Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 247 S (2022–2023), jf. Meld. St. 9 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:36:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet – Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig (Innst. 247 S (2022–2023), jf. Meld. St. 9 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken): Vi behandler Meld. St. 9 for 2022–2023, Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i saken og konstatere svært stor grad av enighet i en sak som omhandler viktige problemstillinger i dag. Det er en styrke i den tiden vi lever i, med de utfordringene som også stortingsmeldingen tar opp. I arbeidet med meldingen avholdt komiteen høring 14. februar, og det er i tillegg mottatt skriftlige innspill.

I et åpent, liberalt demokrati som det norske ligger det i bunnen at vi baserer oss på tillit – tillit til hverandre og tillit til dem vi inngår avtaler med, det være seg privatpersoner, bedrifter og næringsdrivende, mellom stat og private, og med dem vi handler varer og tjenester med. Kort sagt: Vi lever i et grunnleggende tillitsbasert samfunn, et samfunn som selvsagt over tid har utviklet systemer og mekanismer som både rammer inn tilliten og understøtter den på ulikt vis, etter store, brede flertall gjennom mange år. En av statens viktigste oppgaver er å ivareta nasjonens sikkerhet, og i meldingen tydeliggjør regjeringen strategisk retning, prioriteringer og tiltak for å ivareta nasjonal og digital sikkerhet på utvalgte områder.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina, men også utfordringsbildet over tid, med et trusselbilde og bruk av sammensatte virkemidler som kan true vår nasjonale sikkerhet, nødvendiggjør og forsterker behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming til nasjonal og digital sikkerhet i hele samfunnet. Gjennom stortingsmeldingen tar regjeringen dette på alvor og peker på fire viktige områder i så henseende.

Man vil tilrettelegge for økt oversikt over verdier som er strategisk viktige for nasjonens sikkerhet: eiendom, infrastruktur, teknologi og naturressurser. Et sentralt virkemiddel her er å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner. Det pekes også på at man vil bidra til økt oversikt over verdier som ikke dekkes av sikkerhetsloven, men som allikevel har betydning for nasjonal sikkerhet.

Videre vil man bruke nasjonalt eierskap og kontroll for å styrke den nasjonale sikkerheten. Det er viktig for å unngå at uønskede aktører får innsikt, kontroll og innflytelse over verdier som er av betydning for nasjonal sikkerhet.

Et tredje område man peker ut, er aktivt å bruke regulering for å ivareta nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsloven skal være tilpasset det til enhver tid gjeldende trussel- og risikobildet. Nasjonal sikkerhet skal ivaretas bedre i gjeldende regelverk, og man legger opp til økt regulering innenfor digital sikkerhet, også for datasentre.

Et fjerde hovedområde som pekes ut, er en styrking av samfunnets motstandskraft og robusthet gjennom kompetanse og kunnskap om risiko, trusler, sårbarheter og effektive mottiltak. Det er en grunnleggende forutsetning for å kunne beskytte våre verdier mot uønskede hendelser.

Jeg skal så gå litt inn på noen forhold som er viktige for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i saken, men som også gjenspeiler seg i ganske brede merknadsflertall. Regjeringen har løftet fram behovet for et forsterket og mer koordinert arbeid med digital sikkerhet som sentralt punkt i Hurdalsplattformen, herunder økt kapasitet for å bekjempe cyberkriminalitet, men også nasjonal datalagringsevne og digital beredskap. Dette følges opp. Da fullskalakrigen i Ukraina brøt ut, var regjeringen raskt ute med å foreslå nødvendig styrking av vesentlige sider ved norsk beredskap og operativ evne for å respondere på den aktuelle situasjonen, bl.a. en rekke tiltak for å kunne øke innsatsen mot digitale angrep. Ett av dem var etableringen av et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur, og bevilgninger slik at flere virksomheter kunne knytte seg til digitale innbruddsalarmer med varsling til NSM. Videre foreslo dagens regjering allerede i statsbudsjettet for 2022 200 mill. kr til styrking av digital sikkerhet, og likeså en styrking på 71 mill. kr i inneværende års budsjett for å avdekke sammensatte trusler i de tre nordligste fylkene.

Kompetanse er ett av de viktige områdene det pekes på, ikke minst behovet for IKT-kompetanse – og bred kompetanse. Andre områder er koordinering og samordning mellom departementene, forhold knyttet til skyplattformer og datasentre og regjeringens arbeid med lov om digital sikkerhet.

Innledningsvis pekte jeg på tilliten i et liberalt demokrati som Norge som grunnleggende, og at det på mange måter er det vi skal sikre i krevende tider. Det er viktig og nødvendig og er en forutsetning for det samfunnet vi kjenner: så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig.

Odd Harald Hovland (A) []: Den sikkerheitspolitiske situasjonen gjer det nødvendig med kraftfulle tiltak for å vareta nasjonal sikkerheit. Russlands angrep på nabolandet Ukraina 24. februar 2022 har skapt ein heilt ny situasjon i Europa. Akkurat det har vorte sagt fleire gonger frå denne talarstolen det siste året. Det har rett og slett vorte ei realitetsorientering for oss alle.

Samtidig er det frå mange hald og i mange samanhengar eit ønske – for ikkje å seie eit krav –om føreseielegheit, og det er forståeleg. Det føreseielege er med på å skape tryggleik. Det store spørsmålet er korleis me gjer det føreseieleg i ei verd som på så mange måtar har vorte så mykje meir uføreseieleg.

Det er inga enkel løysing og ikkje noko enkelt svar. Me kan ikkje vedta det føreseielege, men i ei verd med endring i den sikkerheitspolitiske situasjonen og eit endra trusselbilde vil auka medvit og auka motstandsevne bidra til å gjere det meir føreseieleg. Når me veit meir om kva me kan forvente, når me aukar vår kompetanse og set i verk tryggingstiltak, aukar òg graden av føreseielegheit.

Det handlar bl.a. om å forsterke innsatsen for å styrkje den kollektive motstandskrafta i samfunnet. Nasjonal kontroll på område som er strategisk viktige for nasjonal sikkerheit, er ein veldig viktig del av dette.

Auka nasjonal kontroll vil bidra til auka kompetanse, føreseielegheit og tillit som grunnlag for verdiskaping og framtidige investeringar i Noreg. Verkemiddel for å oppnå ulik grad av nasjonal kontroll må ein tilpasse og avvege mot andre viktige samfunnsomsyn i ein demokratisk stat. Dette er ein laupande og kontinuerleg balansegang som openbert kan vere vanskeleg. Det kan vere omsyn som eit fritt og ope samfunn eller aspekt ved det kunnskaps-, nærings-, handels- og tryggingspolitiske.

Ein grunnleggjande føresetnad for å vareta nasjonal sikkerheit er at myndigheitene har oversikt over kva verdiar og verksemder som har betydning for nasjonal sikkerheit.

Dei siste åra har gjort synleg kor viktig det er å ha både regulatoriske verkemiddel og evne til å tenkje langsiktig for å sikre nasjonal kontroll og nasjonal sikkerheit. Alvorlege dataangrep dei siste åra er ei påminning om behovet for digital motstandskraft. Behovet for utvikling og tilpassing av tiltak for å kunne imøtekome aktuelle situasjonar som kan oppstå, er openbert. Det å førebyggje uønskte hendingar vert stadig viktigare. Sjølv om enkelte tiltak vil kunne påføre både offentlege og private verksemder direkte kostnader og utløyse auka krav til rapportering, må kostnadene vegast opp mot omsynet til å kunne vareta nasjonal sikkerheit.

Det viktigaste regulatoriske verkemiddelet for å vareta nasjonal sikkerheit er sikkerheitsloven, og det er heilt nødvendig at han er tilpassa det som til kvar tid er det gjeldande trussel- og risikobildet. Difor er det positivt at regjeringa varslar at ho vil fremje nødvendige forslag til endringar av loven for å gje betre oversikt over endringar i eigarskap i norske verksemder og klargjere reglane for å stanse uønskte sal til framande aktørar.

God sikkerheitsstyring fordrar kompetanse om truslar, sårbarheiter og effektive tiltak og er ein føresetnad for å kunne beskytte verdiar mot uønskte hendingar. Det er difor nødvendig å byggje ein god sikkerheitskultur i heile samfunnet. I samband med det er det positivt at Justisdepartementet har bedt dei andre fagdepartementa om å kartleggje eigen sikkerheitskompetanse.

Kompetanse og kunnskap om risiko, truslar, sårbarheiter og effektive mottiltak er ein føresetnad for å kunne beskytte våre verdiar mot uønskte hendingar. Det er heilt nødvendig at privatpersonar, verksemder og myndigheiter er bevisst sikkerheitsutfordringane og har nødvendig kunnskap om korleis ein skal møte dei. Tiltaka som vert fremja i denne meldinga, vil bidra til å auke kompetanse- og kunnskapsnivået i samfunnet. Det er spesielt positivt at regjeringa signaliserer at ein vil styrkje motstandskrafta og gjere samfunnet meir robust gjennom auka kompetanse og kunnskap om det digitale. Det er viktig at eventuelle kompetansegap vert fylte. God og stabil kompetanse må vere på plass for å levere den digitale infrastrukturen og sikkerheita som er nødvendig.

Utgangspunktet er at førebyggjande nasjonalt sikkerheitsarbeid har som føremål å auke sikkerheita i samfunnet. Tiltaka må difor vere forståelege og forholdsmessige, og ein må bruke dei på ein slik måte at det bidrar til føreseielegheit og tillit, vektar ulike omsyn og samtidig bidrar til å vareta nasjonal sikkerheit.

Denne meldinga legg strategi og peikar retning på ein slik måte at me kan oppnå nettopp dette: føreseielegheit, tillit og nasjonal sikkerheit.

Ingunn Foss (H) []: En av statens viktigste oppgaver er å ivareta nasjonal sikkerhet, og digital sikkerhet er avgjørende for å ivareta velferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjoner og nasjonale sikkerhetsinteresser.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi ser i dag, krever større nasjonal kontroll med verdier som kan benyttes av fremmede makter til å handle i strid med norske interesser.

Skillet mellom krig og fred har blitt mer utydelig. Statlige og ikke-statlige aktører tar i bruk et bredt spekter av virkemidler for å skape uro og oppnå sine mål. Vi ser påvirkningsarbeid, cyberangrep, spionasje, strategiske oppkjøp og kartlegging av kritisk infrastruktur. Trusselaktørene utvikler seg raskt og finner stadig nye måter å angripe på. Det stiller strenge krav til at myndighetene må følge med i utviklingen og styrke forsvaret mot slike trusler.

I trusselvurderingen for 2023 peker Etterretningstjenesten på at utenlandske aktører bruker utenlandsinvesteringer som et virkemiddel for å understøtte egne strategiske mål. Summen av investeringer og oppkjøp kan medføre at stater Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, får innflytelse og kontroll over verdier som kan brukes til å true norske sikkerhetsinteresser.

Det er viktig at arbeidet på dette feltet ses i sammenheng med og harmoniseres med EU- regler om screening av utenlandske direkteinvesteringer. Solberg-regjeringen satte i gang et arbeid med å revidere sikkerhetsloven for å sikre økt kontroll med oppkjøp som kan påvirke nasjonal sikkerhet. Forslaget ble sendt på høring i oktober 2021, og høringsfristen gikk ut 1. januar 2022. Så vidt jeg kan se, har dagens regjering verken fremmet lovproposisjon om endringer av reglene om eierskapskontroll eller sendt øvrige forslag til endringer i sikkerhetsloven på høring.

Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn. Vi har en digital offentlig sektor, befolkningen har høy digital kompetanse, og vi har en digital infrastruktur i verdensklasse. Teknologi og digitale løsninger preger stadig større deler av samfunnet. Svikt og sårbarheter i digital infrastruktur, datasystemer og verdikjeder kan få store konsekvenser for den enkelte virksomhet og for samfunnet som helhet.

De aller fleste tiltakene i denne meldingen bygger på det arbeidet som ble satt i gang av Solberg-regjeringen, og jeg er glad for at dette arbeidet videreføres.

Den forrige regjeringen fikk på plass en ny og oppdatert sikkerhetslov, og det digitale sikkerhetsarbeidet ble kraftig styrket. Nasjonalt cybersikkerhetssenter ble åpnet i 2019. Senteret er Norges nasjonale responsfunksjon for alvorlige digitale angrep og skal beskytte grunnleggende nasjonale funksjoner, offentlig forvaltning og næringsliv mot cyberangrep. Både offentlige og private virksomheter deltar som partnere og har fått plass på senteret. Høyre vil videreutvikle dette senteret ved å styrke evnen til å avdekke og håndtere digitale trusler.

Arbeidet med å styrke den nasjonale digitale sikkerheten er utfordrende. For å lykkes er vi avhengige av at alle deler av samfunnet, fra små og mellomstore bedrifter til departementer og direktorater, tar ansvar, reduserer egne sårbarheter og bidrar til å styrke regjeringens situasjonsforståelse. Det krever at alle snakker samme språk, og at regelverket er sydd sammen på en logisk måte.

Myndighetene må ha arenaer for informasjonsutveksling og samarbeid om utvikling av regelverk, tiltak og prosedyrer sammen med offentlige og private virksomheter.

Høyre er glad for at det skal komme en ny lov om digital sikkerhet. Etter vår mening må den utformes i tråd med NIS2-direktivet, og Norge må holde minst samme nivå som EU i det digitale sikkerhetsarbeidet.

God forebygging, bekjempelse og håndtering av digitale angrep og sårbarheter krever godt samarbeid mellom private aktører, offentlige virksomheter og myndigheter. De må kommunisere godt og ha klare ansvarsområder og kommunikasjonslinjer.

Næringslivet har kompetanse og ressurser som er avgjørende både for å sikre grunnleggende nasjonale funksjoner og for å etablere en felles situasjonsforståelse. Det er viktig med systemer som sikrer at næringslivet og myndighetene kan kommunisere godt og utveksle sensitiv informasjon om sårbarheter, trusler og utfordringer på en sikker måte.

Staten er ikke i stand til å løse alle utfordringer med digital sikkerhet alene. Derfor er det så viktig at alle bidrar, og at det legges til rette for gode rutiner og systemer som sikrer at angrep kan avverges og håndteres på en best mulig måte.

Det er som sagt mye bra i denne meldingen, som viderefører det arbeidet den forrige regjeringen startet. Nå er det viktig å få på plass revisjonen av sikkerhetsloven og ny lov om digital sikkerhet, og jeg ser fram til at denne meldingen følges opp så fort som mulig.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Som seg hør og bør er det slik at stortingsmeldinger trekker opp de lange linjene på politiske områder, i dette tilfellet digital sikkerhet og digital motstandskraft. Jeg synes det er godt å se at det i det aller meste er stor enighet blant de politiske partiene med hensyn til hvordan dette feltet må utvikles videre. Det er viktig, for uavhengig av regjering er vi helt avhengige av å bygge opp mer digital motstandskraft. Det er helt sentralt for å ivareta nasjonens interesser, ivareta sikkerheten for nasjonen, og da er det avgjørende at man i hvert fall har en felles forståelse av de overordnede utfordringene og de overordnede målsettingene. Det oppfatter jeg at man i stor grad har, enten det gjelder kompetanse, det handler om å ha nasjonal kontroll, det handler om – til og med – kvantedatateknologi, eller det handler om skyplattformer og datasentre. Det som ofte er det mest interessante, er når man går fra de overordnede føringene til den konkrete implementeringen og den konkrete oppfølgingen, for det er som regel der ting spriker.

Da merker jeg meg – med stor bekymring – de problemstillingene som reises av Kripos i dag på tv2.no, hvor Kripos uttrykker bekymring fordi man mener at Norge ikke har kontroll på datasentre. De sier rett og slett at de ikke har en reell mulighet for myndighetsoppfølging overfor datasenternæringen, og det forstår jeg er noe de i desember henvendte seg om til Justisdepartementet, og som de ber om en oppfølging av. Det kan sikkert være utfordrende for justisministeren å få svart ut det nå i mars, men det viser hvor viktig det er å ha regelverksutvikling på dette området.

Vi står i en situasjon hvor det ene datasenteret etter det andre skal etablere seg – for øvrig i en situasjon hvor vi går mot strømmangel fordi et uklokt flertall på Stortinget skal drive og elektrifisere alt mulig rart. På grunn av det blir det opprettet mange nye datasentre. Da er det viktig at man har kontroll på innholdet i disse datasentrene, og kanskje en noe mer tilbakelent holdning, altså kanskje et ønske om ikke å etablere alle disse datasentrene, for det går ut over strømmen vår, og da går det også ut over vår mulighet til å utøve nasjonal kontroll – når vi rett og slett mangler regelverket for å følge det opp. Jeg håper at dette er noe man konkret tar tak i.

Fremskrittspartiet har fremmet tre forslag, som jeg for øvrig tar opp, forslag nr. 1, forslag nr. 2 og forslag nr. 3. Forslag nr. 2 handler om en sak som regjeringen egentlig allerede har implementert. For øvrig: Samme dag som de avga denne saken, innførte regjeringen begrensninger på bruk av applikasjoner som TikTok på tjenestetelefonene til departementsansatte og ansatte i regjeringsapparatet. Det er bra at man gjorde det. Vi var sannsynligvis et av de aller siste landene i den frie verden som innså – i hvert fall på regjeringsnivå – den trusselen og faren som Kina representerer gjennom det som kan fremstå som ufarlige kanaler. TikTok handler som kjent om langt mer enn koselige kattevideoer. Det handler både om de holdningene som plattformen brukes til å spre, påvirkningen, og det handler ikke minst om sikkerhet og den tilgangen på datainformasjon som denne applikasjonen muliggjør.

I og med at forslag nr. 2 er implementert, omgjør vi det til et oversendelsesforslag, men vi står ved forslag nr. 1. Også forslag nr. 3 er helt nødvendig. Vi må få nye råd fra NSM, for justisministerens bruk av TikTok på sin tjenestetelefon har egentlig gjort rådene ubrukelige.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp Fremskrittspartiets forslag, slik han grundig redegjorde for.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er mye bra i denne stortingsmeldingen, og det er positivt at det i det store og det hele er tverrpolitisk enighet om å styrke den digitale motstandskraften. Det er viktig for tryggheten i samfunnet, og det sier noe om en felles situasjonsforståelse, som er viktig for veien videre.

Jeg vil gi regjeringen honnør for å understreke viktigheten av statlig eierskap av eiendom og infrastruktur som er viktig for nasjonal sikkerhet. Det er også positivt å samordne digitaliseringspolitikken under mer demokratiske prosesser. Til nå har digitaliseringen i for stor grad vært overlatt til noen få dominerende aktører. Digitaliseringen har stor påvirkning på samfunnsutviklingen, da flere av de digitale verktøyene som har kommet på plass de siste tiårene, har blitt kritisk infrastruktur i samfunnet.

Digital suverenitet og det å regulere datainnsamling, databruk og datalagring er viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet. Det må kartlegges hvilken type data og mengde som må innlemmes under statlig kontroll for å sikre nasjonal sikkerhet. Statlig eierskap over datasentre som inneholder samfunnskritisk informasjon, som helse- og forsvarsdata, må ligge til grunn i den digitale sikkerhetspolitikken.

Derfor er det særlig viktig at regjeringens utredning av innføring av en nasjonal skytjeneste nettopp fører til etableringen av dette. En nasjonal skytjeneste vil være et essensielt verktøy for å ivareta nasjonal sikkerhet, gjennom lagring av samfunnskritiske, offentlige data. Det er også viktig at det i dette arbeidet etableres plattform- og programvareløsninger til bruk av det offentlige for å frigjøre infrastruktur som daglig brukes av det offentlige, fra private internasjonale selskapers kontroll. Dette er noen av de viktige tingene vi mener det må fokuseres på i tiden framover, og vi ser fram til det videre arbeidet.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg må først beklage at jeg har litt dårlig stemme, men jeg skal prøve å snakke så høyt jeg kan.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon danner et svært alvorspreget bakteppe for denne meldingen som regjeringen har fremmet for Stortinget. Slik jeg ser det, handler stortingsmeldingen i all hovedsak om hvordan vi skal beskytte oss mot andre staters misbruk av teknologi, men har også i seg noen elementer som handler om hvordan vi selv skal hevde oss i den internasjonale kampen om å oppnå teknologiske fortrinn. Mitt innlegg kommer til å handle om den første delen.

Her vil jeg vise til Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor, som ble offentliggjort i vår. Denne rapporten gir en knusende dom over Justisdepartementets ivaretakelse av ansvaret de har for digital sikkerhet i sivil sektor. Det er klart at her har regjeringen en lang vei å gå, og jeg regner med at de tar dette arbeidet på største alvor, ikke minst i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i.

Jeg vil ta opp et par andre poenger fra stortingsmeldingen.

For det første vil jeg understreke at nasjonal kontroll ikke alltid trenger eller bør bety nasjonale løsninger. Tvert imot kan forpliktende internasjonalt samarbeid med land som vi stoler på, og som vi deler våre verdier med, være en del av løsningen. La oss ta datalagring som eksempel. I stortingsmeldingen vi diskuterer, skriver regjeringen at NSM innen utgangen av 2022 skal levere en utredning om nasjonal skytjeneste. Det er nok riktig at det finnes informasjon som er så pass sensitiv av den bør lagres nasjonalt, men selv for denne informasjonen trenger vi solide avtaler med land vi stoler på om evakuering av dataene i tilfelle krig og andre katastrofer. Dessuten er det flere andre tiltak enn lagring på norsk territorium som vil skape sikkerhet for datalagring – som for eksempel en bevisst differensiering av hvilke land og selskaper vi lagrer data hos.

For det andre vil jeg trekke fram at det er viktig at vi ser kompleksiteten og det fulle bildet i sakene vi behandler. Sikkerhetsutfordringer knyttet til TikTok har fått mye politisk oppmerksomhet i det siste, og det med rette, for TikTok blir et symbol som hjelper oss med å løfte den offentlige debatten og heve det generelle kunnskapsnivået om problemer knyttet til å utlevere data til kinesiske virksomheter. Men det er jo ikke sånn at det bare er TikTok som sender data til Kina eller kinesiske selskaper. Også norske apper som vi alle bruker hver dag, snakker med maskiner i utlandet, og det er ingen garanti for at disse ikke er eid av kinesiske selskaper.

Avslutningsvis vil jeg påpeke viktigheten av at vi i iveren etter å beskytte vår samfunnsmodell, vår frihet og vårt demokrati ikke ender opp med politikk som i seg selv undergraver disse verdiene, noe jeg dessverre allerede frykter er tilfellet, eksempelvis med de vedtatte endringene i politiloven og politiregisterloven.

Statsråd Emilie Mehl []: Dette er en viktig stortingsmelding, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, som understreker behovet for at vi må ha en helhetlig og langsiktig tilnærming til nasjonal kontroll og digital sikkerhet i hele samfunnet. Derfor setter jeg stor pris på at justiskomiteen i hovedtrekk stiller seg bak linjene som regjeringen har lagt fram i denne meldingen.

Det er ikke bare dagens sikkerhetspolitiske situasjon som gjør at dette er viktig. Det er også utfordringsbildet vi har sett over tid, der sikkerhetstjenestene de siste årene har meldt om et trusselbilde der man i større grad ser bruk av sammensatte virkemidler som kan true vår nasjonale sikkerhet, f.eks. digitale angrep eller økonomiske virkemidler.

Krigen i Ukraina pågår ikke i Norge, men den rammer også innenfor våre grenser. Meldingen viser hvor viktig det er å tenke sektorovergripende – alt fra hvor viktig det er med nasjonal kontroll over beredskapslagring av korn, konsesjonslovgivningens viktige samfunnsbetydning til at det er viktig at vi har oversikt over hvem som eier hva i Norge.

Eksemplene er mange. Bergen Engines-saken viste behovet for å ha gode mekanismer og regulatoriske virkemidler for å sikre nasjonal kontroll og nasjonal sikkerhet. De siste årene har vi også sett hvor viktig det er at vi har nasjonalt eierskap i f.eks. Kongsberg Gruppen. De siste årene har vi sett både offentlige og private virksomheter bli rammet av cyberangrep. Konsekvensene av slike angrep, mot f.eks. Østre Toten kommune, Nordland fylkeskommune eller private selskaper, er store rent økonomisk og praktisk, men også i form av at sensitiv informasjon kan komme på avveie, og i verste fall havne i hendene til trusselaktører.

Digitalisering og teknologisk utvikling gjør oss mer effektive og er en stor mulighet for samfunnet, men det gjør oss også mer sårbare. Vi vet at trusselaktører og kriminelle også utnytter den digitale og teknologiske utviklingen til sin fordel. Både PST, E-tjenesten og NSM trekker alle fram digitale trusler og sammensatt virkemiddelbruk mot Norge i sine trusselvurderinger, som senest kom for en drøy måned siden.

Over lengre tid har det vært pekt på utfordringene ved hvem som eier Norge – hvem som eier naturressursene våre, eiendom og infrastruktur. Det er viktig for regjeringen at vi bruker eierskap strategisk for å sikre nasjonal kontroll, og det er et arbeid som vi kommer til å fortsette med i tiden framover. Et illustrerende eksempel på det er datasentervirksomheten i Norge. I 2018 la daværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen, og daværende samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, fram en langsiktig strategi som skulle gjøre Norge til en datasenternasjon. Det kan være mye bra med datasenteret: Det er en næringsmulighet, det kan skape arbeidsplasser, og det er også viktig at vi har sikkerhet for lagring av data som er viktig, i Norge. I datasenterstrategien var det ingen tiltak som er gode nok for å sikre kontroll. Datasenternæringen er ikke regulert med sikkerhetstiltak på samme måte som øvrige deler av ekomsektoren. Kommunalministeren jobber nå med å revidere datasenterstrategien fordi verden rundt oss er radikalt endret siden den forrige ble lagt fram. I tillegg jobber regjeringen med en ny ekomlov, der det vil bli tatt betydelige grep for å øke sikkerheten rundt datasenteret og innført nye reguleringer.

Meldingen vi behandler i dag, er viktig for å peke ut en strategisk retning for Norge. For regjeringen er de konkrete grepene også viktige for å bedre vår nasjonale kontroll og digitale motstandskraft på kort og lang sikt. Meldingen peker, som flere har vært innom, ut flere viktige hovedområder: nasjonalt eierskap og kontroll, mer oversikt over verdier, kartlegging av verdier etter sikkerhetsloven, mer regulering for å ivareta nasjonal sikkerhet, og at vi må styrke samfunnets motstandskraft og slagferdighet gjennom kompetanse og kunnskap.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: I november 2022 vedtok EU et nytt direktiv: NIS2-direktivet om felles sikkerhetsnivå i nettverks- og informasjonssystemene i EU. Endringene i direktivet går ut på et tydeligere virkeområde, strengere tilsynsordninger og skjerpede sikkerhetskrav, altså flere konkrete tiltak for å styrke den digitale sikkerheten i flere sektorer. Forslag til ny lov om digital sikkerhet, som har vært på høring, er utformet sånn at den skal gjennomføre det gjeldende NIS-direktivet.

Siden forslaget ble sendt på høring, har EU økt tempoet i det digitale sikkerhetsarbeidet og oppdatert regelverket. Da er det naturlig at Norge øker tempoet og følger utviklingen i EU. Det å ha et felles, harmonisert regelverk med våre nærmeste samarbeidspartnere er svært viktig for å styrke IT-sikkerheten også i Norge. Mitt spørsmål til statsråden er om hun kan si noe om og eventuelt hvordan regjeringen planlegger å implementere NIS2-direktivet i norsk rett – om det vil skje i forbindelse med ny lov om digital sikkerhet.

Statsråd Emilie Mehl []: Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener det er behov for å styrke den digitale sikkerheten på en rekke områder. Derfor ønsker vi å legge fram det som etter det jeg vet, vil bli den aller første loven om digital sikkerhet i Norge. Det er viktig, og gjennom det kan vi også ta opp i oss det arbeidet som foregår på det felleseuropeiske planet. Dette er et område hvor samarbeid er viktig, hvor virksomheten vi snakker om, ofte er grenseoverskridende og utfordringene er det samme. Vi vil komme tilbake til det i et lovforslag.

Ingunn Foss (H) []: Takk for svaret til statsråden. Nå er det sånn at EU jobber med å styrke det digitale sikkerhetsarbeidet på flere områder. I tillegg til NIS-direktivene har EU bl.a. vedtatt en cybersikkerhetsforordning og et EU-rammeverk for digitale finansielle tjenesters operasjonelle motstandsdyktighet. Flere av reglene fra EU på dette området er vurdert å være EØS-relevante og vil derfor bli gjennomført i norsk rett etter hvert. Når EU beveger seg så hurtig på dette området, tenker vi at Norge også må gjøre det vi kan for å påvirke utviklingen og bidra til å ivareta norske interesser.

Kan statsråden si noe om hvilke konkrete saker og innspill om digital sikkerhet som statsråden har tatt opp med EU på EUs uformelle justis- og innenriksmøter eller i andre relevante kanaler?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er riktig at det er viktig at vi følger med på det som skjer i Europa, og har innspill der når det er relevant. Samtidig må vi ta en ledende nasjonal rolle på viktige områder, som f.eks. når det gjelder datasenterregulering.

Et tema som nylig er blitt tatt opp med EUs innenriksministre, er f.eks. politiets behov for å ha tilgang til digitale bevis og digitale åsteder. Det er et krevende område å regulere, som krever et samarbeid med EU-landene og andre relevante land, og som er viktig også for Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Statsråden er kjent med at vi har hatt en del runder både i media og i Stortinget hva gjelder bruk av den kinesiske applikasjonen TikTok, som regjeringen nå har kommet med noen regler for, men som den – etter mye frem og tilbake med Stortinget – på en måte ikke har ønsket å gjøre noe med før vi fremmet dette forslaget og regjeringen selv tok initiativ for å få på plass regler. Det er viktig og riktig, men i den prosessen som har gått frem til det, har det vært veldig mange påstander om at det å bruke TikTok på statsrådens tjenestetelefon var forenlig med de rådene som NSM, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, har lagt til grunn, og som anbefales av dem.

Ser ikke statsråden at hennes henvisning til NSM og deres råd egentlig har bidratt til å undergrave effekten av de rådene, og ser hun ikke at det da er nødvendig å be om nye råd?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil tro at all debatten som har vært om TikTok, har bidratt til at flere vet om de rådene nå enn før, og det er jo bra.

Til det andre spørsmålet, om vi vil be om nye råd: Vi har i og for seg gjort det. Vi sendte en henvendelse til NSM for å be dem om på nytt å vurdere å gi råd om bl.a. TikTok, Telegram eller andre apper spesifikt. I den henvendelsen ble de også bedt om å vurdere hvorvidt det var grunn til å oppdatere eller endre NSMs 13 råd for mobilbruk, så det er ivaretatt. Det brevet sendte jeg for noen uker siden. Det er fint at representanten er enig i at det er lurt å få oppdaterte råd.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Problemstillingen er nettopp at i justisministerens forståelse – i hvert fall i hennes uttrykte forståelse – av de rådene som NSM har gitt, og som har ligget til grunn siden 2020, er det lagt til grunn en annen forståelse enn alle andre rundt henne har hatt, i hvert fall alle IT-eksperter som kjenner problemstillingen, og jeg vil anta også en annen forståelse enn det som er NSMs egne, interne vurderinger.

Ser ikke statsråden at når hun bruker rådene i politisk øyemed, har hun i realiteten bidratt til å undergrave rådene? Det er helt forståelig at også statsråden ser behov for å få nye råd, men ser hun ikke at hun ved sin opptreden egentlig har bidratt til å undergrave de sikkerhetsrådene som NSM har gitt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det kan jeg ikke se er tilfellet. Tvert imot har det for min del hele veien vært viktig å følge med på de rådene som gjelder, og å følge med på NSMs råd. Så er det virksomhetene som eier IKT-utstyret, som har ansvaret for å gi retningslinjer for bruken av det. Som vi hadde en runde på tidligere i Stortinget, skulle jeg gjerne ha gjort det annerledes – med hensyn til å fortelle om at jeg hadde TikTok på en tjenestemobil i fjor. Nå har jeg en egen sosiale medier-telefon og kunne gjerne hatt det hele tiden. Det er der vi er nå.

Vi har fått nye og oppdaterte råd fra NSM knyttet til bruk av TikTok og Telegram på tjenestetelefoner. Det er bra, for de har tidligere ikke ønsket å gi spesifikke råd om spesifikke apper, og det er det vi har måttet forholde oss til. Nå har vi fått det. Jeg ser at flere og flere virksomheter tar de rådene inn over seg og kommer med nye retningslinjer til sine ansatte.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er noen flertallsmerknader i saken som gjelder NorSIS, Norsk senter for informasjonssikring. Det er et stort politisk flertall for selvfølgelig å påpeke viktigheten av NorSIS og betydningen det har overfor små bedrifter og for folk flest. Det kan være enkeltmennesker som trenger hjelp til å slette ting som er lagt ut på nettet, og som de ikke skulle hatt der. Særlig tjenesten slettmeg.no har blitt veldig kjent.

Deler ministeren også den klare, tydelige og positive holdningen komiteen har når det gjelder NorSIS, og viktigheten av at vi har en aktør som dem for små bedrifter og enkeltpersoner i Norge? Vil i så fall ministeren sørge for en mer langsiktig og forutsigbar finansiering? Regjeringen handlet ganske raskt på nyåret. Da det var behov for mer penger, viste regjeringen en vilje til å sørge for at NorSIS fikk tilstrekkelig med midler, men kan de få en mer langsiktig og forutsigbar finansiering?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil absolutt støtte at NorSIS er veldig viktig. Jeg var selv på besøk der i fjor og møtte bl.a. dem som jobber med slettmeg.no. Jeg vet hvor viktig det er for veldig mange, og særlig for unge som kanskje opplever å bli misbrukt på nettet eller som av andre grunner ønsker å få fjernet ting, å kunne få hjelp til det. Norsk senter for informasjonssikring, som er det fulle navnet, får et øremerket tilskudd over statsbudsjettet. Det har vist seg at de kan levere godt og i henhold til de forutsetningene som ligger for det tilskuddet. Det var en økonomisk situasjon i 2022 som gjorde at det ble usikkerhet rundt leveransene for 2022 og 2023. I etterkant av det har det vært viktig for departementet å følge opp NorSIS ekstra, og det gjør vi fortsatt, så jeg opplever at det er ivaretatt på en god måte.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Aud Hove (Sp) []: Det er i innstillinga under overskrifta kompetanse vist til at Kunnskapsdepartementet våren 2023 skal leggje fram ei eiga stortingsmelding om regjeringa sin politikk for å dekkje kompetansebehovet i framtida. Meld. St. 14 for 2022–2023, Utsyn over kompetansebehovet i Norge, blei lagd fram no sist fredag, og meldinga skal bidra til høg sysselsetjing og til å dekkje dei viktigaste kompetansebehova i arbeids- og samfunnslivet framover.

Det er eit mål å sørgje for betre samsvar mellom det utdanningssystemet leverer, og det samfunnet har bruk for. Det er m.a. peikt på IT innanfor UH-sektoren og tekniske fag innanfor fagskulesektoren.

Som det er peikt på av eit komitéfleirtal i innstillinga, har fleire høyringsinstansar poengtert behovet for IT-kompetanse, både høgt spesialisert kompetanse på master- og doktorgradsnivå og IT-kompetanse hjå medarbeidarar med anna høgare utdanning. På fagskulane har det vore ein stor auke i talet på IT-studentar, og det er bruk for både grunn-, vidare- og etterutdanning på dette feltet, og ikkje minst teknisk- og spisskompetanse.

Fleirtalet påpeikar at ei vidare utvikling av utdanningstilbodet og auka kapasitet i fagskulane vil vere ein viktig veg for å løyse det akutte behovet for auka IT-kompetanse i arbeidslivet, og at eit av fortrinna til fagskulane er at dei raskt kan utvikle tilbod som svarar på arbeidslivets spesifikke behov.

Difor er det på sin plass å nemne at i går blei fordelinga av utviklingsmidlar på 51,1 mill. kr til fagskulane gjort kjend, og der fekk m.a. Fagskolen Innlandet på Gjøvik tildelt bra med midlar til å utvikle fagtilbod innanfor cybersikkerheit.

På Gjøvik har vi, som nemnd her, også Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, som er knytt til NTNUs fakultet og er ein aktør som har cybersikkerheita til befolkninga som enkeltindivid som fokusområde og samfunnsoppdrag. Eg vil òg nemne at eit steinkast unna, på Jørstadmoen på Lillehammer, har vi Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskule, som er underlagt Cyberforsvaret.

Representanten Prestbakmo peikte på tillit. Vi er eit samfunn basert på tillit og har kanskje tillit til det motsette er bevist. Det kan koste oss dyrt. Difor: Vi treng kompetanse, ei bevisstgjering og ei forståing for samfunnsutvikling og endringar, på godt og vondt, som går i eit raskare tempo. Vi treng rekruttering, og vi treng fagmiljø som er med og sikrar nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å vareta nasjonal sikkerheit. Dette blir eit spennande arbeid.

Haakon Skramstad (Sp) []: Stortingsmeldingen for å sikre nasjonal kontroll og digital motstandskraft er et viktig signal fra Norge til verden om at vi tar vår sikkerhet og suverenitet på alvor. Vi kan ikke lenger la teknologi drive utviklingen alene, og vi må ha et mer bevisst forhold til hva som skjer i den digitale sfæren. Denne stortingsmeldingen er med på å skape en slik bevissthet.

Digital suverenitet og bevissthet rundt problemstillinger knyttet til det som er i meldingen, er viktig for å redusere den digitale sårbarheten. Ett av de viktigste forebyggende tiltakene for å øke sikkerheten er å få en fullstendig oversikt over hvilke digitale verdier vi har, og som bør beskyttes. Norge må ha kontroll over digitale verdikjeder, leverandørkjeder og digitale avhengigheter.

Å sikre kritisk digital infrastruktur som er underlagt sikkerhetsloven, er opplagt viktig, men trusselaktører angriper det svakeste ledd for å nå sitt mål. Sikkerhetstruende hendelser kan oppstå gjennom sårbare leverandører og underleverandører som kanskje er langt dårligere sikret. Videre kan ikke-vennlige aktører kjøpe opp selskaper som leverer kritiske tjenester til Norge. Det må sikres nasjonal kontroll og nasjonalt eierskap over strategisk viktige leverandører. Regjeringen ønsker bedre kontroll, og dette er jeg veldig glad for.

Utviklingen av det digitale Norge skjer veldig fort. Ta f.eks. kunstig intelligens, datamaskiner som gjør autonome vurderinger og i enkelte tilfeller også beslutninger. Kunstig intelligens vil helt sikkert ha en positiv effekt på samfunnsutviklingen, men det kan også være negative aspekter som vi må være klar over.

Financial Times og The Independent melder at de store teknologigantene nå kvitter seg med etiske teknologer. Tiltroen til teknologien og dens evne til å ta gode valg selvstendig er for stor. Vi må slutte med denne naiviteten. Tenk dere selv: I salen her er det 169 stykker med 169 forskjellige meninger. Vi kan ikke tro at en datamaskin skal se alle de nyansene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det nødvendig med kraftfulle tiltak for å ivareta nasjonal sikkerhet. Vår digitale motstandskraft må være på alle nivåer, fra infrastruktur til kunstig intelligens i skyen.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er et par ting jeg ikke fikk tid til å si noe om i stad. Riktignok er datasentre av relativt ny dato, men de dukket ikke opp i går, og det finnes per i dag ingen skyplattformer eller datasentre, verken privat eller offentlig, som er tilrettelagt for virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Da er det viktig å peke på at det er behov for å legge til rette for innenlands datalagringskapasitet, og at vi gjennom regulering bør legge til rette for at flere norskeide datasentre kan levere skytjenester i Norge. Dette er nettopp for å redusere sårbarheter som er knyttet til avhengighet av internasjonale skytjenester.

Når vi vet hvor sentral del av den digitale infrastrukturen datasentre er for leverandører av viktige tjenester, for offentlig og privat tjenesteyting, for hver enkelt av oss, men også for sensitiv og skjermingsverdig informasjon, er det viktig og bra at regjeringen har tatt tak i dette og sendt på høring et forslag til datasenterregulering, bl.a. med en registreringsplikt, og også at NSM, på oppdrag fra Justisdepartementet, har gjennomført en KVU for å vurdere behovet for, og etablering av, en nasjonal skytjeneste for statsforvaltningen.

Regjeringen er i ferd med å arbeide fram forslag til lov om digital sikkerhet. Det vil være viktig for å forplikte virksomheter som har en særlig viktig rolle for å opprettholde kritisk, samfunnsmessig og økonomisk aktivitet, og sikre gjennomføring av nasjonale råd og anbefalinger. Det vil omfatte tilbydere av tjenester innenfor energi, transport, helse, vanntjenester, banktjenester, finans og digital infrastruktur. Viktigheten av dette vil være stor og nødvendig for å ivareta den digitale sikkerheten i samfunnet.

Det er også viktig å si noen ord om den strategiske betydningen av Svalbard og nordområdene i denne konteksten, ikke bare med Russlands fullskala krig mot Ukraina som bakteppe, men også med tanke på de digitale utfordringene knyttet til interesser i nordområdene. Det at mange ønsker å bo på Svalbard, er bra, men det er viktig at man har gode grep knyttet til eksempelvis kravet om tre års botid på fastlandet for utenlandske statsborgere som vil stemme ved lokalvalg på Svalbard. Det handler om å ivareta den tilknytningen til fastlandet som Svalbard skal ha.

Tor André Johnsen (FrP) []: Denne meldingen om digital sikkerhet er det stor enighet om. Det er ikke ofte det er det i denne sal, men her danner vi felles front for å sørge for at vi kan sikre god cybersikkerhet til folk flest, bedrifter og nasjoner. Det er ekstra hyggelig at flere i denne sal har sluttet seg til Fremskrittspartiets merknader. Det er et bredt flertall for flere av våre merknader, og det setter vi selvfølgelig stor pris på. Det er også bra å høre at Senterpartiet, med representanten Aud Hove fra Oppland, løfter fram NorSIS. Komiteen er tydelig på at den jobben NorSIS gjør, er veldig viktig. Den er viktig for enkeltpersoner i sårbare situasjoner i løpet av livet, og den er viktig for små bedrifter.

Det vi i Fremskrittspartiet synes er ekstra viktig å få fram, når vi først er enige om viktigheten av å ha en nasjonal aktør som er spesielt rettet mot privatpersoner og småbedrifter, er at det er viktig å sørge for at vi har en forutsigbar finansiering. Det hjelper ikke bare å skryte av den jobben som blir gjort, og skryte av viktigheten av NorSIS, men det er også viktig å sørge for finansiering. Der er jeg faktisk optimist, for vi så heldigvis hvordan regjeringen for en gangs skyld klarte å kaste seg rundt og vise litt handlekraft. Vi er ikke helt bortskjemt når det gjelder handlekraft fra dagens regjering, men da NorSIS var oppe tidligere i år, kom det penger ganske fort da det viste seg å være behov for det. Det vil vi si var positivt. Da håper vi i hvert fall at vi kan klare å sørge for en litt mer forpliktende finansiering framover, og jeg oppfatter at statsråden i sitt svar i stad ikke var negativ til det, slik at NorSIS kan hjelpe folk flest og småbedrifter rundt i det ganske land også i framtiden.

Else Marie Rødby (Sp) []: De fleste av oss har store forventninger til at myndighetene og storsamfunnet skal kunne beskytte oss mot trusler og angrep utenfra. Beredskap har mange former. Vi vet ikke alltid akkurat hva det er vi ruster oss mot, eller når det kommer, men vi vet at akkurat nå er den sikkerhetspolitiske situasjonen sånn at det er helt nødvendig med kraftfulle og konkrete tiltak for å ivareta nasjonal sikkerhet framover.

En rekke virkemidler kan tas i bruk av dem som ønsker å skape konflikt og uro i et land. Vi må ha en beredskap som både favner bredere og er mer spisset enn før, en beredskap som kan håndtere angrep på kritisk infrastruktur, på viktige datasystemer, som kan ruste oss mot strategiske oppkjøp eller informasjonskrig. Beredskapsarbeidet har vel ikke vært så sammensatt noen gang. Det må stadig være i bevegelse, og det må favne fra det store til det små.

I den sammenheng vil jeg trekke fram noe som framstår som ganske enkelt, som betyr noe for totalberedskapen vår. Det betyr noe at det bor folk i hele landet. Det betyr noe for totalberedskapen vår at det bor folk langs kystlinje og grense, og at vi har tilstedeværelse av folk over hele landet.

Jeg tror vi alle ser litt annerledes på dette nå når vi har sett hva vår nabo i øst er i stand til. Det betyr noe hvem som eier infrastrukturen vår og strategiske eiendommer her i landet, og hvem som har tilgang til naturressursene våre. Både salget av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines og nedsalget i Kongsberg Gruppen, som begge er nevnt i meldingen, har vist oss hvor kritisk viktig nasjonal kontroll er for å sikre nasjonal sikkerhet. De siste årene har vist oss at kriser kommer uten forvarsel, at de kommer uten bruksanvisning, og at det kreves mye både av innbyggere og av myndigheter på veldig kort varsel.

Denne meldingen er likevel politikk som skal gjøre oss bedre i stand til å håndtere den neste krisen. Den viser at vi vet likevel noe om hvilke områder som kan bli utfordret, som vil bli utfordret, hvor vi har sårbarheter, hvor det er behov for å ruste seg. Vi vet at behovet for at vi som samfunn har en helhetlig og langsiktig tilnærming til og ikke minst bevissthet om nasjonal sikkerhet, ikke har vært så stort på tiår. Mange av oss har i vår levetid ikke opplevd så urolige tider som dem vi står i nå.

«Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig» er underoverskriften på meldingen. Det er en kontinuerlig og krevende avveining som forutsetter at vi har kunnskap om dem som ikke vil oss vel. Hvordan opererer de, og hvordan kan vi møte, forhindre, løse og reparere det som kommer? Vi må ha oversikt og kontroll over strategisk viktige ressurser og sårbarheter. Vi kan ikke være naive, men vi må fortsatt ha en ramme om samfunnet vårt, med mål om fortsatt å ivareta de langvarige demokratiske frihetene våre, som et åpent samfunn krever. Det er en meget krevende oppgave.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel