Presidenten
[10:04:50 ]: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsrådene Trygve Slagsvold Vedum, Tonje Brenna og
Emilie Mehl vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Helge Orten.
Helge Orten (H) [10:05:13 ] : Siden vi har finansministeren
i salen, må vi bare fortsette å diskutere skatt også i dag.
I går la regjeringa
fram sitt forslag om havbruksskatt. Statsministeren fulgte opp i
E24 med å si at vi i Høyre nå fikk noen timer på oss til å vurdere
om vi melder oss inn eller ut. For Høyre er det ikke aktuelt å gå
videre med den modellen som regjeringa har lagt på bordet. Modellen
er tilnærmet lik den som ble sendt på høring. Det er gjort lite
endringer. Regjeringa har heller ikke vist særlig vilje til å justere
innretning eller nivå. Spørsmålet nå er om regjeringspartiene er
villige til å se etter pragmatiske løsninger i Stortinget for å
få fram et bredt forlik og finne fram til en løsning som kan ha
god legitimitet, og som kan stå seg over tid. Vi har for vår del vært
tydelige på at regjeringa bør få utredet alternative modeller, slik
vi har fått innspill om i høringsprosessen. Det kan gi grunnlag
for et bredt forlik. Dette er nå opp til regjeringa.
Spørsmålet til
finansministeren er: Er det nå viktigst for regjeringa å trumfe
gjennom sin modell eller å få til et bredt forlik i Stortinget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:06:24 ] : Det er en lang
norsk tradisjon for at næringer som har store overskudd ved å høste
av fellesskapets ressurser, må bidra mer tilbake til fellesskapet.
Det har også vært en lang norsk tradisjon å diskutere det i stortingssalen.
Da Norge ble et fritt land i 1905, brukte man nesten de første ti
årene på å diskutere eierskap til jord og skog og eierskap til vannkraft,
hvordan det skulle høstes av, og hvordan det skulle beskattes. Datidens
Høyre kalte det «panikklovene» da man sa at det var viktig å ha
nasjonal kontroll på det, da man konkluderte med at det var viktig
at også lokalsamfunn skulle sitte igjen med ressurser, og at det
norske fellesskapet skulle høste av de store vannkraftressursene
som Norge hadde. Heldigvis fikk ikke datidens Høyre flertall, og
heldigvis råder ikke nå den tenkningen som da rådet fra Høyre, at
da ville all kapital flykte, svensk og fransk kapital ville bli
borte, det ville være negativt for norsk industriutvikling. Man tok
et valg her, man sa at den typen ressurser skulle tjene de mange.
Det er den samme
typen debatt vi står i nå. Det er kjempeflinke folk i denne næringen,
veldig dyktige folk, men når de har veldig store overskudd, er regjeringens politikk,
Senterpartiet og Arbeiderpartiets politikk, at da må man gi mer,
både tilbake til lokalsamfunnene, til fylkene og til oss som fellesskap,
til å finansiere sykehus, skole, politi, forsvar, disse grunnleggende
tingene vi som land trenger. De som er eiere, skal sitte igjen med
overskudd, men også lokalsamfunnene skal sitte igjen med litt mer,
og vi som land skal sitte igjen med litt mer.
Det er den norske
modellen, og det er den tradisjonen regjeringen nå bygger videre
på. Jeg håper at Høyre, når de legger bort retorikken litt, ser
at dette er en modell som også de kommer til å styre videre på,
hvis de en gang i framtiden får regjeringsmakt.
Helge Orten (H) [10:08:20 ] : Jeg registrerer at finansministeren
går 100 år tilbake i tid for å finne eksempler. Hvis man går to–tre
år tilbake i tid, hadde vi den samme diskusjonen om havbruksskatt,
og da endte vi opp med å vedta en produksjonsavgift, som også Senterpartiet stilte
seg bak. Det var et bredt kompromiss. Det var også et resultat av
den diskusjonen vi hadde om problemstillingen med grunnrenteskatt
for havbruk. Vi har nå et annet forslag på bordet. Næringen selv
har sagt at de kan bidra noe mer. Vi er også innstilt på at næringen kan
bidra noe mer i skatt, men samtidig må det gjøres på en måte og
med en modell som ikke er skadelig, og som ikke påvirker denne næringen
og arbeidsplassene langs kysten negativt. Derfor er spørsmålet mitt
fremdeles: Er finansministeren villig til å vurdere andre modeller
slik at vi kan oppnå et grunnlag for et bredt forlik i Stortinget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:14 ] : Dette var en
utredning som startet med at tidligere statsminister Erna Solberg
og tidligere finansminister Siv Jensen satte ned et havbruksutvalg.
De vurderte ulike modeller. Det utvalget mente at man skulle ha
en overskuddsbasert skatt. Det var det de konkluderte med. Da Senterpartiet
og Arbeiderpartiet kom i regjering, mente vi at den modellen som
var skissert, ikke ga nok tilbake til våre lokalsamfunn, til kystfylkene,
og vi mente man ikke tok nok hensyn til at vi ønsket en mangfoldig
oppdrettsnæring og både store og små oppdrettsselskaper. Derfor
laget vi en revidert modell som tok flere lokale hensyn. I proposisjonen
som vi har lagt fram, har vi vurdert avgiftsbelegging, men det har
så mange negative bivirkninger for næringen over tid. Så vi mener
det er riktig å ha en overskuddsbasert skatt – skatt på det overskuddet
man har når overskuddet er større enn 70 mill. kr. Det er et ganske
stort bunnfradrag, men ved overskudd over 70 mill. kr mener vi man
bør ha en overskuddsbasert skatt.
Helge Orten (H) [10:10:27 ] : Jeg registrerer at finansministeren
holder fast ved sin modell, til tross for at både næringen og andre
– og opposisjonen på Stortinget – har pekt på at det finnes andre
alternativ. Det ser ut til å være en del av et mønster. Det siste
året har vi fått nye skatter, økte skatter, midlertidige skatter
og uavklarte, midlertidige skatter. Samtidig har vi ventet på skatteutvalget,
som har kunnet gi grunnlag for å se helheten i skattesystemet vårt.
Mange skatter har vært innført med tilbakevirkende kraft og uten
å avklare hva bedriftene faktisk skal betale.
Dette er helt nye
måter å drive politiske prosesser på. Det har skapt usikkerhet og
politisk risiko. Det er også et brudd på hvordan vi gjør større
systemendringer i skattesystemet i Norge, med gode prosesser og
brede forlik.
Synes finansministeren
de politiske prosessene rundt skatteendringer har fungert svært
godt, og at dette er framgangsmåten vi kan forvente fra regjeringa
også framover?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:16 ] : Nå driver representanten
Orten og plukker litt her og der, og bruker bl.a. skatteutvalget.
Det er interessant at lederen av skatteutvalget senest i går skrev
en omfattende kronikk der han nettopp anbefalte den modellen som regjeringen
har laget, og at også i skatteutvalget, som Orten selv velger å
løfte fram, støttes den modellen som regjeringen har laget. De mener
at den burde vært litt strammere. Deres anbefaling er egentlig at
man ikke burde hatt bunnfradraget, og at det burde vært høyere beskatning,
men regjeringen vært opptatt av å ta hensyn at vi skal ha en mangfoldig
næring.
Hvis man skulle
legge skatteutvalgets anbefalinger til grunn, burde vi laget en
enda strammere modell enn den vi har foreslått. Vi ønsket nettopp
at det skal være overskuddsbasert, at det skal være trygt, og at
det skal være forutsigbart, men at det også skal være et bunnfradrag
som gjør at vi kan ha en mangfoldig næring. Vi har også ønsket at
lokalsamfunn skal sitte igjen med mer enn det de to utvalgene i
utgangspunktet har tatt til orde for.
Helge Orten (H) [10:12:20 ] : Skatteutvalget har også gjort
noen vurderinger av at hvis en øker noen skatter, bruker en det
provenyet til faktisk å redusere andre skadelige skatter, f.eks.
formuesskatt eller andre typer skatter på næringslivet. Det er ofte
en skatteveksling, så det er heller ikke nødvendigvis mulig å plukke
enkeltelementer ut av skatteutvalgets forslag og ta det til inntekt for
egen politikk, annet enn at vi egentlig burde greie å se helheten
i skattesystemet.
Statsministeren
og finansministeren har nå sagt at skattetrykket skal ligge fast,
og da har jeg et par enkle ja/nei-spørsmål: Er det medregnet de
midlertidige skattene, f.eks. den midlertidige arbeidsgiveravgiften?
Ja eller nei? Det er enkelt å svare på det. Og er det med eller
uten grunnrenteskatten på havbruk? Ja eller nei?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:05 ] : Representanten
Orten er igjen innom at jeg løfter fram skatteutvalget. Det var
representanten som løftet fram skatteutvalget og brukte det som
et argument for en færøysk modell, som begge utvalgene er imot fordi
det er en dårlig modell som vil skape mindre forutsigbarhet – og
ikke gi de fradragsmulighetene for næringen, heller. Jeg tror at
når Høyre setter seg ned og legger bort slagordene fra landsmøtet,
ser de at den modellen som handler om overskudd, er bedre enn en
stor produksjonsavgift.
Det er viktig at
det samlede skattetrykket for personinntekt i Norge har gått ned
med denne regjeringen. I overkant av 80 pst. har fått lavere eller
lik inntektsskatt, fordi vi har prioritert det. Spesielt i de tidene
vi vært igjennom nå, der den høye prisveksten har rammet folk med
lave og middels inntekter, har vi gjort det, og vi har ment at det
er viktig at de som har de aller høyeste inntektene, de aller høyeste
formuene, må betale lite grann mer fordi de har sterkere rygg til
å bære de utfordringene samfunnet står overfor. Så det er en politisk
prioritering at vi har prioritert vanlige arbeidsfolk.
Helge Orten (H) [10:14:08 ] : Jeg registrerer at det ikke er
noe svar på hva utsagnet om at «skattetrykket skal ligge fast» egentlig
betyr, om det involverer de midlertidige skatteendringene, eller
om det ikke gjør det, eller om det er inklusiv de nye grunnrenteskattene.
Det får vi kanskje ikke svar på.
Men siden finansministeren
også var innom Høyres landsmøte, har jeg tenkt å ta en liten visitt
innom Senterpartiets landsmøte. Der ble det sagt noe sånt som at det
samlede skattenivået for norsk næringsliv skal reduseres, og landsmøtet
vedtok også at man burde redusere skatten på arbeidende kapital,
eller formuesskatten. Er finansministeren enig med Senterpartiets
landsmøte i at skattetrykket har blitt for høyt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:52 ] : Regjeringen la
før jul fram flere forslag til grep som også ble vedtatt, men som
Høyre gikk imot, for de næringene som har hatt spesielt store utfordringer.
For eksempel foreslo regjeringen å redusere avgiftstrykket for norsk
anleggsbransje og fikk flertall sammen med SV. Av en eller annen
grunn mente Høyre at norsk anleggsbransje ikke har hatt noen store
utfordringer, så de ønsket å øke avgiftstrykket. Vi gjorde også
endringer på formuesskatten på driftsmidler i selvstendige selskap, fordi
vi så at der har de spesielle utfordringer. Vi har også gjort endringer
i formuesskatten.
Poenget er at
da vi gjorde hovedprioriteringen, mente vi at f.eks. kraftsektoren,
som fikk økte skatter i fjor, hadde rygg til å tåle en høyere skatteregning.
Det var de som tok den store, ekstra skattebelastningen. Den linjen
valgte også Høyre å legge seg på, for man så at noen bransjer i
Norge har hatt veldig, veldig høye inntekter på grunn av prisene
som har vært. At de skal betale mer, mener jeg er rett og rimelig,
og vi har brukt de pengene på skattekutt til folk som ikke har hatt
så høy vekst i sin inntekt.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:16:10 ] : I går kom regjeringens
forslag til grunnrenteskatt på havbruk. Det forslaget har, for å
si det forsiktig, ikke skapt noen begeistring eller trygghet langs
kysten, verken blant arbeidsfolk, leverandørindustri, servicenæring
eller oppdrettsselskaper. Finansministeren og statsministeren brukte hele
gårsdagen på å overbevise oss alle om at dette er en såkalt næringsvennlig
skatt. Noen av oss har kanskje tungt for det, men hvordan en ekstra
beskatning på 35 pst. på overskudd – fra 22 pst. til 57 pst. – er
næringsvennlig, er vanskelig å forstå, særlig når staten putter sugerøret
sitt ned der 80 pst. av profitten skapes, mens der 80 pst. av investeringene
skjer, på land, får man ikke tilsvarende fradrag. Hva tror finansministeren
er grunnen til at næringslivet selv ikke har kjøpt regjeringens retorikk
om at det er en næringsvennlig skatt? Er det noe de ikke har forstått,
som Vedum forstår?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:14 ] : Jeg vil ikke
tillate meg å si at Bjørnstad har tungt for det, men jeg kan nevne
at hans tidligere partileder, Siv Jensen, var den som satte i gang
utvalget om en ny havbruksskatt, og at også hun gikk ut før jul
og sa at hun syntes det var bra at denne regjeringen gjorde det
vi nå gjør, og støttet en grunnrenteskatt på havbruk. Så hun har
i hvert fall ikke tungt for det, og det er veldig bra. Hun var også
tydelig i sin tale.
Så har regjeringen
vært opptatt av en ting til, og det er at vi skal sørge for å gi
et bunnfradrag, vi skal ha en mangfoldig næring. Vi har vært opptatt
av å sørge for at lokalsamfunn langs kysten skal sitte igjen med
mer penger, at de som setter av areal, skal sitte igjen med mer,
for det er klassisk senterpartipolitikk og arbeiderpartipolitikk
at også de lokalsamfunnene som setter av areal, skal ha en større
del av gevinsten. Det er den norske modellen. Og vi har vært mer
opptatt av at f.eks. pendlere og andre grupper får avgiftslette,
for de har ikke hatt så lette tider, og de har ikke hatt så store
overskudd som man har hatt i deler av norsk oppdrettsnæring.
Sivert Bjørnstad (FrP) [10:18:18 ] : Finansminister Siv Jensen
la forslaget i skuffen, og det er finansminister Vedum som har tatt
det opp. Det er ingenting som tyder på at denne skatten er så næringsvennlig
som statsministeren og finansministeren sier. Det er heller ingenting
som tyder på at den er så næringsvennlig at den vil bringe tilbake
40–45 mrd. kr i investeringer som var blitt fryst siden september,
da regjeringen slapp bomben om grunnrenteskatt. Det er heller ikke
sånn at det er oppdrettsnæringen som først rammes av denne skatten.
Det er selskaper tidligere i verdikjeden, leverandørindustrien,
servicenæringen og ikke minst bygge- og anleggsnæringen, Norges
største og viktigste distriktsnæring. Regjeringen har tidligere
antydet at denne skatten vil gi et proveny på 3,5–4 mrd. kr. Investeringer tilsvarende
40 mrd. kr tilsvarer mange tusen årsverk og stor verdiskaping, og
det å ikke investere disse 40 milliardene vil bety tilsvarende skatte-
og inntektstap for staten. Kan finansministeren anslå hvor mye staten
taper på at disse investeringene skrinlegges?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:23 ] : De fem største
selskapene, som er ca. halvparten, er på utenlandske hender, og
de har ca. 60 pst. av volumet. Vi ser jo at de selskapene har store
overskudd, for de er flinke. Vi mener at det er riktig at de selskapene,
der altså halvparten har utenlandske eiere, skal bidra mer tilbake
til det norske fellesskapet. Det er f.eks. Mowi, der John Fredriksen
er en av de store eierne, som har flyttet til Kypros for å betale
lite skatt. Vi mener det er riktig at hans selskap også skal bidra
mer tilbake til det norske fellesskapet, at Karlsøy skal få mer,
nettopp fordi de samfunnene trenger det. Dette er en politisk prioritering.
Det er en samfunnskontrakt i Norge at hvis du har veldig store overskudd,
skal du bidra mer, og det har tjent Norge godt. Deler av norsk havbruksnæring
har hatt veldig store overskudd, og da må man dele av det overskuddet.
De skal sitte igjen med mer penger, selvfølgelig, men også Norge
skal sitte igjen med mer penger, og lokalsamfunnet skal sitte igjen
med mer penger. Derfor er det godt at det ikke er Fremskrittspartiet
som styrer dette, for da ville det være få som hadde fått, men nå
skal mange få.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:40 ] : Finansministeren snakker
godt om viktigheten av at de som har mye, er nødt til å bidra mer
til fellesskapet. Gjennom havbruksnæringen har vi sett at den har
gitt opphav til noen av de største private formuene i Norge, egentlig basert
på ressurser som tilhører fellesskapet og lokalsamfunn langs hele
kysten.
I grunnrenteskattforslaget
som ble presentert fra regjeringen i går, ligger det inne et bunnfradrag
på 70 mill. kr. Det som er utfordringen med et bunnfradrag, er at nettopp
de store havbruksselskapene vil kunne få et insentiv til å organisere
seg vekk fra å betale grunnrenteskatt. Allerede hører vi fra både
selskaper og advokater at det er et arbeid som er på gang. Er finansministeren trygg
på at det som ligger i proposisjonen fra regjeringen, er tilstrekkelig
for å unngå at selskaper vil organisere seg vekk fra å betale grunnrenteskatt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:44 ] : Når man innfører
nye ting, kan det selvfølgelig alltid være tilpasningsutfordringer.
Det må man også være bevisst på her. Vi har gått veldig grundig
inn i det i proposisjonen, og i lovforslagets § 19-3 er det veldig
godt redegjort for det – på side 90 i proposisjonen. Så det er en
veldig klar og tydelig innramming. At noen kan finne et eller annet
smutthull, kan vi aldri garantere for, men hele målet er at man
ikke skal kunne det. Målet med et bunnfradrag er nettopp å ha en
mangfoldig næring. Vi ser at det i løpet av det siste året har blitt
en veldig eierkonsentrasjon. Det er noen få eiermiljøer med en stadig høyere
utenlandsk andel, og noe av fordelen i Norge har vært at vi har
hatt et spredt eierskap. Derfor har vi gjort det grepet som Torgeir
Knag Fylkesnes har snakket om når det gjelder en verdsettelsesrabatt
på formue, fordi man ser at det grepet som forrige statsråd Sanner
foreslo, ble for hardt for mange av de mindre oppdrettsselskapene.
Vi gir da en rabatt på 50 pst., som jeg har opplevd at SV i Troms
har vært opptatt av.
Ane Breivik (V) [10:22:55 ] : Jeg hører finansminister Vedum
invitere Stortinget til et bredt forlik om lakseskatten i såkalt
norsk tradisjon for å sikre forutsigbarhet for næringen. Selv om
forutsigbarhet i skatte- og avgiftstrykket ikke nødvendigvis kan
sies å være et kjennetegn ved denne regjeringen, tror jeg ham på
det. Jeg observerer også at regjeringen har justert ned satsen til 35 pst.,
mens deres budsjettpartner, SV, ønsker en sats på 48 pst.
Hvis Stortinget
nå slutter seg til et forlik om lakseskatten, kan finansministeren
garantere at satsen ikke blir forhandlet opp på et senere tidspunkt,
i ordinære budsjettrunder, slik andre skatter og avgifter har blitt gjennom
denne perioden?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:23:48 ] : Jeg synes den
linjen Venstre valgte å ha i går, er veldig konstruktiv. De har
også vært en del av en stolt tradisjon, hvis en går tilbake til
diskusjonen om norsk vannkraft og historien om hvordan en skulle
fordele inntektene fra den. Så det synes jeg var veldig konstruktivt.
Det som er litt
spesielt med denne skatten kontra andre skatter, er at det er en
såkalt kontantstrømskatt og at en også får fradrag. Hvis en har
en skattesats på 35 pst., får en fradrag hvis en gjør investeringer
i den såkalte sjøfasen. Derfor vil det være spesielt problematisk
å justere skattesatsene opp og ned, for det har både en oppside
og en nedside. Når man gjør investeringene, tar staten et medansvar
for at man får det direktefradraget, og så tar staten en mergevinst
når man får utbytte. Det er styrken ved denne skatteformen. Det
gjør også at det er en skatteform hvor en ikke bør endre skattesatser,
for det bør være mest mulig forutsigbart og stå seg over flere stortingsperioder.
Ane Breivik (V) [10:24:48 ] : Jeg registrerer at statsråden
i replikkordvekslingen med representanten Helge Orten tidligere
i dag, ikke ville svare på hvorvidt han delte synspunktene til sin
egen nestleder, og for så vidt også sitt eget parti, når det gjelder
det samlede skatte- og avgiftsnivået. Samtidig vet vi at regjeringen
etter alle solemerker kommer til å gjøre opp sitt budsjett med SV.
Er finansministeren
villig til å garantere for at han vil følge opp sitt eget partis
vedtak og sikre at skattenivået ikke vil økes ytterligere i budsjettrunden
til høsten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:25:28 ] : Statsministeren
og jeg ble intervjuet i Verdens Gang etter budsjettkonferansen på
Klækken hotell, der vi nettopp pekte ut den veien regjeringen mener
er riktig i skattepolitikken. I fjor mente vi det var riktig at
kraftselskapene måtte betale mer, ikke minst fordi de hadde så store ekstrainntekter
på grunn av skyhøye strømpriser. De måtte også betale mer gjennom
høyprisbidraget fordi kostnadene økte så mye på grunn av krigen
i Ukraina. Vi har sagt at høyprisbidraget skal fases ut. Det har
vi også varslet Stortinget om.
Når det gjelder
bedriftsbeskatningen, som jeg har merket meg at både Høyre og Rødt
har argumentert for at skal økes, har vi vært tydelige og sagt at
vi ønsker en stabilitet i bedriftsbeskatningen på 22 pst. i denne
perioden. Men det har vært riktig at en del enkeltnæringer – spesielt
vannkraftnæringen – har måttet betale mer, med de høye prisene som
har vært det siste året.
Presidenten
[10:26:20 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:26:41 ] : Mitt spørsmål går til
justisministeren.
Budsjettsituasjonen
for norsk politi er dramatisk. I politidistrikt etter politidistrikt
over hele landet rapporteres det om kraftige kutt og færre stillinger.
Flere politiledere går ut og uttrykker sin bekymring.
Ifølge Politiets
Fellesforbund innebærer tildelt ramme en reell reduksjon tilsvarende
847 – jeg gjentar 847 mill. kr, og minimum avvikling av 330 politiårsverk
i år, mest sannsynlig langt mer. Bare i januar ble kuttene i antall
politiansatte på 112 på én måned, altså en–en–to. Det er mer enn
en symbolsk nødmelding, det er alvor nå.
Så må justisministeren
gjerne vise til at hun har varslet styrking av politiet i revidert
nasjonalbudsjett på grunn av økt prisvekst, men kuttene i politiet
for 2023 ble vedtatt av regjeringspartiene og SV med åpne øyne.
I 2020 beskyldte
den nåværende finansministeren Trygve Slagsvold Vedum Fremskrittspartiet
for å ha «gjort hverdagen enklere for kriminelle». Det kunne ha vært
fristende å si det samme om Senterpartiet i 2023, men jeg vil ikke
bruke akkurat de ordene – selv om det er et faktum at saker nå henlegges
på grunn av politiets ressurssituasjon, også saker med kjent gjerningsmann.
Hvordan kan justisministeren
forsvare at regjeringen utraderer politistillinger over hele landet?
Bør vi ringe 112?
Statsråd Emilie Mehl [10:28:44 ] : For Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering har det vært et helt klart mål fra dag én å styrke polititjenesten
i hele landet. Det handler om et mer tilstedeværende lokalpoliti
etter den sentraliseringsreformen som Høyre og Fremskrittspartiet
gjennomførte, med altfor lite midler til å sikre tilstedeværelse
i hele landet. Det handler også om at vi må styrke etterforskningen
av alvorlige saker, f.eks. vold og overgrep mot barn og økonomisk
kriminalitet.
Det er en krevende
budsjettsituasjon for både politiet og andre etater i 2023, på grunn
av at prisveksten og inflasjonen har vært høyere enn det som ble
lagt til grunn da Stortinget vedtok budsjettet i fjor, og også da regjeringen
la fram budsjettet for Stortinget. Det er krevende, og det har jeg
anerkjent både i offentligheten og i møte med politiet. Samtidig
er det da svært viktig med de signalene som er kommet fra finansministeren
om at regjeringen vil inflasjonsjustere budsjettet i revidert nasjonalbudsjett.
Det gir bedre forutsigbarhet til både politiet og andre som opplever
den prisveksten som veldig vanskelig.
Hvis man ser på
de reelle prioriteringene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjort,
begynte vi allerede for budsjettet for 2022, da vi kort tid etter
at Erna Solbergs siste regjering hadde gått av, la fram en tilleggsproposisjon
hvor vi styrket politiet med 200 mill. kr til bl.a. mer lokal tilstedeværelse
i fjor. I år har vi prioritert noe ned konsulentbruk og byråkrati,
som vi mener det er for mye av, slik at vi kan prioritere opp bl.a.
mer lokalt politi, mer etterforskning og andre viktige tiltak.
Jeg ser fram til
å komme tilbake igjen i revidert nasjonalbudsjett med justering
av prisveksten, slik at politiet kan opprettholde aktivitetsnivået
som blir lagt til grunn.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:30:47 ] : Det handler om langt
mer enn ordinær prisvekst. Det handler om en bevisst nedprioritering
av politiet som ble vedtatt med åpne øyne i statsbudsjettet for
inneværende år, og som Fremskrittspartiet advarte sterkt imot. Vi
var det eneste partiet som faktisk foreslo å styrke politiet, og
vi foreslo det i hundremillionersklassen: flere hundre millioner
kroner til ekstra styrking av politiet.
Arne Johannessen,
tidligere leder i PF som vi alle bør kjenne, har uttalt til Politiforum:
«Politibudsjettet 2023 er det dårlegaste sidan 2005.» Han må altså
lete langt tilbake – forbi Solberg-regjeringen, forbi Stoltenberg
II-regjeringen. Han må lete helt tilbake til Bondevik II-regjeringen
for å finne et budsjett som er like dårlig. Den gang reddet Fremskrittspartiet
budsjettet i revidert med 500 mill. kr ekstra.
Lever justisministeren
godt med at man må lete tilbake til Bondevik-regjeringen for å finne
sammenligningsgrunnlag?
Statsråd Emilie Mehl [10:31:56 ] : Jeg vet ikke om representanten
har fått det med seg, men vi er i en dyrtid. Vi er i en veldig krevende
tid på grunn av bl.a. krigen i Ukraina, som har ført til høy prisvekst
som rammer både politiet og andre virksomheter. Kriminalomsorgen
har trange budsjettrammer på grunn av det. Som jeg sa, er derfor
de signalene vi har kommet med, og kom med tidlig i 2023, veldig
viktige. Det er viktig at vi kan opprettholde det aktivitetsnivået
som Stortinget la til grunn da budsjettet ble vedtatt, for forutsetningene har
endret seg veldig mye etter det. Forrige regjering – under Erna
Solberg i åtte år, delvis sammen med Fremskrittspartiet – valgte
bl.a. å legge inn årlige kutt gjennom en avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform. Man gjennomførte en enorm politireform uten
å finansiere den tilstrekkelig, og politiet var i en krevende situasjon.
Vi har gått i en annen retning og bevisst prioritert opp politiet
i våre budsjetter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:32:56 ] : Jeg tror det er på tide
at Senterpartiet legger til side retorikken de brukte i opposisjon.
Det er et faktum at den forrige regjeringen, med Fremskrittspartiets
ledelse i Justisdepartementet, sørget for en historisk oppbygging
av norsk politi. Vi hadde et mål om å nå to politistillinger per
tusen innbyggere. Så den historiefortellingen holder ikke mål, særlig
når vi sammenligner med realitetene, som uttrykkes ganske klart
når vi må tilbake til Bondevik II for å finne noe å sammenligne
dette med. Det er altså et problem når politiet opplever – i forrige
uke fikk vi det rapportert – en nedgang i tillit. Det er i hovedsak
på grunn av at saker blir henlagt, som igjen skyldes manglende ressurser
til å etterforske og manglende ressurser til å ivareta sikkerheten
til folk flest. Hvordan kan justisministeren leve med at regjeringen
bidrar til å svikte tilliten til politiet?
Statsråd Emilie Mehl [10:34:00 ] : Nå er det sånn at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet overtok det politiet som Høyre og Fremskrittspartiet
hadde styrt i åtte år, for drøyt ett og et halvt år siden. Så hvis
representanten er bekymret for at saker blir henlagt, at kapasiteten
er for lav, burde man kanskje ha planlagt bedre for det da man selv
satt i regjering. Vi har ønsket å gå i motsatt retning av det Høyre
og Fremskrittspartiet gjorde, og styrke politiets tilstedeværelse
i hele landet. Etterforskningskapasiteten er det behov for å gjøre
tiltak på, f.eks. knyttet til alvorlige overgrep og vold mot barn.
Vi ser at det er for høy turnover på etterforskere. Det er mange
ting det er viktig for denne regjeringen å gjøre noe med.
Det har også vært
mange nye oppgaver for politiet knyttet til håndteringen av krigen
i Ukraina. Derfor la vi inn en særskilt styrking av politiet og
PST på våren i fjor. Det har vært veldig viktig for å løse den krevende
situasjonen vi står i nå. Og så blir det altså viktig å komme tilbake
i RNB med justering av prisveksten.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:35:02 ] : År for år med Fremskrittspartiet
i regjering styrket vi politiet. Det er et faktum – les statistikkene;
les tallene. Det er et faktum.
Nå snakker vi
om et politibudsjett som svikter i størrelsesorden 847 mill. kr.
Vi er i en helt annen klasse enn alt vi har diskutert tidligere.
Dette er alvorlig, og det er noe vi hører fra hele landet, også
i distriktene. Litt av problemet er vel at istedenfor å sørge for
at politiet får de midlene de trenger til å løse sitt oppdrag, har
man valgt å detaljstyre. Man skryter voldsomt av at man skal opprette
ni nye tjenestesteder, som i realiteten er alt Senterpartiet har
lovet før valget. Men resultatet av det er at det må kuttes andre
plasser i politiet for å få på plass de stillingene, for å opprette
de nye lensmannskontorene.
Ser ikke justisministeren
at det er helt håpløst at man i en tid med trange rammer i tillegg
skal detaljstyre i den grad som hun og hennes regjering gjør?
Statsråd Emilie Mehl [10:36:08 ] : Politibudsjettet er på over
20 mrd. kr. I 2023 har regjeringen fortsatt prioriteringen av styrking
av lokale tjenestesteder. Vi har bl.a. sagt at vi skal opprette
ni nye tjenestesteder. Det er viktig for mange steder i Norge. Det
er viktig her i Oslo, på Mortensrud, hvor vi skal opprette et nytt
tjenestested, bl.a. fordi det har vært mye gjengkriminalitet. Andre
steder i landet ser vi at det kan være lange avstander etter politireformen,
hvor Høyre og Fremskrittspartiet valgte å legge ned over 120 lensmannskontor,
og mange har fått for lang vei til tryggheten.
I budsjettet for
2023 er det satt av 75 mill. kr til tiltak for lokalt politi og
nye tjenestesteder. Det er altså ikke det som velter budsjettet
nå. Det er en krevende økonomisk tid – det må også Fremskrittspartiet
ta innover seg. Det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet er veldig opptatt
av at vi skal møte på en god måte. Derfor har vi gitt virksomhetene,
bl.a. politiet, forutsigbarhet for at det vil komme en justering
av budsjettet i RNB.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [10:37:18 ] : I 2022 rettet Riksrevisjonen
alvorlig kritikk mot politiet, bl.a. på grunn av brudd på frister
i etterforskning og fallende oppklaringsrater i alvorlige straffesaker.
Vi vet fra før av at svært mange voldtektssaker ikke oppklares,
og at tyverier og annen kriminalitet henlegges på grunn av manglende
ressurser hos politiet, og vi har hørt mer om dette tidligere i
debatten.
Mitt spørsmål
er: Hvordan rettferdiggjør statsråden at man prioriterer å bruke
politiets allerede begrensede ressurser på å forfølge mindre alvorlige
saker om bruk og besittelse av rusmidler, når dette går på bekostning av
alvorlige lovbrudd?
Statsråd Emilie Mehl [10:37:59 ] : Politiet har et veldig bredt
samfunnsoppdrag. Politiet skal være til stede og skape trygghet
i hele landet gjennom å levere god beredskap når det skjer ulykker
eller hendelser som man må rykke ut på. Vi skal skape trygghet gjennom
å kunne forebygge, avdekke og etterforske vold og overgrepssaker
som skjer i hele landet. Vi har akkurat fått en rapport som sier
noe om omfanget av vold og overgrep i samfunnet, hvor én av fem
kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Det betyr at det skjer over
hele landet.
De skal også forebygge
narkotikakriminalitet. Det er ofte alvorlig organisert kriminalitet
som kan bidra til å finansiere annen type kriminell virksomhet,
og narkotika er ikke lov i Norge. Det er politiet som må vurdere hvordan
de skal innrette sitt arbeid ut fra de ressursene de har og de føringene
som gis fra Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringen.
Presidenten
[10:39:02 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:39:14 ] : Velferden må stadig
gjenoppfinnes, forsvares og forsterkes. Det er et langsiktig arbeid.
I tider med uro og voksende ulikhet er det enda viktigere at det
rød-grønne flertallet tar det ansvaret. Derfor er det alvorlig å
følge med på situasjonen i velferden vår. I sykehusene er det store
budsjettkutt, med dertil oppsigelser og nedleggelser. Det er fastlegekrise,
det er kutt i høyere utdanning, og det er krise i kriminalomsorgen
– for å nevne noe.
Kostnadsveksten
i 2022 var høyere enn budsjettert, og den er ikke blitt fullt kompensert.
Også årets budsjett har for lave anslag for prisveksten, og det
gjør vondt verre. For deler av offentlig sektor kommer denne innstrammingen
på toppen av flere år med høyreregjeringens ostehøvelkutt. Det blinker
rødt for deler av velferden. Hvis velferdsstaten skal ha bred oppslutning,
må den være mer enn bare et sikkerhetsnett. Den må utvikles og skinne.
Hvis folk opplever at den offentlige velferden ikke er der for dem
når de trenger den som mest, vil de med de store lommebøkene se
etter andre muligheter på det private markedet.
Nordmenn etterspør
i dag og kommer fortsatt til å etterspørre bedre velferdstjenester.
Det følger med den velstandsøkningen vi opplever privat, men også
i fellesskap, og det ligger i samfunnskontrakten vi har inngått
i Norge. Spørsmålet er hvordan samfunnet skal levere disse tjenestene
til folket. Skal vi fortsatt ha felles velferd, der alle sikres
et godt og tilpasset tilbud uavhengig av økonomi, eller skal størrelsen
på bankkontoen avgjøre hva slags helse og omsorg folk kan kjøpe
seg på det private markedet?
Spørsmålet til
finansministeren er om han er med på dette resonnementet, og at
det er en fare for økt privatisering hvis offentlig velferd svekkes
gjennom budsjettkutt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:41:20 ] : Det som på mange
måter er grunnmuren i det norske samfunnet, er at vi har lik tilgang
til helsevesen og skole, at vi har et politi som er til stede i
alle deler av Norge, og at vi har et sosialt sikkerhetsnett for
dem som faller utenfor. Det må vi finansiere. Så er det riktig at
den kostnadsveksten som har vært i år, var høyere enn det som lå
til grunn i budsjettet. Derfor var regjeringen og jeg som finansminister
opptatt av tidlig å varsle at vi kommer til å se på mest mulig oppdaterte
tall helt inn til revidert nasjonalbudsjett, så de får kompensert
for den kostnadsveksten, sånn at den aktiviteten Stortinget – ved
Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet – vedtok før jul, når det gjelder
både sykehus, skole, politi, forsvar og andre ting, skal videreføres.
Det er lang tid
siden Norge har hatt en sånn variasjon i kostnadsveksten som vi
har hatt det siste året. Heldigvis er kostnadsveksten i Norge lavere
enn f.eks. nabolandet vårt Sverige, men også her har det skapt store
utfordringer. Jobben for oss, sammen med SV, blir å sørge for at
vi tilfører de midlene som er nødvendige for at man skal kunne videreføre
det nivået som storting og regjering ønsket før jul.
Heldigvis har
vi en veldig positiv utfordring i Norge, og det er at mange lever
lenger. Vi kommer til å måtte se helhetlig på hvordan vi kan bygge
opp eldreomsorgen, ta vare på den eldste delen av befolkningen,
sikre dem pensjoner, finansiere det på en god måte. Da må vi også hele
tiden se på hvordan vi kan organisere offentlig sektor best mulig.
Alle oss som er glad i offentlig sektor, må også stille kritiske
spørsmål til om vi bruker ressursene best mulig. Offentlig sektor
er ikke et mål i seg selv, målet er at folk skal få tryggheten.
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og også SV tror at offentlig sektor
er det beste svaret for at vi skal ha den grunntryggheten, f.eks.
for sykehus, skole og helse, som vi har i Norge.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:17 ] : Jeg takker for svaret.
Vi deler jo engasjementet for en sterk offentlig sektor og velferd.
Jeg spør i et skriftlig spørsmål finansministeren om hvor store
innstramminger offentlig sektor har fått i 2022 og 2023 som følge
av de anslagene som ikke har slått til for pris- og lønnsvekst.
De tallene har det ikke vært mulig å få ennå – de kommer i forbindelse
med revidert budsjett, og finansministeren har også understreket
at offentlig sektor skal kompenseres for den høye prisveksten. Men
så skriver samtidig finansministeren:
«Samtidig må også offentlig sektor
bidra til å holde igjen og ta noe av innstrammingen som kreves for
å dempe den høye inflasjonen. Regjeringen har derfor ikke varslet
en tilsvarende kompensasjon for den uventede pris- og lønnsveksten
i 2022.»
Kan finansministeren
utbrodere hvorfor han mener at det som nå har blitt kutt i fødselsomsorgen
og nyfødtintensiven, bidrar til å bremse inflasjonen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:17 ] : Når det gjelder
sykehussektoren, var jeg opptatt av at vi skulle gi en tilleggsbevilgning,
sammen med SV, i nysalderingen i fjor. Nettopp fordi man så at situasjonen
der var spesielt kritisk, ble det av Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og SV gitt en ekstrabevilgning på, hvis jeg ikke husker helt feil,
2,5 mrd. kr. Vi har også varslet at vi skal videreføre det nivået,
fordi det har vært spesielt kritisk der, og grunntryggheten må være
på plass.
Så mener Senterpartiet
og Arbeiderpartiet at vi må stille kritiske spørsmål til mye av
pengebruken i offentlig sektor også. Vi var veldig kritiske til
en del av de store byggeprosjektene som den forrige regjeringen
satte i gang veldig ukritisk, f.eks. NTNU, og da vi satte i gang
å jobbe med det prosjektet, klarte vi nesten å halvere byggekostnadene,
hvis jeg ikke husker helt feil, ca. 6 mrd. kr i lavere kostnader.
Skal man forvalte folks skattepenger på en god måte, må det også
gjelde store offentlige byggeprosjekter, og der mener vi at Høyre
var altfor ukritisk i sin omgang med hvordan man brukte statlige
penger.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:45:23 ] : Da tolker jeg det dit
hen at finansministeren mener at når offentlig sektor også må holde
tilbake for å dempe inflasjonen, menes det først og fremst byggeprosjekter,
selv om det også har vært en innstramming ellers i offentlig sektor for
2022. Det er klart at når grunnleggende tjenester som helse og utdanning
– og politi, for den saks skyld – ikke har nok midler, risikerer
vi på en måte at samfunnet sparer seg til fant. Ingen er uenig i
at når økonomien går godt, og det har den gjort og gjør nå, bør
budsjettet være strammere. Men i tider hvor vi sparer, må vi ikke glemme
å vedlikeholde velferden vår og opprettholde stønadsnivået for å
motvirke fattigdom. Regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske
analyser har slått fast at generell finanspolitikk er et lite effektivt
virkemiddel for å oppnå lavere inflasjon. Er finansministeren enig
eller uenig i den vurderingen fra utvalget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:22 ] : Som jeg sa til
spørsmålet som jeg svarte på i stad, må vi også frigjøre ressurser,
f.eks. fordi flere blir eldre. Da må vi se kritisk på det offentlige
byråkratiet. Er det tjenester som man kan digitalisere, som gjør
at ressursene heller kan komme i helsesektoren, som vi må bygge
videre og bygge opp? Vi kommer til å måtte bruke mer penger – jeg
vil si dessverre – på forsvar, sikkerhet og beredskap, fordi verden
er mer utrygg. Da må vi frigjøre ressurser til det. Så man må gå
gjennom hvordan man kan effektivisere offentlig sektor hele tiden,
for det vil være en bjørnetjeneste for offentlig sektor hvis vi
ikke gjør det. Det er grunntenkningen.
Når det gjelder
det spørsmålet som Kaski stilte nå, mener jeg at når storting og
regjering nettopp samspiller med Norges Bank, som har sin rolle,
og ansvarlige parter, kan vi få Norge trygt igjennom. Det er viktig
å huske at vi har fått mange nye i jobb det siste året, vi har hatt
en lavere prisvekst enn mange andre europeiske land, og vi må fortsatt
styre ansvarlig hvis vi skal få Norge trygt igjennom denne krevende
tiden.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:47:28 ] : Jeg er helt enig i
at politikk er å prioritere. Men høy tillit, god helse og lav sosial
ulikhet kommer ikke av seg selv. Det skjer fordi politikken har
lagt til rette for det. I nasjonalbudsjettet for 2023 var prisveksten
anslått til 2,8 pst. De siste anslagene til Statistisk sentralbyrå
er en prisvekst på 5 pst. i inneværende år. Det vil innebære at
mottakere av inflasjonsjusterte ytelser kommer til å tape kjøpekraft.
Oversatt: I mange tilfeller kommer flere til å bli fattigere. Så
vidt jeg har sett, har ikke regjeringen varslet en tilsvarende kompensasjon
for ytelser som man har for offentlig sektor. Dermed kommer veksten
i fattigdom til å fortsette og ulikheten potensielt til å sette
seg på et høyere nivå. Kan finansministeren være bekjent av det,
eller vil regjeringen foreslå økte ytelser som sosialhjelp, barnetrygd
og studiestøtte i revidert budsjett og kompensere for den høye prisveksten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:24 ] : Veldig mange
av de ytelsene vi betaler ut, følger grunnbeløpet i folketrygden,
altså den såkalte G-en. Lønnsoppgjøret og den prisveksten vi har,
ligger til grunn for hvordan man setter grunnbeløpet, så der skjer
det en automatisk justering. Det skjer også i år, som alle andre år.
Senterpartiet,
Arbeiderpartiet og SV har prioritert mange tiltak nettopp for å
hjelpe dem som har minst. Hvis man tar endringene som har skjedd
fra i mars, har spesielt enslige forsørgere med lav inntekt opplevd
at barnetrygden har økt mye nå. Vi har vært opptatt av bostøtte,
lavere barnehagepris, billigere SFO, kutt for pendlere, få ned reisekostnadene
hvis man bruker ferje – vi bruker en mengde ulike tiltak for å hjelpe
spesielt dem som har blitt rammet av høy prisvekst. Og sammen med SV
har vi også et skatteopplegg slik at folk som har vanlige og middels
inntekter, opplever et lavere skattetrykk, for vi har ment at det
har vært viktig, spesielt i den tiden vi er i nå.
Presidenten
[10:49:20 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:49:30 ] : Mitt spørsmål går
også til finansministeren.
Den siste tiden
har det vært en del skattedebatter som har frustrert meg. Mange
– ikke nødvendigvis statsråden, men andre – har blandet epler, pærer
og appelsiner til det som snart er en skattepolitisk fruktsalat.
Så for å rydde litt, hvis vi ser bort fra den gudegitte naturen,
er det to aktører som trengs for å skape verdier. Det er de som
bidrar med arbeid, og de som bidrar med kapital.
Når det gjelder
skattesystemet for lønnsinntekt, har regjeringen gjort veldig mye
bra – tommelen opp, og jeg har ikke så mye å si om det – men i skattesystemet
for kapitalinntekt er det mange hull og mange problemer. Det er
det som gjør at SSB i sin forskningsrapport har kommet til at rørleggere
og butikkarbeidere betaler mer skatt per krone de tjener, enn de
aller rikeste i Norge gjør. Det er ingen partier som har vedtatt
det, og jeg tror ikke så mange kan forsvare det heller. Likevel
er det slik, fordi man har noen åpenbare hull og noen hull som kanskje
ikke var der, men som de rike har funnet selv. Som økonomiprofessor
Rolf Aaberge sa til Klassekampen i forrige uke: Norge er nærmest
et skatteparadis for bedriftseierne.
Dette er ting
som ikke er umulig å gjøre noe med, men det krever endringer i en
del strukturelle sider ved skattesystemet. Så mitt spørsmål til
statsråden blir i første omgang: Er han fornøyd med et skattesystem
der folk flest betaler mer skatt per krone de tjener, enn det de
aller rikeste gjør?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:14 ] : Det er veldig
viktig at de som har sterkest rygg, bidrar til å finansiere vår
velferdsstat. Hvis ikke er det nesten helt umulig å si til sykepleieren,
læreren eller drosjesjåføren at de skal være med og finansiere politi,
forsvar og de grunnleggende tjenestene vi som land trenger. Derfor trenger
vi en formuesskatt, selv om den skaper mye debatt og som alle andre
skatter har sine utfordringer.
Tidligere i vinter
svarte jeg også på et spørsmål fra representanten om fordeling og
formuesskatt. Noe av det som er interessant, er at hvis man ser
på den promillen av befolkningen som har høyest formue, har de en snittformue
på 736 mill. kr, og det er 13,1 pst. av dem som ligger under EUs
minsteinntektsgrense. Andelen av dem med størst formue i Norge som
er under EUs minsteinntektsgrense, er altså høyere enn i snittet
av befolkningen. Det er egentlig en illustrasjon av hvorfor vi trenger
en formuesskatt. Hvis den aller rikeste promillen i Norge ikke skulle
ha betalt skatt, ville det ha vært grunnleggende urettferdig for
den som går på jobb hver dag og har utfordringer med å få endene
til å møtes. Derfor må vi ha en formuesskatt, med de utfordringer
det gir.
Så må vi ha den
på balansert vis, for det skal være slik at vi skal ha et investeringsvennlig
skatteregime. Vi har også økt utbytteskatten, men vi må gjøre det
på en måte som gjør at det lønner seg å investere. Det er bra at noen
bygger formue, men hvis man bygger seg en stor formue, må man bidra
mer. Det har regjeringen sørget for.
Jeg så at Rødt
gikk ut i dag og sa at de ønsket en bedriftsbeskatning på 28 pst.
Regjeringen mener at det er en styrke at vi har en bedriftsbeskatning
som er stabil på 22 pst., for å legge til rette for investering,
vekst og verdiskaping i Norge. Det er også grunnlaget for at vi
kan skape arbeidsplasser og få nye skatteinntekter.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:09 ] : Da kan jeg jo snakke
litt mer om bedriftsbeskatningen, eller overskuddsbasert skatt,
som jeg har lært at man kan si, for det er i hvert fall det ministeren
sier om lakseskatten. Selskapsskatten er akkurat det samme: overskuddsbasert
skatt. Den har vært kuttet fra 28 pst. til 22 pst. på ti år, og
det er et av hovedelementene, sier SSB, til at rike nå betaler mindre
skatt per krone de tjener, enn før.
Kuttene har skjedd
i tråd med en internasjonal trend, der mange land kutter skattenivået
sitt. Den trenden har nå snudd internasjonalt, og for et par uker
siden kunne vi også høre at Erna Solberg åpnet for å øke selskapsskatten
til 24 pst. Jeg er redd for at regjeringen nå freder høyrepolitikk
som ikke engang Høyre freder. Listen over land som nå har høyere
selskapsskatt enn Norge, er ganske lang: Tyskland, Italia, Frankrike,
USA. Jeg lurer da på: Skal vi lukke øynene for det som skjer internasjonalt,
og kan Norge bli det siste landet som tviholder på det som var en
historisk lav selskapsskatt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:07 ] : Politikk er litt
morsomt, og noen ganger er det slik at man har noen uventede allianser.
De siste to ukene er det Høyre og Rødt som liksom har blitt den
store skattealliansen for høyere bedriftsbeskatning. Det hadde jeg ikke
trodd for tre måneder siden, men sånn er det nå. Så får vi se hvordan
det er om tre måneder, men det er altså Høyre og Rødt som gjør det.
Vi inngikk et
skatteforlik. Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngikk et bredt
skatteforlik sammen med bredden av partiene på Stortinget våren
2016, der vi sa at bedriftsbeskatningen skulle være på 23 pst. Det
har vært den felles politiske forståelsen.
Da vi vurderte
situasjonen for denne stortingsperioden, da vi satt i Hurdal, konkluderte
vi med at vi ønsket å ha stabilitet rundt bedriftsbeskatningen denne
perioden på 22 pst., og at bedrifter kan planlegge ut ifra det.
Vi sa også at vi skulle ta grep når det gjaldt formuesbeskatning,
som skulle være innenfor det som var skatteforliket i 2016, og det
har vi gjort. I tillegg har vi gjort de skattegrepene som er diskutert
ganske aktivt tidligere i dag.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:05 ] : Når man har en avtale
med noen og den andre parten bryter avtalen, er det i hvert fall
lov å gjøre det tilbake. Gjennom de siste 30 årene har vi hatt tre
skattereformer, som har kuttet skattenivået med 30 mrd. kr. Høyresiden
har hatt hånden på rattet i skattepolitikken, og venstresiden har
vært høflige passasjerer. Det er i hvert fall min analyse.
Nå har man muligheten
til å ta styringen med et rekordsterkt flertall til venstre i Stortinget.
Man kan tette skattehullene for de rike, man kan styrke velferden
for alle. Rødt har i dag lagt fram forslag til en skattereform som
er det vi har lyst til å ta med oss i et eventuelt skatteforlik.
I et sånt forlik er så klart alle velkomne, men vi mener at det
er viktig at et nytt skatteforlik blir et rettferdig skattesystem
som egentlig gjør det som statsråden pekte på i sitt første svar
og retter opp i det problemet som har utviklet seg over tid, med
villede politiske vedtak, men også med at de rikeste har veldig
kreative forretningsadvokater – så det er en del helt utilsiktede
effekter. Mitt spørsmål er da: Ønsker man en reform med et tyngdepunkt
til venstre?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:12 ] : Senterpartiet
ønsker en skattepolitikk med tyngdepunkt i Senterpartiet. Det var
en av de store fordelene ved valget i fjor høst; at Senterpartiet
fikk 28 stortingsrepresentanter og la grunnlaget for at vi kunne
få en ny regjering og bytte ut Høyre–Fremskrittspartiet-styret,
som vi hadde hatt i åtte år og som var spesielt urettferdige mot
vanlige arbeidsfolk. For eksempel syntes Høyre og Fremskrittspartiet
av en eller annen grunn at pendlere skulle skatte mer enn de som
bodde på brakkerigg – det var altfor lukrativt, så de måtte ha mer
skatt eller andre typer skjerpelser. Mens de som hadde aller mest,
skulle få mer. Der er nok Rødt mye mer enig med Senterpartiet, i
at vi skal gjøre om en del av de prioriteringene.
Hvis vi skal ha
nye skatteforlik, vil styrken i Norge nettopp være at de er brede
og står seg over tid, fordi de skal skape stabilitet og trygghet
for norsk næringsliv. Nå er det en stor diskusjon om grunnrenteskatt
på havbruk. Mitt og regjeringens mål er at når det er landet, så
skal det være en skatteform som skal kunne stå seg over tid, og
at også neste regjering kommer til å styre på denne skatteformen,
hvis det skulle bli regjeringsskifte.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:13 ] : Jeg er veldig glad
for det statsråden sa i sitt første svar, der det ble henvist til
et spørsmål som jeg hadde stilt tidligere, som rett og slett viser
et av de store problemene i skattesystemet i dag, at man på en måte
har utbredt fattigdom blant de aller rikeste – helt åpenbart er
de ikke fattige, men i ligningslisten ser de fattige ut.
I det skatteforslaget
som Rødt har lagt fram i dag, prøver vi å se på hvordan man kan
løse det problemet. Det handler ikke nødvendigvis om å øke satsene
på en rekke skatter, der kan man helt sikkert diskutere mye fram
og tilbake, men det handler om skattehull, bl.a. at man i dag ved
hjelp av fritaksmetoden kan utsette å betale skatt, i praksis til
evig tid, som gjør at mange av de aller rikeste ikke har betalt
skatt og da kan reinvestere de inntektene i det uendelige, uten
å bli dempet av noe skatt. Det andre er skjermingsfradraget, som
for småsparere utgjør bitte litt. Rødt har ingen problemer med å
beholde det for småsparerne, men for dem som har store formuer,
betyr skjermingsfradraget 2,4 mill. kr i skattefrie inntekter hvert
eneste år. Mener statsråden at det er rettferdig?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:19 ] : Skjermingsfradraget
vil også øke i verdi nå. Når renten går opp, vil også skjermingsfradraget
bli større. Jeg mener at det har vært en god ting for oss, nettopp
fordi vi ønsker å stimulere til at folk skal bruke sine penger til
å investere i aktivitet og næringsliv, og at det er en god modell.
Men jeg er enig i den starten som Sneve Martinussen her løfter opp,
at på den ene siden er man opptatt av at ifølge EUs minsteinntektsgrense,
er snittet i befolkningen 10,76 pst. som er under EUs minsteinntektsgrense,
mens snittet i den øverste promillen er 13,1 pst. Det viser også
at man skal være forsiktig med hvordan man bruker statistikk, det
er noe å huske på. Det viser at når vi skal bruke den typen politisk
ordskifte, skal vi være litt nøkterne med det. Men det gjør jo at vi
må ha formuesbeskatning i Norge. Jeg mener at det er nødvendig,
og jeg mener også det er viktig at noe av den økte skatten kommer
av at vi også har økt utbytteskatten lite grann.
Presidenten
[10:59:19 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Sveinung Stensland (H) [10:59:34 ] : Mitt spørsmål går til
justisministeren.
På Senterpartiets
landsmøte vedtok de en noe selvmotsigende resolusjon om ruspolitikk.
I tillegg til å mene at rusbrukere skal møtes med helsehjelp, går
Senterpartiet inn for å
«opprettholde forbudet mot bruk,
besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelsene
knyttet til dette».
Dette er til tross
for at forskning, ifølge rusreformutvalget, viser at straff ikke
virker. Videre fremgår det av resolusjonen at Senterpartiet mener
følgende:
«Politiet må sikres lovhjemmel til
å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika.»
Saken er den at
politiet aldri har hatt de hjemlene Senterpartiet savner. Riksadvokaten
slo i 2021 klart fast at ransaking ikke er et forholdsmessig inngrep
for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika. Det har det aldri vært.
Politiet har praktisert regelverket feil. Jeg vil minne om at Riksadvokatens
presisering var en reaksjon på at politiet har drevet en uhjemlet
praksis med rustesting, stripping, undersøkelser av kroppens hulrom,
mobil- og husransakelser ved mistanke om rusmiddelbruk.
Når Senterpartiet
nå sier at politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk og besittelse
av narkotika, er det et åpent spørsmål hva det faktisk betyr i praksis.
For ikke å havne i kollisjon med Grunnloven er nesten eneste mulighet
å heve strafferammene for bruk og besittelse betydelig. Kan statsråden
her og nå bidra til å oppklare hvilke hjemler statsråden selv og
Senterpartiet mener politiet skal få til å avdekke bruk og besittelse
av narkotika?
Statsråd Emilie Mehl [11:01:17 ] : Regjeringen har varslet
en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Samtidig
vil vi, i motsetning til Høyre i den rusreformen som de la fram,
ikke gå inn for en generell avkriminalisering av narkotika. Det
mener jeg hadde vært uklokt. Narkotika er et samfunnsproblem. Det
er et helseproblem for de som er rusavhengig. Det er et problem
knyttet til alvorlig organisert kriminalitet, og jeg mener det er
riktig at vi skal ha et forbud mot narkotika i samfunnet.
Så er det i denne
salen heldigvis bred enighet om at vi må finne løsninger som gjør
at vi kan hjelpe de som er rusavhengig, istedenfor å straffe dem.
Det er det regjeringen ønsker å legge fram i sin rusreform. Vi kommer
til å gjøre et grundig arbeid fram mot det. Da må vi se på behov
for lovendringer på feltet. Det gjelder å vurdere hva slags virkemidler
politiet har, f.eks. om de er tilstrekkelige, men det gjelder også
andre ting, som hvordan man skal klare å avgrense denne gruppen
som er rusavhengig, og gjøre en innramming sånn at vi klarer å møte dem
med den hjelpen de trenger, og ikke med straff, samtidig som vi
opprettholder forbudet mot øvrig narkotikakriminalitet. Dette blir
et krevende arbeid. Vi kommer til å legge det fram i 2024, og vi
vil komme tilbake med det konkrete da.
Sveinung Stensland (H) [11:02:56 ] : Det blir litt sånn hundefløyteretorikk
når fremstående Senterparti-politikere agiterer for at politiet
skal få kraftigere verktøy, at de skal kunne ransake for å avdekke
små mengder narkotika, samtidig som statsråden med ansvar for justispolitikken
ikke helt kan svare konkret på hvilke endringer hun vil gjøre i
lov og forskrift for å oppnå nettopp dette. Det gjør ikke jobben
for politiet lettere, og det bidrar heller ikke til å styrke tilliten
til verken politikken eller politiet.
Senterpartiet
bidro til å torpedere rusreformen, og de har, som statsråden er
inne på, lovet å komme med sin egen variant. Kan justisministeren
her og nå avklare hvorvidt det når denne alternative rusreformen
kommer og deres alternative politikk blir lansert, vil bli sånn at
politiet skal kunne ransake personer, inndra telefoner og rusteste
folk i sin jakt på besittelse og bruk av små mengder narkotika?
Statsråd Emilie Mehl [11:03:57 ] : Aller først vil jeg gå litt
tilbake i tid. I 2021 kom disse nye retningslinjene, som representanten
viser til. I etterkant av det har det vært gjort et viktig arbeid
i politiet og mellom politiet og Riksadvokaten for å følge opp det
i politiet. Det er viktig at politiet forholder seg til det som
er loven, og det kommer også til å være tilfellet med den rusreformen
vi skal legge fram. Den kommer til å holde seg innenfor de skrankene
som gjelder i EMK og i Grunnloven – selvsagt.
Det er også noen
bekymringer som kommer fram rundt i landet, f.eks. knyttet til politiets
forebyggende arbeid opp mot ungdom. Det mener jeg vi må ta på alvor. Jeg
sto her i mai i fjor og fikk spørsmål fra nettopp representanten
Stensland om jeg ikke var bekymret for at politiet synes det var
vanskelig å avgjøre hvem som var rusavhengig, basert på de nye retningslinjene.
Dette er problemstillinger vi må ta oss tid til å se nøye på, og
så må vi komme tilbake med en helhetlig reform, hvor utgangspunktet
er at narkotika ikke skal avkriminaliseres.
Sveinung Stensland (H) [11:05:00 ] : Ja, dette er vanskelig,
men det blir jo ikke enklere når statsråden ikke kan svare mer tydelig
på hvilke juridiske grep hun ser for seg å ta for å nå målene om
å reversere ruspolitikken. Jeg vil oppfordre regjeringen til å gå
i dialog med nettopp Høyre for å sikre flertall for en mer fremtidsrettet
ruspolitikk. Det tilbudet er åpent hver dag, men vi vet alle at
det vil bli ofret på den politiske prestisjens alter.
Jeg savner hele
veien større omtanke for dem dette gjelder, nemlig personer i Norge
med rusutfordringer. Det er dem denne politikken er til for. I forkant
av landsmøtet stilte avisen Vårt Land følgende spørsmål til Senterpartiets
parlamentariske nestleder, Geir Pollestad:
«Dere vil gi politiet noe mer generell
adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?»
Svaret fra Pollestad
var: «Ja.»
Spørsmålet mitt
til statsråden er følgende: Er statsråden enig med Geir Pollestad
og tilsynelatende Senterpartiets landsmøte i at politiet bør få
en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke?
Statsråd Emilie Mehl [11:06:05 ] : Vi vil komme tilbake med
våre løsninger når vi legger fram den helhetlige forebyggings- og
behandlingsreformen. Det er et klart utgangspunkt for oss at målet
må være å hjelpe dem som er rusavhengige, bedre.
Så vil jeg bare
ta tak i det premisset representanten la inn, om at Senterpartiet
og Arbeiderpartiet burde gå lenger for å finne løsninger sammen
med Høyre. Vel, Høyre hadde en mulighet til det. Man la fram en
rusreform, men man gikk for langt i retning av å avkriminalisere,
så det var ikke mulig å få flertall for den reformen. De kunne ha
gjort et bedre arbeid på det den gangen. Det ble ikke tilfellet.
Derfor er det viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ta ansvar
for å legge fram en god reform som sørger for at vi klarer å hjelpe
dem som trenger hjelp, på en bedre måte enn i dag.
Sveinung Stensland (H) [11:06:49 ] : Det var veldig gode forhandlinger
i Stortinget rundt rusreformen, og vi var svært nær å komme til
en god enighet. Det som skilte Høyre og regjeringspartiene, var
nettopp at det ikke går an å differensiere mellom personer, om de
er rusavhengige eller ikke. Hvor tung er en tung rusmisbruker? Det
er faktisk ikke mulig, loven er lik for alle. Derfor kom vi ikke
til en enighet.
Er det fortsatt
sånn at justisministeren mener at det går an å ha ett regelverk
for rusmisbrukere og ett regelverk for alle andre, at vi kan ha
en straffelov som diskriminerer mellom dem som har et rusproblem,
og andre? Det var nemlig det springende punktet i de forhandlingene.
Statsråd Emilie Mehl [11:07:29 ] : Det representanten peker
på her, illustrerer bare at dette er krevende problemstillinger
vi er nødt til å se nøye på. Vi må vurdere forskjellige måter å
løse dette på, hvordan man kan sørge for at de som er rusavhengige,
møtes med hjelp istedenfor straff. Det kan f.eks. kanskje være gjennom
en påtaleunnlatelse eller andre type innretninger.
Samtidig må vi
ha et regelverk som forebygger utviklingen og utbredelsen av narkotikakriminalitet
i samfunnet. Det å ønske å hjelpe rusavhengige, står ikke i motsetning
til å ønske å forebygge at f.eks. kriminelle gjenger finansierer
ulovlig virksomhet gjennom import og salg av narkotika. Alle disse
hensynene må vi ivareta når vi skal legge fram en ny reform.
Presidenten
[11:08:16 ]: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:08:30 ] : Mitt spørsmål går til
finansministeren.
I perioden 2015–2021
økte skatteinntektene til staten i snitt med 23 mrd. kr mindre enn
prisstigningen hvert år. Både folk, bedrifter og staten fikk velferdsøkning
i denne perioden. Det skyldtes ikke minst et fornuftig skattetrykk
og en regjering som skjønte at verdiene må skapes før de kan fordeles.
Siden har vi fått
en ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og både folk
og bedrifter har fått merke forskjellen på høyre- og venstresiden
i norsk politikk. Nå skal staten skjermes, mens folk og næringsliv skattes
mer og mer. Flere har nå problemer med å håndtere regjeringens massive
skatte- og avgiftsøkninger, i en periode der økonomien presses fra
alle kanter.
Samtidig som staten
i perioden før Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over, krevde
inn mindre skatter enn prisveksten, hentet altså finansministeren
i 2022 inn over 700 mrd. kr mer enn prisstigningen. Dette innebærer
en historisk overføring av verdier fra bedrifter og folk flest til
det offentlige – i en periode der vanlige folk opplever redusert
kjøpekraft og stadig flere bedriftseiere sliter for å beholde arbeidsplasser
i by og bygd.
Mens den ikke-sosialistiske
regjeringen – med Fremskrittspartiet – førte en politikk som hadde
en balanse mellom stat, bedrifter og vanlige folk, fører regjeringen
nå en politikk der målet synes å være å øke statens profitt på bekostning
av både folk og bedrifter.
Lavere skatter
og avgifter kan gi vanlige folk økt kjøpekraft uten å tappe bedriftene
og true arbeidsplassene, bidra til at vi beholder flere jobbskapere
og bedriftseiere i Norge, og sikre vår fremtidige velferd fordi
verdiene må skapes før de fordeles.
Jeg har registrert
at finansministeren er opptatt av dugnad, spleiselag og samfunnskontrakten.
Mitt spørsmål blir da om finansministeren vil ta initiativ til å
dele noen av statens enorme inntekter med vanlige folk og bedriftene
i Norge?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:10:37 ] : Jeg vet ikke
hvordan Hans Andreas Limi definerer vanlige folk, for i det første
budsjettforslaget vi la fram, fikk ca. 85 pst. lavere eller lik
inntektsskatt. Så da må det være de 15 pst. med høyest inntekt som
er såkalt vanlige folk. Men det brede flertallet fikk lavere eller
lik inntektsskatt i 2022.
I budsjettet for
i år er anslaget at ca. 83 pst. får lavere eller lik inntektsskatt.
Det er altså flere som får lavere skatt enn de som får høyere skatt,
det er et faktum. Så får vi se, når vi ser regnskapet over tid,
hvordan dette legges opp, men det kommer til å bli flere som får
lavere skatt. De som får lavere skatt, er typisk sjåføren, sykepleieren, politimannen,
snekkeren, læreren og den barnehageansatte – de som holder Norge
i gang.
Vi har også vært
opptatt av de samme folkene, f.eks. den småbarnsmoren som har litt
utfordringer med at prisene blir for høye. Er hun alene, skal barnetrygden øke.
Så er vi opptatt av at barnehageprisene skal ned. Derfor har vi
for andre år på rad sørget for at barnehageprisene ikke øker. Vi
innfører gratis SFO for første- og andreklassinger. Vi har gjort
en rekke grep nettopp for dem som rammes hardest.
Så har vi ment
at det er riktig i en spesiell tid at de som har aller sterkest
rygg, må bidra litt mer – og spesielt kraftselskapene. Det som reelt
sett var den store skatteendringen i fjor, var at Statkraft, Lyse,
Hafslund og Eidsiva – de store norske kraftselskapene – skulle bidra
mer i det spleiselaget Norge er. Det var også helt rett, med bakgrunn
i de høye strømprisene Norge hadde, at de skulle bidra mer, og at
ikke de som hadde vanlige eller middels inntekter, skulle gjøre
det. De skulle heller få lettelser. For eksempel får en pendler
med høye reisekostnader, som pendler fra mitt område til Oslo, ca. 20 000 kr
mer i fradrag nå enn da Høyre og Fremskrittspartiet styrte, og det
hjelper en pendler.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:36 ] : Finansministeren har
en rørende omsorg for vanlige folk, men nå er det dessverre slik
at det er vanlige folk som betaler for dette gildet, for de skattelettelsene
finansministeren refererer til, er helt marginale. Fasiten for i
fjor er at vanlige folk, en gjennomsnittsfamilie, fikk redusert
kjøpekraften med netto ca. 20 000 kr. Den negative utviklingen kan
i verste fall fortsette videre nå i 2023.
Det er først og
fremst det offentlige og kraftbransjen som høster den store fortjenesten
på de høye strømprisene, mens vanlige folk, vanlige husholdninger
og bedriftene sitter igjen med regningen. Det er derfor mitt spørsmål
er om ikke finansministeren ser behov for å dele mer av de ekstreme
merinntektene som staten nå har, for å hjelpe både vanlige folk
og bedrifter gjennom en veldig vanskelig og krevende tid.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:13:44 ] : Det som virkelig
har skapt utfordringer for mange, også i fjor, er den høye prisveksten.
Derfor er det selvfølgelig en hovedoppgave, både for regjering og
storting, for Norges Bank og for partene i arbeidslivet at vi fører
en ansvarlig økonomisk politikk samtidig som vi fordeler på en slik
måte at vi hjelper dem som har størst utfordringer med det. For
hvis vi ikke klarer å få ned prisveksten, vil det over tid også
kunne skape problemer for arbeidsmarkedet.
Historisk sett
har det vært sånn at etter perioder med høy prisvekst har det kommet
høy ledighet. Nå er ledigheten rekordlav. Det var over 100 000 flere
ansatte bare i privat sektor i fjor. Når vi nå skal legge den økonomiske
politikken framover, vil ledigheten variere, men vi må legge en
politikk som gjør at vi over tid klarer å ha flest mulig folk i
arbeid, og at vi prioriterer ressursene sånn at dem vi skal sette
inn ekstra ressurser for, er dem med lave og middels inntekter.
Da mener jeg det er riktig at vi har økt skatten litt mer for dem
som har hatt høye inntekter.
Presidenten
[11:14:46 ]: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Margret Hagerup (H) [11:15:04 ] : Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Kunnskapsministeren
har gjentatte ganger påstått at vårt forslag i Høyres ungdomsskolereform
om å åpne for forsøk med fireårig ungdomsskole på første- til tiendeklasseskoler
handler om å snikinnføre karakterer i barneskolen. Dette ble senest
gjentatt i VG før helgen, da kunnskapsministeren la fram opplæringsloven.
Kan kunnskapsministeren
vise til hvor hun har dette fra?
Statsråd Tonje Brenna [11:15:35 ] : Høyre la for kort tid siden
fram sitt forslag til ungdomsskolereform. For å spole litt tilbake
kom vel varselet om at det ville komme et forslag fra Høyre åtte
dager etter at undertegnede tiltrådte som kunnskapsminister, etter
at Høyre – for ordens skyld – hadde styrt det samme departementet
i åtte år uten å endre ungdomsskolen.
Vi har tre grunnleggende
utfordringer for elevene våre på mellomtrinnet og ungdomsskolen.
Det første er at et eller annet sted rundt 4. klasse og 5. klasse
begynner de å kjede seg og oppleve skolen som mindre relevant. Det
andre er at de mobber hverandre mer mot slutten av barneskolen og
inn i ungdomsskolen. Det tredje er at stadig flere kjeder seg og
ikke opplever undervisningen som relevant. De tre hovedutfordringene har
regjeringen satt seg som mål å svare på i det arbeidet vi gjør med
en reform for ungdomsskolen.
Så presenterte
Høyre sitt alternative forslag til reform, som hadde noen få elementer
ved seg. Det ene var en obligatorisk bacheloroppgave for 10. klasse,
det andre var at det skulle være mulig å begynne tidligere på ungdomsskolen
– altså at du i 7. klasse var en del av ungdomsskolen – og det tredje
var at man nok en gang, som så ofte fra Høyres side, skulle innføre
mer kartlegging og nasjonale prøver.
Etter å ha forsøkt
i flere omganger, sammen med gode kollegaer og kloke hoder, å dechiffrere
hva substansen i Høyres forslag til en ungdomsskolereform egentlig
var, sto vi igjen med det. Det skal være mulig å få karakterer ett
år tidligere enn det det er i dag. Jeg tror Høyre er interessert
i å ta grep for ungdommene våre og for ungdomsskolen, men den ungdomsskolereformen Høyre
la fram den gangen, verken svarte på hovedutfordringene, løste problemet
eller bidro til å breie ut hva de egentlig skal gjøre for ungdommene
våre.
Norge trenger
flere hender og hoder i arbeid. Vi trenger at flere trives i skolen,
og vi trenger at flere blir kvalifisert. Et viktig grep da er å
gjøre noe for ungdomsskoleelevene våre, og det mener jeg at Høyre
ikke gjorde i sitt forslag til reform. Tvert imot sto vi igjen med
det Høyre veldig ofte legger fram når det handler om skole, nemlig
mer karakterer, testing og måling.
Margret Hagerup (H) [11:17:35 ] : Det er vanskelig å diskutere
faktisk politikk når kunnskapsministeren fortsetter å bruke de første
timene etter at vi legger fram reformen, til å tolke Høyres politikk.
Allerede 17. januar tilbakeviste Jan Tore Sanner denne påstanden
i VG. Det var debatter på Dagsnytt 18, og påstanden er senere tilbakevist
en rekke ganger, ikke bare i media, men det er også tydelig presisert
fra Stortingets talerstol. Den 1. februar sa Jan Tore Sanner:
«Høyre har ikke foreslått karakterer
(…). Vi ønsker å opprettholde den grensen som er i dag (…). Det
er altså ikke et forslag Høyre har fremmet, og Arbeiderpartiet må
slutte med de påstandene.»
Og videre:
«Vi har ikke foreslått karakterer
fra 7. klasse.»
Det har kommet
en rekke tilbakevisninger av de påstandene som kunnskapsministeren
fortsetter å komme med. Som folkevalgt mener jeg vi skal sørge for
å ha en opplyst og redelig debatt, og det mener jeg også som mor,
med barn som går i skolen.
Spørsmålet til
kunnskapsministeren er: Synes ikke kunnskapsministeren svarene fra
Jan Tore Sanner og Høyre er tilfredsstillende, og stoler ikke kunnskapsministeren
på de svarene?
Statsråd Tonje Brenna [11:18:39 ] : Hvis representanten refererer
til svarene Høyre og representanten Jan Tore Sanner gir meg på hva
som er innholdet i Høyres ungdomsskolereform, er svaret nei. Det
opplever jeg ikke som tilfredsstillende av de grunnene jeg nevnte tidligere,
nemlig at de egentlig ikke svarer på de utfordringene vi står overfor
for elevene våre i siste del av barneskolen og gjennom ungdomsskolen.
Vi trenger at flere av elevene våre trives og mestrer skolen. Vi
trenger at flere blir kvalifisert, og vi trenger i enden av skoleløpet
å få flere hender og hoder i arbeid. Derfor er jeg opptatt av at
vi gjør det vi kan for å bidra til nettopp det. Et av de grepene
mener jeg er å gjøre skolen mer praktisk og variert, i tillegg til
at vi tar på alvor det elevene forteller oss, nemlig at de opplever
stress og press som potensielt kan være til hinder for både trivsel
og læring. Det er en av grunnene til at regjeringen i sitt forslag
til opplæringslov foreslo å lovfeste forbud mot karakterer fra 1.
til 7. trinn. Dersom representanten Hagerup og Høyre ønsker å være
med på det forslaget, er det veldig kjærkomment, og da kan vi helt
sikkert også komme videre i debatten om hva en ungdomsskolereform
skal være.
Margret Hagerup (H) [11:19:42 ] : Jeg synes det er synd at
kunnskapsministeren, som bør være opptatt av kunnskap og en redelig
debatt, ikke benytter anledningen til å si at en vil slutte å komme
med fakta som ikke stemmer om Høyres politikk. Dagens unge vokser
opp i en hverdag hvor informasjonsmengden er stor. Det er mange
saker som preger nyhetsbildet, og mange av disse deles flittig på
sosiale medier. I en stadig mer polarisert verden kan det være vanskelig
for folk å orientere seg i hva som er fakta, og hva som ikke er
fakta.
Jeg begynte denne
spørrerunden med å spørre ministeren som er ansvarlig for kunnskap,
om hvor en har denne påstanden fra. Da sa ministeren at dette er
noe som Arbeiderpartiet har funnet opp på et seminar de første timene
etter at vi la fram en ungdomsskolereform med veldig mange konkrete
grep som vi har lyst til å diskutere. Kunnskapsministeren må gjerne
komme til Høyre og snakke om vår ungdomsskolereform.
Jeg har et siste
spørsmål. Synes kunnskapsministeren at hun selv bidrar til en opplyst
og saklig debatt om dette når en er med på en falsk historiefortelling
om Høyres politikk?
Statsråd Tonje Brenna [11:20:44 ] : Høyre la fram en ungdomsskolereform
hvor et av grepene var at man skal kunne begynne et år tidligere
på ungdomsskolen. I norsk ungdomsskole har vi karakterer, ergo kan
man få karakterer et år tidligere med Høyres ungdomsskolereform.
Det trengte jeg ikke et seminar for å oppdage. Det er heller ikke
en falsk historiefortelling. Det er å ta Høyres forslag til en reform
for ungdomsskolen på det største alvor.
Jeg er politisk
uenig i at det er løsningen, for jeg mener vi har veldig mange andre
grep vi kan ta for å sørge for at elevene våre trives og mestrer
skolen bedre, både siste del av barneskolen og ungdomsskolen, men
det er ikke historieforfalskning. Det er tvert imot å ta forslaget på
alvor. Dersom representanten nå mener det ikke er aktuelt å gi karakterer
til de elevene som potensielt begynner et år tidligere på ungdomsskolen,
godtar jeg det. Det er helt ok, men det er altså første gang en
så tydelig presisering har kommet fra Høyres representanter.
Jeg er glad for
at Høyre lytter til det jeg sier også når jeg har kritikk av deres
forslag, og jeg er helt sikker på at vi får nok av anledning til
å diskutere ungdomsskolereform videre, også her i Stortinget.
Margret Hagerup (H) [11:21:45 ] : Allerede 1. februar, da Jan
Tore Sanner var i spontanspørretimen, sa kunnskapsministeren at
Høyre åpner for det, ergo er det karakterer i skolen. Det ble avvist
en rekke ganger, men jeg er glad for at kunnskapsministeren nå sier
at en godtar dette, og jeg håper at dette blir siste gang en må tilbakevise
det – både i Dagsnytt 18, Politisk kvarter og ulike media og ikke
minst her fra Stortingets talerstol. Siste spørsmål blir da: Kan
en være sikker på at kunnskapsministeren vil godta dette, og at
en ikke benytter anledningen til å falle for enkel retorikk for
å skape et bilde av Høyre som ikke stemmer med virkeligheten?
Statsråd Tonje Brenna [11:22:24 ] : Jeg er glad for at Høyre
lytter til det jeg sier, også når jeg kritiserer Høyres forslag,
men jeg synes det er rart at det er mulig å forstå det som historieforfalskning
at når Høyre foreslår at våre elever kan begynne ett år tidligere
på ungdomsskolen, og det unektelig er slik at vi har karakterer i
ungdomsskolen, så betyr det ikke det samme som at elevene kan få
karakterer ett år tidligere. Jeg har lest dokumentene som har kommet
fra Høyre, jeg har lyttet til debattene, jeg har hørt hva Høyre
har foreslått, og jeg kan ikke forstå annet enn at fødselsåret til
disse elevene er det samme, men at de begynner på ungdomsskolen ett
år tidligere. Når det er sagt, er jeg enig med representanten Hagerup
i at vi kan si oss ferdig med det og fortsette å diskutere substansielt
hva som bør være innholdet i en ungdomsskolereform. Jeg er helt
overbevist om at det må være en mer praktisk og variert skole, hvor
vi reelt både forbereder elevene våre for arbeidsliv, videre studieliv
og livet for øvrig. Da må flere trives. Da må flere oppleve mestring.
Da må flere lære det de skal. Og det tror jeg vi kan få til med
de forslagene regjeringen etter hvert vil komme tilbake med.
Presidenten
[11:23:27 ]: Den muntlige spørretimen er nå omme.