Linda Hofstad Helleland (H) [10:49:08 ] : I denne saken er
det enighet, og det er også veldig gode merknader fra saksordfører
lagt inn i saken, men jeg har lyst til bare å understreke at jeg
er veldig glad for at det er et så samlet politisk miljø i Norge
som ser hvor avgjørende det er at Norge samarbeider med Europa for
at vi skal kunne utvikle industrien videre og skape nye grønne arbeidsplasser,
og at Norge ikke alene skal kunne lykkes med grønn og digital omstilling,
hvis ikke vi gjør det sammen med resten av Europa.
InvestEU som programsamarbeid
gir Norge tilgang til viktig forskning, infrastruktur og teknologi
som vi vanskelig kan utvikle alene. Derfor er også InvestEU et hovedvirkemiddel
for å skape næringsutvikling og nye jobber av denne innsatsen i
Norge.
Høyre er også
veldig enig med regjeringen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som
skriver i innstillingen at vi vil stå overfor store oppgaver i årene
som kommer, og at vi må kutte klimagassutslipp, skape flere arbeidsplasser
over hele landet og øke eksporten. For å løse disse utfordringene
vil det være behov for en aktiv næringspolitikk. Det er Høyre helt
enig i.
Vi er også enige
i det Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver om at skal vi få
til det og lykkes i næringspolitikken, må vi sikre gode og stabile
rammevilkår for norske bedrifter. Det er veldig fint at det står
i innstillingen, men vi skulle også ønske at det følges opp i handling
når vi dessverre ser at det stikk motsatte skjer i næringspolitikken
nå.
Solveig Vitanza (A) [10:51:39 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke representanten Hofstad Helleland for at hun åpnet en debatt
i denne saken. Det er jo mye morsommere å være saksordfører når
det faktisk blir en debatt. Jeg vil også takke hele komiteen for
at de har vært så effektive i denne saken. Det har vært et godt
samarbeid, og vi har en enstemmig innstilling.
Denne saken er
om samtykke til å inngå en bidragsavtale og en garantiavtale med
EU om norsk tilknytning til InvestEU. Det er et program som skal
bidra til å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende
og bærekraftig næringsliv. InvestEU inneholder finansielle virkemidler,
som innebærer lån, garantier og egenkapitalinstrumenter for å støtte
Europas gjenoppbygging etter pandemien og legge grunnlag for en
grønnere, mer digital og robust europeisk økonomi.
Samlet er det
programmets ambisjon å mobilisere minst 372 mrd. euro i nye investeringer
i Europa innen 2027. Minst 30 pst. av disse investeringene skal
øremerkes til klima- og miljørelaterte prosjekter i tråd med EUs klimamål.
Her er jeg helt sikker på at norsk næringsliv både kan og vil bidra
sterkt til å gjennomføre disse ambisjonene. Grunnen til at vi behandler
dette, er at det har økonomiske konsekvenser, og beløpene er allerede bevilget
gjennom statsbudsjettet for 2022.
Nå kan jeg bare
si at jeg er veldig glad for at norsk næringsliv nå formelt kan
gå inn i InvestEU, og at regjeringen legger til rette for en enda
mer kraftfull finansieringsverktøykasse. Dette kan bidra til å få
på plass nødvendig infrastruktur, inngåelser av partnerskap som forener
utslippskutt og næringsutvikling, og bidra med risikoavlastning
for næringslivet vårt.
Statsråd Jan Christian Vestre [10:53:59 ] : Jeg vil starte
med å takke Stortinget for å ha prioritert behandlingen av samtykkeproposisjonen
om InvestEU-avtalene i en hektisk, travel vårsesjon. Det er veldig
viktig at vi kommer i mål med tilknytningen til dette programmet, som
er prioritert.
Norge har heldigvis
god tradisjon for, og ikke minst har vi gode erfaringer med, deltakelse
i EUs ulike programsamarbeid. Vi er flinke til å få mye kapital
hjem til Norge når vi er med fra startstreken. Vi har allerede bred deltakelse,
bl.a. gjennom Horisont Europa, EU4Health, Digital, det europeiske
forskningsfondet, romprogrammet og ikke minst EUs innovasjonsfond.
Det er viktig for norsk næringsliv, og det er absolutt en del av
den aktive næringspolitikken som skal mobilisere mest mulig privat
kapital til det grønne skiftet i Norge.
InvestEU er på
mange måter et nybrottsarbeid. Det samler, det videreutvikler, og
det forsterker låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidlene fra de
andre rammeprogrammene i ett program. Vi har tidligere hatt tilgang
til deler av disse virkemidlene gjennom Horisont 2020. Samtykke
til avtalen om norsk tilknytning til InvestEU vil nå gi Norge deltakelse
i disse virkemidlene og flere. Det vil også være nytt at deler av
virkemidlene implementeres gjennom Den nordiske investeringsbank
i tillegg til Den europeiske investeringsbank og Det europeiske
investeringsfondet.
Omorganiseringen
av investeringsvirkemidlene i EU gjør at det har vært, og er, større
usikkerhet rundt utformingen av InvestEU enn de andre programmene.
Det har derfor tatt tid å få på plass norsk deltakelse, men vi er
fornøyd med at avtalene er i tråd med de tidligere forankringene
og bevilgningene til Stortinget.
Da vi kom i regjering,
var noe av det første vi gjorde i tilleggsproposisjonen vår til
statsbudsjettet, å øke innsatsen i InvestEU. Det er fordi økt innsats
i InvestEU vil gi mer kapital til det grønne skiftet i Norge. Vi
har et stort arbeid foran oss. Det haster. Derfor må vi styrke innsatsen
der vi kan få stor avkastning på innsatsen, og det er bl.a. i InvestEU.
Det er godt å
se at hele komiteen er positiv til programmet. Gitt Stortingets
samtykke i dag, ser jeg fram til at vi «asap» får inngått avtalene
med EU, og ikke minst at vi ser de første norske investeringene
under programmet.
Jeg vil si at
vi er i godt driv, til tross for at noen mener noe annet. Vi satte
i fjor investeringsrekord i norsk fastlandsøkonomi. 450 mrd. kr
ble investert i norsk fastlandsøkonomi i fjor, en økning på 15 pst.
Vi må tilbake til 2007 for å finne like høy vekst i et enkeltår.
Vi kan glede oss over at det i fjor ble skapt 100 000 nye private
arbeidsplasser i norsk økonomi. Det at vi har rekordlav arbeidsledighet,
at vi har den høyeste sysselsettingen på ti år, er noe å være «happy»
for.
I norsk økonomi
ventes fortsatt vekst. Det er fortsatt investeringsoptimisme. Det
gjennomføres nå grønne omstillingsprosjekter i hele næringslivet
vårt, fra de små bedriftene til de mellomstore bedriftene og de
store industrilokomotivene – alle er med på dette.
Regjeringen bidrar
både gjennom stabile, langsiktige rammevilkår som skal få kontroll
på den største prisveksten vi har opplevd siden jappetiden på 1980-tallet, gjennom
en effektiv skattepolitikk som bidrar til at vi har høyest mulig
verdiskaping i norsk økonomi, gjennom det grønne industriløftet,
som er en historisk satsing på å ta de grønne industriene fra ord
til handling i politikken, og gjennom 100 konkrete tiltak, 60 mrd. kr
i risikoavlastning, lån, garantier, egenkapital og tilskudd, som
nå gjør at det er prosjekter under utvikling og bygging over hele
landet.
Med Stortingets
tilslutning til InvestEU, til det arbeidet som nå gjøres med industripartnerskapet
med Europa, med Green Alliance – vi har signert på høyt nivå med EU-kommisjonen
– og med økt innsats også mot andre viktige, sentrale markeder i
Europa, vil dette åpne dører og bidra til betydelig større investeringer
i Norge. Det vil bidra til økt eksport for norsk næringsliv til
Europa, og det vil sette Norge ytterligere på kartet i det grønne
skiftet, der vi hører hjemme.