Stortinget - Møte tirsdag den 21. mars 2023

Dato: 21.03.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 223 S (2022–2023), jf. Dokument 8:83 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [17:04:10]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård og Grete Wold om en oppussingsplan for Skole-Norge (Innst. 223 S (2022–2023), jf. Dokument 8:83 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om denne saken, som er et representantforslag fra SV om en oppussingsplan for Skole-Norge, og som bl.a. handler om å kartlegge kvaliteten og behovet for oppussing rundt omkring i kommunene og det store land – vedlikeholdsbehovet på skolene. Saken inneholder flere forslag, fra Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Venstre. Et flertall i komiteen går i innstillingen inn for ikke å vedta representantforslaget.

Så tar jeg på meg partihatten og vil fremme Fremskrittspartiets forslag i saken. Det går ut på at man ikke bare må kartlegge behovet for oppussing – det behovet er det kommunene og fylkeskommunene som kjenner, det er de som eier og har kjennskap til byggene sine – vi er opptatt av at man også må ha en løsning for å dekke behovet som er der ute. Derfor foreslår vi en gjeninnføring av ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skolebygg.

Presidenten []: Representanten Himanshu Gulati har teke opp det forslaget han refererte til.

Sigurd Myrvoll (A) []: Det fysiske miljøet til alle elever i den norske skolen skal være godt. Et godt fysisk miljø bidrar til å skape god trivsel, læring og inkludering. Det følger av opplæringsloven § 9 A-7 at skolene skal bygges, tilrettelegges og drives slik at det tas hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene.

Dessverre er en del skolebygg i en tilstand som er for dårlig. Dette er ikke Arbeiderpartiet fornøyd med. Inneklimaet norske elever møter i dag, varierer mye fra skole til skole. Mens noen elever møter en skole som er universelt utformet og med godt inneklima, oppholder andre elever seg i skoler med dårlig luft og store vedlikeholdsbehov. Både opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven stiller klare krav til det fysiske miljøet i skolen. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å innfri dette i norske klasserom. Her bør Kommune-Norge ta initiativ til et ordentlig krafttak.

Det er et kommunalt ansvar at skolebyggene er i tråd med lover og regler. Kommunene må ha systemer for å kartlegge oppfølging og vedlikehold og rehabilitering av skoler.

Arbeiderpartiet er opptatt av at det fysiske skolemiljøet for barn og elever i hele Norge skal være godt. Det er, som tidligere sagt, grunnleggende for trivsel, læring og inkludering. Samtidig erkjenner vi at vi ikke er fornøyd med at tilstanden på mange skolebygg er for dårlig. Selv om Arbeiderpartiet ikke er enig i løsningen forslagsstillerne her foreslår, er vi glad for at en viktig problemstilling i norsk skole blir løftet opp til Stortinget.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk skole. Vi vil løfte kvaliteten, vi vil sørge for at flere elever opplever trivsel og mestring i skolehverdagen. Vi ønsker at elevene blir møtt av lærere som har enda bedre tid til å være nettopp lærere. For å få dette til trenger vi gode skolebygg, og derfor ønsker vi å styrke arbeidet med å gjennomføre veikart for universelt utformet nærskole.

Den forrige rentekompensasjonsordningen for skoler og svømmeanlegg fra 2002 ble avviklet under den borgerlige regjeringen i 2016. Om vi skal reetablere en rentekompensasjonsordning eller en tilskuddsordning, vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet framover og er noe vi må komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene. Samtidig er det viktig å understreke at skolebygg er et kommunalt ansvar, og at dagens regjering ser behovet og derfor styrker kommuneøkonomien ved å gi rentekompensasjon for investeringer i skolebygg som det er gitt tilsagn om for perioden 2002–2016.

I dagens situasjon mener Arbeiderpartiet det ikke er hensiktsmessig å opprette et helt nytt system for å kartlegge norske skolebygg. Arbeiderpartiet støtter derfor ikke forslaget om oppussingsplan for Skole-Norge.

Aud Hove (Sp) []: Takk til forslagsstillarane for å løfte dette temaet, som nok er eit tema rundt omkring i alle kommunar og fylkeskommunar med både jamne og ujamne mellomrom, spesielt når investeringsbudsjettet skal landast og prioriteringane skal gjerast. Som Barneombodet har peikt på, kom det ei forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule i 1996. Ho er tydeleg på føremål, verkeområde og ulike føresegner som gjeld, og ikkje minst på ansvar for opplysings- og informasjonsplikt om noko kan få negative verknader på helsa.

Eg er sikker på og veit at både kommunar og fylkeskommunar ynskjer å følgje forskrifter og andre retningslinjer for å ha gode skulebygg og sikre gode fysiske læringsmiljø for alle sine elevar, at dei fører tilsyn med at krava blir overhaldne, og at statsforvaltarane, med sitt ansvar, fører tilsyn i samsvar med opplæringslova.

Eg er sikker på at kommunar og fylkeskommunar er godt klar over korleis tilstanden på den enkelte skule er, og vil oppgradere, utbetre og fornye desse etter som behovet syner seg og økonomien gjer rom for det. Det finst ei rekkje rettleiingar på området til hjelp for det. Det å byggje, drifte og vedlikehalde desse bygga er eit kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Det er, som KS peikar på, i dei årlege budsjettprosessane at dei lokalt folkevalde må ta stilling til om skulebygg skal pussast opp. Då er det det økonomiske handlingsrommet som blir avgjerande.

I staden for at Stortinget skal bruke tid, krefter og midlar til å kartleggje dette på nasjonalt nivå og utarbeide ein nasjonal strategi, bør Stortinget vere med og sikre gode nok rammevilkår for kommunar og fylkeskommunar og gje dei den tilliten dei bør ha til å ta avgjerder om når og korleis dei ynskjer å utbetre skulebygg, og på kva måte.

Vi i Senterpartiet forstår og støttar for så vidt intensjonen bak forslaget, og vi kjenner til at det er mange bygg som treng tiltak. Vi må likevel ha tillit til at lokale politikarar – sidan dette er eit kommunalt og fylkeskommunalt ansvar – gjer dei prioriteringane som skal til for å sikre gode læringsmiljø.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Hvis ungene våre skal lære godt i skolen, må klasserommene være i skikkelig stand. Vi vet fra forskning at det fysiske læringsmiljøet påvirker både helse og læring, og det er ikke noe rart. Selvfølgelig er det vanskelig å henge med på regning eller norsk når man har vondt i hodet på grunn av altfor dårlig luft. Derfor er det uakseptabelt at elever i 800 skolebygg hver eneste dag tilbringer time etter time i klasserom med for dårlig ventilasjon, for dårlig luft. Dette er bare et øyeblikksbilde. Vi mangler oversikten, og vi mangler virkemidlene for å gjøre noe med det.

Skolebygg er kommunale bygninger. Når elevene har rett til skikkelig fysisk læringsmiljø etter opplæringsloven, det trengs for at de skal lære, og skolebyggene er i så dårlig forfatning som de er nå – ja, da må vi åpenbart gjøre mer.

SV har ikke tatt til orde for å ta ansvaret vekk fra kommunen, men vi har tatt til orde for at vi fra nasjonalt hold skal hjelpe til, sånn som staten gjorde med rentekompensasjonsordningen for skolebygg under den forrige rød-grønne regjeringen. Da er det minste vi burde gjøre for elevene i hvert fall å få oversikt over problemene og lage en plan. Jeg registrerer imidlertid at regjeringspartiene sammen med høyresiden ikke ønsker å gjøre det, og det er synd for alle dem som hver dag sitter i disse kalde klasserommene med jakkene på – i et fysisk læringsmiljø som går ut over undervisningen og ikke er i tråd med loven.

Det er synd når dårlige fysiske lokaler gjør fagfornyelsens mål om mer praktisk og variert undervisning mer til en festtale på glanset papir i mange skoler, for man kan i virkeligheten rett og slett ikke gjøre det når man ikke har egnede rom eller utstyr. Det er synd for alle kommunene som mer enn gjerne vil gjøre noe med det, men som ikke får hjelp fra storting eller regjering. SV skal likevel fortsette å snakke om denne saken og fortsette denne kampen.

Jeg tar med dette opp SVs forslag i salen her i dag – sånn at i hvert fall elever og foreldre kan se stemmegivningen i denne saken når de skal stemme til høsten, og sånn at de også kan stille spørsmål til partiene om hva de vil gjøre for skolebygg som i dag er altfor dårlige, og som det er politikernes ansvar å gjøre noe med.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har teke opp det forslaget han refererte til.

Abid Raja (V) []: Venstre mener det er viktig å sikre et trygt og godt fysisk læringsmiljø for elevene og et trygt og godt arbeidsmiljø for lærerne og ansatte i skolen. For at elevene skal lære og trives på skolen, hjelper det at byggene de lærer i, holder god teknisk stand, og at de har godt inneklima. Det er det verdt å ha i bakhodet når vi diskuterer skolebygg. Elevene i grunnskolen har ikke et valg. Det er opplæringsplikt i Norge, og så å si alle barn går heldigvis på skole for å få opplæring. Da er det uakseptabelt at skolebygg er i så dårlig stand som Multiconsult-rapporten viser. Funnene i rapporten er alvorlige og krever at det gjennomføres tiltak for å bedre kvaliteten på skolebygg, spesielt ventilasjonssystemene, for å sikre et godt og helsefremmende inneklima.

Jeg vil berømme Utdanningsnytt for å ha satt fokus på situasjonen gjennom en serie saker i høst. På bakgrunn av dette stilte jeg statsråden et spørsmål om saken og fikk til svar at det kommer en ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Det er bra, men selvfølgelig ikke nok.

Jeg skal likevel gi statsråden rett i én ting: Tilstanden på skolebygg er et kommunalt ansvar, og det er derfor kommunene og fylkeskommunene som må kartlegge kvaliteten på sin bygningsmasse og ha systemer for oppfølging av skolebygg og det fysiske læringsmiljøet. Mange kommuner har allerede slike systemer, som f.eks. skolebehovsplaner, som prioriterer tiltak på skolebygg i den enkelte kommune.

Det er etter Venstres syn ikke riktig å gjøre som SV foreslår i denne saken, nemlig at regjeringen skal lage systemer for oppfølging av skolebygg som er i kommunalt eie. Det er imidlertid relevant å sikre at kommunene og fylkeskommunene selv har slike systemer. Derfor fremmer Venstre forslag om at regjeringen skal gå i dialog med kommunene og fylkeskommunene for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsetterslepet og tilstanden på norske skolebygg, og sikre at kommunene og fylkeskommunene har systemer for kartlegging og oppfølging av kvaliteten på skolebygg. Dette kjenner også statsråden til fra sitt tidligere virke.

Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene prioriterer vedlikehold og oppgradering av skolebygg i sine budsjetter, og at det jobbes systematisk med dette. I høst får velgerne mulighet til å stemme fram politikere lokalt som vil satse mer på skolen. Venstre er positive til nasjonale tiltak som kan bidra i dugnaden for å heve kvaliteten på skolebyggene. Jeg ser derfor fram til at SV prioriterer skole og fysisk læringsmiljø i budsjettforhandlingene også framover. Det har ikke vært en prioritering for dem i budsjettet for inneværende år, men det er lov til å håpe på revidert, som snart kommer.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler det engasjementet representantene som fremmer dette forslaget, har for det fysiske skolemiljøet for barn og elever i hele Norge. Det er et felles mål for oss alle at skolebyggene skal være i god stand. Elever og lærere skal oppleve at de ikke blir syke eller får redusert læringsutbytte eller trivsel på grunn av dårlige skolebygg og dårlig inneklima.

Det er samtidig viktig for meg å understreke at det er et kommunalt ansvar at skolebyggene er i tråd med lover og regler, og kommunene må ha systemer for kartlegging og oppfølging av vedlikehold og rehabilitering av skoler. Opplæringsloven stiller krav til det fysiske skolemiljøet for elevene. Dersom forhold ved skolen avviker fra fagmyndighetenes anbefaling, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel er tilfredsstillende. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fastsetter nærmere krav til det fysiske miljøet i skolen, inkludert inneklima og luftkvalitet. Kommunen skal føre tilsyn med at forskriften blir overholdt, og statsforvalteren skal føre tilsyn med at reglene i opplæringsloven oppfylles.

Vi har ikke i dag en samlet oversikt over status for bygningsmassen eller kostnadsbildet. Et anslag fra 2018 beregnet at en kartlegging av grunnskolebygningene vil koste rundt 160 mill. kr. Multiconsult har estimert et vedlikeholdsbehov på 96 mrd. kr når det gjelder inneklimaet for skolebygg. Det er stor variasjon mellom kommuner og fylker og også fra skole til skole.

Vi står i en svært krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst. Vi må derfor prioritere strengt. Dagens økonomiske situasjon er derfor ikke tidspunktet for en omfattende og kostbar nasjonal plan eller strategi for oppussing. Det vil heller ikke være tjenlig å bruke ytterligere penger på en større kartlegging av skolebygg når vi vet at behovet er der mange steder. Det er kommunene som best kjenner tilstanden til egne skolebygg, og jeg mener det er et kommunalt ansvar å sikre at skolebyggene har en standard som tilrettelegger for læring.

Regjeringen har ikke i dagens situasjon planer om å foreslå å gjeninnføre en rentekompensasjonsordning, men vi har styrket kommuneøkonomien, bl.a. for en bedre skole for ungene våre. Om vi skal komme tilbake til en økonomisk støtteordning overfor kommunene for oppussing av skoler, vil avhenge av ordningens treffsikkerhet og det økonomiske handlingsrommet framover. Det er uansett ikke noe jeg kan komme med lovnader om i dag, men noe vi eventuelt må komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.

Kommuner og fylkeskommuner må ha systemer for kartlegging og oppfølging som gjør at vedlikeholdet faktisk prioriteres. Det finnes en rekke veiledninger for skolebygg. Jeg vil ta initiativ til å se på om eksisterende veiledning og informasjon når fram til dem som er satt til å forvalte skolebyggene ute i kommunene, og slik sett bidra til at dette viktige arbeidet kommer mer i fokus, men jeg holder fast ved at det er kommunene og fylkene som må sikre at de har gode nok skolebygg for alle våre elever.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: 800 skolebygg er i kritisk forfatning med store avvik på inneklima, ifølge en rapport fra Multiconsult. Statsråden vet like godt som meg at skolebygg har vært et tema i flere år, egentlig. Elevorganisasjonen har bl.a. hatt kampanjer om dette i hvert fall siden 1990-tallet, fant jeg ut her om dagen. Med tallene fra Multiconsult tatt i betraktning: Mener statsråden at dagens politikk, fra forskjellige regjeringer, for elevenes fysiske læringsmiljø er god nok?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener det var klokt den gangen den rød-grønne regjeringen innførte en rentekompensasjonsordning for skolebygg, fordi det bidro med insentiver til oppussing av skolebygg vi også den gang hadde behov for å pusse opp. Samtidig mener jeg at vi har et ansvar for å holde orden i økonomien og sørge for at vi ikke innfører ordninger i en tid der vi ikke vet om slår positivt ut totalt sett for pengebruken. Når det er sagt, mener jeg at det også er opp til SV å prioritere dette i budsjettforhandlingene i Stortinget med regjeringspartiene.

Som representanten selv understreker, er dette velkjente tall som har pekt på et stort behov lenge, og jeg mener også at dette absolutt er et tema som bør diskuteres i lokalvalgkampen. Jeg holder likevel fast ved at det er de lokale myndighetene som har ansvaret for dette, og vil ikke gjennom grep vi tar fra Stortingets eller regjeringens side bidra til å vanne ut det ansvaret. Derfor mener jeg det er viktig at vi er tydelig på hvem som har ansvaret for dette.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret.

Spørsmålet var i og for seg om statsråden er enig eller uenig i hvorvidt politikken i dag er god nok når vi ser tallene. Jeg vet ikke om jeg fikk svar på akkurat det.

Mitt neste spørsmål dreier seg om akkurat det statsråden faktisk sa i sitt innlegg, om dette med ansvar. Elevene har en rett til et fysisk miljø som samsvarer med de normene som fagmyndighetene til enhver tid tilrår etter opplæringsloven § 9 A-7 andre ledd. Jeg lurer på om statsråden erkjenner at hun, regjering og storting også har et ansvar for at denne elevrettigheten blir innfridd, i tillegg til kommunenes ansvar for egne bygg. Det er jo en rekke oppgaver som er delegert til kommunene, men hvor det likevel er vanlig at statsråden erkjenner det nasjonale ansvaret for å se til at rettighetene likevel blir innfridd.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener det er Stortingets og regjeringens oppgave å sørge for at kommuner og fylkeskommuner kan levere på de rettighetene elevene våre har. Det gjør vi gjennom statsbudsjettet. Det gjør vi gjennom lovverk. Det kommer vi til å holde fast ved når vi legger fram en ny opplæringslov.

Samtidig mener jeg at det ikke er nasjonale myndigheters ansvar å blande seg litt der man føler for det til enhver tid, og det er derfor jeg er opptatt av at vi holder fast ved hvordan ansvaret er fordelt mellom de forskjellige forvaltningsnivåene. Det kan høres kjedelig ut, og for den utålmodige som går på skole i et skolebygg som ikke er godt nok, er det en fattig trøst, men hvis vi ser litt fram, og Stortinget skulle gått inn i dette på en annen måte, er jeg bekymret for at vi hadde rotet til hvem som har ansvaret, og dermed risikert at enda færre skolebygg ble pusset opp. Derfor mener jeg vi må holde fast på den ansvarsfordelingen. Vi har systemer som skal følge opp dette, bl.a. gjennom statsforvalteren, og det gjøres på alle de rettighetene elevene våre har.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg er glad for at statsråden erkjenner at også Stortinget, regjeringen og statsråden selv har et ansvar for at elevene får den rettigheten innfridd, selv om oppgaven er delegert. Den Multiconsult-rapporten som det refereres til i forslaget, viser at 800 skolebygg er i en kritisk forfatning, men det er i realiteten bare et øyeblikksbilde fra et par år tilbake. Statsråden var selv inne på i sitt innlegg at vi ikke har noen systematisk oversikt over det i dag. Mener ikke statsråden at dette er noe som foreldre og elever bør vite om, eller at storting og regjering bør vite mer om hva tilstanden for norske skolebygg er? For en rekke andre deler av den offentlige bygningsmassen har man i hvert fall sett det som klokt at man har en viss oversikt også på nasjonalt nivå om behov, og at det føres systematisk oversikt over det.

Statsråd Tonje Brenna []: For det første er jeg helt overbevist om at absolutt alle norske elever vet akkurat hvordan det fysisk står til på sin skole. For det andre er jeg helt overbevist om at foreldrene deres vet det også. For det tredje er jeg helt sikker på at alle kommuner og fylkeskommuner vet svært godt hvilke skoler i sin kommune og sitt fylke som har behov for oppussing.

Dette er jevnlig tema i kommunene og fylkene våre når de prioriterer sine penger. Det jeg er skeptisk til, er at vi skulle signalisert fra Stortingets og regjeringens side at vi hadde tenkt å ta grep vi ikke har tenkt å ta, ved f.eks. å bruke store summer på å kartlegge det nasjonale behovet for oppussing når vi per i dag ikke har noen felles nasjonal plan om å bidra til den oppussingen utover det vi allerede gjør, nemlig gjennom å styrke kommuneøkonomien, sørge for at kommunene kan gjøre den jobben, og selvfølgelig fortsette å vurdere om vi kan innføre andre ordninger som kan styrke den innsatsen. Ansvaret kan vi ikke vanne ut. Det ligger hos kommunene og fylkene, og jeg insisterer på at sånn må det være også i fortsettelsen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se torsdag 23. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel