Helge André Njåstad (FrP) [11:25:09]: Det var ein defensiv finansminister. Viss me spolar tilbake til da finansministeren var berre partileiar, så var han langt meir offensiv. Då var svaret hans at det var på grunn av at Høgre og Framstegspartiet var i regjering at kommunane hadde så lite inntekter. Viss kommunane fekk meir inntekter, skulle dette ordna seg, sa partileiaren, som då var partileiar og berre det. Når han no har styrt landet, ser me at Senterparti-styrte kommunar ikkje set ned eigedomsskatten, trass i at det no er Senterpartiet som lagar kommuneramma.

Kva er grunnen til at Senterparti-styrte kommunar ikkje set ned eigedomsskatten når dei får dei kommunerammene som finansministeren legg til rette for?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:53]: Hvis jeg ikke husker helt feil, økte antallet kommuner som innførte eiendomsskatt, veldig kraftig de siste åtte årene, da det var Høyre og Fremskrittspartiet som styrte, men så har jeg og Senterpartiet også hele tiden ment at det skal være lokal handlefrihet. Spesielt når det er eiendomsskatt på såkalte verk og bruk, har det vært veldig viktig at f.eks. store kraftverkutbyggere må bidra mer tilbake til det lokalsamfunnet de er i, så dette må de bestemme lokalt. Senest nå i diskusjonen om grunnrenteskatt på havbruk, som vi hadde tidligere i Stortinget i dag, er vi opptatt av at de kommunene som setter av arealer til det, også skal sitte igjen med inntekter fra det.

Det er et mål at man i lokalvalgkampen får diskutere hva de ulike partiene mener, og så får partiet ta stilling til det. For eksempel styrer Senterpartiet i Stjørdal, og der var en av hovedsakene deres at de ikke ville ha eiendomsskatt, og det ble ikke eiendomsskatt, og de sa også høyt i valgkampen at de ikke ønsket å prioritere det.

Helge André Njåstad (FrP) [11:26:49]: Eg registrerer at ein må leita godt for å finna Senterparti-styrte kommunar utan eigedomsskatt; ni av ti har auka eigedomsskatten dei siste ti åra. Det som bekymrar Framstegspartiet ganske kraftig, er dei kommunane som tek inn eigedomsskatt, sjølv om dei ikkje treng desse pengane. Dei tek inn eigedomsskatt, og så har dei større overskot i rekneskapen sin enn dei har i inntekter på eigedomsskatt. Då går ikkje eigedomsskatten til betre eldreomsorg og til betre tenester, men han går til å byggja opp store fond i kommunar. Det verste eksempelet er hovudstaden, Oslo, som har eit overskot på 4,3 mrd. kr, men eigedomsskatteinntekter på litt over 700 mill. kr, som dei då altså ikkje hadde trengt.

Er finansministeren einig i at kommunar som har større overskot enn eigedomsskatteinntekter, burde ha klart seg utan dei pengane?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:39]: Nå ble jo overskuddet i kommunene mye høyere i fjor enn mange hadde tatt utgangspunkt i. I fjor var det mange negative overraskelser og hendelser, men en av de tingene som var bra, var at kommunene fikk en bedre økonomi enn man hadde trodd. Regjeringen tilførte også mer penger, men skatteinntektene ble også høyere fordi mange hadde høyere inntekter enn man hadde trodd. Så det var en god ting. Dette er opp til hver enkelt kommune, og i lokalvalgkampen må man diskutere om man mener eiendomsskatt er riktig eller ikke. Det jeg mener er spesielt viktig, er at man har en god eiendomsskatt på verk og bruk, og at man da kan finansiere felles velferdstjenester med det.

Erlend Wiborg (FrP) [11:29:18]: Jeg registrerer at statsråden i utgangspunktet ikke svarte på spørsmålet, for jeg regner med at statsråden forsto utmerket godt at spørsmålet handler om eiendomsskatt. Det er en skatt som regjeringen og Senterpartiet rundt i det ganske land ivrer for å øke. Det kommer på toppen av at regjeringen har økt drivstoffavgiftene, spesielt på bensin, og at regjeringen ikke er villig til å ta de nødvendige grepene for å få strømutgiftene ned for folk. Da hjelper det lite at finansministeren her i spørretimen står og snakker om at folk har fått det så mye bedre, og at de har fått bedre økonomi på grunn av noen såkalte skatte- og avgiftslettelser fra regjeringen.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Tror finansministeren at folk flest merker en bedre økonomi med denne regjeringen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:20]: For det første er det feil at vi har økt avgiftene på drivstoff – avgiftene på drivstoff har gått ned, men prisene er høye av andre årsaker – så det er feil. Det partiet som ønsket å øke avgiftene, og som ga oss mest kritikk, er Fremskrittspartiets foretrukne samarbeidspartner, Høyre. Det er det viktig at man er presis på – akkurat som da vi reduserte elavgiftene, og fikk mest kritikk av nettopp partiet Høyre. Det var Fremskrittspartiet som økte elavgiften, og så satte vi den ned. Det er den store forskjellen – at vi satte avgiftene ned og ikke opp, som Fremskrittspartiet gjorde på de to områdene.

Da Fremskrittspartiet hadde finansministeren, skrøt de av at de hadde økt avgiften på drivstoff mer på ett år, enn den økte på åtte rød-grønne år. Det er også greit å huske på for representanten Wiborg.

Det er mange som har hatt krevende økonomi det siste året, nettopp på grunn av den høye prisveksten. Det er en hovedjobb for oss å ha en økonomisk politikk som gjør at prisveksten normaliserer seg, og at folk beholder jobben. Den største bekymringen for regjeringen er at det med høy prisvekst tidligere også har blitt veldig høy ledighet. Det har vi klart å unngå til nå. Målet er selvfølgelig at vi skal komme oss gjennom denne perioden med høy prisvekst, ha lav ledighet, og at prisveksten fortest mulig skal ned.

Erlend Wiborg (FrP) [11:31:31]: Jeg må anmode finansministeren om å være sannferdig fra Stortingets talerstol. For det første tror jeg det er veldig enkelt å snakke om fortiden, og det er også mye godt som har skjedd i fortiden, men jeg tror at bilistene hver dag de fyller drivstoff på tanken, merker hvordan prisene var da kontra hvordan prisene er nå. Så er det mange årsaker til at prisene er vesentlig høyere nå. En av faktorene som finansministeren ikke kan snakke seg bort fra, er de økte drivstoffavgiftene. Kommunalministeren sto på denne talerstolen og hevdet at regjeringen hadde satt ned drivstoffprisene. Det var feil. Kommunalministeren svarte Stortinget på et skriftlig spørsmål – Dokument nr. 15:1736 for 2022–2023 – der han innrømmer at bensinavgiftene har økt. Mener finansministeren at hans egen kommunalminister tar feil i at bensinavgiftene har økt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:32:35]: Drivstoffavgiftene har gått ned, slik er det. Det er bare å gå inn og se, det er lavere drivstoffavgifter.

Vi gjorde en prioritering, og spesielt for anleggsbransjen mente vi at det var viktig. Vi er bekymret for de endrede kostnadene som norsk anleggsbransje har. Det fikk vi flertall for sammen med SV. Det står i motsetning til da Fremskrittspartiet styrte, da de økte avgiftene mer i løpet av ett år enn på åtte rød-grønne år, som Siv Jensen og Erna Solberg uttalte på en pressekonferanse.

I bunnen er jeg veldig opptatt av at vi skal se dem som har størst utfordringer, f.eks. folk med lave og middels inntekter. Derfor må skattetrykket for dem reduseres. Det har vi også gjort. I et typisk pendlerfylke som Østfold har vi økt pendlerfradraget, som gjør at de som pendler fra f.eks. Sarpsborg, Halden og andre fine Østfold-byer, opplever at de får et mye bedre pendlerfradrag når de nå skal levere skattemeldingen. Vi ønsker å hjelpe vanlige arbeidsfolk, og spesielt i den typen fylker som Østfold er det mange solide folk med lave og middels inntekter som vil merke de grepene vi har tatt på f.eks. pendlerfradraget.

Ane Breivik (V) [11:36:19]: Jeg er glad for at finansministeren vil sørge for mer forutsigbarhet for næringslivet. Han viser til strømprisene, og da er det relevant å bringe fram høyprisbidraget, som ble innført uten utredning og høringsprosess. Intensjonen med skatten er allerede ivaretatt gjennom grunnrentebeskatning på vannkraft. Ikke minst er skatten til hinder for fastprisavtalemarkedet så lenge den følger salg på vegne av spotpriser og dermed gir betydelig finansiell risiko for selskapene.

Kan statsråden garantere for at høyprisbidraget blir avviklet innen utgangen av 2024, slik han tidligere har pekt på, også dersom de ekstraordinært høye strømprisene vedvarer?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:37:11]: Regjeringen har vært opptatt av å redusere de elavgiftene som Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre økte da de satt i regjering, og det har vi gjort. Vi har også varslet at vi ønsker å fase ut høyprisbidraget i løpet av neste år.

Ane Breivik (V) [11:37:27]: Det er godt å høre, for i seg selv bidrar høyprisbidraget til å redusere lønnsomheten i ny fornybar kraftproduksjon. Sammen med økningen i grunnrenteskatten på vannkraft har regjeringen i tillegg skapt stor uforutsigbarhet. Det er flere kraftselskaper som sier at de må revurdere sine planlagte investeringer, og dette rammer særlig investeringer i effekt.

Denne uforutsigbarheten er tydelig også når man ser på høringssvarene om forslaget om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Blant annet kan det trekkes fram at Cloudberry Clean Energy skriver:

«Regjeringens forslag har allerede dramatisk svekket Norges ry som et trygt land å investere i, og har fått konsekvenser for vår egen allokering av kapital.»

Hva slags signaler ønsker finansministeren å gi til investorene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:38:27]: Regjeringen mener det er riktig at de som bruker areal, som vindkraftnæringen gjør, med store naturinngrep, skal gi mer av inntektene tilbake til lokalsamfunnet – det har vi varslet – og at man skal gi mer av inntektene tilbake til fellesskapet. Forslaget er nå på høring, og så skal vi komme tilbake med en endelig modell.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:41:25]: Eg takkar for både svaret og rosen for spørsmålet.

Det er mykje det kan vere freistande å gripe tak i. Det er klart: Det er heilt rett at eit land som Noreg vil ha, og kjem til å ha, eit relativt høgt skattenivå fordi vi har, og skal ha, ein god velferdsstat og eit godt velferdssamfunn, men det er iallfall to element som er ekstremt viktige. Det er at vi har eit føreseieleg skattesystem som det er mogleg å planleggje langsiktig for – det gjeld sjølvsagt for folk flest, men ikkje minst for næringslivet – og det må vere eit skattesystem som òg byggjer opp under eit mangfaldig og spreitt eigarskap og at vi kan ha sterke, norske eigarmiljø.

Eg vil spørje finansministeren – berre så vi har den premissen klar – om formuesskatt og utbyteskatt, som er skatteformer som særskild rammar norske eigarar. LO har argumentert med at det ikkje handlar om bedriftsskatt, for det er personskatt. Er finansministeren einig i at formuesskatt og utbyteskatt i praksis handlar om å samle bedriftsskattlegginga i Noreg?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:42:34]: Vi er opptatt av, som representanten Bjørlo tar opp, at det må være forutsigbarhet, og vi har vært opptatt av de brede skatteforlikene. I det skatteforliket som kom da Venstre var støtteparti for Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, ble det lagt noen rammer for f.eks. formuesskatt. En av rammene som ble lagt, var at man skulle ha en aksjerabatt på 20 pst. Så valgte Venstre, da de satt i regjering sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, å gi en enda større rabatt. Når vi nå styrer, har vi lagt oss på det som var i skatteforliket. Også når det gjelder skattesatser, er de innenfor det skatteforliket.

Det er det som er litt av det fine med de norske forlikene: Ulike regjeringer velger litt ulikt hvordan man innretter skattenivået, men man holder seg innenfor de grunnrammene. Det har vi gjort, og jeg mener at det har vært riktig og viktig.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:43:36]: Eg takkar igjen for svaret.

Finansministeren sa i stad at formuesskattlegginga var høgare for ti år sidan enn ho er i dag. Eg trur ein kan snakke med kva som helst slags norsk bedrift eller bedriftseigar, og dei vil seie at det ikkje er ei rett beskriving av situasjonen, for då snakkar ein om prosentsatsar og ikkje den reelle skattebelastninga. Skatteinntektene frå formuesskatt no er over det doble av kva det var i 2013.

Det som uansett er det mest problematiske med det som har skjedd under denne regjeringa, er at ein no i fleire rundar har fått ei skjerping av formuesskatt og utbyteskatt. Det gjer at i løpet av dei siste to åra har skattebelastninga gjennom formuesskatt og utbyteskatt blitt dobla – eller meir enn det – for mange heilt vanlege norske bedriftseigarar. Det er ikkje føreseieleg. Det er dette som no er med på å skape det opprøret rundt at ein i praksis får ei dobling av formuesskatt og utbyteskatt for mange bedriftseigarar i løpet av berre to år. Er dette ei utvikling (presidenten klubbar) som vil halde fram, eller ser statsråden (presidenten klubbar igjen) at det er problematisk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:44:47]: Det ble tatt flere grep, spesielt under forrige regjering, for å utvide skattegrunnlaget for formuesskatt og verdifastsettelse, som gjorde at flere formuesobjekter, typisk sekundærboliger, ble verdsatt høyere. Som regjering er vi opptatt av stabilitet og at vi holder oss innenfor skatteforliket fra 2016. Vi er også opptatt av at vi holder oss innenfor skatteforliket når det gjelder bedriftsbeskatningen. Den var på 23 pst., og regjeringen har valgt å legge seg 1 prosentpoeng lavere enn skatteforliket.

De to skattene som har skapt mest debatt det siste året, er endringen på grunnrenteskatt, der jeg opplever at Venstre er positiv til å være med på å finne en varig løsning, og diskusjonen om høyprisbidraget, som er en midlertidig skatt som var situasjonsbestemt, og som planen er å fase ut neste år.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:49:20]: Takk for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden anerkjenner at vi har noen utfordringer, og jeg deler en del av oppfatningene, men jeg er også litt opptatt av at studentene er en ekstra sårbar gruppe, fordi de ofte flytter hjemmefra for første gang, må finne seg til rette et nytt sted, finne nye venner osv.

Jeg tenker at samskipnadene har en helt sentral rolle i dette. Vi så under pandemien hvor viktig studentfrivilligheten er, hvor viktig små tilskudd var for aktivitet for studentene, og hvor stor rolle samskipnadene spiller i studentenes ve og vel, helse og trivsel.

Da er mitt spørsmål egentlig: Vil statsråden øremerke noen av midlene til samskipnadene, sånn at de kan øke innsatsen blant studentene og få mer frivillighet?

Statsråd Ola Borten Moe [11:50:25]: Aller først til premisset om at studentene er en spesielt sårbar gruppe: Det SHoT- og levekårsundersøkelsen viser, er at man har et psykisk utfordringsbilde som ligger på om lag samme nivå som i befolkningen for øvrig. Videre er det også sånn at studentene i sine årskull må kunne karakteriseres som en form for vinnere. De har kommet inn på de utdanningsløpene de har ønsket og jobbet hardt for, delvis i tøff konkurranse. Jeg vil mene at vi har vel så store utfordringer med utenforskap knyttet til dem som ikke har kommet seg gjennom videregående, og ikke har kommet seg inn i høyere utdanning.

Med det sagt er det allerede i dag spesielle tilskuddsordninger til samskipnadene. Jeg refererte til den på 21,8 mill. kr som er satt av til formålet i år. Jeg vil advare lite grann mot tanken om å bygge opp et parallelt helsesystem for studenter. Det er det ordinære helsesystemet som skal hjelpe, enten det er kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:51:30]: Jeg mener overhodet ikke at vi skal bygge opp noe parallelt helsesystem, men jeg fastholder at studentene er litt ekstra sårbare. Vi som samfunn tjener på å ta godt vare på dem, for det er framtiden vår. Vel er det flinke folk som har kommet inn på det studiet de ønsker seg, men det betyr ikke at de ikke trenger et klapp på skulderen. Jeg mener samskipnadene gir det klappet på en god måte, og at deres studentfrivillighet og deres innsats er kjempeviktig for oss som samfunn.

Tilskuddet til samskipnadene er redusert betraktelig fra 2019-tallene, så jeg håper at statsråden kan være med på å bidra til at samskipnadenes rolle styrkes i samarbeid med kommunene. Da er mitt spørsmål: Hvordan jobber statsråden sammen med helseministeren for å sørge for at kommunene våre blir gode studentkommuner innenfor helse og trivsel?

Statsråd Ola Borten Moe [11:52:37]: Selv om jeg mener at vi ikke skal bygge opp et parallelt system i regi av samskipnadene, har samskipnadene en veldig viktig rolle. Det viktigste vi gjør for å styrke samskipnadenes økonomi, er å få fart på studentboligbyggingen. Det er samskipnadene som har monopol på det, og som får store statstilskudd. Det muliggjør igjen en sunn økonomi som kan brukes til andre gode tilbud i regi av samskipnadene, og dette er åpenbart et av dem.

Når det gjelder de øremerkede tilskuddene, er de nå på om lag samme nivå som før pandemien. Vi vil på vanlig vis følge opp det og se på behovet ved alle rulleringer av budsjettene i årene som kommer. Jeg tror også at Jønnes har helt rett i at man er nødt til å ha et tett samarbeid mellom samskipnadene og kommunene der de er. Det kan være spesifikke behov og ulike behov ulike steder i landet. Det er kommunene, sammen med spesialisthelsetjenesten, som skal følge opp primært der det er behov for hjelp.

Ingjerd Schou (H) [11:57:10]: Takk til statsråden for svar. Etter det vi og jeg forstår, kom tildelingsbrevet til Norad sent i år, og her ble det gitt signaler om at det holdes tilbake om lag 1 mrd. kr, av de grunnene som statsråden har nevnt. Budsjettet er det Stortinget som bevilgende myndighet som har vedtatt, og omdisponeringer må følge av nytt vedtak i Stortinget. Når vil Stortinget få regjeringens forslag til omprioritering på bistandsbudsjettet til behandling?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:57:41]: Det er korrekt som representanten sier, at vi holder tilbake 1 mrd. kr på mitt budsjett inntil videre. Det vil si at noe penger som ellers ville vært tildelt underliggende virksomheter – Norad, Norfund, Norec og Norges forskningsråd – har mottatt noe reduserte tildelinger. Dette er ikke et kutt, det er heller ikke en omdisponering foreløpig, og den endelige fordelingen og totalsummene vil måtte forelegges Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, som vanlig praksis er.

Ingjerd Schou (H) [11:58:27]: Takk nok en gang til statsråden for svaret. Det ser ut til at sivilsamfunnsorganisasjonene er de som skal nedprioriteres når regjeringen forsøker å finne ny inndekning til flyktningutgifter. Organisasjonenes reaksjoner er tydelige, både på at det holdes tilbake store midler, og på prosessen regjeringen har lagt opp til. Hvilke reaksjoner har statsråden fått fra bistandsorganisasjonene?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:58:59]: Jeg ønsker å avdramatisere situasjonen. Jeg hadde et meget godt møte med sivilsamfunnsorganisasjonene, hvor jeg forklarte bakgrunnen for denne disponeringen av midler. Faktum er at vi har forsøkt å fordele denne bufferen over en rekke sektorer for å minimere usikkerhet og potensielle konsekvenser.

Når det gjelder sivilsamfunn, er det altså slik at alle løpende avtaler vil gå som planlagt. Det er fremdeles rom for å gi støtte til de organisasjonene som har søkt om penger i 2023, sågar en økning på inntil 15 pst.

Rasmus Hansson (MDG) [12:04:06]: Takk for et interessant svar som samtidig ikke løser det faktum at mens disse prosessene pågår, og mens det planlegges en stortingsmelding, bygger kommunene ned mer natur. Utviklingen i stikk motsatt retning av naturavtalen fortsetter, og svært få kommuner har reelle planer om å stoppe utbygging.

Lokalt selvstyre er viktig, men noen ganger kommer det i konflikt med nasjonale hensyn. Da er det interessant å sammenligne med det regjeringen gjorde i fjor, da de sendte brev til norske kommuner om å prioritere vern av matjord høyere i sine strategier. Det var et lite skritt for å utfordre det rene kommunale selvstyret. Vurderer statsråden å gjøre noe tilsvarende overfor norske kommuner når det gjelder natur?

Statsråd Espen Barth Eide [12:05:06]: Vi er i en løpende dialog med både kommunene og KS, og vi opplever at det er stadig større interesse. Det er riktig, som jeg sa i mitt svar, at det er noen kommuner som har forbedringspotensial, men det er også svært mange kommuner som er opptatt av dette, og som ser at man i større grad må gjøre prioriteringer mellom ulike utbygginger. Man må f.eks. konsentrere bebyggelse, man må kanskje gjøre et valg, man kan kanskje ikke ha både hyttefelt og batterifabrikk i samme kommune – man må begynne å lære seg å gjøre disse valgene. Vi har også ambisjoner om å stimulere til betydelig mer restaurering av natur som enten er tapt eller er i forringet tilstand.

Det jeg er opptatt av, er at dette er en bit-for-bit-nedbygging, men vi kan ikke snakke om bare hvert enkelt tiltak for seg, man må se på den samlede helhetlige påvirkningen. Der trenger vi et samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene, og jeg har veldig stor tro på at det er vilje i kommunene til å være med på det arbeidet. Så har selvfølgelig også staten en rolle via statsforvalterne.

Rasmus Hansson (MDG) [12:06:11]: Takk igjen til statsråden, men når det gjelder Drammen og det konkrete naturarealet som er truet i Drammen av politikken til Arbeiderpartiet og andre partier, som Høyre, har ikke de tenkt å stoppe den utviklingen. Derfor har statsforvalteren gått inn med mange og sterke innsigelser som det foreløpig ikke er noen spesielt gode tegn til at kommunen har tenkt å imøtekomme – det gjenstår å se – men dersom dette ikke blir løst mellom statsforvalteren og kommunene, havner saken på statsrådens bord. Er statsråden da forberedt på å stoppe planlagt naturødeleggelse i Drammen?

Statsråd Espen Barth Eide [12:07:01]: Som representanten Hansson vil være kjent med, skal jeg nettopp av den grunn ikke kommentere en sak som kan komme på mitt bord – som representanten nå nettopp argumenterte for hvorfor jeg ikke bør gjøre – for å kunne ta en uhildet vurdering når vi kommer dit. Statsforvalterens innsigelser er jo statens innsigelser, det er det vi har statsforvalterne til. Av og til må vi ha et helhetlig grep som ikke alltid går i samme retning som kommunen. Hva som skjer i denne saken, skal vi ta på egnet måte.

Det jeg er opptatt av å formidle her, og det som er det mer prinsipielle og overordnede spørsmålet, er at det er helt riktig at vi har hatt altfor mye bit-for-bit-nedbygging av natur; vi har oppført oss om naturen var et kredittkort uten grense. Det kan vi ikke gjøre lenger. Vi er rett og slett nødt til på en helt annen måte å verdsette natur og naturtjenestene: at naturen gir oss mat, ren luft, rent vann og gode opplevelser, og at den er forutsetningen for vårt liv. Det må inn i regnestykkene, litt på samme måte som klima har begynt å komme inn i regnestykkene (presidenten klubber), og derfor trenger vi et helhetlig naturregnskap i Norge.

Sofie Marhaug (R) [12:11:07]: Jeg takker for svaret. Vi er ikke uenige i at det er forskjell på norske og europeiske forhold, og det består av mye forskjellig. Men det som statsråden snakker om på innpust og utpust, er at vi trenger mer kraft i framtiden. Vi kan være uenige om akkurat hva de anslagene er, men det vi bør være enige om, er at en måte å få det til på, er å redusere energibruken. Det frigjør kraft til andre ting.

I Stortingets vedtak i oktober ba Stortinget regjeringen vurdere å legge om Enovas løsning for utbetaling til forbrukere, sånn at man får samtidig utbetaling, og i tillegg å gi støtte til moden teknologi som varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskifting av vinduer, batterier og bergvarme. Det er et halvt år siden. Har statsråden gjort sine vurderinger? Og når vil disse vurderingene være tilgjengelige for Stortinget og offentligheten?

Statsråd Terje Aasland [12:12:09]: Aller først har jeg lyst å understreke de punktene vi er helt enige om, og det er at vi trenger betydelig bedre bruk av energien vår, nettopp for å frigjøre den til andre formål i og med at energibehovet er så stort i fortsettelsen.

Når det gjelder de forslagene som er fremmet i Stortinget, er vi godt i gang med både oppfølgingen av dem og vurderingene av dem. Hovedinnpakningen blir altså denne handlingsplanen som vi legger fram høsten 2023 med sikte på at den skal virke for 2024. Jeg tror det er en god tilnærming, hvor en ser helheten i hele økonomien på mulige gode enøktiltak – også hvordan en eventuelt skal bidra med støtteordninger som gjør at en kan klare å realisere enklere energioppgraderinger i bygningskropp. Så jeg tror vi langt på vei er enige, men jeg tror det er klokt å gjøre dette i en helhetlig handlingsplan hvor en ser de ulike virkemidlene og hvordan de treffer.

Sofie Marhaug (R) [12:13:08]: Da fikk jeg ikke helt klart svar på oppfølgingen av det stortingsvedtaket. Men jeg skal gå videre til noe annet: Mellom 2021 og 2024 har Enova og Husbanken færre midler øremerket enøkstøtte til husholdningene enn det husholdningene betaler inn. Gjennom forhandlingene med SV ble midlene satt av til enøk drastisk kuttet – nesten halvert fra budsjettforslaget. Kan statsråden garantere at det utvidede mandatet til Enova og denne handlingsplanen, som man skal lansere i forbindelse med budsjettet i 2024, kommer til å bety at mer penger skal brukes på enøk enn det som er øremerket i dag? Eller skal pengene tas fra de midlene som er øremerket i dag, og som altså ikke er en like stor sum som det som betales inn i den samme perioden?

Statsråd Terje Aasland [12:14:11]: Jeg skal være varsom med å forskuttere budsjettet for 2024. Jeg skal også være varsom med å vurdere hvilke eventuelle vedtak Stortinget kommer til å gjøre. Vi følger opp de vedtakene som er fattet i Stortinget. Jeg er enig i intensjonen i spørsmålet, for det går ut på at en i utgangspunktet bør bruke mer midler på enøktiltak i tiden framover, og den oppfattelsen deler jeg. Derfor legger vi fram en handlingsplan hvor vi også går gjennom virkemiddelbruken og ser på om det er god trefning slik det er innrettet i dag. Eventuelt foreslår vi justeringer eller nye virkemidler. Jeg tror vi er veldig enige om målet, og det er at vi må få mer enøk inn som gode løsninger i forhold til den situasjonen vi befinner oss i, hvor vi trenger veldig mye mer kraft.

Anna Molberg (H) [12:17:33]: Da forstår jeg statsråden slik at utenlandske bedrifter kan bemanne sine oppdrag i Norge med innleid personell. Hvis det er tilfelle, betyr det for det første at utenlandske bedrifter får en konkurransefordel foran norske bedrifter, og det betyr også at vi sannsynligvis vil få et overtall av utenlandske entrepriser som fortrenger norske bedrifter i anbudskonkurranser. Vi ser allerede nå at norske entreprenører og andre aktører i bygg og anlegg unnlater å delta i anbud fordi de ikke vet om de får tak i nok folk til oppdragene sine. Er det da regjeringens intensjon at utenlandske bedrifter skal utkonkurrere norske bedrifter, siden de da trolig kan leie inn arbeidskraft?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:18:21]: Da må jeg nesten gjenta det jeg sa i mitt første innlegg, nemlig at utgangspunktet er at hovedregelen er at bedrifter som driver virksomhet i Norge, skal følge norsk lov, og at utenlandske virksomheter på ulike måter kan bli berørt av de regelendringene som er vedtatt i Norge, og som vi i dag vurderer innenfor EØS-avtalens rammer. På et generelt spørsmål må jeg si at det må vurderes konkret i de enkelte tilfellene, men å dra det så langt som representanten Molberg gjør her i sin premiss for oppfølgingsspørsmålet, vil jeg ikke være med på.

Anna Molberg (H) [12:19:12]: Det er vanskelig å forstå at vi trenger så inngripende restriksjoner på innleie når Norge har et lavere antall innleide arbeidstakere enn gjennomsnittet i EU og OECD. I tillegg er det mange bedrifter som nå må kaste seg rundt og legge om hele driften innen 1. april. Det er også et spørsmål hvorfor regjeringen har så hastverk med å innføre reglene når man ikke har avklart om de er lovlige og i tråd med våre EØS-forpliktelser. Høyre mener helt klart at de nye reglene må settes på vent til det er avklart om de er lovlige eller ikke.

Dersom de nye innleiereglene er i strid med EØS-avtalen, vil det kunne være adgang for bedrifter til å kreve erstatning fordi de ikke får leid inn folk til å utføre sine oppdrag, eller fordi de må legge ned eller omgjøre hele sin drift. Hvordan vurderer statsråden risikoen for erstatningssøksmål fra bedrifter som rammes av de nye reglene?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:20:08]: Endringene i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak er nok regjeringspartiene og representanten Molberg uenige om. Vi gjør dette fordi vi ønsker å styrke det seriøse og ordnede arbeidslivet som vi mener skal kjennetegne Norge.

I forarbeidene til de nye reglene har regjeringen vurdert forholdet til EØS-retten, og vår konklusjon er at reglene ligger innenfor det EØS-retten tillater. Lovendringene trer i kraft, som vedtatt av Stortinget, 1. april 2023, med enkelte overgangsregler. For øvrig må jeg rett og slett bare vise til regjeringens vurderinger av de EØS-rettslige sidene slik de framkommer av lovens forarbeider, som også stortingsflertallet har sluttet seg til.

Mímir Kristjánsson (R) [12:22:52]: Takk for svaret fra statsråden.

Jeg registrerer da på den ene siden at man skal innføre disse reglene 1. april. Det er jeg veldig glad for, og vi har også vært med og stemme for dem. Men for at de reglene skal bli noe mer enn en aprilspøk, er det nødvendig at de blir stående, litt uavhengig av hva ESA og EØS måtte finne ut av.

Videre registrerer jeg, så vidt jeg kan se, at statsråden ikke er villig til eller i stand til å gi en sånn garanti. Det er selvfølgelig gledelig at den norske posisjonen er klar, og at Norge mener dette er innenfor regelverket. Men spørsmålet er: Hva skjer dersom EFTA-domstolen finner at dette ikke er innenfor regelverket? Statsråden mener nok at det er et hypotetisk spørsmål, men jeg er ikke sikker på om alle i fagbevegelsen opplever det som like hypotetisk som statsråden gjør. Så jeg vil bare gjenta spørsmålet: I hvilken grad er regjeringen villig til å stå på sitt dersom dette skulle bli en konflikt med ESA?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:23:52]: Vi skal fra departementets side selvsagt svare på alle de spørsmålene ESA har og har stilt – og innenfor den fristen vi har fått, som er utvidet til 5. mai. Når det gjelder EØS-avtalen, må jeg bare sitere det som står i Hurdalsplattformen:

«EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa.»

Men vi skal

«jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.»

De EØS-rettslige vurderingene er altså gjort i forarbeidene til loven, og det har også Stortinget sluttet seg til. Vi mener at det er gjort en god vurdering, som også flertallet på Stortinget har sluttet seg til.

Mímir Kristjánsson (R) [12:24:57]: Takk for svaret.

Jeg er glad for at regjeringen sier at de vil bruke handlingsrommet aktivt. Samtidig ber jeg om forståelse for at det av og til er litt vanskelig å ha tillit til akkurat Arbeiderpartiet på det området – om de så aktivt kommer til å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen – for der er vel historikken noe blandet.

På Arbeiderpartiets nettsider fra valgkampen står det en hel del om EØS og arbeidsliv. Noe av det som står, er at motstanden mot EØS-avtalen i fagbevegelsen øker bl.a. på grunn av innleie. Og så forsikrer Arbeiderpartiet fagbevegelsen og alle sine velgere:

«Men det er viktig å understreke at ingen tiltak for et seriøst organisert arbeidsliv som er foreslått av partiene på venstresiden og fagbevegelsen hindres av EØS-avtalen.»

Og:

«Derfor er det høyreregjeringen som må byttes ut, ikke EØS-avtalen.»

Nå er høyreregjeringen byttet ut, og nå synes det som det er flere som mener at de tiltakene som venstresiden og Arbeiderpartiet foreslo, nettopp er i strid med EØS-avtalen. Føler statsråden at Arbeiderpartiet har sine ord i behold når det gjelder å garantere at ingen av de tiltakene er i strid med EØS-avtalen?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:26:01]: Vi har nettopp vurdert at innleiereglementet ikke er i strid med EØS-avtalen, og ESA er et kontrollorgan som stiller spørsmål, og som skal gjøre sine uavhengige vurderinger. Det er jobben til ESA, og vi skal besvare de spørsmålene. Det er et rent hypotetisk spørsmål representanten stiller.

Vår vurdering er altså at reglene ligger innenfor det EØS-avtalen og EØS-retten tillater. Nå skal vi altså ha dialog med ESA og bidra så langt som mulig med den informasjonen de ber om. Men dette er vurdert i forarbeidene, Stortinget har sluttet seg til det, og innleieregelverket trer i kraft førstkommende lørdag, 1. april.

Sveinung Stensland (H) [12:29:08]: Dette er jo ikke en enkeltsak. Jeg trakk fram én sak, men det er flere saker, og de har det til felles at det er tusenvis av pasienter bare i Rogaland som nå har en lege som ikke kan gjøre hele legegjerningen, og det er pasientene det går ut over. Det jeg egentlig spurte om, var om dette var forholdsmessig, om det sto i forhold til forseelsen, og om det er rimelig at det rammer tredjepart.

Når det er sagt, er det ikke mangel på organer som kontrollerer disse legene. Man har statsforvalteren, som videre kan sende det til Helsetilsynet. Helfo kan kobles på, og Nav kan også kobles på. Det er vel derfor nettopp Persen står her, og ikke Kjerkol, selv om jeg gjerne skulle ha diskutert pasientperspektivet med Kjerkol.

Når vi nå har en fastlegekrise – det er mangel på fastleger stort sett i alle landets kommuner: Hvordan tror statsråd Persen dette virker inn på legers lyst til å bli fastlege?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:30:05]: Det er klart at både fastlegene og andre behandlere har en sentral rolle i arbeidet med å ivareta befolkningens helse, men de har også en sentral og viktig rolle i forvaltningen av fellesskapets midler. Dersom slike behandlere ikke oppfyller sine lovbestemte plikter, vil det kunne medføre svikt i begge disse viktige oppfølgingene.

Stortinget har vedtatt regler i folketrygdloven om at behandlere som ikke oppfyller de lovbestemte pliktene, kan miste retten til å praktisere for trygdens regning. En presset fastlegesituasjon kan ikke innebære at behandlere skal kunne stå fritt til å unnlate å oppfylle sine lovbestemte plikter uten at det får konsekvenser. De aller, aller fleste fastlegene i Norge gjør en svært god jobb, også med å opprettholde dette.

Sveinung Stensland (H) [12:31:05]: Jeg har vært helsepolitiker i åtte år før jeg havnet i justiskomiteen, og regelverket er det samme. Jeg tror ikke det er regjeringens feil at denne saken har dukket opp, men nå har vi en slik situasjon. Det er noe nytt, derfor må vi ta diskusjonen.

Jeg og mange med meg mener at reaksjonen her, nemlig at en fratar legen retten til å drive for trygdens regning etter å ha gransket et fåtall journaler, er for sterk. Det hadde vært veldig interessant om statsråden kunne sett på alternative måter å følge det opp på. Det går kanskje an å gi en advarsel, en veiledning, kanskje en kan gjøre det på en annen måte, og også vise skjønn.

Ett av tilfellene er en lege som allerede har stått to år over normal pensjonstid fordi disse pasientene ikke har hatt en ny fastlege å gå til – og så opplever en nå at 1 500 pasienter i Haugesund på sett og vis ikke har en fastlege.

Er det mulig for statsråden å se på andre reaksjonsformer enn automatisk å frata legen retten til å drive for trygdens regning?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:32:05]: Antallet leger som mister retten til å sykmelde, varierer fra år til år. Det antallet som mistet retten til å sykmelde i 2022, som er det siste året, avviker ikke på noen som helst måte fra de fem foregående årene. Av de fire årene før var det to år da det ble fattet vedtak om flere leger, og to år da det ble fattet vedtak om litt færre leger. Så det er ikke noe nytt i dette.

Jeg vil gjerne påpeke at noen av de overtrampene som her er gjort, er alvorlige og bryter med Stortingets fastsatte regler. Det handler både om sykmelding for egen vinning og utenfor det som er regelverket, knyttet til kosmetiske inngrep.

Seher Aydar (R) [12:36:35]: Jeg ønsker velkommen all styrking og innfasing av tannhelse i den offentlige helsetjenesten. Jeg tror det er viktig og riktig å gjøre det. Mitt spørsmål handler egentlig om hvordan regjeringen skal sikre at de som har krav på gratis behandling, får et godt tilbud, og at støtteordningene styrkes sånn som regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Da snakker jeg om folk som er 30, 40, 50, 60 eller 70 år, som ikke får noe av regjeringen i dag. Det tannhelseutvalget som regjeringen har satt ned – og det er veldig bra at de skal se på en helhetlig endring av dette – fikk 10 mill. kr i forrige statsbudsjett, og pengene ble tatt fra dem som trenger tannbehandling gjennom støtteordningene. Jeg synes det er helt utrolig at man tar fra folk som trenger behandling, og gir til et utvalg – i stedet for å styrke stønadsordningene for alle.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:37:40]: Det er budsjettforliket med SV som er førende for våre prioriteringer. Der har man prioritert å styrke det offentlige tannhelsetilbudet til den unge voksengruppen, som beskrevet i det første innlegget mitt.

Når det gjelder styrking av refusjonsordningene over folketrygden, ble de styrket med 50 mill. kr i 2022. Det ble effektuert gjennom å heve takstene med 10 pst. fra 1. januar 2022. Mange familier har høy egenbetaling for tannregulering til barn og unge, selv om de har alvorlige tilstander. Målet med å styrke refusjonsordningene er å redusere denne egenbetalingen. For 2023 ble det foreslått å prisjustere alle stønadstakstene med 2,6 pst., tilsvarende 65 mill. kr.

Seher Aydar (R) [12:38:43]: Høyreregjeringen kuttet i trygdestøtten til tannbehandling år etter år. Det er et enormt etterslep. Samtidig har det vært mangel på prisjustering. Manglende prisjustering betyr også at pengene i potten i realiteten er mindre verdt. Forrige måned kom SSB med en rapport som sier at folk i Norge får mindre støtte til tannhelse nå enn før. Det er realiteten befolkningen befinner seg i. Da har vi mange mennesker som lever med smerter og lidelser, som i utgangspunktet, i realiteten, skal ha støtte, men som ikke får det. Det er regjeringens uttalte politikk at støtteordningene skal styrkes.

Mitt spørsmål er konkret: Kommer folk til å få merke regjeringens uttalte politikk om at disse støtteordningene skal styrkes?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:39:36]: Vi kommer til å legge fram våre budsjetter, og da vil prioriteringene der bli kjent. Så forhandler vi med SV. De to budsjettene vi har forhandlet med SV, har gitt et forhandlingsresultat hvor vi har prioritert å utvide den offentlig betalte tannbehandlingen til de yngste voksne. Vi har også gjort noe for å øke takstene for dem som får dekket sitt behov gjennom refusjoner over folketrygden. Det offentlige utvalget vi har satt ned, vil gi oss det beste kunnskapsgrunnlaget for å kunne gå mer systematisk til verks med våre prioriteringer for å oppfylle Hurdalsplattformens målsetting om å innlemme en større del av tannhelsen på lik linje med de andre offentlige helsetjenestene.

Mímir Kristjánsson (R) [12:43:57]: Takk for svaret. Jeg tror både undertegnede og statsråd Kjerkol åpenbart deler målet om at man skal ha et tannhelsetilbud som er likestilt med det øvrige helsetilbudet. Det vi kanskje ikke deler, er forståelsen av hvor dårlig tid vi har. Vi snakker om en situasjon der 200 000 nordmenn må velge mellom middag og strøm, og da velger de som regel ikke å gå til tannlegen.

Da Frelsesarmeen nylig fortalte om dem som står i køer hos dem, fikk vi vite at det ganske ofte er Frelsesarmeen som tar tannlegeregningen for folk som er desperate og står i kø. Slik skal det ikke være i en velferdsstat. Nylig kunne vi også lese om et privat tannlegefirma som hadde prøvd å gi folk billigere tannhelse. Her prøver alle å bidra – kanskje med unntak av staten, som har den største muligheten til å bidra.

Spørsmålet til statsråden er: Må man vente helt til utvalget kommer med sin rapport i 2024 før man får noen løsning på dette, og når er det egentlig Arbeiderpartiet ser for seg å ha gjennomført målet om gradvis å utvide tannhelsetilbudet slik at det blir på lik linje med andre helsetilbud? Er det 10, 20 eller 30 år fram i tid, eller hva er tidshorisonten her?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:45:06]: Vi har satt ned et utvalg som skal levere om litt over ett år. Utvalget vil gi oss gode anbefalinger om hvordan vi kan innfase større deler av tannhelsetjenesten som en offentlig finansiert tjeneste på linje med de andre helsetjenestene. I de to budsjettene som vi så langt har hatt ansvar for å lose gjennom i Stortinget, etter forhandlinger med SV, har vi prioritert noen grupper som har fått redusert sine utgifter til tannbehandling.

Jeg tror nok vi er veldig enige om målet, representanten og jeg. Når det gjelder hastigheten må man også prioritere noen tiltak, og der er jeg mer spørrende til hva Rødts prioriteringer faktisk er. Jeg mener det er bra å ha et kunnskapsgrunnlag og å få noen modeller som viser retning for hvordan vi kan gå fram.

Mímir Kristjánsson (R) [12:46:10]: Det er både fordeler og ulemper ved å ta seg god tid. Fordelen er at man får veldig, veldig god tid til å tenke seg om. Ulempen er at mens man tar seg god tid, er det noen ekte mennesker som ikke får gått til tannlegen, får tannhelseproblemer og får helsen sin ødelagt. Så her må man veie opp kost mot nytte.

Jeg synes det er en liten selvmotsigelse i det statsråden og regjeringen sier. På den ene siden er det veldig viktig å vente på dette utvalget, men på den andre siden har regjeringen allerede påbegynt en haug med ting. Man har gjennom to budsjettforlik der SV har presset på, allerede funnet noen ekstra midler. Da er spørsmålet: Hvis det ikke er slik at alle forbedringstiltak må vente på dette tannhelseutvalget, hvorfor var det ikke mulig å finne enda mer penger for å hjelpe enda flere over den kneika som de nå står i? Vi er jo nå i en situasjon der den økonomiske situasjonen til veldig mange er ekstremt alvorlig.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:47:04]: Her spør representanten Mímir Kristjánsson om fasiten, og den kjenner vi jo. Vi har to ferdigforhandlede statsbudsjett der Støre-regjeringen og SVs prioriteringer blir reflektert. Det er forhandlinger som har ført til at unge voksne har fått sterk rabatt på tannhelsetjenestene, og at vi har gjort noen justeringer i refusjonsordningene i folketrygden. Det er profilen vi så langt har greid å prioritere.

Når jeg peker på tannhelseutvalgets anbefalinger, er det fordi vi uansett er nødt til å prioritere hvilke tiltak vi gjør først – vi kan ikke bare klappe i hendene og så har vi en offentlig finansiert tannhelsetjeneste. Det er lurt å få en grei vurdering av hvilke tiltak det er smart å starte med, og hvordan vi gjennom ulike modeller kan fase inn et større offentlig ansvar også for tannhelse.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:50:36]: Mitt spørsmål var når man så for seg at denne reformen skulle være i mål. Jeg forventet egentlig ikke noe datosvar fra ministeren, så jeg bet meg merke i det som ministeren svarte til min kollega Seher Aydar for en liten stund siden. Ministeren sa at man hadde plusset på 500 mill. kr i årets budsjett. Hvis man da setter opp et regnestykke og ser at en full tannhelsereform er anslått å koste 13 mrd. kr, er vi altså på 26 år, med den gradvise innfasingen, hvis det er nivået. Da blir spørsmålet:

Er 26 år en passende tidsfrist, eller er regjeringen mer utålmodige enn det? Og er det den takten man har begynt på, som man har tenkt å fortsette med, med den gradvise innføringen av denne reformen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:51:25]: Den rapporten som tannhelseutvalget vil gi oss, vil også være nyttig for partiet Rødt, som åpenbart ønsker å gjøre dette raskest mulig. Det å få en faglig vurdering av hvilke tiltak det er lurt å starte med i en sånn tannhelsereform, hvor det offentlige skal ta over mer av ansvaret og sørge for at tilgjengeligheten er like god som for andre helsetjenester, og det å ha et godt kunnskapsgrunnlag, vil jeg uansett hevde er lurt. Når vi kommer til juni 2024, vil det også være lettere for meg som statsråd å svare mer konkret på hvilke tiltak som er anbefalt å gjennomføre først, og hvordan man skal jobbe med både regelverk, rettigheter og organisering for å sikre god tilgjengelighet av gode tannhelsetjenester.

Marie Sneve Martinussen (R) [12:52:22]: Det stemmer at Rødt ønsker å gjennomføre denne reformen raskere enn i løpet av de 26 årene som dagens takt vil føre til. Vi har også et konkret forslag til hvordan man kan gjøre det. Vi la fram en skattereform i dag, fordi dette handler om penger, og, som ministeren var inne på tidligere, det handler om prioriteringer. For å få råd til en sånn tannhelsereform, kunne man kombinert det med å øke skatten på selskapsoverskudd, som Rødt har foreslått. Vi har vist at en sånn reform da kan finansieres løpet av seks år. Så det er heller ikke over natten, men det er i løpet av seks år.

Det vi har foreslått, er at man setter en egenandel og så har en delvis dekning over det, som – om ikke annet – et midlertidig tiltak før utvalgets rapport kommer. Dette handler jo om folk som får regninger på mange tusen kroner – 8 000, 9 000, 10 000, 11 000, 12 000 kr – og som i dag ikke har råd til å betale dem. Da mener i hvert fall jeg at denne 26-årstidsfristen kanskje er litt vel raus.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:53:27]: Det er representanten Sneve Martinussens som har satt en 26 års frist og ikke jeg, så jeg kan være enig i at den er litt lang og for de tålmodige sjeler. Jeg håper at vi skal klare å få en framdrift som er raskere enn det, men da trenger vi også et godt beslutningsgrunnlag. Det handler ikke bare om å skaffe finansiering; det handler også om å organisere en tjeneste på en måte som sikrer god tilgjengelighet for alle. I dag er den offentlige tannhelsetjenesten fylkeskommunenes ansvar, men vi har også i dag utfordringer med en organisering som gir f.eks. eldre som mottar hjelp i hjemmet, rett på offentlig tannhelsetjeneste. Kanskje har de i sitt voksenliv gått til en privat tannlege, og så får de på slutten igjen kontakt med den offentlige tannhelsetjenesten. Så jeg tror at også partiet Rødt kan ha nytte av den NOU-en som vi får i juni 2024, for å kunne gjøre dette på en klok og fornuftig måte.

Bård Hoksrud (FrP) [12:56:29]: Norge var det eneste landet av 46 som stoppet utdannelsen fra ELTE-universitetet, selv om det ikke hadde vært endringer i studiets faglige innhold. Som statsråden sa, har man i Norge rett til individuell vurdering. Likevel er det mange av disse studentene som opplever at de ikke har fått sin master individuelt vurdert av Helsedirektoratet. De har kun fått avslag på generelt grunnlag. Disse studentene har blitt uskyldige ofre for at premissene for deres kliniske masterutdannelse ble endret underveis i studieløpet. Studentene er fortvilet over at Norge nekter dem hjelp til å få godkjent sin utdannelse.

Synes statsråden det er riktig at det sitter 70 nyutdannede som ikke får lov til å jobbe som psykologer i Norge, samtidig som vi har stor mangel på psykologkompetanse?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:57:16]: Det representanten spør om, er om disse kandidatene har fått en individuell vurdering, og det opplyser Helsedirektoratet at de har fått. Samtlige har fått sin søknad vurdert. De fleste avslagene er også påklaget, og en uavhengig klageinstans har opprettholdt avslagene. Det må vi forholde oss til. Det er selvfølgelig beklagelig at noen som har en veldig etterspurt kompetanse, står i en situasjon hvor internasjonalt regelverk og yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke gir rom for den autorisasjonen disse kandidatene ønsket.

Bård Hoksrud (FrP) [12:58:09]: Det er interessant det statsråden sier nå. Studentene som har hatt møte med politisk ledelse i departementet, har fått beskjed om at det ligger både økonomiske og faglige årsaker til grunn for at de ikke får autorisasjon i Norge, men det er ingen som har klart å fortelle dem klart og tydelig hva disse årsakene er. Når de spør, blir de bare møtt med bortforklaringer. For meg blir det mer og mer åpenbart at dette ikke handler om økonomi eller faglighet, men om politisk uvilje til å finne løsninger. Vi har funnet løsninger før, og nå er det på tide at vi finner en løsning også for de siste studentene som lever i usikkerhet. Vi har ikke råd til å si nei til den verdifulle kompetansen som disse studentene sitter på. Behovet er enormt der ute, men jeg opplever at byråkrati og uvilje står i veien for at disse kan få ferdigstilt utdannelsen sin og hjelpe dem som trenger det.

Kan ikke statsråden slutte å lete etter problemer og heller bidra til å finne løsninger, slik at alle disse flotte menneskene med utdannelse faktisk kan gjøre jobben og hjelpe mennesker som trenger hjelp av psykolog i Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:59:11]: Jeg er ikke enig med representanten Hoksrud i at det er byråkrati og uvilje. Det er søkt å finne løsninger for dem som havnet i en situasjon hvor regelverksendringen påvirket deres utdanningsløp. Spørsmålet er om det også skal gjelde for dem som begynte på sin master etterpå – det er jo disse 70 representanten Hoksrud viser til. Utover det er dette en sak som er prøvd, og hvis disse skal få en kvalifisering som oppfyller yrkeskvalifikasjonsdirektivet, må noen ta jobben med å kvalifisere dem.

Sandra Bruflot (H) [13:03:28]: Vi er enig i at vi bør forhindre problematisk rusbruk blant unge og andre, men vi kan ikke bryte rettsstatsprinsipper og menneskerettighetene for å forsikre oss om at vi gjør det. Derfor skal jeg prøve enda en gang, for jeg opplever faktisk ikke at statsråden svarer på spørsmålet mitt: Er statsråden enig i at politiet bør sikres en mer generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?

Statsråd Emilie Mehl [13:03:56]: Svaret på spørsmålet er at vi kommer til å legge fram vår forebyggings- og behandlingsreform neste år, og da vil vi også legge fram eventuelle endringer på feltet, enten det knytter seg til politiet eller til andre deler av det rusforebyggende arbeidet.

Sandra Bruflot (H) [13:04:16]: Jeg får faktisk ikke svar på spørsmålet mitt. Jeg kan prøve å stille det på en annen måte og se om statsråden da ønsker å svare: Er statsråden enig i at man må heve straffene for besittelse og bruk av små mengder illegale rusmidler dersom politiet skal kunne ransake og rusteste, nettopp på grunn av forholdsmessighet, eller er justisministeren villig til å se bort fra at det må være forholdsmessighet, eller se bort fra menneskerettighetene – det er vel nr. 8, tror jeg – om privatlivet? Er statsråden enig i at politiet skal ha en mer generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?

Statsråd Emilie Mehl [13:04:53]: Jeg er ikke enig i det premisset representanten oppstiller. Det antydes at det ikke er mulig for politiet å forebygge bruk og besittelse av narkotika uten at det er i strid med bl.a. EMK. Det er nettopp det jeg mener vi må søke mer kunnskap om – for det første hvordan politiets arbeid fungerer i dag, hvordan andre deler av det rusforebyggende arbeidet fungerer, hvordan vi skal innrette en reform slik at vi klarer å nå dem som er rusavhengige, med hjelp og behandling istedenfor straff, men samtidig sørge for at narkotika ikke avkriminaliseres, og at man ikke legger opp til et system der det blir lettere, f.eks. for barn og unge, å få tak i narkotika eller bruke det. Så dette er ikke så enkelt som jeg opplever at det blir lagt fram her, og derfor vil vi også gjøre et grundig arbeid før vi kommer tilbake til Stortinget med en reform.

Bård Hoksrud (FrP) [13:09:13]: Jeg ser at statsråden skylder på kostnadsvekst osv. Man var allerede i januar klar over at det ville bli høyere kostnader. Det er et pålegg fra regjeringen at man skal styrke den ene politistasjonen. Alle var fornøyde, og alle trodde at det betydde at det nå kom fire nye politistillinger til Vest-Telemark, men realiteten er at det politiet nå må gjøre, er å dra inn disse ressursene fra resten av Vest-Telemark. Det betyr at det fortsatt kommer til å være lange avstander. De må også dra inn fra Midt-Telemark, som da får svekket politiberedskapen sin. Så dette rammer – det man trodde skulle styrke distriktet, blir altså en reduksjon.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Hva er de faglige begrunnelsene for den endringen som regjeringen har valgt å gjøre? Jeg opplever at politistasjonssjefen sier at dette var et pålegg fra regjeringen, derfor gjør man det, men det er tydelig at det faglig sett kanskje ikke er det politiet ville gjort, når man har de ressursene man har tilgjengelig.

Statsråd Emilie Mehl [13:10:14]: Hvis ikke Fremskrittspartiet vil ha flere politifolk i Seljord, flere politifolk til stede i resten av Telemark eller i resten av Norge, eller en ny politistasjon på Mortensrud som kan bidra i arbeidet mot gjeng- og ungdomskriminalitet, er det helt greit. Jeg mener tvert imot at det er en klok prioritering.

Vi gikk bredt ut til alle kommuner i fjor og spurte om innspill til hva man så som behov for framtidens polititjenester. Noen kommuner peker på ting som de er veldig fornøyde med, og så er det andre ting man ikke er like fornøyd med. Så vidt jeg husker, opplevde man f.eks. i Seljord at man hadde fått mindre polititilstedeværelse, og man ønsket en styrking av politistasjonen der. Derfor mener jeg det er bra at det skjer.

Så er det viktig at vi møter den inflasjonen som har vært, i revidert nasjonalbudsjett, sånn at man ikke får utilsiktede, store bemanningsreduksjoner i Telemark eller i andre deler av landet.

Bård Hoksrud (FrP) [13:11:15]: Jeg opplever at vi har en statsråd som ikke svarer på spørsmålet. Jeg spurte om den faglige begrunnelsen, om statsråden kunne redegjøre for den og om den lå til grunn, eller om det var ren politisk overkjøring.

Fremskrittspartiet har foreslått mye mer penger til politiet enn det denne regjeringen har gjort. Det ville betydd at vi ville fått en styrking av politiet i hele landet, også i Telemark. Nå sier altså politistasjonssjefen at man må henlegge flere saker. Det betyr at enda flere mennesker kommer til å oppleve å få saken sin henlagt av politiet. Det betyr også noe for tilliten til politiet og tilliten til regjeringen. Det er ikke så farlig med tilliten til regjeringen, det gjør ikke representanten Hoksrud så veldig mye, men tilliten til politiet er viktig, for det handler om innbyggernes trygghet og sikkerhet.

Hvordan kan statsråden, som ansvarlig, akseptere at enda flere saker henlegges, at enda flere mennesker opplever å ikke få etterforsket saker, fordi man har en regjering som nå sørger for at politiet må kutte i de rammene man har gitt til politiet, heller enn faktisk å øke, som var forutsetningen?

Statsråd Emilie Mehl [13:12:21]: Det er en del ting som sauses sammen her. For det første: Politibudsjettene har redusert handlingsrom først og fremst på grunn av prisvekst og en inflasjon som ikke var forutsett da budsjettene ble lagt. Det er noe vi må møte, og vi vil legge fram justering av det i revidert nasjonalbudsjett.

For det andre opplever jeg at Fremskrittspartiet prøver å gjøre det lokale politiet til syndebukken her, altså at det at man ønsker å styrke lokale tjenestesteder og sikre mer polititilstedeværelse f.eks. i Seljord i Telemark, er det som velter budsjettene. Det er det altså ikke, etter mitt syn. Det er satt av 75 mill. kr i 2023 til å etablere ni nye tjenestesteder og styrke polititjenestene for øvrig i landet, og så har det kommet en enorm prisvekst som ikke var forutsett, som gjør at handlingsrommet blir mye trangere. Det skal vi løse.