Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2023

Dato: 25.04.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Då er me klare til å gå til votering. Stortinget voterer fyrst over sakene nr. 7–10 frå møtet i Stortinget torsdag 20. april.

Votering i sak nr. 7, debattert 20. april 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.) (Innst. 273 L (2022–2023), jf. Prop. 34 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 20. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Andreas Sjalg Unneland på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om hvordan man kan ytterligere begrense hvor mye en part kan kreve dekket av sine egne sakskostnader fra motparten i sivile saker. Det skal vurderes hvordan andre land begrenser at den tapende part skal dekke den vinnende parts sakskostnader, og om det vil være fornuftig å knytte kravet til fastsatte satser som det offentlige salæret eller å sette et absolutt øvre tak.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å innta et nytt tredje ledd i tvisteloven § 3-8 om at retten ved hoved- eller ankeforhandlingens avslutning skal informere partene om adgangen til å be om rettens fastsetting av godtgjøringen.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2023 sende på høring forslag til ytterligere endringer i tvisteloven for å ivareta at skjulte eller sperrede adresser ikke blir avslørt som følge av vitners plikt til å oppgi navn og personalia, og så snart som mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dei andre partia har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
A.Lov

om endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

§ 1-3 andre ledd første punktum skal lyde:

Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort overfor saksøkte.

§ 2-1 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b. stat, kommuner og fylkeskommuner,

§ 3-4 første ledd andre punktum skal lyde:

Begrensninger i prosessfullmakten er uten virkning for retten og motparten.

§ 3-8 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom en parts krav på sakskostnader etter kapittel 20 klart overstiger det som synes å være nødvendig i saken, skal retten i avgjørelsen gjøre parten oppmerksom på adgangen til å be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring etter første ledd, og fristen etter annet ledd.

§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Overføring av sak til saklig kompetent domstol

(1) Er søksmål reist ved en tingrett som ikke har saklig domsmyndighet, skal saken henvises til en kompetent domstol.

(2) Er søksmål reist direkte for en tingrett i strid med § 6-2 annet ledd, skal saken henvises til et stedlig kompetent forliksråd. Er flere forliksråd kompetente, kan saksøkeren velge hvilket forliksråd saken skal henvises til. Overføringen gjør at stevningen anses som en forliksklage.

§ 4-4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens forretningskontor ifølge registreringen ligger.

§ 6-2 andre ledd bokstav d skal lyde:

  • d. det etter reglene i §§ 15-1 til 15-3 bringes inn et nytt krav eller en ny part i saken.

§ 6-6 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Avvisning av saken som følge av klagerens uteblivelse etter første punktum er ikke til hinder for at det kan inngis ny forliksklage om kravet.

§ 6-11 andre ledd første punktum skal lyde:

Inntil én uke før rettsmøtet kan klagemotparten kreve behandlingen innstilt dersom saken er brakt inn for en nemnd som nevnt i § 6-2 første ledd bokstav e eller § 6-2 annet ledd bokstav c.

§ 6-13 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Staten ved departementet er motpart.

§ 6-14 fjerde ledd syvende punktum skal lyde:

I stedet for oppfriskning kan klagemotparten ta ut stevning til tingretten etter første ledd.

§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Rettsmekling

(1) Retten skal beslutte at det skal foretas rettsmekling etter §§ 8-4 til 8-6 når den finner at saken egner seg for det. Rettsmekling kan foretas i stedet for eller i tillegg til mekling etter § 8-2.

(2) Ved avgjørelsen legges det vekt på partenes holdning til rettsmekling og mulighetene for å oppnå et forlik eller en forenkling i saken. Det legges videre vekt på om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmekling, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold gjør rettsmekling betenkelig.

§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4 Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling. Retten skal virke for at tvistespørsmål blir klarlagt under saksforberedelsen.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter

  • a. om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,

  • b. om saken bør behandles etter særlige regler,

  • c. om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,

  • d. om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,

  • e. om behandlingen av saken bør deles opp,

  • f. gjennomgåelse av bevisføringen,herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, om det bør oppnevnes sakkyndig, og om bevisføringen bør begrenses ut fra proporsjonalitet,

  • g. om sluttinnlegg skal inngis,

  • h. berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,

  • i. om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og

  • j. andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

(4) Finner retten etter inngivelse av tilsvar at mekling bør forsøkes straks, kan drøfting etter annet ledd utstå til mekling er forsøkt.

§ 9-10 skal lyde:
§ 9-10 Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes tre uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal inngis innen to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

§ 9-16 første ledd første punktum skal lyde:

Etter avsluttet saksforberedelse kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide påstanden til et framsatt krav, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis med mindre det skjer før hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens prosesskriv som parten ikke med rimelighet kunne besvart tidligere, eller retten tillater det.

§ 10-2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) En part som vil sette fram et nytt krav, utvide påstanden til et framsatt krav, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis, må foreta prosesshandlingen så snart parten har mulighet for det. Foretas prosesshandlingen senere, kan retten ved kjennelse nekte endringen foretatt hvis et rettsmøte må utsettes eller saken vil bli vesentlig forsinket.

(4) Partene plikter innen en uke før rettsmøtet etter § 10-3 å varsle om bevis og sende inn dokumentbevis som ikke tidligere er varslet eller innsendt. Partene kan innen samme frist avgi skriftlige utredninger når særlige grunner taler for det. Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 10-4 første ledd skal lyde:

(1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den normalt være avsluttet med dom innen fire måneder etter at stevning ble inngitt.

§ 14-6 andre ledd skal lyde:

(2) Retten til innsyn bedømmes for hvert enkelt dokument eller del av dokument.

§ 15-5 første ledd første punktum skal lyde:

Flere parter på samme side i et søksmål betraktes som selvstendige parter overfor motparten.

§ 16-16 første ledd bokstav c skal lyde:

  • c. boet til parten som anla saken, blir tatt under konkursbehandling, dersom tvistegjenstanden inngår i bomassen.

§ 18-2 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Når en sak er innstilt i forliksrådet etter § 6-11, opphører virkningen som nevnt i første punktum når det er gått én måned fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken, uten at stevning er sendt til retten.

§ 19-4 andre ledd første punktum skal lyde:

Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den eller et likelydende dokument.

§ 20-5 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Utgiftspostene skal spesifiseres og begrunnes slik at retten har tilstrekkelig grunnlag for å foreta utmålingen.

§ 20-5 femte ledd andre punktum oppheves.
§ 20-6 første ledd skal lyde:

(1) Er det flere parter på samme side, avgjøres rett og plikt til sakskostnader overfor motparten særskilt for hver part.

§ 20-10 første punktum skal lyde:

Prosessfullmektigen har fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende.

§ 20-12 skal lyde:
§ 20-12 Statens ansvar for partenes sakskostnader

(1) En part som er påført sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling av saken, kan kreve tapet erstattet av staten dersom feilen

  • a. ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller

  • b. skyldes at retten er vesentlig å bebreide.

Er partens sakskostnader påført ved at feilen har fått virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.

(2) Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart for krav om erstatning etter første ledd, med mindre kravet gjelder feil ved forliksrådets behandling av saken, jf. § 6-13 tredje ledd annet punktum. Før kravet settes fram for domstolen, skal parten skriftlig varsle motparten om kravet. Reglene i §§ 5-2 til 5-4 om plikter før sak reises gjelder tilsvarende så langt de passer.

(3) Krav om erstatning etter første ledd må settes fram innen seks måneder etter at saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, løper fristen fra dommen er rettskraftig. Det kan begjæres oppfriskning etter kapittel 16 III ved oversitting av fristen.

(4) Kravet settes fram for den domstolen som har saken til behandling, eller som traff avgjørelsen i siste instans. Når feilen anføres å være begått i den domstolen, settes kravet fram for overprøvingsinstansen. Gjelder kravet feil begått av forliksrådet eller tingretten, kan Høyesterett bestemme at kravet i stedet skal avgjøres av lagmannsretten.

(5) For behandlingen av kravet gjelder reglene om anke over kjennelser tilsvarende så langt de passer. Fremmes kravet mens saken verserer, kan det forenes med denne hvis det er hensiktsmessig.

Ny § 22-6 a skal lyde:
§ 22-6 a Bevisforbud om interne straffesaksopplysninger

(1) Det kan ikke føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne saksforberedelse i straffesaker.

(2) Riksadvokaten kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes så langt opplysningene kan unntas fra innsyn etter straffeprosessens regler.

(3) Selv om samtykke er nektet, kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres når det er strengt nødvendig for sakens opplysning, og hensynet til sakens opplysning klart veier tyngre enn hensynene som tilsier hemmelighold. Riksadvokaten skal få redegjøre for sitt syn før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.

§ 26-8 andre ledd skal lyde:

(2) Det samme gjelder overfor en part i saker hvor retten har plikt til å sørge for et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, jf. § 21-3 annet ledd.

§ 29-13 andre ledd første punktum skal lyde:

Anke over dom kan nektes fremmet når lagmannsretten finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre fram.

§ 29-13 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Slikt varsel kan bare gis inntil den videre saksforberedelse er tatt opp med partene etter § 29-14 tredje ledd, og inntil to måneder etter at lagmannsretten mottok ankesaken.

§ 29-17 andre punktum skal lyde:

§ 9-12 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 35-8 femte ledd første punktum skal lyde:

En som har fremmet krav ved individuelt søksmål, betraktes som utmeldt av gruppesøksmålet.

§ 35-12 første ledd skal lyde:

(1) Grupperepresentanten har rett og plikt til sakskostnader i gruppesøksmålet.

Ny § 36-6 a skal lyde:
§ 36-6 a Innledning til vitneavhør mv. i barnevernssaker ved skjult adresse

(1) I saker hvor det er truffet vedtak om eller som omhandler skjult adresse etter barnevernsloven, kan retten beslutte at opplysninger som nevnt i § 24-8 første ledd første punktum bare skal gis skriftlig til retten, når det er nødvendig for å holde barnets adresse skjult.

(2) Når retten har truffet beslutning etter første ledd, kan den i tillegg beslutte at det ved gjennomføringen av vitneavhøret skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak som er nødvendige for å holde vitnets identitet hemmelig.

(3) Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter første ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.

(4) Når retten har truffet beslutning etter første ledd, har den private part ikke rett til innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.

II

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 146 andre ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje ledd, skal fristen avbrytes ved bruk av de elektroniske løsningene.

III

I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endringer:

§ 7-9 første ledd andre punktum skal lyde:

Dersom tvistesummen er under 250 000 kr, gjeld tvisteloven § 10-5 første og andre ledd.

§ 8-8 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ved anke over jordskifteavgjerd kan lagmannsretten nekte å ta anken opp til behandling dersom retten finn at det er klar sannsynleg overvekt for at anken ikkje vil føre fram.

IV

I lov 18. juni 2021 nr. 97 om barnevern skal § 14-18 første ledd bokstav c lyde:

  • c. kapittel 24 om vitnebevis og § 36-6 a

V

  1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Vidare var tilrådd:

B.
I

Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i tvisteloven kapittel 6 for saker som kreves innstilt som følge av at behandlingen ikke er avsluttet innen fristen i § 6-11 fjerde ledd.

II

Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i /unntak fra den absolutte fristen etter tvisteloven § 31-6 på ti år for gjenåpning av sivile saker som er pådømt som del av en straffesak.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

III

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.21)

Votering i sak nr. 8, debattert 20. april 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 19. mai 2015 til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme (Innst. 274 S (2022–2023), jf. Prop. 35 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 20. april

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 19. mai 2015 til Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 9, debattert 20. april 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ane Breivik og Ingvild Wetrhus Thorsvik om opprydding etter ulovlig bøtesoning, samt en utredning av ordningen (Innst. 272 S (2022–2023), jf. Dokument 8:87 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 20. april

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt vilkåret i straffeprosessloven § 456 om «allmenne hensyn» fungerer etter lovgivers hensikt, og om det bør endres, for eksempel etter modell fra Sverige.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til tilrådinga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:87 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ane Breivik og Ingvild Wetrhus Thorsvik om opprydding etter ulovlig bøtesoning, samt en utredning av ordningen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart tilrådinga vedteken med 81 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.30)

Votering i sak nr. 10, debattert 20. april 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse (Innst. 270 S (2022–2023), jf. Dokument 8:92 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 20. april

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som sikrer en kraftig skjerpelse av straffene for vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner.»

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:92 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om strengere straffer for angrep på den offentlige myndighetsutøvelse – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.54)

Presidenten: Då går Stortinget til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–2, debattert 20. april 2023

Presidenten: Sakene nr. 1–2 er andre gongs behandling av lovsaker og gjeld lovvedtaka 48 og 49.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs behandling og vert å sende Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 3, debattert 25. april 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om regjeringens håndtering av krigen i Ukraina (Innst. 234 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Peter Frølich sett fram eit forslag på vegner av Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Emilie Mehl ga et villedende svar til Stortinget om regjeringens behandling av anmodningene om medisinsk evakuering av skadede soldater fra Ukraina.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 72 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.59)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Innst. 234 S (2022–2023) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om regjeringens håndtering av krigen i Ukraina – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4, debattert 25. april 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor (Innst. 287 S (2022–2023), jf. Dokument 3:7 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:7 (2022–2023) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 5, debattert 25. april 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å styrke barns personvern på digitale flater (Innst. 279 S (2022–2023), jf. Dokument 8:81 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Tage Pettersen på vegner av Høgre

  • forslaga nr. 4–11, frå Grunde Almeland på vegner av Venstre

Det vert votert over forslaga nr. 4–11, frå Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et lovutvalg som skal gjennomgå og foreslå endringer i regelverk for å beskytte barn og unge på digitale flater.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot atferdsbasert markedsføring rettet mot barn og vurdere om forbudet også bør gjelde særlige kategorier av personopplysninger som er utledet fra data som ikke var sensitive ved innsamlingstidspunktet, for eksempel lokasjonsdata som sammenstilt kan avdekke politisk eller religiøs tilhørighet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot bruk av barns personopplysninger til atferdsbasert markedsføring, uavhengig av om markedsføringen er rettet mot barn eller voksne.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om en ny paragraf i barneloven som tydeliggjør barnets selvstendige rett til vern om sitt privatliv, holdt opp mot foreldrenes samtykkekompetanse.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike fremgangsmåter for å styrke forståelsen av barns rett til personvern i familiære forhold, herunder om obligatorisk veiledning av foreldre eller distribusjon av en veileder til foreldre i forbindelse med kontroller på helsestasjonene kan være en hensiktsmessig fremgangsmåte.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om forbud mot at foreldre publiserer barns personopplysninger, inkludert bilder, for kommersielle formål på nett.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan styrke opplæringen i personvern som en grunnleggende menneskerettighet i skoleundervisningen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et forskningsmiljø for barn og digitale medier og herunder vurdere å opprette et forskningssenter for barn og digitale medier.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Venstre vart med 93 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.44)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Høgre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike fremgangsmåter for å styrke forståelsen av barns rett til personvern i familiære forhold.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan man best kan regulere at foreldre ikke publiserer barns personopplysninger, inkludert bilder, for kommersielle formål på nett.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Venstre har varsla subsidiær støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre vart med 71 mot 29 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fortsatt norsk deltakelse i det internasjonale forskningsprosjektet EU Kids Online.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.21)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:81 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å styrke barns personvern på digitale flater – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 90 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Votering i sak nr. 6, debattert 25. april 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Sylvi Listhaug, Terje Halleland, Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen og Erlend Wiborg om å bekjempe vold og trusler i norsk skole (Innst. 288 S (2022–2023), jf. Dokument 8:144 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Jan Tore Sanner på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre

  • forslaga nr. 3 og 4, frå Himanshu Gulati på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan lærerens stilling i skolen kan styrkes, herunder gjennom økt myndighet, utvidede fullmakter for bortvisning av elever, anledning til å gripe inn og beskytte seg selv og andre i farlige situasjoner og lignende. Forslagene bør også inkludere en styrking av skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på vold og trusler som skjer i skolen. Om nødvendig for gjennomføring av tiltakene bes regjeringen fremme forslag til konkrete lovendringer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler, vurdere innføring av faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler og vurdere hvilke reaksjoner som kan ilegges personer som utøver vold og trusler i skolen.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.20)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt fokus på klasseledelse i lærerutdanningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økt involvering av foreldre og foresatte ved alvorlige overtramp av ordensreglementet i skolen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart med 58 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen om årlig å rapportere om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 7, debattert 25. april 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Terje Halleland, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om innføring av fritt skolevalg i hele landet (Innst. 289 S (2022–2023), jf. Dokument 8:145 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten har Kari-Anne Jønnes sett fram eit forslag på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritt skolevalg i hele landet.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til tilrådinga.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:145 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Terje Halleland, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om innføring av fritt skolevalg i hele landet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 63 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.40)

Presidenten: Sak nr. 8 var interpellasjon.

Forrige kapittel