Grunde Almeland (V) [12:02:40] (ordfører for saken): Jeg vil starte denne debatten, av alle dagens grunnlovsdebatter, med å takke komiteen for godt samarbeid, også om denne spesifikke saken og dette spesifikke forslaget til endring i Grunnloven.

Dette forslaget har i mer eller mindre identisk form vært behandlet av Stortinget flere ganger tidligere. Jeg viser bl.a. til at vi i Innst. 95 S for 2006–2007, i Innst. 305 S for 2011–2012, i Innst. 182 S for 2013–2014 og sist i Innst. 288 S for 2018–2019 – alle ganger – behandlet et mer eller mindre likelydende forslag til endring i Grunnloven.

Komiteen er enstemmig i saken og har valgt å ikke bifalle dette forslaget.

Jeg vil da gå litt videre inn på begrunnelsen, det som i hvert fall jeg og Venstre har lagt til grunn, og som jeg oppfatter deles av hele komiteen.

I forslaget skriver forslagsstillerne at det er behov for å tydeliggjøre i Grunnloven den helt grunnleggende menneskerettigheten om rett til liv. Både jeg og komiteen vil påpeke at det ikke er noen tvil om at retten til liv er den mest grunnleggende menneskerettigheten, men det er heller ikke tvil om at den kommer tydelig til uttrykk i Grunnloven allerede i dag, for i § 93 i vår grunnlov står det at ethvert menneske har rett til liv, og at ingen skal dømmes til døden. Det er derfor ikke tvil om hvorvidt denne rettigheten kommer helt klart til uttrykk.

Situasjonen er at forslagsstillerne her ønsker å utvide betydningen av hva denne paragrafen betyr. Det er det som er det reelle innholdet i dette forslaget, slik komiteen ser det. Det reelle innholdet er altså at man skal definere at fra det øyeblikket et foster er unnfanget, skal det tilkjennes samme menneskerettigheter som framgår ellers i Grunnloven og ellers i konvensjonene.

Komiteen har ment at den utvidelsen av retten til liv ikke er riktig eller nødvendig å gjøre i denne saken, og det er derfor heller ikke noe som noen har uttrykt at de ønsker å stemme for ved behandlingen av innstillingen.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:05:57]: I dag debatterer vi eit forslag frå Kristeleg Folkeparti som i praksis betyr eit totalforbod mot abort frå dag éin. Det er nesten ikkje til å tru.

Kampen for rett til abort var ein kamp som blei kjempa fram av modige kvinner, i ei tid då mange faktisk mista livet i utrygge abortar. Mange kvinner risikerte eige liv for å ta abort og for å hjelpe andre i trengande situasjonar. Rett til abort var inga sjølvfølgje den tida. Ein fekk på plass ei abortlov som tok omsyn til eit gradvis vern av fosteret og samtidig kvinner sin rett til å bestemme over eigen kropp. Dette var ei solid abortlov, som har stått seg heilt sidan 1978.

Eg vil påstå at vi har klart det som mange land ikkje har klart: å ha ein tilsynelatande reieleg debatt kring abort og kvinner sine rettar. Det har vi klart trass i at Kristeleg Folkeparti har kome med stadige angrep på sjølvbestemt abort og retten vår til å bestemme over eigen kropp. Høgreregjeringa dei førre åtte åra, som bl.a. Kristeleg Folkeparti var ein del av, braut med kompromisset som i abortlova har stått seg sidan 1978, då Kristeleg Folkeparti fekk forhandla seg til ei innskrenking i abortlova. Vi såg demonstrasjonstog over heile landet. Det handla om den konkrete innskrenkinga som blei gjort i abortlova, men eg trur det òg handla om at ein rokka ved den breie einigheita ein har hatt om abortlova i Noreg gjennom tidene.

Kva ein ønskjer å oppnå med dette forslaget, kan vi jo berre frykte. Vi treng ikkje sjå lenger enn til USA, der abortspørsmålet splittar folket, der kvinner i dag blir nekta abort mange plassar, og der alternativet er å ta utrygge abortar med fare for sitt eige liv som konsekvens.

Som ung kvinne sjølv har eg eit bodskap til dei som vil totalforby abort: Abortar vil framleis skje rundt om, men dei blir utrygge, med fare for liv og helse. På verdsbasis i dag mister over 22 000 kvinner livet i utrygge abortar. Det er konsekvensen av eit totalforbod mot abort, og det skal vi aldri godta.

Peter Frølich (H) [12:08:58]: Noen korte kommentarer fra Høyre i det som selvfølgelig er en viktig og interessant diskusjon. Livets start og hva som utgjør et liv, er et av livets store spørsmål. Dette debatteres ikke bare i politikken, men over hele verden.

Jeg har respekt for og sympati for de argumentene som framføres i debatten, men det dette handler om, er hva som hører hjemme i en grunnlov, og hva som ikke hører hjemme i en grunnlov. Den rettslige konsekvensen av et forslag som dette er litt uklar, for å si det mildt. Jeg vil ikke være like bastant som foregående taler, som hevder at dette ville innebære et totalforbud, men det er hevet over enhver tvil at det er et forsøk på å rettsliggjøre et spørsmål som tradisjonelt sett har vært løst i denne sal gjennom vanskelige kompromisser.

Det er ikke første gang vi ser forsøk på å rettsliggjøre dette spørsmålet. Det gjøres av begge sider av diskusjonen, kan man si, fra tid til annen. Jeg tror generelt det er greit at Stortinget er skeptisk til å putte denne type begrensninger inn i Grunnloven – begrensninger av hva vi kan debattere oss fram til og lande av politiske kompromiss i denne salen – så Høyre, i tråd med vår grunnlovskonservative tradisjon, ønsker å stemme ned dette forslaget.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [12:10:58]: Respekten for liv og menneskeverd er et av de grunnleggende prinsippene i vår kulturarv, og det har preget samfunnet vårt gjennom både lovgivningen og etiske normer. Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er nedfelt i menneskerettighetene og flere internasjonale konvensjoner som er ratifisert av Norge. Dette er dermed et prinsipp og et tankegods som Kristelig Folkeparti ikke står alene om, som også saksordføreren var inne på innledningsvis.

For Kristelig Folkeparti er det helt grunnleggende at verdien du har som menneske, ikke er avhengig av hvem du er. Vi har alle den samme unike verdien, og menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende, alder, seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Mennesker oppnår ikke sin egenart og verdi i kraft av en bestemt utrustning eller som følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er derfor den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter.

Det blir ofte sagt at etikken må styre teknikken og ikke motsatt. Vi i Kristelig Folkeparti er bekymret for hva den teknologiske utviklingen rundt fosterdiagnostikk vil kunne gjøre med samfunnet, der vi nå ser at det er fullt ut teknisk mulig å velge bort fostre med feil kjønn eller med Downs syndrom, som noen eksempler. Derfor er det så viktig for Kristelig Folkeparti at vi holder fast på at alle liv er like verdifulle uansett. Vi er alle feilbarlige, unike mennesker med lik verdi. Den medisinske utviklingen gjør at vi står overfor stadig nye problemstillinger, både i livets første fase og ved livets slutt. Mennesker kan i større grad enn tidligere velge mellom liv og død. Vi trenger derfor en sterkere bevisstgjøring knyttet til de etiske vurderingene i de situasjonene som jeg nå nevner.

Stadig flere sykdommer kan fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om svangerskapsavbrudd eller utvelgelse av embryo kan i økende grad knyttes til kvalitative vurderinger ut fra funksjonsevne. Da beveger vi oss over i et landskap der selve egenskapen ved det ufødte livet vurderes, og i dag gjør en det dessverre allerede, som ved Downs syndrom. Det fører altså til en forsterket verdirangering og en gradering av menneskeverdet, ja, av selve mennesket.

Jeg merker meg at forslaget vårt om retten til liv som regel – og naturlig nok – blir tolket inn i livets begynnelse. Det er ikke tvil om at retten til liv utfordres sterkt der i dag. Det er ingen hemmelighet at Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn der ingen opplever at abort er eneste utvei. Vi vil legge til rette for, gjennom ulike tiltak og på ulike måter, at det er mulig å få barn i alle livssituasjoner, gjennom faktiske og praktiske løsninger for alle typer familier. Forslaget handler om livets start, men like mye om retten til et verdig liv hele livet. Ingen mister sin verdi som menneske når en blir gammel, havner på sykehjem eller dersom en skulle trenge hjelp til det meste, ja, til alt. De som opplever alvorlige ulykker og kanskje mister funksjonsevnen på ett eller flere felt, blir ikke mindre verdt som mennesker.

Menneskeverdet er uendelig og konstant. Det er også det retten til liv handler om. Å grunnlovfeste retten til liv handler både om livets start og om retten til en naturlig død. Den kristne etikken er utrolig relevant i møte med den utviklingen vi ser. Nye muligheter som morgendagens bioteknologiske løsninger har, og lovene rundt det, tvinger oss til å gjøre rede for hva et menneske er. Det handler om hvilket utgangspunkt vi skal navigere etter i en tid som kommer til å gi oss noen enorme dilemma.

Egentlig er det mer rett å si at dette ikke er morgendagens teknologi, det er på mange måter dagens bioteknologiske og genteknologiske muligheter. I det landskapet er det da mulig og ikke minst viktig at det er noen andre stemmer som ønsker å finne balansen mellom de gode framskrittene innen genetikk, fostermedisin og bioteknologi, samtidig som vi demmer opp for det som truer den enkelte, og som til sist også kan utfordre oss som samfunn og kultur.

Det er flere kjente og dyktige forskere på fagfeltet som sier nettopp dette. Vi mener da at lovverket tydeligere må reflektere det, nå når den grunnleggende respekten for liv og menneskeverd blir utfordret. Det er bakgrunnen for forslaget vårt, og derfor stemmer Kristelig Folkeparti mot innstillingen.

Carl I. Hagen (FrP) [12:16:35]: I de siste omtrent 50 år har spørsmålet om abort vært en meget omdiskutert sak her i salen. Det har vært en relativt dramatisk endring i synspunktene fra de ulike partier, og sikkert også fra enkeltrepresentanter. Her kan jeg inkludere meg selv, idet jeg for 49 år siden holdt mitt første innlegg i Stortinget i abortsaken høsten 1974, og i tillegg avgjorde saken i den forstand at jeg var på vippen. Den gangen stemte jeg galt. I dag stemmer jeg riktig og for innstillingen.

Det er med forundring jeg har sett ordlyden i grunnlovsforslaget. Her står det: «Retten til liv (...) fra den første begynnelse ved befruktning til døden inntreffer.» Da er det heller ikke mulig med noen unntak, f.eks. hvis noen blir gravide etter voldtekt eller incest. Hittil har man i debatten, også – fra forslagsstillernes parti, mener jeg å erindre, hatt noen unntak fra det absolutte forbudet mot abort. Det er det ikke hjemlet for i grunnlovsforslaget som nå foreligger, for da måtte det være en henvisning til eventuelle begrensninger i form av andre lovbestemmelser. Det er litt forunderlig, dette absolutte forbudet mot abort fra unnfangelse til naturlig død, men jeg er glad for at det nå omtrent er et samlet storting som avviser forslaget. Etter det jeg leser i avisene, er det vel også diskusjoner om dette absolutte synspunkt som Kristelig Folkeparti har hatt, og kanskje det også kan endres.

Audun Lysbakken (SV) [12:19:26]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten siden grunnlovsforslaget har så marginal støtte i Stortinget, men innlegget til representanten Ulstein fikk meg til å tegne meg likevel, for det forundret meg litt. Ulstein, på vegne av det partiet som har fremmet forslaget, beveger seg egentlig bare rundt den sentrale problemstillingen, uten å avklare ordentlig hva forslaget betyr. Det er, som også siste taler var inne på, veldig vanskelig å lese dette forslaget på noen annen måte enn at det vil gjøre dagens abortlov til en lov som er i strid med Grunnloven, og som dermed vil falle, hvis dette vedtas. Sånn sett er jo dette et ytterliggående forslag. Det tenker jeg vi må ha en ærlig diskusjon rundt. Da er det også rimelig at det partiet som fremmer det, avklarer hva det egentlig betyr – hvilken konsekvens det faktisk ville hatt for dagens abortlov. Siden jeg oppfatter at den problemstillingen ikke ble ordentlig avklart i representanten Ulsteins innlegg, synes jeg det er rimelig å be om at det blir det. Derfor tok jeg ordet. Det er klokt og viktig og riktig at dette forslaget blir avvist med et så overveldende flertall som det blir i dag.

Seher Aydar (R) [12:21:11]: Jeg ble også nødt til å tegne meg under Kristelig Folkepartis innlegg. Jeg håper også at vi får avklaringer på disse spørsmålene, for forslaget innebærer å begrense kvinners rettigheter. Representanten Ulstein snakker om en grunnleggende respekt for liv, men jeg vil invitere til også å ha respekt for kvinners rett til å bestemme noe som angår deres liv, deres framtid, deres kropper. Det må det ikke bli tatt så lett på, og man må komme med en avklaring av hva det betyr for våre grunnleggende rettigheter. Det å ha rett til medisinsk hjelp ved svangerskapsavbrudd er en rettighet vi har. Skal den rettigheten fratas kvinner, må partiet som har fremmet dette grunnlovsforslaget, faktisk avklare det.

Jeg synes det er interessant at representanten fra Kristelig Folkeparti sier at de vil legge til rette for at folk kan få barn i ulike livssituasjoner. Det er jeg helt enig i, hvis de ønsker det. Det er jo hele poenget – at det skal være ønsket. Det skal tilrettelegges for at de som ønsker det, kan få barn i ulike livssituasjoner. Det synes jeg er viktig og en del av velferdsstatens oppgaver. Men de som ikke vil det, skal ha mulighet til å få medisinsk hjelp av profesjonelle som kan gi dem veiledning, hvis de trenger det. Det er hele poenget med abortloven. Det er egentlig helt utrolig at det ligger et forslag om dette på bordet nå, og jeg er veldig glad for at et så overveldende stortingsflertall er tydelig på at dette ikke er den debatten vi trenger nå. Den debatten vi faktisk trenger, handler om å styrke abortrettighetene og styrke selvbestemmelsen. Vi trenger å modernisere abortloven, ikke å gå bakover, slik dette forslaget legger opp til.

Jeg håper også at tankene om menneskeverd og menneskets frihet kan gjelde også dem som ikke vil eller ikke kan fortsette svangerskapet. Det kom nylig en rapport som viser at ett av tre svangerskapsavbrudd skjer etter bruk av prevensjon. Skal de kvinnene straffes? Skal de ikke ha mulighet til å ta abort? Skal det ikke være deres rett å gjøre det?

De aller fleste aborter i Norge tas før uke 9 fordi kvinner gjør det så fort de kan, basert på livssituasjonen sin. Jeg mener vi er nødt til å fortsette å bygge abortloven på tillit til at kvinner ønsker det beste for både seg selv og fosteret de måtte gå gravid med. Den mistilliten som dette grunnlovsforslaget legger til grunn, hører ikke hjemme i et moderne samfunn som baserer seg på likestilling.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [12:24:10]: Det er ingen tvil om at dette forslaget fra Kristelig Folkeparti reiser en rekke etiske problemstillinger, men hvis Stortinget skal vedta et forslag som dette, er vi nødt til å kjenne de praktiske konsekvensene av det. Det er, slik som andre representanter har framhevet i denne debatten, ganske vanskelig å forstå hvilke praktiske konsekvenser dette forslaget faktisk vil ha. Det er også vanskelig å forstå det på noen annen måte enn at det innebærer en betydelig svekkelse av dagens abortlov.

Jeg anerkjenner selvfølgelig at problemstillingene som løftes i dette forslaget, er vanskelige etiske dilemmaer. Det er dilemmaer som mennesker i dette landet har stått i og kommer til å stå i videre framover også. Men i motsetning til Kristelig Folkeparti mener vi f.eks. at spørsmålet om abort er opp til kvinnene og familiene de er en del av, å avgjøre, og ikke noe som først og fremst skal avgjøres av politikere på vegne av dem, eller noe man skal moralisere over.

Ufrivillig gravide tenker. De tenker fra de merker at det er noe i kroppen som ikke stemmer, eller når mensen uteblir. De tenker når de oppdager strekene på graviditetstesten, men drar på jobb som normalt. De tenker på venterommene, i lunsjen, når de står opp, og når de legger seg igjen. De tenker på sykehuset rett før, og de tenker etter at aborten er gjennomført. For noen var valget om å ta abort enkelt. For andre er det det vanskeligste valget de noensinne har tatt. Men det at kvinner ikke har tatt et gjennomtenkt valg når de konkluderer med at de ønsker å ta abort, er en gjenganger i debatten. Forslag som obligatorisk refleksjonstid eller reservasjonsrett for fastleger dukker igjen og igjen opp i den norske debatten, ikke minst fra Kristelig Folkeparti. Det er ingen hemmelighet at det partiet er en pådriver for å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort. Men norske kvinner bør få tenke selv.

Kvinner over hele verden trenger også Norges støtte. Vi kan ikke gå inn i en tradisjon der parlamenter rundt omkring i verden innskrenker kvinners rett til abort. Ser vi til USA, bør det være en påminnelse om at den typen politikk ikke er så langt unna som man skulle tro. Norske kvinner kjenner best sin situasjon, og Stortinget bør derfor ikke støtte et forslag som rammer kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Derfor får heller ikke dette forslaget Arbeiderpartiets støtte.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [12:27:10]: Takk for ordskiftet som har vært til nå. Mange har løftet fram nettopp de nyansene og dilemmaene som finnes, og som vi tenker det er viktig at en tar opp i forbindelse med denne saken.

Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti har et annet syn enn flertallet i denne saken, som handler om å gi økt rettsvern til det ufødte liv. I dag er det altså prinsippene om rett til liv uavhengig av egenskaper vi snakker om og løfter opp, og at disse prinsippene skal ligge fast. Det er også mange andre dilemmaer jeg opplever at vi ikke diskuterer i andre, tilsvarende saker, saker som er blitt løftet fra enkeltpartier, f.eks. om de tusen første dagene i et individs liv. Når begynte de å telle?

Vi kan også se til andre land. I Danmark får en f.eks. sorgpermisjon, både tilskudd og ordninger, hvis barn dør etter uke 22 i svangerskapet – samme tilskudd og oppfølging som hvis et barn dør når det er 18 år. Det er dilemmaer, nyanser og utrolig viktige debatter og samtaler vi bør kunne ta. Jeg ser likevel at vi står alene og har et annet syn enn flertallet i mange av disse sakene.

Det er mange dilemmaer, bl.a. når det gjelder teknologi – embryoer selges og kjøpes for milliarder – og vi må evne å stille oss noen av de spørsmålene også, som jeg opplever at flere av representantene gjør her i dag. Jeg tror nemlig det er en kobling til utviklingen av det man tidligere omtalte som eugenikk. I sin vakreste og kanskje mest fordekte form handler det om å skape det perfekte, det gode, men i sin mest destruktive form, som vi har sett både historisk og i dag, kan det oppsummeres med en form for forakt for svakhet eller annerledeshet. Den koblingen, med et framtidig og økende press for aktiv dødshjelp, mener vi er åpenbar. Derfor er det så viktig å tydeliggjøre og styrke det som handler om retten til liv. Så det er ikke bare et innspill i debatten om økte rettigheter for fosteret, men også et innspill om menneskesyn og samfunnssyn.

Det er mye jeg kunne kommentert av det som har kommet opp, men at dette ville innebære å tilsidesette loven eller innebære et forbud mot all slags abort – et slikt en-til-en-forhold er det ikke i mange av sakene vi har oppe til debatt, heller ikke i dag. Mange har nok karikert en del av det som ligger bak. Man har hevdet at vi vil forby langtidsvirkende prevensjon, angrepiller, osv. Jeg aksepterer ikke tolkningen som kommer til uttrykk i mye av det som har blitt sagt, for det er ikke det som ligger til grunn. Men, som jeg sa, med den nye teknologien og slik dette beveger seg, er vi over i et landskap der selve egenskapene til det ufødte liv vurderes. Det vil føre til en forsterket verdirangering, en gradering av menneskeverdet. Da må det også være mulig å komme med dette signalet og være tydelig på at det er rettigheter som tydeligere bør reflekteres også i lovverket. Menneskeverdet er uendelig og konstant, og det er et prinsipp vi ønsker å stå fast ved.

Gaute Børstad Skjervø (A) [12:30:55]: Den debatten vi i dag står i i Stortinget, er en debatt som gir grunn til å reflektere, reflektere over hvilke kamper de som gikk foran oss, måtte kjempe, reflektere over hvilke lærdommer vi må ta av historien, og reflektere over hvordan disse kampene kjempes i land over hele verden i dag.

Representanten fra Kristelig Folkeparti snakker om at moderniteten og dagens samfunn tvinger oss til å ta nye standpunkter i vanskelige spørsmål. Realiteten er at den verden vi lever i i dag, er en verden som i mange land tar kvinners rettigheter i feil retning. Det er vanskelig å tolke forslaget fra Kristelig Folkeparti som i dag ligger i Stortinget, som noe annet enn et totalforbud mot abort. Forslaget vil, dersom det blir vedtatt, gjøre dagens abortlov grunnlovsstridig – en av verdens mest progressive abortlover, en lov som sikrer kvinner rett til å bestemme over sin kropp.

Jeg er glad for at dette forslaget har minimal støtte i Stortinget, men det er påfallende at det fremmes i en tid da kvinner i USA må ty til TikTok for å få veiledning om hvor man kan dra, og kanskje også hvordan man utfører en ulovlig abort, etter at USAs høyesterett fjernet den føderale retten til abort i landet. Dette forslaget minner oss på hvilke kamper tidligere foregangskvinner kjempet. Det minner oss på at de seirene de vant, ikke er vunnet for bestandig. Det er trist, slik jeg ser det, at denne kampen må kjempes også i 2023.

Heldigvis er det gledelige nyheter: Med unntak av ett parti er det et samlet politisk Norge som slår fast at kvinner selv skal bestemme over sin kropp – av respekt for dem som kjempet, og i solidaritet med kvinner over hele verden som fortsatt kjemper. Abort er kvinnens valg. Den sannheten skal vi verne om.