Stortinget - Møte torsdag den 11. mai 2023

Dato: 11.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 332 L (2022–2023), jf. Prop. 47 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:05:42]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde) (Innst. 332 L (2022–2023), jf. Prop. 47 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Karianne B. Bråthen (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører er det på sin plass å takke komiteen for engasjement og konstruktivt arbeid når det gjelder endringer i lov om regulering av fisk og fiskevarer.

Denne proposisjonen er et resultat av arbeidet til en regjering og en fiskeriminister som viser handlekraft. Utgangspunktet for saken er at tang og tare er en ny marin ressurs som har stort potensial til å bli en betydelig eksportvare.

For at det skal bli en realitet, må disse artene inn i eksportloven, sånn at Norges sjømatråd kan ta det inn i sin portefølje. Med det økes tilgangen på markedsføringsressurser og muligheter for forskning. Det er gledelig å få denne saken til Stortinget, sånn at tang og tare kan ta del i eksportsatsingen denne regjeringen har satt i gang. En enstemmig komité ønsker dette varmt velkommen. I tillegg merker vi oss at tittelen endres, og at fiskeeksportloven gjøres til en offisiell korttittel.

Så har det seg sånn at fokuset i denne saken har dreid seg mer om sjøpattedyr enn om tang og tare. Det kom inn elleve høringsinnspill, der alle handlet om å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til å inkludere sjøpattedyr. Jeg tror jeg kan påstå at de fleste partiene, med unntak av noen, er enig i at også sjøpattedyr er noe vi ønsker å høste av havet. Det har også fiskeri- og havministeren slått fast. For oss som bor langs kysten, er en marinert hvalbiff på grillen en av sommerens høydepunkter, men hovedutfordringen for hvalen er at vågehvalen er på listen over arter det ikke er lov å drive handel med, bortsett fra i Japan og på Færøyene. Det har tidligere vært gjort forsøk på å få vågehvalen ut av denne listen. Det har vært fånyttes. Det kreves to tredjedels flertall av 184 land. Statsråden har vært tydelig på at han og departementet vurderer at det vil være en viss risiko for sjømateksporten og for Norges omdømme som sjømatnasjon knyttet til eventuelle markedsføringskampanjer eller fremme av konsum av hvalprodukter. Ønsker vi egentlig å ta den risikoen?

Selv om eksportpotensialet for norske hvalprodukter er svært begrenset, bør det være økte markedsmuligheter for norsk konsum. Dette er imidlertid ikke en jobb som kan gjøres av Sjømatrådet. Det har EFTAs overvåkningsorgan, ESA, gjort klart i en sak som ble reist i 2016. Dette må gjøres av andre aktører med midler som stilles til rådighet av bedriftene eller organisasjonene eller ved søknad til staten.

I dag står enhver selger fritt til å produsere og markedsføre hval som en virkelig god middagsrett i Norge. Det bør gjøres, for flere bør få muligheten til å legge en hvalbiff på grillen, men å gjøre noe mer ut av det i dag er ikke vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet klar for.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Olve Grotle (H) []: Høgre støttar forslaget om å utvide verkeområdet til fiskeeksportlova til å omfatte makroalgar, altså tang og tare. Dette vil ha som konsekvens at det kan krevjast inn marknadsavgift og forskingsavgift for eksport av makroalgar, slik at tang og tare kan bli inkluderte i arbeidsområda til Norges sjømatråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Det blir dermed lagt til rette for vidareutvikling av tang- og tarenæringa gjennom m.a. marknadsføring, kompetansebygging og forsking.

Under behandlinga av saka i næringskomiteen har det kome inn forslag om å utvide fiskeeksportlova sitt verkeområde til òg å inkludere sjøpattedyr, i praksis kval. Dette har fått brei støtte i elleve høyringssvar frå Fiskarlaget, Fiskebåt, andre organisasjonar, enkeltståande bedrifter, kommunar og privatpersonar. Fiskeri- og havbruksministeren har i sitt svar til komiteen derimot vore til dels svært kritisk til dette forslaget. Dette er grunngjeve på fleire måtar, men først og fremst med at vågekval sidan 1983 har stått på lista over trua artar som det er forbod mot å handle med i konvensjonen om handel med trua artar, og at det vil kunne få negative konsekvensar for eksporten av norsk sjømat dersom kval blir teke inn i lova.

Det er mange grunnar til at vi bør fangste, eksportere og konsumere meir kvalkjøt: ut frå eit heilskapleg og berekraftig forvaltingsomsyn, at kvalkjøt er sunt og godt, at det har eit lågt klimaavtrykk, og at det sjølvsagt er ei viktig næring med stort vekst- og utviklingspotensial. Det kan her òg nemnast at kvalfangst i Noreg skapar etterlengta aktivitet på fiskemottak utanfor skreisesongen.

Høgre er difor i utgangspunktet positiv til at sjøpattedyr kan bli omfatta av fiskeeksportlova, men ettersom statsråden er så tydeleg i si fråråding av dette, ryggjer vi tilbake med tanke på å gå inn for det no. Høgre har difor heller føreslått at Stortinget skal be regjeringa kome tilbake med ei grundigare og nærare vurdering av konsekvensane det vil ha dersom verkeområdet til fiskeeksportlova òg vil omfatte sjøpattedyr, og vidare eventuelle avbøtande tiltak som vil kunne vere aktuelle. Bakgrunnen for dette forslaget er òg tilbakemeldingane som har kome i saka, og som sår tvil om fiskeri- og havbruksministeren sitt grunnlag for frårådingane er riktige. Høgre vil òg støtte forslag som går ut på at regjeringa skal·utarbeide tiltak som kan auke fangst og eksport av kval samt norsk konsum av sjøpattedyr.

Med dette tek eg opp dei tre forslaga Høgre har saman med andre.

Presidenten []: Representanten Olve Grotle har tatt opp de forslagene han viste til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen å utvide virkeområdet i fiskeeksportloven til å omfatte makroalger som tang og tare. Departementet viser i proposisjonen til at det eksisterende begrepet fisk og fiskevarer i loven ikke omfatter makroalger, og foreslår i proposisjonen å utvide lovens virkeområde med marine produkter. Opplisting av arter som omfattes av lovens virkeområde, foreslås utvidet til å inkludere makroalger. Fremskrittspartiet støtter en sånn vurdering og ser på det som et viktig grep for å kunne utvikle tang- og tarenæringen i landet videre og sikre mer kunnskap og mer næringsaktivitet langs kysten knyttet til tang og tare som marine ressurser.

I komiteens høringsrunde kom det inn elleve høringsinnspill, der det bl.a. blir pekt på at hval og andre sjøpattedyr også bør innlemmes i den nye loven. I statsrådens svarbrev av 12. april i år til komiteen framholdes det at sjøpattedyr ikke bør innlemmes i fiskeeksportlovens virkeområde så lenge vågehval står på listen over truede arter, som det er forbud mot å handle med i henhold til konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora.

Sjøpattedyrenes rolle i havets økosystem er viktig, men som for andre ressurser må bestandene beskattes ut fra en helhetlig og bærekraftig forvaltning. Norsk hvalfangst forvaltes bærekraftig og beskattes med et lite uttak i forhold til bestandene. Det er viktig å høste av hele næringspyramiden, og fangst av sjøpattedyr er viktig for å skape balanse i de marine økosystemene.

I tillegg til at økt beskatning er viktig av forvaltningshensyn, er kjøttet både sunt og kortreist med lave klimaavtrykk. Det er bred enighet om at det er viktig å tilrettelegge for et bærekraftig kosthold, selv om enkelte av regjeringens medlemmer kan gi inntrykk av noe annet. Fremskrittspartiet ønsker en mer offensiv tilnærming fra regjeringen, med tiltak for å øke fangst og norsk konsum av sjøpattedyr, og samtidig igangsette arbeider med informasjon ut til markeder om fordeler med bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr som sunt kosthold med lave klimaavtrykk, for å åpne nye markeder.

Representanten Olve Grotle var inne på de forslagene som fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt, som handler om at regjeringen skal gjøre en grundigere og nærmere vurdering av saken. Det er en klok tilnærming. Saksordføreren sa at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke er klare for å gå inn for det akkurat nå. Det ville ha vært klokt å støtte forslaget om en vurdering og en utredning fra regjeringen, men dessverre kommer Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å stemme imot det.

Så en kjapp stemmeforklaring: Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 5.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det meste er allereie rørt ved av saksordføraren og tidlegare innlegg – å utvide verkeområdet til Sjømatrådet i stor grad for eksportretta tiltak på sjømatfeltet. Det er veldig bra at ein òg inkluderer makroalgar. Det er ei spennande og vaksande næring, og eg tenkjer at fleire nye område òg kan bli inkluderte i Sjømatrådet sitt arbeid i tida som kjem.

Så har det kome opp ein diskusjon om kval. SV er ikkje motstandar av kvalfangst. Vi har alltid vore tilhengarar av det, så lenge det føregår på ein berekraftig måte når det gjeld bestand, og på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg og god måte. Om kval skal bli inkludert i Sjømatrådet sitt arbeid, er på mange måtar det ein er ueinige om her. Der er min oppfatning at ein frå Utanriksdepartementet sitt perspektiv ser på det som problematisk fordi det er ganske få land i denne verda som er tilhengarar av fangst av kval – det er vel berre tre: Japan, Russland og Noreg – og at dette ville ha uheldige generelle konsekvensar for Noregs omdøme internasjonalt. Det er òg ein usikkerheit knytt til annan fiskerieksport – at dette vil kunne ramme salet av laks, torsk, sild osv., og at det vil ha uheldige konsekvensar for dette. Så vidt eg kjenner til, er det ikkje gjort noka vurdering av det. Dette handlar forslag nr. 1 om.

SV kan ikkje støtte dei andre mindretalsforslaga, som går ganske langt i å føreslå vedtak som vil kunne få konsekvensar som iallfall ikkje eg klarer å sjå rekkevidda av. Når det gjeld å skaffe meir kunnskap, ønsker eg å lytte nøye til kva statsråden har å seie, for eg tenkjer at det kan vere greitt for Stortinget å vite. Kvalfangst er ei tradisjonsrik næring i Noreg og strekk seg fleire tusen år tilbake i tid. Den første oljealderen var på 1000-talet, handla om sjøpattedyr og var avgjerande for heile utviklinga av Noreg som sjøfartsnasjon og bygging av dei store vikingskipa osv. Det var avgjerande for den tida.

Vi kjem til å lytte til debatten. Foreløpig støttar vi ikkje forslag nr. 1, men vi vil høyre på kva statsråden har å seie til å skaffe meir kunnskap og gjere denne tilgjengeleg for Stortinget.

Geir Jørgensen (R) []: I Rødt støtter vi det som er sakens egentlige tema, å åpne for eksport av tang og tare og den type sjøprodukter, og det er viktig å fokusere på dette framover. Vi kan høste mer av havet og skape nye næringer på dette området, så det er viktig.

Men vi lever ikke av tangsalat alene, i hvert fall ikke vi nordlendinger. Vi må jo ha kjøtt på tallerkenen, så jeg vil benytte anledningen til å slå et slag for hvalfangsten. Det er en næring som har blitt rammet – som vel ingen andre – av urban uforstand gjennom mange år, og en næring som ble utsatt for hærverk og det vi må kunne kalle rene terroraksjoner, i den tiden da hvalfangstmotstanderne toget inn langs nordlandskysten. De gikk så langt at de forsøkte å senke båter.

Dette er en næring som vi fra politisk nivå er skyldig å ta godt vare på og hjelpe framover. Vågehvalbestanden er i stor vekst, og bestanden er betegnet som livskraftig, eller «of least concern», som det heter på rødlistespråket. Markedssituasjonen for hvalen er så vanskelig at man bare fanger halvparten av det som er den vitenskapelig fastsatte kvoten. Når vi har en fiskeristatsråd fra Nordland, som er hvalfangerfylke nummer én her i landet, synes jeg det er beklagelig at man ikke fra politisk nivå skulle være i stand til å stå opp for denne viktige næringen og ta på seg ledertrøya og – for det første – få økt eksporten til de landene som vi kan eksportere til i dag, men også se på om det er muligheter for å utvide dette markedet, slik at vi kan få en god pris for hvalkjøttet, og at vi kan spre dette kortreiste og ganske klimavennlige kjøttet som hvalen representerer, i et større marked. Jeg mener det ligger et ansvar på spesielt statsråden for å framsnakke denne næringen, i stedet for den defensive linja som vi har sett her.

I Rødt har vi foreslått å be regjeringen utrede og foreslå for Stortinget en utvidelse av virkeområdet til fiskeeksportloven, slik at også hvalprodukter blir omfattet av loven.

Med det har jeg tatt opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp de forslagene han viste til.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg setter pris på at en samlet næringskomité ønsker å utvide fiskeeksportlovens virkeområde til å omfatte makroalger, også kjent som tang og tare. Dette innebærer at tang og tare blir en del av arbeidsområdet til Sjømatrådet og til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF. Arbeidet vil finansieres av en avgift som legges på eksportverdien av tang og tare.

Tang og tare er en marin ressurs vi kan utnytte enda bedre, herunder som mat. Det er en økende interesse for å utvikle den norske tang- og tarenæringen, og regjeringen ønsker å legge til rette for dette. Vi trenger mer kunnskap og næringsaktivitet knyttet til tang og tare, og vi vet allerede at tang og tare lagrer langt mer CO2 enn skogen på land. Næringen har lenge signalisert et behov for tilgang til ressursene som Sjømatrådet og FHF besitter, og jeg er trygg på at vi kan oppfylle ønsket i dag.

Jeg merket meg at et mindretall i næringskomiteen ønsker at regjeringen skal vurdere spørsmålet om hval nærmere. La meg være tydelig på at hval er et fantastisk produkt, og at jeg heier på hvalnæringen. Jeg mener likevel at Sjømatrådet ikke skal markedsføre hvalkjøtt. Selv om det nå er ro rundt norsk hvalfangst, vil det fremdeles være risiko for sjømateksporten, og for Norges omdømme for øvrig, forbundet med markedsføringskampanjer eller fremme av konsum av hvalprodukter i regi av Sjømatrådet. Det må finnes andre hensiktsmessige måter å fremme konsumet av hval i Norge på.

Av 184 land som er partnere i konvensjonen om internasjonal handel med truede arter, det vi kjenner som CITES, Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora, har 180 land importforbud for vågehval. Japan er – og vil sannsynligvis forbli – det eneste reelle eksportmarkedet. Så lenge hval er listet, er min vurdering at hval ikke bør inn i fiskeeksportloven. Det er å starte i feil ende, og da er heller ikke markedsføring aktuelt.

Norsk hvalpolitikk ligger for øvrig fast. Det eneste jeg har endret, er å øke kvoten fra 917 til 1 000 dyr.

Å innta tang og tare i fiskeeksportloven legger til rette for videreutvikling av en marin næring med vekstpotensial. Regjeringen ber derfor om at Stortinget gjør vedtak til lov om endringer i fiskeeksportloven for å utvide lovens virkeområde til å omfatte makroalger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Olve Grotle (H) []: Ein av dei som har sendt merknader til saka, er tidlegare professor ved Noregs Handelshøgskule, Trond Bjørndal. Han har utført to utgreiingar for Utanriksdepartementet, med stor relevans for saka. Begge utgreiingane gjeld moglege økonomiske skadeverknader ved oppstart av norsk kommersiell vågekvalfangst. Den første rapporten blei gjort i etterkant av gjenstart av kvalfangsten i 1993, den andre i samband med opphevinga av det sjølvpålagde eksportforbodet av kvalprodukt i 2001. Konklusjonen var at norsk kvalfangst i det store og heile ikkje har hatt negative konsekvensar for norsk eksport eller omdøme. Faktisk har kvalfangsten kanskje verka positivt på turismen. Gjeve dette utgreiingsarbeidet, kan frykta for store negative verknader for eksport av norsk sjømat dersom kval blir teken inn i fiskeeksportlova, vere ugrunna?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener at jeg i mitt innlegg redegjorde godt for de vurderingene vi har gjort. Saken er at fangst og handel med hval er et sensitivt spørsmål globalt, selv om jeg med hele mitt hjerte skulle ønske at situasjonen var annerledes. Hval er bærekraftig mat. Jeg mener også det er viktig at vi beskatter denne arten bærekraftig. Det legger vi opp til ved at vi har økt kvoten til 1 000 dyr i år.

Selv om det nå er ro rundt norsk hvalfangst, vurderer jeg at det vil være en risiko for sjømateksporten og for Norges omdømme for øvrig forbundet med markedsføringskampanjer. Så lenge 180 land – EU, USA og Storbritannia, alle de landene som vi handler mest sjømat med – har importforbud, blir det meningsløst å skulle bruke ressurser på noe som i dag framstår som langt unna rekkevidde.

Olve Grotle (H) []: Som nemnt i innlegget mitt, har forslaget om å utvide fiskeeksportlova sitt verkeområde til også å inkludere kval, fått brei støtte i elleve høyringssvar frå Fiskarlaget, Fiskebåt, andre organisasjonar, enkeltståande bedrifter, kommunar og privatpersonar. Gjeve den sterke støtta kval har, bør ein ikkje då i det minste gjennomføre ei ny utgreiing for å avklare om den risikoen ministeren åtvarar mot, faktisk er reell?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Oppbyggingen av merkevaren Seafood from Norway har pågått i flere tiår. Våre bedrifter, Sjømatrådet og utenrikstjenesten vår arbeider hver eneste dag, og vi slåss i verdensmesterskap hver eneste dag for å øke norsk sjømateksport. Selv om jeg skulle ønske at situasjon hadde vært annerledes, og selv om vi er på veldig trygg grunn når vi argumenterer for at norsk hvalfangst er en både bærekraftig og god næring, har jeg vært veldig klar på at det å skulle sette alt dette i spill og da starte med fiskeeksportloven, blir å starte i feil ende. Jeg er glad for engasjementet som Høyre legger for dagen, men gjennom åtte år i regjering gjorde man ingenting for å endre fiskeeksportloven. Det første jeg møtte da jeg ble fiskeri- og havminister, var at nettverket for tang- og tarenæringen ba innstendig om at jeg måtte se annerledes på det enn mine forgjengere så de kunne få den hjelpen de trengte. Det var ikke Høyre villig til å ta i – nå er det et voldsomt engasjement rundt det.

Geir Jørgensen (R) []: Som vi hører i denne salen, er det fullt mulig å argumentere godt for norsk hvalfangst og for at dette er et produkt som verden skulle ha sett mer av. Vi er jo ikke uenige her, men i en situasjon hvor vi har behandlet denne saken i komiteen, har vi fått elleve høringsinnspill fra næringsaktører som virkelig vil noe. Det er i pengeverdi kanskje ikke den aller største kystnæringen vi har, men den er viktig på de plassene der den foregår, og den er viktig for kystkulturen – og er i det hele tatt noe vi skal være stolt av. Så er situasjonen at man får bare hentet ut halvparten av det man har lov til. Hvis det for oppdrettslaksen hadde vært slik at man bare hadde fått solgt halvparten av det man produserte, ville man ikke da satt inn en større innsats i markedene for å få opp litt mer volum?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Min vurdering har hele tiden vært at vi må bruke ressursene våre, vi må bruke pengene våre, og vi må bruke alle de gode kreftene vi har, til arbeid der vi kan oppnå resultater. Som jeg forsøkte også å si i mitt innlegg, er det slik at for at det skulle vært fornuftig å bruke penger internasjonalt på markedsføring gjennom Sjømatrådet når det gjelder hval og sjøpattedyr, måtte vi først ha etablert en annen situasjon i CITES. Der er det 180 land som har importforbud mot hvalkjøtt, og det kreves to tredjedels flertall for å endre på den situasjonen. Så lenge det er importforbud i alle disse landene, mener jeg det vil være liten mening i å skulle bruke ressurser på eksport til de samme landene. Vi jobber intenst med Japan, og det jobbes også for å få på plass en frihandelsavtale med Japan. Det er det reelle markedet vi har. Så har jeg tillatt meg å si at når norsk reiselivsnæring ikke bruker store summer på markedsføring i Nord-Korea, er det fordi de nok vurderer det markedet som lite aktuelt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil først si det er positivt at Stortinget og regjeringen er så enig i at vi må få inn tang og tare i denne loven. Det er en eksportnæring som kan bli enormt stor. Det spises faktisk mer tang og tare i verden enn laks. Vi har noen veldig spennende miljøer, bl.a. på Sandhornøy, hvor det produseres mye tang og tare. Det er et veldig spennende prosjekt, og jeg vil anbefale fiskeriministeren å dra innom og besøke de gründerne som holder på med dette. På Lurøy, som statsråden selv kommer fra, er det noen som også jobber med å videreforedle tang og tare.

Det er helt riktig at hvalfangst blir tatt opp i denne saken. Når vi først skal gjøre en lovendring, er det helt riktig å se på hvalfangst også, som fiskerinæringen har spilt inn.

Jeg frykter at dette er en vurdering på autopilot fra utenriksministerens side, som sier at de mener det man alltid har ment, at dette er en fare for annen fiskeeksport, men den autopilotvurderingen er der jo bare inntil man får en regjering som er villig til å tenke på kystnæringene, stå opp for dem og si: Vi ønsker en ny vurdering av dette.

Vi tror det er ganske urealistisk å tenke at verden i dag ser ut som den gjorde på 1980- og 1990-tallet. At andre land skal reagere, når vi allerede selger hvalkjøtt til Japan og da også markedsfører det – at det skal bli en kjempeoppstandelse internasjonalt rundt det – har jeg veldig, veldig vanskelig for å tro. Dette er en vurdering som er gjort på autopilot. Det har ikke blitt sagt fra politisk ledelse at man ønsker å få en ordentlig utredning av om situasjonen virkelig er sånn i dag. Jeg er ganske sikker på hva konklusjonen kommer til å være hvis man får en sånn vurdering, men det krever politisk vilje til å stå opp for en kystnæring som jeg tror har en stor framtid.

Den vil også ha en stor framtid hvis man følger de andre forslagene fra opposisjonen. Det dreier seg om å se på hvilke virkemidler vi har. Man har Fiskesprell og Norges sjømatråd. Vi må få en markedsføring av hvalkjøtt. Det er blitt sagt fra mange her i dag hvor flott hvalkjøtt er, men det markedsføres ikke godt nok. Det faller litt mellom ordninger. Hadde vi hatt hvalkjøtt som var like flott som ferdig marinert indrefilet i en pakke man kunne slenge på grillen, og hadde vi fått samme type markedsføring av hvalkjøtt, kunne hvalkjøtt blitt kjempepopulært i Norge også. Det er et godt marked for det.

Jeg er skuffet over at regjeringen ikke står opp for hvalfangsten. Dette er i alle fall et tydelig signal om hva det politiske alternativet er i denne saken.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Forrige taler har ingen tro på at hvis vi selv setter hval på dagsordenen, kan det bli oppstandelse på verdensmarkedet. Hva hvis representanten tar feil? Hva skjer da? Norge eksporterte sjømat for 150 mrd. kr i fjor. Hva skjer hvis vi får internasjonale kampanjer? Vil Høyre gå på talerstolen her da og si: Jeg beklager – vi tok feil. Det er det som ligger i potten, og det var derfor forrige regjering også var svært forsiktig med det samme temaet.

Jeg lar meg overraske litt av deler av opposisjonen i denne debatten, jeg gjør virkelig det. Man ønsker å sette en sak på dagsordenen som potensielt kan ha store konsekvenser for norsk sjømateksport, for å markedsføre et produkt som er forbudt i nesten hele verden. Det er det denne saken dreier seg om. Jeg vil be opposisjonen om å tenke seg om én gang til. Ønsker man virkelig å ta den risikoen, som kan ha store økonomiske konsekvenser, for å oppnå en gevinst som alle ser er svært, svært beskjeden?

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det er helt riktig – jeg personlig tror ikke at det ville skape noen stor oppstandelse. Jeg har jobbet 15 år i utenrikstjenesten, også med hvalfangstspørsmål, og det er min vurdering, men Høyre er et ansvarlig parti, og jeg er helt enig i at vi ikke bare kan legge dette i potten og sette ting i spill. Dette er en så viktig eksportnæring. Derfor er nettopp forslaget fra Høyre at man får en vurdering fra regjeringsapparatet – en fornyet vurdering – av hvordan situasjonen er i dag, og hva som eventuelt er konsekvensene i dag. Det burde være veldig enkelt å støtte. Det er også risikofritt å få en sånn vurdering. Det er forslaget, som jeg virkelig hadde trodd at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ville ha problemer med å støtte.

Jeg er veldig glad for signalene fra SV om at vi ikke må frykte slik kunnskap. Jeg håper at SV nå ser at man kan stå opp for en veldig viktig kystnæring, og at man merker seg at statsråden ikke har svart på det representanten Knag Fylkesnes spurte om: Hva er grunnen til at man er så redd for mer kunnskap om dette?

Olve Grotle (H) []: Eg er litt overraska over det innlegget som arbeidarpartirepresentanten nettopp hadde. Han kan umogleg ha lese sakspapira, han kan umogleg ha sett seg inn i saka, for det er ikkje slik at Høgre har gått inn for at ein skal ta sjøpattedyr inn i fiskeeksportlova no. Det vi ber om, er at regjeringa gjer ei ny vurdering og så kjem tilbake til Stortinget med det. Eit slikt vedtak kan umogleg vere skadeleg. Som eg nemnde i replikkordskiftet med statsråden, er det tidlegare, nokre år tilbake, gjennomført to slike utgreiingar av ein professor på NHH, som då konkluderte med at det ikkje var ein slik risiko. No har det gått nokre år, og då er det all grunn til å sjå på dette på ny. Vi får sjå om vi får fleirtal for det, og vi får sjå kva ei slik utgreiing fører til. Det kan umogleg vere farleg å få meir kunnskap.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på ein eigna måte med ei vurdering av konsekvensane det vil ha dersom verkeområdet til fiskeeksportloven òg vil omfatte sjøpattedyr, og vidare eventuelle avbøtande tiltak som kunne vere aktuelle.»

Det bør vere i Stortingets interesse å få det oppklart, for om ikkje blir det berre ulike påstandar baserte på at ingen veit – som i diskusjonen Kjølmoen hadde med Høgre. Eg vil be statsråden nytte anledninga til å trykke på knappen og kome opp og forklare dramatikken som speler seg ut når det gjeld forslag nr. 1. Kva vil vere problematisk ved at regjeringa, f.eks. i samband med statsbudsjettet – «på eigna måte» er gjerne i samband med statsbudsjett – kjem med ei vurdering av det? For her blir det mykje synsing. Eg tenkjer dette er ei næring som har lange tradisjonar i Noreg, der det nok sikkert er ulike typar frykt, men kva er grunngjeven frykt her, kva er reell frykt? Kva kan ein tru er dei faktiske konsekvensane av ei slik innlemming, ei slik utviding av verkeområdet?

Eg meiner generelt at når det blir stilt spørsmål i Stortinget om så enkle ting, bør vi få det opp. Det er god kutyme, sånn at vi ikkje berre stiller spørsmål inn i mørket. Det trur eg ingen her ønskjer at vi skal. Det er mi oppfordring.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Flere representanter i debatten sier at en utredning kan da ikke være noe problem, mer kunnskap kan da ikke være feil. Det kan da umulig være skadelig, det kan umulig være farlig.

Hva i all verden er det Stortinget skal be regjeringen utrede? Hvordan kan regjeringen vite hvordan en slik sak kan bli møtt i framtiden? Hva i all verden skal et embetsverk og en statsråd svare på det? Man vet jo ikke hva som vil skje. Det kan til og med være litt tilfeldig hva som skjer. Det er risikoen som er utfordringen. Faren ligger i å sette selve saken på dagsordenen. Det er det som er problematikken, og det er kanskje det et flertall på Stortinget er i ferd med å gjøre nå – med de konsekvensene det kan ha, eller konsekvensene det ikke vil ha. Det vet man jo ikke.

Det ligger en risiko i saken, og det er en risiko opposisjonen må ta inn over seg. Kanskje går det bra. Kanskje går det ikke bra. Det er kjernen i saken.

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg har lyst til å minne om at bakgrunnen for at vi i dag diskuterer fiskeeksport loven i Stortinget, er at dagens regjering – i motsetning til den forrige – har ønsket å ta et initiativ for å gi større muligheter til en næring som er i en veldig tidlig fase, nemlig dem som forsøker å lage butikk av tang og tare. Det var nei fra forrige regjering, det ble ja fra meg og dagens regjering.

Vi har en spennende diskusjon om norsk hvalfangst, og jeg vil understreke igjen at jeg heier på norsk hvalfangst. Jeg skulle ønske at situasjonen internasjonalt var en annen, men 180 land med importforbud er ganske sterkt. Jeg tror at skulle vi virkelig gjøre noe med den situasjonen, måtte det et stort, grunnleggende arbeid over mange år til for å få gjort noe med det. Å begynne med fiskeeksportloven er å begynne i feil ende.

Jeg har selvsagt fått med meg at det er flere høringsinstanser som har pekt på at det kunne være en god idé likevel. Jeg har likevel lyst til å understreke at Sjømatbedriftene, Norsk Sjømat og Norsk sjømatråd ikke er blant dem. De som står ute i dette verdensmesterskapet hver eneste dag for å øke norsk sjømateksport, er ikke blant dem som gir en slik tilråding. Sjømatrådet sier direkte til oss at de er veldig skeptiske til det, og jeg tror vi skal ta det innover oss.

Jeg lytter gjerne til representanten Bård Ludvig Thorheim, han har alltid mye godt å bidra med, men i dette spørsmålet lytter jeg til fagfolkene – jeg lytter til industrien, til eksportørene og til dem som er der ute og jobber med norsk sjømateksport. Jeg har brukt mye tid sammen med dem. Senest for noen uker siden var jeg med dem i Barcelona på den store sjømatmessen. Jeg ser hvilket stort arbeid som nedlegges for å knytte nye kundekontakter, for å få på plass nye kontrakter og for å fortsette å bygge opp om den sterke merkevaren Seafood from Norway.

Jeg er ikke villig til å ta risiko og sette det i spill når det ikke finnes en mulig oppside fordi det er importforbud i 180 land. Det er ikke å være negativ til norsk hvalfangst, det er å ta den situasjonen som er der ute, på alvor. Vi får fortsette å bygge norsk hvalfangstnæring med de mulighetene vi har, og mitt bidrag i år har vært å øke kvoten til 1 000 dyr.

Jeg er veldig fornøyd med at det ser ut som at Stortinget samler seg bredt om det som har vært vårt initiativ i saken, nemlig å utvide fiskeeksportloven til også å omfatte tang og tare. Det er veldig bra, og det ser jeg fram til.

Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Takk til statsråden for gode ord. Jeg vil også berømme hans initiativ nettopp til å få tang og tare inn i denne loven. Det ble gitt støtte til tang og tare tidligere, nå tar denne regjeringen det videre, og det er bred oppslutning. Det er veldig bra.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi kan få kunnskap om dette, som representanten Knag Fylkesnes er inne på, er det ikke noen norsk offentlig utredning man går inn på da. Det som det er snakk om, er å bruke det store utenriksapparatet vi har. Vi har nesten 100 ambassader, og det er snakk om markedsføring av hvalkjøttsalg i Japan – kun i Japan. Det er ikke snakk om å markedsføre noen andre steder. Det at andre land skulle reagere sterkt på det, er noe man kan få en veldig god og kvalifisert vurdering av fra vårt utenriksapparat, sammen med Sjømatrådet og de som er utsendt fra fiskeridepartementet, i dette spørsmålet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel