Presidenten
[17:27:31 ]: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Elise Waagen (A) [17:28:02 ] (ordfører for saken): Aller først
vil jeg takke komiteen for en god behandling av saken. Det er blitt
avholdt skriftlig høring, og det er kommet inn 13 innspill.
Jeg vil nå gå
over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken og
hvorfor Arbeiderpartiet ikke kommer til å stemme for forslagene
som er fremmet i innstillingen.
Det er viktig
at vi har god kvalitet på seksualitetsundervisningen, og at lærere
har kompetanse i fagene de underviser i, men det er også viktig
å ha med seg all den gode jobben som skjer på dette området, og
alt som allerede er igangsatt.
Høsten 2020 tok
skolene i bruk det nye læreplanverket, LK20. De nye læreplanene
har en bred tilnærming til seksualitetsundervisningen, og seksualitetsopplæringen
inngår som kompetansemål på flere trinn og i flere fag. I tillegg
er temaer som kjønn, seksualitet og grensesetting en del av det
tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Når det gjelder
barnehagene, slår rammeplanen fast at barnehagene skal fremme likeverd
og likestilling uavhengig av bl.a. kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk. Personalet skal bidra til at barna blir trygge
på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent
med egne følelser.
Det er likevel
viktig at ansvaret ligger der det hører hjemme. Det er barnehage-
og skoleeier som har ansvaret for at barnehager og skoler har nødvendig
og relevant kompetanse for å ivareta målene i både rammeplanen og
læreplanverket. Det er også flere nasjonale satsinger i dag som
sammen bidrar til å styrke de ansattes kompetanse.
Regjeringen har
gjort en rekke tiltak. I tillegg til det arbeidet som allerede er
igangsatt, med bl.a. læreplanene, har regjeringen styrket det øremerkede
tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen
vil om kort tid legge fram en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten
og helsestasjonene, og regjeringen har også varslet et viktig arbeid
med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep. Det er kort tid
siden regjeringen la fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold,
som også tar opp behovet for kompetanse i skolen. Jeg kan ikke få
understreket nok hvor viktig det er med dyktige fagfolk der ute,
og dette har vi bl.a. fokusert på i våre budsjetter.
God seksualitetsundervisning
er viktig for å fremme god helse og forebygge. Derfor må vi bygge
videre på det arbeidet som allerede er i gang.
Kari-Anne Jønnes (H) [17:31:17 ] : Høyre deler synet på viktigheten
av god seksualundervisning, helt fra barnehagen og gjennom hele
skoleløpet. Det er viktig for hver enkelt, og det er viktig for
samfunnet. Regjeringen Solberg gjennomførte fagfornyelsen, som har
bidratt til oppdaterte læreplaner. De nye læreplanene, som ikke har
virket lenge, har oppgradert innhold knyttet til bl.a. kjønn og
seksualitet. I regjeringen Solbergs tid ble det satset stort på
etter- og videreutdanning for lærere over hele landet, noe som har
gitt skoleeier anledning til å gi lærere kompetanseheving.
Det er skoleeiers
ansvar å sørge for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene
og tilgang på god og riktig kompetanse i kommunen. Skoleeier har
stort handlingsrom når det gjelder å legge til rette for variert
og interessant undervisning i alle fag, og det finnes mange gode
eksempler på kommuner som tenker nytt og gjør nytte av flere profesjoner
i undervisningen i enkelte fag for å bringe inn andre perspektiver,
f.eks. helsesykepleier.
Høyre mener det
er viktig at barn og unge over hele landet har tilgang på god og
relevant seksualundervisning, og at det er viktig at denne undervisningen
legger vekt på grensesetting. Fagfornyelsen har også noen gjennomgående
temaer i skolen, deriblant folkehelse og livsmestring, og demokrati
og medborgerskap. Disse temaene rommer mye, og vi mener det ville
være relevant å trekke inn temaer som er belyst i Ungdata-undersøkelsen,
i deler av den undervisningen.
Det er viktig
å ha seksualitet og grensesetting som tema også i barnehagen, for
å bidra til at barn blir kjent med egen kropp og utvikler bevissthet
om egne og andres grenser. Videre er det viktig å forsterke innsatsen mot
mobbing, vold, trakassering og diskriminering i skole og barnehage,
og vi mener det er viktig å styrke laget rundt eleven gjennom hele
opplæringsløpet. Vi mener en styrking av en helhetlig seksualitetsundervisning –
som reproduktiv helse, kjønnsmangfold, LHBT+, kropp og grensesetting
– slik fagfornyelsen legger opp til, er et viktig grunnlag for å
skape økt mellommenneskelig forståelse og legge til rette for økt
trygghet og trivsel. Redd Barna har et viktig poeng når de i sin
høringsuttalelse trekker fram viktigheten av at ansatte i skole
og barnehage skal ha oppdatert og relevant kunnskap, og at det derfor
er viktig at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud
Vi støtter intensjonen
i forslaget, men mener det er viktig at fagfornyelsen får virke.
Det er også viktig at hver enkelt skoleeier er seg sitt ansvar bevisst
og sørger for høy kvalitet i undervisningstilbudet til elevene.
Maren Grøthe (Sp) [17:34:08 ] : En god og trygg seksualitetsundervisning
med vekt på respekt for andre, grensesetting og trygghet i egen
kropp er viktig. Jeg mener at vi må anerkjenne at seksualitetsundervisningen tidvis
har vært for dårlig og er for svakt prioritert. Jeg møter for mange
ungdommer som tar opp at den ofte blir en salderingspost gjennom
en skolehverdag som er hektisk, med mange temaer man skal igjennom,
for mange ungdommer som forteller at de får en kort innføring i
prevensjon og kjønnssykdommer, og det er det. Det er ikke godt nok.
Utdanningsløpet
er den arenaen hvor vi faktisk har muligheten til å nå fram til
alle barn og unge med informasjon, hvor vi har muligheten til å
gi dem gode forutsetninger for resten av livet, og en god seksualitetsundervisning
er viktig i nettopp det. Heldigvis er det mye godt arbeid som gjøres,
og som er i gang på dette feltet. Det handler om en god lærerutdanning
og mulighetene for etter- og videreutdanning, men også om fornyet
læreplanverk og rammeplaner.
Skolehelsetjenesten
er også veldig viktig i dette arbeidet. Jeg er særlig glad for at
vi styrket den betraktelig i forrige budsjett, og at vi har bevilget
15 mill. kr til drift og etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og
skolehelsetjenesten, som skal lokaliseres i Levanger. Mange kommuner
har også egne helsestasjoner for ungdom, som er viktige for å komplementere
tilbudet.
Det er nettopp
slik at hovedansvaret for en god seksualitetsundervisning ligger
til skoleeier og til kommunene, og her er det veldig mange gode
initiativ som bidrar til å styrke seksualitetsundervisningen lokalt
og sette den på dagsordenen. Jeg ønsker å trekke fram f.eks. min
hjemkommune, Melhus, hvor ungdomsrådet har tatt initiativ til en
egen seksualitetsundervisningsdag for ungdomsskoleelevene i kommunen,
som arrangeres en dag i året. Jeg mener også at det er positivt
at mange benytter tilbud som f.eks. Uke 6 i regi av organisasjonen Sex
og Politikk. Det er summen av alle disse tilbudene som skal bidra
til en opplyst og god seksualitetsundervisning, og gi ungdommene
våre gode forutsetninger for å være trygg i egen seksualitet, både
nå og i framtiden.
Himanshu Gulati (FrP) [17:36:43 ] : Fremskrittspartiet anerkjenner
behovet for en styrking av seksualundervisningen. En del av den
informasjonen som også ligger i forslagsteksten, viser at ungdommen
der ute ønsker en styrket og forbedret seksualundervisning, og at det
er et kunnskapsønske om dette. Vi har også tro på at en god og bedre
seksualundervisning kan være med og øke bevisstheten og kunnskapen
rundt seksuelle overgrep og annen uønsket atferd som vi som samfunn
ønsker å bekjempe.
Samtidig vil
jeg vise til den store offentlige debatten som pågikk i fjor, og
det store engasjementet det skapte blant både foreldre og andre
da det bl.a. kom fram at skolebarn ned i åtteårsalderen hadde blitt
bedt om å skrive ned hvilket kjønn de følte seg som. Dette er et
eksempel på flere sensitive temaer som har skapt stort engasjement
blant foreldre, og som også illustrerer den vanskelige balansegangen
som det noen ganger kan være mellom opplæring på et viktig felt,
og det som kan bidra til forvirring hos unge aldersgrupper. Denne
debatten illustrerer varsomheten som må utvises overfor spesielt
de unge aldersgruppene, ettersom barn i barneskolen og barnehage
ikke nødvendigvis har forutsetninger for å kunne reflektere rundt
alle de spørsmål som et så krevende og sensitivt område skaper.
Jeg vil gjerne
understreke viktigheten av at vi får både styrket og forbedret seksualundervisningen.
Fremskrittspartiet fremmer derfor egne forslag, som går på å gjennomføre
et nasjonalt kompetanseløft med håp om at dette også skal bidra
til økt bevissthet rundt seksuelle overgrep o.l., men at man også
ivaretar denne balansen overfor de yngre aldersgruppene, som jeg
har vært inne på. Samtidig er vi med på to av de forslagene som
ligger i saken, om økte midler til heltidsstillinger for helsesykepleierne
og å be regjeringen vurdere å opprette flere studieplasser for helsesykepleiere,
noe vi også har tatt opp i våre alternative budsjetter.
Presidenten
[17:38:50 ]: Representanten Himanshu Gulati har teke opp dei
forslaga han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:39:09 ] : Etter at dette fellesforslaget
fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og SV ble fremmet, fikk
forslaget både nytt alvor og ny aktualitet. Nye tall fra NKVTS,
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at nesten
én av fire norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet
og halvparten av dem før fylte 18 år. Forskerne sier at dette ikke
bare skyldes økt rapportering, men også er en reell økning. Med
andre ord er voldtekt et samfunnsproblem i Norge som står i veien
for likestilling og frihet. Da er god seksualitetsundervisning avgjørende,
at alle fra starten får god undervisning om seksualitet som noe
naturlig og fint, og om grensesetting og respekt for andres grenser.
En stor kartlegging
lansert av Sex og samfunn i 2022 viser at elevene mener at seksualitetsundervisningen både
kan og bør bli bedre. Nesten halvparten av elevene som svarte, opplevde
ikke at kvaliteten på seksualitetsundervisningen i skolen var god.
Sju av ti elever rapporterte at de ønsket seg mer av den undervisningen,
og åtte av ti elever mente at seksualitetsundervisning er viktig for
å få et godt forhold til egen kropp. Det synes jeg er ganske godt
sagt. Elevene vil med andre ord ha mer seksualitetsundervisning,
elevene vil ha bedre seksualitetsundervisning, og elevene mener
seksualitetsundervisning er viktig.
Lærerne er også
helt tydelige. I den samme undersøkelsen var det slik at av de 1 000
lærerne som svarte, ønsket tre av fem mer seksualitetsundervisning
i skolen, og bare 22 pst. av lærerne mente at kvaliteten på undervisningen
var tilfredsstillende.
Derfor burde
det være ganske tydelig hva som trengs. Det trengs et systematisk
løft. Det er det dette forslaget tar til orde for, gjennom kompetanse,
gode råd og veiledning og ikke minst ressurser ut i skolen, nettopp for
å gi lærerne de verktøyene de trenger for å ta alt det gode innholdet
som er i fagfornyelsen på dette området, ut i praksis. Det mener
jeg at tiden er overmoden for.
Med det tar jeg
opp de forslagene SV er en del av.
Presidenten
[17:41:27 ]: Representanten har Freddy André Øvstegård teke
opp dei forslaga han refererte til.
Sofie Marhaug (R) [17:41:39 ] : Jeg er vikar i dag for både
den ene og den andre i stortingsgruppen.
Det er mange
grunner til at det er viktig å forbedre og styrke seksualundervisningen
i skolen. I saken viser vi – altså forslagstillerne, og ikke bare
Rødt, men også de andre partiene som har tatt initiativet til dette
representantforslaget – til flere undersøkelser som viser at ungdommer,
særlig jenter, har blitt presset til seksuelle handlinger og samleie,
vi viser til rapporter om uønsket seksuell oppmerksomhet blant ungdommer,
og vi viser til et ønske fra både elever og lærere om å endre seksualundervisningen
i skolen. Det er viktig for oss, det er viktig at denne type forslag
har forankring hos både elever, lærere og barnehagelærere.
Siden vi la fram
dette forslaget, har det, som representanten fra SV var inne på,
kommet enda mer skremmende tall. En femtedel av alle kvinner har
blitt utsatt for voldtekt, som det ble sagt her – tallet er fra
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – og halvparten
av disse er under 18 år. Det sier noe om at den bevisstgjøringen
er viktig. Dette er unge mennesker som kanskje ikke har språket
og kunnskapen til å kunne si nei, til å sette grenser som er viktige.
Jeg har ingen
illusjoner om at skolen kan løse alle disse problemene alene, tvert
imot, men jeg tror at både skolen og barnehagen kan gjøre noe, kan
bidra med noe positivt, særlig når vi vet at det er krefter i disse
utdanningsinstitusjonene som også ønsker det. Jeg tror og håper
at en styrket og forbedret seksualundervisning kan bidra positivt
og kan snu den trenden med både rapportert og sannsynligvis også
økt forekomst av den type seksualiserte overgrep.
Det er klart
at det er viktig at denne type forslag også forankres økonomisk.
Rødt har økt midlene til å styrke undervisningen og til fullfinansiering
av Rosa kompetanse, bl.a., i våre budsjetter, men det vi ber om
her, er på en måte en oppstart og en endring, og jeg håper og tror at
regjeringen også deler i hvert fall noen av de visjonene.
Abid Raja (V) [17:44:54 ] : Venstre er opptatt av at alle elever
får et godt tilbud om seksualundervisning i skolen, slik at de kan
føle seg trygge og ta bevisste valg. Det er åpenbart behov for å
styrke seksualundervisningen. En Ungdata-undersøkelse fra 2020 viser
at 12 pst. av jentene og 3 pst. av guttene i videregående skole
har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie.
Rapporten avslører i tillegg at 20 pst. av jentene og 8 pst. av
guttene har opplevd ufrivillig seksuell beføling.
For noen uker
siden kom en annen skremmende rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter
om vold og traumatisk stress som viste at nesten én av fire norske
kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet. Dette er rett og slett
grusomt – urovekkende tall i det trygge landet vårt. For å bekjempe
denne utviklingen er vi nødt til å ta i bruk mange, mange, mange
forskjellige virkemidler, og et av dem handler om bedre seksualundervisning.
Vi vet at seksualundervisningen i dag ikke er god nok.
I februar i fjor
lanserte Sex og samfunn den største kartleggingen av seksualundervisningen
i skolen som noensinne har blitt gjennomført. Rapporten viste at nesten
halvparten av elevene ikke opplevde kvaliteten på seksualundervisningen
i skolen som god. Sju av ti rapporterte at de ønsket seg mer seksualundervisning, og
nesten like mange ønsket å lære mer om alle tema. 66 pst. av elevene
sa at det var tema de savnet i opplæringen, og åtte av ti elever
mente at seksualundervisningen var viktig for å få et godt forhold
til egen kropp.
Venstre er enig
med elevene. Det trengs et nasjonalt løft for seksualundervisningen
i skolen og barnehagen. Det første steget i retningen av bedre seksualundervisning
i skolen var de nye læreplanene som kom i 2020. Ved LK20 ble kompetansemål
om seksualitet innlemmet i flere fag, og det legges opp til en større
bredde i innholdet i seksualundervisningen. Det neste steget vil være
å få integrert seksualundervisningen som en større del av utdanningsløpet
for dem som skal jobbe tett på barn og unge og å utarbeide retningslinjer
med gode og faglig funderte råd for undervisningen. Dette kan være et
nyttig og godt tilbud til lærere og kan gi god mulighet til å oppdatere
seg på et felt som er i stadig endring.
I tillegg må
vi styrke skolehelsetjenesten og få flere helsesykepleiere inn i
skolen for å gi veiledning og råd. Det å investere i barn og unge
er aldri en dårlig investering. Det er den aller beste investeringen
vi kan gjøre.
Kristoffer Robin Haug (MDG) [17:47:54 ] : Den mye omtalte Ungdata-undersøkelsen
rapporterer også at 40 pst. av jentene og 25 pst. av guttene i videregående skole
rapporterer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.
Som flere har vist til: Den nye undersøkelsen fra NKVTS viser at
én av fem kvinner – nesten én av fire – opplever å ha blitt voldtatt,
og én av tjue menn rapporterer om det samme. Her er mørketallene
store. En fersk rapport fra SSB viser at skeive opplever dårligere
levekår enn resten av befolkningen.
Dette er kun
noen av de mange eksemplene som viser at vi som samfunn har mye
å ta tak i. Vi forventer ikke at bedre seksualitetsundervisning
i skolen vil hindre alt av trakassering og overgrep eller fjerne
alt av skam og tabu, men bedre seksualitetsundervisning er et sted
å starte for å jobbe oss bort fra stigma og tabu og mot en helhetlig
og trygg ramme som bedrer folkehelsen og gjør seksuell utfoldelse
tryggere for alle. Det kan gi de unge trygghet og kompetanse til
å gi og be om samtykke – at nei betyr nei, og at ja betyr ja.
Vi i De Grønne
foreslår derfor, sammen med Venstre, SV og Rødt, en helhetlig styrking
av seksualitetsundervisningen i skolen. Vi ønsker et nasjonalt kompetanseløft,
en gjennomgang av rammeplanene ved de aktuelle utdanningene, en
utarbeidelse av felles retningslinjer for hele oppvekstfeltet og
en styrking av skolehelsetjenesten.
Forholdet til
egen kropp og seksualitet er noe som preger oss hele livet. Derfor
er det også nødvendig at et løft i seksualitetsundervisning skjer
i hele utdanningsløpet, fra barnehage til voksenopplæring. Statsråden
peker i sitt tilsvar til forslaget på at det er skolene og den enkelte
lærer som har ansvar for å følge opp intensjonen i læreplanen. Regjeringen
har tillit til at dette er noe skolene håndterer på egen hånd, men
lærerne selv har i overveldende grad svart at de mener kvaliteten
på seksualitetsundervisningen ikke er tilfredsstillende. Lærerne
etterspør mer kompetanse og flere verktøy.
Vi mener at skolene,
barnehagene og de aktuelle helsetjenestene bør få den støtten de
ber om. I februar 2022 lanserte Sex og samfunn den største kartleggingen av
seksualitetsundervisningen i skolen noensinne. Undersøkelsen kunne
konkludere med at nesten halvparten av elevene opplevde at kvaliteten
på seksualitetsundervisningen ikke var god nok, og både elever og
lærere ønsket seg endringer når det kom til seksualitetsundervisningen.
Jeg vil tro at flesteparten av mine kollegaer her på Stortinget
kan enes om at dette ikke er godt nok, og jeg håper at så mange
som mulig vil støtte forslaget.
Statsråd Tonje Brenna [17:50:46 ] : Seksualitetsopplæringen
er en viktig del av skolens oppdrag. Det er derfor bra at ulike
sider ved seksualitetsopplæringen har fått stor plass i de nye læreplanene,
og at vektleggingen i læreplanene legger til rette for at alle barn
i Norge skal lære om dette.
Skolen skal sette
seksualitetsundervisningen inn i en ramme som skaper gode holdninger
og fremmer respekt og likeverd. De nye læreplanene har en bred tilnærming
til seksualitetsopplæringen. Det handler om reproduksjon og seksuelt
overførbare sykdommer, men også om temaer som identitet, seksuell
orientering, grensesetting, kultur og teknologi.
Seksualitetsopplæringen
inngår i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, og
det legges derfor bedre til rette for at elevene får ulike faglige
innganger til temaet.
Læreplanene i
de ulike fagene har kompetansemål uten angivelse av hvordan opplæringen
skal gjennomføres, eller hvor mye tid man skal bruke på de enkelte målene.
På denne måten kan lærerne og skolene bruke sitt faglige skjønn
til å tilpasse og aktualisere undervisningen, slik at de kan nå
målene i de ulike fagene. Dette gjelder også seksualitetsopplæringen.
Det er viktig
at vi har tillit til skolen, og at lærerne utøver sitt skjønn til
beste for elevenes læring og utvikling. Jeg mener derfor vi ikke
skal styre når og hvordan lærerne legger opp undervisningen i de
enkelte fagene, utover de rammene som læreplanen gir.
Rammeplanen for
barnehagen slår også fast at barnehagen skal fremme likeverd og
likestilling, uavhengig av bl.a. kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk. Barnehagen skal gjennom arbeidet med fagområdet
kropp, bevegelse, mat og helse bidra til at barna setter grenser
for egen kropp og lærer å respektere andres grenser.
Det er barnehage-
og skoleeier som har ansvaret for at ansatte har nødvendig og relevant
kompetanse for å ivareta undervisningen. Samtidig støtter nasjonale myndigheter
opp om ansvaret til barnehage- og skoleeier gjennom tilbud om kompetanseutvikling.
Det er barnehage- og skoleeier selv som må vurdere behovet for kompetanse
sammen med de ansatte i barnehage og skole, ofte i samarbeid med
universiteter og høyskoler.
Rammeplanene
for lærerutdanningene legger føringer for at lærerutdanningene skal
ivareta seksualitetsundervisning på en god måte. Når rammeplanene
i dag legger vekt på at kandidatene skal ha kompetanse om barn og
unges utvikling, likestilling, identitetsarbeid, vold og seksuelle
overgrep, er dette en sterk føring om at lærerne skal ha den typen
kompetanse.
Helsestasjons-
og skolehelsetjenestene er viktige tjenester for barn og unge. Regjeringen
har derfor i 2023 styrket det øremerkede tilskuddet til styrking
av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 45 mill. kr. Vi har også
varslet i Hurdalsplattformen at vi vil legge fram en opptrappingsplan
for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Regjeringen er
opptatt av å øke utdanningskapasiteten for helsesykepleiere og andre
spesialsykepleiere. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022
tildelte regjeringen midler til 300 nye studieplasser til sykepleierutdanning
og videreutdanning i sykepleie.
Presidenten
[17:53:49 ]: Det vert replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:54:04 ] : God kompetanse for
lærerne er helt avgjørende for å sikre god seksualitetsundervisning.
I Sex og samfunns undersøkelse fra 2022 kom det fram at bare 12 pst.
av lærerne var ganske eller helt enig i påstanden om at de i løpet
av sin utdannelse fikk kunnskap om seksualitetsundervisning som
de kunne bruke i sin arbeidshverdag.
Lærerutdanningene
er høyere utdanningsministerens ansvar, men i tillegg til lærerutdanningene
er det en rekke andre måter å få inn god kompetanse og seksualitetsundervisning
i skolen på, som ekstern kompetanse fra helsestasjonene, Uke 6 i
regi av Sex og Politikk, og andre kompetansehevingstiltak.
Derfor er mitt
spørsmål om kunnskapsministeren vil jobbe for bedre kompetanse på
seksualitetsundervisning i skolen og i så fall hvordan hun vil gjøre
det.
Statsråd Tonje Brenna [17:55:01 ] : Jeg er enig med representanten
i at andre organisasjoner og fagmiljøer bidrar med nyttig kunnskap
og opplæring i skolen når de inviteres inn i skolen.
Da lærerne som
ble spurt i 2022, da undersøkelsen representanten viser til, tok
sin utdanning, var det basert på andre læreplaner enn vi har i dag.
Noe av det jeg mener er veldig bra med de nye læreplanene, er at
de er tverrfaglige og bl.a. går dypere inn i temaet vi nå diskuterer.
Lærerutdanningene våre bygger opp under nettopp læreplanene og skal
sørge for at lærerne er godt rustet til å jobbe med de temaene læreplanene
omtaler. Derfor ser jeg lyst på framtiden, for også gjennom nye
læreplaner styrkes lærernes kompetanse på dette feltet.
Jeg mener en
del av tallene som kommer fram også i denne debatten, er svært alvorlige.
Samtidig mener jeg det er viktig at vi gir skolen noe tid til at
læreplanene kan virke. Det håper jeg vil bidra til at seksualundervisningen
framover blir enda bedre.
Votering, se torsdag 23. mars
Presidenten
[17:56:01 ]: Replikkordskiftet er avslutta, og fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.
Dermed er dagens
kart ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? –
Møtet er heva.