Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2023

Dato: 25.04.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 289 S (2022–2023), jf. Dokument 8:145 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:09:15]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Terje Halleland, Dagfinn Henrik Olsen og Roy Steffensen om innføring av fritt skolevalg i hele landet (Innst. 289 S (2022–2023), jf. Dokument 8:145 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken, og jeg er glad for at komiteen fokuserer sterkt på at alle elever skal møte et godt skolemiljø, at alle elever skal ha størst mulig valgfrihet, og at dimensjonering og styring av videregående skole ikke skal være til hinder for at de som har særskilte utfordringer, skal kunne få en tilpasset skolehverdag.

Så skal jeg gå over til å si noe om hva Høyre mener i saken. Vi mener at det er elevene, ikke politikerne, som vet best hvilken skole som er riktig for dem. Utdanning er et av de mange vanskelige valgene en ungdom tar, og det er et veldig viktig valg. Det første stykket av veien inn i voksenlivet skal stakes ut.

Det å fjerne elevenes mulighet til fritt å velge skolested løser ikke de utfordringene vi har med elevtallsnedgang i distriktene. Det begrenser bare elevenes frihet. Høyre kommer til å kjempe for fritt skolevalg herfra og inn i evigheten. Vi mener nøkkelen til forutsigbarhet og langsiktighet ligger i dimensjonering av tilbud, styring av hvilke tilbud vi skal ha, og hvordan disse fordeles på skolene.

Høyres mål er en skole som utjevner sosiale forskjeller. Da må vi sikre gode skoler som gir tilpasset opplæring til hver elev, og vi må sikre at elevene får mulighet til å velge seg bort fra nærmiljøet sitt dersom de ønsker det.

Det finnes gode grunner til at en elev velger en annen skole enn nærskolen. Det kan være en spesiell linje, eller det kan være et behov for å flytte bort fra miljøet der en har tilbragt de siste årene. Politikere kan alltid finne mange ulike argumenter for hvorfor innbyggerne ikke skal få velge selv. Høyre tenker annerledes. Vi mener systemet skal tilpasses innbyggernes behov, ikke motsatt.

Vi er et langstrakt og mangfoldig land, og det er behov for å kunne gjøre lokale tilpasninger. I min valgkrets, det gamle Oppland, hadde vi fritt skolevalg. Det fungerte utmerket. Elevene kunne fritt velge hvilken skole de ville søke seg til, men de store avstandene gjorde at vi fant det klokt å sørge for en rett til å gå på en nærskole. Undersøkelser viste at svært få elever søkte seg forbi sin nærskole.

Da Oppland og Hedmark ble til Innlandet, mistet elevene i Oppland retten til selv å velge. I en del regioner har det ført til at de elevene som har lavest karaktersnitt – og derfor mest behov for oppfølging og motivasjon – fraktes i buss forbi sin nærskole, til en skole lenger unna. Det er bare ikke til å forstå, og det er med på å underbygge at Høyres løsning, der alle har rett til å velge fritt, men der fylkeskommunen har mulighet til å gjøre lokale tilpasninger, er den modellen som ivaretar alle elever best.

Jeg tar opp forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Då har representanten Kari-Anne Jønnes teke opp det forslaget ho refererte til.

Håvard Sagbakken Saanum (A) []: Da jeg gikk på videregående, var jeg så heldig å få gå på min nærskole. Jeg skal ærlig innrømme at det å stå opp halv sju for å rekke bussturen de to milene fra min hjembygd Tolga ned til Nord-Østerdal videregående på Tynset, ikke alltid var noe 16 år gamle meg så like mye fram til, men i det minste fikk jeg der gå i trygge omgivelser i mitt eget nærområde. Det var forutsigbart at jeg skulle få gå der, og jeg fikk gå sammen med andre ungdommer som jeg kjente fra før. Ikke minst fikk jeg fortsatt bo hjemme, for det har man som elev rett til i mitt hjemfylke. Vårt inntakssystem bygger på nærskoleprinsippet. Hadde vi ikke hatt det, ville mange 15- og 16-åringer blitt tvunget ut av hjemmet sitt og inn på hybel – ikke fordi de bor langt fra skolen eller har søkt seg inn på en spesifikk linje, men fordi de ikke får plass på sin nærskole.

Vi må erkjenne at et karakterbasert opptak ikke er fritt for alle. Hvilken skole man kommer inn på, avhenger av hvilke karakterer man får på ungdomsskolen. Hvem er elevene dette forslaget vil gå ut over? Jo, det er gjerne de elevene med minst ressurser, de som faglig henger lengst etter fra før, og de som i størst grad står i fare for å falle fra. Forslaget fra Fremskrittspartiet, som Erna Solbergs regjering i sin tid ville innføre, er rett og slett en ulikhetsmaskin. Det kan aldri Arbeiderpartiet gå inn for. Forskjellene i samfunnet må bli mindre, ikke større. Alle elever skal ha de samme mulighetene til å få en god skolegang.

Det er selvsagt slik at vi må ta høyde for lokale variasjoner. Samme modell kan slå vidt forskjellig ut på forskjellige steder i landet. Geografi, demografi, kompetansebehov og en rekke andre faktorer varierer stort. Derfor må det være rom for lokale variasjoner, og det er det i dag. Alle fylker tilpasser sin inntaksmodell etter sine behov og sine prioriteringer. Med Fremskrittspartiets forslag blir ikke det lenger mulig. Forslaget er altså ikke snakk om en fornuftig og realpolitisk god løsning, men heller en rent ideologisk skrivebordsøvelse hvor høyresiden vil tvinge hele landet inn under ett og samme system, uten hensyn til lokale behov og ønsker eller elevenes beste.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring. Det er de som sitter tettest på og kjenner de lokale forholdene. Da må vi også ha tillit til at fylkespolitikerne gjør gode vurderinger i valg av inntaksmodell. Derfor kan ikke Arbeiderpartiet støtte Fremskrittspartiets forslag. Det er fordi det både uthuler fylkeskommunens ansvar og mulighet til å gjøre egne vurderinger, og fordi vi vil ha en skole for alle, hvor både de med høye karakterer og de mer sårbare elevene kan lykkes.

Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at alle elever, uavhengig av bakgrunn og bosted, skal få et godt skoletilbud og gode muligheter til å fullføre videregående. For at vi skal få til det, er det mange faktorer som må være på plass. Inntaksordninger som fungerer, er noe av det. Vi må erkjenne at det er ulike utfordringer i Agder, i Troms, i Oslo og i Sogn og Fjordane – eller Vestland, som det nå heter. Det kan handle om geografiske forskjeller med store og små avstander, men også om sosiale forskjeller. Vi har tro på at fylkene, som både skal styre tilbudsstrukturen og være i dialog med elevene og arbeidslivet regionalt, har best kunnskap om hvilken modell som passer for dem. Derfor er jeg veldig glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet la forslaget fra Solberg-regjeringen om å tvangsinnføre et rent karakterbasert opptak i hele landet i en skuff, og var krystallklar i Hurdalsplattformen på at fylkene fortsatt skal få bestemme inntaksordning til videregående.

For mitt hjemfylke, Trøndelag, har det vært viktig. Vi har valgt nærskoleprinsippet. For en region med en sterk by og mange distrikt har det vært helt sentralt for å kunne gi et godt og bredt skoletilbud til elevene våre. Det sikrer at alle elever har rett til en skoleplass i nærheten av der de bor, uavhengig av hvilke karakterer de har fra ungdomsskolen, og det sikrer at vi unngår a- og b-skoler i Trondheim. Idealet om fritt skolevalg i hele landet er nettopp det – et ideal. Det er bare fritt for dem som har de beste karakterene.

Vi skal anerkjenne at alle modeller også har sine svakheter. Derfor er det viktig at fylkeskommunene er smidige der det f.eks. er elever som bor rett ved fylkesgrensen, eller elever med behov for å ønske seg bort. Om det er noen som ønsker å ta en linje som ikke er på nærskolen, bør det være mulighet for det. Realiteten er at det på de fleste plasser er det.

Jeg mener at ungdommer må få være på skolen, ikke på bussen til skolen. De skal få slippe å flytte fra lokalsamfunnet for å fullføre utdanningen sin. Vi må gi fylkene handlingsrom til å sikre gode byskoler og fortsatt sterke distriktsskoler i årene framover. Det handler om å sikre et godt tilbud til alle elever i hele landet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Kort tid etter at regjeringen Støre tiltrådte, fjernet den fritt skolevalg gjennom å oppheve de nasjonale reglene om karakterbasert inntak. Fremskrittspartiet vil gå i motsatt retning, og derfor har vi fremmet dette forslaget om fritt skolevalg i hele landet.

For oss er det en selvfølge at det er foreldrene og elevene, ikke politikerne og byråkratene, som skal få bestemme hvilken skole man vil gå på. Jeg vil sitere en forsker fra NIFU, som sa følgende til Utdanningsnytt for noen år tilbake:

«Elevene vet sannsynligvis selv best hvilken skole de ønsker å begynne på. Det kan øke motivasjonen til å få gode resultater. I tillegg må skolene overbevise søkere om å velge deres skole. Slik konkurranse kan føre til økt skolekvalitet. De effektstudiene vi har sett på, viser at et friere skolevalg sannsynligvis fører til bedre elevprestasjoner, eller i alle fall til at elevprestasjonene ikke reduseres.»

Fritt skolevalg oppmuntrer til ekstra innsats, og alle elever gis muligheter til å velge gode skoler uavhengig av hvor de bor, og uavhengig av foreldrenes status og inntekt. Segregering er først og fremst bostedsbasert, og bosettingsmønstre kan påvirke opptaksmulighetene. Et friere skolevalg kan redusere bostedssegregering siden det vil ha mindre å si hvor man bor, og derfor vil sosialøkonomiske forutsetninger ikke gjelde på samme måte. Fritt skolevalg gir familier som ikke er økonomisk ressurssterke nok, en mulighet til å sende barna sine på andre skoler enn dem som er i nærmiljøet.

Jeg vil trekke fram en sak som TV 2 viste under valgkampen 2021, om en 15 år gammel jente fra Sande i Sunnfjord som visste at hun ville satse på idrett. Det var det hun hadde jobbet knallhardt for, og drømmen var å gå på idrettslinja i Sogndal, som kun var 2 timer unna. Men i mellomtiden fjernet man fritt skolevalg i Vestland fylke, slik at hun ikke fikk lov til å gå på idrettslinja på Sogndal, som hun hadde jobbet hardt for, og istedenfor valgte å flytte til den andre siden av landet, til Fredrikstad, for å gå på en privatskole for å følge sin lidenskap og satse på idrett.

Det er mange sånne historier fra hele landet om elever som jobber hardt for å komme inn på spesifikke skoler og spesifikke linjer, men som ikke får de mulighetene etter at fritt skolevalg er blitt fjernet. Kunnskapsministeren var jo selv som fylkesrådsleder i Viken med på å fjerne fritt skolevalg, og også i Viken har det vært historier om elever som ikke har kunnet gå på de skolene som de har jobbet hardt for å komme inn på.

For Fremskrittspartiet er det eleven som skal være i sentrum. Vi vil gi makten tilbake til elevene, og derfor foreslår vi fritt skolevalg over hele landet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må innrømme at det er mange konsekvenser av valget i 2021 og det nye rød-grønne flertallet på Stortinget som jeg er glad for. Dette er definitivt en av dem, nemlig at det nye flertallet opphevet den gamle, blå regjeringens vedtak om tvangsmessig karakterbasert opptak i alle fylker. Som vi vet, har forskjellige fylker løst opptaket til videregående på forskjellige måter – og det med veldig god grunn. Mange steder ser man at et rent karakterbasert opptak vil gi større forskjeller, og at noen elever vil bli dyttet vekk fra sine nærmeste skoler. Mange steder kan også karakterbasert opptak særlig gå ut over skoler utenfor de mest sentrale byene.

Jeg synes det er mange gode løsninger på opptak rundt omkring i fylkene. I Østfold har vi hatt et opptak hvor man får en plass på nærskolen sin, men kan søke forskjellige linjer også utenfor den nærmeste skolen, og ellers kan man søke på plasser som måtte være til overs, hvor som helst i fylket. Det har funket fint. Elevene i Østfold har ikke bedt om noe annet.

Derfor sier SV så klart nei til Fremskrittspartiets nye forslag om karakterbasert tvang – også denne gangen. Så ber vi Fremskrittspartiet og resten av høyresiden, som argumenterer med nettopp elevenes rettigheter og frihet til å velge, om kanskje å lese hva Elevorganisasjonen selv mener om saken. Da kan jeg komme med et lite såkalt røpevarsel: De er også imot.

Abid Raja (V) []: Venstre ønsker å gi elevene mer innflytelse, ikke mindre, større frihet, ikke å ta fra dem friheten, og vi støtter derfor at det innføres fritt skolevalg i hele landet.

Alle videregående skoler i Norge bør ha høy kvalitet, og det er fylkenes ansvar å sørge for det. Samtidig må elevene i hele landet sikres større mulighet til selv å kunne velge hvilken skole de vil gå på. Valg av videregående skole kan være et definerende valg. Venstre mener derfor det er både riktig, viktig og naturlig at elevene sikres større valgfrihet og ikke skal styres av hvor foreldrene har valgt å bosette seg.

Det er viktig for den enkelte og for samfunnet at flest mulig fullfører og består et planlagt løp i videregående opplæring. Motivasjon er en viktig faktor for at flere elever vil fullføre videregående skole, og det å få muligheten til å velge skole vil gi mer motiverte elever.

Fra Elevundersøkelsen vet vi at motivasjon for læring er en av de største utfordringene i skolen i dag. Vi har en motivasjonskrise i skolen som begynner allerede i 5. klasse. Dette henger sammen med at elevene oppgir å ha liten medvirkning på egen utdanning.

En forutsetning for at det skal være til alle elevers beste, er at de nasjonale reglene legger opp til at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Norge er et land med store regionale forskjeller og avstander, og derfor er det klokt at fylkene kan gjøre tilpasninger i regelverket.

Med nærskoleprinsippet er utgangspunktet for rett til videregående skole foreldrenes bostedsadresse. Slik bør det ikke være. Det kan være mange grunner til at elever ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest, enten det er et ønske om å skifte miljø eller å søke på en spesiell linje. Det må vi sørge for at de har muligheten til.

Fritt skolevalg er viktig for ungdom. Ressurssterke familier vil alltid kunne tilpasse seg og eventuelt flytte til områder som har skoler barna ønsker å gå på. Vi skal være mer bekymret for dem som ikke har denne muligheten.

Statsråd Tonje Brenna []: En kan jo få seg til å bli overbevist om at det rød-grønne flertallet etter valget endret en rettighet elevene hadde. Men det var også sånn at den borgerlige regjeringen ikke mente dette sterkere enn at de ikke gjorde noen ting for å endre det i løpet av de åtte årene Erna Solberg var statsminister og flere var kunnskapsministre.

Vårt mål er at så mange som mulig fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert til videre utdanning og arbeid. Dette gjør vi bl.a. gjennom hele tiden å jobbe for en videregående opplæring av god kvalitet som favner mangfoldet av elever. Jeg har også nylig foreslått historiske endringer av rettighetene til elever i videregående opplæring i ny opplæringslov, som er til behandling i disse dager.

Det forslagsstillerne kaller fritt skolevalg, er i realiteten et karakterbasert inntak. Et rent karakterbasert inntak gir valgfrihet for de elevene med best karakterer, men ikke for de elevene med svakere karakterer. Forslaget innebærer altså en slags statlig overstyring som gir frihet til noen, men mindre frihet til andre.

Fylkene i Norge er veldig forskjellige. De har ulik geografi, befolkningstetthet og skolestruktur. Det betyr at det som passer i ett fylke, ikke nødvendigvis er en god løsning i et annet. I fylkeskommuner uten store avstander og med mange skoler kan et karakterbasert inntak fungere bra. I fylkeskommuner der det er store avstander mellom skolene, kan det føre til at elever med svakere karakterer fra grunnskolen ikke kommer inn på en skole som ligger i nærheten, og får lang reisevei.

Det er fordeler og ulemper med alle måter å organisere inntaket på, og det er veldig mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Det hensynet vi felles pleier å være mest opptatt av i denne salen, er behovet for å utdanne mer arbeidskraft – få elevene våre til å velge å gå på yrkesfag, ta fagbrev, være med på å forme Norge for framtiden gjennom også å ta yrkesutdanninger. Derfor mener jeg at dette er litt på siden av det vi i fellesskap egentlig er enige om er det aller viktigste for elevene våre framover.

Jeg mener det er de lokale politikerne som har best oversikt over lokale forhold, og som kan vurdere hvilken inntaksmodell som vil fungere best for sine elever i sin region. Det er ikke jeg som kunnskapsminister som skal bestemme det. En nasjonalt fastsatt modell, der alle fylker må gjøre akkurat det samme, vil gi veldig ulikt utslag ulike steder. Jeg mener også at det går på tvers av prinsippet om lokalt selvstyre.

Som flere av representantene har vært inne på, var det sterk motstand mot å innføre nasjonale regler om fritt skolevalg da den forrige regjeringen sendte det på høring i 2019, både fra lærerorganisasjonene, fylkeskommunene og ikke minst fra elevene selv.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel