Presidenten
[11:24:01 ]: Etter ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [11:24:41 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg få takke komiteen for et godt samarbeid, og jeg viser til at
det i denne saken er – bortsett fra Sosialistisk Venstreparti –
en samlet komité som står bak tilrådingen. Mindretallet vil selv
begrunne sitt standpunkt og løfte sine forslag.
En samlet komité
er opptatt av at det tilrettelegges for mer gods på bane. Dette
har vært og er et tverrpolitisk ønske og har også kommet til uttrykk
i inneværende Nasjonal transportplan. Det er smart å tenke tog –
bare spør framtiden.
Ett eneste godstog
med containere kan erstatte rundt 30 trailere på veiene. Komiteen
har merket seg at statsråden i sitt svarbrev understreker at det
er behov for å vurdere flere tiltak for ytterligere å tilrettelegge
for mer gods på bane. Godsoverføring til bane har utviklet seg positivt
de siste årene og har allerede tydeliggjort behovet for flere tiltak
for ytterligere vekst. Det jobbes kontinuerlig for at stadig mer
av transporten i Norge kan flyttes over fra veiene til jernbanen.
Økningen på jernbanen er stor, og ikke minst viser det seg at etterspørselen er
enda større. Det betinger mange ulike tiltak, som f.eks. å styrke
kapasiteten på jernbanenettet, flere og lengre krysningsspor og
en opprustning og effektivisering av terminalene. Ikke minst i arbeidet
med ny Nasjonal transportplan vil godsoverføring til både sjø og
bane ha en viktig plass.
Miljøstøtteordningen
som ble innført i 2018, og som i utgangspunktet skulle være midlertidig,
er forlenget ut 2023. Det er viktig å evaluere ordningen og få best mulig
kunnskap om hvordan denne kan følges opp. Forslaget om hvordan ordningen
skal følges opp, og evalueringen av den, blir levert Samferdselsdepartementet den
17. april, altså til mandag.
Komiteens flertall
ser fram til denne evalueringen, som forhåpentligvis vil danne et
godt grunnlag for tiltak som kan fremme vårt felles ønske, nemlig
mer gods over på bane.
Liv Kari Eskeland (H) [11:27:12 ] : Fyrst og fremst er det
ei glede å konstatera at SV grip tak i og ser verdien av den miljøstøtteordninga
for jernbane som Solberg-regjeringa innførte då me sat i regjering.
Me er heilt einig med SV: Dette har vore ein stor suksess. Samtidig
er det sånn, som òg saksordføraren har vore inne på, at det har
blitt gjeve eit oppdrag til direktoratet om å greia ut forskjellige
tiltak som har betre, og best, effekt, og framlegga skal koma no
17. april. Det er berre kort tid til, og me ønskjer – til liks med
departementet og fleirtalet i komiteen – å avventa dei innspela
som kjem i denne utgreiinga, før me trekkjer dei endelege konklusjonane.
Samtidig har me,
som SV, stor forståing for behovet for føreseielege rammer som står
seg over tid. Miljøstøtteordninga var ei innretning som Solberg-regjeringa innførte,
og som ein no er på veg til å fasa ut. Innretninga hadde tiltak
som stod seg over tid, noko som òg er viktig, og som blir poengtert
i dei høyringane som har vore. Likevel bør dette temaet vera naturleg
òg som ein del av NTP-prosessen og i komande budsjettprosessar.
Me ser fram til
dei innspela som kjem, og gler oss til å bidra for å få på plass
dei beste faglege råda som sikrar best mogleg overføring for gods
frå veg til bane. Me vil likevel minna om at det ikkje går jernbane
overalt her i landet, så vegar vil også i framhaldet vera viktig,
eksempelvis langs kysten vår, som Hordfast.
Erling Sande (Sp) [11:29:37 ] (leiar i komiteen): Viss vi
kan auke transporten av gods på bane, dempar vi presset på vegnettet,
og dermed aukar vi trafikktryggleiken og reduserer klimagassutsleppa
frå vegane våre. Difor har det over tid vore eit mål å stimulere
til meir gods på bane, og det er også ein del av bakteppet for den
tilskotsordninga som no er under evaluering.
Dette forholdsvis
breie politiske målet er spegla av i debatten her i dag. Det er
sagt mykje klokt allereie, og det har også vore ei positiv utvikling
på dette området. Ein har kome nærare det målet ein har hatt.
Som fleire har
nemnt, vil det vere fleire tiltak for å nå målet om meir gods på
bane. Vi bruker ein forholdsvis stor del av samferdsleinvesteringane
på bane allereie i dag, men det er nok rett å seie at persontransporten
på bane har vore sterkt i fokus i den jernbanesatsinga vi no er
inne i. Fremjinga av gods på bane vil også handle om posisjonen
godstransporten har i jernbanepolitikken.
Enkelttiltak på
jernbanestrukturen som fremjar godstransport, er ikkje nødvendigvis
dei aller viktigaste for persontransporten på jernbane. Det kan
handle om viktige tilsvingar eller om kryssingsspor på enkeltstrekningar
som fremjar godstransport effektivt.
Vi må kanskje
også ha ein diskusjon om godstransporten bør ha forkøyrsrett på
bana i større delar av døgnet enn i dag. Det kan også vere eit tiltak
for å fremje godstransport på bane. Det å bruke god ruteplanlegging for
å få meir gods fram og raskare fram langs jernbanelinjene vil vere
viktig for at fleire av dei som bestiller transporten, skal vurdere
transport på bane som eit alternativ til veg.
Til slutt har
eg lyst til å understreke poenget til representanten Eskeland. I
store delar av dette landet er ikkje tog eit alternativ. Difor må
ein tenkje godstransport i ein større samanheng – godskorridorar
og logistikk som treffer alle delar av dette landet, der også sjø
og vegtransporten speler ei viktig rolle.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Mona Fagerås (SV) [11:32:20 ] : Jeg hører at flere påpeker
at det ikke er over hele landet vi har jernbane. Jeg bor i Lofoten.
Det er ikke en jernbane i sikte. Likevel nyter jeg godt av at f.eks.
NorgesGruppen stort sett sender alle sine dagligvarer fra Oslo gjennom
Sverige og til navet Narvik. Det gjør fotavtrykket etter mine dagligvarer ganske
mye mindre.
Det er tverrpolitisk
enighet om at mer gods må over på bane. Alle her synes vel at det
er positivt at godstransporten på bane har økt de siste årene, og
jeg hører mange positive ord om ordningen. Likevel er det altså
bare Venstre som støtter SVs forslag om å gjøre miljøstøtteordningen
mer forutsigbar.
Gods på bane gir
god klimaeffekt, reduserer energibehovet og reduserer næringslivets
transportkostnader. Hver lastebil med gods bort fra veiene betyr
noe for klimaet og trafikksikkerheten på veiene våre.
Vi er åpenbart
ikke i mål. Vi trenger ytterligere satsinger for å gjøre godstrafikk
på tog mer forutsigbart for aktørene. Miljøstøtteordningen for gods
på bane har vært svært vellykket og skapt vekst i godstransporten. Forutsigbare
rammebetingelser er et fundament for at aktørene skal satse og investeringer
kan gjennomføres.
Det er nødvendig
å sikre en videreføring av miljøstøtteordningen. For å sikre en
effektiv godstransport på jernbanen framover er det et betydelig
investeringsbehov hos godsoperatørene. For å sikre denne forutsigbarheten
for næringen må miljøstøtteordningen videreføres utover 2023 og
gjøres flerårig. Ordningen i dag er avhengig av årlige bevilgninger
på statsbudsjettet. Dette gjør at selskapene aldri kan være trygge
på at pengene kommer neste år, og det vil gjøre det svært risikabelt
å investere i nytt materiell.
Blant annet Godsalliansen
er tydelig: Et vedtak om en femårig støtteordning, slik representantforslaget
legger opp til, vil gi forutsigbarhet og dermed legge til rette for
at godsaktørene kan investere i nytt og mer effektivt togmateriell.
Det haster med
å gi forutsigbarhet og trygghet til godsselskapene, og Sverige har
allerede en femårig støtteordning. Nå mener vi i SV at det er på
tide at Norge får det samme.
Jeg tar dermed
opp de forslagene som SV står bak.
Presidenten
[11:35:20 ]: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp de
forslagene hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) [11:35:38 ] : Flere har vært innom at
det ikke er alle steder i landet det er jernbane, og det er helt
korrekt. Da finsiktingen ble gjort, ga det vel forskjellige utslag,
eksempelvis i min landsdel tidlig på 1900-tallet. Da satt H. K.
Foosnæs mange år på Stortinget, selvfølgelig for Venstre. Det var
en periode han ikke fikk, og i den perioden var det en annen Venstre-mann
som var her. Han var fra Snåsa, eller fra Stod for å være helt korrekt.
Da ble den såkalte Nord-Norge-banen lagt via der og ikke via Beitstad,
som ikke er så langt fra undertegnede. Så ja, noen av oss er kjent
med at det ikke er jernbane i hele landet.
Ellers deler vi
intensjonen om mer gods på bane.
En kan selvfølgelig
også se på dette med langsiktighet. Vi har runde på runde når det
gjelder jernbane, gjennom en fireårssyklus. Jeg tror at det ikke
blir langsiktig nok over tid. Det er ikke til å komme ifra at noen
– til en viss grad også undertegnede – i sin tid var litt usikre på
hvordan Nye veier ville fungere, men i ettertid tror jeg de fleste
av oss mener at det har vært en suksess. Jeg tror at det er helt
nødvendig at vi også evner å se på noe lignende for jernbanen, med
Nye linjer. Her er det behov for alternative finansieringsmetoder
og -måter også når det gjelder jernbane, for vi har i for stor grad
et sville-fokus og ikke et fokus som varer over tid. Jeg tror at
dette er helt nødvendig for å kunne utvikle jernbanen, som nå trenger
veldig en investeringspåkosting, og ikke minst trengs det å tørre
å tenke på traseer som ikke er tenkt på tidligere – eller traseer
som er tenkt på tidligere, men som er vanskelige å få gjennomført
ved bare å tenke i en fireårssyklus. Derfor er også dette en måte
å si det på: at vi er nødt til å se litt inn i en ny tid nå.
Ellers vil Venstre
subsidiært støtte forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti.
Vi deler intensjonen, vi deler utålmodigheten, men vi er også nødt
til å ha noen virkemidler sånn at vi faktisk har mulighet til å
tenke bredere framover.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:39 ] : Regjeringen ønsker å
legge til rette for mer godstransport på jernbane. Gods på bane
har, som flere allerede har vært inne på, hatt en positiv utvikling
de siste årene, særlig markedssegmentet kombigods, som på lange
strekninger konkurrerer med transport på vei. Dette segmentet hadde
en vekst på 23 pst. i perioden 2019–2022. Evalueringer gjennomført
av Jernbanedirektoratet viser at det er økonomisk utfordrende for
aktørene å drive lønnsomt i dette transportsegmentet, og vi har
derfor bedt våre fagorgan om å se på rammebetingelsene for sektoren.
Miljøstøtteordningen ble etablert for å legge til rette for å overføre
godstrafikk på lengre distanser fra vei til jernbane. Den ordningen
gjaldt, som flere har vært inne på, i første omgang i tre år, men
den har blitt forlenget til 2023.
Som det framkommer
av Hurdalsplattformen, vil regjeringen bedre dagens miljøstøtteordning
for godstransport på jernbane. Regjeringen styrket også ordningen
i vårt tilleggsnummer til statsbudsjettet i 2022. I 2023 bevilger
vi 94,9 mill. kr til ordningen. Jernbanedirektoratet er i gang med
en ny evaluering av tilskuddsordningen, og Samferdselsdepartementet
har bedt direktoratet om å foreslå hvordan ordningen bør følges opp
etter at den løper ut i 2023.
En midlertidig
forlengelse av støtteordningen er ikke nødvendigvis det eneste og
beste tiltaket for å sikre lønnsomhet for gods på bane. Tiltak på
infrastrukturen, som f.eks. å tilrettelegge for lengre tog, vil
også være med på å redusere kostnadene for operatørene. I gjeldende Nasjonal
transportplan er det prioritert å gjennomføre effektpakker på fire
strekninger som er viktige for godstransporten, og disse effektpakkene
vurderes videre i arbeidet med ny Nasjonal transportplan. Et annet
relevant virkemiddel for å bedre rammevilkårene for gods på bane
er fordelingen av kapasitet og ruteleier. Samferdselsdepartementet
har også bedt Jernbanedirektoratet om å se nærmere på hvordan vi
best mulig fordeler den knappe kapasiteten vi har på jernbane, mellom
persontog og godstransport.
Det er viktig
at vi baserer eventuelle beslutninger om å videreføre støtteordningen
på et godt faglig grunnlag, og jeg ønsker derfor å avvente beslutningen
til vi har mottatt og vurdert evalueringen og anbefalingen fra Jernbanedirektoratet.
Jeg vil vurdere den langsiktige utviklingen av ordningen sammen
med øvrige tiltak for godsnæringen i utformingen av en helhetlig
strategi for utvikling av jernbanen, som vi vil presentere i neste
Nasjonal transportplan.
Presidenten
[11:41:37 ]: Det blir replikkordskifte.
Mona Fagerås (SV) [11:41:50 ] : Jeg er 100 pst. sikker på at
evalueringen, som kommer 17. april, kommer til å være tydelig på
at miljøstøtteordningen har vært svært vellykket. De som sitter
tettest på, er i alle fall tydelige. I høringssvaret til rammebetingelser
for gods og bane sier bl.a. CargoNet at for å sikre forutsigbarhet
for næringen må den anbefalte evalueringen av miljøstøtteordningen
inkludere en tydelig anbefaling for hvordan støtteordningen for
2024 og framover bør innrettes.
Når de som har
skoene på, er så tydelige, hadde jeg håpet at også ministeren kunne
vært tydelig. Mitt spørsmål til samferdselsministeren blir da: Har
ministeren tenkt å gjøre miljøstøtteordningen mer forutsigbar?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:42:47 ] : Som jeg sa i mitt innlegg,
er det nettopp det vi nå får en evaluering av. Selvfølgelig høres
det fint ut at aktører er positive til ordningen, og det er ikke
overraskende heller. Men vi må se det i en helhet, og som jeg også
sa i mitt innlegg, er det flere elementer som påvirker muligheten
for å få mer gods over på bane fra vei. Det handler særlig om utbyggingen,
og det handler selvfølgelig også om ruteleier og fordeling av kapasitet.
Så vi må se dette i en helhet, men det er klart at godsstøtteordningen
har vært vellykket på mange vis. Det viser statistikken og tallene,
så det deler jeg representantens synspunkt på.
Mona Fagerås (SV) [11:43:22 ] : Også Godsalliansen er tydelig
på at denne ordningen har vært vellykket. De sier at en femårig
støtteordning, slik som vi foreslår i dette representantforslaget,
vil gi den forutsigbarheten og kunne legge til rette for at aktørene
skal kunne investere i nytt og mer effektivt togmateriell.
Som jeg var inne
på i mitt innlegg, har Sverige en femårig støtteordning. Jeg tenker
at det er naturlig at vi i Norge kunne gitt den samme forutsigbarheten
til våre aktører som de har i Sverige, så jeg håper virkelig at
ministeren har tenkt å se på denne mulige ordningen også i Norge.
Mitt spørsmål blir bare: Hva synes du om forslaget? Er det nødvendig
å gi togoperatørene denne forutsigbarheten, slik at de kan investere
i nytt materiell?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:44:27 ] : Jeg deler representantens
syn på at det er viktig med forutsigbarhet for denne næringen. Selskapene
som frakter, har behov for det for å kunne gjøre langsiktige investeringer,
og derfor trenger vi å se alle rammebetingelsene for godsnæringen
i sammenheng, ikke bare godsstøtteordningen, selv om den er veldig
viktig. Som jeg nevnte, gjelder det både rutetilgang, kapasitetsfordeling
og selvfølgelig ikke minst utbygging av infrastrukturen, som er
veldig viktig for at vi skal kunne få dette til. Derfor vil jeg
jobbe med å se på alt dette i sammenheng og legge fram en helhetlig
strategi i NTP.
Mona Fagerås (SV) [11:45:05 ] : Du sier at dette skal komme
i NTP. Men ordningen varer bare ut 2023, så det vil jo bety at togoperatørene
i så fall får et usikkert år i 2024. Har ministeren tenkt på at
det er en fallgruve, og at vi da risikerer at man ikke får en miljøstøtteordning
for neste år?
Presidenten
[11:45:33 ]: Presidenten vil påpeke at «du» ikke er en tiltaleform
vi bruker i stortingssalen.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:39 ] : Det er selvfølgelig
et viktig poeng at vi må ta stilling til hva vi gjør med godsstøtteordningen
før NTP. Det jeg la fram og sa, var at vi må se i sammenheng de
ulike tiltakene som kan påvirke hvordan vi utvikler godstransporten
på jernbane. Men vi er i en situasjon hvor jeg har bedt om å få
faglige innspill og anbefalinger, og det ville være litt uryddig
av meg som statsråd å forhåndskonkludere på det, når jeg faktisk
har bedt om en slik utredning. Vi vil selvfølgelig håndtere spørsmålet
om miljøstøtteordning når vi får kunnskap til det.
Presidenten
[11:46:19 ]: Replikkordskiftet er slutt.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel