Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 198 S (2022–2023), jf. Dokument 8:66 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:32:15]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å sikre at ingen settes i økonomiske vansker på grunn av gebyrer og inkassokrav fra helseforetakene (Innst. 198 S (2022–2023), jf. Dokument 8:66 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor del fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marian Hussein (SV) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken, og i en tid preget av økte utgifter og økte helseforskjeller vil jeg også takke forslagsstillerne for forslaget.

De ulike partiene kommer sikkert til å gjøre rede for sine egne forslag. Komiteen fikk kun ett innspill i behandlingen av denne saken, og komiteen har også merket seg at forslagsstillerne viste til Statens undersøkelseskommisjons rapport, Betalingsvansker. Makt og rikdom er ulikt fordelt i vårt samfunn, og loven er ikke alltid lik for alle. Fartsbøter er de samme for dem som tjener mest, som for dem som har dårlig økonomi. Den tilsynelatende likheten for loven treffer veldig ulikt. Det har et klart klasseperspektiv, som alt annet, og rammer veldig vilkårlig. Vi må gjøre noe mer enn bare si at vi skal jobbe mot økte helseforskjeller. Derfor kan vi ikke ha det slik at gebyrer og inkasso gjør folk sykere, for det er også det som sies.

Her mener vi i SV i hvert fall, hvis jeg skal gjøre opp for mitt partis forslag, at det er viktig at vi gjør endringer. Derfor har vi fremmet forslag om at regjeringen i forbindelse med evalueringen av «ikke møtt»-gebyrene også vurderer flere ulike tiltak som kan gjøre håndteringen av uforutsette utgifter lettere for dem som tjener minst.

Med det tar jeg opp de forslag SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslag hun refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Jeg opplever at alle partier er svært bekymret for sammenhengen mellom betalingsvansker og helsetilstand. Derfor er vi i Arbeiderpartiet svært tilfreds med at statsråden før dette forslaget ble løftet, har tatt initiativ til en evaluering av disse ordningene, også av «ikke møtt»-gebyret, for å sikre at praktiseringen av slike regler blir lik over hele landet.

I den ideelle verden skulle det ikke være behov for at noen skulle bli ilagt gebyr for at de ikke møter til avtalen sin, men dessverre er det ikke sånn verden er. Bare i Helse Sør-Øst i fjor var det hele 223 000 tilfeller der pasientene ikke møtte til avtalt time. Det utgjør ikke mindre enn 4,3 pst. av pasientene og fører til at mange andre må vente lenger enn nødvendig. Nasjonalt betyr det at det daglig er rundt 1 500 konsultasjoner som ikke blir brukt. Det sier seg selv at dette er et enormt tap av ressurser og fører til at et presset helsevesen får gjort mindre enn planlagt. Både Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Legeforeningen anerkjenner at det er nødvendig med et gebyr for «ikke møtt»-konsultasjoner.

Arbeiderpartiet ser at det for enkelte pasienter kan være mer utfordrende enn for andre å betale «ikke møtt»-gebyret, og derfor er det ulike gebyrer for somatikken og psykiatrien. Så er det selvfølgelig ikke sånn at betalingsutfordringer isolert sett følger behandlingstyper. Derfor er det så viktig at vi får en helhetlig evaluering, som statsråden allerede har igangsatt.

Når det gjelder praktisering av gebyrinnkreving, er det retningslinjer og regelverk som styrer det, ikke hvilket navn som står på toppen av regningen. Også her må vi sørge for at de som allerede er i en sårbar økonomisk situasjon, ikke blir ekstra skadelidende, og vi forventer at også det aspektet tas med i evalueringen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Høyre har også stor forståelse for at gebyrer kan være økonomisk krevende for enkelte, og det er viktig at ikke gebyrer blir en straff for mennesker som allerede er i en vanskelig situasjon. Vi mener de regionale helseforetakene bør fortsette å utvise skjønn for pasienter som sliter med rus og psykiske lidelser når det gjelder å utstede gebyr for manglende oppmøte ved polikliniske undersøkelser. Det er også viktig at sykehusene sørger for å ha gode rutiner for innkalling og påminnelse om oppmøte, slik at det er mulig for pasienter både å endre timeavtaler og bestille/avbestille timen.

Vi er også fornøyd med at statsråden vil evaluere dette og vil komme tilbake til Stortinget med dette. Vi mener derfor at det er helt riktig å avvente den evalueringen, og vil da ikke støtte noen av forslagene i saken.

Så kan vi heller ikke underslå at det er en veldig stor utfordring at så mange ikke møter til avtalt time. Det betyr at noen andre ikke får den helsehjelpen de skal, fordi de da må vente lenger. NRK kartla høsten 2022 at nesten 300 000 konsultasjoner ikke blir gjennomført på grunn av at man ikke møter til time. Det medfører lengre ventetid for andre pasienter. Det er særlig dårlig ressursutnyttelse av det helsepersonellet som står klart til å bistå pasienter som skulle ha vært der.

Vi mener det heller ikke er noe godt forslag at helseforetakene skal kreve inn dette ved egen regi – altså kreve inn gebyrer som går til inkasso. Det er vanskelig å se for seg hvordan det automatisk skulle være mer effektivt for helseforetakene å gjøre det arbeidet enn å sette det bort til andre, så vi mener at vi ikke bør stemme for noen endring av innkrevingen i forhold til det som er systemet i dag. Men jeg understreker nok en gang: Det er utrolig viktig at det er helseforetakenes ansvar å påse at pasienter med rus og psykiske lidelser skal skjermes i størst mulig grad.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det er ingen tvil om at økonomi og helse heng saman. Til dette representantforslaget fylgjer det forslag som i stor grad allereie er under evaluering og vurdering i regjering. Det gjeld i særleg grad gebyr som vert effektuerte der pasientar ikkje møter til avtalt time. For fleire pasientar vil denne typen gebyr vera med på å forsterka ein utfordrande helsesituasjon. Difor har ein allereie differensiert dette gebyret mellom somatiske og psykiske helsetenester. Ei evaluering som er gjort kjent og kjem i løpet av året, må sjølvsagt sjå på alle aspekt ved ordninga, slik at reglar og rammer for gebyrinnkrevjinga vert einsretta i alle delane av helsetenesta.

Som fleire representantar har framheva i dag, er det samstundes ei utfordring at ein så stor andel av planlagde konsultasjonar og behandlingar vert erklært «ikkje møtt». Dette utfordrar ventetida for pasientar. Det er difor viktig å finna ein balanse i forholdet mellom det å sikra pasientane naudsynt behandling og å unngå unødig ventetid.

Når det gjeld forslaget om næringsforbod og at eksterne aktørar ikkje kan utføra innkrevjingsoppgåver på vegner av helseføretaka, vil eg rå sterkt imot. Det er forskrift og lov som må regulera korleis oppgåver skal løysast, og ikkje minst kva gebyr- og rentesatsar som ligg til grunn for dette, ikkje ei omlegging som vil ha uante økonomiske og resursmessige sider som på ingen måte er greidde ut.

Eg er overtydd om at dialog og samhandling mellom pasienten og helsetenesta vil ha særs positiv konsekvens i dette utfordringsbildet. Difor hastar det å koma opp med digitale løysingar som står seg for alle tilsette i helsetenestene, men ikkje minst i det digitale møtet før og etter avtalt behandling og konsultasjon. Samhandling gjeld òg i møtet mellom pasient og helseteneste og ikkje berre mellom helsetenestene våre.

Morten Wold (FrP) []: Det er ingen tvil om at det er viktig å få ned antallet pasienter som ikke møter til avtalt time. Det handler om respekt både for helsepersonells tid og for at pengene vi bruker på helse, nettopp skal gå til det. Vi er helt avhengig av å få ned antallet som ikke møter, for å sikre fornuftig bruk av skattebetalernes penger. Der mener jeg gebyr for ikke å møte opp til legetime uten å gi beskjed, er helt på sin plass. Samtidig kan vi ikke la det gå så langt at vi setter folk i økonomisk uføre, fordi man har glemt at man skal til legen eller til en undersøkelse.

Noe som er vel så viktig, er at sykehusene har gode rutiner for å innkalle pasientene. Gode løsninger for å endre time, avlyse time og motta tilstrekkelig informasjon må være på plass. Blant annet har vi flere hundre tusen eldre som ikke er digitale, og for dem kan det være en utfordring å motta tilstrekkelig informasjon når stadig mer informasjon blir sendt ut digitalt. Det er helt avgjørende at de som ikke er på digitale plattformer, får den samme informasjonen som alle andre. Jeg skal ikke sette i gang en debatt om Helseplattformen, men vi har sett hvor galt det kan gå med sykehusenes systemer, bl.a. når det gjelder å sende ut brev og informasjon.

I en tid der alt er blitt dyrere og vanlige folk sitter igjen med mindre, skal vi ikke bruke gebyrer som straff mot mennesker som allerede er i en vanskelig livssituasjon. Dette er mennesker vi skal ta hensyn til. Om man allerede sliter med å få endene til å møtes, skal man ikke pålegges ytterligere byrder. Det er derfor det er viktig å utvise skjønn. Heldigvis kan helseforetakene utvise skjønn i slike saker. Utfordringen er imidlertid at skjønn utvises på forskjellige måter fra helseforetak til helseforetak. Fremskrittspartiet mener derfor det må etableres felles, entydige retningslinjer, slik at helseforetakene har likest mulig praksis.

Til slutt synes jeg det er svært spesielt at enkelte partier på venstresiden skal legge seg opp i hvem som krever inn gebyrene. I dag outsourcer flere helseforetak innkreving av gebyrene til inkassoselskaper. Det er enkelt og greit fordi foretakene heller bør bruke egne ressurser på pasientbehandling. Likevel vil SV og Rødt tvinge helseforetakene til å gjøre denne jobben selv. Det vil gå på bekostning av pasientene. Fremskrittspartiet mener at offentlig samarbeid med private aktører er noe vi er avhengig av – ikke noe vi skal jobbe for å fjerne.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Morten Wold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Seher Aydar (R) []: I september 2022 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, Ukom, en rapport som tar utgangspunkt i historien til en ung mann som tok livet sitt. De kaller ham Kristoffer. Han etterlot seg en stor bunke regninger og inkassokrav. Mange av dem var krav fra nettopp dem som skulle hjelpe ham, nemlig helsetjenesten. Ukom konkluderte med at disse kravene var medvirkende til det tragiske utfallet. De løfter spesielt fram «ikke møtt»-gebyret. Sammenhengen mellom gjeld og psykiske helseproblemer er godt dokumentert. Det er sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og dårlig helse. Forskning viser at gjeld øker risikoen for selvmord.

Vi kan ikke lukke øynene for at det offentlige helsevesenet, gjennom betalingskrav og bruk av inkassobyråer, er med på å forsterke psykiske lidelser og gjør livssituasjonen umulig for mennesker med dårlig råd. Den samme rapporten konkluderer med at betalingsvansker kan forverre helsetilstanden til syke og stå i veien for god helsehjelp.

«Ikke møtt»-gebyrene i sykehus ble innført i 1999. Målet var å redusere antallet pasienter som ikke møter til poliklinikk-konsultasjon. Da ble gebyret satt til 100 kr. Etter at det ble innført, har gebyret økt i flere omganger. Det er helt riktig at Legeforeningen erkjenner at manglende oppmøte er et problem. Det er jeg enig i. Men de skriver også at økte gebyrer ikke er løsningen på dette, fordi det rammer skjevt. De sier at økte gebyrer kan bidra til at helsetjenesten forsterker forskjeller.

I psykiatrien tilsvarer gebyret egenandelen, men i somatikken er det nå på 1 500 kr. Ordningen har aldri blitt evaluert, likevel valgte regjeringen å øke gebyret med 25 pst. i årets budsjett. Det betyr at dette gebyret er en gjeldsfelle for pasienter som av ulike årsaker har vansker med å motta innkallinger eller møte til oppsatt time. Når pasienter ikke betaler, havner kravet hos inkassobyråer. Der vokser summen fort.

Når Ukom har valgt å gå inn i Kristoffers historie, er det fordi det er mange som ham. Vi kan ikke fortsette en praksis der folk som har bedt om hjelp i det offentlige helsevesenet vårt, ender med en ødeleggende gjeldsbyrde hos kommersielle inkassoselskaper. Ukom peker på at når innkrevingen settes bort til eksterne, gjør det det vanskeligere for pasientene å få trukket kravet tilbake. Pasienter som av helsemessige årsaker ikke har klart å møte til time, får ikke forklart seg overfor sykehuset når kravet har gått til inkasso, men må forholde seg til automatiserte prosesser hos eksterne kommersielle byråer.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Rødt og Pasientfokus.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Det er ingen tvil om at det ikke å møte til oppsatt time er en stor utfordring for norsk helsevesen.

Dette med gebyrer og inkassokrav gjelder ikke bare for «ikke møtt», det gjelder også for dem som skal betale via Vipps når de går ut fra en konsultasjon på sykehuset og aldri har vært med på det før, eller det gjelder i kommunen når man f.eks. ikke har betalt barnehageplassen sin. Det gjelder i veldig mange offentlige situasjoner. Det sier noe om utfordringen med å nå ut til dem som sliter, men som også har fått et utenforskap, både i brevs form og i digital form. I brevs form er det slik, som representanten fra Rødt sier, at folk åpner ikke konvoluttene, og gjelden blir stor, men det gjelder også for dem som ikke åpner telefonen, eller som ikke kan åpne telefonen.

Betalingsvansker utfordrer den enkelte, men det er en kjempeutfordring for samfunnet vårt. Når Kristelig Folkeparti allikevel ikke velger å støtte dette forslaget, er det fordi vi mener at vi må ta et mye større grep og se på flere ting enn akkurat bare «ikke møtt». «Ikke møtt» går direkte ut over andre, mens gebyrer og inkassokrav egentlig bare er mellom den enkelte og f.eks. det offentlige, enten det er stat eller kommune. Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av at vi må finne en bedre ordning, men vi støtter ikke forslagene slik de ligger nå.

Irene Ojala (PF) []: Som finnmarking er jeg kanskje mer opptatt av vær- og føreforhold enn de fleste i denne sal. Da helsekomiteen var i Tromsø 28. februar, tok flyet en ekstra sving over byen. Samme dag var over 24 veier i Finnmark stengt, og også flyplasser.

At syke mennesker påføres økonomiske vansker på grunn av gebyr og inkassokrav fra helseforetakene, er veldig uheldig. Det er ikke sånn at folk ikke møter opp hos legen fordi de ikke gidder. I de aller fleste tilfellene er det utenforliggende årsaker som gjør at pasienten ikke kommer seg til legen.

Det er langt, dette landet, og de fleste finnmarkinger som ikke kjører i timevis selv, er avhengig av Pasientreiser når de skal til lokalsykehus eller til universitetssykehuset i Tromsø for undersøkelse og behandling.

I situasjoner der vær- og føreforhold er årsaken til at pasienten ikke kan møte til legetime, ilegges pasienten et gebyr på 1 500 kr. Det er et gebyr pasienten ikke ønsker, og det er derfor erfarne brukere av Pasientreiser ofte sjekker værmeldingen dagen før eller i dagene før legetime. Når det er fare for overflyging og stengte veier, kontakter de Pasientreiser og ber om å få byttet og flyttet flybilletten fram, men det får de svært sjelden. Det betyr at dagens regelverk ikke tar hensyn til de klimatiske forholdene og det skiftende været hjemme i Finnmark, i Arktis, selv om regjeringen sier at det må bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Da må man faktisk legge litt til rette.

Været i Nord-Norge og Finnmark endres raskt, og i slike tilfeller er fristen for avbestillinger av legetimer på 24 timer altfor lang. Her må det en kraftig endring til, slik at tilbudet fra Pasientreiser er i tråd med den virkeligheten folk lever i.

Som en passende digresjon til ettertanke er at værmessige forhold også påvirker om legene er til stede når pasienten kommer til sykehuset. Når leger uteblir fra timen, er det lite snakk om at pasienten skal ha økonomisk kompensasjon, mens det forventes at pasienten må ta ny egenmelding for å reise timevis til legen på et senere tidspunkt, og kanskje må man til og med møte to ganger, fordi det er to leger man skulle vært hos.

Vi her på Stortinget skal lage regler som gjør livet for syke folk enklere. I mindretallsforslag nr. 3, fra Pasientfokus, SV og Rødt, ber vi regjeringen sikre at pasientene ikke ilegges gebyr når manglende oppmøte skyldes vær- og føreforhold. Det er noen som tror at det er noen pasienter som vil utnytte den muligheten. Det er det ikke. Når vi har ventet for å komme til spesialist i to, kanskje tre måneder, benytter vi oss av de timene vi får, for vi må vente kanskje i seks måneder til neste time kommer. Det tenker jeg det er viktig for oss å ta med oss videre i dag.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringens mål er at mennesker med omfattende problemer med psykisk helse og rus skal få den behandlingen og den oppfølgingen de har behov for i vår felles helsetjeneste.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten publiserte i september i fjor en rapport som er referert til fra flere talere i dag. Den heter Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko. I rapporten anbefaler undersøkelseskommisjonen at ordningen med gebyr for pasienter som ikke møter som avtalt til poliklinisk time, bør evalueres. Det arbeides allerede med en evaluering av dette gebyret, og det tas sikte på at evalueringen skal være ferdigstilt innen utgangen av året.

Undersøkelseskommisjonen peker i sin rapport også på at det er noe ulik praksis om gebyret kreves eller ikke. Det bør være lik praktisering av denne typen regler. Det vil også være naturlig å se på i forbindelse med evalueringen og vurdere eventuelle endringer i regelverket, eller om det er behov for retningslinjer.

I representantforslaget foreslås det også at sykehusene og andre aktører innenfor den offentlige helsetjenesten ikke skal bruke eksterne inkassoselskaper. Selv om vi nå skal evaluere gebyret for pasienter som ikke møter, og muligens kommer til å endre på regelverket for dette, vil det nok i framtiden likevel være behov for å inndrive ubetalte fordringer. Som representanten Truls Vasvik påpekte, var det bare i Helse Sør-Øst over 223 000 tilfeller av folk som ikke møtte til avtalt time i 2022. Dette påvirker ventetidene på behandling betydelig.

Alternativet til å bruke eksterne inkassobyråer vil være å håndtere dette innenfor de relevante institusjonene. Jeg mener det er mindre hensiktsmessig. Dersom ubetalte fordringer fra enkeltpasienter eller grupper av pasienter ikke skal inndrives, bør det løses på andre måter enn å legge føringer på hvem som skal foreta inndriving av ubetalte fordringer, f.eks. gjennom endringer i regelverket for «ikke møtt»-gebyret eller etablering av retningslinjer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel