FBI oppgradert dyrekriminalitet til en kategori A-forbrytelse, nettopp fordi de har sett at så mange av dem som begår de groveste overgrepene, også begår dyremishandling.

Dessverre er straffene som gis for meget grov dyremishandling, for lave, med en strafferamme på maks tre år. Til sammenligning straffes grovt skadeverk på eiendom med opptil seks år, dvs. dobbelt så streng straff. Dersom gjenstander som skades, har en betydelig historisk verdi, en nasjonal verdi eller en religiøs verdi, kan strafferammen være helt opptil 15 år. Fremskrittspartiet mener dette er fullstendig ulogisk, og at samfunnet da tydeligvis verdsetter gjenstander og eiendom høyere enn levende dyr – dyr som både tenker, lever og har følelser.

Ved å øke strafferammen for grov dyremishandling håper vi både på å avskrekke potensiell mishandling og også å øke dyrenes rettslige beskyttelse. Vi vil sende et klart signal til samfunnet om at sadistisk tortur og gjentatte alvorlige brudd på dyrevelferden er totalt uakseptabelt. Det er også viktig for oss å skille mellom bevisst og ondskapsfull mishandling av kjæledyr og andre dyr og forsømmelse av husdyr. Bønder som i en periode kan få problemer med å opprettholde god dyrevelferd på grunn av sykdom eller andre ting, skal ikke straffes hardere enn i dag. Vårt mål er å treffe dem som med vilje og viten gang på gang skader dyr, og som i tillegg nyter det.

Dyrene har ingen egen stemme og er helt avhengig av oss mennesker. Både dyr og mennesker fortjener å tas på alvor.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å skryte av forslagsstillerne, som setter fokus på en viktig problemstilling. Vold mot dyr skal ikke skje, og det er noe vi er nødt til å bekjempe. Derfor er det positivt at vi sikrer flertall i dag for at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Vi er opptatt av å øke risikoen for å bli tatt dersom man utsetter dyr for skade. Det var grunnen til at vi i vårt første budsjett sammen med regjeringen forhandlet inn økte midler til Mattilsynets arbeid med dyrevelferd.

Så peker forslagsstillerne på at straffenivået må økes. Utviklingen de siste årene er at politikere ofte tyr til straffeøkning for å vise at de er handlekraftige og tar et problem på alvor. Det har i lang tid vært en utvikling der man ser enkelte deler av straffesystemet isolert og ikke hvordan de utgjør en del av en helhet. Der har ikke SV eller andre partier vært konsekvente nok, og det har resultert i at straffenivået i Norge har økt med 52 pst. siden 2010 – betydelig høyere økning enn andre land i Norden.

Straff vil ikke få problemet med dyremishandling til å forsvinne. Det hadde vært den letteste sak i verden for politiske partier bare å snakke om strengere straffer, og vi vet at det ofte er populært også, men det går inn i en lang rekke av å kjøpe et narrativ om at dersom vi bare øker straffenivået, viser vi handlekraft og at vi tar problemet på alvor. Så enkel er ikke verden. Jeg tror ikke at de som begår kriminalitet mot dyr, sitter over lovsamlingen og vurderer antall år straffenivået er på før de bestemmer seg for om de skal skade et dyr eller ikke. Her er det mye som ligger bak, og derfor må vi arbeide med å forhindre, forebygge, sørge for at det er stor risiko for å bli tatt, og rehabilitere de menneskene som soner for dette.

Det er viktig å prioritere disse sakene høyere. Derfor vil vi omprioritere internt i aktuelle institusjoner for oppfølging av dyrekriminalitet. Dyrepolitiet og Økokrim må styrkes, vi ønsker å styrke Mattilsynet ytterligere, og vi ønsker fokus på psykisk helsevern for bønder, når vi i nyere tid har sett at en del av sakene knytter seg til nettopp det. Vi ønsker å styrke regelverket og kontrollen av det. Økokrims ferske rapport fra 8. mai viser at vi nettopp ser at med den eksisterende strafferammen for dyr straffes det høyere, og sakene prioriteres høyere.

For å utvide verktøykassen er det fornuftig å støtte forslag nr. 3, som vil gi politiet flere verktøy til å bekjempe dyrekriminalitet, og jeg varsler støtte fra SV til dette forslaget. Jeg håper at både Høyre og Fremskrittspartiet også støtter det, sånn at de viser at dette ikke bare handler om å øke straffenivået, men også å sørge for at disse sakene blir oppklart, og at man har verktøyene for å jobbe med det. Vi skal alltid ta vare på dyr, men vi skal ikke delta i et straffekappløp. Vi må velge mellom det som er lett, og det som er rett, og det gjør SV i denne saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dyrevelferdskriminalitet kan medføre store lidelser for det enkelte dyr, enten det gjelder kjæledyr, dyr i matindustrien eller viltlevende dyr. Kriminalitet mot dyr skal tas på alvor, derfor er det viktig at kriminalitet mot dyr blir etterforsket og straffeforfulgt. Dyr er prisgitt menneskers ivaretakelse av dem, og dyremishandling er ofte vanskelig å oppdage. Jeg skal være den første til å være enig i at økt straff ikke er noen kvikkfiks, men når vi foreslår dette i dag sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, er det fordi det er flere gode grunner til det.

I dag ligger den øvre strafferammen for grov dyrevelferdskriminalitet på bare tre år. Dette er en strafferamme som ikke har blitt økt på over 20 år. I sitt innspill til arbeid med dyrevelferdsmelding viser Økokrim til at begrunnelsen for den øvre strafferammen på tre år var at straffenivået i daværende dyrevelferdslov allerede var høyere enn straffenivået i sammenlignbare lover. Siden da har miljølovgivningen på andre områder blitt skjerpet og de fleste miljølover har en betydelig strengere strafferamme enn dyrevelferdsloven. Det er ingen hensyn som tilsier at den øvre strafferammen etter dyrevelferdsloven skal være lavere enn i øvrig miljølovgivning. Det er altså en skjevhet i straffenivåene i lovgivningen på samme område. Dette har skjedd fordi en ikke har sett straffenivået samlet, og vi har en mulighet til å gjøre noe med det i dag.

Den lave strafferammen reduserer også handlingsrommet i straffeutmålingene da de strengeste straffene må forbeholdes de aller mest alvorlige sakene. En økning i strafferammen ville gi retten større muligheter til å tilpasse straffen til alvorlighetsgraden i sakene. Vi har sett flere eksempler på alvorlige saker hvor straffeutmålingen er lav. Et eksempel er en person som kastrerte griser uten bedøvelse og ble dømt til 24 dagers betinget fengsel og 20 000 kr i bot. Et annet eksempel er en person som ble dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for å ha utført seksuelle overgrep mot tre hunder ved minst 20 anledninger i en periode på syv år.

Den lave strafferammen hindrer oppklaring av saker ved at den begrenser hvilke metoder politiet kan bruke i etterforskningen, f.eks. innhenting av teledata. I dag henlegges mange saker grunnet ukjent gjerningsperson og manglende bevis. Dyr kan ikke selv fortelle hva de har opplevd, og det er derfor nødvendig å kunne benytte etterforskningsmetoder som kan oppklare hva som har skjedd. Jeg anbefaler derfor alle dem som ikke ønsker å støtte strengere straffer, å stemme for forslag nr. 3, hvor man i straffeprosesslovens § 216 b inntar brudd på dyrevelferdsloven slik at teledata kan benyttes i disse sakene.

Dyr kan ikke snakke. Dyr kan ikke stå opp for seg selv. De har dermed et særskilt behov for beskyttelse og et sterkt rettsvern.

Jeg tar opp forslaget Venstre er en del av.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til forslagsstillerne. Jeg kommer ikke til å stå ofte på denne talerstolen og kreve strengere straffer for ting. Men det prinsipielle i denne saken er at dyrekriminalitet selvfølgelig må straffes likt, uavhengig av om det dyret bor i et fjøs eller i en skog. Slik er det altså ikke i dag. Kriminalitet overfor ville dyr har en strafferamme på seks år, og for tamme dyr er den på tre år. Det er ikke fornuftig. Det rimer ikke med folks rettsoppfatning at man risikerer halvparten så streng straff hvis man mishandler en hund som hvis man skyter stygt på en hare. Det er ikke graden av villskap eller tamhet som skal avgjøre et dyrs egenverdi og hvor mye lidelse det kan medføre. Strafferammene må bli like.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen går inn for å be regjeringen sikre at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, og på den måten reduserer problemet. Jeg venter at det vedtaket følges opp med økte ressurser til Mattilsynet, slik som vi i Miljøpartiet De Grønne foreslår i vårt alternative statsbudsjett. Mattilsynet har lenge manglet ressurser til tilsyn, og det har vært store saker knyttet til det.

Så ønsker ikke Miljøpartiet De Grønne at alt som kan gå galt i et fjøs, skal være straffbart. En bonde eller en hundeeier skal selvfølgelig ikke straffes for ulykker og skader som skjer av utenforliggende eller uforskyldte årsaker. Men vi fremmer et eget forslag i dag der vi ber regjeringen utarbeide forslag til å gjøre uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven straffbare. Begrunnelsen er den samme som for de andre forslagene: Dyrekriminalitet må behandles likt enten dyrene er tamme eller ville. Uaktsomhet straffes både i viltloven og i naturmangfoldloven uten at det trenger å være klassifisert som grov uaktsomhet, og da bør uaktsomhet også være straffbart etter dyrevelferdsloven. Uaktsomhet er definert i straffeloven § 23 som en som «handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides», og det er ingen grunn til at uaktsomhet ikke skal gjelde i dyrevelferdsloven slik som den gjelder i andre lover. Jeg tar opp det forslaget.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp det forslaget han refererte til.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Hele Stortinget har sannsynligvis samme utgangspunkt i denne saken. Dyr har egenverdi, mishandling skal bekjempes, og hvis det allikevel skjer, skal det straffes.

Så må straffen også balanseres. Straff for ett lovbrudd må balanseres opp mot straffeutmålingen for andre lovbrudd og den generelle rettsfølelsen i et samfunn. Man må også gjøre en separat vurdering av om straff faktisk løser problemet. Eller sagt på en annen måte: Hvis det er psykisk uhelse som er en grunnleggende årsak til et lovbrudd, bidrar økt straff relativt lite, annet enn til at folk blir sittende lenger i fengsel.

Representanten Tor André Johnsen var innom situasjonen i USA. I amerikansk politikk har man fått en egen undersjanger som heter «tough on crime». Det er når den ene politikeren skal overgå den andre i å gå inn for økte straffenivåer, og til slutt får man et samfunn der store deler av befolkningen til enhver tid sitter i fengsel.

Det sies at det er en skjevhet i loven i dag, at dyrs egenverdi ikke tillegges nok vekt i straffeloven. Regjeringen har varslet at det kommer en egen stortingsmelding om dyrevelferd. Da får man mulighet til å vurdere det spørsmålet grundig og helhetlig, og kanskje enda mer grundig og helhetlig enn forslagsstillerne legger opp til her. Da får vi kanskje en stortingsdebatt som i større grad handler om de vanskelige avveiningene som et straffenivå skal ha, og litt mindre om å være mest mulig «tough on crime».

Statsråd Sandra Borch []: Som Stortinget vet, har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om dyrevelferd, og den skal legges fram i løpet av neste år. Jeg kan melde om at dette arbeidet er godt i gang. Det er gjennomført to innspillsrunder, og en tredje vil bli gjennomført nå i juni. Departementet har mottatt flere innspill om dyrevelferdskriminalitet, bl.a. er Mattilsynets virkemiddelbruk, samarbeid med politiet, strafferamme og straffenivå alle tema som er berørt, og som vil inngå i arbeidet med dyrevelferdsmeldingen. Så mange av de forslagene som fremmes her i dag, skal vurderes i forbindelse med behandlingen av dyrevelferdsmeldingen.

I Norge har vi heldigvis bred politisk enighet om at dyrevelferden skal holdes på et høyt nivå. Myndighetene skal stille strenge krav, og Mattilsynet har et ansvar for å føre tilsyn. Et godt fungerende mattilsyn med tilstrekkelige ressurser er en viktig del av et helhetlig system som skal bidra til god dyrevelferd.

I arbeidet med å bekjempe dyrevelferdskriminalitet må Mattilsynet og politiet samarbeide. I 2015 ble det inngått en avtale mellom politiet og Mattilsynet for å styrke samarbeidet mot dyrevelferdskriminalitet, og i mars 2022 ble det ferdigstilt retningslinjer for samarbeidet mellom nettopp politiet og Mattilsynet i dyrevelferdssaker. Det ble i den forbindelse også arrangert en stor samling med deltakere fra alle politidistrikter og Mattilsynets regioner for å gjennomgå de nye retningslinjene.

Økokrim melder også i sin rapport at straffene for kriminalitet mot dyr har blitt vesentlig strengere de siste årene. Det mener jeg reflekterer en villet utvikling fra myndighetenes side.

I noen dyrehold får dyrene for dårlig tilsyn og stell over lang tid, og Mattilsynet fatter gjentatte vedtak om vesentlige utbedringer uten at det fører til at dyrene får det varig bedre. Slike dyrehold kalles kronisk dårlige dyrehold. Dette har vært et prioritert område for Mattilsynet de senere år, og for å sikre systematisk oppfølging og formålstjenlig bruk av virkemidler har Mattilsynet revidert sine interne prosedyrer for oppfølging av nettopp slike dyrehold. Målet er å oppnå varig bedring av dyreholdene eller få dem avviklet innenfor forsvarlig tid.

Det er et stort ansvar å ha dyr, og dyr skal ha det bra. Jeg vil understreke at det er dyreeiers ansvar å ha god dyrevelferd for sine dyr.

Avslutningsvis har jeg lyst til å trekke fram at det arbeidet som skjer når det gjelder psykisk helse og overvåkning av forholdene på gårdene gjennom dyrevelferdsprogrammene og KSL-systemet, også er svært viktige tiltak i dette arbeidet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg registrerer at statsråden nok en gang skyver den lenge etterlyste dyrevelferdsmeldingen foran seg, istedenfor å faktisk vurdere hvert enkelt forslag for seg. Det var jo grunnen til at Stortinget ba regjeringen om å framskynde meldingen i sin behandling av vårt forslag om dette i februar i fjor. Regjeringen har valgt å ignorere dette og utsette meldingen helt til slutten av perioden.

Er det sånn at regjeringen vil motsette seg alle forbedringer av dyrevelferd, på samtlige områder, inntil regjeringen har lagt fram Stortingets bestilling av en dyrevelferdsmelding?

Statsråd Sandra Borch []: I motsetning til representanten her er jeg i hvert fall del av en regjering som leverer en dyrevelferdsmelding. Det klarte ikke forrige regjering å gjøre. Og jeg er glad for at vi får det til. Det på høy tid at vi får en dyrevelferdsmelding – som skal stå seg over tid.

Så vil jeg også si at regjeringen ikke utsetter noen dyrevelferdsmelding, og det har vi aldri gjort. Vi har hele tiden hatt en plan om å levere den til neste år. Det gjør vi nettopp fordi dette er et stort arbeid som skal omhandle kjæledyr, produksjonsdyr og dyr innenfor akvakultur. Hvis det er slik at vi skal kunne levere en melding som står seg over tid, også med tiltak som får konsekvenser, er vi nødt til å gjøre dette arbeidet grundig – ikke bare gjøre det gjennom forslag som kommer opp i Stortinget. Jeg tror at hvis man får en helhetlig dyrevelferdsmelding, også til debatt i Stortinget, vil man kunne få en god politisk debatt – og ikke minst en melding som skal stå seg i mange år framover.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg vil gjerne ha et konkret svar på dette spørsmålet: Kommer statsråden til å foreta konkrete vurderinger av dyrevelferdssaker, eller kommer hun framover til å fortsette å vise til dyrevelferdsmeldingen i alle saker som omhandler å bedre dyrevelferden?

Statsråd Sandra Borch []: De konkrete forslagene skal behandles i dyrevelferdsmeldingen, og det er jo nettopp det vi har innspillsrunder på – gode dialoger og innspillsmøter med en rekke aktører som også skal høres i dette arbeidet. Det har vært viktig for regjeringen å invitere til en slik bred dialog for å få innspill fra ulike relevante aktører, og målet vårt er jo å ha et regelverk – og en stortingsmelding – som bedrer dyrevelferden. Det må det ikke være noen tvil om. De endringene vil komme i dyrevelferdsmeldingen, som vil bli lagt fram om ikke veldig lang tid.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi stortingsrepresentanter er grundig beiset i den øvelsen som er at regjeringen sier at de venter til de skriver noe i en stortingsmelding, men vi må forvente at statsråden har meninger om ting som politiker, og ikke bare putter alle meninger inn i stortingsmeldinger i påvente av innspill fra forskjellige steder.

I dette tilfellet diskuterer vi altså rimeligheten i at det er mye større strafferisiko ved å mishandle et vilt dyr enn ved å mishandle et tamt dyr. Kan statsråden forklare meg hvorfor det skal være mye mer strafferisikabelt å mishandle et vilt dyr enn et tamt dyr?

Statsråd Sandra Borch []: Dette er nettopp et av de elementene som nå vurderes i den dyrevelferdsmeldingen. Jeg skjønner at representanten ønsker et ja/nei-svar fra meg, men som statsråd er jeg nødt til å også følge de faglige anbefalingene som kommer fra ulike hold, enten det er politiet, direktorat eller andre kompetansemiljøer. Det er jeg pliktig til å gjøre, også når vi skal fremme politikk for Stortinget.

Det vil sikkert bli en stor debatt i Stortinget rundt dyrevelferdsmeldingen. Det mener jeg er på høy tid, for det er altfor lenge siden vi har hatt det. Da vil en rekke tiltak som også foreslås i dette representantforslaget, bli løftet og vurdert i det regjeringen skal legge fram.

Rasmus Hansson (MDG) []: I likhet med alle de politikerne som har uttalt seg i denne debatten, må det vel, i tillegg til det statsråden nettopp har gjort rede for, være rimelig å vente at statsråden kan ha en personlig oppfatning om noe som folk flest synes er overraskende, nemlig at det er mindre straffbart å mishandle et tamt dyr enn et vilt dyr.

Er det slik å forstå at statsråden, som Senterparti-politiker og regjeringsmedlem, overhodet ikke har noen som helst oppfatning om det spørsmålet?

Statsråd Sandra Borch []: Denne statsråden har oppfatninger om veldig mange spørsmål, og de oppfatningene skal også belyses i den dyrevelferdsmeldingen. Jeg er veldig opptatt av å si at denne statsråden også er en del av en regjering som skal legge fram et arbeid for Stortinget som Stortinget skal komme med forslag til, som Stortinget skal vedta, og som regjeringen skal følge opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle begynne med å berolige landbruksministeren og komme med en liten presisering her: Vi er ikke bare opptatt av dyr med poter, vi er også opptatt av dyr med klover. Her skal alle dyr med, absolutt!

Det er hyggelig å få litt skryt fra SV. SV begynte innlegget sitt med å gi ros til forslagsstillerne. Det er hyggelig, det, men da er det ikke like hyggelig eller like logisk å se at SV ikke er med og støtter alle forslagene. Det er i hvert fall hyggelig at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre har fått med seg Rødt, Miljøpartiet De Grønne og SV på økt dyrevelferdsfokus, og at SV er med på å støtte det ene forslaget, hvor vi ber regjeringen om å sørge for at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Det er i hvert fall bra at det forslaget blir vedtatt.

SV er dessverre bare delvis med på økt dyrevelferdsfokus, siden SV svikter når det gjelder å gjøre det lettere å frata dyreeiere som gjentatte ganger har alvorlige brudd på dyrevelferdsloven, retten til å drive med husdyrhold. Der svikter SV, og de svikter dessverre også når det gjelder økt strafferamme. Disse tiltakene sammen ville vært viktige for å forebygge overgrep mot dyr. Derfor er det ekstra synd at SV feiger ut av frykt for å provosere Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå som de går inn i forhandlinger om revidert.

Det er også veldig interessant at SV tydeligvis bare mener strengere straffer er viktig og riktig overfor mindre forseelser i trafikken for fiffen i Ferrari, som de uttalte her til media tidligere i vinter. Eller sagt på en annen måte: Rike menn med fine biler kan straffes strengere, og der virker tydeligvis strengere straffer, men det virker ikke på kyniske, brutale kriminelle eller sadister og torturister som mishandler og skader uskyldige dyr. Det er litt interessant å legge merke til. Vi forstår ikke logikken i at straff hjelper mot fiffen i Ferrari, mens straff tydeligvis ikke hjelper mot andre kyniske kriminelle. Der er det en fullstendig logisk brist fra SV, men det får kanskje SV forklare eller prøve å bortforklare selv.

Ellers er vi glad for at i hvert fall ett av tre forslag blir vedtatt, og så får vi se fram til dyrevelferdsmeldingen fra regjeringen og håpe at det der i hvert fall kan bli en likestilling av straff for skade på gjenstander og skade på dyr, sånn at vi ikke har den ulogiske forskjellsbehandlingen vi har i dag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg får vel oppklare litt for Fremskrittspartiet, som syns det er rart at SV mener vi burde ha progressiv bøtelegging av bilister. Det handler om at det grunnleggende prinsippet i straffesystemet vårt nettopp er at når det gjelder økonomiske sanksjoner, skal de ta utgangspunkt i en persons inntekt. Det er fordi en tusenlapp for alenemoren er noe helt annet enn en tusenlapp for Røkke. Hovedregelen i vårt straffesystem er det samme som skjer når man blir tatt for promillekjøring, men vi har et unntak når det gjelder forenklede forelegg for trafikkbøter. Jeg håper det var oppklarende for Fremskrittspartiet.

Jeg skulle ønske at det var sånn at hvis man bare økte straffenivået, så ble man kvitt all kriminalitet i samfunnet, men dessverre er ikke verden så enkel. Da ville jo land som USA ikke hatt et kriminalitetsproblem. Snarere tvert imot ser vi at kriminaliteten er større der enn i et land som Norge, med små forskjeller og et mer humant straffenivå. Likevel har vi siden 2010 økt straffene ganske mye i Norge sammenlignet med resten av Norden.

Det har også fra Høyre blitt vist til at SV har stemt for straffeskjerpelser tidligere. Det er helt riktig, det var derfor jeg sa i vårt åpningsinnlegg at vi ikke har vært tilstrekkelig konsekvent på det, sammen med de andre partiene på Stortinget. Man har behandlet bestemmelsene i straffeloven stykkevis og delt og ikke sett sammenhengen. Derfor er det positivt at ministeren og regjeringen skal jobbe med en dyrevelferdsmelding som nettopp skal se ting litt mer i sammenheng, heller enn at vi skal sitte her og overby hverandre på straffenivå.

Jeg syns det er litt spesielt. Mye av argumentasjonen fra Høyre og Fremskrittspartiet for at man ønsker å øke straffenivået, er å kunne gi flere verktøy til politiet, f.eks. til å kunne gå til mer inngripende etterforskningsskritt, som å overvåke telekommunikasjon. Hvis situasjonen da er at Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil stemme for det, men bare symbolsk øke straffenivået, så syns jeg at mye av argumentasjonen er ganske hul. Da handler det tydeligvis ikke om at man skal oppklare flere av disse sakene, etterforske flere av dem. Nei, da handler det om billig symbolpolitikk om at straffenivået bare skal være høyest mulig.

Jeg vil mene at hvis man virkelig bryr seg om dyrene, er man opptatt av å øke risikoen for å bli tatt i disse sakene. Da håper jeg at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme for forslag nr. 3, ellers framstår veldig mye av den argumentasjonen som blir framført her fra Stortingets talerstol eller andre steder, som relativt hul.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se torsdag 25. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel